ORNITOFILENE - Odin Teatret Archives

Ornitofilene
ELSE MARIE: Åssen gikk det pappa?
TORGEIR: Flott jenta mi.
ELSE MARIE: Ikke glem jaktvesken da.
TORGEIR: Se her, se hva jeg har fått, hva!
ELSE MARIE: Åh, vis henne det!
TORGEIR: Se her, se hva vi har til middag.
ANNE TRINE: Jesus Maria, vi har hvite bønner til dem.
TORGEIR: Og rikelig med hvitløk og olje, de deilige små fuglene, sprø og gyldne,
hva?
ELSE MARIE: .. og salvie. --- Og så, og så, og så ble du ..?
TORGEIR: Opp mot muren og pang.
ELSE MARIE: Åssen var det?
TORGEIR: Vemmelig, å bli henrettet er det ekleste jeg vet.
ELSE MARIE: Jeg mener at du gjenoppsto?
TORGEIR: Spør henne.
ANNE TRINE: Det var om ettermiddagen, jeg hadde intrykk av at han hadde
beveget seg etter skuddene, så jeg gikk tilbake da det var blitt mørkt og hentet
ham. Først hadde vi ham et sted i byen, siden dro vi opp i fjellene.
TORGEIR: Til partisanerne ja.
ALLE TRE: Ha, ha, ha, ha.
ELSE MARIE: Det hendte tegn og under den gang
ANNE TRINE:Nå, det er lenge siden, men det er som om det ikke er hendt noe
nytt siden den gangen.
TORGEIR: Dommeren og tjeneren hans husker dere ansiktene på dem, hva?
ANNE TRINE: Jada, fjesene.
ELSE MARIE: De bliver ikke lette å glemme!
TORGEIR: Nei.
ELSE MARIE: Hvem døde du for pappa?
TORGEIR: Dem døde jeg for.
ELSE MARIE: Men nå gjelder det å leve, ikke sant pappa?
TORGEIR: Ja, nå gjelder det å ikke glemme.
ANNE TRINE: Kom da ungen min, så skal du legge deg.
ELSE MARIE: Åh pappa, kan du ikke fortelle meg et eventyr.
TORGEIR: Et pent lite eventyr, hva?
side 9