Lavrans Solli

[Portrettet]
En enkel mann
men Lavrans vet han kan

Han satset heller på
svømming enn fotball
med følgende begrunnelse:
I svømminga er du
den beste om du kommer
først i mål. Punktum
finale.
VIDAR ALFARNES [TEKST OG FOTO]
ØYVIND THORSEN/BO NORSENG [FOTO]
– Jeg må vel bare innrømme først som
sist at jeg er litt svak for svar man kan
sette to streker under. Der det ikke er noe
å lure på, sier Lavrans Solli, på sitt gutteaktige
vis. Og slik er han bare. I alt han
sier og gjør beveger han seg stort seg i
et grenseland mellom mild lekenhet,
ungdommelig naivitet og bunnløs ærlighet.
Jeg er svak for svar
man kan sette to
streker under
Lavrans Solli
Halvannen time tidligere er vi på tråden
og forteller at vi dessverre blir et godt
kvarter for sen til det opprinnelige avtaletidspunktet.
– Det er helt topp. Da får jeg 15 ekstra minutter
foran speilet, repliserer 20-åringen.
Og her er ikke noe overlatt tilfeldighet -
ene. Håret ligger akkurat slik han ønsker,
og klærne er heller ikke av de rimeligste
i byen.
– Det er viktig å føle seg vel i det man har
på seg.
Lenge i Bergen
Siden dette ikke skal på trykk i noe
motemagasin, lar vi hår og klær ligge, og
konsentrerer oss i stedet helt og fullt om
den ekstremt talentfulle ryggsvømmeren
som sitter rett over bordet for oss.
– Mange tror at jeg kom til Bergen etter
at jeg begynte å satse for fullt på
svømminga. Det henger nok sammen
med at jeg ikke har noen typisk Bergensdialekt,
smiler Lavrans på kav østlandsk.
– Det er helt feil. Jeg har bodd i Bergen
over halve livet. Riktignok er jeg født i
Oslo, og hadde adresse i hovedstaden de
seks første åra av livet mitt. Siden ble det
Hadeland for en kortere periode. Jeg
lærte å svømme i Tøyenbadet. Far, Olav
Veierød, var student på den tiden, og
hadde mye tid til meg og den litt eldre
søstera mi, Sara Petrine, forklarer landslagssvømmeren.
Som tidligere brukte
farens etternavn.
Jeg skiftet navn
av praktiske
årsaker
Lavrans Solli
– På et tidspunkt skiftet jeg over til mors.
Egentlig bare av praktiske hensyn. Når
jeg konkurrerte i Tyskland ble etternavnet
gjerne til «Feuerruth». Solli er litt enklere
for alle.
Enorm energi
I oppveksten hadde unge Solli Veierød
mer enn nok energi til å tappe batteria
til en hel familie. Han var høyt og lavt, og
snakket både på inn- og utpust. Derfor
ble det også viktig for hele familien å
finne aktiviteter som Lavrans kunne ta
seg ut på.
Lavrans Solli
Aktuell etter sin OL-debut etter uttak
på ungdomskvoten.
Født 21. februar 1992
Klubb Bergens Svømme Club
NM-medaljer jr. 18G, 10S, 3B
NM-gull sr. 28G, 10S, 7B
Rekorder 10
Det er de siste seks
årene jeg virkelig
har fokusert på og
trent svømming
Lavrans Solli
– I 5. klasse begynte jeg på svømming
sammen med to klassekamerater på
Hellen skole. Etter en tid sluttet de andre,
men jeg fortsatte. I noen år drev jeg både
med svømming og fotball, men fra 8.
klasse har det vært Bergen Svømme Club
(BSC) for alle pengene. Det er med andre
ord først de siste seks årene jeg virkelig
har fokusert og trent skikkelig på svømmesporten,
men det er vel ikke direkte
feil å si at jeg har lett for det. Og uten at
▼
[NORSK SVØMMING 5/2012] 27

▼
jeg noen gang vil få vite det hundre
prosent sikkert, kunne jeg nok blitt god
innen ganske mange forskjellige idrettsgrener,
hevder en som valgte å bruke
kreftene, teknikken og energien på å ta
seg raskt frem i basseng.
