ORNITOFILENE - Odin Teatret Archives

Ornitofilene
hans kappe er full av den store søvn
av den gode fred.”
TOR: Forlat oss vår skyld som vi forlater våre skyldnere og led oss ikke inn i
fristelse, men frels oss fra det onde.
Scene 4. Dommedag første del. (Domscenen også kaldt Rosemonologen)
(Rose monologen fordi Tor har en dobbeltmonolog mens han kler seg om og
forvandler seg til en militærperson eller rettere sagt dommer, mens han
uopphørlig snakker om roser og nattergaler.
Det er en dialog mellom Dommeren alias majoren og adjutanten Johannes.)
TOR: Og nå dommedag.
Dommeren: Johannes.
Adjutanten: Javel herr major.
Dommeren: La han merke til rosene ved det gamle rådhuset?
Adjutanten: Javel herr major.
Dommeren: Disse usedvanlig sarte, duftende roser. De forekom meg ganske
ualminnelig vakre.
Adjutanten: Javel herr major ualminnelig vakre.
Dommeren: Kronbladene var spesielt deilige. De gule og violette. som musikk.
Det er skjønne, skjønne… tror han de lar seg transportere og omplante?
Adjutanten: Javel herr major.
Dommeren: De vil vel….ja kappen, ja. De tåler sikkert et nordligere klima, ikke
sant?
Adjutanten: Sikkert herr major. Med kjærlig og omsorgsfull behandling. De må
elskes frem herr Major.
Dommeren: Ja elskes frem. Det er ordet, Johannes.
Adjutanten: Takk, herr major.
Dommeren: Spa opp rosenbedet foran rådhuset og pakk rosene inn med muld
og vått avispapir. De skal sendes til min privatbolig… Forstått?
Adjutanten: Javel herr major.
Dommeren: Eh, … hørte han nattergalen i natt?
Adjutanten: Javel herr major. Nattergalen.
Dommeren: Den sang så vidunderlig, det var som en Gud’s engel med toner fra
det hinsidige, overjordisk.
Adjutanten: Det hinsidige herr major, overjordisk .
Dommeren: Jeg tror virkelig jeg aldri har hørt nattergalen så vidunderlig vakker
som her, det er som da jeg var barn, da jeg som liten gutt hørte den for første
gang. Disse store himmelske fløytetonerne. O, min Gud, min Gud, Johannes, før
fangen inn!
Adjutanten: Fangen inn, herr major.
side 6