LÃ¦replanverket for KunnskapslÃ¸ftet midlertidig utgave 2006 - Udir.no

Denne midlertidig utgaven av læreplanverket for Kunnskapsløftet inneholder 

generell del, prinsipper for opplæringen inkludert læringsplakaten og læreplaner 

for fag. Læreplaner for fag er fastsatt av Kunnskapsdepartementet. 

Læreplanverket for Kunnskapsløftet 

Denne midlertidige utgaven av læreplanverket for Kunnskapsløftet inneholder generell 

del, prinsipper for opplæringen, læreplaner for fag for grunnskolen og for fellesfagene i 

videregående opplæring samt fag- og timefordeling for grunnskolen og videregående 

opplæring, jf. rundskriv F-003-06 og F-012-06. Læreplan i elevrådsarbeid for grunnskolens 

ungdomstrinn vil foreligge før skolestart 2006-2007. Den vil bli publisert på 

www.udir.no/lk06. Det blir utarbeidet ny læreplan i norsk for minoritetsspråklige elever. 

Planen skal tas i bruk fra skoleåret 2007-2008, og navnet skal være Grunnleggende norsk 

for språklige minoriteter. Læreplanen i norsk som andrespråk i L97 brukes skoleåret 

2006-2007. Det blir utarbeidet ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter. Planen 

skal tas i bruk fra skoleåret 2007-2008. Læreplanene i morsmål for språklige minoriteter i 

L97 brukes skoleåret 2006-2007 så langt det passer. 

Læreplaner for programfagene i videregående opplæring ligger på www.udir.no/lk06. 

Parallelle og likeverdige læreplaner og særskilte samiske læreplaner vil bli publisert på 

www.udir.no/lk06 fortløpende når de foreligger fastsatt. Læreplaner i samisk språk ligger 

også på samisk læringsnett via www.samediggi.no 

Vurdering 

Vurderingskapitlet i det enkelte fag i denne utgaven av læreplaner inneholder bare 

bestemmelser om sluttvurdering for elever og privatister. Hvordan bestemmelser om 

vurdering endelig skal utformes, er foreløpig ikke fastsatt. Generelle bestemmelser 

om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven, jf. forskrift 23.06.2006. 

Prinsipper for sammensetting av fag i videregående opplæring og trekkordningen til 

eksamen i grunnskolen og videregående opplæring, vil etter planen bli innarbeidet i den 

endelige utgaven av Læreplanverket for Kunnskapsløftet. 

Første sentralt gitte eksamen i Kunnskapsløftet er våren 2007. Det gjelder engelsk 

fellesfag Vg1, studieforberedende utdanningsprogram. 

Ny forskrift til opplæringsloven som følge av Kunnskapsløftet 

Ny forskrift til opplæringsloven ble fastsatt 23. juni 2006. Den ligger på 

http://odin.dep.no/kd/norsk/tema/utdanning/grunnopplaering/070081-200002/dokbn.html.

FORORD 

Med innføringa av Kunnskapsløftet blir det for første gong laga eit felles læreplanverk for 

grunnskolen og den vidaregåande opplæringa i Noreg. Dette er eit uttrykk for korleis samfunnet 

og opplæringa har utvikla og endra seg. For barn og unge er skolen ein del av ein 

lang læringsprosess, som startar med barnehagen og endar med deltaking i yrkes- og samfunnslivet. 

Skolen skal gi alle elevar ei likeverdig opplæring og medverke til å redusere 

ulikskapar mellom individ og grupper. 

Kunnskapssamfunnet opnar mange vegar, men stillar nye krav til den enkelte. Grunnleggjande 

dugleikar i bruk av språket, i rekning og talforståing og bruk av digitale hjelpemiddel 

er nødvendig for å møte utfordringar i samfunnet. Dei grunnleggjande dugleikane 

kjem ikkje av seg sjølv, dei er eit resultat av læring og innsats. Motivasjonen og lysta til å 

lære kan vere avgjerande for om ein lykkast eller ikkje. Derfor må elevane oppmuntrast til 

aktiv deltaking i sitt og andres læringsarbeid. Skolen er også ein møteplass, og det kulturelle 

og språklege mangfaldet stiller både individa og skolen overfor nye utfordringar. Ei sentral 

oppgåve for skolen er å lære elevane å omgåast kvarande med respekt i ein skole som er 

tufta på demokratiske verdiar. 

Læreplanane fastset måla for opplæringa i dei ulike faga. Det er ansvaret for den enkelte 

skolen å setje læreplanane ut i live slik at kvar enkelt elev får eit best mogleg utbytte av opplæringa 

ut frå sine føresetnader og dei måla som er bestemt i læreplanane for dei ulike faga. 

Ei reell inkludering av alle elevar i fellesskolen skjer ved når elevane får ei opplæring som 

tek omsyn til at dei er ulike, men likevel hører til i eit læringsfellesskap. Oppgåva til skolen 

er å leggje til rette for at alle elevar får møte krav som utfordrar og stimulerer til ny læring, 

aleine og saman med andre. Slik kan skolen vere med på å gi dei unge sjansen til å lykkast i 

sine liv, og auke velferda i samfunnet. 

Øystein Djupedal 

statsråd

INNHOLD 

Innledning 9 

Læreplan for grunnopplæringen 

Generell del (egen paginering, 20 sider) 11 

Prinsipper for opplæringen 31 

Fag- og timefordeling i grunnopplæringen 37 

Læreplaner for fag 39 

Læreplan i norsk 41 

Formål med faget 41 

Hovedområder i faget 42 

Timetall i faget 43 

Grunnleggende ferdigheter i faget 43 

Kompetansemål i faget 44 

Vurdering i faget 53 

Læreplan i matematikk 57 

Føremålet med faget 57 

Hovudområde i faget 58 

Timetal i faget 60 

Grunnleggjande ferdigheiter i faget 60 



Læreplan i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap 71 







Læreplan i naturfag 81 







Læreplan i engelsk 93 



Timetall i faget 95




Læreplan i fremmedspråk 101 







Læreplan i fordypning i norsk 109 







Læreplan i fordypning i engelsk 113 







Læreplan i samfunnsfag 117 







Læreplan i kunst og håndverk 129 







Læreplan i musikk 137 






Vurdering i faget 143

Læreplan i mat og helse 145 







Læreplan i kroppsøving 151 







Læreplan i historie – fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram 159 







Læreplan i geografi – fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram 165 




Grunnleggjande ferdigheiter 166 



Læreplan i religion og etikk – fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram 

171 







Læreplan i norsk for døve og sterkt tunghørte 175 







Læreplan i norsk tegnspråk 191 


Hovedområder i faget 192





Læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte 203 







Læreplan i drama og rytmikk for døve og sterkt tunghørte 213 







Læreplan i finsk som 2. språk 221 







Lokal utarbeiding av læreplaner i programfag til valg på 

ungdomstrinnet 231

INNLEDNING 

Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og videregående opplæring – grunnopplæringen 

– danner fundamentet og rammen for opplæringen i skole og bedrift. Det består 

av en generell del, prinsipper for opplæringen, læreplaner for fag og fag- og timefordeling 

for grunnskolen og videregående opplæring. Læreplanverket er forskrift med hjemmel i 

opplæringsloven og forpliktende for grunnopplæringen. 

Læreplanens generelle del utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir overordnede 

mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget 

for grunnskolen og videregående opplæring. 

Prinsipper for opplæringen gjelder for alle fag og alle trinn i grunnskolen og videregående 

opplæring og inkluderer Læringsplakaten. Prinsippene må ses i sammenheng med bestemmelsene 

i lov og forskrift og læreplanens generelle del. 

Læreplaner for fag angir formål, hovedområder, omtale av grunnleggende ferdigheter, 

kompetansemål og bestemmelser for sluttvurdering i faget. For å understreke sammenheng, 

helhet og progresjon i grunnopplæringen er læreplaner for fag gjennomgående for grunnskole 

og videregående opplæring der det er mulig. 

Formålet med faget beskriver hensikten med opplæringen i faget for den enkelte elev og for 

samfunnet. Det redegjøres for hvordan opplæringen i faget kan ivareta overordnede målsettinger 

for opplæringen, slik disse kommer til uttrykk i opplæringsloven, læreplanens generelle 

del og læringsplakaten. 

Det enkelte fag er delt inn i hovedområder, som angir de sentrale innholdskomponentene 

i faget. 

I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan utvikling av grunnleggende ferdigheter 

i faget både skal bidra til utvikling av elevenes og lærlingenes fagkompetanse, og 

hvordan de grunnleggende ferdighetene er en integrert del av denne fagkompetansen. 

Kompetansemålene i læreplanene for fag er formulert innenfor hvert hovedområde og er i 

hovedsak angitt etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen. Dette betyr at elevene på første 

og annet årstrinn arbeider i forhold til mål etter 2. årstrinn osv. I videregående opplæring er 

målene formulert for hvert årstrinn i de fleste fagene. 

Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn. 

Elevene vil i ulik grad nå, eller kunne nå, de fastsatte kompetansemålene. Skolen skal gi 

tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høyest mulig grad av måloppnåelse, 

jfr. opplæringsloven § 1-2. Dersom en elev åpenbart ikke har utbytte av eller er i stand til å 

arbeide med mål i en eller flere læreplaner for fag, gjelder de ordinære unntaksreglene i 

opplæringsloven. 

9

I kompetansemålene i læreplanene for fag er mål for fem grunnleggende ferdigheter integrert 

på det enkelte fags premisser. De grunnleggende ferdighetene er: å kunne uttrykke seg 

muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale 

verktøy. Elevene skal i arbeidet med fagene tilegne seg de grunnleggende ferdighetene, som 

er forutsetninger for videre utvikling og læring. 

Vurdering i faget beskriver ordninger for sluttvurdering i faget. 

Fag- og timefordeling for grunnskolen og i videregående opplæring er gjort kjent i egne 

rundskriv, jf. F-003-06 og F-012-06. 

Lokalt arbeid med læreplaner for fag: Skoleeier (kommune, fylkeskommune eller annen 

skoleeier) er ansvarlig for at opplæringen er i samsvar med lov og forskrift, herunder læreplaner. 

Læreplanene i fagene forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan 

opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes 

på lokalt nivå. For grunnskolen vil det i tillegg være en oppgave å fordele innhold 

mellom årstrinn. 

Generell del, læringsplakaten og læreplanene for fag er grunnlaget for skolens planlegging 

av opplæringen. Skoleeier kan fastsette lokale læreplaner i fagene som ramme for den 

enkelte skoles videre arbeid med planer for opplæringen. Skoler og bedrifter må selv vurdere 

hvilken organisering og hvilke arbeidsmåter og metoder som er best egnet til å realisere 

innholdet i læreplanen for den enkelte elev, lærling og lærekandidat. 

10

LÆREPLAN 

FOR GRUNNOPPLÆRINGEN 

GENERELL DEL 

1

Innhold 

INNLEDNING 3 

DET MENINGSSØKENDE MENNESKE 4 

– Kristne og humanistiske verdier 

– Kulturarv og identitet 

DET SKAPENDE MENNESKE 6 

– Kreative evner 

– Tre tradisjoner 

– Kritisk sans og skjønn 

– Vitenskapelig arbeidsmåte og den aktive elev 

DET ARBEIDENDE MENNESKE 9 

– Teknologi og kultur 

– Læring og arbeid 

– Undervisning og egen læring 

– Fra det kjente til det ukjente 

– Tilpasset opplæring 

– Allsidig utvikling av alle 

– Lærernes og veiledernes rolle 

– Formidlingsevne og aktiv læring 

– Læring som lagarbeid 

DET ALLMENNDANNEDE MENNESKE 14 

– Konkret kunnskap og helhetlige referanserammer 

– Felles forståelse i et spesialisert samfunn 

– Internasjonalisering og tradisjonskunnskap 

DET SAMARBEIDENDE MENNESKE 16 

– En sammensatt ungdomskultur 

– Plikter og ansvar 

– Livskunnskap fra fellesskapet i skole og opplæring 

– Et bredt læringsmiljø: Elevkultur, foreldredeltakelse og lokalsamfunn 

DET MILJØBEVISSTE MENNESKE 18 

– Naturfag, økologi og etikk 

– Menneske, milø og interessekonflikter 

– Naturglede 

DET INTEGRERTE MENNESKE 20 

2

Innledning 

Opplæringens mål er å ruste barn, unge og 

voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer 

sammen med andre. Den skal gi hver elev 

kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og 

samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi. 1 

Opplæringen skal kvalifisere for produktiv innsats 

i dagens arbeidsliv, og gi grunnlag for senere i 

livet å kunne gå inn i yrker som ennå ikke er 

skapt. Den må utvikle de evner som trengs for 

spesialiserte oppgaver, og gi en generell kompetanse 

som er bred nok for omspesialisering senere 

i livet. Opplæringen må både gi adgang til dagens 

arbeids- og samfunnsliv, og kyndighet til å mestre 

skiftende omgivelser og en ukjent fremtid. Den 

må derfor tilføre holdninger og kunnskaper som 

kan vare livet ut, og legge fundamentet for de nye 

ferdighetene som trengs når samfunnet endres 

raskt. Den må lære de unge å se framover og øve 

evnen til å treffe valg med fornuft. Den må venne 

dem til å ta ansvar – til å vurdere virkningene for 

andre av egne handlinger og å bedømme dem 

med etisk bevissthet. 

Utdanningsverket må bygges slik at voksne kan 

få samme muligheter som dagens unge. Grunnutdanningen 

vil ikke lenger strekke til for livslang 

yrkesutøvelse. Omstilling og dermed kunnskapsfornyelse 

vil være det stabile livsinnslag. Den 

kunnskap de voksne har fått i grunnutdanningen, 

må derfor både vedlikeholdes og fornyes. Utdanningsverket 

må være åpent, slik at det blir mulig å 

vende tilbake til opplæring gjennom hele livet og 

fra alle yrker, uten store formelle hindre. Samfunnets 

ansvar er å se til at det ikke utvikles forskjeller 

i mulighetene, slik at lik rett til utdanning kan 

bli reell. 

slik at vårt land blir et skapende medlem av verdenssamfunnet. 

Opplæringen må gi rom for elevenes skapende 

trang, og samtidig vekke deres glede ved andres 

ytelser. Gjennom bilde og form, tone og ord, må 

de stimuleres til å utfolde fantasi og oppleve 

kunst. 

Utgangspunktet for oppfostringen er elevenes 

ulike personlige forutsetninger, sosiale bakgrunn 

og lokale tilhørighet. Opplæringen skal tilpasses 

den enkelte. Større likhet i resultat skapes gjennom 

ulikhet i den innsats som rettes mot den 

enkelte elev. Bredde i ferdigheter skapes gjennom 

stimulering av elevenes forskjellige interesser og 

anlegg. Den enkeltes særpreg gir sosialt mangfold 

– likhet i evner til å delta gir samfunnet rikhet. 

Kort sagt, opplæringens mål er å utvide barns, 

unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, 

til innlevelse, utfoldelse og deltakelse. 

Skal utdanningen fremme disse målene, kreves 

en nærmere utdyping av vedigrunnlag, menneskesyn 

og fostringsoppgaver. 

Opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnes 

evner til erkjennelse og opplevelse til innlevelse, utfoldelse 

og deltakelse. 

Samfunnets ansvar er å se til at lik rett til utdanning 

blir reell. 

Opplæringen må spore den enkelte til driftighet 

og til tett samvirke for felles mål. Den må lære 

elevene framferd som gjør det lettere for dem 

sammen å nå resultatene de sikter mot. Den må 

fremme demokrati, nasjonal identitet og internasjonal 

bevissthet. Den skal utvikle samhørighet 

med andre folk og menneskenes felles livsmiljø, 

1* I dette dokumentet omfatter begrepet elever også den del av 

videregående opplæring som foregår i bedrift. 

Mål i denne sammenheng er: 

a) noe en arbeider mot 

b) noe en kan vite om en nærmer seg eller ikke 

3

Det meningssøkende menneske 

Oppfostringen skal baseres på grunnleggende 

kristne og humanistiske verdier, og bære videre og 

bygge ut kulturarven, slik at den gir perspektiv og 

retning for fremtiden. 

Synet på menneskets likeverd og verdighet er en 

spore til stadig på nytt å sikre og utvide friheten til 

å tro, tenke, tale og handle uten skille etter kjønn, 

funksjonsevne, rase, religion, nasjon eller posisjon. 

Dette grunnsyn er en varig kilde til endring 

av samfunnet for å bedre menneskenes kår. 

Kristne og humanistiske verdier 

De kristne og humanistiske verdier både fordrer 

og befordrer toleranse og gir rom for andre kulturer 

og skikker. De begrunner den demokratiske 

rettsstat som rammen rundt jevnbyrdig politisk 

deltakelse og debatt. De framhever nestekjærlighet, 

forbrødring og håp, vektlegger muligheten 

for fremgang gjennom kritikk, fornuft og forskning, 

og betoner at mennesket selv er en del av 

naturen ved sin kropp, sine behov og sine sanser. 

Den kristne tro og tradisjon utgjør en dyp 

strøm i vår historie – en arv som forener oss som 

folk på tvers av trosretninger. Den preger folkets 

livsnormer, forestillingsverden, språk og kunst. 

Den binder oss sammen med andre folkeslag i 

ukens rytme og årets høytider, men lever også i 

våre nasjonale særdrag: i begreper og bekjennelser, 

i byggeskikk og musikk, i omgangsformer og 

identitet. 

Oppfostringen skal baseres på grunnleggende kristne 

og humanistiske verdier, og bære videre og bygge ut 

kulturarven. 

Vår kristne og humanistiske tradisjon legger 

likeverd, menneskeretter og rasjonalitet til grunn. 

Sosial fremgang søkes i fornuft og opplysning, i 

menneskets evne til å skape, oppleve og formidle. 

Samlet gir denne sammenflettede tradisjon uvisnelige 

verdier både til å orientere livsførselen og 

til å ordne samfunnslivet etter. De fremmer 

uegennyttig og skapende innsats, og de tilskynder 

rettskaffen og høvisk handling. 

Oppfostringen skal bygge på det syn at mennesker er 

likeverdige og menneskeverdet er ukrenkelig. Den skal 

befeste troen på at alle er unike: enhver kan komme 

videre i sin egen vokster, og individuell egenart gjør 

samfunnet rikt og mangfoldig. 

Samtidig må de unge lære at skiftende epoker 

har hatt vekslende sed og skikk, og at forskjellige 

samfunn har ulike regler for rett livsførsel De 

unge må forstå at moralsyn kan være en kilde til 

konflikt, men at de også gjennomgår endringer, 

slik at det gjennom refleksjon, kritikk og dialog 

kan dannes nye modeller for samfunnsforhold og 

samkvem mellom mennesker. 

Oppfostringen skal bygge på det syn at mennesker 

er likeverdige og menneskeverdet er 

ukrenkelig. Den skal befeste troen på at alle er 

unike: enhver kan komme videre i sin egen vokster, 

og individuell egenart gjør samfunnet rikt og 

mangfoldig. Oppfostringen skal fremme likestilling 

mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper 

og grenser. Den skal vise kunnskap som en 

skapende og omformende kraft, både til personlig 

utvikling og humane samkvemsformer. 

Oppfostringen skal fremme likestilling mellom kjønn 

og solidaritet på tvers av grupper og grenser. Den skal 

vise kunnskap som en skapende og omformende kraft, 

både til personlig utvikling og humane samkvemsformer. 

Barn og unge må både forstå moralske krav og 

la dem bli ledende for sin vandel. Normene som 

gjelder i samfunnet – i yrkesetikk, arbeidsmoral 

og forretningsskikk – har avgjørende innvirkning 

på samfunnets kvalitet, om oppgaver løses med 

fagkunnskap til gagn for andre, om arbeidet organiseres 

slik at det hindrer skade og fremmer helse, 

om teknologien er sikker, om produktene holder 

mål og om avtaler er åpne og ærlige. Vårt velferdssamfunn 

selv bygger på en moralsk kontrakt: 

på den ene side ved at alle skal bidra til ordninger 

som løfter og hjelper oss selv når vi behøver det, 

og på den annen side ved å utvikle andre etter 

deres evner og støtte dem når de blir rammet. 

Oppfostringen skal se mennesket som et moralsk 

vesen, med ansvar for egne valg og handlinger, med evne 

til å søke det som er sant og gjøre det som er rett. 

Oppforstringen skal se mennesket som et 

moralsk vesen, med ansvar for egne valg og handlinger, 

med evne til å søke det som er sant og 

gjøre det som er rett. Men mennesket kan også 

handle destruktivt: i strid med sin samvittighet, på 

tvers av normer og mot bedre vitende, til skade 

for egen og andres tarv. Oppfostringen må følgelig 

begrunne samfunnets idealer og verdier, og 

levendegjøre dem slik at de blir en virksom kraft i 

folkets liv. Den må gi livstro og alvor som kan 

bære gjennom de tilbakeslag, kriser og konflikter 

4

som livet gir. Og den må gi raushet ved feilslag 

slik at en blir tatt på alvor også når en mislykkes, 

og kan tilgis og reise seg. 

Opplæringen må altså klarlegge og begrunne 

etiske prinsipper og regler. Disse kan anskueliggjøres 

med utgangspunkt i Bibelen, men også ved 

eksempler fra andre religioner, fra historie, fortellinger 

og biografier, fra sagn, lignelser, myter og 

fabler. 

Utdanningen må formidle kunnskap om andre kulturer 

og utnytte de muligheter til berikelse som minoritetsgrupper 

og nordmenn med annen kulturell 

bakgrunn gir. 

Elever må treffe valg som prøves mot de normer 

skolen og samfunnet bygger på. Og skolens 

ansatte bør foregå med sitt eksempel. 

Det må være et tett samspill mellom fostringen i 

hjemmene, skolens opplæring og samfunnet som 

omgir den. 

Kulturarv og identitet 

Utviklingen av den enkeltes identitet skjer ved at 

en blir fortrolig med nedarvede væremåter, normer 

og uttrykksformer. Opplæringen skal derfor 

ivareta og utdype elevenes kjennskap til nasjonale 

og lokale tradisjoner – den hjemlige historie og de 

særdrag som er vårt bidrag til den kulturelle variasjon 

i verden. Samisk språk og kultur er en del av 

denne felles arv som det er et særlig ansvar for 

Norge og Norden å hegne om. Denne arven må 

gis rom for videre utvikling i skoler med samiske 

elever, slik at den styrker samisk identitet og vår 

felles kunnskap om samisk kultur. 

andre folk gir egne og andres verdier en sjanse til 

å prøves. Oppfostringen skal motvirke fordommer 

og diskriminering og fremme gjensidig 

respekt og toleranse mellom grupper med ulike 

levesett. 

Oppfostringen skal utvikle personlig fasthet til å hevde 

egne og andres rettigheter og til å reise seg mot overgrep. 

Utdanningen skal oppøve evnen til samarbeid 

mellom personer og grupper som er forskjellige. 

Men den må også gjøre tydelig de konflikter som 

kan ligge i møtet mellom ulike kulturer. Åndsfrihet 

innebærer ikke bare romslighet for andre syn, 

men også mot til å ta personlig standpunkt, trygghet 

til å stå alene og karakterstyrke til å tenke og 

handle etter egen overbevisning. Toleranse er ikke 

det samme som holdningsløshet og likegyldighet. 

Oppfostringen skal utvikle personlig fasthet til å 

hevde egne og andres rettigheter og til å reise seg 

mot overgrep. 

Mange mennesker er funksjonshemmet i forhold 

til sine omgivelser. Oppfostringen må formidle 

kunnskaper om og fremme likeverd og 

solidaritet overfor dem som har andre forutsetninger 

enn flertallet. Og den må skape skjønn for 

at vi alle kan rammes av sykdom eller ulykker, nød 

eller prøvelser, slag eller sorg, som kan gjøre 

enhver avhengig av andres omsorg. 

Oppfostringen skal formidle kunnskaper om og 

fremme likeverd og solidaritet overfor dem som har 

andre forutsetninger enn flertallet. 

Opplæringen skal ivareta og utdype elevenes kjennskap 

til nasjonale og lokale tradisjoner – den hjemlige 

historie og de særdrag som er vårt bidrag til den kulturelle 

variasjon i verden 

Samtidig forteller kulturhistorien at kontakt 

med andre og forskjellige livsformer gir muligheter 

for overraskende kombinasjoner og for kollisjoner 

mellom anskuelser. Møtet mellom ulike 

kulturer og tradisjoner gir både nye impulser og 

grunnlag for kritisk refleksjon. 

Oppfostringen skal motvirke fordommer og diskriminering 

og fremme gjensidig respekt og toleranse mellom 

grupper med ulike levesett. 

Skolen har fått mange elever fra grupper som i 

vårt land utgjør språklige og kulturelle minoriteter. 

Utdanningen må derfor formidle kunnskap 

om andre kulturer og utnytte de muligheter til 

berikelse som minoritetsgrupper og nordmenn 

med annen kulturell bakgrunn gir. Viten om 

5

Det skapende menneske 

Menneskets særtrekk er at det både kan fatte det 

tidligere slektledd har tenkt og følt, bruke det de 

har frembrakt og formet – og samtidig overskride 

de begrensninger som fortiden satte ved nybrott 

og oppfinnsomhet. 

Oppfostringen skal fremme både lojalitet overfor 

det nedarvede og lyst til å bryte nytt land. Da 

må den gi både praktisk ferdighet og innsikt 

– trene både hånd og ånd. 

Oppfostringen skal gi elevene lyst på livet, mot 

til å gå løs på det og ønske om å bruke og utvikle 

videre det de lærer. Barn starter på et stort eventyr 

som med hell og omsorg kan vare et livsløp. 

Skolen må lære dem ikke å være redde, men å 

møte det nye med forventning og virkelyst. Den 

må skape trang til å ta fatt og holde fram. Den må 

opparbeide vilje til å komme videre, og utvikle 

energi til å motstå egen vegring og overvinne 

egen motstand. 

Kreative evner 

Det fremste mål for utdanning er utvikling. Opplæringen 

skal møte barn, unge og voksne på deres 

egne premisser og samtidig føre dem inn i grenseland 

der de kan lære nytt ved å åpne sinn og prøve 

evner. 

Barns nysgjerrighet er en naturkraft. De er fulle 

av lærelyst, men også av uvitenhet og usikkerhet. 

Mye av det de lærer, henter de ved å ta etter eldre 

barn og de voksne; ved det blir de sosiale. De 

utvikler sine skapende evner til å tenke, tale, 

skrive, handle og føle ved å innlemmes i de voksnes 

verden og tilegne seg de voksnes ferdigheter. 

Oppfostringen skal gi elevene lyst på livet, mot til å gå 

løs på det og ønske om å bruke og utvikle videre 

det de lærer. 

For barn og unge er verden ny og derfor ikke 

selvfølgelig. De kan famle og spørre om det 

voksne tar for gitt, og har fantasi og forestillingsevne 

i rikt monn. Virkeligheten setter få grenser 

for deres tanker. Barns nyfikenhet er et forbilde 

for alle som skal utvikle seg og lære, og en del av 

den barnekultur som har en egenverdi skolen må 

verne om og gjøre bruk av i opplæringen – fordi 

barn også i stor grad lærer av hverandre. 

Skapende evner vil si å oppnå nye løsninger på 

praktiske problemer ved uprøvde grep og framgangsmåter, 

ved å oppspore nye sammenhenger 

gjennom tenkning og forskning, ved å utvikle nye 

normer for skjønn og samhandling, eller ved å 

frambringe nye estetiske uttrykk. Skapende evner 

kommer til uttrykk både i forbedrede maskiner, 

redskaper og rutiner; i resultater fra arbeid og 

forskning, i kriterier for vurdering og avveining, i 

bygninger, malerkunst, musikk, bevegelse og ord. 

Undervisningen må derfor vise hvordan oppfinnsomhet 

og skaperkraft stadig har endret menneskenes 

levekår og livsinnhold, og under hvilke 

historiske vilkår det har skjedd. Fortidens små og 

store landevinninger gir ikke bare respekt for det 

mennesker før oss har frambrakt. De viser også at 

framtiden er åpen, og at dagens unge kan forme 

den med sin innsats og sin fantasi. Kulturarven er 

ikke ensidig rettet mot fortiden, men en skapende 

prosess, der ikke minst skolen er en viktig deltaker. 

Opplæringen skal møte barn, unge og voksne på deres 

egne premisser og samtidig føre dem inn i grenseland 

der de kan lære nytt ved å åpne sinn og prøve evner. 

Men kreativitet forutsetter også læring: at en 

kjenner elementer som kan kombineres på nye 

måter og har innarbeidet ferdigheter og teknikker 

til å virkeliggjøre det en kan forestille seg eller 

fabulere over. Faktisk viten kan brukes til å stimulere 

både drøm, fantasi og lek – og evne til å oppdage 

felles mønstre på ulike områder. 

Tre tradisjoner 

Opplæringen må derfor tuftes på og vise tidligere 

tiders bidrag, slik de har nedfelt seg i menneskenes 

store tradisjoner for skapende arbeid, søking 

og opplevelse. Kjennskapet til disse tre tradisjoner 

viser at hver generasjon kan føye nye innsikter 

til de foregåendes erfaring, at vanetenking kan 

brytes og kunnskap kan ordnes på nye måter – og 

at de som vokser opp nå, vil yte skapende bidrag 

for dem som kommer etter. 

Undervisningen må derfor legges opp slik at 

elever og lærlinger selv kan ta del i videre utvikling 

av praksis og i innhenting av ny kunnskap. 

Undervisningen må legges opp slik at elever og lærlinger 

selv kan ta del i videre utvikling av nedarvet praksis 

og i innhenting av ny kunnskap. 

Den første av dem er knyttet til praktisk virke og 

læring gjennom erfaring. Mange av de ting som er 

en del av menneskenes velferd, er ikke resultat av 

store sprang, men av en lang serie forbedringer i 

små skritt, i alle slags hjelpemidler, redskaper og 

6

utiner – fra skrivemaskiner til symaskiner, fra 

klokker til komfyrer, fra byggeskikk til arbeidsteknikk. 

Samfunnets fremgang avhenger ikke bare av 

ekstraordinære bidrag fra noen begavede få, men 

fra utallige ytelser over lange perioder fra et stort 

antall alminnelige hverdagsmennesker. Gjennom 

igjen og igjen å møte de samme problemer har de 

gradvis utviklet godt håndlag og sikker praksis i 

bruk av redskaper og materialer. For å løse oppgavene 

bedre, har menneskene trinnvis forbedret 

teknologi, verktøy og maskiner. 

Opplæringen må formidle hvordan levekårene 

stadig er brakt framover gjennom generasjoners 

prøving og feiling, ved famling og forsøk i det 

praktiske liv. Det gjelder også sosiale oppfinnelser: 

konstitusjonelle styreformer, kollektive ordninger 

som fagforeninger eller lovverk om 

miljøvern. Viten om denne del av kulturarven og 

historien gir både trygghet i tradisjon og beredskap 

til å gjøre forandringer. 

I de fleste virksomheter, også innenfor opplæringen, 

har slike erfaringer dels avsatt seg som 

taus kunnskap, som sitter i hendene og formidles 

ved bruk. Det er viktig å bevisstgjøre og sette ord 

på denne kunnskapen, slik at den ikke blir et alibi 

for å gjøre dårlig arbeid, men gjenstand for refleksjon 

og debatt. 

Opplæringen må formidle hvordan levekårene stadig er 

brakt frem over gjennom generasjoners prøving og feiling, 

ved famling og forsøk i det praktiske liv. 

Den andre tradisjonen møter elevene gjennom 

skolefag, der ny viten er hentet gjennom teoretisk 

utvikling og er prøvd ved logikk og erfaring, fakta 

og forskning. Den presenteres i språk og samfunnsfag, 

i matematikk og naturfag. 

Opplæringen i den omfatter trening i tenking 

– i å gjøre seg forestillinger, undersøke dem 

begrepsmessig, trekke slutninger og avgjøre ved 

resonnement, observasjoner og eksperimenter. 

Dette går sammen med øvelse i å uttrykke seg 

klart – i argumentasjon, drøfting og bevisføring. 

Opplæringen omfatter trening i tenking – i å gjøre seg 

forestillinger; undersøke dem begrepsmessig, trekke 

slutninger og avgjøre ved resonnement, observasjoner og 

eksperimenter. Dette går sammen med øvelse i å 

uttrykke seg klart – i argumentasjon, drøfting og 

bevisføring. 

Den tredje er vår kulturelle tradisjon, knyttet til 

menneskets formidling ved kropp og sinn, i 

idrett, kunst og håndverk, i språk og litteratur, i 

teater, sang, musikk og dans. I den forenes innlevelsesevne 

og uttrykkskraft. 

Elevene må utvikle gleden ved det vakre både i 

møte med kunstneriske uttrykk og ved å utforske 

og utfolde egne skapende krefter. Alle bør få sjansen 

til å erfare både det slit det kan koste og den 

fryd det kan vekke å gi følelser form, tanker 

uttrykk og kroppen anstrengelse. Det gir også teft 

for eget talent, der alle kan finne noe de kan mestre 

og overraske seg selv med. Øvelse av ferdigheter 

for både kunst og sport gir sans for disiplin, 

syn for eget verd og verdsetting av andres innsats. 

Mestring gjennom strev, øvelse av følsomhet og 

evnen til å uttrykke følelser, kan oppnås både i lek 

og virke, i glede og alvor. 

Samtidig gir fri fabulering og fantasi, undring og 

diktning åpninger for å skape livaktige, eventyrlige 

verdener østenfor sol og vestenfor måne – og 

ved det gjøres virkelighetens verden mer mangesidig 

og fantastisk for alle. Mer enn det: i møtet 

med skapende kunst kan en rykkes ut av vaneforestillinger, 

utfordres i anskuelser og få opplevelser 

som sporer til kritisk gjennomgang av 

gjengse oppfatninger og til brudd med gamle former. 

Elevene må utvikle gleden ved det vakre både i møte 

med kunstneriske uttrykk og ved å utforske og utfolde 

egne skapende krefter. 

Kritisk sans og skjønn 

På alle livsfelter kreves kritisk skjønn, som også 

utvikles i møtet med disse tradisjonene. Dømmekraft 

utvikles ved å vurdere ytringer og ytelser 

mot standarder. Å gi stilkarakter i sport krever et 

trenet blikk; å bedømme kvaliteten på et arbeid 

krever faginnsikt. Forstandig vurdering 

– evne til å fastslå kvalitet, karakter eller brukelighet 

– forutsetter modning ved gjentatt øvelse i 

bruk og problematisering av velprøvde standarder. 

I møtet med både kunstneriske uttrykk og 

arbeidslivets normer for godt håndverk og god 

form, må inntrykkene gis tid til å felle seg ned, 

slik at de kan vokse fram som selvstendige holdninger. 

Elevenes kritiske skjønn på ulike områder må utvikles 

ved erfaring fra å vurdere ytelser og ytringer mot 

standarder. 

