ORNITOFILENE - Odin Teatret Archives

Ornitofilene
Text of the performance revised by Else Marie Laukvik in 2008.
Document kept at Odin Teatret Archives.
Fonds Odin Teatret-Series Performance-A-Binder 2
ORNITOFILENE
Odin Teatret’s manuskript adaptert fra Jens Bjørneboes stykke Fugleelskerne.
Odin Teatret tilføyde norske folkesanger, salmer, tekst fra Det Gamle Testamente
og fragmenter fra ”Før hanen galer” av Jens Bjørneboe samt et autentisk brev fra
en 18 årig norsk motstands gutt som var dødsdømt av tyskerne.
Ornitofilene hadde premiere i Arkitektenes Hus i Oslo 12. oktober 1965.
Forestillingens scenografi er en rettsal eller møtesal hvor handlingen utspilles.
Åpningsscenen med formanden, representant for fugleelskerne: Tor Sannum.
Representanter for distriktet, den lille kjernefamilie: Torgeir Wethal, Anne Trine
Grimnes og Else Marie Laukvik.
Scene 1. Åpning av møtet med dagsorden.
TOR:
Jeg ønsker alle tilstedeværende hjertelig velkommen til møtet.
Punkt 1 på dagsorden, fredning av småfugl.
Punkt 2, innstilling av jakten, punkt 3, bygging av et ferieparadis for
utenlandske fugleelskere,
punkt 4 avstemning. Herved melder jeg at utenlandske fugleelskere
opprettholder sin beslutning om å henlegge sitt ferieparadis til vårt distrikt under
den uttrykkelige forutsetning at all jakt på småfugl og sangfugl, må bli forbudt
over hele distriktet. Ferieparadiset vil kunne motta 2000 feriegjester på én gang
og vil bli av den aller største betydning for hele kommunen. I motsatt fall, hvis
jakten på småfugl og sangfugl ikke bliver totalforbudt og effektivt innstillet, vil
fugleelskerne: A, henlegge sit medlems ferieparadis til et annet distrikt. B,
innlede en fullstendig turistboykott av hele området. Fugleelskerne er besluttet
på å kjempe mot drap av småfugl med ethvert middel de har til disposisjon.
Som bekjent er vårt distrikt berømt for sitt rike fugleliv og spesielt for sin
enestående bestand av sangfugler. Som formann innbyr jeg dere alle til møte.
De tilstedeværende skal ta en beslutning.
ANNE TRINE /TORGEIR/ ELSE MARIE:
(Tramper)….Hø….
ANNE TRINE: Nok slå av
TORGEIR: Jeg slutter aldri med å jage.
TOR: Alle Pengene som ferieparadiset kan bringe inn..
TORGEIR: Det er den eneste fornøyelse vi småfolk har.
side 1

Ornitofilene
TOR: Tusenvis av turister. De legger igjen penger alle sammen. Vi bliver en rik
by og…
TORGEIR. Jeg slutter ikke med å skyte fugl. Jeg jager videre til…
TOR: Hysj!
TORGEIR: Jeg fortsetter…
TOR: Hysj! Tenk på..
TORGEIR: Jeg vil aldri finne meg i det.
TOR: Vi er fattige. Vi trenger pengerne og …ja, hva sier du?
ELSE MARIE: Han…
TOR: Turistene bringer penger til byen, er det riktig å si nei takk?
TORGEIR, ANNE TRINE, ELSE MARIE: (tramper)…..Ut me’n..Ut me’n
TOR: Fuglevennene vil lage turistboykott av hele kommunen.
TORGEIR, ANNE TRINE, ELSE MARIE: Ut me’n..Ut me’n
TOR: Turistene er meget mer verdt enn jakten, ikke sant.
TORGEIR, ANNE TRINE, EM: Ut me’n..Ut me’n
TORGEIR. Det er vår eneste fornøyelse jo.
TOR: Ja hva sier du?
EM/ ANNE TRINE: Fattigfolk.
ELSE MARIE: hi, hi ..Hei du, det fremgår at vi ikke bare dreper sangfulene.
Vi spiser dem.
ANNE TRINE: Vi spiser dem.
ELSE MARIE: Vi spiser dem.
ANNE TRINE: Spiser? Småfuglene!
ELSE MARIE: Småfuglene
ANNE TRINE: Vi spiser dem.
ELSE MARIE: Vi spiser dem.
ANNE TRINE: Hvitløk og olje.
ELSE MARIE: Visse mennesker eier ikke følelser. Ha.
ELSE MARIE /ANNE TRINE: Det fremgår, det fremtgår at vi ikke bare dreper
småfuglene, vi spiser, vi spiser dem… Spiser småfuglene? Småfuglene. Vi spiser
dem…
TOR: (slår i bordet) Dette er et offentlig møte.
ELSE MARIE: Visse mennesker..
ANNE TRINE: ..eier ikke følelser.
TOR: Fugleelskerne opprettholder sin beslutning om å henlegge sitt ferieparadis
til vårt distrikt. Forutsetningen er at all jakt på småfugl og sangfugl må bli
forbudt. Er det riktig å si nei takk? Er det riktig å si nei takk? Er det riktig å si
nei takk?
TORGEIR: Jeg slutter aldri med å jage!
side 2

