MTB: Nytt system for produksjonsreguleri ng og ... - Fiskeridirektoratet

<strong>MTB</strong>
NYTT KONSESJONSSYSTEM
4.2 Tetthet
Det ble i august 1991 innført en egen tetthetsbegrensning på 25 kg fisk per
m 3 oppdrettsvolum i akvakulturanlegg. Bakgrunnen <strong>for</strong> denne
begrensningen var at sykdomssituasjonen på slutten av 1980-tallet fikk
myndighetene til å sette søkelyset på fisketettheten i anleggene. Økt tilgang
på smolt førte til at det ble satt ut mer smolt i anleggene enn det som var
<strong>for</strong>svarlig ut fra lokalitetens egnethet. Tetthetsbegrensningen ble knyttet opp
mot måle<strong>for</strong>skriften. Dette innebar at tetthetsbegrensningen ble en
biomassebegrensning på 300 tonn stående biomasse per konsesjon (12 000
m 3 ).
Den opprinnelige tetthetsregelen var vanskelig å håndheve, og møtte også
liten <strong>for</strong>ståelse hos de oppdretterne som hadde dypere nøter enn 5 meter. I
1994 ble det innført krav om journalføring, og det ble da mulig å <strong>for</strong>eta
kontroll av tetthet. Kontrollen i 1995 avdekket store overskridelser, noe som
innebar en sterk økning av produksjonen.
I dagens drifts – og sykdoms<strong>for</strong>skrift står tetthetsbegrensningen ”på egne
ben”. Tetthetsgrensen er den samme som tidligere, men
tetthetsbegrensningen gjelder nå reelt merdvolum, ikke konsesjons-volum
regnet etter måle<strong>for</strong>skriften. I dag ivaretar tetthetsregelen (drifts- og
sykdoms<strong>for</strong>skriftens §19 første ledd) hensynet til fiskehelse og –velferd.
Biomasseregelen (drifts- og sykdoms<strong>for</strong>skriftens §19 andre ledd) er en
annen begrensning som i dag setter et tak på 780 tonn stående biomasse per
konsesjon på 12 000 m 3 konsesjonsvolum beregnet etter måle<strong>for</strong>skriften.
Biomasseregelen utgjør et indirekte produksjonstak per konsesjon i de
tilfeller hvor en ikke omfattes av markedsbegrunnet fôrkvote.
4.3 Fôrkvoter
I mars 1996 ble det av markedsmessige årsaker innført fôrkvoter <strong>for</strong> å
regulere produksjonen av laks. Høsten samme år ble det åpnet <strong>for</strong> at
konsesjonsinnehavere med flere oppdrettskonsesjoner innen<strong>for</strong> samme
fylke, kunne søke om å få felles fôrkvote. Fôrkvoten har økt jevnt med 5-10
% årlig siden den ble innført. Fra 2001 til 2002 var det kun 1% økning i
fôrkvoten.
Fra og med 1996 <strong>for</strong>elå det altså flere <strong>for</strong>skjellige begrensninger av
størrelsen på den enkelte konsesjon; volumbegrensning, biomassebegrensning
på konsesjonsnivå, tetthetsbegrensning på merdnivå og
fôrkvote på konsesjonsnivå (kun laks).
Etter gjeldende <strong>for</strong>skrift har en laks- og regnbueørretkonsesjon på 12.000
m 3 en disponibel fôrkvote på 840 tonn tørrfôr til oppdrett av laks i år 2002.
4.4 Drifts- og
sykdoms<strong>for</strong>skriften
I 1998 ble Forskrift om etablering, drift og sykdoms<strong>for</strong>ebyggende tiltak ved
oppdrettsanlegg fastsatt. Forskriften er hjemlet både i oppdrettsloven og i
fiskesykdomsloven og håndheves av Fiskeridirektoratet og Statens
dyrehelsetilsyn. Med denne <strong>for</strong>skriften ble det innført hjemmel <strong>for</strong> å kreve
14