Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger
Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger
Sterna, bind 13 nr 1 (PDF-fil) - Museum Stavanger
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
HEILOEN, PLUVIALIS APRICARIA, SOM HEKKEFUGL<br />
I ROGALAND<br />
Ingvar Byrkjedai<br />
Innledning.<br />
Denne artikkclen skal hovedsakelig presenterc resultatene av en undersØkelse<br />
utfØrt av NOF-Rogalandsavdelingen pii det indre av Jæren i Arene<br />
1968-1972, samt p5 KarmØy i 1972 og 1973. Dessuten gjpres betraktninger om<br />
artens utbredelse i resten av fylket, for det meste basert p& opplysninger fra<br />
fotturister.<br />
I fØlge hiindbØkene (f.eks. Haftorn 1971) hekket heiloen (i form av den sØrlige<br />
rase, P. a. apricaria) vanlig flere steder i kyststrgkene av SV-Norge i<br />
slutten av forrige Arhundre. De viktigste hekkeplassene var pii Jæren og Lista.<br />
En kraftig tilbakegang gjorde seg gjeldende omkring hrhundreskiftet. Arten<br />
forsvant fra Lista og Lag-Jzeren, og siden nevner ikke litteraturen noe om<br />
hekking i ytre strØk av SV-Norge, bortsett fra et enkelt tilfelle av sannsynlig<br />
hekking pii Lista i 1970 (Olsen & Holgersen 1970) og pii HØg-Jæren, hvor det<br />
fram til vare dager har vært visse forekomster (L~venskiold 1947, AnTinnsen<br />
1962, Barth 1963). Det sti ut for at dette kunne være de siste rester av nominatformen<br />
i vart land, og forekomstenes stØrrelse og utbredelse inspirerte til nærmere<br />
undersakelse.<br />
Invenferingene p6 Jceren 1968-72.<br />
Det som her kalles «Jaren» er noe avvikende fra den gjengse oppfatning.<br />
Mesteparten av Lag-Jæren, som er dyrket, er utelatt, mens HØg-Jæren og<br />
stØrre omrader ost for HØg-Jæren innghr. OmrAdet omfatter stØrre deler av<br />
kommunene Bjerkreim, Gjesdal, HA, Sandnes og Time.<br />
Inventeringene foregikk ved at hver deltaker fikk tildelt et omrAde som<br />
vedkommende skulle triile best mulig i perioden medio mai-primo juli (i 1970<br />
fra primo mai-ultimo juni). Alle heilo-observasjoner samt observatgirens rute<br />
ble tegnet inn ph kart.<br />
Allerede fra starten var en klar over at heiloen ikke strakte sitt utbredelsesomr8de<br />
srerlig langt utenfor selve HØg-Jæren. I de indre strØk av Gjesdal og<br />
Bjerkreim, samt i Eigersund blir biotopforholdene gradvis suboptimale.<br />
Ved kartlegging av Jreren-bestanden startet en opp i et omrade hvor en pii<br />
forhhnd visste at heiloen hekket. For hvert Ar ble omriider perifert til dette<br />
lagt inn under undersokelsen, samtidig som de allerede undersqkte omriidene<br />
ble gjennomgitt pii ny. I 1971 regnet en kartleggingen for tilfredsstillende<br />
gjennomfort, idet en ikke lenger registrerte arten i de perifere omridene. Det<br />
inventerte omrildet er vist pa fig. 1. Inndelingen i underområder er ikke<br />
identisk med den opprinnelige inndelingen, da endel omrhder av praktiske<br />
1974. <strong>Sterna</strong> <strong>13</strong>: 1-14<br />
1