Ornitofilene
TOR: Det er nå 20 år siden fugleelskerne henrettet deg og du ble oppvekket fra
de døde.
TORGEIR: 20 år er ikke nok, jeg jager videre.
ANNE TRINE: (sang)
Høyt på en gren en kråke, simsalabimbambasaladusaldim
Høyt på en gren en kråke, satt.
Da snek det seg en jeger, simsalabimbambasaladusaldim
Da snek det seg en jeger frem.
Han skjøt den stakkars kråke, simsalabimbambasaladusaldim
Han skjøt den stakkars kråke ned.
TORGEIR: Det er våre fugle som flyr her, og vi jager den og skyter den så meget
vi vil.
ELSE MARIE: Hoho!
TORGEIR: Og så går vi på jakt.
Scene 2. Jaktscene.
Tg: Det faller ikke en fugl til marken uten at det er menneskets vilje.
ANNE TRINE: (sang)
Byssan lull koka kitelen full
tre ero tingena de goda.
Den første er Gud Far, den andre er hans son,
den tredje mild Jomfru Maria.
TORGEIR: Ho,ho!
ELSE MARIE: Pappa, pappa.
ELSE MARIE/ ANNE TRINE: Ho,ho.
TORGEIR ….(sang).. Eg veit ei lita jente ja..
ELSE MARIE/ANNE TRINE:
.. eg kjenner ho så vel.
Eg veit ei lita jente nord i skogen.
Med raude kinner augo blå, med hender, føter søte små.
TORGEIR/ELSE MARIE /ANNE TRINE: (sang)
Bjørnen sover, bjørnen sover i sitt lille hi.
Den er ikke farlig, hvis du lister varlig
Bjørnen sover, bjørnen sover i sitt lille hi.
ELSE MARIE: (de hopper opp på bordet) : Oppsann!
side 3

Ornitofilene
ANNE TRINE: Jeg liker svarte jegere som kommer hjem fra jakt. Fra skogens
fuglekvidder, med sekken full av slakt.
ELSE MARIE: Min store deilige bamsefar.
ANNE TRINE: Nattergalen min.
TORGEIR: Nattergalen min
TORGEIR: Slipp meg ned kjerring.
ELSE MARIE: Ah, min deilige jegerpappa!
ANNE TRINE: Lerkeungen min.
TORGEIR: Sett meg ned.
ELSE MARIE: Åh, vår store dumme gjøk.
TORGEIR: Vil dere slippe
ELSE MARIE: Åssen gikk det pappa…
TORGEIR: Flott jenta mi.
ELSE MARIE: ikke glem jaktvesken.
TORGEIR: Se her, se hva jeg har fått.
ELSE MARIE: Åh, vis henne det!
TORGEIR: Se her, se hva vi har til middag hva?
ANNE TRINE: Jesus Maria, vi har hvite bønner til dem.
TORGEIR: Og rikelig med hvitløk og olje. De deilige småfuglene sprø og gyldne
hva?
ANNE TRINE: La meg se igjen
ELSE MARIE: Ah, se hva han har fått!
ANNE TRINE: Ah, fem store og fete.
ELSE MARIE: Nydelig fugl. Pappa du er en stor jeger.
ANNE TRINE: Ai ai mitt barn, du er fin og tung.
TORGEIR: Du er ikke borte du heller.
ELSE MARIE: Du er en glimrende skytter.
Hei pass på, nå har fuglevennene besluttet at jakten skal forbys.
TOR: Ja, riktig flere tusen fuglevenner vil bety en masse penger for oss.
TORGEIR: Æsj.
ELSE MARIE/ANNE TRINE: Æsj.
TOR: Uten jaktforbud ingen turister, ingen ferieby. Det bliver ingen turister mer.
TORGEIR: Æsj.
ELSE MARIE: Æsj.
ANNE TRINE: Æsj. Fuglevennene skal tvinge oss.
ELSE MARIE: De er i byen alt, kom i dag morges.
TORGEIR: Vi skiter i fuglevennene.
TOR: Det er nå 20 år siden fugleelskerne henrettet deg og du ble oppvekket fra
de døde. 20 år er lenge. Siden de henrettet deg , kan du ikke fordra dem. Du er
blitt rasehater.
side 4

Ornitofilene
TORGEIR: Jeg har ingen ting imot bestemte folk eller raser: for meg kan en hvit
amerikaner være like god som en neger, en tysker kan være like gode som en
jøde, en engelskmann like bra som en irlender og en franskmann kan være et
like verdifullt menneske som en algirer. Det jeg ikke liker er at noen kommer og
vil bestemme over meg.
ANNE TRINE: Ja som for 20 år siden. Ja husker dere for 20 år siden.
ELSE MARIE/ TORGEIR: Ja som for 20 år siden.
Scene 3. For 20 år siden sa en mor adjø til sin sønn
ANNE TRINE: For 20 år siden sa en mor adjø til sin sønn. Han skulle ut i krigen.
(ANNE TRINE synger og TOR gjentar mens han bliver på kledt som soldat)
Sterk og stor hos din mor skal du frodig vokse.
Til du drar i verden ut, mellem gleder, sorg og sut.
Glem dog ei, på din vei, barneheim og vogge.
vokser du fra barnekår glem dog ei ditt Fadervor.
TOR: vokser du fra barnekår glem dog ei ditt Fadervor
…du som er i himlen, hellig vorde ditt navn…
ANNE TRINE: Gud være med deg.
TOR: Han er med oss. Ha.
Scene 3. B - (Alle fire gjør det følgende samtidig)
ANNE TRINE: Jesus Maria. Fugleelskerne kommer!
TORGEIR og ELSE MARIE: Jesus Maria. Fugleelskerne kommer!
ANNE TRINE: (sang).
Du Herre som er sterk og stor, du verge våre fedres jord.
Vær du vårt skjold i fred og strid i sorgen og i vredens tid.
ANNE TRINE, TORGEIR og ELSE MARIE: (Med kroppen: ringer kirke klokker)
og Fadervår.
ANNE TRINE:
Ja skjerm åh Gud vårt kjære land fra fjell til fjell fra strand til strand. Senk over
det..
samtidig Tor synger : ”Bror Død” mens han marsjerer.
”Bror Død han rider en kullsort hest
hans kappe er full av den mørke blest
side 5

