Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

Fig. 3. Hekkende (revirindikerendc) par ph Jæren 1972 og pA Karmoy 1972og 1973. - Breeding (territory-iridicating) pairs 011 Jmren 1972 and on KarmØy 1972 and 1973.
Ropeid -L~kjelsvatnet-Dalsfjellet--Markhus, siste uke av juli 1971. Moi - langs Sirdalsvatnet-Fyrevatn-Bjordalen-Hunnedalen-Frafjord, 8.7.-14.7. 1972. Odd Carlsson. Leif Ryvarden har under botaniskc undcrsqjkelser ferdes innenfor omradet Bliifjellhytta-JØsenfjord-Krossvatn-Most og i vest pA fjella ovenfor skogen fra Årdal i sØr til Sand i nord. De fleste turer er gjort i juli miined, men den eneste heilo han har registrert, var en enslig fugl ved Krossvatn (rett Øst for Breiavad) dcn 15. august 1969. Heiene opp av Dirdal, Byrkjedal og Maudal kjenner jeg selv til. Her har jeg aldri hØrt om at heilo er blitt observert. Det ville ha vsrt sterkt Ønskelig med flere opplysninger fra fjellstrØkene. Men de opplysninger som til nA forcligger, viser i livertfall at arten ikke er noen vanlig fugl i Rogalandsheiene. Enkelte spredte (temporære?) smhkolonier kan kanskje finnes. Stammen ved Roskreppfjorden pi grensen mellom Aust-Agder og Vest- Agder (Barth 1963) hØr has i mente. Dcnne eksisterte fremdeles i 1972 (7-8 par 22. juli, egen obs.). Men det er slett ikke sikkert om heiloen kan regnes til de faste rugefugler i Rogalandsheiene. DI^ ser heller ut for at heiloen i Rogaland hekker i de ytre strØk, og at det er betraktelig avstand til niermeste hekkeplasser i innlandet. Dette kan i fgrstc omgang virke overraskende, men forklaringen finnes vel i artens biotopkrav. PA Jæren holder heiloen til i jipne omriider med kortvokst vegetasjon hovedsakelig bestAende av rØsslyng (Calluna vulgaris) og andre lyngarter (Vaccinium, Erica, Emperricm) samt bjØnnskjegg (Scirpus caespirosirs) og finnskjegg (Nardus srricra). StØrst bestandstetthet finnes i omrhder hvor lyngkledde morenehauger veksler med smi3 myrsig. Utover sommeren flytter heiloen seg ofte over pii kulturbeitene med ungene sine. Jaeren-bestanden begrenscs Østover ved at terrenget blir mer smAknausete med nakne topper, og s~kk med relativt kraftig lyngvegetasjon med innslag av busker og traer. Ile sentrale delene av Rogalandsheiene bestAr alt overveiende av sure bergarter. Omriidene er utsatt for mye nedhØr og er sterkt eksponerte for vind. Resultatet er store, mer eller mindre golde omrAder som neppe er srerlig optimale for heiloen. FØrst nhr en kommer opp i de mer kalkrike omradene nordØst i Rogaland finner en brukbare heilobiotoper. Besrandsokning i nyere tid? Materialet fra undersØkelscn i 1968-72 tillater ingen spekulasjoner av dette slag. Martin T. Anfinnsen sier at arten i 1972 var vanligere i Berge-Åreskjoldomradet (Gjesdal) sammenlignet med 1950-53. Anfinnsen snakket med en sauegjeter som mente at bestanden faktisk har vaert i Økning siden 1930-Ara. Lignende opplysninger har jeg selv fra grunneiere i Time og Hii kommuner. Hvorvidt Karm~y-forekomstene representerer en nyetablering skal jeg ikke kunne uttale meg om. Eventuelle takseringer senere vil muligens kunne gi opplysninger om hvorvidt bestanden er i økning eller ikke. Bestandens framtid
Page 2 and 3: STERNA Bind 13. hefte 1 Mars 1974 T
Page 5 and 6: grunner er blitt sliitt sammen unde
Page 7 and 8: I slutten av hekkesesongen kan en o
Page 9: Carlsson). PA Rennesfly sii Erik Th
Page 14 and 15: Fig. 5. Heiloen p4 Jsren iilviser s
Page 16 and 17: Little has bcen known of the distri
Page 18 and 19: Fig. 1. Sottifine. 33 reir funnet i
Page 20 and 21: Baler- -. bekken Bogerudrnyra Fig.
Page 22 and 23: tilbake til normalt nivå igjen (5.
Page 24 and 25: SUMMARY: OBSERVATIONS OF SOME NESTI
Page 26 and 27: Fig. 1. Reir av lirype. - (Nest o/
Page 28 and 29: Fig. 2. Storfuglreir med 4 egg nv s
Page 30 and 31: lovre sirdal, vest-~~der 19h9 - 50
Page 32 and 33: Tabell 3. Tap under rugetiden i rei
Page 34 and 35: Holt, E. 1946: Forsok mcd oppdrett
Page 36 and 37: GJENFUNN AV RINGMERKET BLÅSTRUPE K
Page 38 and 39: med dekning av ulike typer lokalite
Page 40 and 41: Skaktardalen Julusjavri Havgavuobmi
Page 42 and 43: Sv~mrnesnipa var karakterfuglen fra
Page 44 and 45: Derimot gir unders~kelsene et inntr
Page 46 and 47: Dette siste punkt talte jo sterkt f
Page 48 and 49: Fig. 1-2. Rype-orre fra Merlker, No
Page 50 and 51: Fig. 3-4. Rype-orre fra Meriiker. N
Page 52 and 53: I kyststr~kene i Vest-Norge og i No
Page 54 and 55: Fuglene flØy et stykke unna, 50-15
Page 56 and 57: Goldsmith, E., R. Allen, M. Allaby,
Page 58 and 59: INVENTERINGSARTER 1974 Årets under
Page 60:
LEARNING BIRDSONG? NEED A BETTER MI
show all

Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?