For det meste med utsikt mot taket. Men
på treningssamlinger i langt varmere
strøk enn her hjemme, hender det også
han får se en flik av stjernehimmelen.
Ryggsvømming har sine åpenbare fordeler.
En ting om gangen
Etter at Lavrans fullførte den videre -
gående skolen i fjor, var det mange som
mente at han burde reise utenlands for å
satse for fullt. Gjerne til USA på et
scholarship-program.
– Da kjenner de meg ikke spesielt godt.
Det er vel noe av det siste jeg burde
gjort, om målet er å bli en bedre
svømmer. For er det noe jeg virkelig er
dårlig på, må det være multitasking over
tid. Den store fremgangen det siste året
tror jeg i stor grad kan tilskrives at jeg for
første gang i livet har kunnet satse
hundre prosent på svømminga. Uten
tanke for skolegang eller eksamen,
mener ryggsvømmeren som har hatt en
enorm utvikling de to siste sesongene.
Jeg vil til Nederland
for å trene
Lavrans Solli
Men Solli er åpen for å gjøre nye ting i
treningssammenheng. Han drar gjerne
på inspirasjonsturer til land der man får
frem gode svømmere.
– Jeg kommer trolig til å reise til Nederland
for å trene sammen med noen av
de aller beste svømmerne i Europa. Det
er viktig å se hvordan andre trener, og
hvilke metoder som gir resultat.
Lavrans Solli med sin personlige trener, Flemming Skov Jenssen i BSC.
Felles filosofi
Selv er Lavrans ekstremt opptatt av heller
å svømme kortere med mer fokus og
kontroll, enn bare å «dunke meter» som
han kaller det.
– En trener som ber oss svømme 10 x 800
meter uten noe større ønske enn å få tida
til å gå, han eller hun blir jeg ikke lenge
under. Heldigvis har både klubbtrener
Flemming Skov Jenssen og landslagssjef
Petter Løvberg et rimelig likt syn på treningsmetoder,
og hva som betaler seg «at
the end of the day».
Lavrans Solli er del av en venneflokk på
rundt ti personer. Der er han den eneste
svømmeren. Det synes han bare er herlig.
– Når jeg kommer hjem fra treningsleir
spør de gjerne: Vant du? Så interesserte
er de. Det gjør egentlig bare godt. Når
livet mitt handler om svømming flere
ganger om dagen, seks dager i uka, er
det godt å få tenke på annet når jeg er
med kameratene, mener toppidrettsutøveren
i gjengen.
Familiekamp
Men det er ikke bare kameratene Lavrans
har det moro sammen med. Slekta står
også ekstremt høyt i kurs hos lysluggen.
Og storfamiliens mange hunder.
– Pappa kommer opprinnelig fra Vadsø.
Vokste faktisk opp i samme gate som
Petter Løvberg, og påstår at det er fra
ham jeg har de gode svømmegenene.
Olav ble visstnok nummer to i en nasjonal,
militær svømmekonkurranse. Han
om det. Men heldigvis har han alltid
prøvd å svømme raskere enn meg i bassenget.
Helt fra jeg tok mine første tak.
Og er det noe vi virkelig setter pris på i
familien, er det å konkurrere. Om alt
mulig. Gjerne mot bestefar, onklene
mine, eller søskenbarn. Og det er ikke
den ting vi ikke klarer å lage konkurranse
ut av. I 2010 var mer eller mindre hele

Solli-slekta på felles sommerferie til
Italia. På bursdagen til søstera mi ble reisefølget
delt opp i fem lag, og det var
kamp om alt fra pushups, via svømming
og stille lengde, til hvilke lag som klarte
å lage den beste maten til fem-retteren,
smiler konkurransemannen.
I påska er det også helt vanlig at familien
samles på hytta på Ringebu-fjellet.
– Der har vi bare ni sengeplasser, men
det har vel omtrent vært dobbelt så
mange gjester av og til. Påskeaften er
det fast kutyme med skirenn og innlagte
konkurranser. Idealtid hører med, og vi
har både snøballkasting, potetløp og
hopp. I sistnevnte kategori skal man
virkelig være skjerpet for å strekke seg
lenger enn bestefar på over 70, røper den
lekne svømmeren.