Ornitofilene
hans kappe er full av den store søvn
av den gode fred.”
TOR: Forlat oss vår skyld som vi forlater våre skyldnere og led oss ikke inn i
fristelse, men frels oss fra det onde.
Scene 4. Dommedag første del. (Domscenen også kaldt Rosemonologen)
(Rose monologen fordi Tor har en dobbeltmonolog mens han kler seg om og
forvandler seg til en militærperson eller rettere sagt dommer, mens han
uopphørlig snakker om roser og nattergaler.
Det er en dialog mellom Dommeren alias majoren og adjutanten Johannes.)
TOR: Og nå dommedag.
Dommeren: Johannes.
Adjutanten: Javel herr major.
Dommeren: La han merke til rosene ved det gamle rådhuset?
Adjutanten: Javel herr major.
Dommeren: Disse usedvanlig sarte, duftende roser. De forekom meg ganske
ualminnelig vakre.
Adjutanten: Javel herr major ualminnelig vakre.
Dommeren: Kronbladene var spesielt deilige. De gule og violette. som musikk.
Det er skjønne, skjønne… tror han de lar seg transportere og omplante?
Adjutanten: Javel herr major.
Dommeren: De vil vel….ja kappen, ja. De tåler sikkert et nordligere klima, ikke
sant?
Adjutanten: Sikkert herr major. Med kjærlig og omsorgsfull behandling. De må
elskes frem herr Major.
Dommeren: Ja elskes frem. Det er ordet, Johannes.
Adjutanten: Takk, herr major.
Dommeren: Spa opp rosenbedet foran rådhuset og pakk rosene inn med muld
og vått avispapir. De skal sendes til min privatbolig… Forstått?
Adjutanten: Javel herr major.
Dommeren: Eh, … hørte han nattergalen i natt?
Adjutanten: Javel herr major. Nattergalen.
Dommeren: Den sang så vidunderlig, det var som en Gud’s engel med toner fra
det hinsidige, overjordisk.
Adjutanten: Det hinsidige herr major, overjordisk .
Dommeren: Jeg tror virkelig jeg aldri har hørt nattergalen så vidunderlig vakker
som her, det er som da jeg var barn, da jeg som liten gutt hørte den for første
gang. Disse store himmelske fløytetonerne. O, min Gud, min Gud, Johannes, før
fangen inn!
Adjutanten: Fangen inn, herr major.
side 6

Ornitofilene
(Torgeir som fange bliver ført inn)
Scene 5. Retten er satt.
Dommeren (Tor) inntar plassen øverst på bordet, nærmest som en ørn,
vasker sine hender, med vann fra begeret (kalken) mens han leser anklagen og
dommen over den tiltalte fange (Torgeir)
TOR:
Retten er satt .Tiltalte nr. 1. De er skyldig i anklagen, å ha mottatt og holdt skjult
et menneske
som var flyktet fra den lokale arbeidsleir. Møtet bliver ledet i henhold til
reglementsbestemmelsene. Bisitterne har grundig satt seg inn i sakens
dokumenter, og avsier nu sin kjennelse. Skyldig, Skyldig,
Skyldig. Etter at rettens medlemmer på det nøyaktigste har ransaket sakens
dokumenter og sin egen samvittighet på det mest inngående, gjennomtenkt og
veiet for og imot, har rettens medlemmer funnet tiltalte skyldig i
påtalemyndighetens anklager. Spørsmålet om straffeutmålingen avgjøres innen
standretten og av den høyeste medlem. På grunn av sakens ondartede karakter,
vil lovens høyeste straff komme til anvendelse. Tiltalte henrettes ved skyting.
Den utmålte straff vil umiddelbart eksekveres.
Torturscenen og Mitt siste brev.
Dommeren (Tor) forandrer seg til bøddel idet han tar på seg det sorte sjal på
som en
hette . Torgeir som fange leser sitt siste brev mens han bliver torturert.
(nakne føtter, opprullede bukser og en hvit undertrøje og med repet rundt
halsen)
Enden av repet holder den hettekledde bøddel og mens han sammen med fangen
beveger seg salen rundt, pisker han seg selv med repet, mens fangen reagerer
på slagene som under tortur og faller jevnlig om på gulvet.
TORGEIR: Mitt siste brev.
(Samtidig synger) ANNE TRINE og ELSE MARIE:
Hin time i Getsemane, jeg aldri glemme kan
da jeg deg så i angst på kne, hist i Getsemane.
Jeg glemmer ei, jeg glemmer ei. Jeg glemmer ei din ve
da jeg deg så i angst på kne, hist i Getsemane.
og skulle engang blive kold, min kjærlighet til deg
så minn meg om di angst og ve, hist i Getsemane.
Jeg glemmer ei…….
side 7

Ornitofilene
TORGEIR: Kjære dere, mitt liv er snart slutt og jeg føler meg så lett om hjertet…
Det hele er så vakkert.. Jeg er nesten lykkelig over å dø slik med ro i sinnet.
Jeg har tilgitt alle og håper at alle dem jeg har gjort vondt også vil tilgi
meg….Santa Maria miserere nobis.. …
Vet dere, det er godt å dø i håpet om en bedre fremtid for hele
menneskeheten….Jeg elsker deg mitt skjønne fedreland, mitt kjære hjem. …. I
dag skal jeg dø, det er fire av oss i cellen og vi venter bare på avskjeden. --- Om
morgen ved soloppgang skal jeg smile til dere, ved skumringstider sier vi farvel.
– Måtte kjærligheten regjere verden i stedenfor hatet.
TOR: (synger)
”Bror Død han rider en kullsort hest
hans kappe er full av den mørke blest
hans kappe er full av den store søvn
av den gode fred.”
Scene 6. Begravelsen
ELSE MARIE:
Ecce Homo! Ecce Homo (ler og roper . Deretter vasker hun fangens (Torgeir)
føtter med sitt hår og dekker han til med teppet. Anne Trine synger mens Else
Marie ler høyt kontinuerlig samtidig som hun bærer Torgeir på ryggen)
De går salen rundt)
Alltid freidig når du går,
veier Gud tør kjenne,
selv om du til målet når
først ved verdens ende.
Aldri redd for mørkets makt
stjernene vil lyse,
med et Fader Vor i pakt
skal du aldri gyse.
Kjemp for alt hva du har kjært
død om så det gjelder
Da er livet ei så svært
døden ikke heller
Oppstandelsen
TORGEIR: Mine damer og herrer! Og så oppsto jeg fra de døde.
ELSE MARIE og ANNE TRINE: Åhhh!
Ai, ai, aiai. Ai, ai, aiai! Ajajajaj! (melodi inspirert fra Halleluja av Verdi)
side 8