– Felles for de tre tradisjonene er at de føyer 

sammen menneskenes evner til å skape og oppleve. 

De viser hvordan søking på ulike områder 

har frambrakt bidrag av varig verdi. De framhever 

den rike arven vi forvalter fra fortiden, og de gir 

kunnskap om menneskenes muligheter til stadig 

videre utvikling. 

I mange virksomheter og yrker koples alle tre 

tradisjoner: En tømrer må f.eks. ikke bare være 

nevenyttig og netthendt, men også vite hva en 

bjelke tåler av trykk og strekk, og ha standarder 

for en godt utført jobb og for et vakkert utseende 

arbeid. 

7

Ved allsidig anskueliggjøring av alle tre tradisjoner 

fremmes en harmonisk personlighetsutvikling. 

Derfor må opplæringen trene blikket og øve 

sansen for de opplevelsesmessige sidene ved alle 

fag: at naturen har sine lover, men også sin 

skjønnhet og storhet; at kunstnere kan prøve å 

fange og tolke den; at gode ideer kan vekke sterke 

følelser og at innsikter kan gis en vakker form, 

enten det er ved språklig drakt eller ved oppstillingen 

av en formel. 

Vitenskapelig arbeidsmåte og den 

aktive elev 

Utdanningen skal ikke bare overføre lærdom – 

den skal også gi elevene kompetanse til å skaffe 

seg og vinne ny kunnskap. 

Opplæringen må trene blikket og øve sansen for de 

opplevelsesmessige sidene ved alle fag. 

Oppfinnsom tenking innebærer å kombinere 

det en vet, til å løse nye og kanskje uventede praktiske 

oppgaver. Kritisk tenking innebærer å prøve 

om forutsetningene for og de enkelte ledd i en 

tankerekke holder. Undervisningens mål er å 

trene elevene både til å kombinere og analysere – 

å utvikle både fantasi og skepsis slik at erfaring 

kan omsettes til innsikt. 

Vitenskapelig arbeidsmåte utvikler både kreative 

og kritiske evner, og er innen rekkevidde for 

alle. Barn og unge er naturlig nysgjerrige, fabulerende 

og eksperimenterende. 

Innenfor forskningen styrer rådende oppfatninger 

det en søker av fakta eller sammenhenger. 

Samtidig er forskning en framgangsmåte for å 

korrigere forutinntatte standpunkter, rådende 

teorier og gjeldende begrep – og for å utvikle nye. 

Vitenskapelig metodikk består av prosedyrer for 

ikke å bli lurt – verken av seg selv eller andre. 

Øvelse i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte 

krever trening av tre egenskaper: 

• evnen til undring og å stille nye spørsmål, 

• evnen til å finne mulige forklaringer på det 

en har observert, og 

• evnen til gjennom kildegranskning, eksperiment 

eller observasjon å kontrollere om forklaringene 

holder. 

Både ved eksempler og praksis bør opplæringen 

gi erfaring med disse trinnene i forskning – som 

nettopp svarer til barns og unges naturlige vitebegjær: 

å gjøre iakttakelser, å søke og finne forklaringer, 

å se implikasjoner og prøve holdbarhet. 

Menneskene har opp gjennom historien bygget 

en felles arv av kunnskap som er nedfelt i ulike 

vitenskaper. Denne kunnskapen er formet for å 

ordne, begripe og mestre en mangesidig og kompleks 

virkelighet. Forståelse og teorier er utviklet i 

et samspill mellom menneske, samfunn og natur, 

der tanker og framgangsmåter er prøvd mot kompliserte 

omgivelser. Slik er redskapene våre, både 

de tankemessige og tekniske, stadig blitt bedre og 

mer virkningsfulle. Slik vil de i fremtiden forbedres 

ved ny forskning. 

Opplæringen skal omfatte øvelse i vitenskapelig forståelse 

og arbeidsmåte; ved trening av evnen til undring og 

å stille nye spørsmål, av evnen til å finne mulige forklaringer 

på det en har observert, og av evnen til gjennom 

kildegranskning, eksperiment eller observasjon å 

kontrollere om forklaringene holder. 

Det er derfor vesentlig at elevene får del i denne 

kulturarven gjennom opplæringen. Samtidig er 

det viktig at de ikke oppfatter vitenskap og teori 

som evige og absolutte sannheter. Utdanningen 

må finne den vanskelige balansen mellom respekt 

for etablert viten og den kritiske holdning som er 

nødvendig for utvikling av ny viten og for å ordne 

kunnskap på nye måter. Utdanningen må bidra til 

solid kunnskap. Men den må også gi forståelse av 

de begrensninger de framherskende tenkesett alltid 

vil ha, og av at etablerte tankebygninger kan 

stenge for ny innsikt. 

Utdanningen skal ikke bare overføre lærdom – den 

skal også gi elevene kompetanse til å skaffe seg og 

vinne ny kunnskap. 

Og undervisningen må tydeliggjøre de etiske 

spørsmål som forskningen selv reiser og de 

moralske vurderinger som må gjøres når ny viten 

åpner for nye valg. Den forskning som sprenger 

grenser for hva som er mulig, må møtes av verdier 

som setter grenser for hva som er tillatt. 

8

Det arbeidende menneske 

Arbeid er ikke bare et middel til å skaffe seg 

utkomme. Det er et særtrekk ved mennesket at 

det både utprøver, uttrykker og utvikler sine 

evner i arbeid. Opplæringen skal gi elever og lærlinger 

innsyn i variasjonen og bredden i vårt 

arbeidsliv og formidle kunnskaper og ferdigheter 

for aktiv deltakelse i det. I deler av arbeidslivet 

beror innsatsen i særlig grad på medmenneskelig 

innsikt og omsorg, i andre deler er bruken av 

ulike teknologiske hjelpemidler avgjørende. 

Opplæringen skal gi elever og lærlinger innsyn i variasjonen 

og bredden i vårt arbeidsliv, og formidle kunnskaper 

og ferdigheter for aktiv deltakelse i det. 

Teknologi og kultur 

Teknologi er framgangsmåter menneskene har 

utviklet for å nå sine mål, arbeide lettere og samarbeide 

bedre. Teknologi gir hjelpemidler for å 

lage og gjøre ting – dyrke jord, veve klær, bygge 

hus, lege sykdom eller reise til lands, til vanns eller 

i luften. 

Teknologi og den forskning og utvikling som ligger 

bak den, er både siviliserende og inspirerende. 

Den er siviliserende fordi den gjør det mulig å leve 

med mindre slit og sykdom, og fordi den frigjør tid 

fra livsopphold og matstrev til overskudd og kultur. 

Den er inspirerende fordi den er et skapende 

uttrykk for samspillet mellom ånd og hånd for å 

møte behov og lengsler. Teknologi er ofte et 

uttrykk for medfølelse, som ønsket om å hjelpe til 

å mette eller helbrede, til å forlenge eller lette livet, 

til å ta hånd om barn eller heve levekårene. 

Det er en vesentlig del av allmenndannelsen å kjenne 

vår teknologiske arv – de lettelser i livsforholdene og 

løft i levekårene den har gitt, men også de farer teknologiske 

nyvinninger har medført. 

Teknologiens historie er historien om oppfinnsomhet 

– om hvordan råemner kan formes og 

brukes for å lage nye ting: flint eller fyrstikker, avl 

for bedre husdyr, jernbane for å lette transporten, 

urter for å lindre smerte – hjulet og stålet, klokken 

og kruttet. Mange av disse oppfinnelser ble 

gjort av det praktiske livs kvinner og menn – bønder, 

mekanikere, jordmødre, håndverkere. 

Skifte i teknologi markerer de store epoker i 

menneskenes historie – fra steinalder til atomalder, 

fra jordbruksrevolusjonen til den industrielle 

revolusjon. Teknologisk endring favner alle menneskelige 

ytringsformer – byggeskikk, fiske, 

fabrikker, transport, ernæring, boktrykkerkunst, 

film og musikk. Teknologi i bred forstand har satt 

beregnelighet og sikkerhet i stedet for tilfeldighet 

og sammentreff. 

Teknologi i bred forstand har derfor satt dype 

spor i forholdet mellom mennesker – i arbeidsdeling 

og maktforhold, i klasseskiller og kriger. Den 

samlede teknologiske utvikling har gjort menneskenes 

kår mindre naturbestemt og mer samfunnsbestemt. 

God læring er avhengig av driv og vilje hos den enkelte 

til å ta på seg og gjennomføre et arbeid. Elevenes ytelser 

påvirkes tydelig av arbeidsvanene de legger seg til på 

tidlige skoletrinn. Gode arbeidsvaner som utvikles i 

skolen, har nytte langt ut over skolens rammer. 

Men utviklingen av teknologi har vært tveegget 

fordi menneskene har hatt kryssende formål: Den 

har lettet menneskenes liv ved nye åpninger for 

byggende virke – men har også øket rommet for 

herjinger og ødeleggelse. Nye våpen har utvidet 

rekkevidden og omfanget av konflikter. Vårt samfunns 

velferd og eksistens er basert på et høyteknologisk 

arbeidsliv. På den annen side kan den 

samme anvendte vitenskap og teknologi brukes 

for destruktive formål – til å produsere altødeleggende 

våpen og til å utbytte og utplyndre både 

mennesker og natur. Når teknologien ikke styres, 

eller styres feil, kan den utarme jordas ressurser 

og ødelegge levekårene også for framtidige generasjoner. 

Framveksten av ny teknologi utvikler redskaper, 

næringsveier, samfunnsformer og åndsliv. Det er 

en vesentlig del av allmenndannelsen å kjenne vår 

teknologiske kulturelle arv. 

Læring og arbeid 

God læring er også avhengig av driv og vilje hos 

den enkelte til å ta på seg og gjennomføre et 

arbeid. Det er godt dokumentert at elevenes ytelser 

tydelig påvirkes av arbeidsvanene de legger 

seg til på tidlige skoletrinn. 

Opplæringen har ikke bare egenverdi for eleven, men 

har også som mål å forberede de unge til å påta seg 

arbeidslivets og samfunnslivets oppgaver. 

Gode arbeidsvaner som utvikles i skolen, har 

nytte langt ut over skolens rammer. Opplæringen 

har ikke bare egenverdi for eleven, men har også 

som mål å forberede de unge til å påta seg arbeidslivets 

og samfunnslivets oppgaver. Skolen må der- 

9

for stå i tett utveksling med samfunnet rundt og 

gradvis gi elever og lærlinger innsyn i og forberedelse 

for aktivt virke i yrkesliv, kulturliv og politikk. 

Elevene bygger i stor grad selv opp sin kunnskap, opparbeider 

sine ferdigheter og utvikler sine holdninger. 

Vellykket læring krever en dobbelt motivering: både 

hos eleven og hos læreren. Opplæringen må derfor 

fremme evnen til flid og til å gjøre seg umak. God 

undervisning skal gi elevene erfaringer fra å lykkes i 

sitt arbeid, gi tro på egne evner og utvikle ansvar for 

egen læring og eget liv. 

Undervisning og egen læring 

Læring skjer i alle livets situasjoner og særlig når 

et individ selv ser behovet for å utvikle kunnskaper, 

ferdigheter og holdninger. 

Skolen er opprettet for målrettet og systematisk 

læring. I skolene blir elevene undervist av et personale 

som har dette som sin jobb og er utdannet 

med dette som formål. Men læring og undervisning 

er ikke det samme. Læring er noe som skjer 

med og i eleven. Undervisning er noe som blir 

gjort av en annen. God undervisning setter læring 

i gang – men den fullbyrdes ved elevens egen innsats. 

Den gode lærer stimulerer denne prosessen. 

Elevene bygger i stor grad selv opp sin kunnskap, 

opparbeider sine ferdigheter og utvikler sine 

holdninger. Dette arbeidet kan oppmuntres og 

påskyndes – eller hemmes og hindres – av andre. 

Vellykket læring krever en dobbelt motivering: 

både hos eleven og hos læreren. 

Opplæringen må knyttes til egne iakttakelser og opplevelser. 

Den legges opp slik at elevene etter hvert får 

praktiske erfaringer med at kunnskap og ferdigheter er 

noe de selv kan være med på å utvikle. 

Opplæringen må derfor fremme evnen til flid 

og til å gjøre seg umak. Den må nøre utholdenhet 

ved å la de unge oppleve at erfaringer, kunnskaper 

og anlegg gir bedre mestring og blir verdsatt. God 

undervisning skal gi elevene erfaringer i å lykkes i 

sitt arbeid, gi tro på egne evner og utvikle ansvar 

for egen læring og eget liv. 

Fra det kjente til det ukjente 

Læring skjer ved at det nye forstås ut fra det 

kjente – de begreper en har, avgjør hva en kan 

gripe og fatte. Kunnskaper, ferdigheter og holdninger 

utvikles i et samspill mellom gamle forestillinger 

og nye inntrykk. 

Opplæringen må derfor knyttes til egne iakttakelser 

og opplevelser. Ferdighetene til å handle, til 

å gjøre nye erfaringer og tolke dem, må ta utgangspunkt 

i den forestillingsverden barn, unge 

og voksne møter utdanningen med – både lokale 

erfaringer de har høstet, målføret i deres nærmiljø 

og felles impulser de har fått gjennom massemediene. 

Undervisningen må legges opp med nøye 

omtanke for samspillet mellom konkrete oppgaver, 

faktisk kunnskap og begrepsmessig forståelse. 

Ikke minst må den legges opp slik at elevene 

etter hvert får praktiske erfaringer med at kunnskap 

og ferdigheter er noe de selv kan være med 

på å utvikle. 

Tilpasset opplæring 

Skolen skal ha rom for alle, og lærerne må derfor 

ha blikk for den enkelte. Undervisningen må tilpasses 

ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn 

og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte 

klasse. Det pedagogiske opplegget må 

være bredt nok til at læreren med smidighet og 

godhet kan møte elevenes ulikheter i evner og 

utviklingsrytme. Omsorg og omtanke formidles 

ikke alene ved leveregler. Læreren må bruke både 

variasjonene i elevenes anlegg, uensartetheten i 

klassen og bredden i skolen som en ressurs for 

alles utvikling og for allsidig utvikling. En god 

skole og en god klasse skal gi rom nok for alle til å 

bryne seg og beveges, og den må vise særlig 

omtanke og omsorg når noen kjører seg fast eller 

strever stridt og kan miste motet. Solidariteten må 

komme til uttrykk både overfor dem som har særlige 

vansker, og ved overganger mellom trinn og 

skoleslag. 

Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, 

men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte 

elev og den sammensatte klasse. 

Opplæringen må tilpasses slik at barn og unge 

får smaken på den oppdagerglede som kan finnes 

både i nye ferdigheter, praktisk arbeid, forskning 

eller kunst. Læring og opplevelse må sveises 

sammen. Læringsmiljøet skal både være humant 

og tro mot barns nyfikenhet. Å lære å lese og 

skrive, regne og tegne, prøve, agere og analysere 

skal utløse kreativ trang ikke innsnevre den. 

Opplæringen må tilpasses slik at barn og unge får 

smaken på den oppdagerglede som kan finnes både i 

nye ferdigheter, praktisk arbeid, forskning eller kunst. 

Allsidig utvikling av alle 

Mennesket gror og vokser ved å handle og virke. 

Opplæringen må derfor gi rom for at alle elever 

kan lære ved å se praktiske konsekvenser av valg. 

Konkrete oppgaver tjener både som forberedelse 

til dagliglivets plikter og gir erfaringer for refleksjon. 

Øvelser og praktisk arbeid må derfor ha en 

vektig og integrert plass i opplæringen. 

10

Opplæringen må gi rom for at alle elever kan lære ved 

å se praktiske konsekvenser av valg. Øvelser og praktisk 

arbeid må derfor ha en vektig og integrert plass i 

opplæringen. 

Skolen skal gi en bred forberedelse for livet – 

for samvirke og samhold i familie og fritid, i 

arbeidsliv og samfunnsliv. De unge må gradvis få 

øket ansvar for opplegg og gjennomføring av 

egen læring – og de må ta ansvar for egen atferd 

og væremåte. Skolen må derfor i hele sin virksomhet 

både ha blikket vendt mot det neste trinn 

og ruste elevene for mer og mer å ta del i de voksnes 

verden, og mot de forutsetninger den enkelte 

elev møter med. 

De siste mannsaldrene er systematisk skolering 

blitt et stadig større innslag i barnas og de unges 

tilværelse. Skolen kan derfor ikke betraktes bare 

som en mellomstasjon i livet. Den er et samfunn i 

miniatyr som må favne hovedtrekkene av samfunnet 

utenfor. Skolen er bærer av en kunnskapskultur 

og en samværskultur som må være åpen for 

verden rundt, men som samtidig må danne en 

motvekt mot omgivelsenes negative påtrykk. Den 

må forsvare barndommens og ungdomsalderens 

egenverdi, men også være et alternativ til ungdommens 

egen kultur. 

Lærernes og veiledernes rolle 

Lærernes og veiledernes fagkunnskap er nødvendig 

når de unges egne erfaringer skal omsettes til 

innsikt. Den gode lærer kan sitt fag – sin del av 

vår felles kulturarv. 

Slik fagkunnskap kan en ikke vente at barn og 

unge skal utvikle på egen hånd. Forestillinger 

barn danner seg om saksforhold og sammenhenger, 

kan være både mangelfulle og forkjærte. En 

lærer må derfor beherske faget godt, både for å 

kunne formidle med kyndighet og møte de unges 

vitelyst og virketrang. 

Skolen er bærer av en kunnskapskultur og en samværskultur 

som må være åpen for verden rundt, men 

som samtidig må danne en motvekt mot omgivelsenes 

negative påtrykk. Den må forsvare barndommens og 

ungdomsalderens egenverdi, men også være et alternativ 

til ungdommens egen kultur. 

Lærere må kjenne kunnskapens grenser og 

muligheter – også for å holde seg à jour og vokse i 

kompetanse når ny viten vinnes gjennom faglig 

utvikling eller forskning. En lærer som skal fungere 

godt, må selv ha mulighet for å komme 

videre i sin egen utvikling gjennom etter- og videreutdanning. 

Å forklare noe nytt innebærer å forankre det til 

noe kjent. Dette oppfylles ved at læreren bruker 

uttrykk, bilder, analogier, metaforer og eksempler 

som gir mening for eleven. Ny kunnskap må hektes 

tett sammen med den som alt sitter – det 

eleven vet, kan og tror fra før. Mye av dette er felles 

for elevene, i vår brede kulturarv, og gir klangbunn 

for kommunikasjon, samtale og læring. 

Læreren må kjenne kunnskapens grense og muligheter 

– også for å holde seg à jour og vokse i kompetanse når 

ny viten vinnes gjennom faglig utvikling eller forskning. 

Men selv i en felles kultur er det store variasjoner 

mellom individer etter sosial bakgrunn, kjønn 

og lokalmiljø. Det som er et slående eksempel 

eller et treffende bilde for én elev, kan være 

meningstomt for en annen. Det elevene har tatt 

med seg fra hjem, bosted eller tidligere skolegang, 

avgjør hvilke forklaringer og eksempler som skaper 

mening. Elever som kommer fra andre kulturer, 

har ikke samme del i den norske fellesarven. 

Den gode lærer bruker derfor mange og ulike bilder 

for å vise felles mønstre, og henter stoff og 

illustrasjoner fra de opplevelser ulike barn har 

hatt og de forskjellige erfaringer unge har gjort. 

Og den gode skole legger stor vekt på å utvide 

elevenes felles assosiasjonsgrunnlag fordi det gjør 

det lett å kommunisere tett. 

Faglig kompetanse er nødvendig for at en lærer 

skal være trygg og ikke bli usikker og engstelig når 

elevene stiller spørsmål og venter svar. Kyndighet 

gjør at en lærer kan makte å sette stoffet i perspektiv 

og møte både elever og kolleger med 

åpenhet og frisinn. Å kunne gi forklaringer og 

eksempler tilpasset hver enkelts forutsetning og 

ståsted, krever systematisk og bred kunnskap om 

et felt. 

Formidlingsevne og aktiv læring 

Men fagkunnskap er ikke nok for å være en god 

lærer – det kreves også engasjement og formidlingsevne. 

En god lærer kan sitt stoff, og vet hvordan 

det skal formidles for å vekke nysgjerrighet, 

tenne interesse og gi respekt for faget. 

Elevene kommer til skolen med lærelyst: med 

behov for å bli tatt på alvor, for å bli avholdt som 

den man er, med trang til å bli løftet og utfordret, 

med ønsker om å prøve krefter og bruke muskler. 

God undervisning viser omsorg for disse sider 

ved elevene – og for at ulike elever har ulike 

evner, behov og ulik motivasjon i ulike fag og 

faser. I lærerens kompetanse inngår kunnskap om 

barns, unges og voksnes normale og avvikende 

utvikling. En lærer skal kjenne både de generelle 

og spesielle vansker elever kan ha, ikke bare med 

læring, men også sosialt og emosjonelt når elever 

ikke vil, eller når foreldre ikke strekker til. Alle har 

sin egenverdi også når de ikke er vellykket under 

11

opplæringen. Elevenes hug til å prøve seg må 

møtes av lærere med en fortellerglede og meddelelsesevne 

som vedholder de unges lyst til å 

komme videre. Lærerne må vise vei til ferdigheter 

som er innen rekkevidde, og til stoff som er overkommelig. 

Og de må være forbilder: Ved sitt 

engasjement og sin entusiasme må de gi elevene 

trang til å ta etter og våge seg utpå. 

Lærerne avgjør ved sin væremåte både om elevenes 

interesser består, om de føler seg flinke og 

om deres iver vedvarer. Den viktigste forutsetning 

for det er respekten for elevenes integritet, 

følsomhet for deres ulike forutsetninger og trang 

til å få elevene til å bruke sine muligheter og 

komme ut i sitt eget grenseland. 

En god lærer kan sitt stoff, og vet hvordan det skal 

formidles for å vekke nysgjerrighet, tenne interesse og gi 

respekt for faget. Lærerne avgjør ved sin væremåte 

både om elevenes interesser består, om de føler seg 

flinke og om deres iver vedvarer. 

En autoritær, ironisk og negativ lærer kan 

slokke interessen for faget og skade elevenes selvoppfatning. 

En god lærer kan inspirere ved oppmuntring, 

ved å gi opplevelser av egen mestring 

og ved å gi bekreftende tilbakemeldinger om 

vekst. Trygghet er en vesentlig forutsetning for 

læring. 

Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å 

formidle til barn og unge at de stadig er i utvikling, 

slik at de får tillit til egne evner. En god lærer 

øker også deres utholdenhet til å orke anstrengelse 

og motbakker, og ikke straks vike unna om 

de ikke får det til med en gang. En lærer er derfor 

både igangsetter, rettleder, samtalepartner og 

regissør. 

Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle 

til barn og unge at de stadig er i utvikling, slik 

at de får tillit til egne evner. 

Lærernes viktigste læremiddel er de selv. Derfor 

må de tore å vedkjenne seg sin personlighet og 

egenart, og fremtre som robuste og voksne mennesker 

for unge som skal utvikles følelsesmessig 

og sosialt. Fordi lærerne er blant de voksne personer 

som barn og ungdom får mest med å gjøre, 

må de våge å stå fram tydelig, levende og bevisst i 

forhold til den kunnskap, de ferdigheter og de 

verdier som skal formidles. Lærerne må være så 

nære som personer at barn og unge kan stole på 

og snakke åpent med dem. De må kunne tenne og 

fortelle, men også tilrettelegge, gi struktur og 

føringer for unge under læring og på søking. 

Lærerrollen endrer seg i takt med elevenes 

utviklingstrinn. For voksne elever er det en særlig 

utfordring å bygge på de varierte erfaringer de har 

vunnet utenfor utdanningsverket, i yrke, familie 

og samfunnsliv. 

Aktive formidlere trenger gode hjelpemidler. 

Lærebøker og andre læremidler er vesentlig for 

undervisningens kvalitet. De må derfor utformes 

og brukes i samsvar med prinsippene i den nasjonale 

læreplan. 

Læring som lagarbeid 

I dag er undervisning og læring lagarbeid. I 

undervisningen deler lærere og instruktører med 

ulike spesialiteter ansvaret for både enkeltelever, 

grupper og klasser. De har forpliktelser både 

overfor skolen og for de opplæringsløp der deres 

bidrag er et nødvendig ledd i helheten. Andre 

yrkesgrupper kommer også mer med i oppfostringen, 

f.eks. gjennom skolefritidsordninger, ungdomsklubber, 

sport og organisasjonsliv. 

Lærere er ledere av elevenes arbeidsfellesskap. Framgang 

avhenger ikke bare av hvordan lærerne fungerer i 

forhold til hver av elevene, men også av hvordan de får 

elevene til å fungere i forhold til hverandre. I et godt 

arbeidslag hever deltakerne kvaliteten på hverandres 

arbeid. 

Lærere er ledere av elevenes arbeidsfellesskap. I 

klasserom og verksted må det være ro og ryddighet 

nok til at de kan fungere som seriøse arbeidsplasser. 

Og rammene må være faste nok til at de 

viltre eller vimsete får sjanse til å konsentrere seg. 

Lik rett til utdanning innebærer ikke bare at alle får 

likeverdig utdanning uavhengig av kjønn, funksjonsevne, 

geografisk tilknytning, religiøs tilhørighet, sosial 

klasse eller etnisk bakgrunn – retten må også være 

uavhengig av den skoleklasse den enkelte elev havner i. 

Et arbeidsmiljø virker godt når alle tar inn over 

seg at de former vilkårene for hverandre, og at de 

derfor må ta hensyn til andre. Framgang avhenger 

derfor ikke bare av hvordan lærerne fungerer i 

forhold til hver av elevene, men også av hvordan 

de får elevene til å fungere i forhold til hverandre. 

I et godt arbeidslag hever deltakerne kvaliteten på 

hverandres arbeid. Her har også elevene ansvar 

for planlegging, utføring og vurdering av arbeidet. 

Forskning viser at det er store forskjeller i hvordan 

skoleklasser virker på elevene, men at det ikke 

er noen motsetning mellom å trives og å løftes. 

Klasser med det beste sosiale miljø har gjerne 

også det beste læringsmiljø, både for sterkere og 

svakere elever. Ved siden av elevenes øvrige oppvekstmiljø, 

skyldes forskjellene mellom klasser i 

stor grad lærernes strukturering av klassens 

arbeid, og deres styring, oppfølging og evne til å 

støtte elevene. Hvis lik rett til utdanning skal være 

reell, er det ikke tilstrekkelig at alle får likeverdig 

12

utdanning uavhengig av kjønn, funksjonsevne, 

geogrask tilknytning, religiøs tilhørighet, sosial 

klasse eller etnisk bakgrunn – retten må også være 

uavhengig av den skoleklasse den enkelte elev 

havner i. 

Opplæringens personale skal fungere i et fellesskap av 

kolleger som deler ansvaret for elevenes utvikling. 

Med mer utstrakt bruk av teamundervisning og 

prosjektarbeid blir lærerne viktigere både som 

partnere og arbeidsledere. Det krever både felles 

tid på skolen og samordning av virksomhet på 

tvers av tradisjonelle klasseinndelinger. 

Opplæringens personale skal også fungere i et 

fellesskap av kolleger som deler ansvaret for elevenes 

utvikling. Dette blir med dagens skoleutvikling 

ikke bare en større oppgave – den blir også 

mer mangfoldig ved at nye yrkesgrupper knyttes 

til skolens virke. Den sammensatte lærerstab er en 

rikdom fordi lærere med ulik kompetanse kan 

utfylle hverandre både faglig og sosialt. 

Samtidig er samordningen av innsatsen og samspillet 

mellom kollegene avgjørende for de resultater 

som nås. Dette stiller nye krav til skolens 

ledelse. Lærernes mulighet for å yte sitt beste forutsetter 

overskudd og trivsel, og en arbeidsgiver 

med sans for læreryrkets egenart og særpreg. 

Men lærerne skal fungere ikke bare som 

instruktører, veiledere og forbilder for barn – de 

skal virke sammen med foreldre, arbeidsliv og 

myndigheter som også utgjør vesentlige deler av 

skolens brede læringsmiljø. Samtidig har skolen 

en sentral oppgave i utviklingen av et godt oppvekstmiljø. 

Gode lærere har derfor åpenhet overfor 

og trening i å engasjere foreldrene og lokalt 

arbeids- og organisasjonsliv for skolens formål. 

Lærerne skal virke sammen med foreldre, arbeidsliv og 

myndigheter som utgjør vesentlige deler av skolens 

brede læringsmiljø. 

13

Det allmenndannede menneske 

Opplæringen skal gi god allmenndannelse. Det er 

en forutsetning for en helhetlig personlig utvikling 

og mangfoldige mellommenneskelige relasjoner. 

Og det er en forutsetning for å kunne velge utdanning 

og senere skjøtte arbeid med kompetanse, 

ansvar og omhu. 

God allmenndannelse vil si tilegnelse av 

• konkret kunnskap om menneske, samfunn og 

natur som kan gi overblikk og perspektiv 

• kyndighet og modenhet for å møte livet – 

praktisk, sosialt og personlig 

• egenskaper og verdier som letter samvirket 

mellom mennesker og gjør det rikt og spennende 

for dem å leve sammen. 

Opplæringen må gi overblikk over hvordan prosesser 

på ett felt slår over på andre – som når produksjon 

virker tilbake på natur og miljø. Mennesker 

kan utløse krefter de ikke kontrollerer, eller 

forvolde virkninger de ikke overskuer. 

Dette tydeliggjør at den kunnskap vi anvender, 

ofte er utilstrekkelig, og understreker behovet for 

mer helhetlig kunnskap. Men tverrrfaglig samarbeid 

krever faglig soliditet om det ikke skal bli 

overfladisk og useriøst. 

Opplæringen skal gi god allmenndannelse ved konkret 

kunnskap om menneske, samfunn og natur som gir 

overblikk og perspektiv; ved kyndighet og modenhet for 

å møte livet – praktisk, sosialt og personlig og ved 

egenskaper og verdier som letter samvirket mellom 

mennesker og gjør det rikt og spennende for dem å leve 

sammen. 

Konkret kunnskap og helthetlige 

referanserammer 

I opplæringen må kunnskap alltid utgjøre et gjennomtenkt 

utvalg som presenteres med progresjon, 

slik at det gir oversikt og skaper sammenheng. 

Konkret kunnskap er nødvendig for læring, og 

undervisningsopplegget må derfor angi hva elevene 

bør bli fortrolige med, i hvilken rekkefølge og 

på hvilke trinn. 

Erfaring og forskning viser at jo mindre en har 

med seg av forhåndskunnskaper som en kan knytte 

ny kunnskap til, desto langsommere og mindre 

overkommelig blir læringen. Særlig viktig er de 

grunnleggende referanserammene i de forskjellige 

fagene. Disse er avgjørende både for å tolke ny 

informasjon og for å styre letingen etter nye fakta. 

Mangler referanserammene som kan gi flommen 

av inntrykk og delkunnskaper mening, blir det hele 

lett bare flimmer. Ordnende kunnskap må til for å 

lære å lære og for å bruke det en vet, til å få grep på 

det en ikke kan. Det er helhetlige rammer som gir 

mønster for nye biter som skal føyes til mosaikken. 

I opplæringen må kunnskap utgjøre et gjennomtenkt 

utvalg som presenteres med progresjon, slik at det gir 

oversikt og skaper sammenheng. Undervisning må 

planlegges på tvers av fag, slik at relevansen av dem 

for hverandre trer fram og mer helhetlig forståelse utvikles. 

For å gi overblikk og sammenheng er det derfor 

også viktig å planlegge og samarbeide om undervisningen 

på tvers av fag, slik at relevansen av 

fagene for hverandre trer fram og mer helhetlig 

forståelse utvikles. 

Felles forståelse i et spesialisert samfunn 

Det er en sentral opplysningstanke at slike referanserammer 

for forståelse og fortolkning må være 

felles for folket – må være en del av den allmenne 

dannelse – om det ikke skal skapes forskjeller i 

kompetanse som kan slå over både i udemokratisk 

manipulasjon og i sosiale ulikheter. 

Det er derfor viktig at disse referanserammer og 

den nye teknologiske kunnskap deles av alle grupper, 

slik at det ikke skapes store forskjeller i forutsetninger 

for deltakelse. Og det er viktig at formidlingen 

skjer slik at den ikke befester tradisjonelle 

kjønnsskiller, der jenter oppdras til at ’’kvinner 

ikke forstår’’ naturvitenskap og teknikk. 

De som ikke har del i den bakgrunnsinformasjon 

som tas for gitt i den offentlige debatten, vil ofte 

være ute av stand til å fatte poenget eller gripe sammenhengen. 

Nykommere i et land, som ikke deler 

de felles referanserammene, blir ofte outsidere 

fordi andre ikke kan ta for gitt hva de vet og kan 

– de trenger stadig ekstra forklaringer. 

Slike plattformer for forståelse spenner over historiske 

hendelser (’’9. april’’). Grunnlovens maktfordelingsprinsipp, 

klassikerne i litteraturen (’’Lille 

Marius’’), kulturelt fellesgods (’’kamelen og nåløyet’’), 

tegnene som brukes på værkartet osv. Besitter 

man ikke de felles forståelsesformene som gjør 

det lett å tolke og formidle – og dermed kommunisere 

smidig – kan man bli fremmedgjort i eget land. 

Uten overgripende referanserammer blir det vanskeligere 

for vanlige samfunnsmedlemmer – ikkespesialister 

– å ta del i beslutninger som griper dypt 

inn i deres liv. Jo mer spesialisert og teknisk vår kultur 

blir, desto vanskeligere blir det å kommunisere 

14

på tvers av faggrenser. Felles bakgrunnskunnskap 

er derfor kjernen i et nasjonalt nettverk for kommunikasjon 

mellom medlemmene av et demokratisk 

fellesskap. Det er felles referanserammer som 

gjør det mulig å knytte det en ser, leser eller hører 

til et sams, underforstått tenkesett. De gjør det 

mulig å begripe komplekse budskap og å tolke nye 

ideer, situasjoner og utfordringer. 

Opplæringen har en hovedrolle i å formidle 

denne felles bakgrunnsinformasjonen – den dannelsen 

alle må være fortrolige med om samfunnet 

skal forbli demokratisk og samfunnsmedlemmene 

myndige. Opplæringen må derfor gi gode muligheter 

for sammenhengende oppbygging av kunnskaper, 

ferdigheter og holdninger. 

Opplæringen har en hovedrolle i å formidle felles bakgrunnsinformasjon 

og referanserammer – den dannelsen 

alle må være fortrolige med om samfunnet skal 

forbli demokratisk og samfunnsmedlemmene myndige. 