Jakt og hund
Bestefar har også fire hunder. Familien
Solli/Veierød har stort sett alltid hatt en
eller to. Like før jul mistet de en trofast
gordon setter.
– Hunden ble påkjørt. Det var uendelig
trist, og den dagen gjorde jeg ikke noe
annet enn å trene. Orket ikke tanken på
å gå hjem. Nå har vi fått oss en
dvergdachs i stedet, og det er fantastisk
å komme tilbake etter treningsleir eller
stevne. Hunden viser en ektefølt og varm
gjensynsglede, røper den hundeglade
20-åringen. I september var han han på
ny storfamilietur. Da på småviltjakt til
Tydal-traktene.
– Vi og hundene gikk sikkert seks, syv
timer hver eneste dag. Fin trening, selv
om jaktutbyttet ikke ble det aller beste.
Jeg kan ikke
forestille meg et
liv uten hund
Lavrans Solli
Når Lavrans en dag flytter for seg selv,
kan han nesten ikke forestille seg et liv
uten hund. Aller øverst på lista står irsk
setter. Og til dem som aldri har hatt hund,
er rådet fra Lavrans ikke til å misforstå.
– Det må du bare prøve. Katt er bare tull.
Hund er helt konge. Og start gjerne med
en stor hund. De er stort sett alltid de
snilleste og mest forstandige.
Må sove nok
Seks ganger i uka ringer vekkeklokka til
Lavrans 05.40. Da er det bare å skynde
seg opp og finne veien til dagens første
treningsøkt i Sentralbadet. Sommer som
vinter, i sludd som i høstklare morgenstunder.
– Skal man være klar for en ny dag med
hardtrening, bør man også ha en god
natt med søvn bak seg. På dette området
har jeg virkelig tatt meg sammen. Det
skal tungtveiende grunner til for at jeg
ikke kryper til sengs klokka 22.00. Herlig
å se at det har hjulpet veldig på utviklingen.
Det nytter ikke å ligge med pcen
på i senga heller. Men jeg er jo stort
sett stuptrøtt på denne tida, røper toppidrettsutøveren
som er glad han bor i
byen mellom de sju fjell.
Bergen er landets
ubestridte svømmehovedstad
Lavrans Solli
– Bergen er landets ubestridte svømmehovedstad.
Mange gode klubber, og et
veldig godt treningsmiljø. Jeg har mye å
takke Cecilie, Monica, Marco og alle de
andre i BSC.
Enormt EM
At det ble ryggsvømming på Lavrans, er
egentlig helt tilfeldig. Som de fleste
andre unge svømmere, drev også han de
forskjellige stilartene. Også når det kom
▼
[NORSK SVØMMING 5/2012] 29

▼
Ryggsvømmeren
Nordisk rek. sr. 50m
50m rygg 25,28
Norsk sr.-rek. 25m
50m rygg 24,52
100m rygg 52,85
Norsk sr.-rek. 50m
50m rygg 25,28
100m rygg 54,83
Norsk jr.-rek. 25m
50m rygg 25,52
100m rygg 53,42
200m rygg 1.58,10
Norsk jr.-rek. 50m
50m rygg 26,26
100m rygg 56,20
til konkurranser. Der Lavrans gjorde det
bra over hele fjøla.
– Flemming mente tidlig at jeg hadde de
absolutt beste forutsetningene for å bli
en god ryggsvømmer. Og da ble det slik.
Resultatene kom raskt, men det var
likevel først etter bronsen i ungdoms-OL
i 2010 at det virkelig ble fart i sakene.
Langbane-EM i ungarske Debrecen i fjor
vår var en helt fantastisk opplevelse.
Solide bestenoteringer, norske og nordiske
rekorder, samt en finaleplass på 50
meter rygg, var mer enn jeg kunne
drømme om. Og definitivt resultat som
gjorde at OL-drømmen også ble en
realitet, forteller Solli.
For selv om han ikke fikk noe endelig
signal før mange uker senere, var det
mye som pekte mot OL-pass og en tur
over Nordsjøen.