Ornitofilene
ELSE MARIE: Åssen gikk det pappa?
TORGEIR: Flott jenta mi.
ELSE MARIE: Ikke glem jaktvesken da.
TORGEIR: Se her, se hva jeg har fått, hva!
ELSE MARIE: Åh, vis henne det!
TORGEIR: Se her, se hva vi har til middag.
ANNE TRINE: Jesus Maria, vi har hvite bønner til dem.
TORGEIR: Og rikelig med hvitløk og olje, de deilige små fuglene, sprø og gyldne,
hva?
ELSE MARIE: .. og salvie. --- Og så, og så, og så ble du ..?
TORGEIR: Opp mot muren og pang.
ELSE MARIE: Åssen var det?
TORGEIR: Vemmelig, å bli henrettet er det ekleste jeg vet.
ELSE MARIE: Jeg mener at du gjenoppsto?
TORGEIR: Spør henne.
ANNE TRINE: Det var om ettermiddagen, jeg hadde intrykk av at han hadde
beveget seg etter skuddene, så jeg gikk tilbake da det var blitt mørkt og hentet
ham. Først hadde vi ham et sted i byen, siden dro vi opp i fjellene.
TORGEIR: Til partisanerne ja.
ALLE TRE: Ha, ha, ha, ha.
ELSE MARIE: Det hendte tegn og under den gang
ANNE TRINE:Nå, det er lenge siden, men det er som om det ikke er hendt noe
nytt siden den gangen.
TORGEIR: Dommeren og tjeneren hans husker dere ansiktene på dem, hva?
ANNE TRINE: Jada, fjesene.
ELSE MARIE: De bliver ikke lette å glemme!
TORGEIR: Nei.
ELSE MARIE: Hvem døde du for pappa?
TORGEIR: Dem døde jeg for.
ELSE MARIE: Men nå gjelder det å leve, ikke sant pappa?
TORGEIR: Ja, nå gjelder det å ikke glemme.
ANNE TRINE: Kom da ungen min, så skal du legge deg.
ELSE MARIE: Åh pappa, kan du ikke fortelle meg et eventyr.
TORGEIR: Et pent lite eventyr, hva?
side 9

Ornitofilene
Scene 7. Eventyr og vuggesang
TORGEIR: Åh, det skal bli en gang da ulven skal bo sammen med lammet.
og leoparden skal ligge hos kjeet, og kalven og den unge løven og gjøfeet skal
holde seg sammen og en liten pike skal drive dem -
ELSE MARIE: ha, ha, ha
TORGEIR: Ku og bjørn skal beite sammen og deres unger skal ligge hos
hverandre. Og løven skal ete halm liksom oksen og diebarnet skal leke ved
huggormens hule. Og ingen skal gjøre noe ondt og ingen skal ødelegge noe, for
verden vil bli like full av kunnskap som vannet dekker havets bunn. Ha, ha, ha.
ANNE TRINE OG TORGEIR: (Sang)
Når dagen den kommer, og timen den kommer
og du skal bli stillt opp mot muren og blø.
Og de som holdt av deg, forlengst er gått fra deg,
da skal du få se det er ensom å dø.
For dagen den kommer, og timen den kommer
og sanden du står på den farger du rød,
Og når de skal ta deg, så husk hva vi sa deg,
åh datter, det er under ensomt å dø.
ELSE MARIE: Pappa, når jeg bliver stor vil jeg bli jeger som deg.
TOR: Jeg ber om ordet. Jeg ber om ordet
ELSE MARIE: Åh, nei hold kjeft du da bestefar!
TORGEIR: Nei, sett deg ned da bestefar.
ANNE TRINE: Nei, gi deg du da.
TOR: Tusen takk. Tusen takk og så tilbake til hovedtemaet, fuglene og jakten.
(Henvender seg til publikum) Elskede venner la oss ikke bli smittet av en
sykdom, en forsinket barnesykdom, en av dem som slår så alt for sterkt ut hvis
man får den når man bliver voksen. Hvis ikke ordet var så tvetydig og så
kompromitert, så kunne man kalle det moral. Visse mennesker har sin lille
sykelige gled av idealene sine like til det siste. Våre idealer, vår moral må ikke
være abstrakte begreper, de må ligge i forhold til arbeidet til det vi utretter i
samfunnet. la de døde begrave de døde, og la fugleelskerne komme til oss, som
turister naturligvis. – Ferieparadiset har en kapasitet på 2000 gjester av gangen,
tilsammen ca. 20 000 besøkende om året. Det er et argument.
TORGEIR: fuglejegerne sitter og tier, men de er på min side.
side 10