Internasjonalisering og tradisjonskunnskap 

Strømmene mellom nasjonene – av tanker og teknologi, 

av penger og produkter, av utstyr, materiell 

og maskiner – er blitt stadig mer omfattende, 

sterke og uavvendelige. Vår natur rammes av andre 

lands forurensninger, vårt arbeidsliv er underkastet 

verdensmarkedets konkurranse, moderne massemedia 

formidler et trykk av nyheter og opplevelser 

som treffer alle på samme tid. 

Det stiller flere utfordringer til opplæringen: Å 

forene teknisk kyndighet med menneskelig innsikt, 

å utvikle en arbeidsstyrke som er høyt kvalifisert og 

endringsdyktig, og å forene internasjonal orientering 

med nasjonal egenart. 

Opplæringen skal formidle og forene teknisk kyndighet 

med menneskelig innsikt, utvikle en arbeidsstyrke som 

er høyt kvalifisert og endringsdyktig, og forene internasjonal 

orientering med nasjonal egenart. 

Et forskningsbasert samfunn risikerer å bli stadig 

mer teknologidrevet. Strømmen av teknologiske 

funn og fakta krever bred viten om en skal unngå 

’’vitenskapelig analfabetisme’’: manglende evne til å 

skjønne hva ord som ’’genspleising’’, ’’ozonlag’’ 

eller ’’immunforsvar’’ betyr eller hvilke sosiale konsekvenser 

de innebærer. Det bygges uavbrutt nettverk 

av kunnskap som binder organisasjoner og 

bedrifter, land og kontinenter sammen. Norges 

evne til å gjøre seg gjeldende og komme med i dem 

for å utvikle velferd og bevare miljø, avhenger av 

de bidrag landet kan yte internasjonalt, og som 

andre vil ønske å bruke. Det fordrer også god 

kunnskap om andre lands kultur og språk. 

Den internasjonale kunnskapskulturen knytter 

menneskeheten sammen gjennom utvikling og 

bruk av ny viten for å bedre levekårene. De voksne 

som lever og de unge som vokser opp i dag, må få 

vidsyn og viten som ruster dem til å bidra til slike 

felles anstrengelser – og særlig de som kan hjelpe 

verdens fattige folk. Kunnskap om sammenhengene 

i samfunnet og i naturen er nødvendig, men 

ikke tilstrekkelig; omsorg for andre og for det felles 

livsmiljøet er også nødvendig. 

Den internasjonale kunnskapskulturen knytter menneskeheten 

sammen gjennom utvikling og bruk av ny 

viten for å bedre levekårene. På den annen side fordrer 

den økte spesialisering og kompleksitet i verdenssamfunnet 

fortrolighet med hovedstrømmene og felleselementene 

i vår norske kultur. Veksten i kunnskap krever 

hevet bevissthet om de verdier som må veilede våre valg. 

På den annen side fordrer den økte spesialisering 

og kompleksitet i verdenssamfunnet fortrolighet 

med hovedstrømmene og felleselementene i vår 

norske kultur. Veksten i kunnskap krever hevet 

bevissthet om de verdier som må veilede våre valg. 

Og når omstillingene er store og endringene 

raske, blir det mer maktpåliggende å markere historisk 

forankring, nasjonal egenart og lokal variasjon 

for å befeste identitet – for å bevare miljøer med 

bredde og styrke. 

God allmenndannelse skal bidra til nasjonal identitet 

og solidaritet ved å gi et felles preg forankret i 

språk, tradisjon og lærdom på tvers av lokalsamfunn. 

Da blir det også lettere for elever som skifter 

bosted å finne feste på nytt, fordi flytting blir en 

bevegelse innenfor et kjent fellesskap. Båndene 

mellom generasjonene blir tettere når de deler erfaringer 

og innsikt – eller opplevelser, sanger og 

sagn. Nykommere innlemmes lettere i vårt samfunn 

når underforståtte trekk i vår kultur gjøres 

tydelige for dem. 

Kjennskap til fortidens hendelser og ytelser knytter 

menneskene sammen over tid. Historisk kunnskap 

utvider også erfaringer for å sette mål og velge 

midler i framtiden. Fortrolighet med det mennesker 

har følt, tenkt og trodd, utvider rommet for 

innsikt og handling, og minner om at dagens forhold 

vil endre seg. 

Opplæringen skal derfor gi kunnskaper som er 

allsidige og fullstendige. Den skal vise hvordan vår 

erkjennelse har grodd fram ved et langt skaperverk, 

som spenner over mange generasjoner og har krysset 

mange grenser. Slik opplæring gir respekt og 

aktelse for det mennesker før oss har utrettet, og 

lar oss plassere oss selv i en historisk utvikling. 

Kort sagt: God allmenndannelse viser hvordan 

utviklingen av ferdigheter, innsikt og viten er noe 

av det mest fantastiske mennesker har lært å gjøre 

sammen – historisk og globalt. Den styrker evner 

og holdninger som gir samfunnet rikere vekstmuligheter 

i framtiden. 

15

Det samarbeidende menneske 

En persons evner og identitet utvikles i samspillet 

med andre – mennesket formes av sine omgivelser 

samtidig som det er med på å forme dem. 

En sammensatt ungdomskultur 

I tidligere tider skjedde en større del av oppfostringen 

ved at barn og unge direkte tok del i de voksnes 

praktiske virksomhet for å løse felles oppgaver. 

Nå skjer storparten av opplæringen i skoler – i spesialiserte 

institusjoner med undervisning som oppgave. 

De unge står i stor grad utenfor arbeidslivets 

prosesser, og har i liten grad ansvar for eller kontroll 

over dem. Deres økende bruk av massemedier 

både setter dem i en passiv tilskuerrolle og utsetter 

dem for motstridende verdisyn. 

Innsnevringen av de unges kontakt med samfunnet 

utenfor skolen, og reduksjonen av deres 

omgang med de voksne, forsterkes av en ofte innadvendt 

og selvbeskuende ungdomskultur. Denne 

ungdomskulturen utheves ved at skolene atskilles 

fra resten av samfunnet og ved at elevene deles i 

skoleklasser etter alderstrinn. Barn og unge gis liten 

anledning til å treffe avgjørelser med umiddelbare 

praktiske virkninger eller med følger for andre, slik 

at de kan lære av egne tiltak. Innslaget av indirekte 

erfaring har økt på bekostning av den direkte. 

Det er vesentlig å utnytte skolen som arbeidsfellesskap 

for utvikling av sosiale ferdigheter. Den må organiseres 

slik at elevenes virke får konsekvenser for andre, og 

slik at de kan lære av konsekvensene av egne avgjørelser. 

Det er derfor vesentlig å utnytte skolen som 

arbeidsfellesskap for utvikling av sosiale ferdigheter. 

Den må organiseres slik at elevenes virke 

får konsekvenser for andre, og slik at de kan lære 

av konsekvensene av egne avgjørelser. Endringene 

i barns og unges oppvekstkår gjør at de samværsformer 

og arbeidsmåter som anlegges i 

oppfostringen, får større betydning for elevenes 

vekst. Erfaring fra praksis og fra fagopplæring i 

arbeidslivet er forbilledlig og bør benyttes også i 

det øvrige skoleverket. 

Skolen må finne den vanskelige balansen mellom å 

anspore, utnytte og danne motvekt mot den kultur de 

unge selv skaper. 

Samtidig er den formelle undervisningen bare 

en del av barns og unges livsfelt. Oppveksten er 

også en tumletid. Flere enn noen gang før er 

aktive i sport og musikk, i organisasjoner og lag, i 

kor og klubber, der de setter sine egne standarder 

i kretser av venner, påvirker og påvirkes av sitt 

eget miljø. Skolen må finne den vanskelige balansen 

mellom å anspore, utnytte og danne motvekt 

mot den kultur de unge selv skaper. 

Plikter og ansvar 

Elever og lærlinger bør ta del i et bredt spekter av 

aktiviteter der alle får plikter for arbeidsfellesskapet: 

øvelse i å tre fram for andre, presentere et 

syn, legge planer, sette dem i verk og gjennomføre 

et opplegg. 

Det innebærer at elevene fra første dag i skolen 

– og stadig mer med økende alder – må få plikter 

og gis ansvar, ikke bare for egen flid og framgang, 

men også overfor andre elever og de øvrige medlemmer 

av skolefellesskapet. Slike oppgaver 

omfatter hele registret fra fadderordninger, støtte 

og omsorg for yngre eller andre elever, ansvar for 

orden og ryddighet, innsats ved klassetilstelninger 

og samlingsstunder, hjelp ved bespisning osv. 

Elevene må fra første dag i skolen – og stadig mer med 

økende alder – få plikter og gis ansvar. Ikke bare for 

egen flid og framgang, men også overfor andre elever og 

de øvrige medlemmer av skolefellesskapet. 

Formålet med dette er å utvikle innlevelse og 

følsomhet for andre, å gi praksis i å vurdere sosiale 

situasjoner og å fremme ansvar for andres tarv. De 

som ikke er stimulert tilstrekkelig fra hjem eller 

nabolag, må få mulighet til vokster i et læringsmiljø 

der elevene tar ansvar for hverandres utvikling. 

Medvirkning i utvikling av et sosialt fellesskap 

bidrar til personlig vekst, særlig når det medfører 

samarbeid mellom mennesker på ulike trinn eller 

med ulike anlegg og ressurser. Elevene bør derfor 

komme med i praktisk arbeid, der de dels er ytere 

og dels mottakere av tjenester. De bør komme i 

vane med å ta ansvar i dagens samfunn som forberedelse 

til deltakelse i morgendagens. 

Alle elever har rett til opplæring i ryddige og rolige 

former, og har selv medansvar for dette. 

Alle har et felles ansvar for et læringsmiljø med 

omtanke for andres behov og respekt for læring. 

Både den enkeltes hverdag i skolen og muligheter 

senere i livet kan bli ødelagt hvis konflikt og uorden 

får sette sitt preg på miljøet. 

Alle elever har rett til opplæring i ryddige og 

rolige former, og har selv medansvar for dette. 

16

Livskunnskap fra fellesskapet i skole 

og opplæring 

Mye av den livskunnskap de unge må få med seg 

fra opplæringen, ervervet de før gjennom plikter i 

storfamilie og deltakelse i arbeidsliv. 

Dagens opplæring må også omfatte 

• erfaring i å treffe avgjørelser med direkte og 

synbare konsekvenser for andre. Det innebærer 

både trening i å lage og følge regler, i å 

treffe beslutninger i flokete situasjoner og 

øvelse av ’’kriseferdigheter’’, dvs. evne til å 

handle i møte med uventede vansker eller 

ukjente oppgaver. Samlet er dette en trening 

i sosialt ansvar 

• erfaring fra arbeid der gjensidig avhengighet 

krever disiplin, og der egen innsats påvirker 

resultatet av andres. Dette fordrer utvikling 

av ferdigheter til organisering: evne til å samordne 

virksomhet, lede aktiviteter, følge 

direktiver, foreslå alternative løsninger. 

• erfaring fra skolens virksomhet: kjennskap til 

hvordan problemer som oppleves som personlige, 

allikevel er delt av flere, og derfor 

bare kan løses i fellesskap eller ved organisatoriske 

endringer. Slike erfaringer gir forståelse 

for hvordan konflikter møtes og løses, 

øvelse i å fremme egne og andres interesser 

og evne til å stå oppreist i motbør. Som ledd 

i dette må elever og lærlinger også få trening 

i å ta kontakt med myndigheter og media. 

Skolen er et miniatyrsamfunn som bør brukes 

aktivt for å lære slike ferdigheter. Elevene må 

trekkes med i mange slike avgjørelser, for evnen 

til deltakelse styrkes ved bruk. I et samfunn med 

så komplekse institusjoner som vårt er dette 

vesentlig. 

I et hele må opplæringen rettes også mot de 

personlige egenskaper en ønsker å utvikle, og ikke 

bare mot faginnhold. Nøkkelen er å utforme 

omgivelser som gir rike muligheter for barn og 

unge til å utvikle bevisst samfunnsansvar og 

handlingskompetanse for rollen som voksen. 

Opplæringen må rettes ikke bare mot faginnhold, men 

også mot de personlige egenskaper en ønsker å utvikle, 

ved å utforme omgivelser som gir rike muligheter for 

barn og unge til å utvikle bevisst samfunnsansvar og 

handlingskompetanse for rollen som voksen. 

Et bredt læringsmiljø: Elevkultur, 

foreldredeltakelse og lokalsamfunn 

Skolen som læringsmiljø strekker seg ut over den 

formelle opplæring og forholdet mellom elev og 

lærer. Et bredt læringsmiljø omfatter samhandling 

mellom alle voksne og elever. Et godt og utviklende 

læringsmiljø har sin rot i felles forståelse av 

skolens mål. 

Skolen skal være aktiv som et ressurs-, kraft- og kultil 

lokalt arbeids- og 

tursenter for lokalsamfunnet, der det knyttes nærmere 

kontakter, ikke bare mellom voksne og unge, men også 

næringsliv. 

Forholdet mellom elevene – og elevkulturens 

verdisett – er en vesentlig del av læringsmiljøet. 

Elevkulturen legger markerte føringer på hva skolen 

formår. 

Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen 

av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, 

men bør utøves også i samarbeidet mellom skole 

og hjem. For læringsmiljøet favner også foreldrene. 

I den grad de står fjernt fra skolen og ikke 

trer i direkte kontakt med hverandre, kan den ikke 

gjøre bruk av deres sosiale ressurser til å forme 

oppvekstkårene og verdimønstret rundt skolen. I 

en tid da storfamilien spiller mindre rolle i de 

unges liv, og der media har rykket inn der foreldrene 

er trukket ut i arbeidslivet, fordres en mer 

bevisst mobilisering av foreldrene for å forsterke 

skolens og dermed elevenes sosiale og normative 

omland. 

Dersom skolene skal fungere godt, forutsettes 

ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at 

også foreldrene kjenner både hverandre og hverandres 

barn. Dette er nødvendig om de skal 

kunne sette felles standarder for barnas og de 

unges aktivitet og atferd. Skolen må i forståelse og 

samarbeid med hjemmene bistå i barnas utvikling 

– og den må trekke foreldrene med i utviklingen 

av miljøet rundt opplæringen og i lokalsamfunnet. 

Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av 

sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør 

utøves også i samarbeidet mellom skole og hjem. Skolen 

må i forståelse og samarbeid med hjemmene bistå i 

barnas utvikling – og den må trekke foreldrene med i 

utviklingen av miljøet rundt opplæringen og i lokalsamfunnet. 

Lokalsamfunnet, med dets natur og arbeidsliv, 

er selv en vital del av skolens læringsmiljø. De 

unge henter på egen hånd impulser og erfaringer 

herfra som undervisningen må knytte an til og 

berike. I fagopplæringen er det vesentlig at opplæring 

for arbeidslivet skjer i arbeidslivet. Men 

undervisningen må generelt initiere kontakt til 

skolens nabolag og gjøre bruk av de ressurser 

som ligger i dens omegn. Skolen skal være aktiv 

som et ressurs-, kraft- og kultursenter for lokalsamfunnet 

der det knyttes nærmere kontakter, 

ikke bare mellom voksne og unge, men også til 

lokalt arbeids- og næringsliv. 

17

Det miljøbevisste menneske 

Vårt livsmiljø er blitt stadig mindre bestemt av 

naturforhold, og mer bestemt av menneskenes 

eget virke. Velferden avhenger av evnen til å utvikle 

nye ideer, til å bruke avansert teknologi, til å 

skape nye varer og til å løse tradisjonelle problemer 

med mer fantasi og fornuft. I løpet av få år 

kan nye produkter radikalt endre menneskenes liv, 

som glødelampen eller bilen, PC-en eller antibiotika. 

Det er ofte kort vei fra oppdagelse til anvendelse 

– som når laserstråler brukes i CD-spillere, 

operasjonskniver eller laserskrivere. 

Mennesket er en del av naturen, og treffer stadig 

valg med konsekvenser ikke bare for egen velferd, 

men også for andre folk og for naturmiljøet. 

Valgene har konsekvenser på tvers av landegrenser 

og over generasjoner: Livsstil påvirker helse; 

vårt lands forbruk forårsaker forurensning i andre 

land; vår tids avfall blir neste slektsledds problem. 

Naturfag, økologi og etikk 

Kunnskap og forskning har bedret menneskenes 

helse, løftet deres levekår og hevet deres velferd i 

store deler av verden – men har også forsterket ulikheter 

i verdenssamfunnet og trusler mot naturen. 

Et hovedtrekk med moderne samfunn er at de 

mer og mer baseres på teknologi – på framgangsmåter 

og hjelpemidler for å omdanne naturens 

råstoffer for menneskenes formål. Det har gitt 

oss medisiner og vaksiner, bøker og fjernsyn, tekstiler 

og turbiner, kvartsur og vaskemaskiner. I alt 

vi omgir oss med, blir innslaget av kunnskap 

større – fra joggesko til røykvarslere. Utvikling av 

ny teknologi er et felt for utfoldelse av fantasi og 

skaperkraft som kan berike både den enkeltes liv 

og samfunnets kultur. Teknologisk kunnskap er 

en del av allmenndannelsen – nysgjerrighet til å 

forstå dem som har levd og skapt før oss, og kraft 

til å trenge inn i egen natur og naturen omkring. 

Mennesket finner glede både ved å stille spørsmål 

og finne svar, og det finner trygghet ved å vite og 

mestre. Anvendelsen av naturvitenskapelig innsikt 

er blitt et forbilde på målrettet bruk av kompetanse 

og en drivkraft til å vinne ny erkjennelse. Det har 

spredt seg til andre områder, som når samfunnsvitenskapelig 

og humanistisk innsikt legges til grunn 

for å treffe mer fornuftige og humane valg. 

Menneske, miljø og interessekonflikter 

På alle områder har det vært store vitenskapelige 

gjennombrudd. Kunnskap og ny teknologi har 

utvidet rommet for inngrep både i menneskelivet 

og i naturen. Men bruken av kunnskap har ofte 

hatt bivirkninger som er blitt registrert sent og 

har vist seg skadelige. DDT, som drepte utøy og 

begrenset sykdommer, lagret seg i næringskjeden 

og skadet livet i mange ledd uten at det var tilsiktet. 

En materiell vekst kom i første omgang da 

jern ble smeltet med kull og koks. I neste omgang 

fikk vi forurensning og sur nedbør som skadet liv 

og drepte fisk. 

Kort sagt: Kunnskap og ny teknologi har utvidet 

rommet for inngrep både i menneskelivet og i 

naturen. Men anvendelsen gir ofte forrykninger i 

flere ledd, som ikke overskues, og som spres i 

bredere ringer enn tiltenkt. Anvendt vitenskap og 

teknologi har hatt negative konsekvenser, dels 

erkjente som ved atomsprengninger, dels i form 

av utilsiktede bivirkninger som sur nedbør skogdød 

eller drivhuseffekt. 

Vårt levesett og vår samfunnsform har dype og 

truende virkninger for miljøet. Dette driver fram 

konflikter mellom grupper og mellom land. Konsekvensene 

av vitenskapens anvendelse er på en 

gang blitt mer omfattende og sammenflettede. 

Dette gjør det nødvendig å utvide innsikten om 

sammenhenger på tvers av faggrenser, og å mobilisere 

til innsats på tvers av landegrenser. Det øker 

kravene både til viten og til bevisste økologiske, 

etiske og politiske avgjørelser hos enkeltindivider 

og samfunn. Forståelse gjør at valg kan treffes 

med innsikt, etisk fostring at de kan tas med 

skjønn. 

De utviklede land med høyt utdanningsnivå har 

et særlig ansvar for å sikre verdens felles framtid. 

Verdenskommisjonen for miljø og utvikling har 

pekt på de problemer som ligger i sammenflettede 

kriser – f.eks. i bedret helse og økningen av 

verdens befolkning; i moderne teknologi med 

overforbruk av ressurser og skade på liv; i økonomisk 

vekst som forurenser og ødelegger naturen; 

i fattigdom og forarming. 

Samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi 

stiller vår tid overfor særlige kunnskapsmessige 

og moralske utfordringer for å sikre en bærekraftig 

utvikling. Denne må ta utgangspunkt i de 

begrensninger natur, ressurser, teknologisk nivå 

og sosiale forhold setter, og de konflikter som 

utløses når miljøhensyn skal prioriteres. Politisk 

må utviklingen styres mot en bane som er forenlig 

med biosfærens evne til å tåle virkningene av 

menneskenes virksomhet. Og i en bærekraftig 

utvikling må etisk fostring til medmenneskelighet 

og solidaritet med verdens fattige være et 

bærende prinsipp. 

18

Samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi stiller 

vår tid overfor særlige kunnskapsmessige og moralske 

utfordringer for å sikre en bærekraftig utvikling. 

Opplæringen må følgelig gi bred kunnskap om sammenhengene 

i naturen og om samspillet mellom menneske 

og natur. 

Opplæringen må følgelig gi bred kunnskap om 

sammenhengene i naturen og om samspillet mellom 

menneske og natur. Undervisningen må 

kople solid innsikt om naturens stoffer, krefter og 

arter med forståelse av hvordan sosial organisasjon 

og teknologi både løser problemer og virker 

inn på biosfæren. Den må spore de unges trang til 

å forstå prosessene i naturen. Det fordrer fordypning 

i naturfagene. 

Undervisningen må motvirke oppsplittet læring. 

Konkret viten er nødvendig, men er alene ikke 

nok – helhetlig naturfaglig og økologisk kunnskap 

er også nødvendig. I undervisningen må den 

knyttes til samfunnsfaglig innsikt i økonomi og 

politikk, og til etisk orientering. Elevene må lære å 

se ting i sammenheng og bevare overblikk – lære å 

skue framover i livet og utover i verden. Undervisningen 

må vekke deres tro på at solidarisk 

handling og felles innsats kan løse de store globale 

problemene. 

Naturglede 

Samtidig må opplæringen fremme glede over 

fysisk aktivitet og naturens storhet, over å leve i et 

vakkert land, over landskapets linjer og årstidenes 

veksling. Og den bør vekke ydmykheten overfor 

det uforklarlige, gleden over friluftsliv, nøre hugen 

til å ferdes utenfor oppstukne veier og i ukjent 

terreng, til å bruke kropp og sanser for å oppdage 

nye steder og til å utforske omverdenen. 

Opplæringen må fremme glede over fysisk aktivitet og 

naturens storhet, over å leve i et vakkert land, over 

landskapets linjer og årstidenes veksling. 

Friluftsliv rører både kropp, sinn og tanke. Fostringen 

må betone forbindelsen mellom naturforståelse 

og naturopplevelse: kunnskapen om 

elementene og om samspillet i livsmiljøet må gå 

sammen med erkjennelsen av vår avhengighet av 

andre arter, samfølelsen med dem og gleden over 

naturliv. 

19

Det integrerte menneske 

Opplæring har en rekke tilsynelatende motstridende 

formål: 

– å bibringe vår kulturs moralske fellesgods, dens 

omtanke for andre – og gi evne til å stikke sin 

egen kurs; 

– å gi fortrolighet med vår kristne og humanistiske 

arv – og kjennskap til og respekt for andre 

religioner og trossyn; 

– å bryte med selvopptatthet og tro på den sterkestes 

rett – og gi styrke til å stå alene, gå på 

tvers og ikke legge seg at eller bøye av for 

andres meninger; 

– å utvikle selvstendige og uavhengige personligheter 

– og evne til å virke og arbeide i lag. 

Opplæringen skal fremme allsidig utvikling av evner 

og egenart: til å handle moralsk, til å skape og virke, 

til å arbeide sammen og i harmoni med naturen. Opplæringen 

skal bidra til en karakterdannelse som gir 

den enkelte kraft til å ta hånd om eget liv, forpliktelse 

overfor samfunnslivet og omsorg for livsmiljøet. 

– å fremelske den enkeltes særpreg, de forskjeller 

som gjør hvert individ til et fond for andre – og 

å formidle de felles kunnskaper og ferdigheter 

som gjør at vi lett kan fungere med andre og 

sammen bidra til samfunnets vekst; 

– å gi rom for barns kultur og unges stil – og ruste 

dem til å gå inn og ta ansvar i de voksnes verden; 

– å gi praktiske ferdigheter for arbeid, yrke og 

livets konkrete oppgaver – og å by romslige 

vekstvilkår for karakter og følelsesliv; 

– å kjenne og pleie nasjonal arv og lokale tradisjoner 

for å bevare egenart og særdrag – og åpent 

møte andre kulturer for å kunne gledes av 

mangfoldet i menneskelige ytringsformer og å 

lære av kontraster; 

– å gi kunnskap om menneskenes konfliktfylte 

historie og om fortidens landevinninger – og 

om samtidens kriser og muligheter; 

– å skape bevissthet om hvordan vår tid og vår 

hverdag er bestemt av tidligere generasjoners 

valg – og om de føringer vi legger for kommende 

generasjoner; 

– å gi fakta nok til å fatte og følge den løpende 

samfunnsdebatt – og formidle verdier som kan 

veilede i de valg som ny kunnskap åpner for; 

– å gi sterke opplevelser ved de fremste menneskelige 

ytelser slik vi kjenner dem fra litteratur og 

kunst, fra arbeid, handling og forskning – og gi 

hver enkelt sjansen til å oppdage og utvikle de 

kimer som ligger i egne anlegg; 

– å inngi respekt for kjensgjerninger og saklig 

argumentasjon – og oppøve kritisk sans til å gå 

løs på gjengs tenking, innarbeidede forestillinger 

og bestående ordninger; 

– å gi respekt for andres innsats og ydmykhet for 

andres bragder – og nok tro på seg selv til å våge 

å mislykkes; 

– å åpne sansene for de mønstre som har festnet 

seg som tradisjoner, i alt fra musikk til byggekunst 

– og fantasi til å tenke nytt og evne til å 

bryte opp; 

– å tilføre de unge en solid kunnskapsbase – og 

forme den slik at det både gir trang til ny viten 

og evne til lett å erverve ny kunnskap gjennom 

hele livet; 

– å lære elevene å bruke naturen og naturkreftene 

for menneskelige formål – og lære dem å verne 

miljøet mot menneskelig dårskap og overgrep. 

Opplæringen må balansere disse doble formålene. 

Oppgavene er en allsidig utvikling av evner og egenart: 

til å handle moralsk, til å skape og virke, til å 

arbeide sammen og i harmoni med naturen. Opplæringen 

skal bidra til en karakterdannelse som gir den 

enkelte kraft til å ta hånd om eget liv, forpliktelse for 

samfunnslivet og omsorg for livsmiljøet. 

Når øket kunnskap gir større makt, krever det 

sterkere betoning av det ansvaret som denne makten 

gir. Valgene som tas, må bygges på kunnskap 

om konsekvenser og sammenhenger, men også 

veiledes ved prøving mot verdier. En tydelig 

hovedlinje i oppfostringen må være å forene økt 

viten, kyndighet og ferdighet med sosiale krav, etisk 

orienteringsevne og estetisk sans. De unge må integreres 

både personlig og i samfunnslivet på en 

moralsk sammenfelt måte. Opplæringen skal 

fremme moralsk og kritisk ansvar for det samfunn 

og den verden de lever i. 

Sluttmålet for opplæringen er å anspore den 

enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer 

fellesskapet til gode – å fostre til menneskelighet 

for et samfunn i utvikling. 

Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til 

å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet 

til gode – å fostre til menneskelighet for et samfunn i 

utvikling. 

20

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN 

Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift 

til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og må ses i lys av det samlede 

regelverket. Prinsippene bidrar til å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for en opplæring som er i 

samsvar med lov og forskrift, i tråd med menneskerettighetene og tilpasset lokale og individuelle 

forutsetninger og behov. 

Prinsipper for opplæringen skal inngå i grunnlaget for å videreutvikle kvaliteten i grunnopplæringen 

og for systematisk vurdering av skole og lærebedrift. Fellesskolen skal bygge 

på og ivareta mangfoldet i elevenes 1 bakgrunn og forutsetninger. Opplæringen skal fremme 

elevenes allsidige utvikling og deres kunnskaper og ferdigheter. Fellesskolen skal ha ambisjoner 

på elevenes vegne, gi dem utfordringer og mål å strekke seg etter. Samtidig skal 

skolen og lærebedriften ta hensyn til elevenes ulike forutsetninger og progresjon, slik at alle 

kan oppleve gleden ved å mestre og å nå sine mål. Sammen med skolens og lærebedriftens 

ledelse skal lærer og instruktører fremme et godt læringsmiljø for alle. 

(Læreplanverkets generelle del) 

Læringsplakaten 

Skolen og lærebedriften skal: 

• gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter 

individuelt og i samarbeid med andre 

(Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del) 

• stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet 

(Oppl.l. § 1-2 og læreplanverkets generelle del) 

• stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og 

evne til kritisk tenkning 


• stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i 

det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk 

deltakelse 


• legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan 

foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid 

(Oppl.l. § 1-2, forskrift kap. 22 og læreplanverkets generelle del) 

• fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter 


1 Betegnelsen elev omfatter i Prinsipper for opplæringen elev, lærling og lærekandidat 

31

• stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse 

(Oppl.l. kap. 10) 

• bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og 

unge 

(Læreplanverkets generelle del) 

• sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og 

læring 

(Oppl.l. kap. 9a) 

• legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen 

(Oppl.l. § 1-2 og forskrift § 3-2) 

• legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte 

Sosial og kulturell kompetanse 

Et tydelig verdigrunnlag og en bred kulturforståelse er grunnleggende for et inkluderende 

sosialt fellesskap og for et læringsfellesskap der mangfoldet anerkjennes og respekteres. I et 

slikt læringsmiljø gis det rom for samarbeid, dialog og meningsbrytninger. Elevene får delta 

i demokratiske prosesser og kan slik utvikle demokratisk sinnelag, og forståelse for betydningen 

av aktiv og engasjert deltakelse i et mangfoldig samfunn. 

For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen og lærebedriften legge til rette for at 

de i arbeidet med fagene og i virksomheten ellers får øve seg i ulike former for samhandling 

og problem- og konflikthåndtering. Elevene skal utvikle seg som selvstendige individer som 

vurderer konsekvensene av, og tar ansvaret for egne handlinger. Opplæringen skal bidra til 

utvikling av sosial tilhørighet og mestring av ulike roller i samfunns- og arbeidslivet og i 

fritiden. 

For å utvikle elevenes kulturelle kompetanse for deltakelse i et multikulturelt samfunn, skal 

opplæringen legge til rette for at elevene får kunnskaper om ulike kulturer og erfaring med 

et bredt spekter av kulturelle uttrykksformer. Opplæringen skal fremme kulturforståelse og 

bidra til utvikling av både selvinnsikt og identitet, respekt og toleranse. Elevene skal møte 

kunst og kulturformer som uttrykker både menneskers individualitet og fellesskap, og som 

stimulerer deres kreativitet og nyskapende evner. De skal også få mulighet til å bruke sine 

skapende evner gjennom ulike aktiviteter og uttrykksformer. Dette kan gi grunnlag for 

refleksjon, følelser og spontanitet. 


Motivasjon for læring og læringsstrategier 

Motiverte elever har lyst til å lære, er utholdende og nysgjerrige og viser evne til å arbeide 

målrettet. Erfaringer med å mestre styrker utholdenheten i medgang og motgang. Fysisk 

aktivitet fremmer god helse og kan bidra til større motivasjon for læring. Faglig trygge, 

engasjerte og inspirerende lærere og instruktører, bruk av varierte, tilpassede arbeidsmåter 

og muligheter for aktiv medvirkning, kan bidra til lærelyst og til en positiv og realistisk 

oppfatning av egne talenter og muligheter. 

32

Opplæringen skal oppmuntre elevene ved blant annet å klargjøre målene for den og legge til 

rette for varierte og målrettede aktiviteter. Elevene skal få, men også selv kunne velge oppgaver, 

som både utfordrer og gir mulighet til utforsking, alene eller sammen med andre. 

Vurdering og veiledning skal bidra til å styrke deres motivasjon for videre læring. 

Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette 

er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte 

kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av 

den i nye situasjoner. Gode læringsstrategier fremmer elevenes motivasjon for læring og 

evne til å løse vanskelige oppgaver også i videre utdanning, arbeid eller fritid. 

Opplæringen skal bidra til at elevene er seg bevisst hva de har lært og hva de må lære for å 

nå målene. Hvilke læringsstrategier elevene bruker for individuell læring og læring sammen 

med andre, vil avhenge av deres forutsetninger og den aktuelle læringssituasjonen. Opplæringen 

skal gi elevene kunnskap om betydningen av egen innsats og om bevisst bruk og 

utvikling av læringsstrategier. 


Elevmedvirkning 

Skolen og lærebedriften skal forberede elevene på deltakelse i demokratiske beslutningsprosesser 

og stimulere til samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt. I opplæringen 

skal elevene utvikle kunnskaper om demokratiske prinsipper og institusjoner. Skolen og 

lærebedriften skal legge til rette for at elevene får erfaring med ulike former for deltakelse 

og medvirkning i demokratiske prosesser både i det daglige arbeidet og ved deltakelse i 

representative organer. 

Elevmedvirkning innebærer deltakelse i beslutninger som gjelder egen og gruppens læring. I 

et inkluderende læringsmiljø er elevmedvirkning positivt for utviklingen av sosiale relasjoner 

og motivasjon for læring på alle trinn i opplæringen. I arbeidet med fagene bidrar elevmedvirkning 

til at elevene blir mer bevisst egne læringsprosesser, og det gir større innflytelse 

på egen læring. 

Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen innenfor 

rammen av lov og forskrift herunder læreplanverket. Hvor omfattende medvirkningen vil 

være, og hvordan den utøves, vil variere blant annet i forhold til alder og utviklingsnivå. 

Elevmedvirkning forutsetter kjennskap til valgmuligheter og deres mulige konsekvenser. 

Arbeidet med fagene vil på ulike måter bidra til at elevene blir kjent med egne evner og 

talenter. Det vil øke deres muligheter for medvirkning og evne til å ta bevisste valg. 

(FNs konvensjon om barnets rettigheter, artikkel 12 nr. 1, oppl.l. § 1-2 og § 9a og læreplanverkets 

generelle del) 

Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter 

Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Opplæringen 

skal legges til rette slik at elevene skal kunne bidra til fellesskapet og også kunne 

oppleve gleden ved å mestre og nå sine mål. 

Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som 

de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Det gjelder også elever med særlige 

33

vansker eller særlige evner og talenter på ulike områder. Når elever arbeider sammen med 

voksne og med hverandre, kan mangfoldet av evner og talenter bidra til å styrke både fellesskapets 

og den enkeltes læring og utvikling. 

I opplæringen skal mangfoldet i elevenes bakgrunn, forutsetninger, interesser og talenter 

møtes med et mangfold av utfordringer. Uavhengig av kjønn, alder, sosial, geografisk, kulturell 

eller språklig bakgrunn skal alle elever ha like gode muligheter til å utvikle seg gjennom 

arbeidet med fagene i et inkluderende læringsmiljø. Tilpasset opplæring for den enkelte elev 

kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i 

organisering av og intensitet i opplæringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike 

læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål. 

