Sterna, bind 14 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

DVERGMÅSE PÅ BJBRNSUND
Øyvind Gjerde
Da jeg den 26. mai 1973 var pil Nordre BjØrnsund for ii taksere mhekoloniene
pA Øya, hadde jeg en underlig opplevelse med dvergmise. Jeg var i ferd med
ii undersake en av de mindre krykkjekoloniene pA fyrstasjonens omrbde da jeg
hØrte noen merkelige lyder blant krykkjene som flØy ut av berget. Jeg fikk
Øye pil tre sml miisefugler i lufta og SA Øyeblikkelig at det var dvergmase,
Larus minurus. Foruten pii stØrrelsen var de lett kjennelige pii sine svarte hetter,
mgrke vingeundersider og knallrØde bein. Det ene individet forsvant omtrent
med det samme, mens de to andre ga seg til ii kretse att og fram foran
reirhyllene hvor krykkjene igjen hadde roet seg. De SA ut til A være et par og
varslet med kraftige skrik som minte meg mest om lyden til en rovfugl.
Jeg lot krykkjer være krykkjer og holdt Øye med dvergmilsene en stund.
Flukten var lett og nesten terneligncnde, og av og til sto miisene stille i lufta
pil svirrende vinger. Jeg kunne noksii lett fotografere den ene mens den hang
slik rett over meg. Fuglene viste en mcrkelig interesse for krykkjekolonien,
og det virket som om de hevdet revir overfor meg. Flere ganger forsØkte de ii
slii seg ned i reirhyllene blant krykkjene, men ble da straks jaget. Bare pii de
Øverste og tomme hyllene fikk dvergmasene sitte i fred. De benyttet da
spesielt en liten flat avsats og varslet like intenst som nbr de var i lufta.
Masene var noe mer sky av seg niir de satt i ro, og jeg kom ikke nærmere
enn 15 meter fra dem fØr de igjen var pA vingene. Snart var imidlertid den
ene eller begge pA plass i berget igjen. Uvilkiirlig miitte jeg opp og se etter
om de hadde reir, - SA ivrige var de til ii forsvare plassen sin. Jeg fant
imidlertid ingenting.
Senere pA dagen kom den ene av dvergmiisene flyvende lenger vestover pa
gya og slo seg ned i en vanndam etter ii ha gjort noen mislykte forsgk pa ii
lande i en av de stØrste krykkjekoloniene i omriidet. Der vasket den seg sh
vannspruten sto, og sii ut til B drikke. Nil som jeg fikk fuglen i overhØyde,
kom en underlig laksergd farge fram i brystet pA den, og den var svart vakker
der den 18. Snart lettet den igjen, satte kursen mot Øst og forsvant.
Da jeg hadde gjort meg ferdig med A undersgke miisekoloniene, gikk jeg
tilbake til stedet der jeg hadde sett dvergmisene fØrst. De to satt pii samme
sted som for, lettet relativt tidlig og kom meg i mote. Igjen ga de seg til ii
varsle over meg. Av og til landet de ph noen knatter et stykke unna, men kom
straks tilbake niir jeg nærmet meg krykkjeberget. Til sist satte den ene seg
ned pii den faste avsatsen, og jeg klarte da å komme SA nær den som 8 meter.
Det tredje dvergmiiseindividet sii jeg ikke noe mer til.
Observasjonen mii sies A være ganske interessant. Inntil 1971 var det i Norge
kjent bare 10 observasjoner av dvergmiise i minedene mai-juli. Som regel
dukker arten opp i tiden august-februar, og det dreier seg da .svært ofte om
ungfugler. Videre hadde dvergmiisene p% BjØmsund valgt seg et tilholdssted