Ornitofilene
TOR: Hva! Jeg skal nok få dere til å skifte mening.
tssss.
Mennesker er onde, men fuglene er snille, de som skader fuglene, dem skal det
gå ille.
Scene 8. Hundejaktscene
(Tor med gevær og Else Marie som hund.)
ELSE MARIE:
Hurra. Sniff. Han dreper småfugl. Du dreper småfugl du.
TOR: (til en av publikum)Og jeg som har undervist din sønn på skolen, han er
en nevenyttig ung gutt som kunne bli i stand til å drive et stort mekanisk
verksted. Har du noen rett til å ødelegge hans fremtid? Du kan utvide og bygge
en virkelig servicestasjon i vår by. Hør som det kvitrer og synger opp i trærne,
dem skal våre hjerte få varme og få verne. Fuglehjertet er så blidt, la det banke
trygt og fritt.
ELSE MARIE: Allikevel fortsetter han med fugle drapene. Si meg hvordan kan
han være så brutal, så usigelig hjerterå, hvordan orker han det?
TOR: Svalene på himlen og fuglene på marken, skjærene i gaten og kråkene i
parken. Falk og høk og ørnemor, gribber, ravner og kondor.
ELSE MARIE: Hurra.
TOR: Dem elsker vi. Selv om mange har bil, så betyr ikke det at alle har det.
Behovet for drosjer og andre transportmidler som skal bringe de besøkende til
våre natur skjønne omgivelser vil stige uhyrlig. Jeg vil råde deg til å skaffe deg
minst en bil til med det samme. Helst flere.
ELSE MARIE: Åssen kan du gjøre våre små venner ondt, du som er en stor og
sterk mann, skulle være dyrenes beskytter og venn.
TOR: Du også! Din sønn som jeg selv har undervist i en årrekke, fortjener en
høyere utdannelse, han er mellom oss sagt en virkelig begavet ung mann. Han
burde rekkke langt i livet hvis han får en bra start, husk det.
Menneskene er onde, men fuglene er snille,
de som skader fuglene, dem skal det gå ille.
Falk og høk og ørnemor, gribber, ravner og kondor.
ELSE MARIE: Du kjøttspisende hjerterå grobian, hva tror du den hellige Frans
ville ha sagt hvis han så deg spise lille søster lerke, eller så deg skyte lille søster
trost!
side 11

Ornitofilene
TOR: En stor del av fugleelskerne er vegetarianere, men det betyr ikke at de
aldri behøver mat.
ELSE MARIE: Åh. Våre små sangfugler, våre små fjærkledde venner.
TOR: Jeg vil ikke engang nevne hva dette betyr for alle i restauratørfaget.
ELSE MARIE: Åh, tenker du ikke et sekund på hvordan det smerter meg, at du
her simpelthen står og forteller meg om tilberedelsen av våre små syngende
brødre.
TOR: Om et par år har du en stor restaurant her. Dine tre døtre kan få en
rimelig medgift.
ELSE MARIE: Åh, skal jeg virkelig minne dere om hvordan den hellige Franz talte
til fuglene på marken og kaldte dem sine små brødre og søstre?
TOR: Mennesker er onde, men fuglene er snille,
de som skader fuglene, dem skal det gå ille.
Falk og høk og ørnemor, gribber, ravner og kondor.
Scene 9. Tor og Torgeir scene
TOR: Fremdeles opprettholder fugleelskerne sitt tilbud om å komme hit til oss.
Det betyr en økonomisk vinning for oss alle.
TORGEIR: Fugleelskerne er skyldige og de skal dømmes til døden.
TOR: Vi har benådet dem, det går også an, en enkel sak, vi er humanister vi.
TORGEIR: Nei, nei, nei, de skal henrettes.
TOR: Åh, en landarbeider har aldri glede av noe, selv om byen bliver steinrik,
går jeg på samme usle timelønn.
TORGEIR:
Vi kommer til å sette hårdt mot hårdt, jakten er en gammel tradisjon i distriktet.
Ahrrr, ja jakten er en gammel tradisjon i distriktet.
TOR: Var, var, var.
TORGEIR: Jeg vil foreslå at vi tar den ubehagelige delen av møtet først, vi viker
ikke en tomme vi. Hihihihihi.
side 12

Ornitofilene
TOR: Vi oppgir ikke en millimeter av vår felles beslutning, hihi.
TORGEIR: Ooooooo, jakten er vår urgamle rettighet, ahrrr.
TOR: Eier du ikke medfølelse,
ANNE TRINE: Og du! Hoho, hoho, Eier du ikke medfølelse, haau hau, med
allskapningens brødre, papapapa kykelyky. Eier du ikke medfølelse?
ELSE MARIE: Eier du ikke medfølelse med Guds kvittrende små engler, våre små
fjærkledde venner, nattergalen, trosten, lerken?
TOR: Vi, vi forsvarer samfunnets rettigheter.
ANNE TRINE: De, de representerer tusen, og titusen av fuglevenner, og ikke
bare det, men dyrevenner og dyrebeskyttere over hele vårt store fedreland,
millioner.
Vi står på vårt, vi fortsetter med å jage. Ahrrr.
ELSE MARIE: Hihihihi. De kjøttspisende hjerterå grobian. De spiser våre små
sangfugler, våre små fjærkledde venner, våre små forsvarsløse bevingede
vesner. Det har de hjerte til? Fy!
Scene 10. Pengescene
TOR: Som representanter for distriktets jaktforening må disse mennesker innta
en ensidig holdning.
ELSE MARIE: Ensidig? Klirr, klirr med pengene.
TOR: Jeg, ja vi derimot, tenker på langt videregående interesser –
-- Jakten betegner ikke en verdi som kan sammenlignes med turisttrafikken og
…
TORGEIR: Og den vil heretter utebli.
TOR: Nei. --- Uten jaktforbud, ingen turister, ingen ferieby, kan man ikke tale til
hjertene, de har ingen hjerter, følelser har bare vi.---- Det med turisttrafikken er
unektelig tungtveiende, det er et argument, et argument, et argu ----- Han
tvinger oss til å bruke makt. -----
tvinger oss. Vi representerer millioner av dyrevenner, millioner og millioner. –
Jåså, du bryr deg ikke om våre små fjærkledde venner, Lerken, trosten
nattergalen. De tvinger oss til å bruke makt, tvinger oss. - Hvert år vil det
komme fire millioner hit som turister, hver av dem vil etterlate hundrevis eller
tusenvis av mark. Alle forlanger jakten innstillet, alle.
side 13