Bestemmelsene om spesialundervisning kommer til anvendelse når det er behov for en mer 

omfattende tilpasning enn den som kan gis innenfor den ordinære opplæringen. 


Læreres og instruktørers kompetanse og rolle 

Som tydelige ledere skal lærere og instruktører skape forståelse for formålene med opplæringen 

og framstå som dyktige og engasjerte formidlere og veiledere. De skal arbeide for at elevene 

utvikler interesse for og engasjement i arbeidet med fagene. Dette krever klare forventninger til 

innsats og deltakelse i læringsarbeidet. 

Læreres og instruktørers samlede kompetanse består av flere komponenter der faglig kyndighet, 

evne til å formidle faget, evne til å organisere læringsarbeidet og kunnskap om vurdering 

og veiledning står sentralt. Lærere og instruktører må også ha flerkulturell kompetanse 

og kunnskap om elevers ulike utgangspunkt og læringsstrategier. 

Lærernes og instruktørenes kompetanse må vurderes ut fra de krav og forventninger som til 

enhver tid framgår av lov og forskrift, herunder læreplanverket, og ut fra utviklingen i fagene. 

Skolen og lærebedriften skal være lærende organisasjoner og legge til rette for at lærerne kan 

lære av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. 

Lærere og instruktører skal også kunne oppdatere og fornye sin faglige og pedagogiske 

kompetanse blant annet gjennom kompetanseutvikling, herunder deltakelse i utviklingsarbeid. 

(Oppl.l. kap. 10) 

Samarbeid med hjemmet 

Foreldrene/de foresatte har hovedansvaret for egne barn og de har stor betydning for barnas 

motivasjon og læringsutbytte. Samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt både i forhold 

til å skape gode læringsvilkår for den enkelte og et godt læringsmiljø i gruppen og på skolen. 

En forutsetning for godt samarbeid er god kommunikasjon. I samarbeidet vil gjensidig 

kommunikasjon om elevenes faglige og sosiale utvikling og deres trivsel stå sentralt. Samarbeidet 

mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen, men vil endre karakter og 

form etter hvert som elevene blir eldre og får større ansvar for egen læring og utvikling. 

34

Samarbeid mellom skolen og hjemmet er et gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og 

legge til rette for samarbeidet. Opplæringsloven, forskrift til loven og Læreplanverket 

danner grunnlaget for samarbeidet, og foreldrene/de foresatte skal ha reell mulighet for 

innflytelse på egne barns læringsarbeid faglig og sosialt. 

Hjemmet skal få informasjon om målene for opplæringen i fagene, elevenes faglige utvikling 

i forhold til målene og hvordan hjemmet kan bidra til å fremme elevenes måloppnåelse. 

Videre skal hjemmet ha informasjon om hvordan opplæringen er lagt opp og hvilke arbeidsmåter 

og vurderingsformer som brukes. Det må også legges til rette for at foreldrene/de foresatte 

får nødvendige opplysninger for å kunne delta i reelle drøftinger om utviklingen av 

skolen. 

(Oppl.l. § 1-2 og forskrift kap. 3 ) 

Samarbeid med lokalsamfunnet 

Godt samspill mellom skolen og nærings- og arbeidsliv, kunst- og kulturliv og andre deler av 

lokalsamfunnet kan gjøre opplæringen i fagene mer konkret og virkelighetsnær og gjennom 

det øke elevenes evne og lyst til å lære. Lokalsamfunn er ulike, og hva som er lokalt for 

elevene, endres avhengig av deres alder og utvikling og av endringer i samfunnet. 

Samarbeidet mellom skolen, kulturskolen, lokale lag, foreninger og andre i lokalsamfunnet 

gir barn og unge muligheter til å videreutvikle sine evner og talenter gjennom aktiv deltakelse 

i et mangfold av sosiale og kulturelle aktiviteter. 

Tilrettelagt samarbeid med lokalt nærings- og arbeidsliv kan gi elever innsyn i ulike arbeidsprosesser, 

praktisk arbeidserfaring, kunnskap om arbeidslivet og bidra til arbeidet med 

entreprenørskap i opplæringen. Innsyn i de endringer som skjer i nærings- og arbeidslivet, 

kan synliggjøre av aktiv deltakelse i nyskapende aktiviteter og entreprenørskap. Erfaringer 

fra lokalt nærings-, og arbeidsliv kan bidra til at elevene får et bedre grunnlag for bevisst 

valg av utdanning og yrke. I tillegg kan samspillet bidra til at opplæringen blir oppdatert i 

forhold til behovene i arbeidslivet. Kunnskap om arbeidslivets organisasjoner kan bidra til 

utvikling av samfunnsengasjement og demokratisk deltakelse. 

Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, 

ungdomstrinnet og videregående opplæring skal bidra til å lette overgangen mellom de 

ulike trinnene i opplæringsløpet. 

Samarbeid med andre offentlige instanser med ansvar for barn og unges læring, utvikling og 

oppvekstmiljø er også en sentral oppgave for skolen. Dette gjelder særlig for elever med 

behov for særskilt tilrettelegging. 

35

FAG- OG TIMEFORDELING I GRUNNOPPLÆRINGEN 

Her vises det til to rundskriv fra Kunnskapsdepartementet. De ligger på departementets 

nettadresse: 

http://odin.dep.no 

under rubrikken Rundskriv på oppslagssiden til Kunnskapsdepartementet. 

Rundskriv F-012-06 

Innføring av Kunnskapsløftet 

Om fag- og timefordeling i grunnopplæringen, tilbudsstrukturen m.m. 

http://odin.dep.no/kd/norsk/dok/regelverk/rundskriv/070021-250004/dok-bn.html 

Rundskriv F-003-06 

Innføring av Kunnskapsløftet – om ”Fremmedspråk” 

http://odin.dep.no/kd/norsk/dok/regelverk/rundskriv/070081-250002/dok-bn.html 

37

LÆREPLANER FOR FAG 

Læreplaner for fag angir formål, hovedområder, omtale av grunnleggende ferdigheter, 

kompetansemål og bestemmelser for sluttvurdering i faget. For å understreke sammenheng, 

helhet og progresjon i grunnopplæringen er læreplaner for fag gjennomgående for grunnskole 

og videregående opplæring. 

Formålet med faget beskriver hensikten med opplæringen i faget for den enkelte elev og for 

samfunnet. Det redegjøres for hvordan opplæringen i faget kan ivareta overordnede målsettinger 

for opplæringen, slik disse kommer til uttrykk i opplæringsloven, læreplanens 

generelle del og læringsplakaten. 

Det enkelte fag er delt inn i hovedområder, som angir de sentrale innholdskomponentene 

i faget. 

I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan utvikling av grunnleggende ferdigheter 

i faget både skal bidra til utvikling av elevenes og lærlingenes fagkompetanse, og 

hvordan de grunnleggende ferdighetene er en integrert del av denne fagkompetansen. 

Kompetansemålene i læreplanene for fag er formulert innenfor hvert hovedområde og er i 

hovedsak angitt etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen. Dette betyr at elevene på første 

og annet årstrinn arbeider i forhold til mål etter 2. årstrinn osv. I videregående opplæring er 

målene formulert for hvert årstrinn i de fleste fagene. 

Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn. Dersom 

en elev åpenbart ikke har utbytte av eller er i stand til å arbeide med mål i en eller flere læreplaner 

for fag, gjelder de ordinære unntaksreglene i opplæringsloven. 

I kompetansemålene i læreplanene for fag er mål for fem grunnleggende ferdigheter integrert 

på det enkelte fags premisser. De grunnleggende ferdighetene er: å kunne uttrykke seg 

muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale 

verktøy. Elevene skal i arbeidet med fagene tilegne seg de grunnleggende ferdighetene, som 

er forutsetninger for videre utvikling og læring. 

Vurdering i faget beskriver ordninger for sluttvurdering i faget. 

Lokalt arbeid med læreplaner for fag: Skoleeier (kommune, fylkeskommune eller annen 

skoleeier) er ansvarlig for at opplæringen er i samsvar med lov og forskrift, herunder læreplaner. 

Læreplanene i fagene forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen 

skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på 

lokalt nivå. For grunnskolen vil det i tillegg være en oppgave å fordele innhold mellom årstrinn. 

Generell del, læringsplakaten og læreplanene for fag er grunnlaget for skolens planlegging 

av opplæringen. Skoleeier kan fastsette lokale læreplaner i fagene som ramme for den 

enkelte skoles videre arbeid med planer for opplæringen. Skoler og bedrifter må selv vurdere 

hvilken organisering og hvilke arbeidsmåter og metoder som er best egnet til å realisere innholdet 

i læreplanen for den enkelte elev, lærling og lærekandidat. 

39

LÆREPLAN I NORSK 

Formål med faget 

Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. 

Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid med egne tekster og i møte med 

andres innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv. Norskfaget åpner en arena der de 

får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Slik representerer 

faget en demokratisk offentlighet som ruster til deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv. Mer 

enn noen gang krever samfunnet mennesker som mestrer språk og tekst. 

Norskfaget etablerer seg i spenningsfeltet mellom det historiske og det samtidige, det nasjonale 

og det globale. Å se norsk språk og kultur i et historisk og nasjonalt perspektiv kan gi 

elevene innsikt i og forståelse for det samfunnet de er en del av. Internasjonale perspektiver i 

norskfaget kan bidra til å utvikle kulturforståelse, toleranse og respekt for mennesker fra 

andre kulturer. Dagens situasjon er preget av kulturutveksling og kommunikasjon på tvers av 

tidligere grenser – språklig, kulturelt, sosialt og geografisk. I denne sammenheng byr norsk 

kulturarv på et forråd av tekster som kan få ny og uventet betydning nettopp når kommunikasjonen 

får nye former og perspektivene utvides. Kulturarven er slik sett en levende tradisjon 

som forandres og skapes på nytt, og norskfaget skal oppmuntre elevene til å bli aktive 

bidragsytere i denne prosessen. 

I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike 

dialekter og sosiolekter, men også andre språk enn norsk. Norsk språk og kultur utvikles i en 

situasjon preget av kulturelt mangfold og internasjonalisering, i samspill med nordiske nabospråk 

og minoritetsspråk i Norge og med impulser fra engelsk. I dette språklige og kulturelle 

mangfoldet utvikler barn og unge sin språkkompetanse. Med utgangspunkt i denne språksituasjonen 

skal det legges til rette for at barn og unge får et bevisst forhold til språklig 

mangfold og lærer å skrive både bokmål og nynorsk. 

Norskfaget forholder seg til et bredt spekter av tekster, både muntlige, skriftlige og sammensatte 

tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Et norskfag for vår tid bygger på et 

utvidet tekstbegrep som inkluderer alle disse tekstformene. Faget skal hjelpe elevene til å 

orientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, refleksjon og vurdering. I tillegg 

skal faget stimulere til utvikling av gode læringsstrategier og evne til kritisk tenkning 

og motivere til utvikling av lese- og skrivelyst og gode lese- og skrivevaner. 

Norskfaget skal legge til rette for utvikling av den enkelte elevs språk- og tekstkompetanse 

ut fra elevens evner og forutsetninger. Gjennom lesing og skriving kan barn tidlig utvikle 

tanker, utforske nye verdener og stå fram med egne meninger og vurderinger. Etter hvert vil 

de unge få orientere seg i og tolke skjønnlitteratur og sakprosa fra fortid og samtid og fordype 

seg i selvvalgte emner. Slik får de mulighet til å utvikle perspektiv på teksthistoriens 

lange linjer, brudd og konflikter. 

Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og 

trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre kulturer, 

aktiv samfunnsdeltakelse og livslang læring. 

41

Hovedområder i faget 

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. 

Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. 

Norsk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1, Vg2 og 

Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring. I yrkesfaglige 

utdanningsprogram er det kompetansemål etter Vg2 og etter påbygging til generell studiekompetanse. 

Kompetansemål som omhandler skriftlig sidemål, gjelder ikke for yrkesfaglige utdanningsprogram 

etter Vg2. 

Oversikt over hovedområder: 

Årstrinn 

Hovedområder 

1.–10. 

Vg1-Vg3 

Muntlige 

tekster 

Skriftlige 

tekster 

Sammensatte 

tekster 

Språk 

og kultur 

Muntlige tekster 

Hovedområdet muntlige tekster dreier seg om muntlig kommunikasjon, det vil si å lytte og 

tale og utforskning av muntlig tekst. Sentralt er utvikling av ulike språklige roller og sjangere 

og forståelse for hvordan man tilpasser språk og form til mottaker og til formål med teksten. 

Å lytte og tale er en del av hverdagens omgangsformer og er sentralt for sosial og kulturell 

kompetanse og for estetisk utfoldelse og opplevelse. 

Skriftlige tekster 

Hovedområdet skriftlige tekster dreier seg om skriftlig kommunikasjon, det vil si å lese og 

skrive norsk. Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Eleven 

utvikler skrivekompetanse gjennom å lese og lesekompetanse gjennom å skrive. Dette skjer 

gjennom arbeid med ulike sjangere på bokmål og nynorsk med økende krav til forståelse for 

sammenhenger mellom tekstenes form og funksjon. Det arbeides med å stimulere til lese- og 

skrivelyst og til å utvikle elevenes lese- og skrivestrategier i en sammenhengende progresjon 

gjennom hele det 13-årige løpet. Det er også lagt vekt på elevens forståelse av sin egen 

utvikling som leser og skriver. 

Sammensatte tekster 

Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt 

sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som 

bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Hovedområdet 

omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av 

sammensatte tekster. 

42

Språk og kultur 

Hovedområdet språk og kultur dreier seg om norsk og nordisk språk- og tekstkultur, men 

med internasjonale perspektiver. Det er lagt vekt på at elever skal utvikle en selvstendig 

forståelse av norsk språk og litteratur og innsikt i hvordan språk og tekst har endret seg over 

tid og fortsatt er i endring. Elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i 

bruk i en rekke eldre og nyere tekstformer. De får mulighet til å utforske og oppleve både 

gode norske forfattere og forfattere fra verdenslitteraturen. I tillegg forholder de seg til 

tradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i 

forhold til impulser utenfra. 

Timetall i faget 

Timetall oppgitt i 60-minutters enheter: 

BARNETRINNET 

1.–7. årstrinn: 1296 timer 

UNGDOMSTRINNET 


STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM 

Vg1: 113 timer 



YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM 

Vg1: 56 timer 

Vg2: 56 timer 

PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE FOR YRKESFAGLIGE 

UTDANNINGSPROGRAM 


Grunnleggende ferdigheter i faget 

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og 

er en del av fagkompetansen. I norsk forstås grunnleggende ferdigheter slik: 

Å kunne uttrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og tale og kunne vurdere elementene 

i en sammensatt talesituasjon som er en forutsetning for kommunikasjon med andre 

både når det gjelder sosialt samvær, arbeidsliv og deltakelse i offentlig liv. Å tale og lytte er 

grunnleggende menneskelige aktiviteter som i norskfaget blir videreutviklet gjennom systematisk 

opplæring i ulike muntlige sjangere og aktiviteter. 

Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk er også et ansvarsområde i norskfaget, fra den første 

skriveopplæringen til den videre skriveopplæringen gjennom 13 år. Skriftligheten i samfunnet er 

økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre 

skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større. Skriving er en måte å utvikle og strukturere 

ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære. 

43

Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for 

gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom 

hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Lesing er 

avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får 

elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed 

får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet. 

Å kunne regne i norsk er en ferdighet som forutsetter et annet språk enn verbalspråket. Men 

disse språkene har et felles kunnskapsområde når det gjelder begrepsutvikling, logisk resonnement 

og problemløsning. Det gjelder også forståelse for form, system og komposisjon. 

Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa blir arbeidet med grafiske framstillinger, 

tabeller og statistikk viktig for forståelse. 

Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. 

Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, 

komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle 

evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle 

elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner. 

Kompetansemål i faget 

Kompetansemål etter 2. årstrinn 


Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 

• leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende 

elementer 

• uttrykke egne følelser og meninger 

• fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer 

• samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulik mening i tekst 

• lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing 

• samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger 



• bruke enkle strategier for leseforståelse og reflektere over leste tekster 

• snakke om sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk 

• bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur 

• bruke datamaskinen til tekstskaping 

• finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing 

44



• arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing 

• uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser 

• samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier 



• snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt 

• gi uttrykk for hvordan vi forstår noen kjente ordtak og faste uttrykk og forklare opphavet 

til vanlige ord og uttrykk 




• samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere 

regler for gruppesamtaler 

• fortelle, forklare, gi og ta imot beskjeder 

• forklare hvordan man gjennom språk kan krenke andre 

• gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TVprogrammer 

• framføre tekster for medelever 



• lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse for innholdet 

og beskrive egne litteraturvalg 

• skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift 

• skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst 

• ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning 

• beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser 

og egne meninger 

• gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle språklige 

bilder 

• vurdere og sammenligne egne og andres tekster 

• foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy 

• finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett 



• lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde 

• drøfte noen estetiske virkemidler i sammensatte tekster 

45



• samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, 

nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer 

• uttrykke tanker om språk, personer og handlinger i tekster fra dagliglivet og i skjønnlitterære 

tekster fra ulike tider og kulturer 

• beskrive likhet og forskjeller mellom et utvalg talemålsvarianter i Norge 

• forstå noe svensk og dansk tale 

• beskrive språk og språkbruk, ordklasser og deres funksjon 

• variere setningskonstruksjon 




• opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner 

• lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres 

• drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av 

mennesker 

• drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse 

for språk og innhold 

• gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer 

• presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler 



• lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster 

på bokmål og nynorsk og uttrykke forståelse og leseopplevelser 

• bruke varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo 

• referere og oppsummere tekster 

• presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig 

• gjenkjenne og uttale bokstavene som finnes i samisk alfabet 

• skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift 

• bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving 

• eksperimentere med ulike språkvarianter i egen skriving på bokmål og nynorsk, dialekt og 

gruppespråk 

• strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og 

avsnitt 

• mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner 

• vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster 

• bruke oppslagsverk og ordbøker 

• bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster 

• bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte 

• forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett 

46



• lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større 

helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy 

• bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner 

• bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon 

• vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne 

medievaner 

• bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene 



• presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og 

ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk 

• finne språklige særtrekk i sitt eget miljø og sammenligne med noen andre dialekter 

• forklare noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk, både nynorsk og 

bokmål 

• forklare hvordan tekster er laget ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap 

• lese og gjengi innholdet i enkle litterære tekster på svensk og dansk 




• uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon 

• drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende 

• delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film 

• forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk dagligtale 

• lede og referere møter og diskusjoner 

• vurdere egne og andres muntlige framføringer 

• gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, 

tilpasset ulike mottakere 



• lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og 

nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og 

kåseri 

• begrunne egne valg av litteratur og lesing med utgangspunkt i kunnskap om lesestrategier 

• lese og gjengi innholdet i et utvalg tekster på svensk og dansk 

• formidle skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon 

• gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler 

og språklige bilder og bruke dem i egne tekster 

• uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål 

og nynorsk 

• vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter 

47

• vurdere egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst 

• bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid 

• bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte 

tekstene og referere til benyttede kilder 



• bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster 

• vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, 

reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og 

bilder 

• gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering 

og bruk av andres tekster 



• presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem 

med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt 

og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar 

• gjøre rede for hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter framstilles i oversatte 

tekster fra samisk og andre språk 

• presentere resultatet av fordypning i tre selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært tema 

og et språklig tema 

• gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper av norske talemål 

• forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt 

og språklig variasjon i Norge i dag 

• gjøre rede for rettigheter i forbindelse med samisk språk og om utbredelsen av de samiske 

språkene i Norge, Sverige, Finland og Russland 

• forklare hvordan mening og uttrykk videreføres og endres når enkle fortellinger, tegneserier 

og poplyrikk oversettes til norsk 

Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram 

Kompetansemål etter Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram 



• mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og 

framføringer som aktør og tilhører 

• bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon 

• bruke kunnskap om språk og tekst i utforskende og vurderende samtaler om litteratur ut 

fra egen opplevelse 

• bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv 

48



• tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, 

skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk 

• gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har 

• bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i skjønnlitteratur og sakprosa, 

på bokmål og nynorsk 

• forklare argumentasjonen i sakprosatekster 

• mestre ulike skriverroller som finnes i skolens offentlighet og i samfunns- og arbeidsliv 

• skrive tekster i ulike kreative sjangere 

• bruke datateknologien til å arkivere og systematisere tekster 



• kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og 

presentasjoner 

• tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, 

bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål 

• beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike 

funksjoner knyttet til språk og bilde 

• bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster 



• vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet 

med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land 

• forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan 

bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet 

• gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene og mellom norrønt og 

moderne norsk språk 

• forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk 

• gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere og medier i det 

norske samfunnet i dag, og hvilken rolle de spiller i offentligheten 

• beskrive og vurdere hvordan språk og sjangere brukes av representanter for ulike yrkesgrupper 

og i ulike sosiale sammenhenger 

• hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid 

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram 



• vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner 

• vurdere egen muntlige utvikling 

• bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og 

arbeidsliv 

• presentere norskfaglige emner og problematisere det framlagte stoffet 

49


Målet for opplæringen er at eleven skal kunne 

• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt 

og reflektere over språk og innhold 

• analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og 

verdier de representerer 

• beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier 

• skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, 

med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie 

• gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original 



• analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett 

• bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider 

• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier 



• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk 

litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig 

europeisk kulturhistorie 

• forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til 

1870 

• forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre 

de siste århundrene 

• drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et 

bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere 

• drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv 

• vurdere språklige nyanser ved oversettelser fra andre språk som eleven mestrer 




• sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært program 

• analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige 

sjangere 



• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt 

for egen tekstproduksjon 

• begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene 

• beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk 

• skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk 

50

• skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon 

• bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterære skriving 

på bokmål og nynorsk 

• bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere 

• vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon 

• beskrive utviklingen av egne tekster 



• sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet 

• analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett 

ved hjelp av begreper fra retorikken 



• drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden 

via realismen til i dag 

• gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste 

halvdel av 1800-tallet til i dag 

• samtale om utviklingen av samisk språk og kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk 

• gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid 

• beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk 

• gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og for særtrekk ved et utvalg 

norske talemålsvarianter 

• bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, 

i egne arbeider 

• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, 

skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne 

Kompetansemål etter påbygging til generell studiekompetanse – 

yrkesfaglige utdanningsprogram 



• gi konkret, nyansert og relevant tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner 

• vurdere egen muntlig utvikling 

• bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og 

arbeidsliv 


sjangere 

• presentere norskfaglige emner med evne til å problematisere det framlagte stoffet 

• sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært program 

51


Målet for opplæringen er at eleven skal kunne 



• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og kunne bruke disse som 

utgangspunkt for egen tekstproduksjon 


• gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original 

• beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier 

• beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk 

• skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk med 

utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie 

• skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk 


• bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterær skriving på 

bokmål og nynorsk 

• beskrive utviklingen av egne tekster 

• vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon 

• bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere 



• analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett 

ved hjelp av begreper fra retorikken 

• vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier 

• sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet 

• bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider 



• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk 

litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig 

europeisk kulturhistorie 

• forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til 

1870 

• forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre 

de siste århundrene 

• drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et 

bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere 

• drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv 

• vurdere språklige nyanser ved oversettelser fra andre språk som eleven mestrer 

• drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden 

via realismen til i dag 

• gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste 

halvdel av 1800-tallet til i dag 

• samtale om utviklingen av samisk kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk 

52

• gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid 

• beskrive og sammenligne de nordiske lands språksituasjon og språkpolitikk 

• gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk og for særtrekk ved et utvalg 

norske talemålsvarianter 

• bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, 

i egne arbeider 

• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, 

skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne 

Vurdering i faget 

Bestemmelser for sluttvurdering: 

Standpunktvurdering 

Årstrinn 

10. årstrinn 

Vg1 studieforberedende utdanningsprogram 

Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram 



Påbygging til generell studiekompetanse 

Ordning 

Elevene skal ha tre standpunktkarakterer, 

én i norsk hovedmål skriftlig, én i norsk 

sidemål skriftlig og én i norsk muntlig. 

Elevene skal ha to standpunktkarakterer, 

én i norsk skriftlig hovedmål og én i norsk 

muntlig. 

Elevene skal ha tre standpunktkarakterer, 

én i norsk hovedmål skriftlig, én i norsk 

sidemål skriftlig og én i norsk muntlig. 

Der faget går over flere år, er det bare standpunktvurdering fra det øverste nivået som eleven 

har i faget som framkommer på kompetansebevis eller vitnemål. 

53

Eksamen for elever 

Årstrinn 

10. årstrinn 




Ordning 

Elevene kan trekkes ut til én skriftlig 

eksamen som omfatter norsk hovedmål og 

sidemål. Skriftlig eksamen blir utarbeidet 

og sensurert sentralt. Elevene kan også 

trekkes ut til muntlig eksamen i norsk. 

Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert 

lokalt. 

Elevene kan trekkes ut til skriftlig 

eksamen i norsk hovedmål. Skriftlig 

eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. 

Elevene kan også trekkes ut til muntlig 

eksamen i norsk. Muntlig eksamen blir 

utarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen 

omfatter hele faget (112 timer). 

Elevene skal opp til skriftlig eksamen i 

norsk hovedmål. Elevene kan også trekkes 

ut til skriftlig eksamen i norsk sidemål. 

Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert 

sentralt. Elevene kan i tillegg trekkes 

ut til muntlig eksamen i norsk. Muntlig 

eksamen blir utarbeidet og sensurert 

lokalt. Eksamen omfatter hele faget (393 

timer). 

54

Eksamen for privatister 

Årstrinn 

10. årstrinn 




Ordning 

Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæring 

for voksne. 

Privatistene skal opp til skriftlig eksamen i 

norsk hovedmål. Skriftlig eksamen blir 

utarbeidet og sensurert lokalt. I tillegg skal 

privatistene opp til muntlig eksamen i 

norsk. Muntlig eksamen blir utarbeidet og 

sensurert lokalt. Eksamen omfatter hele 

faget (112 timer). 


norsk hovedmål og i norsk sidemål. 


sentralt. I tillegg skal privatistene opp 

til muntlig eksamen i norsk. Muntlig eksamen 

blir utarbeidet og sensurert lokalt. 

Eksamen omfatter hele faget (393 timer). 

De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven. 

55

LÆREPLAN I MATEMATIKK 

Føremålet med faget 

Matematikk er ein del av den globale kulturarven vår. Mennesket har til alle tider brukt og 

utvikla matematikk for å utforske universet, for å systematisere erfaringar og for å beskrive 

og forstå samanhengar i naturen og i samfunnet. Ei anna inspirasjonskjelde til utviklinga av 

faget har vore glede hos menneske over arbeid med matematikk i seg sjølv. Faget grip inn i 

mange vitale samfunnsområde, som medisin, økonomi, teknologi, kommunikasjon, energiforvalting 

og byggjeverksemd. Solid kompetanse i matematikk er dermed ein føresetnad for 

utvikling av samfunnet. Eit aktivt demokrati treng borgarar som kan setje seg inn i, forstå og 

kritisk vurdere kvantitativ informasjon, statistiske analysar og økonomiske prognosar. På den 

måten er matematisk kompetanse nødvendig for å forstå og kunne påverke prosessar i samfunnet. 

Problemløysing høyrer med til den matematiske kompetansen. Det er å analysere og 

omforme eit problem til matematisk form, løyse det og vurdere kor gyldig det er. Dette har 

òg språklege aspekt, som det å resonnere og kommunisere idear. I det meste av matematisk 

aktivitet nyttar ein hjelpemiddel og teknologi. Både det å kunne bruke og vurdere hjelpemiddel 

og teknologi og det å kjenne til avgrensinga deira er viktige delar av faget. Kompetanse i 

matematikk er ein viktig reiskap for den einskilde, og faget kan leggje grunnlag for å ta 

vidare utdanning og for deltaking i yrkesliv og fritidsaktivitetar. Matematikk ligg til grunn 

for viktige delar av kulturhistoria vår og for utviklinga av logisk tenking. På den måten 

spelar faget ei sentral rolle i den allmenne danninga ved å påverke identitet, tenkjemåte og 

sjølvforståing. 

Matematikkfaget i skolen medverkar til å utvikle den matematiske kompetansen som samfunnet 

og den einskilde treng. For å oppnå dette må elevane få høve til å arbeide både praktisk 

og teoretisk. Opplæringa vekslar mellom utforskande, leikande, kreative og problemløysande 

aktivitetar og ferdigheitstrening. I arbeid med teknologi og design og i praktisk bruk 

viser matematikk sin nytte som reiskapsfag. I skolearbeidet utnyttar ein sentrale idear, former, 

strukturar og samanhengar i faget. Det må leggjast til rette for at både jenter og gutar 

får rike erfaringar som skaper positive haldningar og ein solid fagkompetanse. Slik blir det 

lagt eit grunnlag for livslang læring. 

57

Hovudområde i faget 

Faget er strukturert i hovudområde som det er formulert kompetansemål for. Hovudområda 

utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng. 

Matematikk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årssteget i grunnskolen og etter Vg1 og 

Vg2 i studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram i vidaregåande opplæring. 

Det er to læreplanar i faget for Vg1 og to læreplanar for Vg2. Læreplan T er meir teoretisk 

orientert, medan læreplan P er meir praktisk orientert. Begge variantane gjev generell studiekompetanse. 

Yrkesfagelevar skal ha tre femdelar av læreplan Vg1P eller Vg1T: 

Vg1P: hovudområda tal og algebra 

geometri 

økonomi 

Vg1T: hovudområda tal og algebra (kompetansemåla 1, 2, 3 og 5) 

geometri (heile hovudområdet) 

sannsyn (kompetansemåla 1, 2 og 3) 

Elevar i yrkesfagleg utdanningsprogram og dei som har fagbrev, sveinebrev eller annan 

yrkeskompetanse, og som ynskjer generell studiekompetanse, følgjer resten av læreplanen 

frå Vg1P eller Vg1T og læreplanen som høyrer til Vg2. 

Oversikt over hovudområde: 

Årssteg 

Hovudområde 

1.–4. 

Tal 

Geometri 

Måling 

Statistikk 

5.–7. 

Tal og 

algebra 

Geometri 

Måling 

Statistikk og 

sannsyn (bm.: 

sannsynlighet) 

8.–10. 

Tal og 

algebra 

Geometri 

Måling 

Statistikk, 

sannsyn og 

kombinatorikk 

Funksjonar 

Vg1T 

Tal og 

algebra 

Geometri 

Sannsyn 

Funksjonar 

Vg1P 

Tal og 

algebra 

Geometri 

Økonomi 

Sannsyn 

Funksjonar 

Vg2T 

Geometri 

Kombinatorikk og 

sannsyn 

Kultur og modellering 

Vg2P 

Tal og algebra i praksis 

Statistikk 

Modellering 

58

Tal og algebra 

Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling 

inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere mengder og storleikar. 

Tal omfattar både heile tal, brøk, desimaltal og prosent. Algebra i skolen generaliserer talrekning 

ved at bokstavar eller andre symbol representerer tal. Det gjev høve til å beskrive og 

analysere mønster og samanhengar. Algebra blir òg nytta i samband med hovudområda 

geometri og funksjonar. 

Geometri 

Geometri i skolen handlar mellom anna om å analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale 

figurar og gjere konstruksjonar og berekningar. Ein studerer dynamiske prosessar, som 

spegling, rotasjon og forskyving. Hovudområdet omfattar òg det å utføre og beskrive lokalisering 

og flytting. 

Måling 

Måling vil seie å samanlikne og oftast knyte ein talstorleik til eit objekt eller ei mengd. 

Denne prosessen krev at ein bruker måleiningar og høvelege teknikkar, målereiskapar og 

formlar. Vurdering av resultatet og drøfting av måleusikkerheit er viktige delar av måleprosessen. 

Statistikk, sannsyn og kombinatorikk 

Statistikk omfattar å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen 

av data høyrer det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjå 

kritisk på konklusjonar og framstilling av data er sentralt i statistikk. I sannsynsrekning talfester 

ein kor stor sjanse det er for at ei hending skal skje. I kombinatorikk arbeider ein med 

systematiske måtar å finne tal på, og det er ofte nødvendig for å kunne berekne sannsyn. 

Funksjonar 

Ein funksjon beskriv endring eller utvikling av ein storleik som er avhengig av ein annan, på 

ein eintydig måte. Funksjonar kan uttrykkjast på fleire måtar, til dømes med formlar, tabellar 

og grafar. Analyse av funksjonar går ut på å leite etter spesielle eigenskapar, som kor raskt ei 

utvikling går, og når utviklinga får spesielle verdiar. 


Hovudområdet økonomi handlar om berekningar og vurderingar som gjeld økonomiske forhold. 


Hovudområdet kultur og modellering gjev eit overordna perspektiv på faget matematikk. 

Hovudområdet beskriv den logiske strukturen i faget og viser historia og den kulturelle rolla 

til faget. Modellering er ein fundamental prosess i faget, der utgangspunktet er noko som 

verkeleg finst. Dette blir beskrive matematisk med ein modell som blir tilarbeidd, og resultata 

av det blir tolka i lys av den opphavlege situasjonen. 

59

Timetal i faget 

Timetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt. 

BARNESTEGET 

1.–7. årssteget: 812 timar 

UNGDOMSSTEGET 


STUDIEFØREBUANDE UTDANNINGSPROGRAM 

Vg1: 

140 timar 

Vg2: 

84 timar 

YRKESFAGLEGE UTDANNINGSPROGRAM 

Vg1: 

84 timar 

PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE FOR YRKESFAGLEGE 


Vg3: 

140 timar 

Grunnleggjande ferdigheiter i faget 

Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle 

fagkompetansen og er ein del av han. I matematikk forstår ein grunnleggjande ferdigheiter 

slik: 

Å kunne uttrykkje seg munnleg i matematikk inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål, 

argumentere og forklare ein tankegang ved hjelp av matematikk. Det inneber òg å vere 

med i samtalar, kommunisere idear og drøfte problem og løysingsstrategiar med andre. 

Å kunne uttrykkje seg skriftleg i matematikk inneber å løyse problem ved hjelp av matematikk, 

beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Ein lagar teikningar, 

skisser, figurar, tabellar og diagram. I tillegg nyttar ein matematiske symbol og det 

formelle språket i faget. 

Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og 

med innhald frå daglegliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, diagram, 

tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. 

Å kunne rekne i matematikk utgjer ei grunnstamme i matematikkfaget. Det handlar om problemløysing 

og utforsking som tek utgangspunkt i praktiske, daglegdagse situasjonar og 

matematiske problem. For å greie det må ein kjenne godt til og meistre rekneoperasjonane, 

ha evne til å bruke varierte strategiar, gjere overslag og vurdere kor rimelege svara er. 

Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, 

utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere 

60

digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å 

finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og 

vere kritisk til kjelder, analysar og resultat. 


Kompetansemål etter 2. årssteget 

Tal 

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 

• telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper 

• bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar 

• gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte 

måtar 

• utvikle og bruke varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal 

• doble og halvere 

• kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster 

Geometri 


• kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med 

hjørne, kantar og flater, og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka 

• kjenne att og bruke spegelsymmetri i praktiske situasjonar 

• lage og utforske enkle geometriske mønster og beskrive dei munnleg 

Måling 


• samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av høvelege måleiningar 

• nemne dagar, månader og enkle klokkeslett 

• kjenne att dei norske myntane og bruke dei i kjøp og sal 

Statistikk 


• samle, sortere, notere og illustrere enkle data med teljestrekar, tabellar og søylediagram 


Tal 


• beskrive plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle 

brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar, og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar 

• gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege 

notat, gjennomføre overslagsrekning med enkle tal og vurdere svar 

• utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i 

hovudet og på papiret 

61

• bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske 

situasjonar 

• velje rekneart og grunnegje valet, bruke tabellkunnskapar om rekneartane og utnytte enkle 

samanhengar mellom rekneartane 

• eksperimentere med, kjenne att, beskrive og vidareføre strukturar i enkle talmønster 

Geometri 


• kjenne att og beskrive trekk ved sirklar, mangekantar, kuler, sylindrar og enkle polyeder 

• teikne og byggje geometriske figurar og modellar i praktiske samanhengar, medrekna 

teknologi og design 

• kjenne att og bruke spegelsymmetri og parallellforskyving i konkrete situasjonar 

• lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg 

• plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan 

digitale verktøy 

Måling 


• gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar 

• bruke ikkje-standardiserte måleiningar og forklare føremålet med å standardisere måleiningar, 

og gjere om mellom vanlege måleiningar 

• samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning med og 

utan digitale hjelpemiddel 

• løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal 

Statistikk 


• samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram, og 

kommentere illustrasjonane 




• beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, 

brøkar og prosent, og plassere dei på tallinja 

• finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av 

brøkar 

• utvikle og bruke metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning, og 

bruke lommereknar i berekningar 

• beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og 

bruke rekneark til å utføre og presentere enkle berekningar 

• stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, og argumentere for løysingsmetodar 

• utforske og beskrive strukturar og forandringar i enkle geometriske mønster og talmønster 

62

Geometri 


• analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar 

innanfor teknologi og daglegliv ved hjelp av geometriske omgrep 

• byggje tredimensjonale modellar og teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt 

• beskrive og gjennomføre spegling, rotasjon og parallellforskyving 

• bruke koordinatar til å beskrive plassering og rørsle i eit koordinatsystem, på papiret og 

digitalt 

• bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem 

Måling 


• velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi, 

og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit 

• gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid, og 

bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar 

• velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar 

• forklare oppbygginga av mål for areal og volum og berekne omkrins og areal, overflate og 

volum av enkle to- og tredimensjonale figurar 

• bruke målestokk til å berekne avstandar og lage enkle kart og arbeidsteikningar 

• bruke forhold i praktiske samanhengar, rekne med fart og rekne om mellom valutaer 

Statistikk og sannsyn 


• planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment 

• representere data i tabellar og diagram som er framstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke 

og vurdere kor nyttige dei er 

• finne median, typetal og gjennomsnitt av enkle datasett og vurdere dei i høve til kvarandre 

• vurdere sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i 

enkle situasjonar 




• samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, 

og uttrykkje slike tal på varierte måtar 

• rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk 

• bruke faktorar, potensar, kvadratrøter og primtal i berekningar 

• utvikle, bruke og gjere greie for metodar i hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg 

rekning med dei fire rekneartane 

• behandle og faktorisere enkle algebrauttrykk, og rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk 

med eitt ledd i nemnaren 

• løyse likningar og ulikskapar av første grad og enkle likningssystem med to ukjende 

• setje opp enkle budsjett og gjere berekningar omkring privatøkonomi 

• bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforsking, eksperimentering, 

praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design 

63

Geometri 


• analysere, også digitalt, eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke dei i samband 

med konstruksjonar og berekningar 

• utføre og grunngje geometriske konstruksjonar og avbildingar med passar og linjal og 

andre hjelpemiddel 

• bruke formlikskap og Pytagoras’ setning i berekning av ukjende storleikar 

• tolke og lage arbeidsteikningar og perspektivteikningar med fleire forsvinningspunkt ved å 

bruke ulike hjelpemiddel 

• bruke koordinatar til å avbilde figurar og finne eigenskapar ved geometriske former 

• utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske 

idear, og gjere greie for geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, 

kunst og arkitektur 

Måling 


• gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum og tid, og 

bruke og endre målestokk 

• velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, 

bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling, og drøfte presisjon og 

måleusikkerheit 

• gjere greie for talet ϖ og bruke det i berekningar av omkrins, areal og volum 

Statistikk, sannsyn og kombinatorikk 


• gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske 

data og vise kjeldekritikk 

• ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, 

og presentere data med og utan digitale verktøy 

• finne sannsyn gjennom eksperimentering, simulering og berekning i daglegdagse samanhengar 

og spel 

• beskrive utfallsrom og uttrykkje sannsyn som brøk, prosent og desimaltal 

• vise med døme og finne dei moglege løysingane på enkle kombinatoriske problem 

Funksjonar 


• lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske 

situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, 

tabellar, formlar og tekst 

• identifisere og utnytte eigenskapane til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og 

enkle kvadratiske funksjonar, og gje døme på praktiske situasjonar som kan beskrivast 

med desse funksjonane 

64

Kompetansemål etter Vg1T 



• tolke, tilarbeide og vurdere det matematiske innhaldet i ulike tekstar 

• bruke matematiske metodar og hjelpemiddel til å løyse problem frå ulike fag og samfunnsområde 

• rekne med potensar med rasjonal eksponent og tal på standardform, bokstavuttrykk, 

formlar, parentesuttrykk og rasjonale og kvadratiske uttrykk med tal og bokstavar, og 

bruke kvadratsetningane til å faktorisere algebrauttrykk 

• løyse likningar, ulikskapar og likningssystem av første og andre grad og enkle likningar 

med eksponential- og logaritmefunksjonar, både med rekning og med digitale hjelpemiddel 

• omforme ei praktisk problemstilling til ei likning, ein ulikskap eller eit likningssystem, 

løyse det og vurdere kor gyldig løysinga er 

Geometri 


• gjere greie for definisjonane av sinus, cosinus og tangens og bruke trigonometri til å 

berekne lengder, vinklar og areal i vilkårlege trekantar 

• bruke geometri i planet til å analysere og løyse samansette teoretiske og praktiske problem 

knytte til lengder, vinklar og areal 

Sannsyn 


• formulere, eksperimentere med og drøfte enkle uniforme og ikkje-uniforme sannsynsmodellar 

• berekne sannsyn ved hjelp av systematiske oppstillingar, og bruke addisjonssetninga og 

produktsetninga 

• bruke omgrepa uavhengnad (bm.: uavhengighet) og vilkårsbunde (bm.: betinget) sannsyn i 

enkle situasjonar 

• lage binomiske sannsynsmodellar ut frå praktiske døme, og berekne binomisk sannsyn ved 

hjelp av formlar og digitale hjelpemiddel 

Funksjonar 


• gjere greie for funksjonsomgrepet og teikne grafar ved å analysere funksjonsomgrepet 

• berekne nullpunkt, skjeringspunkt og gjennomsnittleg vekstfart, finne tilnærma verdiar for 

momentan vekstfart og gje nokre praktiske tolkingar av desse aspekta 

• gjere greie for definisjonen av den deriverte, bruke definisjonen til å utleie ein derivasjonsregel 

for polynomfunksjonar og bruke denne regelen til å drøfte funksjonar 

• lage og tolke funksjonar som beskriv praktiske problemstillingar, analysere empiriske 

funksjonar og finne uttrykk for ein tilnærma lineær funksjon 

• bruke digitale hjelpemiddel til å drøfte polynomfunksjonar, rasjonale funksjonar, 

eksponentialfunksjonar og potensfunksjonar 

65

Kompetansemål etter Vg1P 



• gjere overslag over svar, rekne praktiske oppgåver, med og utan tekniske hjelpemiddel, og 

vurdere kor rimelege resultata er 

• tolke, tilarbeide, vurdere og diskutere det matematiske innhaldet i skriftlege, munnlege og 

grafiske framstillingar 

• tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv, yrkesliv og programområde 

• rekne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekstfaktor 

• behandle proporsjonale og omvendt proporsjonale storleikar i praktiske samanhengar 

Geometri 


• bruke formlikskap og Pytagoras’ setning til berekningar og i praktisk arbeid 

• løyse praktiske problem som gjeld lengd, vinkel, areal og volum 

• bruke varierte måleiningar og målereiskapar, og analysere og drøfte presisjon og målenøyaktigheit 

• tolke og framstille arbeidsteikningar, kart, skisser og perspektivteikningar knytte til yrkesliv, 

kunst og arkitektur 

• lage og kjenne att mønster av like eller ulike former som kan fylle heile planet 



• rekne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn 

• gjere lønnsberekningar, budsjettering og rekneskap ved hjelp av ulike verktøy 

• berekne skatt og avgifter 

• undersøkje og vurdere forbruk og ulike høve til lån og sparing ved hjelp av nettbaserte 

forbrukarkalkulatorar 

Sannsyn 


• lage døme og simuleringar av tilfeldige hendingar og gjere greie for omgrepet sannsyn 

• berekne sannsyn ved å telje opp alle gunstige og alle moglege utfall frå tabellar og ved å 

systematisere oppteljingar og bruke addisjonssetninga og produktsetninga i praktiske 

samanhengar 

Funksjonar 


• undersøkje funksjonar som beskriv praktiske situasjonar, ved å fastsetje skjeringspunkt, 

nullpunkt, ekstremalpunkt og stiging, og tolke den praktiske verdien av resultata 

• omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar 

• gjere greie for omgrepet lineær vekst, vise gangen i slik vekst og bruke dette i praktiske 

døme, også digitalt 

66

Kompetansemål etter Vg2T 

Geometri 


• gjere greie for det geometriske biletet av vektorar som piler i planet, og berekne sum, 

differanse og skalarprodukt av vektorar og produktet av tal og vektor 

• rekne med vektorar i planet skrivne på koordinatform, berekne lengder, avstandar og 

vinklar med vektorrekning og avgjere når to vektorar er parallelle eller ortogonale 

• teikne og beskrive kurver på parameterform og berekne skjeringspunkt mellom slike kurver 

Kombinatorikk og sannsyn 


• gjere greie for omgrepa uavhengnad (bm.: uavhengighet) og vilkårsbunde (bm.: betinget) 

sannsyn og bruke Bayes’ setning på to hendingar 

• berekne sannsyn ved ordna utval med og utan tilbakelegging, og ved uordna utval utan 

tilbakelegging 

• rekne med binomisk og hypergeometrisk sannsyn 



• formulere ein matematisk modell på grunnlag av observerte data, tilarbeide modellen, 

reflektere over resultatet og framgangsmåten og vurdere kor gyldig modellen er 

• bruke teknologiske verktøy i utforsking og modellbygging 

• gjere greie for omgrepa implikasjon og ekvivalens, kjenne til vanlege matematiske bevistypar 

og argumentasjon og gjennomføre matematiske bevis 

• gje døme frå matematikkens fleirkulturelle historie og drøfte kva matematikken har å seie 

for naturvitskap, teknologi, samfunnsliv og kultur 

Kompetansemål etter Vg2P 

Tal og algebra i praksis 


• rekne med potensar og tal på standardform med positive og negative eksponentar, og 

bruke dette i praktiske samanhengar 

• gjere greie for nokre plassverdisystem og gje praktiske døme på dei 

• gjere suksessive renteberekningar og rekne praktiske oppgåver med eksponentiell vekst 

Statistikk 


• planleggje, gjennomføre og vurdere statistiske undersøkingar 

• berekne kumulativ frekvens og finne og drøfte sentralmål og spreiingsmål 

• representere data i tabellar og diagram og drøfte ulike dataframstillingar og kva inntrykk 

dei kan gje 

• gruppere data og berekne sentralmål for eit gruppert datamateriale 

67

Modellering 


• gjere målingar i praktiske forsøk, formulere ein enkel matematisk modell på grunnlag av 

dei observerte data, bruke teknologiske verktøy i utforsking og modellbygging og vurdere 

modellen og kor gyldig han er 

• bruke matematikk i praktiske samanhengar og vurdere kva han kan brukast til, og kva han 

ikkje kan brukast til, i samband med utgreiingar og avgjerder 


Retningsliner for sluttvurdering: 


Årssteg 

10. årssteget 

Vg1 yrkesfaglege utdanningsprogram 

Vg1 studieførebuande utdanningsprogram 



Ordning 

Elevane skal ha ein standpunktkarakter. 


Der faget går over fleire år, er det berre standpunktvurderinga på det øvste nivået som eleven 

har i faget, som kjem fram på kompetansebeviset eller vitnemålet. Unnateke frå dette er 

dokumentasjon for påbygging til generell studiekompetanse, der òg standpunktkarakteren frå 

Vg1 yrkesfaglege utdanningsprogram skal førast. 

68

Eksamen for elevar 

Årssteg 





Ordning 

Elevane kan trekkjast ut til skriftleg 

eksamen. Skriftleg eksamen blir utarbeidd 

og sensurert sentralt. Elevane kan òg 

trekkjast ut til munnleg eksamen. Munnleg 

eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. 

Elevane kan trekkjast ut til skriftleg eller 

munnleg eksamen. Skriftleg eksamen blir 

utarbeidd og sensurert lokalt. Munnleg 




utarbeidd og sensurert sentralt. Munnleg 


Eksamen omfattar heile faget (224 timar). 



utarbeidd og sensurert sentralt. Munnleg 


Eksamen omfattar berre faget i påbygging 

til generell studiekompetanse (140 timar). 

Eksamen for privatistar 

Årssteg 





Ordning 

Sjå ordninga som gjeld for grunnskoleopplæring 

for vaksne. 

Privatistane skal opp til skriftleg eksamen. 

Eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. 


Eksamen blir utarbeidd og sensurert sentralt. 

Eksamen omfattar heile faget (224 timar). 


Eksamen blir utarbeidd og sensurert sentralt. 

Eksamen omfattar berre faget i påbygging til 

generell studiekompetanse (140 timar). 

Dei generelle retningslinene om vurdering er fastsette i forskrifta til opplæringslova. 

69

LÆREPLAN I KRISTENDOMS-, RELIGIONS- OG 

LIVSSYNSKUNNSKAP 


Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har til alle tider bidratt til 

å forme individ, fellesskap og samfunn. Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig for 

enkeltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og 

i samfunn verden over. Barn og unge i dag møter et mangfold av kulturpåvirkninger og verditradisjoner. 

Kristen tro og tradisjon har gjennom århundrer preget europeisk og norsk kultur. 

Samtidig har humanistiske verditradisjoner gitt kulturarven et videre tilfang. Religiøst og 

livssynsmessig mangfold setter i stadig større grad preg på samfunnet. Kjennskap til ulike 

religioner og livssyn, etikk og filosofi er en viktig forutsetning for livstolkning, etisk bevissthet 

og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser. 

Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap som allmenndannende fag skal bidra til felles 

kunnskapsgrunnlag og referanserammer, gi gjenkjennelse ut fra elevens egen bakgrunn, 

fremme ny innsikt og gi rom for dialog tilpasset de ulike alderstrinn. Faget skal være en 

møteplass for elever med ulik bakgrunn, der alle skal bli møtt med respekt. Kunnskaper om 

religioner og livssyn og om den funksjon disse har både som tradisjon og som levende kilde 

til tro, moral og livstolkning, står sentralt i faget. I faget skal det stimuleres til allsidig dannelse, 

til personlig utvikling og til bevissthet om ens egen identitet. 

I overensstemmelse med opplæringsloven § 2-4 skal faget gi grundig kjennskap til Bibelen 

og kristendommen som kulturarv og til evangelisk-luthersk kristendomsforståelse og ulike 

kristne kirkesamfunn. Det skal også gi kjennskap til andre religioner og livssyn og til etiske 

og filosofiske emner. Faget skal fremme forståelse av og respekt for kristne og humanistiske 

verdier og evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynsspørsmål. 

Dette innebærer respekt for religiøse verdier og for verdier i menneskerettighetene. 

Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap er et ordinært skolefag som normalt skal samle 

alle elever. Undervisningen skal gi kunnskap og forståelse, ikke opplæring til en bestemt 

religion eller et bestemt livssyn. I undervisningen skal likeverdige pedagogiske prinsipper 

legges til grunn. Kristendommen, de ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres ut 

fra sin egenart. Det innebærer at alle religioner og livssyn skal behandles på en faglig og 

sakssvarende måte ut fra sitt særpreg. I undervisningen skal nærhet til fagstoffet på religionenes 

og livssynenes egne premisser kombineres med saklig distanse. I undervisningen skal 

det ikke være forkynnelse eller religionsutøvelse. 

Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp. Bruk av tilpasset opplæring er nødvendig for å 

komme elevenes religiøse og livssynsmessige bakgrunn i møte. Det skal benyttes varierte og 

engasjerende arbeidsmåter, som skal bidra til å formidle alle sider ved faget. Aktiviteter som 

fortelling, forming, dramatisering, sang og musikk, samtaler og besøk skal bidra til å engasjere 

elevene og gi innsikt i ulike religioner og livssyn. 

Det må utøves varsomhet ved valg av arbeidsmåter. Spesielt gjelder det arbeidsmåter som 

foresatte og elever ut fra egen religion eller eget livssyn kan oppleve som utøvelse av annen 

71

eligion eller tilslutning til annet livssyn. Dersom eleven har fritak fra deler av den ordinære 

opplæringen i henhold til opplæringslovens § 2-3 a, skal det følges opp med tilpasset opplæring. 

Det forutsettes løpende samarbeid mellom hjem og skole og god informasjon om hvordan 

opplæringen planlegges gjennomført. 


Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. På de første 

årstrinnene bør det tas særlig hensyn til elevenes erfaringsbakgrunn og til lokale forhold. 

Det er derfor viktig at elevene i møte med faget først blir kjent med språklige uttrykk, fortellinger, 

kunst og ritualer som gjenspeiler den tros- og livssynstradisjon de selv tilhører eller 

møter i sitt lokalmiljø. Ut fra prinsippet om lokal tilpasning kan enkelte kompetansemål fra 

hovedområdet kristendom og hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn 

forskyves fra 1.–4. årstrinn til 5.–7. årstrinn. Det skal likevel arbeides med alle religioner 

og livssyn på 1.–4. årstrinn. 

Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap har kompetansemål etter 4., 7. og 10. årstrinn. 


Årstrinn 

Hovedområder 

1.–7. 

Kristendom 

Jødedom, islam, hinduisme, 

buddhisme og livssyn 

Filosofi og etikk 

8.–10. 

Kristendom 

Jødedom, islam, hinduisme, 

buddhisme, annet religiøst 

mangfold og livssyn 


Kristendom 

Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen 

blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen som kilde til kulturforståelse 

og tro og kristendommens betydning for samfunn og kultur. På området skal ulike 

tradisjoner og kirkesamfunn innenfor kristendommen behandles. 

Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn 

Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatter disse religioner og 

utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og 

tro, og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge i 

dag. På ungdomstrinnet skal dette hovedområdet også gi innblikk i andre religioner og livssyn 

som er representert i Norge, og i annet religiøst og livssynsmessig mangfold. 


Hovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. Noen sentrale 

filosofer inngår, og grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrunnelser 

står sentralt. Området omfatter også holdninger og aktuelle etiske problemstillinger i 

72

arns og unges liv, i lokalsamfunnet og i den globale verden. Innenfor hovedområdet 

behandles sammenhenger mellom etikk, religion og livssyn. 



BARNETRINNET 


UNGDOMSTRINNET: 


Innholdet knyttet til de fastsatte kompetansemålene i faget skal fordeles med om lag 55 prosent 

av timetallet til hovedområdet kristendom, om lag 25 prosent av timetallet til hovedområdet 

jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, annet religiøst mangfold (ungdomstrinnet) 

og livssyn og om lag 20 prosent av timetallet til hovedområdet filosofi og etikk. 



er en del av fagkompetansen. I kristendoms-, religions- og livssynskunnskap forstås grunnleggende 

ferdigheter slik: 

Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare 

og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi. Muntlige ferdigheter som samtale, dialog, 

fortelling og utgreiing er midler til undring og deltakelse, refleksjon og argumentasjon. I 

faget legges det stor vekt på fortellingen som muntlig uttrykk. 

Å kunne lese i KRL innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente 

informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til fortellinger 

og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform. 

Å kunne skrive i KRL innebærer å kunne uttrykke kunnskaper, erfaringer og forestillinger om 

religion og livssyn, etikk og filosofi. Skriving klargjør tanker og meninger og er en hjelp til å 

tolke, argumentere og kommunisere. Skriving i KRL innebærer også å møte ulike estetiske 

skriftuttrykk og gjøre bruk av dem. 

Å kunne regne i KRL innebærer å kunne anvende ulike tidsregninger og måter å framstille 

årsrytmen på, finne fram i religiøse skrifter, møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk og 

tolke og bruke statistikk. Å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske 

uttrykk og arkitektur forutsetter regneferdigheter. 

Å kunne bruke digitale verktøy i KRL er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for å 

finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt 

tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film på måter som forener kreativitet 

med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog 

om religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om 

aktuelle etiske problemstillinger. 

73



Kristendom 


• fortelle om innholdet i sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamente 

• fortelle om innholdet i sentrale tekster fra evangelienes framstilling av Jesu liv og virke i 

Det nye testamente 

• lytte til og samtale om noen apostel- og helgenfortellinger 

• utforske den lokale kirke, finne spor av kristendommens historie i lokalmiljøet og i distriktet 

og presentere funnene på ulike måter 

• samtale om kristendom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, 

bønn, dåp, gudstjeneste og høytider 

• kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger, også samiske 

• gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til kristendommen 


Jødedom 


• fortelle om liv og virke til Moses, åpenbaringen av Toraen og innholdet i sentrale deler av 

Toraen 

• samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, 

bønn, Tora-lesing, matregler og høytider 

• gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til jødedommen 

Islam 


• fortelle om profeten Muhammeds liv, åpenbaringen av Koranen og innholdet i sentrale 

deler av Koranen 

• samtale om islam og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, 

bønn, Koran-lesing, matregler og høytider 

• gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til islam 

Hinduisme 


• fortelle om en av hinduismens guder og gudinner 

• samtale om hinduismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom 

leveregler, puja, matregler og høytider 

• gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til hinduismen 

Buddhisme 


• fortelle om Siddhartha Gautamas liv og hans oppvåkning som Buddha 

• samtale om buddhismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, 

bønner, meditasjon og høytider 

• gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til buddhismen 

74

Livssyn 


• lytte til og samtale om tekster og fortellinger som uttrykker et humanistisk livssyn 

• samtale om hvordan livssynshumanisme kommer til uttrykk gjennom leveregler og 

seremonier 

• gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til humanisme 



• fortelle om filosofen Sokrates 

• uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker 

• samtale om familieskikker i hverdag og høytid på tvers av religioner og livssyn 

• føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier 

• gjengi gjensidighetsregelen og vise evne til å gjøre bruk av den i praksis 

• samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis 

• bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne 

eksempler i mediene og ved bruk av Internett 


Kristendom 


• forklare Bibelens oppbygning, finne fram i bibelske tekster og reflektere over forholdet 

mellom Bibelen og språk og kultur 

• gjøre rede for sentrale fortellinger fra Det gamle testamente fra fedrehistorien til profetene 

• gjøre rede for sentrale fortellinger fra Det nye testamente fra Jesus til Paulus 

• fortelle om sentrale hendelser og personer fra kristendommens historie fra urmenigheten 

til reformasjonstiden 

• fortelle om sentrale hendelser og personer i kristendommens historie i Norge fram til 

reformasjonen 

• beskrive hovedtrekk i samisk før-kristen religion og overgangen til kristendom 

• samtale om kristendom, kristen livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn, 

aktuelle etiske utfordringer og utvalgte kristne tekster 

• samtale om innholdet i de ti bud, Fadervår, den apostoliske trosbekjennelse og noen sangog 

salmetekster 

• forklare kristen tidsregning og kirkeårets gang, beskrive kristne høytider og sentrale ritualer 

• gjøre rede for kirkesamfunn som er representert i lokalmiljøet og distriktet 

• beskrive kirkebygget og andre kristne gudshus og reflektere over deres betydning og bruk, 

og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner 

• presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til kristendommen 

75


Jødedom 


• forklare hva Tanak, Tora og Talmud er og samtale om sentrale jødiske fortellinger 

• samtale om jødedom, jødisk livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn, 

trosbekjennelsen, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster 

• forklare jødisk kalender og tidsregning og beskrive jødiske høytider og sentrale ritualer 

• beskrive tempelet og synagogen og reflektere over deres betydning og bruk og nytte 

digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner 

• presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til jødedommen 

Islam 


• forklare hva Koranen og hadith er og samtale om sentrale islamske fortellinger 

• samtale om islam, islamsk livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn, 

trosartiklene, de fem søyler, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster 

• forklare utgangspunket for islamsk tidsregning og beskrive islamske høytider og sentrale 

ritualer 

• beskrive moskeen og reflektere over dens betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å 

søke informasjon og lage presentasjoner 

• presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til islam 

Hinduisme 


• samtale om sentrale fortellinger i hinduismen 

• samtale om hinduisme, hinduistisk livstolkning og etikk med vekt på noen guder og gudinner, 

synet på tilværelsen og det guddommelige, menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer 

og utvalgte tekster 

• forklare hinduistisk høytidskalender og beskrive hinduistiske høytider og sentrale ritualer 

• beskrive tempelet og reflektere over dets betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å 

søke informasjon og lage presentasjoner 

• presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til hinduismen 

Buddhisme 


• samtale om sentrale buddhistiske fortellinger 

• samtale om buddhisme, buddhistisk livstolkning og etikk med vekt på Buddha, synet på 

tilværelsen, menneskesyn, læren, ordenssamfunnet, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte 

tekster 

• forklare en buddhistisk høytidskalender og beskrive buddhistiske høytider og sentrale 

ritualer 

• beskrive tempelet og klosteret og reflektere over deres betydning og bruk og nytte digitale 

verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner 

• presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til buddhismen 

76

Livssyn 


• samtale om hva et livssyn kan innebære 

• forklare hva et humanistisk livssyn er og samtale om humanistisk livstolkning og etikk 

med vekt på virkelighetsforståelse, menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte 

tekster fra humanistisk tradisjon 

• samtale om bakgrunn og særpreg for Human-Etisk Forbund i Norge og livssynshumanismen 

i verden 

• beskrive markeringer og sentrale seremonier innenfor livssynshumanismen i Norge 

• presentere ulike kunst- og musikkuttrykk som gjenspeiler humanisme 



• forklare hva filosofi og etikk er 

• fortelle om Platon og Aristoteles og diskutere noen av deres ideer 

• samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til 

temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn 

• samtale om etikk i forbindelse med ulike familieformer, forholdet mellom kjønnene, ulik 

kjønnsidentitet og forholdet mellom generasjonene. 

• drøfte noen verdispørsmål som den samiske urbefolkningen er opptatt av i vår tid 

• samtale om etniske minoriteter i Norge og reflektere over holdninger knyttet til det 

flerkulturelle samfunnet 

• samtale om filosofi, religion og livssyn som grunnlag for etisk tenkning og kunne drøfte 

noen moralske forbilder fra fortid og nåtid 

• diskutere rasisme og hvordan antirasistisk arbeid kan forebygge rasisme 

• forklare viktige deler av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og samtale om 

betydningen av dem 


Kristendom 


• forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre 

tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller 

• finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet mellom Det gamle og Det 

nye testamente 

• drøfte utvalgte bibeltekster fra profetene, den poetiske litteraturen og visdomslitteraturen, 

et evangelium og et Paulus-brev og forklare særpreg og hovedtanker i disse 

• drøfte ulike syn på Bibelen 

• innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange kristne 

• gjøre rede for viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i 

Norge og i verden og for kristendommens stilling i dag 

• forklare hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon 

• gi en presentasjon av læstadianisme og samisk kirkeliv 

• gi en oversikt over andre frikirkesamfunn og kristne bevegelser, herunder pinsebevegelsen 

• drøfte kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv 

77

• utforske kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa og drøfte spørsmål 

knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet 

• beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til kristendommen 

Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, annet religiøst mangfold og livssyn 

Jødedom 


• forklare særpreget ved jødedom og jødisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: 

likhetstrekk og grunnleggende forskjeller 

• drøfte utvalgte tekster fra jødisk skrifttradisjon 

• innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange jøder 

• gi en oversikt over mangfoldet i jødedommen, viktige historiske hendelser og jødedommens 

stilling i Norge og verden i dag 

• beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til jødedommen 

Islam 


• forklare særpreget ved islam og islamsk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: 


• drøfte utvalgte tekster fra islamsk skrifttradisjon 

• innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange 

muslimer 

• gi en oversikt over mangfoldet i islam, viktige historiske hendelser og islams stilling i 

Norge og verden i dag 

• beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til islam 

Hinduisme 


• forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre 

tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjeller 

• drøfte utvalgte tekster fra hinduistisk skrifttradisjon 


hinduer 

• gi en oversikt over mangfoldet i hinduismen, viktige historiske hendelser og hinduismens 


• beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til hinduismen 

Buddhisme 


• forklare særpreget ved buddhisme og buddhistisk tro som livstolkning i forhold til andre 

tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller 

• drøfte utvalgte tekster fra buddhistisk skrifttradisjon 


buddhister 

78

• gi en oversikt over mangfoldet i buddhismen, viktige historiske hendelser og buddhismens 


• beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til buddhismen 

Religiøst mangfold 


• samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike 

måter 

• vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og 

livssyn 

• diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn 

• innhente informasjon om og finne særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og 

nasjonalt, herunder sikhisme, Bahá’í-religionen, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av 

Siste Dagers Hellige 

• gjøre rede for nye religiøse bevegelser og samtale om ulike former for nyreligiøs og naturreligiøs 

praksis, herunder urfolks naturreligion 

• utforske religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa med og uten digitale verktøy 

Livssyn 


• forklare hva livssyn er, og vise hvordan livssyn kommer til uttrykk på ulike måter 

• forklare særpreget ved livssynshumanisme i forhold til religioner og andre livssynstradisjoner: 


• drøfte ulike tekster som presenterer livssynshumanisme, og diskutere aktuelle spørsmål 

som opptar livssynshumanister 

• gi en oversikt over mangfoldet i humanistisk livssynstradisjon, viktige historiske hendelser 

og livssynshumanismens stilling i Norge og verden i dag 

• gjenkjenne og beskrive humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk 

• beskrive hovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen 

• presentere eksempler på religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner 



• presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer 

• reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv 

og død, rett og galt 

• gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende 

etiske tenkemåter 

• føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn 

• drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, 

blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder 

• drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk 

ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati 

• reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og 

venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur 

• reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap 

• vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og 

steder 

79




Årstrinn 

10. årstrinn 

Ordning 

Elevene skal ha én standpunktkarakter. 


Årstrinn 

10. årstrinn 

Ordning 

Elevene kan trekkes ut til muntlig 

eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet 

og sensurert lokalt. 


Årstrinn 

10. årstrinn 

Ordning 




80

LÆREPLAN I NATURFAG 


Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å 

finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, liv og livsformer og vår plass i naturen og i 

universet og er på den måten en del av vår kultur. 

Naturvitenskapens lover og teorier er modeller av en sammensatt virkelighet, og disse 

modellene endres eller videreutvikles gjennom nye observasjoner, eksperimenter og ideer. 

En viktig del av allmennkunnskapen er å kjenne til at naturvitenskapen er i utvikling, og at 

forskning og ny kunnskap i naturvitenskap og teknologi har stor betydning for samfunnsutviklingen 

og for livsmiljøet. 

Selv om naturvitenskapen er delt opp i ulike fagdisipliner som biologi, fysikk og kjemi og 

geofag, er målet at skolefaget naturfag både teoretisk og praktisk framstår som et helhetlig 

fag. 

Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, 

bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. I denne sammenhengen 

har samer og andre urfolk kunnskap om naturen som det er viktig å vise respekt for. 

Samtidig skal naturfag bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper og holdninger som gir 

dem et gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning. 

Dette er viktig for den enkeltes mulighet til å forstå ulike typer naturvitenskapelig og 

teknologisk informasjon. Dette skal gi den enkelte et grunnlag for deltakelse i demokratiske 

prosesser i samfunnet. 

Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger er 

nødvendig for å få erfaring med og utvikle kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter. 

Dette kan bidra til utvikling av kreativitet, kritisk evne, åpenhet og aktiv deltakelse 

i situasjoner der naturfaglig kunnskap og ekspertise inngår. Varierte læringsmiljøer som feltarbeid 

i naturen, eksperimenter i laboratoriet og ekskursjoner til museer, vitensentre og 

bedrifter vil berike opplæringen i naturfag og gi rom for undring, nysgjerrighet og fascinasjon. 

Kompetanse i å forstå ulike typer naturvitenskapelige tekster, metoder og teknologiske 

løsninger gir et godt grunnlag for yrkesfaglige utdanninger, videre studier og livslang læring 

i yrke og fritid. 

81




Naturfag har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1 i 

studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring 

Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram skal ha deler av læreplanen for Vg1. 

Hovedområdet forskerspiren er obligatorisk for alle. I tillegg skal elevene ha to hovedområder 

som skolen velger ut fra det som er faglig relevant for utdanningsprogrammet. 

Elever på yrkesfaglig utdanningsprogram og de med fag- eller svennebrev eller annen yrkeskompetanse, 

som ønsker generell studiekompetanse, følger resten av læreplanen for Vg1. 


Årstrinn 

Hovedområder 

1.–10. 

Forskerspiren 

Mangfold i 

naturen 

Kropp og 

helse 

Verdensrommet 

Fenomener 

og stoffer 

Teknologi 

og design 

Vg1 

Forskerspiren 

Bærekraftig 

utvikling 

Ernæring 

og helse 

Energi for 

framtiden 

Stråling 

og radioaktivitet 

Bioteknologi 

Forskerspiren 

Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser 

den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder 

for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske 

observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for 

konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen. 

Mangfold i naturen 

Sentralt i dette hovedområdet står utvikling av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. 

