Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

Derimot gir unders~kelsene et inntrykk av hvilken type fuglesamfunn som finnes i vAtmarksomrAder i Dividalen. Som de fleste andre organismesamfunn er dette bygget opp av et relativt lite antall artsbestander som er tallrike, og dermed utgjØr hoveddelen av individmengden. For viitmarksfugl i Dividalen vil dette, med noe variasjon, vaere bestander av krikkand, toppand, bergand, sjØorre, havelle, fiskand, brushane, enkeltbekkasin, svflmrnesnipe, fiskemake og rØdnebbterne. SCMMARY: ON BIRDS OF ØVRE DIVIDAL NATIONAL PARK, N. NORWAY Wetland bird communities of Øvre Dividal National Park hold all common, inland breeding ducks of Norway and nearly all waders & phalaropes. Main populations were of Teal, Tufted Duck, Scaup, Velvet Scoter, Long-tailed Duck, Goosander, Ruff, Snipe, Red-necked Phalarope, Common Gull and Arctic Tern. LITTERATUR Bruscth, R. 1969: Øvre Dividal. Norsk Turislf. Arb. 1969, 36-47. Fjprtoft, K. 1963: I Dividalen. Ibid. 1963, 38-47. Haftorn, S. 1971: Norges Firgler. Oslo (Universitetsforlaget). 862 s.
OM BASTARDERING MELLOM RYPE OG ORRFUGL og om nytt funn av rype-orre (Lagopus sp. x Lyrurus terrix) i MerAker, Nord-TrØndelag, i desember 1972 Sigmund Haldis Innledning. I hgnsefuglenes orden, Galliformes, representerer skogshØnsene, Terraonidae, en karakteristisk samlet enhet for hele den nordlige halvkule. Av slektene innen denne familien er vel orrfugl-slekten, L-vrurus, den som ubetinget frembyr stØrst interesse. Ikke bare rent morfologisk betraktet ved h besitte en nær wgt fenomenal disposisjon for individuelle fargevariasjoner, men ogsh psykisk sett, i det vel neppe noen andre viltlevende fugler sh hyppig parer seg med andre arter, eller i hvert fall er overfØrt henholdsvis far- og morsskapet til SA mange forskjellige bastarder. ((Niistan alla honsfiiglar som leva i mtinggifte iiro benagna att para sig med frlmmande arter, men heri ofvergilr orrtuppen dem alla,)) skriver i 1858 Sven Nilsson i sin berømte ((Skandinavisk Fauna». Og der er da heller ikke mange hpnsefugl-arter i orrfuglens nærmeste omgivelser som ikke ogsil er «besvogret» med den: fjellrype, lirype, jerpe, rØy, grouse og fasan, ja til og med tam-hØne og kalkun, sii kommer de nAr denne skogenes blilglinsende Don Juan kogler (Schaanning 1923). I alt er det kjent 13 hybrid-former der orrfuglen Lyrurus tetrix er innblandet (Schaanning, ibid.). Kopulasjonen orrfugl x lirype Logopus lagopus eller orrfugl x fjellrype Lagopits murirs gir som produkt henholdsvis lirype-orre/fjellrype-orre. Det kan imidlertid være vanskelig h avgjØre hvilken rypeart som har deltatt i kopulasjonen, og i slike tilfeller sammenfattes begge produkt i fellesbetegnelsen rypeorre, altsa med opphav Lagopus sp. x Lyrurits retrix. Bastardering rype x orrfugl - kort historikk. I ((Topographisk Journal for Norge» 1795, hefte 14, pag. 50, beskrives rypeorren for fgrste gang. Det er Chr. Sommerfelt som der bla. gir en ganske fyldig beskrivelse av to fugler - fra Eidsvold og Biri -«som synes at være en Blanding af Aarfugl og Rype)). Den allsidige og foretaksomme biskop J. E. Gunnerus i Trondheim var imidlertid mange hr tidligere klar over rype-orrens eksistcns, og i et brev til C. v. Linn6 datert 18. januar 1769 omtaler han denne hybridform, samtidig som han fremholder dens bastardopprinnelse fra rype x orrhane (L. A. Jagerskiold och G. Kolthoff i ((Nordens Filglar», iflg. Schaanning 1923). Gunnerus syn pa rype-orrens opprinnelse ble offisielt fremsatt i 1808 (((Kngl. Vet. Akad. Handlingen, pag. 196) og ble stØttet av en rekke av datidens og senere forskere, vesentlig med stptte i det faktum at de fleste oppstgkte rypeorrer s~kte tilflukt i trær, samt at rypehØner var iakttatt p& orreleiken. 1974. Sterna 13:43-50 43
Page 2 and 3: STERNA Bind 13. hefte 1 Mars 1974 T
Page 5 and 6: grunner er blitt sliitt sammen unde
Page 7 and 8: I slutten av hekkesesongen kan en o
Page 9 and 10: Carlsson). PA Rennesfly sii Erik Th
Page 11: Ropeid -L~kjelsvatnet-Dalsfjellet--
Page 14 and 15: Fig. 5. Heiloen p4 Jsren iilviser s
Page 16 and 17: Little has bcen known of the distri
Page 18 and 19: Fig. 1. Sottifine. 33 reir funnet i
Page 20 and 21: Baler- -. bekken Bogerudrnyra Fig.
Page 22 and 23: tilbake til normalt nivå igjen (5.
Page 24 and 25: SUMMARY: OBSERVATIONS OF SOME NESTI
Page 26 and 27: Fig. 1. Reir av lirype. - (Nest o/
Page 28 and 29: Fig. 2. Storfuglreir med 4 egg nv s
Page 30 and 31: lovre sirdal, vest-~~der 19h9 - 50
Page 32 and 33: Tabell 3. Tap under rugetiden i rei
Page 34 and 35: Holt, E. 1946: Forsok mcd oppdrett
Page 36 and 37: GJENFUNN AV RINGMERKET BLÅSTRUPE K
Page 38 and 39: med dekning av ulike typer lokalite
Page 40 and 41: Skaktardalen Julusjavri Havgavuobmi
Page 42 and 43: Sv~mrnesnipa var karakterfuglen fra
Page 46 and 47: Dette siste punkt talte jo sterkt f
Page 48 and 49: Fig. 1-2. Rype-orre fra Merlker, No
Page 50 and 51: Fig. 3-4. Rype-orre fra Meriiker. N
Page 52 and 53: I kyststr~kene i Vest-Norge og i No
Page 54 and 55: Fuglene flØy et stykke unna, 50-15
Page 56 and 57: Goldsmith, E., R. Allen, M. Allaby,
Page 58 and 59: INVENTERINGSARTER 1974 Årets under
Page 60: LEARNING BIRDSONG? NEED A BETTER MI

Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?