Ornitofilene
TORGEIR: For oss er jakt vår eneste fornøyelse.
ANNE TRINE: (sang på bordet med Torgeir m. gevær – padler)
Aftenen er stille,
timene trille,
lydløse ned i det evige vell.
Kun mine tanker,
lyttende banker,
vil han ei komme i kveld,
ei komme i kveld.
TOR: Her har vi et tilbud, en ferieby med en kapasitet på totusen gjester av
gangen, tilsammen ca. tyvetusen besøkende om året. Hvis jakten ikke bliver
forbudt, går vi ikke bare glipp av dette, men også av all annen turisttrafikk fra
oss. Det bliver uoverskuelige …..?
TORGEIR: Vi finner en mellomvei, vi jager bare seks måneder av året. Ahrrr.
TOR: Utelukket, avslått, utenkelig
TORGEIR: Tre måneder?
TOR: Ingen betingelser.
TORGEIR: Jakten innskrenkes til tre måneder i året, og bare i visse områder
TOR: Utelukket, det vil skremme fuglene, ødelegge dem. Alt eller intet.
TORGEIR: Det er vår jakt, vår by.
TORGEIR: Tidene forandrer seg, fugleelskerne gjorde et anstrengende arbeide.
Det var gamle dager. De gjorde sin plikt, sin plikt som soldater.
TOR: Det var en strålende tid for dem, med hårdt og ansvarsfullt arbeide. Og
alle forhørene, det var så svetten randt av dem. Det var stort å vite at de
arbeidet for fedrelandet, de arbeider stadig for fedrelandet i sin gjerning. Nå
lærer de sine sønner å gjøre sin plikt. De er stadig kjempere for fedrelandet.
Plikten. Åh, jeg tenker på reisen i alle landene, på soldatene som marsjerte og
sang, på livet i kantinene, på alle rettergangene og domsavsigelsene. De dømte
mange, ja det var mange domfellelser, mange måtte forhøres lenge før de
tilstod, er det ikke utrolig hva folk kan tåle under et forhør, før de tilstår.
Forbløffende mang en gang. Plikt og lydighet. Og alle pogromene, alle de
storslåtte pogromene. – For tyve år siden, i fugleelskernes glanstid, gik
slaktetoget like utenfor deres stue.
side 14

Ornitofilene
Scene 11. Pogromscene
ANNE TRINE: Ahahaa a aa a a a a aaa
Shemae Isroil Adonai.
ANNE TRINE: Ahahaa a aa a a a a aaa
TORGEIR: Hele vårt folk sukker og søker etter brød. Vi gir våre kostligste ting
for mat, hihihi, for å opprettholde livet. Adonai, se hvor foraktet vi er blitt.
Herren er rettferdig, hihihi, for vi var gjenstridig mot hans bud. Hør alt folk og se
vår smerte. Shabat Shalom. Våre jomfruer og våre unge menn går i
fangenskapet, unge og gamle ligger i gatene, jomfruer og unge menn er faldt for
sverdet.
Shabat Shalom. Adonai, du slo i hjel på din vredensdag, og du slaktet uten
skånsel, og det var ikke på Herrens vredens dag noen som slapp unna eller ble
reddet. La all deres ondskap komme for ditt åsyn, og gjør imot dem som du har
gjort imot oss. Shemae Isroil Adonai.
ANNE TRINE: Ahahaa a aa a a a a aaa
TOR: Oooooooo, (toglyd)
ANNE TRINE: Vik bort, uren roper folk til oss. Vik bort, vik bort, rør ikke ved oss.
TOR: Oooooooo, (toglyd)
TORGEIR: Se, jeg er trygg og frykter ikke, for Adonai, Israels Gud, er min styrke
og lovsang, og han skal bli meg til frelse.
ANNE TRINE: Aahaa a aaaaa a aaa
(Alle ender til slutt i en stivnet komposisjon på bordet)
Scene 12. Hva er den høyeste moral?
TOR: Hva er den høyeste moral? Å gjøre sin plikt. Hva er en soldats plikt? Å
lystre sin ordre. Alltid og under en hver omstendighet? Alltid og under en hver
omstendighet. Dommeren og bødlen har en gang vært barn. De har hatt mødre
som sang ved deres vugger. I den målestokk dere dømmer skal dere selv bli
dømt.
Gjespescenen – de våkner opp
ANNE TRINE: Ahhh, jeg vil ikke høre på dette her. Aldri i livet.
side 15

Ornitofilene
TOR: Du som partisan hadde ikke du sverget lojalitet mot gruppens kaptein?
ELSE MARIE: Nei vet du hva, det kan da ikke….
ANNE TRINE: Ikke noe lureri.
TOR: Hadde du lydighetsplikt eller ikke.
ANNE TRINE: Ingen sammenligning.
TOR: Vi har alle lydighetsplikt, hva?
ANNE TRINE: De er skyldig i mord.
TOR: Hvor stor skuddliste har du?
TORGEIR: Mange.
TOR: Og jeg spør om de var gode eller onde alle sammen.
TORGEIR: Okkupanter var de.
ANNE TRINE: Man kan da ikke undersøke på forhånd.
ELSE MARIE: Det skulle bli en fin krig hvis vi skulle gjøre forskjell.
TORGEIR: Fugleelskerne er skyldige. De har mishandlet og drept mennesker
som gjorde en god gjerning, vi vet at fugleelskerne er onde.
TOR: De er onde og derfor skal de dø? – ja – Hvorfor er de onde? De har handlet
ondt - alle som har handlet ondt er onde. Er det slik? – Ja – og alle som er
onde skal dø? – Ja.
TORGEIR: Jeg protesterer, dette er demagogi.
TOR: Okkupantene var tannhjul i et maskineri, hvis en bil dreper et menneske,
vil du dømme og henrette bilen?
TORGEIR: Mennesket har en fri vilje, det bevisste menneske har en fri vilje, folk
er ikke tannhjul.
.
TOR: Skal vi dømme noen her, da må vi også dømme deres fedre, bestefedre og
lærere. Jeg insisterer på full frifinnelse, de har ut fra sin natur gjort sin plikt
alene.
ANNE TRINE /ELSE MARIE: Skyldig.
side 16