For å kunne snakke sammen om dette mangfoldet må man kunne navn på noen planteog 

dyrearter og på de delene som inngår i samspillet i et økosystem. Hovedområdet dreier 

seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og 

om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. 

Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området. 

I Vg1 er dette hovedområdet kalt bærekraftig utvikling som uttrykk for vektlegging innenfor 

hovedområdet. 

82

Kropp og helse 

Hovedområdet kropp og helse dreier seg om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan 

kroppen påvirkes og endres over tid. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor 

området. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk 

vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og 

fysisk og psykisk helse. 

I Vg1 er dette hovedområdet kalt ernæring og helse som uttrykk for vektlegging innenfor 


Verdensrommet 

Dette hovedområdet dreier seg om vårt eget solsystem, jordas plass og det ytre verdensrom. 

Gjennom forskning og teknologiske nyvinninger øker kunnskapen om verdensrommet. 

Mediene informerer hyppig om denne kunnskapen. Emnet egner seg til å trekke inn framtidsperspektiver 

og åpner dermed for nysgjerrighet, undring og fascinasjon. 

I Vg1 er dette hovedområdet kalt stråling og radioaktivitet som uttrykk for vektlegging 

innenfor hovedområdet. 

Fenomener og stoffer 

Hovedområdet omfatter sentrale områder fra fysikk og kjemi. Her behandles hvordan stoffer 

er oppbygd, reagerer med hverandre, sentrale fenomener som lyd, lys, elektrisitet og magnetisme, 

energi og energikilder. 

Området dreier seg om sammenhenger mellom fenomener, og hvordan mennesker har lært 

seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. 

I Vg1 er dette hovedområdet kalt energi for framtiden som uttrykk for vektlegging innenfor 


Teknologi og design 

Emnet teknologi og design er et flerfaglig emne der naturfag, matematikk og kunst og håndverk 

samarbeider. 

Teknologi og design dreier seg om å planlegge, utvikle og framstille produkter til nytte i 

hverdagen. Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi står sentralt i dette hovedområdet. 

Naturfaglige prinsipper vil være et grunnlag for å forstå teknologisk virksomhet. 

I Vg1 er dette hovedområdet kalt bioteknologi som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet. 

83



BARNETRINNET 







Vg1: 56 timer 

PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE FOR YRKESFAGLIGE 


Vg3: 84 timer 



er en del av fagkompetansen. I naturfag forstås grunnleggende ferdigheter slik: 

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne 

opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, 

feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere 

spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å 

argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. 

Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet 

i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer 

også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler. 

Å kunne regne i naturfag er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater 

fra ens egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. Å regne 

innebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og 

tolke ulike typer data. 

Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til 

utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering 

ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige 

problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. 

Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale 

kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger. 

84



Forskerspiren 


• stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen 

• bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet 

• beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen 



• gjenkjenne og beskrive noen planteog dyrearter og sortere dem 

• beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen 

• delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert 



• sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen 

• beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne 

Verdensrommet 


• beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre 

• observere og beskrive årstidene, døgn og ulike månefaser og fortelle om hvordan man i 

samisk kultur deler inn året 



• sortere ulike stoffer etter lett observerbare kjennetegn og fortelle om kjennetegnene 

• gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene 



• lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft og fortelle om det de har 

laget 

• lage gjenstander som bruker refleksjon av lys og fortelle om det de har laget 


Forskerspiren 


• bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter 

• innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler 

• bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser 

85



• samtale om livssyklusen til noen planteog dyrearter 

• observere og notere hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid 

• samle og systematisere informasjon og beskrive noen utdødde dyrearter og dyregrupper og 

hvordan de levde 

• fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er 

• argumentere for forsvarlig framferd i naturen 



• samtale om utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen 

• beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen 

indre organer 

• beskrive noen vanlige barnesykdommer og hva vaksinering er 

• observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner 

• samtale om ulike følelsesmessige opplevelser og reaksjoner og sammenhengen mellom 

fysisk og psykisk helse 

Verdensrommet 


• finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt 

solsystem 

• gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen 

• gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon 



• beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer 

• gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbrytning 

• gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike 

påvirkninger 

• gjøre forsøk med luft og lyd og beskrive observasjonene 

• beskrive egne observasjoner av vær og skyer og måle temperatur og nedbør 



• planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen 

fra idé til ferdig produkt 

• beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning 

enn andre 

• gjenkjenne og sammenligne bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet 

86


Forskerspiren 


• formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert 

hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet 

• forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og 

forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater 

• bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid 

• trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier 

• publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy 



• planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre 

• undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene 

• beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonen til de viktigste organene 

• undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter 

• beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er 

ordnet systematisk 

• fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet 

den samiske 



• beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner 

• beskrive skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg 

• forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i 

seksuell orientering 

• samle informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler 

Verdensrommet 


• beskrive solsystemet vårt og naturvitenskapens teorier for hvordan jorda har blitt til 

• beskrive en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener, 

inkludert dag og natt, månefaser og solas bevegelse over himmelen 



• undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter og hvordan de 

har blitt dannet 

• gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan 

vi kan skjerme oss mot uønsket lyd 

• gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatene 

• gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet 

lokalt og globalt 

• foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler 

87

• beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp 

av partikkelmodellen 

• forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke 

begrepene atomer og molekyler 

• gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse 

reaksjonene 



• planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsipper 

for mekaniske overføringer 

• planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare 

virkemåten og beskrive prosessen fra idé til ferdig framstilt produkt 

• gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte 

energi i vind og vann 


Forskerspiren 


• planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og 

velge publiseringsmåte 

• skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler 

• forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare 

hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen 

• demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen 



• beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese 

og celleånding 

• gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv 

• forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget for denne teorien 

• forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom 

tidene og grunnlaget for disse teoriene 

• gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare 

sammenhengen mellom faktorene 

• observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, 

identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan 

verne naturen for framtidige generasjoner 

• gi eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen 

88



• drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort 

og seksuelt overførbare infeksjoner 

• forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom 

• beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer 

• beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen 

• forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen 

• beskrive fosterutvikling og hvordan en fødsel foregår 

• gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges 

• gi eksempler på folkemedisin, blant annet den samiske, og samtale om forskjellen på alternativ 

medisin og skolemedisin 

• gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den 

enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene 

Verdensrommet 


• beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg 

• gi en oversikt over teknologisk utstyr som brukes i utforskning av verdensrommet 

• presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger 

muligheter for liv på andre planeter 

• beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleringer og forklare hvordan 

sol- og måneformørkelse og årstider oppstår 



• vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet 

• gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer 

• undersøke kjemiske egenskaper til noen vanlige stoffer fra hverdagen 

• planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en 

blanding og analyse av ukjent stoff 

• gjøre forsøk med og beskrive hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer og noen vanlige 

karbohydrater 

• forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes 

• forklare resultater fra forsøk med strømkretser ved bruk av begrepene strøm, spenning, 

resistans, effekt og induksjon 

• forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder 

• gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og 

gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon 

• gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt 

• gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og 

ulykker 

• gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene 

89



• ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen 

og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet 

• teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess 

• gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige 

utfordringer knyttet til bruk av slike 


Forskerspiren 


• planlegge og gjennomføre undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer og 

varierer parametere 

• gjennomføre enkle datasimuleringer for å illustrere naturfaglige fenomener og teste 

hypoteser 

• forklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere usikkerhet og feilkilder i målinger 

og resultater 

• vurdere og argumentere for gyldighet og kvalitet av egne og andres observasjonsdata 

Bærekraftig utvikling 


• beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem 

• undersøke et økosystem og vurdere hvor det er i suksesjonsprosessen 

• gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon 

• forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet 

bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette 

• vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk 

• velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse 

konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet 

• gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer 

• gi eksempler på naturforvaltning og endring av naturmiljøer som får konsekvenser for 

urfolk i Norge og i andre land 

Ernæring og helse 


• beskrive kjemiske kjennetegn og forskjeller på de viktigste næringsstoffene 

• gjøre rede for de viktigste sporstoffene, mineralene og saltene i kroppen 

• gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i matvarer 

• forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetting av de viktigste næringsstoffene 

• gjøre rede for noen hovedbestanddeler i kosmetiske produkter og lage et slikt produkt med 

egen varedeklarasjon 

• drøfte spørsmål knyttet til ernæring, trening, slanking, spiseforstyrrelser, livsstilssykdommer 

og soling 

90

Stråling og radioaktivitet 


• beskrive hvordan nordlys oppstår, og hvordan Norge har vært og er et viktig land i 

forskningen på dette feltet 

• forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola 

• forklare hva drivhuseffekt er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet 

endrer energibalansen i atmosfæren 

• gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske 

områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten 

• gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling og forklare 

fenomenene 

• beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og forklare hvordan disse utnyttes 

til teknisk og medisinsk bruk 

• forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon 

om verdensrommet 

Energi for framtiden 


• gjøre forsøk med solceller og solfangere og forklare virkemåten 

• gjøre rede for fysiske prinsipper for hvordan varmepumper virker, og i hvilke sammenhenger 

varmepumper brukes 

• forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og 

elektrolyse og gjøre greie for resultatene 

• beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige ladbare og ikke-ladbare batterier og 

til brenselceller 

• gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde 

• gjøre rede for hydrogen som energibærer 

Bioteknologi 


• forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen samt diskutere betydningen av 

arv og miljø 

• forklare begrepene krysning og genmodifisering og hvordan bioteknologi brukes til 

foredling av planter og dyr 

• gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi 

• vurdere informasjon om og drøfte etiske spørsmål knyttet til bioteknologi 

91




Årstrinn 

10. årstrinn 




Ordning 




Årstrinn 

10. årstrinn 




Ordning 

Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen 

med praktisk innslag. Muntlig eksamen 








Eksamen omfatter bare faget i påbygging 

til generell studiekompetanse (84 timer). 


Årstrinn 

10. årstrinn 




Ordning 



Privatistene skal opp til muntlig eksamen 



Privatistene skal opp til én eksamen som 

består av en skriftlig del og en muntlig del 

med praktisk innslag. Den skriftlige delen 

blir utarbeidet sentralt. Den muntlige delen 

blir utarbeidet lokalt. Sensuren er lokal. 

Privatistene skal opp til muntlig eksamen 



Eksamen omfatter bare faget i påbygging 

til generell studiekompetanse (84 timer). 


92

LÆREPLAN I ENGELSK 


Det engelske språket er i bruk overalt. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller 

på reiser, kommer vi ikke langt uten engelsk. Engelsk brukes i film, litteratur, sang, sport, 

handel, produkter, yrker og underholdning, og gjennom disse kanalene har mange engelske 

ord og uttrykk funnet veien til våre egne språk. Når vi skal lete etter informasjon ut fra våre 

egne interesser eller i faglig sammenheng, skjer dette ofte på engelsk. I tillegg brukes det 

stadig mer engelsk i utdanning og arbeidsliv, i Norge så vel som i utlandet. 

For å klare oss i en verden der engelsk benyttes i internasjonal, mellommenneskelig kommunikasjon, 

er det nødvendig å mestre det engelske språket. Dette betyr å utvikle ordforråd og 

ferdigheter i å bruke språkets lyd-, grammatikk-, setningsog tekstbyggingssystemer. Vi må 

kunne bruke disse for å lytte, snakke, lese og skrive og for å kunne tilpasse språket til et stadig 

voksende antall emner og kommunikasjonssituasjoner. Vi må kunne skille mellom muntlig 

og skriftlig språkføring og formell og uformell språkbruk. Videre må vi kunne ta hensyn 

til kulturelle omgangsformer og høflighetskonvensjoner når vi bruker språket. 

Når vi er bevisst hvilke strategier som brukes for å lære fremmedspråk, og hvilke strategier 

som hjelper oss til å forstå og å bli forstått, blir tilegnelsen av kunnskaper og ferdigheter 

enklere og mer meningsfylt Det er også viktig å sette egne mål for læringen, finne ut hvordan 

disse kan nås og vurdere egen språkbruk. Å lære engelsk kan også gi oss bedre innsikt i 

vårt morsmål og i andre språk vi kjenner til og derfor bli en viktig del av vår personlige 

utvikling og et betydelig bidrag til tverrspråklighet. 

I tillegg til det at vi lærer språket, skal engelskfaget bidra til innsikt i våre egne og andres 

levemåter, livssyn, verdier og kulturer. Å lære om den engelsktalende verden vil gi et godt 

grunnlag for å forstå verden omkring oss og utviklingen av engelsk som et verdensspråk. 

Engelskspråklig litteratur, fra barnerim til Shakespeare, kan gi leseglede for livet og en 

dypere forståelse for andre og seg selv. Engelske tekster, film, musikk og andre kunstformer 

kan videre inspirere til elevens egen utfoldelse og kreativitet i flere sjangere og medier. 

Engelskfaget er både et redskapsfag og et dannelsesfag. Det skal gi mulighet til å delta i 

kommunikasjon som er knyttet til personlige, sosiale, litterære og tverrfaglige emner. Faget 

skal gi innsikt i hvordan mennesker tenker og lever i den engelskspråklige verden. 

Kommunikative ferdigheter og kulturell innsikt kan fremme økt samhandling, forståelse og 

respekt mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn. Slik ivaretar språk- og kulturkompetanse 

det allmenndannende perspektivet og bidrar til å styrke demokratisk engasjement og 

medborgerskap. 

93




Engelsk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1 studieforberedende 

utdanningsprogram/Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram. 


Årstrinn 

Hovedområder 

1–10. 

Vg1 

Vg2 

(yrkesfaglige 

utdanningsprogram) 

Språklæring 

Kommunikasjon 

Kultur, samfunn og 

litteratur 

Språklæring 

Hovedområdet språklæring omfatter kunnskap om språket, språkbruk og innsikt i egen 

språklæring. Å kunne vurdere egen språkbruk, definere egne behov og velge strategier og 

arbeidsmåter er forutsetninger for å oppnå dette. Hovedområdet dreier seg om hva det innebærer 

å lære et nytt språk og om å se sammenhenger mellom engelsk, morsmål og andre 

språk. 

Kommunikasjon 

Hovedområdet kommunikasjon dreier seg om å bruke det engelske språket for å kommunisere. 

Kommunikasjon skjer gjennom lytting, lesing, skriving, forberedt muntlig produksjon 

og spontan muntlig samhandling, også med bruk av hensiktsmessige kommunikasjonsstrategier. 

Det omfatter også deltakelse på ulike sosiale arenaer, der trening i å beherske et økende 

antall sjangere og uttrykksformer står sentralt. God kommunikasjon forutsetter kunnskaper 

og ferdigheter i å bruke ordforråd og idiomatiske strukturer, uttale, intonasjon, rettskriving, 

grammatikk og oppbygging av setninger og tekster. 

Nye medier og utvikling av et språklig repertoar på tvers av fag og emner er sentrale i 

hovedområdet. Å vise høflighet og hensyn til gjeldende omgangsformer i ulike språkhandlinger 

er også et viktig element. Dette går hånd i hånd med tilpasning av språket til mottaker 

og situasjon, blant annet gjennom å skille mellom formelle og uformelle, skriftlige og muntlige 

stilnivåer. 

Kultur, samfunn og litteratur 

Hovedområdet kultur, samfunn og litteratur dreier seg om kulturforståelse i vid forstand. Det 

tar utgangspunkt i den engelsktalende verden og dekker sentrale emner knyttet til samfunnsliv, 

litteratur og andre kulturuttrykk. Hovedområdet dreier seg også om utvikling av kunnskap 

om engelsk som et verdensspråk med mange bruksområder. Arbeid med ulike typer 

tekster og kulturelle uttrykksformer er her sentralt for utvikling av språkferdigheter og forståelse 

for andres levesett, kulturer og livssyn. Samtidig kan litteraturlesing bidra til leseglede 

og opplevelse og legge grunnlag for ens egen personlige vekst, modning og kreativitet. 

94



BARNETRINNET 







Vg1: 84 timer 

Vg2: 56 timer 



er en del av fagkompetansen. I engelsk forstås grunnleggende ferdigheter slik: 

Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig i engelsk er sentralt i utviklingen av engelsk språkkompetanse 

og går igjen i kompetansemålene for alle trinn. Disse ferdighetene er viktige 

redskaper i arbeidet med å forstå og ta i bruk engelsk i stadig mer varierte og krevende 

sammenhenger på tvers av kulturer og fagfelt. Muntlige ferdigheter innebærer både å kunne 

lytte og å kunne tale. 

Å kunne lese i engelsk er en del av den praktiske språkkompetansen og innebærer at en kan 

lese med forståelse, utforske og reflektere over stadig mer krevende tekster og slik skaffe seg 

innsikt på tvers av kulturer og fagfelt. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til å 

styrke leseferdigheten generelt. 

Å kunne regne i engelsk innebærer at en kan supplere regnekompetansen på morsmålet med 

de nødvendige uttrykk på engelsk. Å utnytte informasjon fra grafiske framstillinger, tabeller 

og statistikker er viktig for forståelse av engelske tekster. 

Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner 

for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning 

for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til 

utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale 

områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget. 

95



Språklæring 


• gi eksempler på situasjoner der det kan være nyttig å kunne noe engelsk 

• finne ord og uttrykk som er felles for morsmålet og engelsk 

• gi eksempler på engelske ord og uttrykk ut fra egne interesser 

Kommunikasjon 


• forstå og bruke en del vanlige engelske ord og fraser knyttet til nære omgivelser 

• bruke de mest grunnleggende engelske språklyder og språkrytmer gjennom praktiskestetiske 

uttrykksmåter 

• hilse, stille spørsmål og svare på enkle muntlige spørsmål 

• forstå enkle instruksjoner gitt på engelsk 

• gjenkjenne en del ord, uttrykk og enkle setninger i muntlige og skriftlige tekster 

• bruke bokstaver og eksperimentere med å skrive engelske ord og uttrykk 

• bruke tall i kommunikasjon 

• bruke språket gjennom flere sanser og medier 



• samtale om sider ved barns dagligliv i noen engelskspråklige land 

• ta del i engelsk barnekultur og litteratur gjennom bruk av ord, bilder, musikk og bevegelse 


Språklæring 


• identifisere områder der han/hun har nytte av engelsk 

• finne likheter mellom ord og uttrykksmåter i engelsk og eget morsmål 

• bruke ordbøker og andre hjelpemidler i egen språklæring 

Kommunikasjon 


• forstå og bruke vanlige engelske ord og uttrykk knyttet til dagligliv, fritid og interesser, 

både muntlig og skriftlig 

• bruke det grunnleggende lydsystemet 

• bruke noen vanlige grammatiske strukturer, småord, enkle setningsmønstre og stavemåter 

• bruke enkle muntlige fraser for å få hjelp til å forstå og bli forstått 

• forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen disse er brukt i 

• forstå hovedinnholdet i enkle muntlige framstillinger om kjente emner 

• bruke noen høflighetsuttrykk og delta i enkle dagligdagse dialoger 

• bruke noen faste uttrykk som er vanlige i kjente situasjoner, både muntlig og skriftlig 

• uttrykke seg gjennom drama, rollespill og improvisasjon 

96

• lese og forstå hovedinnholdet i tekster om kjente emner 

• skrive korte beskjeder og enkle setninger som beskriver, forteller og spør 

• angi priser, mengder og størrelser 

• bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst 



• gi noen eksempler på engelskspråklige land 

• sammenligne noen sider ved levesett, tradisjoner og skikker i Norge og engelskspråklige land 

• delta i framføring av engelskspråklige rim, regler, sanger og fortellinger 

• gi uttrykk for egne tanker og følelser i møte med engelskspråklig litteratur og barnekultur 

• lage egne muntlige eller skriftlige tekster inspirert av engelskspråklig litteratur og barnekultur 


Språklæring 


• identifisere og bruke ulike situasjoner for å utvide egne engelskferdigheter 

• gi eksempler på ulike måter å lære engelske ord og uttrykk på 

• identifisere noen språklige likheter og forskjeller mellom engelsk og eget morsmål 

• bruke grunnleggende begreper fra grammatikk og tekstbygging 

• beskrive eget arbeid med å lære engelsk 

• bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring 

Kommunikasjon 


• beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner 

• bruke grunnleggende regler og mønstre for uttale, intonasjon, rettskriving, grammatikk og 

ulike setningstyper 

• uttrykke seg muntlig og skriftlig for å få hjelp til å forstå og bli forstått 

• forstå ulike muntlige og skriftlige framstillinger om selvvalgte emner 

• delta i samtaler knyttet til dagligdagse situasjoner 

• bruke høflighetsuttrykk og situasjonsrelaterte uttrykk tilpasset ulike sammenhenger 

• uttrykke egen mening om ulike emner 

• bruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formålet 

• gi en kort muntlig og skriftlig presentasjon av et emne 

• lese og forstå tekster av ulik lengde og i ulike sjangere 

• skrive tekster som forteller, beskriver eller formidler beskjeder 

• uttrykke seg om valuta, mål og vekt 

• bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster 



• fortelle om noen personer, steder og begivenheter fra engelskspråklige land 

• sammenligne levesett og omgangsformer i ulike kulturer i engelskspråklige land og i 

Norge, deriblant den samiske 

97

• lese og fortelle om engelskspråklig barne- og ungdomslitteratur fra ulike medier og 

sjangere, inkludert prosa og dikt 

• sammenligne personer og innhold i et utvalg av engelskspråklige barnebøker 

• gi uttrykk for egne reaksjoner på film, bilder og musikk 

• uttrykke seg på en kreativ måte, inspirert av engelskspråklig litteratur fra forskjellige 

sjangere og medier 


Språklæring 


• utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk 

• identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller mellom engelsk og eget morsmål og 

utnytte dette i egen språklæring 

• bruke ulike hjelpemidler kritisk og selvstendig 

• bruke grunnleggende terminologi for å beskrive formverk og tekststrukturer 

• beskrive og vurdere eget arbeid med å lære engelsk 

Kommunikasjon 


• beherske et ordforråd som dekker en rekke ulike emner 

• bruke språkets grunnleggende formverk og tekststrukturer muntlig og skriftlig 

• forstå muntlige og skriftlige tekster om en rekke ulike emner 

• uttrykke seg skriftlig og muntlig med en del presisjon, flyt og sammenheng 

• tilpasse muntlig og skriftlig språkbruk til sjanger og situasjon 

• presentere og samtale om aktuelle og tverrfaglige temaer 

• lese og forstå tekster av ulik lengde og i flere sjangere 

• velge ulike lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formål og situasjon 

• skrive tekster som forteller, beskriver, argumenterer eller formidler beskjed, med passende 

grunnstruktur og hensiktsmessig bruk av avsnitt 

• bruke innhold fra ulike kilder på en selvstendig og kritisk måte 

• vise evne til å skille mellom positivt og negativt ladede uttrykk som refererer til enkeltindivider 

og grupper av mennesker 

• kommunisere via digitale medier 

• beskrive og tolke grafiske representasjoner av tall og andre data 



• drøfte unge menneskers levesett, omgangsformer, livssyn og verdier i Storbritannia, USA, 

andre engelskspråklige land og Norge 

• gjøre rede for trekk ved historie og geografi i Storbritannia og USA 

• beskrive situasjonen til noen urfolk i engelskspråklige land 

• gjenkjenne noen regionale aksenter fra engelskspråklige land 

• lese og drøfte et representativt utvalg litterære tekster fra sjangrene dikt, novelle, roman og 

skuespill fra den engelskspråklige verden 

• beskrive tema og komposisjon i tekster og visuelle uttrykk 

• lage og samtale om egne muntlige eller skriftlige tekster inspirert av litteratur og kunst 

98



Språklæring 


• utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk 

• drøfte likheter og forskjeller mellom engelsk og andre fremmedspråk og utnytte dette i 

egen språklæring 

• bruke relevant og presis terminologi for å beskrive språkets formverk og strukturer 

• beskrive og vurdere egen framgang i arbeidet med å lære engelsk 

• bruke et bredt utvalg digitale og andre hjelpemidler, inkludert ettspråklige ordbøker, på en 

selvstendig måte 

Kommunikasjon 


• beherske et bredt ordforråd 

• bruke språkets formverk og tekststrukturer i skriftlige og muntlige framstillinger 

• forstå lengre framstillinger i skrift og tale om ulike personlige, litterære, tverrfaglige og 

samfunnsmessige emner 

• trekke ut vesentlige opplysninger fra muntlige og skriftlige tekster og drøfte forfatterens 

synspunkt og holdninger 

• uttrykke seg skriftlig og muntlig på en nyansert og situasjonstilpasset måte, med flyt, presisjon 

og sammenheng 

• velge hensiktsmessige lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formål, situasjon og 

sjanger 

• ta initiativ til å begynne, avslutte og holde en samtale i gang 

• lese formelle og uformelle tekster i ulike sjangere og med ulike formål 

• skrive formelle og uformelle tekster med god struktur og sammenheng om personlige, 

tverrfaglige og samfunnsmessige temaer 

• velge og bruke innhold fra ulike kilder på en selvstendig, kritisk og ansvarlig måte 

• bruke teknisk og matematisk informasjon i kommunikasjon 

• produsere tekster med sammensatt innhold i digitale medier 

• velge et tverrfaglig fordypningsemne innenfor eget programområde og presentere dette 



• drøfte sosiale forhold, samfunnsforhold og verdier i ulike kulturer i flere engelskspråklige 

land 

• presentere og diskutere internasjonale nyheter og aktuelle hendelser 

• gjøre rede for hovedtrekk i utvikling av engelsk fra et anglosaksisk språk til et internasjonalt 

verdensspråk 

• analysere og drøfte en film og et representativt utvalg engelskspråklige litterære tekster fra 

sjangrene dikt, novelle, roman og skuespill 

• drøfte et utvalg engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden og ulike tidsepoker, 

fra 1500-tallet til moderne tid 

• drøfte litteratur av og om urfolk i den engelskspråklige verden 

• lage og vurdere egne muntlige eller skriftlige tekster inspirert av litteratur og kunst 

99




Årstrinn 

10. årstrinn 



Ordning 

Elevene skal ha én skriftlig og én muntlig 

standpunktkarakter. 



Årstrinn 

10. årstrinn 



Ordning 

Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen. 

Skriftlig eksamen blir utarbeidet og 

sensurert sentralt. Elevene kan også trekkes 

ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen 



Skriftlig eksamen blir utarbeidet og 


ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen 




Årstrinn 

10. årstrinn 



Ordning 



Privatistene skal opp til skriftlig og 

muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir 

utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig 




100

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK 


Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre 

mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan mennesker lever og 

tenker. 

Språkkompetanse gir mulighet for deltakelse i internasjonale sammenhenger og bidrar til å 

gi et mer nyansert bilde av internasjonale prosesser og hendelser. I en verden med økende 

mobilitet og digital samhandling er kompetanse i flere språk og interkulturell kompetanse en 

forutsetning for kommunikasjon og deltakelse på mange områder. 

Å lære et fremmedspråk dreier seg først og fremst om å bruke språket – å lese, lytte, snakke 

og skrive – i forskjellige sammenhenger. I tillegg innebærer det kommunikasjon om og innsikt 

i andres levemåter, livssyn, verdier og kulturer, noe som kan føre til større bevissthet om 

egen kultur og nye muligheter til opplevelser. Opplevelse av og innsikt i kulturelle forhold er 

en kilde til personlig vekst og dannelse og kan gi større muligheter i utdanning, arbeidsliv og 

fritid. 

Læring av et nytt fremmedspråk bygger på erfaringer fra tidligere språklæring både i og 

utenfor skolen. Når vi er bevisst hvilke strategier som brukes for å lære fremmedspråk, og 

hvilke strategier som hjelper oss til å forstå og å bli forstått, blir tilegnelsen av kunnskaper 

og ferdigheter enklere og mer meningsfylt. Det er også viktig å sette seg mål for læringen, 

finne ut hvordan disse kan nås og vurdere egen språkbruk. Det å utvikle evnen til å lære et 

fremmedspråk kan føre til bedre innsikt også i morsmålet og blir derfor en viktig del av den 

enkeltes personlige utvikling. Kompetanse i fremmedspråk skal fremme motivasjon for 

læring og innsikt i flere språk og kulturer, bidra til flerspråklighet og gi et viktig grunnlag for 

livslang læring. 



det allmenndannende perspektivet og bidrar til å styrke demokratisk engasjement og medborgerskap. 

101




Læreplanen er delt i to deler: 

• Nivå I som tilbys både i grunnskolen og videregående opplæring 

• Nivå II som bygger på nivå I. Nivå II tilbys bare i videregående opplæring 

Fremmedspråk nivå I har kompetansemål etter 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg2 i 

videregående opplæring. 

Fremmedspråk nivå II har kompetansemål etter Vg2/Vg3 i videregående opplæring 

For krav til fremmedspråk som fellesfag i videregående opplæring vises til rundskriv 

F-003-06. 


Årstrinn 

Hovedområder 

8.-10. 

Vg1, Vg2 eller Vg3 

Språklæring 

Kommunikasjon 

Språk, kultur 

og samfunn 

Språklæring 

Hovedområdet språklæring omfatter innsikt i egen språklæring og språkbruk. å utvikle 

evnen til å bruke hensiktsmessige læringsstrategier, som å definere egne læringsbehov, 

formulere mål, velge arbeidsmåter, bruke hjelpemidler og vurdere arbeidsprosess og måloppnåelse 

individuelt og i samarbeid med andre, vil kunne øke læringsutbyttet i faget. 

Kommunikasjon 

Hovedområdet kommunikasjon dreier seg om formidling av mening gjennom fremmedspråket. 

Det omfatter lytting, lesing, skriving, muntlig produksjon og spontan samhandling 

knyttet til ulike kommunikasjonssituasjoner, medier, sjangere og språkfunksjoner. Det omfatter 

også språklig repertoar – ordforråd, setningsbygning og tekstsammenheng – og spesifikke 

språklige ferdigheter som er nødvendig for å mestre ulike kommunikasjonssituasjoner. Nye 

medier og bruk av språket på tvers av fag og emner inngår også i dette hovedområdet. 

Språk, kultur og samfunn 

Hovedområdet språk, kultur og samfunn dreier seg om kulturforståelse i vid forstand. Det 

dekker sentrale emner knyttet til ulike sider ved målspråklandenes samfunnsliv og kultur. 

Arbeid med ulike typer tekster og møte med kulturelle uttrykksformer fra målspråklandet 

kan utvikle interesse, forståelse og toleranse og fremme innsikt i ens egne livsvilkår og 

identitet. Det kan også bidra til leseglede, opplevelse og personlig utvikling. 

102











er en del av fagkompetansen. I fremmedspråk forstås grunnleggende ferdigheter slik: 

Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig i fremmedspråk er sentralt i utviklingen av kompetanse 

i fremmedspråket og går igjen i kompetansemålene for begge trinn. Disse ferdighetene 

er viktige redskaper i arbeidet med å forstå og ta i bruk det nye språket i stadig mer varierte 

og krevende sammenhenger på tvers av kulturer og fagfelt. Muntlige ferdigheter innebærer 

både å kunne lytte og å kunne tale. 

Å kunne lese i fremmedspråk er en del av den praktiske språkkompetansen og innebærer å 

forstå, utforske og reflektere over stadig mer krevende tekster, og slik skaffe seg innsikt på 

tvers av kulturer og fagfelt. å utvikle leseferdighet i det nye språket vil også bidra til å styrke 

leseferdigheten generelt. 

Å kunne regne i fremmedspråk er en forutsetning for å forstå og bruke fremmedspråket i forbindelse 

med kvantifisering, beregninger, målinger og grafiske framstillinger i hverdagslige 

sammenhenger. 

Å kunne bruke digitale verktøy i fremmedspråk bidrar til å utvide læringsarenaen for faget 

og tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjoner gjennom muligheter for møte med 

autentisk språk og anvendelse av språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner. Kildekritikk, 

opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også 

inngår i fremmedspråk. 

103


Fremmedspråk nivå I 

Kompetansemål etter 10. årstrinn/Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram 

Språklæring 


• utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket 

• undersøke likheter og ulikheter mellom morsmålet og det nye språket og utnytte dette i 


• bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler 

• beskrive og vurdere eget arbeid med å lære det nye språket 

Kommunikasjon 


• bruke språkets alfabet og tegn 

• finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i skriftlige og muntlige tilpassede 

og autentiske tekster i ulike sjangere 

• delta i enkle, spontane samtalesituasjoner 

• presentere ulike emner muntlig 

• gi uttrykk for egne meninger og følelser 

• forstå og bruke tall i praktiske situasjoner 

• kommunisere med forståelig uttale 

• forstå og bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner 

• bruke grunnleggende språklige strukturer og former for tekstbinding 

• tilpasse språkbruken i noen grad til ulike kommunikasjonssituasjoner 

• skrive tekster som forteller, beskriver eller informerer 

• bruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formålet 

• bruke kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk 



• samtale om dagligliv, personer og aktuelle hendelser i språkområdet og i Norge 

• sammenligne noen sider ved tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge 

• samtale om språk og sider ved geografiske forhold i språkområdet 

• gi uttrykk for opplevelser knyttet til språkområdets kultur 

104

Fremmedspråk nivå II 

Kompetansemål etter Vg2/Vg3 studieforberedende utdanningsprogram 

Språklæring 


• utnytte erfaringer med språklæring for å videreutvikle sin flerspråklighet 

• utnytte ulike kilder for autentiske tekster i egen språklæring 

• bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler på en kritisk og selvstendig måte 

• beskrive og vurdere egen framgang med å lære det nye språket 

Kommunikasjon 


• forstå innholdet i lengre skriftlige og muntlige autentiske tekster i ulike sjangere 

• lese formelle og uformelle tekster i ulike sjangere og gjøre rede for forfatterens synspunkter 

og holdninger 

• delta i spontane samtaler om ulike temaer og aktuelle emner 

• presentere aktuelle og tverrfaglige emner muntlig 

• gi uttrykk for opplevelser, synspunkter og holdninger, ønsker og emosjoner 

• forstå og bruke tall og størrelser i praktiske situasjoner 

• kommunisere med god uttale og intonasjon 

• tilpasse språkbruken til ulike kommunikasjonssituasjoner 

• bruke ord, setningsoppbygning og tekstbindingsformer målrettet og variert 

• skrive sammenhengende tekster i ulike sjangere 

• velge og bruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formål, situasjon og sjanger 

• vurdere og utnytte kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk 



• drøfte sider ved dagligliv, tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge 

• drøfte sider ved livsvilkår og aktuelle samfunnsforhold i språkområdet 

• gjøre rede for sider ved geografi og historie i språkområdet 

• beskrive sentrale sider ved språkområdets kultur og gi uttrykk for opplevelser knyttet til 

dette 

• drøfte hvordan språkkunnskaper og kulturinnsikt kan fremme flerkulturelt samarbeid og 

forståelse 

105




Årstrinn 

10. årstrinn 

Vg2/Vg3 studieforberedende 

utdanningsprogram 

Ordning 




Årstrinn 

10. årstrinn 


for elever på fremmedspråk 

nivå II som har hatt fremmedspråk i 

grunnskolen og som har fortsatt med 

det samme språket i videregående 

opplæring (225 timer) 

Ordning 

Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. 

Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert 

lokalt. 



sentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig 

eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og 

sensurert lokalt. Eksamen omfatter kompetansemålene 

for nivå II. 



nivå II som har hatt språklig fordypning 

i grunnskolen og som derfor har 

begynt med fremmedspråk i videregående 

opplæring (365 timer) 



nivå I som har hatt fremmedspråk i 

grunnskolen, men som har hatt et 

annet språk i videregående opplæring 

som fremmedspråk nivå I (225 timer) 



sentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig 

eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og 

sensurert lokalt. Eksamen omfatter kompetansemålene 

for nivå I. 

106


Årstrinn 

10. årstrinn 


for privatister som har hatt 

fremmedspråk i grunnskolen og som 

har fortsatt med det samme språket. 


for privatister som ikke har 

hatt fremmedspråk i grunnskolen. 


for privatister som har hatt 

fremmedspråk i grunnskolen, men 

som har hatt et annet språk i videregående 

skole. 

Ordning 



Privatistene skal opp til skriftlig og muntlig 

eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet 

og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir 

utarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen omfatter 

kompetansemålene for nivå II. 





kompetansemålene for nivå II. 





kompetansemålene for nivå I. 


107

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK 


Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene 

som norskfaget og skal bidra til identitetsutvikling og kulturell kompetanse for 

deltaking i demokratisk offentlighet, i samfunnsliv og arbeidsliv. Opplæringen skal legge til 

rette for faglig fordypning og bidra til videreutvikling av språklig og kulturell kompetanse i 

norsk. Dette innebærer mestring av språk på ulike arenaer, innsikt i eget språk og forståelse 

for at språk brukes forskjellige i ulike sammenhenger. Fordypningsfaget skal også stimulere 

til engasjement for språk og språkbruk hos den enkelte og bidra til større motivasjon og selvtillit 

til aktiv språkbruk. 

En bred språklig og kulturell kompetanse kan bidra til å gjøre elevene bedre i stand til å 

møte andre innenfor og utenfor egen kultur med åpenhet, toleranse og respekt. I det moderne 

samfunnet finner vi både tradisjonelle tekster og en rekke nye tekstformer sammensatt av 

ulike elementer som språk, lyd og bilde. Å kunne forholde seg til dette vide spekteret av 

ulike tekster og både forstå andres budskap og formidle egne meninger er en vesentlig del av 

den enkeltes språkkompetanse. 

Arbeidet med ulike tekster skal bidra til å videreutvikle kritisk tenkning, estetisk sans og 

evne til å orientere seg i en mangfoldig medievirkelighet. Ved å utforske og produsere både 

tradisjonelle og sammensatte tekster vil elevene få økt kunnskap og større forståelse for 

hvordan tekster fungerer i samfunnet og hvordan de påvirker enkeltindivider. 

Fordypning i norsk skal gi mulighet til å utforske tekster fra ulike emneområder og inspirere 

til praktisk og kreativ språkbruk. Et vidt spekter av tekster skal være utgangspunkt for arbeidet 

med språk og tekst. Fordypning i norsk skal bidra til både lesing og tekstproduksjon og 

være en arena for muntlig og skriftlig kommunikasjon gjennom bruk av ulike medier. Faget 

skal også fremme innsikt i og kritisk vurdering av egen språkutvikling og tekstkompetanse. 


Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene 

utfyller hverandre og må ses i sammenheng. 


Årstrinn 

Hovedområder 

8.-10. Utforsking av språk og tekst 

Tekst og mening 

109

Utforsking av språk og tekst 

Hovedområdet utforsking av språk og tekst dreier seg om forholdet mellom språket som 

system og språket i bruk. Sentralt i hovedområdet er utforsking av norsk språk og litteratur 

gjennom ulike tekstformer: muntlige, skriftlige og sammensatte tekster. Utvikling av lese- og 

skrivekompetanse og tolkningskompetanse inngår også i hovedområdet. Sentrale elementer 

er egen språkbruk, nåtidsspråk, komparative blikk på språk og språkbruk, hvordan språk 

endrer seg over tid, hvordan medier påvirker språkbruk og hvordan språkbruk er situasjonsog 

kontekstavhengig. 


Hovedområdet tekst og mening bygger på et bredt tekstbegrep, det vil si både muntlige, 

skriftlige og sammensatte tekster. Sammensatte tekster omfatter tekster der lyd, språk og 

bilder samlet skaper en helhetlig mening. Denne tekstgruppen omfatter både tradisjonelle 

uttrykksformer som bøker, teater, film og aviser, og nyere, som musikkvideoer og nye 

digitale uttrykksformer. Hovedområdet dreier seg om å forstå, vurdere og reflektere over 

et bredt register av tekster, som inkluderer skjønnlitteratur og sakprosa, og selv lage og 

fremføre ulike typer tekster. 




8.-10. årstrinn: 227 timer 



er en del av fagkompetansen. I fordypning i norsk forstås grunnleggende ferdigheter slik: 

Å kunne uttrykke seg muntlig i norsk fordypning innebærer å ha evnen til å lytte og tale og 

kunne vurdere elementene i en sammensatt talesituasjon, som er en forutsetning for kommunikasjon 

med andre, både når det gjelder sosialt samvær, arbeidsliv og deltakelse i offentlig 

liv. Å tale og å lytte er grunnleggende menneskelige aktiviteter som i dette faget blir videreutviklet 

gjennom systematisk opplæring i ulike muntlige sjangere og aktiviteter. 

Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk fordypning innebærer å kunne uttrykke seg i ulike 

sjangere og innenfor mange tekstformer. Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst 

gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling 

i ulike sjangere har blitt større. Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og 

tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære. 

Å kunne lese i norsk fordypning innebærer både en ferdighet og en kulturell kompetanse. 

Ferdigheten utvikles gjennom den grunnleggende og systematiske leseopplæringen som foregår 

i norskfaget. Men lesing er også påvirket av kulturforståelse, samtidig som lesing utvikler 

kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen og kan utvikle evnen til å tolke 

og forstå tekster. Lesing gir også erfaringer og mulighet til å forstå seg selv og samfunnet. 

110

Å kunne regne i norsk fordypning er en ferdighet som forutsetter et annet språk enn verbalspråket. 

Men disse språkene har et felles kunnskapsområde når det gjelder begrepsutvikling, 

logisk resonnement og problemløsing. Det gjelder også forståelse for form, system og komposisjon. 

Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa er arbeidet med grafiske framstillinger, 

tabeller og statistikk viktig for forståelse. 

Å kunne bruke digitale verktøy i norsk fordypning er nødvendig for å mestre sammensatte 

tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og 

skriveopplæringen, i produksjon og komponering og i redigering av tekster. I den sammenheng 

er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bevisst bruk av kilder. Bruk av digitale 

verktøy kan også støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner. 





• planlegge, gjennomføre og presentere en undersøkelse av hvordan barn og unge bruker 

språk i eget nærmiljø og hvordan språk brukes ulikt av ulike aldersgrupper 

• presentere ordspråk og billedlige uttrykk på norsk og sammenlikne med andre språk, og 

samtale om hvordan slike uttrykk kan representere ulike tenkemåter 

• sammenlikne ord og grammatiske former i skriftlig norsk med norsk talemål og presentere 

resultatet av sammenlikningen 

• oversette enkle tekster fra engelsk eller andre språk til norsk og forklare hvordan mening 

endres i forhold til ordvalg 

• gjøre rede for språklige virkemidler i moderne kommunikasjonsformer og bruke disse i 

egen tekstproduksjon 

• eksperimentere med ulike skriftlige og muntlige uttrykksformer i ulike sjangere 

• utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon 

• dokumentere og vurdere egen utvikling i arbeid med utforskning av språk og tekst 



• lese og presentere et utvalg selvvalgt skjønnlitteratur og sakprosa 

• formidle egne opplevelser av film, teater og musikk og vurdere bruk av virkemidler 

• formidle og kommentere medieoppslag fra selvvalgte medier og lage egne oppslag for 

ulike medier 

• framføre et program sammensatt av ulike uttrykksformer basert på egne eller andres 

tekster 

• utvikle og presentere sammensatte tekster med utgangspunkt i forfatterskap ved hjelp av 


• produsere skriftlig og presentere muntlig selvvalgte fordypningsarbeider 

• sammenlikne og vurdere nettsider med hensyn til bruksmåter, informasjonsverdi og design 

• sammenlikne og vurdere kritisk ulike norskspråklige kilder i forhold til innhold, opphavsrett 

og personvern 

• dokumentere og vurdere egen utvikling i arbeid med tekster 

111




Årstrinn 

10. årstrinn 

Ordning 



Årstrinn 

10. årstrinn 

Ordning 


Muntlig eksamen blir utarbeidet og 

sensurert lokalt. 


Årstrinn 

10. årstrinn 

Ordning 

Se gjeldende ordning for grunnopplæringen 


De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven. 

112

LÆREPLAN I FORDYPNING I ENGELSK 


Fordypning i engelsk bygger på det samme faglige grunnlaget som engelskfaget og skal 

legge til rette for faglig fordypning og videreutvikling av språklig og kulturell kompetanse i 

engelsk, et språk som på verdensbasis er førstespråk for mange og andrespråk for stadig 

flere. Dette innebærer mestring av språk på ulike arenaer, innsikt i eget språk og forståelse 

for at språk brukes forskjellige i ulike sammenhenger. Fordypningsfaget skal også stimulere 

til engasjement for språk og språkbruk hos den enkelte og bidra til større motivasjon og selvtillit 

for aktiv språkbruk. 

En bred språklig og kulturell kompetanse kan bidra til å gjøre elevene bedre i stand til å 

møte andre innenfor og utenfor egen kultur med åpenhet, toleranse og respekt. I det moderne 

samfunnet finner vi både tradisjonelle tekster og en rekke nye tekstformer sammensatt av 

ulike elementer som språk, lyd og bilde. Å kunne forholde seg til dette vide spekteret av 

ulike tekster og både forstå andres budskap og formidle egne meninger er en vesentlig del av 

den enkeltes språkkompetanse. 

Arbeidet med ulike tekster skal bidra til å videreutvikle kritisk tenkning, estetisk sans og 

evne til å orientere seg i en mangfoldig medievirkelighet. Ved å utforske og produsere både 

tradisjonelle og sammensatte tekster vil elevene få økt kunnskap og større forståelse for 

hvordan tekster fungerer i samfunnet og hvordan de påvirker enkeltindivider 

Fordypning i engelsk skal gi mulighet til å utforske tekster fra ulike emneområder og inspirere 

til praktisk og kreativ språkbruk. Et vidt spekter av tekster skal være utgangspunkt for 

arbeidet med språk og tekst. Fordypning i engelsk skal bidra til både lesing og tekstproduksjon 

og være en arena for muntlig og skriftlig kommunikasjon gjennom bruk av ulike 

medier. Faget skal også fremme innsikt i og kritisk vurdering av egen språkutvikling og 

tekstkompetanse. 





Årstrinn 

Hovedområder 

8.-10. Utforsking av språk og tekst 


113


Hovedområdet utforsking av språk og tekst dreier seg om forholdet mellom språket som 

system og språket i bruk. Sentralt i hovedområdet er utforsking av og eksperimentering med 

det engelske språk gjennom ulike tekstformer: muntlige, skriftlige og sammensatte tekster. 

Utvikling av lese- og skrivekompetanse og tolkningskompetanse inngår også i hovedområdet. 

Sentrale elementer er ulike teksttyper, sammenligning av skriftlig og muntlig språk 

på engelsk og norsk, hvordan medier påvirker språkbruk og hvordan språkbruk er situasjonsog 

kontekstavhengig. 


Hovedområdet tekst og mening bygger på et bredt tekstbegrep, det vil si både muntlige, 

skriftlige og sammensatte tekster. Sammensatte tekster omfatter tekster der lyd, språk og 

bilder samlet skaper en helhetlig mening. Denne tekstgruppen omfatter både tradisjonelle 

uttrykksformer, som bøker, sanger, film og aviser, og nyere uttrykksformer som musikkvideoer 

og nye digitale uttrykksformer. Hovedområdet dreier seg om å forstå, vurdere og 

reflektere over et bredt register av tekster, som inkluderer skjønnlitteratur og sakprosa, og 

selv lage og fremføre ulike typer tekster. 


Timetall er oppgitt i 60-minutters enheter: 





er en del av fagkompetansen. I fordypning i engelsk forstås grunnleggende ferdigheter slik: 

Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig i engelsk fordypning er sentralt i utviklingen av 

språkkompetanse. Disse ferdighetene er viktige redskaper i arbeidet med å forstå og ta i bruk 

språket i stadig mer varierte og krevende sammenhenger på tvers av kulturer og fagfelt. 

Muntlige ferdigheter innebærer både å kunne lytte og å kunne tale. 

Å kunne lese i engelsk fordypning er en del av den praktiske språkkompetansen, og innebærer 

at en kan lese med forståelse, utforske og reflektere over stadig mer krevende tekster, 

og slik skaffe seg innsikt på tvers av kulturer og fagfelt. Å utvikle leseferdighet på engelsk 

vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. 

Å kunne regne i engelsk fordypning innebærer at en kan supplere regnekompetansen på 

morsmålet med de nødvendige uttrykk på engelsk. Å utnytte informasjon fra grafiske 

framstillinger, tabeller og statistikker er viktig for forståelse av engelske tekster. 

114

Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk fordypning gir mulighet for autentisk bruk av språket 

og åpner for flere læringsarenaer for faget. Språkkompetanse er i mange tilfeller en forutsetning 

for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til 

utvikling av språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i 

digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget. 





• presentere eksempler på forskjeller mellom ulike varianter av engelsk 

• presentere ordspråk og billedlige uttrykk på engelsk og sammenlikne med eget morsmål, 

og samtale om hvordan slike uttrykk kan representere ulike tenkemåter 

• sammenlikne ord og grammatiske former i skriftlig og muntlig engelsk språkbruk 

• eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller muntlig, 

og samtale om hvordan mening endres i forhold til ordvalg 

• identifisere kjennetegn ved ulike teksttyper og bruke disse i egen tekstprodukjon 

• eksperimentere med ulike skriftlige og muntlige uttrykksformer i ulike sjangere 

• utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon 

• dokumentere og vurdere egen utvikling i arbeid med utforskning av språk og tekst 



• lese og presentere et utvalg selvvalgt skjønnlitteratur og sakprosa 

• formidle egne opplevelser av musikk og filmer eller teater til andre 

• formidle medieoppslag fra selvvalgte engelskspråklige medier og lage egne oppslag 

• framføre et program sammensatt av ulike uttrykksformer basert på egne eller andres 

tekster 

• ta utgangspunkt i tekster som gjenspeiler kultur og samfunn i engelskspråklige land, og 

bruke digitale verktøy til å produsere tekster som profilerer eget lokalsamfunn 

• produsere skriftlig og presentere muntlig selvvalgte fordypningsarbeider 

• sammenlikne nettsider med hensyn til informasjonsverdi og design 

• sammenligne og vurdere kritisk ulike engelskspråklige kilder i forhold til innhold, 

opphavsrett og personvern 

• dokumentere og vurdere egen utvikling i arbeid med tekster 

115




Årstrinn 

10. årstrinn 

Ordning 



Årstrinn 

10. årstrinn 

Ordning 


Muntlig eksamen blir utarbeidet og 



Årstrinn 

10. årstrinn 

Ordning 




116

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 


Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til forståing av og oppslutning om grunnleggjande 

menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling og til aktivt medborgarskap 

og demokratisk deltaking. Faget skal stimulere til utvikling av kunnskap om det kulturelle 

mangfaldet i verda i fortida og samtida, og til forståing av forholdet mellom naturen og dei 

menneskeskapte omgjevnadene. Faget skal òg medverke til at elevane utviklar medvit om at 

menneska inngår i ein historisk samanheng, og at ei lang rekkje historiske hendingar gjer at 

dei er der dei er i dag. Det skal gjere individet medvite om korleis det sosiale fellesskapet 

påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar, og korleis den einskilde kan påverke fellesskapet 

og sin eigen livssituasjon 

Opplæringa i samfunnsfag skal setje søkjelyset på naturlege og menneskeskapte forhold på 

jorda. Arbeid i faget skal stimulere til å drøfte samanhengar mellom produksjon og forbruk 

og vurdere konsekvensar som ressursbruk og livsutfalding har på miljøet og ei berekraftig 

utvikling. Samfunnsfaget skal og utvikle kunnskap om arbeidsliv og økonomi. I faget inngår 

kunnskap om situasjonen til urfolk og minoritetsfolk i verda generelt, og om situasjonen til 

samane som urfolk spesielt. Samfunnsfaget skal gjere det lettare for elevane å forstå verdien 

av teknologi og entreprenørskap. Faget skal gje innsikt i det politiske systemet i Noreg og i 

det internasjonale samfunnet, og gjere individet medvite om at politikk er prega av konflikt 

og samarbeid. 

Mennesket samhandlar gjennom språk og uttrykksformer som er prega av den kulturen dei 

veks inn i. Som reflekterande individ kan mennesket forme seg sjølv. Som politisk individ 

kan mennesket påverke omgjevnadene sine. Som moralsk individ er mennesket ansvarleg for 

konsekvensane av handlingane sine. 

Samfunnsfaget skal difor gje djupare forståing av forholdet mellom samfunnslivet og det 

personlege livet, og stimulere til erkjenning av mangfaldet i samfunnsformer og levevis. På 

denne bakgrunnen skal faget gje elevane større evne til å tenkje fritt, perspektivrikt, kritisk 

og tolerant. Ved å påverke lysta til å søkje kunnskap om samfunn og kulturar skal faget òg 

fremje evna til å diskutere, resonnere og til å løyse problem i samfunnet. Ved å gjere elevane 

nyfikne og stimulere til undring og skapande arbeid vil faget kunne setje dei betre i stand til 

å forstå seg sjølve, meistre si eiga verd og motivere til 

ny innsikt og livslang læring. 




Samfunnsfag er eit gjennomgåande fag i grunnopplæringa. I grunnskulen omfattar det 

hovudområda samfunnskunnskap, geografi og historie. Geografi og historie blir førte vidare 

som fellesfag i dei studieførebuande utdanningsprogramma. 

117

Samfunnsfaget i vidaregåande opplæring omfattar hovudområda individ og samfunn, 

arbeids- og næringsliv, politikk og demokrati, kultur, og internasjonale forhold. 

Samfunnskunnskap og økonomi blir integrerte i kvart hovudområde. 

I grunnskulen har samfunnsfag har kompetansemål etter 4., 7. og 10. årssteget. 

I vidaregåande opplæring har samfunnsfag kompetansemål etter Vg1 i programområda for 

samfunnsfag og økonomi, realfag og språkfag i studiespesialiserande utdanningsprogram. 

I programområdet for formgivingsfag har samfunnfag kompetansemål etter Vg2, 

I yrkesfaglege utdanningsprogram og i utdanningsprogram for idrettsfag og musikk, dans og 

drama har samfunnsfag kompetansemål etter eller Vg2 


Årssteg 

1.–10. Historie 

Hovudområde 

Geografi 

Samfunnskunnskap 

Vg1/Vg2 

Individ og 

samfunn 

Arbeids- og 

næringsliv 

Politikk og 

demokrati 

Kultur 

Internasjonale 

forhold 

Historie 

Hovudområdet dreier seg om undersøking og drøfting av korleis menneske og samfunn har 

forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar 

si eiga forståing av fortida. Å utvikle historisk oversyn og innsikt og å øve opp ferdigheiter 

for kvardagsliv og deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet. 

Geografi 

Hovudområdet omfattar stad- og romdimensjonen i samfunnet. Hovudområdet gjev oversikt 

over lokalisering og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. Kartlegging 

og diskusjon av endringsprosessar står sentralt. Geografi handlar òg om å gjere greie for og 

forklare likskapar og skilnader mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar. 


Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur og handlar om 

samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom 

kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val 

på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av medborgarskap og utvikling av 

demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap. 

Individ og samfunn 

Hovudområdet omfattar sosialisering, personleg økonomi, samlivsformer og kriminalitet. 

Det handlar også om kven og kva som påverkar ungdom i dag. 

118

Arbeids- og næringsliv 

Hovudområdet handlar om næringar, bedrifter, etablering, yrkesval og arbeidsløyse. Det 

dreier seg og om organisasjonane i arbeidslivet og lønnsdanning. Hovudområdet handlar 

også om arbeidslivet i dag og dei prinsipp og verdiar det byggjer på. 

Politikk og demokrati 

Hovudområdet omfattar det politiske systemet på alle nivå og velferdsstaten. Det handlar om 

dei politiske partia og kva som kan truge demokratiet. I dette hovudområdet blir det òg lagt 

vekt på samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar. 

Kultur 

Hovudområdet omfattar fleirkulturelle samfunn og religionen si rolle i kulturen. Det handlar 

om urfolk, etniske og nasjonale minoritetar og korleis framandfrykt og rasisme kan motarbeidast 

Internasjonale forhold 

Hovudområdet omfattar internasjonalt samarbeid, terrorisme, konfliktar, konfliktløysing og 

fredsarbeid. Det handlar òg om globalisering, fordeling av ressursar og berekraftig utvikling. 

Hovudområdet dreier seg òg om Noreg si rolle som internasjonal aktør. 



BARNESTEGET 


UNGDOMSSTEGET 


STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM – PROGRAMOMRÅDE FOR 

REALFAG, SPRÅKFAG OG SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI 

Vg1: 84 timar 

YRKESFAGLEGE UTDANNINGSPROGRAM, UTDANNINGSPROGRAM FOR 

MUSIKK, DANS, DRAMA OG IDRETTSFAG, OG STUDIESPESIALISERANDE 

UTDANNINGSPROGRAM – PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG 

Vg2: 84 timar 

119



fagkompetansen og er ein del av han. I samfunnsfag forstår ein grunnleggjande ferdigheiter 

slik: 

Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i samfunnsfag inneber å fortelje om hendingar i 

fortida og samtida, å greie ut om stader og fakta og å bruke definisjonar, omgrep og faguttrykk 

til å forklare årsaker og verknader knytte til samfunn og kultur. Det inneber å kunne 

presentere resultat av eige arbeid tydeleg og forståeleg for andre, og å kunne samtale om 

sine eigne og andre sine presentasjonar. Skriftleg og munnleg uttrykksevne vil seie å kunne 

reflektere over meiningsinnhaldet i tekstar, bilete, film og gjenstandar, og å kunne samanlikne, 

argumentere og drøfte verdiar i informasjon og kjelder, i hypotesar og i modellar. 

Å kunne lese i samfunnsfag inneber å setje seg inn i, granske, tolke og reflektere over 

faglege tekstar og skjønnlitteratur med stigande vanskegrad for å oppleve kontakt med 

andre tider, stader og menneske. Å kunne lese vil samtidig seie å behandle og bruke variert 

informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar, globus og kart. For å forstå og delta 

aktivt i samfunnet ein lever i, er det òg nødvendig å kunne lese og samle informasjon frå 

oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. 

Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å behandle og samanlikne talmateriale om faglege tema, 

og å bruke, tolke og lage tabellar og grafiske framstillingar. Rekning i samfunnsfag handlar 

òg om å gjere undersøkingar med teljing, bruke målestokk på kart og rekne med tid. 

Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter informasjon, 

utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon 

om faglege tema. Digitale ferdigheiter vil òg seie å vere orientert om personvern og opphavsrett, 

og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for internettbasert kommunikasjon. 

Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsreiskapar inneber å utarbeide, 

presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide 

med elevar frå andre skular og land. 


Etter 4. årssteget 

Historie 


• bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin 

• presentere historiske emne ved hjelp av skrift, teikningar, bilete, film, modellar og digitale 

verktøy 

• skape forteljingar om menneske i fortida og snakke om skilnader og likskapar før og no 

• utforske kjelder og bruke dei til å lage etterlikningar av gjenstandar frå fortida 

• fortelje om sin eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan, og om korleis levevis og 

levekår har endra seg 

• kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og 

minnesmerke 

120

• gje att mytar, segner og eventyr med historisk innhald 

• beskrive korleis steinalderfolk levde som jegerar og samlarar, ved å fantasere rundt dei 

første menneska som kom til landet vårt etter istida 

• fortelje om samane, urfolket i Noreg, og om sentrale trekk ved kulturen og levekåra til 

samane fram til vikingtida 

• fortelje om korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden og beskrive hovudtrekk 

ved bronsealderen og jernalderen 

• forklare kvifor ein feirar 17. mai og 6. februar og fortelje om nasjonaldagane til andre land 

Geografi 


• setje namn på og plassere heimstaden, heimkommunen, heimfylket og landet sitt på 

teikningar, kartskisser eller modellar 

• beskrive landskapsformer og geografiske nemningar ved å utforske landskapet nær skulen 

og heimen 

• bruke bilete, film og andre kjelder for å fortelje om viktige landskap og landskapsformer i 

Noreg 

• samle opplysningar frå globus, kart og digitale kjelder og bruke dei til å samtale om 

stader, folk og språk 

• peike ut verdshav og verdsdelar og bruke sentrale geografiske omgrep 

• peike ut og orientere seg etter himmelretningar og gjere greie for kvifor det er tidsskilnader 

• samanlikne liv og virke i Noreg og i nokre andre land 

• planleggje og presentere reiser til nære stader ved hjelp av kart og Internett 



• gjere samfunnsfaglege undersøkingar som krev teljing og rekning, og presentere resultata 

av undersøkingane 

• finne fram i trykte og digitale medium, sortere innhaldet i kategoriar og produsere materiale 

som kan publiserast 

• følgje enkle reglar for personvern når ein bruker Internett 

• samtale om oppgåvene til familien og om variasjonar i familieformer, inkludert åleineforsørgjarfamiliar, 

storfamiliar, familiar der dei føresette har same kjønn, og familiar med 

fleire sett føresette 

• gje døme på ulike forventningar til gutar og jenter og drøfte korleis forventningane kan 

opplevast 

• beskrive pengebruken til jenter og gutar og samtale om forhold som påverkar forbruk 

• lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om 

konsekvensar ved å bryte normene 

• utforme og praktisere reglar for samspel med andre og vere med og ta demokratiske 

avgjersler i skulesamfunnet 

• samtale om toleranse og om korleis møte mellom ulike kulturar kan vere både gjevande og 

konfliktfylte 

• drøfte oppfatningar av rettferd 

121


Historie 


• bruke omgrepet periode og vise samanhengar mellom fortida og notida ved å plassere ei 

rekkje historiske hendingar på ei tidsline 

• presentere historiske hendingar gjennom å lage to forteljingar om same hendinga, sett frå 

ulike ståstader 

• skape forteljingar om menneske i fortida og bruke dei til å vise korleis menneske tenkjer 

og handlar ut frå samfunnet dei lever i 

• utforske ulike kjelder, illustrere korleis dei kan gje ulik informasjon om fortida, og 

forklare korleis historikarar bruker dei til å lage historiske framstillingar 

• fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av 

dansketida, og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden 

• fortelje om sentrale trekk ved kulturen og levekåra til samane frå vikingtida til slutten av 

dansketida, og om forholdet deira til statane på Nordkalotten i denne perioden 

• gjere greie for kva for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk 

ved historia og levekåra til minoritetane 

• lage visuelle framstillingar av to eller fleire tidlege elvekulturar ved hjelp av digitale 

verktøy 

• undersøkje greske og romerske samfunn i antikken og finne døme på korleis kulturen 

deira har påverka vår eigen kultur 

• gjere greie for sentrale trekk ved tidsepokane mellomalder, renessanse og opplysningstid i 

Europa, og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga 

• bruke historiske kart og framstille oppdagingsreiser som europearar gjorde, skildre 

kulturmøte og samtale om korleis dei ulike kulturane opplevde møtet 

Geografi 


• lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovudtrekk i sitt eige 

fylke, nabofylka, dei samiske busetjingsområda, Noreg, Europa og andre verdsdelar 

• registrere og ordne spor etter istida på heimstaden og forklare kva istida hadde å seie for 

danning av landskap og heile landet 

• forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis 

• samanlikne og påvise likskapar og skilnader mellom land i Europa og land i andre 

verdsdelar 

• fortelje om regnskog, grasslette, ørken og andre landskapstypar og forklare korleis 

menneske gjer seg nytte av dei 

• forklare korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn 

og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast 

• forklare korleis vi i Noreg bruker ressursar frå andre stader i verda 

• registrere flyktningstraumar, forklare kvifor somme rømmer frå heimlandet sitt, og drøfte 

korleis det kan vere å kome til eit framandt land som flyktning 

• planleggje og presentere reiser til Europa og andre verdsdelar ved å bruke digitale verktøy 

122



• velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder 

• forklare korleis informasjon frå massemedium og kommersiell påverknad kan verke inn på 

forbruksvanar 

• samtale om variasjon i seksuell orientering i tilknyting til kjærleik, samliv og familie 

• beskrive roller i sin eigen kvardag og undersøkje kva forventningar som knyter seg til 

desse rollene 

• drøfte spørsmål omkring bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmiddel 

• gjere greie for kva eit samfunn er, og reflektere over kvifor menneske søkjer saman i 

samfunn 

• forklare skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati, og gjere 

greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg 

• samtale om kva vi meiner med identitet og kultur, kjenne att kulturelle symbol og lage ein 

visuell presentasjon av dei 

• gjere greie for hovudtrekk ved samiske samfunn i dag 

• gjere greie for ein aktuell konflikt og drøfte framlegg til løysing 

• gje døme på korleis Noreg er med i internasjonalt samarbeid gjennom FN og andre 

organisasjonar, også internasjonalt urfolkssamarbeid 


Historie 


• finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over 

korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis 

• presentere ei historisk hending med utgangspunkt i ulike ideologiar 

• skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i 

samfunnet påverkar tankar og handlingar 

• søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan 

framstille historia ulikt 

• drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i eit historisk og notidig perspektiv med 

elevar frå andre skular ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy 

• presentere hovudtrekk ved historia og kulturen til samane frå dansketida til i dag, og 

drøfte forholdet deira til storsamfunnet 

• presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 

1900-talet, og forklare korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag 

• forklare framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved det moderne Noreg 

• forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle 

revolusjonen 

• drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske 

revolusjonen, og følgjer som dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg 

• gjere greie for imperialisme og gje døme på avkolonialisering 

• lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, 

formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane 

• drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens 

samfunn opnar for nye omveltingar 

123

Geografi 


• lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn 

• gjere greie for eigne rettar og konsekvensar når ein arbeider på Internett og publiserer sitt 

eige materiale 

• lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne 

ulike land og regionar 

• fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i 

luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom 

natur og samfunn 

• beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet 

• forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i 

Noreg og i andre land i verda 

• vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, 

og konfliktar det kan skape lokalt og globalt 

• gjere greie for storleik, struktur og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling og 

flytting i nyare tid, inkludert urbanisering 

• forklare og drøfte variasjonar i levekår i ulike delar av verda og samanlikne og vurdere dei 

store skilnadene mellom fattige og rike 

• drøfte premissar for ei berekraftig utvikling 



• planleggje, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglege undersøkingar 

og vurdere arbeidsprosessen og resultata 

• finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta, 

formulere argument og drøfte spørsmåla 

• leggje ein plan for å starte og drive ei bedrift ut frå ei undersøking av grunnlaget for ei slik 

bedrift 

• analysere utviklinga av rusmiddelbruk og røyking i Noreg og reflektere over haldningar til 

rusmiddel 

• drøfte forholdet mellom kjærleik og seksualitet i lys av kulturelle normer 

• beskrive korleis forbruksmønsteret har utvikla seg i Noreg og gjere greie for rettane til 

forbrukarane 

• forklare kva haldningar og fordommar er og drøfte moglegheiter og utfordringar i 

fleirkulturelle samfunn 

• utforske kva som krevst for at samfunn skal kunne halde fram å eksistere og samanlikne to 

eller fleire samfunn 

• gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og samanlikne dei med institusjonar i andre land 

• gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og 

maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati 

• diskutere årsaker til og følgjer av kriminalitet, og forklare korleis rettsstaten fungerer ut 

frå korleis eit aktuelt lovbrot er behandla 

• forklare kvifor kultur ikkje er medfødd, og gjere greie for og analysere kulturelle 

variasjonar 

• beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis vår økonomi heng saman med den 

globale økonomien 

• gjere greie for grunnleggjande menneskerettar og drøfte verdien av at dei blir respekterte 

124

Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring 

Individ og samfunn 


• definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved 

sosialiseringa av ungdom i Noreg 

• forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor 

kjønnsrollene endrar seg over tid 

• rekne ut inntekter, planleggje pengeforbruk i ein familie ved å bruke ulike verktøy og 

vurdere korleis sparing og låneopptak påverkar personleg økonomi 

• drøfte rettane ein har som forbrukar og diskutere forbrukaren sitt etiske ansvar 

• gjere greie for endringar i familie- og samlivsformer 

• gjere greie for økonomiske og juridiske sider ved å gå inn i eit samliv og diskutere følgjer 

av samlivsbrot 

• bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Noreg, 

grunngje kvifor samfunnet straffar og vurdere korleis kriminalitet kan førebyggjast 

Arbeids- og næringsliv 


• definere omgrepet levestandard, gjere greie for årsaker til at levestandarden i Noreg har 

auka og diskutere om auken har ført til betre livskvalitet 

• bruke digitale verktøy til å hente informasjon om ulike yrker og diskutere moglegheiter og 

utfordringar på arbeidsmarknaden i dag 

• reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar eit godt arbeidsmiljø 

• gjere greie for årsaker til arbeidsløyse og drøfte måtar å redusere arbeidsløysa på 

• diskutere nokre etiske problemstillingar knytte til arbeidslivet 

• gjere greie for organisasjonane sin plass i arbeidslivet og drøfte faktorar som bestemmer 

lønn og arbeidsvilkår 

• vurdere utfordringar ved å etablere ei bedrift 

• trekkje ut hovudlinene i resultat- og balanserekneskapet til bedrifter med manuelle og 


Politikk og demokrati 


• gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og 

diskutere kva som kan truge demokratiet 

• diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar 

• gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg og drøfte 

fleirtalsdemokratiet i forhold til urfolk og minoritetar 

• identifisere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg, og argumentere 

frå ulike politiske ståstader 

• gjere greie for sentrale kjenneteikn ved norsk økonomisk politikk 

• forklare kva som ligg til grunn for velferdsstaten og vurdere utfordringar som velferdsstaten 

står overfor 

125

Kultur 


• definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg 

over tid 

• presentere hovudtrekk ved samisk kultur i dag og reflektere over kva det vil seie å vere 

urfolk 

• beskrive hovudtrekk ved kulturen til nokre minoritetar i Noreg og drøfte utfordringar i 

fleirkulturelle samfunn 

• forklare kvifor fordommar oppstår og diskutere korleis framandfrykt og rasisme kan 

motarbeidast 

• gje døme på korleis religion påverkar samfunn og kultur 

Internasjonale forhold 


• definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet 

• forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering 

• gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg som internasjonal aktør 

• gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det 

internasjonale arbeidet for urfolk 

• gjere greie for EU sine mål og styringsorgan og diskutere Noreg sitt forhold til EU 

• bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein 

aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten 

• gjere greie for årsaker til at somme land er fattige og somme rike og drøfte tiltak for å 

redusere fattigdom i verda 

• gjere greie for kva som kjenneteiknar internasjonal terrorisme og reflektere over årsaker til 

terrorisme 

• diskutere samanhengen mellom økonomisk vekst, miljø og berekraftig utvikling 

126




Årssteg 


Vg1 studiespesialiserande utdanningsprogram 

– programområda for samfunnsfag og økonomi, 

realfag og språkfag 

Ordning 



Vg2 studiespesialiserande utdaningsprogram 

– programområde for formgivingsfag 

Vg2 utdanningsprogram for idrettsfag 

og musikk, dans og drama 


Årssteg 





Ordning 

Elevane kan trekkjast ut til ein munnleg 

eksamen. Munnleg eksamen blir utarbeidd 



eksamen. Munnleg eksamen blir utarbeidd 




Vg2 utdanningsprogram for idrettsfag og 

musikk, dans og drama 


127


Årssteg 





Ordning 

Sjå ordninga som gjeld for 

grunnskuleopplæring for vaksne. 