Kjente trøkket
– Da den endelige beskjeden kom, var
jeg selvsagt ekstremt lettet. Opplevelsen
av å være på plass under verdens største
Det pumpet og slo
som aldri før i OL
Lavrans Solli
idrettsarrangement ble da også et minne
for livet. Jeg kom til deltagerlandsbyen
på onsdagen, og skulle svømme 100
meter rygg på søndagen. Første dagen
ble det bare en rask kikk på konkurransebassenget.
Siden handlet det om
å finne seg til rette i treningsbassenget,
spise og sove.
Alt fungerte fint, men lørdagskvelden
kjente Lavrans at dette ikke var en helt
vanlig konkurranse. Han sov ikke så godt
den natta. Neste dag var likevel nerve -
nivået slik det burde være. De siste
timene med forberedelser inn mot forsøket
gikk helt fint, men da han endelig
stakk hodet ut av «callroom» nummer to,
og fikk øye på de enorme menneskemengdene,
da levde hjertet sitt eget liv.
– Det pumpet og slo som jeg aldri har
opplevd noen gang tidligere. Dette var
definitivt noe annet, og jeg mistet nok litt
fokus der og da. De første 50 meterne ble
da heller ikke som jeg hadde håpet. De
siste var derimot mye bedre, og dermed
ble det alt i alt ikke så aller verst. Men
slett ikke noe ekstraordinært. Og da ble
det heller ikke noe mer enn et forsøksheat.
Etterpå fremstod jeg som passelig
fornøyd til presse og landslagsledelse,
men inni meg var jeg egentlig litt skuffet.
Målet hadde hele tiden vært å sette ny
pers. Det klarte jeg ikke, forteller Lavrans
noen måneder etter OL-debuten.
Har oppskriften
Han er glad han fikk være til stede og
kjenne på nivået, pulsen og den helt
spesielle OL-atmosfæren. Og han ble
heller ikke skremt av nivået.
– Jeg vet at jeg kan ta meg helt opp i
verdenstoppen. Bare jeg gidder. Det er
ikke noe problem. Da må jeg bare se
gleden av å starte med dagens første økt
klokka seks om morgenen. Være villig til
tidvis å trene meg selv i senk. Pushe så
hardt at jeg ikke klarer mer, og likevel yte
litt til. Rett og slett utsette meg for selvpining.
Og samtidig ha den gode mestringsfølelsen
i bunn. Så enkelt. Og så
vanskelig, smiler Solli.
Det er lenge til
Rio 2016…
Lavrans Solli
Nå er han der. På hugget. Men han er
ikke typen som kan snakke om OL i Rio i
2016.
– Det er så lenge til, at det er helt håpløst
for meg å ha det som noen målsetning.
Jeg mener heller ikke at jeg tar en dag
om gangen, for det gjør jeg absolutt ikke.
Men jeg må sette meg små og klare
delmål langs løypa. I begynnelsen hjalp
Flemming meg med å finne fornuftige
mål. I dag klarer jeg det brukbart selv.
Akkurat nå handler det mye om å få
fremgang med kickene, sier en svømmer
som også er glad i å drive med basis- og
styrketrening. Men løping er ikke akkurat
blant favorittene.
– Jeg har vært mye i klatreveggen i
Lehmkuhl-hallen med tante Ingvild. Det
er suveren trening. Jeg spiller også en del
tennis, og går gjerne både på rulle- og
langrennsski.
Ikke fett
Den siste tiden har det vært en del diskusjon
om hvem som egentlig trenger
støtte fra Olympiatoppen og særforbundene.
At det kanskje ikke er de beste
og mest etablerte. Blant annet har Olav
Tufte vært tydelig på at det gjerne er de
unge og fremadstormende som trenger
pengene. Et utspill Lavrans hilser velkommen.
– Det er jo flott at man får reise verden
rundt på stevner og treningssamlinger,
men om jeg ønskte å bo for meg selv, er
jeg ikke i nærheten av å ha råd til det. Da
får satsingen på idretten også en økonomisk
side. Hvor lenge kan du utsette
oppstart av studier og/eller en jobbkarriere.
Jeg håper selvsagt at det skal bli
litt lettere nå som jeg også har fått en OLdeltagelse
på CV-en.
30 [NORSK SVØMMING 5/2012]