Ornitofilene
TOR: Menneskelig skyld er delaktighet i det onde, er menneskene enten helt
gode eller helt onde, jeg spør deg.
ANNE TRINE: Noen er mere gode og andre er mere onde.
TOR: Hvem skal dø og hvem skal leve?
ANNE TRINE: Fugleelskerne skal dø.
ELSE MARIE/ TORGEIR:
(4 hender scene)
Under den tysk–franske krig okkuperte tyskerne Frankrike. Så komvinteren og
tyskerene manglet brendsel. Den franske regjering var i utlandet som
flyktninger. For å få ved ga tyskerne den beskjed at franske bønder skulle
overlate ved til tyskerne, og sabotasje ville bli straffet med døden. Og den
franske regjering ga den beskjed at alle som leverte brensel til tyskerne ville bli
straffet med døden. Etter folkeretten hadde begge regjeringer rett, hvem hadde
urett? Regjeringene hadde rett. Den franske befolkning gjorde seg skyldig i
overtredelse av folkeretten i begge tilfelle, hva de enn gjorde, de måtte straffes
med dødsstraff, enten for sabotasje av okkupasjonsmakten, eller for bistand til
fienden. Begge deler er straffbart, under en krig har sivilbefolkningen aItid urett.
ANNE TRINE: Tankegangen er fullkomment riktig.
TOR: Og hvorfor?
TORGEIR: Fordi armeene har våpnene.
TOR: Nettopp, betyr det at sivilbefolkningen er ond? Forrige gang var
fugleelskerne bevæpnet, og dere var sivil befolkning.
ANNE TRINE/ ELSE MARIE: Jaaa.
TOR: Nå er de sivilbefolkning, betyr det at de er onde? Menneskene er mer eller
mindre gode, mer eller mindre onde, av og til handler de godt, av og til handler
de ondt.
ANNE TRINE: Vi lar oss ikke lure på denne måten her.
ELSE MARIE: Fugleelskerne er skyldige og de skal straffes fordi de er onde.
TOR: Dere anklager fugleelskerne for å ha henrettet mennesker uten å tenke på
side 17

Ornitofilene
om de henrettede var gode eller onde. Vi kan ikke gjøre det samme om igjen, vi
vet bare at skyldig er ikke de mennesker som gjorde det, men deres fedre,
onkler, lærere, bestefedre, foresatte og regjeringer.
ELSE MARIE/ ANNE TRINE:
Fugleelskerne skal straffes fordi de er onde.
TOR: Men hvem har forført dem igjen, hvem har først sagt at den høyeste dyd er
lydighet mot myndighetene, når vi har funnet svaret på det, da vet vi hvem som
er skyldige.
ANNE TRINE: Vi har bevist at de er skyldige, fordi de er onde.
TOR:
Jeg protesterer. Hvordan ble de onde, Hva er det onde? Hvordan kom det onde
inn i verden?
ANNE TRINE: Kain slo Abel ihjel.
TOR: Galt før det.
ELSE MARIE: Slangen fristet Eva med eplet, hun var ulydig mot Gud og åt.
TOR: Galt, hvordan kom slangen inn i verden?
ANNE TRINE: Den høyeste av herrens engler Lucifer, nektet å tjene Gud, han
brøt sin lydighet mot Herren.
TOR:
Lucifers høyeste dyd var lydighet mot Gud! Alltid og under enhver omstendighet
Hvem var altså den første som forlangte total lydighetsplikt mot myndighetene,
hvem var det som var skyldig, Gud ellerLucifer?
Den som forlangte lydighet eller den som var ulydig? Hvem var det som var ond,
Gud eller Lucifer?
ANNE TRINE: Vi er gamle og enfoldig mennesker, men...det kan ingen
mennesker svare på.
Scene 12. Hva gjorde romerne med de kristne.
TOR: Men dømme det kan dere og og hvordan har verden sett ut siden den
gang?
Hva gjorde romerne med de kristne?
ANNE TRINE/ ELSE MARIE/ TORGEIR: De brant dem levende som fakkler.
side 18

Ornitofilene
TOR: Hva gjorde de kristne med jødene?
ANNE TRINE/ ELSE MARIE/ TORGEIR: I to tusen år har de forfulgt dem, de har
pisket dem ihjel, og drept dem med gass.
TOR: Hva gjorde kirken med kjetterne?
ANNE TRINE/ ELSE MARIE/ TORGEIR: Brandt dem levende.
TOR: Hva gjorde kjetterne med heksene?
ANNE TRINE/ ELSE MARIE/ TORGEIR: Brandt dem levende.
TOR: Pietister og andre forfulgte utvandret til Amerika for å få frihet, hva gjorde
amerikanerne med negerne.
ANNE TRINE/ ELSE MARIE/ TORGEIR: Hang dem i trær, og brendte dem levende
på bål.
TOR: Hva gjorde tyrkerne med armenierne?
ANNE TRINE/ ELSE MARIE/ TORGEIR: Drev dem ut i ørkenen og lot dem tørste
ihjel, med kvinner og spebarn og gamle til alle var døde.
TOR: Jeg spør, hva gjorde engelskmennene med irlenderne?
ANNE TRINE/ ELSE MARIE/ TORGEIR: Skjøt dem og hengte dem, brendte byene.
TOR: Hva gjorde japanerne med fangene under krigen?
ANNE TRINE/ ELSE MARIE/ TORGEIR: De bandt dem til stokker, og lot dem
tørste ihjel.
TOR: Hva gjorde kommunisterne da de kom til makten?
ANNE TRINE/ ELSE MARIE/ TORGEIR: De brukte vold og tortur, byggde
konsentrasjonsleire.
TOR: Hva gjorde franskmennene med algirerne?
ANNE TRINE/ ELSE MARIE/ TORGEIR: Elektrisitet.
TOR: Hva gjorde amerikanerne med japanerne?
ANNE TRINE/ ELSE MARIE/ TORGEIR:
De slapp to atombomber over dem, og brendte opp 600 000 kvinner og barn/ i
levende live, med oldinger og syke, med svangre kvinner og ufødte barn.
side 19

