MTB: Nytt system for produksjonsreguleri ng og ... - Fiskeridirektoratet

<strong>MTB</strong>
NYTT KONSESJONSSYSTEM
beredskapsplaner i større utstrekning enn det som følger av dagens
regelverk, se neden<strong>for</strong> om dette.
Smitterisikoen kan begrenses gjennom krav om økt avstand til naboanlegg
<strong>for</strong> anlegg med stor biomasse, krav om beredskapsplaner i <strong>for</strong>hold til
sykdom/rømming, krav om typegodkjenning <strong>for</strong> stormerder og andre tiltak.
Utvalget <strong>for</strong>eslår på bakgrunn av dette at det etableres en standard
beregningsmåte hvor det tillates relativt større biomasser, eventuelt
biomasser regulert ved gitte fôrmengder, på en lokalitet ved lange avstander
til naboanlegg kontra kortere avstander. Det pågår <strong>for</strong> tiden et arbeid i
Statens dyrehelsetilsyn sentralt med sikte på å lage en standard
konsesjonsveileder vedrørende avstander mellom lokaliteter.
Hensynet til fiskens helse og velferd begrunner
minstekrav til oksygeninnhold
Dagens tetthetsregel er hjemlet i drifts- og sykdoms<strong>for</strong>skriftens § 19 og er
begrunnet ut fra fiskehelse og fiskevelferd. Andre fiskeoppdrettsnasjoner ser
ikke ut til å ha tetthetsbestemmelser i regelverket. Tetthetsreglene gjelder på
merdnivå.
Kunnskapen om optimal fisketetthet <strong>for</strong> ulike arter er mangelfull, og denne
vil variere med fiskens alder, størrelse, kjønn og helsestatus. I tillegg er trolig
vannkvalitet, vannutskiftning, og temperatur av større betydning enn
tettheten. Dette gjør at enkle grenser knyttet til tetthet blir bortimot umulig
å samstemme med biologisk optimalisering.
Laksefisk er territorielle og <strong>for</strong>svarer revir både som yngel og gytefisk, mens
de som stimfisk i havet ikke er tilsvarende aggressive. Generelt vil laks, ørret
og regnbueørret som har god plass velge å <strong>for</strong>svare et territorium, mens
individer som har mindre plass undertrykker sin aggressive atferd. Grunnen
er at kostnadene ved å være aggressiv i sist nevnte tilfelle er større enn
gevinsten. I matfiskanlegg kan fisken på gode lokaliteter tåle relativt høye
tettheter uten at tilveksten reduseres.
Hensynet til fiskehelse og – velferd tilsier at det sannsynligvis vil være bedre
å definere kunnskapsbaserte krav til vannkvalitet og velferdsindikatorer enn
å sette generelle tetthetsgrenser på et mer usikkert kunnskapsgrunnlag og
under komplekse <strong>for</strong>hold. Laks er spesielt sårbar i <strong>for</strong>hold til variasjoner i
oksygen og pH (surhet). For sjøanlegg med laks vil der<strong>for</strong> oksygen peke seg
ut som en aktuell måleparameter der en har relativt godt faglig grunnlag <strong>for</strong>
å anbefale grenseverdier.
Oksygenkravet vil variere fra art til art. Laksefisker er blant de arter som
dårligst tåler lave oksygenopptak. Oksygenmangel fører til <strong>for</strong>styrrelser i
fiskens fysiologiske reguleringslikevekt (homeostase) som kan få dødelig
40