Ornitofilene
TOR: Hva gjorde okkupantene med dere?
TORGEIR:
De prylte oss med stokker, og skjøt oss mot en mur.
TOR: Og hva vil du gjøre med dem?
TORGEIR: Rettferdigheten.
TOR: Dere vil henge dem fordi de er onde.
ANNE TRINE/ ELSE MARIE/ TORGEIR: Ja
Scene 13 Avstemning
TOR: De forskjellige argumenter er nu fremsatt, vi går over til pnkt 4 på
dagsordnen, avstemning.
ELSE MARIE: Nedstemt.
ANNE TRINE: Nedstemt.
TORGEIR: Nedstemt.
ANNE TRINE/ ELSE MARIE/ TORGEIR:
Seier’n er vår,
seier’n er vår,
vi har vinni,
seier’n er vår.
Mennesker er onde,
men fuglene er snille,
den som skader fuglene,
ham skal det gå ille.
ANNE TRINE: (sang)
Å, var jeg en sangfugl,
som fuglen på kvist,
jeg vet hava jeg gjorde
hver morgen for visst.
jeg lærte meg sanger
med triller og slag,
og sang så for mann min
hver eneste dag.
side 20

Ornitofilene
ANNE TRINE/TORGEIR: hahaha ha ha ha /ahrr ahrr.
TOR: Du tar feil.
TORGEIR: Men det var jo dere jeg døde for.
TOR: Nå gjelder det å leve. Alle vi her vil leve, og alle er imot jakten. Du er imot
ikke sandt? – Og du – og du er imot jakten.
TORGEIR: Hva er det du gjør!
TOR:
Vi følger et demokratisk prinsipp. – Tilbake til avstemningen – for eller imot
jakten? Imot. Og dere? Imot. Hvordan er stemningen her? For eller imot jakten?
Imot –
(TORGEIR reiser seg – TOR gir ham en ørefik så han faller)
For siste gang, den som er for jakten reiser seg. Flertallet er overveldende.
Herved melder jeg at forhandlingene mellom delegatene fra fugleelskeravdelingen,
og delegatene fra den stedlige jaktklubb har funnet sted i den
beste stemning, og at enighet allerede er oppnådd om alle viktige punkter. All
jakt på småfugl og sangfugl vil bli forbudt, og fugleelsker avdelingen vil
gjennomføre sin plan om bygging av et stort anlagt ferieparadis. Gå hjem folk og
sov godt.
TORGEIR: Et øyeblikk. Stillet ansikt til ansikt med kjennsgjerningene må jeg
praktisk talt bare bøye meg, det vil antagelig bare bli spørsmål om formaliteter,
aldri mer noen sangfugl skutt, aldri mer noen liten fugl skadet, aldri spist, aldri.
ELSE MARIE: Far, forlater du meg?
TORGEIR: Hva er den høyeste moral, å gjøre sin plikt.
ANNE TRINE: Hva har du tenkt å gjøre?
TORGEIR: Et lodd, er tilfaldt meg - som er liflig, og en arv som behager mig,
vær ved godt mot og deres hjerte være sterkt, for jeg skal forløse dere fra deres
ansvar. – Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst, hvem er et menneske som
ikke vet at han bør frykte all rettferdighet?
ELSE MARIE:
Deres døde kropper til føde for himlens fugler og for jordens dyr.
TORGEIR:
side 21

Ornitofilene
Spør meg om skyld, det er et grusomt ord, jeg er skyld i alt som skjer på denne
jord. I blygsel skal jeg snu mitt ansikt bort, hva en har syndet, det har jeg gjort.
ELSE MARIE: Deres by til forferdelse og spott.
TORGEIR:
Jeg har sett uskyld og jeg har skjendet den, min egen store skyld er alt jeg har
igjen. Jeg har sett skjendsler og jeg lot dem skje, fort det var skjendsler alt jeg
kunne se.
ELSE MARIE:
Enhver den som går forbi skal forferdes, og spotte over alle deres plager.
TORGEIR: Jeg har lidt urett og begikk den selv, og jeg ble morder den samme
kveld Jeg handler blindt midt i min beste tro, men jeg er rød til albuen av blod.
ELSE MARIE:
Dere skal ete hverandres kjøtt under trengsel og angst.
TORGEIR:
Jeg må bøye meg i skam og si: Rettferdigheten, den frykter jeg. Hvem er et
menneske og ikke skyldbevisst. Vårt håp: nåde og barmhjertighet.
ELSE MARIE: Således vil dere og deres by bli knust.
TORGEIR:
Jeg skal forløse dere fra deres ansvar.
ANNE TRINE/ELSE MARIE:
Lykksalig, lykksalig hver sjel han har frelst,
dog ingen kjenner dagen før solen går ned.
TORGEIR: (med løkken om halsen – han vil henge seg)
Jeg kan ikke, jeg tør ikke.
TOR: Herved melder jeg at forhandlingene mellom delegatene fra fugleelsker
avdelingen og delegatene fra den stedlige jaktklubb –
TORGEIR: ………..
TOR: ….har funnet sted i den beste stemning.
TORGEIR: og at enighet allerede er oppnådd om alle viktige punkter.
TORGEIR: All jakt på småfugl og sangfugl vil bli forbudt.
side 22

Ornitofilene
TORGEIR:
og fugleelskeravdelingen vil gjennomføre sin plan
TORGEIR: om bygging av et stort anlagt ferieparadis.
TORGEIR: ………..
Scene 13 Sluttscene
TORGEIR: Og så stifter vi fugleelskernes sparebank.
TOR: (klirr med mynter) 28, 29, 30
ELSE MARIE: Far, far, far.
(hun synger)
For dagen er kommet og timen er kommet,
og sanden du står på den farger du rød,
og de som holdt av meg forlengst er gått fra meg,
Nå skal jeg få se det er ensomt å dø.
Ve fedrene som svikter, for barna skal bøte for dem.
(synger mens hun går opp på bordet – og henger seg)
Fager kveldsol smiler over heimen ned,
jord og himmel hviler
stillt i heilag fred.
ANNE TRINE:
(skrik) Mitt barn!
Titt lekte små barnet
i morgensol rød,
ved kveld det lå på leiet
så stille og død.
TORGEIR:
Deres barn (klukkende latter).
side 23