Privatistane skal opp til ein munnleg 

eksamen. Munnleg eksamen blir 

utarbeidd og sensurert lokalt. 




musikk, dans og drama 


Dei generelle retningslinene om vurdering er fastsette i forskrift til opplæringslova. 

128

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 


Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og 

kunst. De menneskeskapte gjenstandene inngår i de fleste områdene av livet vårt og er helt 

nødvendige for vår eksistens. Kunst, gjenstander og nytteprodukter kommuniserer tanker og 

ideer, forteller om sosial status, livssyn, makt og tilhørighet, hvem vi er, og hvor vi hører 

hjemme. Den estetiske dimensjonen står sentralt i barn og unges hverdag og utgjør et grunnlag 

for deres valg og ytringer. 

Faget kunst og håndverk bærer i seg ulike tradisjoner, fra håndverkernes solide materialkunnskap 

og reproduserende arbeidsprosesser, via designernes idéutvikling og problemløsning 

til kunstnernes fritt skapende arbeid. Opplevelse av kunst, design og arkitektur og 

bevisstgjøring om kulturarven i et globalt perspektiv utgjør sentrale sider ved faget. Samisk 

kunst og håndverk, duodji, er en naturlig del av kulturarven. Forståelse for fortidens og 

nåtidens kunst og håndverk i egen og andres kultur kan gi grunnlag for videre utvikling i 

vårt flerkulturelle samfunn. 

Praktisk skapende arbeid i verkstedene med å gi form til opplevelser og utvikle produkter 

står helt sentralt i faget. Dette arbeidet omfatter bruk av tradisjonelle og nyere materialer, 

redskaper og teknikker. Utvikling av fantasi, kreativitet, motorikk og håndlag – fra det enkle 

til det mer avanserte – er viktige dimensjoner i faget og forutsetter tid til utprøving og fordypning. 

Dette gir den enkelte mulighet til å oppleve gleden ved å skape og mestre. 

Kunnskap om form, farge og komposisjon er avgjørende for å lage produkter som fungerer, 

og for å framføre visuelle budskap på en hensiktsmessig måte. Kunnskapen kan bidra til personlig 

utvikling som er en forutsetning for målrettet kreativ idéutvikling, visuell kommunikasjon 

og produksjon. Slik kunnskap vil kunne styrke muligheten for deltakelse i demokratiske 

beslutningsprosesser i et samfunn der informasjon i økende grad kommuniseres visuelt. 

Faget gir muligheter for utvikling av entreprenørskap og samarbeid med bedrifter, institusjoner 

og fagpersoner. I tverrfaglig samarbeid om design og teknologi bidrar faget spesielt med 

det praktisk-estetiske aspektet ved design. 

Faget kunst og håndverk står sentralt i utviklingen av den kulturelle allmenndannelsen. Faget 

er også forberedende for en rekke utdanninger og yrkesvalg. Estetisk kompetanse er en kilde 

til utvikling på flere nivåer, fra personlig vekst, via innflytelse på ens egne omgivelser til 

kreativ nytenkning i et større samfunnsperspektiv. 

129




Kunst og håndverk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen. 


Årstrinn 

1. – 10. Visuell 

kommunikasjon 

Hovedområder 

Design Kunst Arkitektur 

Visuell kommunikasjon 

I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale 

bildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon samt idéutvikling, problemløsning og 

symbolbehandling er sentrale emner i hovedområdet. Eksperimentering med visuelle virkemidler 

står sentralt i arbeid visuell kommunikasjon i ulike medier. 

Design 

I design står formgiving av gjenstander sentralt. Her videreføres håndverkstradisjonen i 

faget. Design omfatter både arbeid direkte i materialer og arbeid med skisser og modeller. 

Utforming av ideer, arbeidstegninger, produkter og bruksformer står sentralt. Kjennskap til 

materialer, problemløsning og produksjon kan danne grunnlag for innovasjon og entreprenørskap. 

Kunst 

Tradisjonen med fritt skapende arbeid innenfor bilde og skulptur videreføres og utvikles i 

dette hovedområdet. Inspirasjon fra kunsthistorien, fra helleristninger via antikken og renessansen 

til dagens kunstverk i vårt flerkulturelle samfunn, danner utgangspunkt og referanse 

for elevens fantasi og eget skapende arbeid i ulike materialer. 

Arkitektur 

I arkitektur står kunnskap om det fysiske nærmiljøet sentralt. Dette innebærer kunnskap om 

hvordan bygningskulturen, inne- og uterom, kan påvirke vår hverdag. Tegning og bygging av 

modeller i målestokk inngår i hovedområdet og danner grunnlag for å forestille seg tredimensjonale 

rom ut fra tegninger og dataanimasjoner. 

130



BARNETRINNET 






er en del av fagkompetansen. I kunst og håndverk forstås grunnleggende ferdigheter slik: 

Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig 

del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer, fra det beskrivende til det mer analyserende 

og vurderende. Presentasjon av eget arbeid, muntlige beskrivelser og vurderinger står 

sentralt. Muntlig ferdighet er også viktig i forbindelse med refleksjon over og vurdering av 

opplevelser, estetiske virkemidler og sammenhenger. 

Å kunne uttrykke seg skriftlig i kunst og håndverk innebærer blant annet å uttrykke seg 

visuelt ved hjelp av tegn og symboler. Utvikling av skriftlig og visuell kompetanse skjer ved 

å omsette fakta, ideer og holdninger til tegn. For å opprettholde den visuelle ferdigheten 

parallelt med utviklingen av skriveferdigheten er bevisst og allsidig arbeid med tegning like 

viktig på alle trinn. 

Å kunne lese i kunst og håndverk dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler 

og om å få inspirasjon til skapende arbeid. Visuell kommunikasjon gjennomsyrer faget og 

bidrar til utvikling av tekstforståelse. For å nyttiggjøre seg informasjon og unngå å bli lurt av 

visuell retorikk er det viktig å kunne lese og forstå ulike tekstuttrykk. Tolkning av diagrammer 

og andre visuelle representasjoner, som for eksempel bruksanvisninger og arkitekttegninger, 

danner grunnlag for viktige beslutninger. 

Å kunne regne i kunst og håndverk innebærer blant annet å arbeide med proporsjoner, 

dimensjoner, målestokk og geometriske grunnformer. Tegning innebærer vurdering av 

proporsjoner og to- og tredimensjonale representasjoner. Sammenhengen mellom estetikk 

og geometri er også et vesentlig aspekt i arbeidet med dekor og arkitektur. Regneferdighet 

kreves også i arbeid med ulike materialer og teknikker. 

Å kunne bruke digitale verktøy i kunst og håndverk er viktig for å søke informasjon og for 

selv å produsere informasjon i tekst og bilder. Produksjon av digitale bilder står sentralt i 

elevenes arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video. I denne sammenheng inngår 

holdninger til kildekritikk, personvern og kjennskap til regler om opphavsrett. Multimedier 

inngår i presentasjon av egne og andres arbeid. Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler 

er avgjørende for bevisst kommunikasjon. 

131





• uttrykke egne opplevelser gjennom tegning 

• blande og bruke primærfarger i eget skapende arbeid 

• eksperimentere med form, farge og rytme i border 

Design 


• lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og 

flette 

• lage enkle gjenstander i leire 

• bygge med enkle geometriske grunnformer 

• gjenkjenne og beskrive enkle bruksgjenstander 

Kunst 


• gjenkjenne kunst i skolens nærmiljø og bruke dette som utgangspunkt for egne bilder og 

skulpturer 

• samtale om bildene til ulike nasjonale, samiske og nordiske eventyrillustratører og bruke 

det som utgangspunkt for eget skapende arbeid 

• bruke dekorative elementer fra kunst og kunsthåndverk i egne arbeider 

Arkitektur 


• lage enkle modeller av hus i naturmaterialer 

• tegne hus fra nærmiljøet rett forfra og rett fra siden 

• samtale om opplevelsen av ulike typer hus og rom i nærmiljøet 




• visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer 

• benytte overlapping i arbeid med tegning og maling 

• bruke enkle funksjoner i digitale bildebehandlingsprogram 

• identifisere og samtale om bruk av symbolfarger 

• lage enkle utstillinger av egne arbeider 

Design 


• planlegge og lage enkle bruksgjenstander 

• lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer 

132

• bruke enkle, hensiktsmessige håndverktøy i arbeid med leire, tekstil, skinn og tre 

• eksperimentere med enkle geometriske former i konstruksjon og som dekorative formelementer 

• undersøke, visualisere og presentere hvordan enkle bruksgjenstander har fått sin form, fra 

idé til ferdig produkt 

Kunst 


• bruke originalkunst i skolens nærmiljø som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer 

• bruke elementer fra helleristninger til antikken som utgangspunkt for eget skapende arbeid 

• samtale om hvordan kunstnere i ulike kulturer har visualisert natur og benytte dette som 

utgangspunkt for eget arbeid 

• samtale om sin opplevelse av samtidskunst 

Arkitektur 


• planlegge og bygge modeller av hus og rom ved hjelp av digitale verktøy og enkle 

håndverksteknikker 

• tegne hus og rom sett rett ovenfra, rett forfra og rett fra siden 

• samtale om gater, plasser og bygninger med forskjellige bruksfunksjoner i nærmiljøet 




• bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder 

både med og uten digitale verktøy 

• benytte kontraster mellom diagonale, horisontale og vertikale retninger i enkel komposisjon 

for å gi illusjon av ro og bevegelse 

• skille mellom blanding av pigmentfarger og lysfarger 

• bruke egenskygge og slagskygge i tegning 

• bruke ulike grafiske teknikker i eget arbeid 

• lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film 

• fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt 

• sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker hverandre i 

ulike sammenhenger 

Design 


• lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne gjøre rede for sammenheng mellom 

idé, valg av materialer, håndverksteknikker, form, farge og funksjon 

• bruke formelementer fra ulike kulturer i utforming av gjenstander med dekorative elementer 

• benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider 

• bruke symaskin og enkelt elektrisk håndverktøy i en formgivingsprosess 

• bruke ulike sammenføyningsteknikker i harde og myke materialer 

• vurdere design og industriell produksjon av kjente bruksgjenstander fra hverdagen og 

gjennomføre enkle forbrukertester 

133

Kunst 


• samtale om opplevelse av hvordan kunstnere har benyttet form, lys og skygge og bruke 

dette i eget arbeid med bilde og skulptur 

• gjøre rede for hvordan sentrale kunstnere i nasjonalromantikken, renessansen, impresjonismen 

og ekspresjonismen på ulike måter har satt spor etter seg 

• sammenligne bruk av teknikker og virkemidler innenfor folkekunst og kunsthåndverk i 

ulike kulturer ved bruk av digitale og andre kilder 

Arkitektur 


• bygge modeller av hus i målestokk med utgangspunkt i egne arbeidstegninger 

• montere utstillinger og andre presentasjoner i ulike typer rom 

• beskrive særtrekk ved bygninger i nærmiljøet og sammenligne med nasjonale og internasjonale 

stilretninger 




• bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser 

• bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram 

• tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egne 

virkemidler 

• vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder 

og dataspill 

• stilisere motiver med utgangspunkt i egne skisser i arbeid med mønster, logo, skilt og 

piktogrammer 

• dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner 

Design 


• designe produkter ut fra en kravspesifikasjon for form og funksjon 

• beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital 

programvare 

• skape klær og drøfte mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv 

• samtale om hvordan urfolk og andre kulturer har påvirket og inspirert ulike designuttrykk 

• beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø 

og verdiskaping 

• lage funksjonelle bruksgjenstander og vurdere kvaliteten på eget håndverk 

• gjøre rede for særtrekk ved nordisk design i et internasjonalt perspektiv 

Kunst 


• diskutere hvordan kunstnere i ulike kulturer har framstilt mennesker gjennom tidene, og 

bruke dette som utgangspunkt for eget skapende arbeid med portrett og skulptur 

134

• samtale om opplevelse av hvordan kunstnere til forskjellige tider og i ulike kulturer har 

uttrykt seg gjennom foto, film og video, og bruke dette som utgangspunkt for eget arbeid 

• sammenligne og vurdere ulike retninger og tradisjoner innenfor to- og tredimensjonal 

kunst 

Arkitektur 


• tegne hus og rom ved hjelp av topunktsperspektiv 

• samtale om arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekter, vurdere tilpasning 

til omgivelsene og skissere ulike løsninger 

• vurdere funksjonell innredning av rom, stil og smak og visualisere egne løsninger 

• forklare hvordan klima, kultur og samfunnsforhold påvirker bygningers konstruksjon, valg 

av materialer, form, uttrykk og symbolfunksjon 

• bygge og teste bærende konstruksjoner i ulike materialer 




Årstrinn 

10. årstrinn eller på det trinnet faget 

avsluttes. 

Ordning 



Årstrinn 


avsluttes. 

Ordning 

Elevene har ikke eksamen. 


Årstrinn 


avsluttes. 

Ordning 

Det er ikke privatistordning i faget. 


135

LÆREPLAN I MUSIKK 


Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange 

forskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning for hver 

enkelt av oss. Musikk tar opp i seg, uttrykker og formidler stemninger, tanker og følelser ved 

alle sider av det å være menneske. Musikk er derfor en kilde både til selverkjennelse og 

mellommenneskelig forståelse på tvers av tid, sted og kultur. 

Som et allmenndannende kunstfag skal musikkfaget gi elevene grunnlag for å kunne oppleve, 

reflektere over, forstå og ta del i musikalske uttrykk. Som et skapende fag skal musikkfaget 

gi grunnlag for utvikling av kreativitet og skapende evner slik at elevene blir i stand til 

å skape musikalske uttrykk ut fra egne forutsetninger. 

Musikkopplevelsen er uforutsigbar, men ikke forutsetningsløs. I dette ligger erkjennelsen av 

at musikkopplevelsen ikke bare er intuitiv, men at kjennskap til musikk, kunnskap om 

musikk, utvikling av musikalske ferdigheter og refleksjon om musikk til sammen danner 

grunnlag for musikkopplevelsen – forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell 

erfaring. I arbeid med musikk står den musikalske og menneskelige samhandlingen sentralt, 

og i musikkfaget skal samvær og samhandling balanseres mot mestring på en slik måte at 

elevene på alle årstrinn oppnår kvalitet i musikkutøvelsen på det nivået de befinner seg. 

Musikkfaget spiller en sentral rolle i en tilpasset opplæring i en inkluderende skole. 

Gjennom innhold og aktivitetsformer som søker å møte elevenes uttrykksbehov og gi rom 

for estetiske opplevelser, kan faget bidra til erkjennelse, innlevelse, utfoldelse og deltakelse. 

Dans er en naturlig del av musikkfaget og bidrar til mangfold i elevenes musikalske 

uttrykksformer. Musikkfaget ivaretar både musikalsk mangfold og sjangerbredde. Samisk og 

norsk musikk, andre kulturers folkemusikk, kunstmusikk og ulike former for improvisert og 

rytmisk musikk inngår i musikkfaget. 

Det er derfor en forutsetning for å oppfylle formålet med faget at man innenfor alle hovedområdene 

på alle trinn arbeider med sjangerbredde og musikalsk mangfold. Slik kan 

holdninger til å møte ulike musikalske uttrykk med åpenhet og nysgjerrighet utvikles. I et 

flerkulturelt samfunn kan faget medvirke til positiv identitetsdanning gjennom å fremme 

tilhørighet til ens egen kultur og kulturarv, toleranse og respekt for andres kultur og forståelse 

for musikkens betydning som kulturbærer og verdiskaper lokalt, nasjonalt og internasjonalt. 

Musikk knytter estetikk og teknologi sammen og vil naturlig kunne inngå i andre fags arbeid 

med teknologi og design. 

Samarbeid med profesjonelle musikere og kunstnere og samarbeid mellom grunnskole og 

kulturskole muliggjør møter med kunstuttrykk av høy kvalitet og gir elevene anledning til å 

være medskapende i arbeids- og formidlingsprosessen. Elevenes musikalske bakgrunn og 

den musikk- og dansekompetansen elevene tilegner seg utenfor skolen, bør tas i bruk i faget 

der det er naturlig. Den samlede kompetansen i musikk og dans bidrar til å oppfylle skolens 

mål om å utvikle skapende, samhandlende og integrerte mennesker som er i stand til å realisere 

seg selv på måter som kommer individ og samfunn til gode. 

137



Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Måloppnåelse på ett område 

utvikler samtidig kompetanse på de andre. 

Musikk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen. 


Årstrinn 

1.– 10. Musisere 

Hovedområder 

Komponere 

Lytte 

Musisere 

Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og 

eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, 

spill på ulike instrumenter og dans, innenfor ulike musikalske sjangere og uttrykk på alle 

årstrinn. Dette innebærer bruk av musikkens grunnelementer (puls, rytme, tempo, klang, 

melodi, dynamikk, harmoni og form), trening av musikalsk hukommelse og forestillingsevne 

og musikkorientering i praksis. Sentralt i dette hovedområdet står øving, musikalsk kommunikasjon, 

samspill, samhandling og formidling. 

Komponere 

Hovedområdet komponere har musikkopplevelse og musikalsk skaping som faglig fokus og 

omfatter skapende arbeid med musikk og dans innenfor varierte uttrykk. Her inngår å 

utforske og eksperimentere med musikkens grunnelementer, utforske stemmen, sette sammen 

musikalske forløp i lyd og bevegelse og skape egne musikalske uttrykk. Dette innebærer 

bruk av musikkens grunnelementer på varierte måter, oppøving av musikalsk hukommelse 

og forestillingsevne og trening i musikalsk kommunikasjon og formidling. Ulike 

musikkinstrumenter og digitale verktøy anvendes både i musikalsk skaping og til opptak og 

bearbeiding av lyd og musikk til ens egne komposisjoner. Komponere omfatter også musikkorientering 

og refleksjon om musikk og musikalske erfaringer. 

Lytte 

Hovedområdet lytte har musikkopplevelse og refleksjon som faglig fokus. Å kunne lytte er 

en grunnleggende forutsetning både for musikkopplevelse og for egen utøvelse, alene og i 

samspill med andre. Et samfunn med overflod av lyd og musikk krever musikalsk skjønn og 

vurderingsevne hos den som lytter. Hovedområdet omfatter utvikling av følsomhet for 

musikkens grunnelementer og ulik bruk av disse og kjennskap til og fortrolighet med ulike 

former for musikk. Her inngår arbeid med barnesangkultur, samisk musikk og folkemusikk, 

kunstmusikk, improvisert og rytmisk musikk. 

Musikalsk mangfold og sjangerbredde som ivaretar hovedlinjer innenfor ulike musikalske 

sjangere, utgjør således en faglig kjerne i dette hovedområdet på alle årstrinn. Musikk- 

138

orientering inngår også i kunnskapsgrunnlaget i dette hovedområdet og omfatter både 

musikkteoretiske emner og musikksosiologiske temaer knyttet til musikkens bruk og funksjon 

i ulike samfunn i fortid og nåtid. Slik kan hovedområdet lytting bidra til å gi dybde og 

perspektiv til arbeid med å musisere og komponere, og hovedområdene i musikkfaget utfyller 

hverandre i en dynamisk helhet, der måloppnåelse på ett område samtidig utvikler kompetanse 

på et annet. 



BARNETRINNET 






er en del av fagkompetansen. I musikk forstås grunnleggende ferdigheter slik: 

Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge, komponere ved å eksperimentere 

med stemmen og delta i samspill og vokal framføring. I tillegg dreier det seg om å kunne 

sette ord på hva en hører og selv ønsker å uttrykke og å formidle egne musikkopplevelser og 

refleksjoner om musikk som fenomen. 

Å kunne uttrykke seg skriftlig i musikk innebærer blant annet bruk av ulike former for notasjon. 

Dette er nødvendige verktøy både som støtte til musikalske forløp, som ledd i improvisasjons- 

og lytteøvelser og for å kunne nedtegne og ta vare på egenkomponert musikk og 

dans. Skriving benyttes også til å eksperimentere med språklig rim, rytme og klang og til å 

formidle musikalske opplevelser, ideer og formuttrykk og å reflektere over kunnskap i faget. 

Å kunne lese i musikk dreier seg om å kunne tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, 

tegn og former for notasjon. Evne til å konsentrere seg over tid er en viktig forutsetning 

for lesing. Gjennom lytting, musisering og tolkning av musikalske uttrykk og symboler 

gir musikkfaget viktige bidrag til dette. Lesing av tekster vil være av betydning som grunnlag 

både for ens egen komponering og som en kilde til refleksjon. 

Å kunne regne i musikk innebærer å bli kjent med musikkens grunnelementer og ulike musikalske 

mønstre, variasjoner og former og å kunne beregne tid og rom i musikalske og kroppslige 

uttrykk. Gjennom gjenkjennelse og anvendelse av musikkens grunnelementer utvikles 

forståelse for hvordan ulike mønstre og strukturer preger kunstneriske og musikalske uttrykk. 

Å kunne bruke digitale verktøy i musikk dreier seg om utvikling av musikkteknologisk kompetanse 

knyttet både til lytting, musisering og komponering. I musikkfaget inngår blant annet 

bruk av opptaksutstyr og musikkprogram for å sette sammen og manipulere lyd til egne 

komposisjoner. I denne sammenheng inngår også kjennskap til kildekritikk og kunnskap om 

opphavsrett knyttet til slik bruk av musikk. 

139



Musisere 


• bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder 

• imitere rytmer og korte melodier i ulike tempi, takt- og tonearter 

• improvisere enkle stemmer og rytmer etter gehør 

• delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser 

• delta i framføring med sang, samspill og dans 

Komponere 


• sette sammen musikalske grunnelementer som klang, rytme, dynamikk og melodiske 

motiver til små komposisjoner 

• utforske ulike musikalske uttrykk gjennom å improvisere med lyd og bevegelse 

Lytte 


• samtale om hva som er særegent for et musikkstykke, og hvilke assosiasjoner det kan gi 

• samtale om musikkens klang, melodi, rytme, dynamikk og tempo 

• gjenkjenne lyden av og kunne navn på noen instrumenter 

• samtale om egen bruk av musikk og egen musikksmak 

• gi uttrykk for opplevelser gjennom språk, dramatisering, dans og bevegelse 

• lytte til og fortelle om lyder i dagliglivet 


Musisere 


• holde en jevn puls i ulike tempi 

• imitere og improvisere over enkle rytmer og klanger 

• spille enkle ostinater og melodier etter gehør 

• beherske et sangrepertoar fra ulike sjangere og synge med fokus på intonasjon 

• danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser 

• framføre sang, spill og dans i samhandling med andre 

Komponere 


• eksperimentere med sang, talekor og instrumenter i enkle samspill 

• komponere melodier og lydillustrasjoner til tekster og lage egne tekster til musikk 

• improvisere dans og bevegelse og samtale om hvordan dans kan illustrere et musikalsk 

forløp 

140

Lytte 


• gjenkjenne og beskrive klang, melodi, rytme, dynamikk, tempo og form 

• gjenkjenne norsk og samisk folkemusikk og folkemusikk fra andre kulturer 

• delta i samtaler om hva som er særegne trekk ved enkelte musikksjangere 

• gjenkjenne lyden av og navngi sentrale blåse-, strenge- og slagverkinstrumenter 

• gjøre rede for egne musikkopplevelser, om ulik bruk av musikk og ulike funksjoner 

musikk kan ha 


Musisere 


• oppfatte og anvende puls, rytme, form, melodi, klang, dynamikk, tempo og enkel 

harmonikk i lytting og musisering 

• synge unisont og flerstemt i gruppe med vekt på intonasjon, klang og uttrykk 

• beherske enkelt melodispill etter gehør og enkle harmoniske og rytmiske akkompagnement 

• framføre sanger og viser fra eldre og nyere tid 

• beherske noen norske danser og danser fra andre land 

• delta i framføring med sang, spill og dans der egenkomponert musikk og dans inngår 

Komponere 


• improvisere med stemme og instrumenter med utgangspunkt i enkle rytmiske, melodiske 

og harmoniske mønstre 

• uttrykke egne ideer, tanker og følelser gjennom bevegelser og dans 

• lage egne komposisjoner med utgangspunkt i enkle musikalske former og motiver og 

bruke grafisk notasjon til å lage skisser av komposisjonene 

• komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy 

Lytte 


• gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i kunstmusikken 

• diskutere særtrekk ved kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk, folkemusikk fra andre 

land og rytmisk musikk 

• gi uttrykk for opplevelser i møte med verker av sentrale komponister fra kunstmusikken 

• gjenkjenne klangen til og benevne de ulike instrumentgruppene 

• samtale om hvordan musikk både er et kunstnerisk uttrykk og en kommersiell vare 

• gi uttrykk for egne vurderinger om hvordan musikkens bruk og funksjon har endret seg 

gjennom tidene 

141


Musisere 


• bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill på 

instrumenter 

• velge uttrykk og formidlingsform i egen musisering og grunngi valgene 

• øve inn og framføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk 

musikk 

• bruke relevante faglige begreper i presentasjon av et arbeid med selvvalgt musikk 

Komponere 


• improvisere over et eksisterende musikalsk materiale som inspirasjon for egne komposisjoner 

• notere egenprodusert musikk ved hjelp av grafisk eller tradisjonell notasjon 

• skape egne danseuttrykk med utgangspunkt i musikkens karakter 

• bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne 

komposisjoner 

• gjøre rede for regler for opphavsrett knyttet til bruk av musikk 

Lytte 


• gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk og rytmisk musikk 

• diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers 

folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser 

• gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere 

• uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- 

og forbruksvare 

• gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur 

og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk 

og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk 

142




Årstrinn 


avsluttes. 

Ordning 



Årstrinn 


avsluttes. 

Ordning 



Årstrinn 


avsluttes. 

Ordning 



143

LÆREPLAN I MAT OG HELSE 


Mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsa til mennesket og for det sosiale 

velværet. Kunnskap om mat og måltid som fremjar gode matvanar, kan gjere sitt til å redusere 

helseskilnader i befolkninga. Matvanane våre reflekterer både individuelle val, kulturelle 

uttrykk og religiøse overtydingar, og er på den måten ein sentral del av identiteten vår. I 

eit fleirkulturelt samfunn er det viktig med medvit om norsk matkultur og det særeigne for 

samisk mattradisjon, og ha kunnskap om og respekt for mattradisjonar i andre kulturar. 

Større mangfald på matvaremarknaden stiller større krav til kompetanse hos forbrukaren, slik 

at ein kan gjere medvitne val som gjeld eiga helse og eige miljø. 

Faget mat og helse skal som allmenndannande fag medverke til at elevane får innsikt i og 

evne til å velje og reflektere kritisk rundt mat og måltid, slik at dei får kunnskap til å møte 

livet praktisk, sosialt og personleg. Som skapande fag skal mat og helse gi rom for eksperimentering 

og utvikling av kritisk skjønn knytt til mat og måltid. På den måten kan det inspirere 

elevane til å bruke kompetansen sin utanfor skulen og seinare i livet. Som praktisk fag 

skal opplæringa i mat og helse stimulere elevane til å lage mat og skape arbeidsglede og 

gode arbeidsvanar, og til å bli medvitne forbrukarar, slik at dei kan ta ansvar for mat og måltid, 

både i heim og fritid og i arbeidsliv og samfunnsliv. Opplæringa i faget skal medverke til 

ein medviten og helsefremjande livsstil. 

Å lage mat til andre er uttrykk for omsorg, vennskap og gjestfridom. Faget mat og helse er 

ein viktig arena for samarbeid og utvikling av sosial kompetanse hos elevane. Praktisk skapande 

arbeid, der ein legg vekt på ferdigheiter, utprøving og kreativitet, er sentralt. Faget gir 

godt høve til samarbeid med lokale matlagarar, mattilsynet og skulehelsetenesta. Opplæringa 

i faget må tilpassast og byggje på det den einskilde har av kunnskapar, ferdigheiter og erfaringar, 

slik at elevane kan lykkast og bli motiverte til å bruke kompetansen sin i dagleglivet. 



utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng. Ved at ein når mål på eitt område, får ein samtidig 

kompetanse på dei andre områda. 

Faget mat og helse har kompetansemål etter 4., 7. og 10. årssteget i grunnskulen. 


Årssteg 

1.–10. Mat og livsstil 

Hovudområde 

Mat og kultur 

Mat og forbruk 

145

Mat og livsstil 

Hovudområdet mat og livsstil handlar om å utvikle ferdigheiter og motivasjon til å velje ein 

helsefremjande livsstil. Å setje saman ernæringsmessig trygg og god mat i samsvar med tilrådingar 

for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene er eit viktig grunnlag for opplæringa 

innanfor hovudområdet. Det blir lagt vekt på at maten skal vere variert, innbydande og velsmakande. 

Refleksjon rundt samanhengen mellom mat, livsstil og helse er viktig. 


Hovudområdet mat og forbruk handlar om å bli kjend med ulike matvarer, varemerking og 

produksjon, og om mennesket som kritisk og ansvarleg forbrukar. Det skal leggjast vekt på å 

utvikle ferdigheiter og motivasjon, slik at ein kan velje ein livsstil som tek omsyn til menneske 

og miljø. Entreprenørskap som skapande prosess, frå idé til ferdig produkt, høyrer 

med i dette hovudområdet. 

Mat og kultur 

Innanfor hovudområdet mat og kultur er måltidsskikkar til kvardag, høgtid og fest og kunnskap 

om norsk tradisjonsmat og mat i ulike kulturar og religionar sentrale emne. Maten skal 

vere innbydande. Både tillaging og presentasjon av mat er knytte til teknologi og design. 


Timetala er oppgitt i einingar på 60 minutt. 

BARNESTEGET 


UNGDOMSSTEGET 




fagkompetansen og er ein del av han. I mat og helse forstår ein grunnleggjande ferdigheiter 

slik: 

Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, 

lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt til munnlege presentasjonar og skriftleg arbeid. I 

samband med måltidssituasjonar blir kommunikasjon gjennom samtalar viktig. Munnlege 

ferdigheiter i faget mat og helse er knytte til det å gjere greie for praktiske problem og formulere 

spørsmål, og til det å argumentere og kommunisere idear i faget i samtale med andre. 

Skriftlege ferdigheiter kan vere å skrive eigne oppskrifter og framgangsmåtar, lage invitasjonar 

og illustrasjonar og vurdere aktivitetar. 

Å kunne lese i mat og helse inneber å granske, tolke og reflektere over faglege tekstar med 

stigande vanskegrad. Det handlar om å kunne samle, samanlikne og systematisere informasjon 

frå oppskrifter, bruksrettleiingar, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre 

sakprosatekstar, og vurdere dette kritisk ut frå føremålet med faget. 

146

Å kunne rekne i mat og helse er viktig i praktisk arbeid med oppskrifter. Det er òg viktig for 

å kunne vurdere nærings- og energiinnhald og samanlikne prisar på varer. 

Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse gjer det mogleg å søkje etter informasjon, 

samanlikne og vurdere næringsinnhald og presentere fagleg innhald. 





• lage trygg mat 

• setje saman og lage frukost, skulemåltid og mellommåltid i tråd med tilrådingar for eit 

sunt kosthald frå helsestyresmaktene 

• velje ut mat og drikke som er med i eit sunt kosthald 

• bruke mål og vekt i samband med oppskrifter og matlaging 

• praktisere reglar for god hygiene 



• undersøkje ulike matvarer med tanke på smaksopplevingar 

• forstå enkel merking av varer 

• fortelje om ei utvald råvare og korleis ho inngår i matvaresystemet, frå produksjon til forbruk 

Mat og kultur 


• gjere sitt til trivsel i samband med måltida 

• dekkje bord og beskrive korleis måltidsskikkar blir praktiserte i ulike kulturar 

• planleggje og gjennomføre ein fest i lag med andre i samband med ei høgtid eller ei anna 

markering 

• beskrive samisk mattradisjon og korleis mattradisjonar har samanheng med natur og 

levevis 




• lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene 

har i kosthaldet 

• forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for kroppen 

• samtale om tilrådingane for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene, og gi døme på 

samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil 

• finne oppskrifter i ulike kjelder 

147

• bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere 

resultatet 

• følgje oppskrifter 

• diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber 



• diskutere produktinformasjon og reklame for ulike matvarer 

• vurdere, velje og handle miljøbevisst 

• utvikle, lage og presentere eit produkt 

• samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhushald 

Mat og kultur 


• lage mat frå ulike kulturar 

• vurdere kva god måltidsskikk inneber 

• lage samisk mat og gjere greie for nokre trekk ved samisk matkultur 

• lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs 




• planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff 

matvarene inneheld 

• samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene 

• bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg 

nytte av resultata når ein lagar mat 

• informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil 

og kosthald 

• vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media 



• vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp 

• drøfte korleis ulike marknadsføringsmetodar kan påverke vala av matvarer som forbrukarane 

gjer 

• utvikle, produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt 

• vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium 

Mat og kultur 


• planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle 

• lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet 

• gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid 

eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk 

• skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar 

148




Årssteg 

10. årssteget eller på det steget faget blir 

avslutta. 

Ordning 



Årssteg 


avslutta. 

Ordning 

Elevane har ikkje eksamen. 


Årssteg 


avslutta. 

Ordning 

Det er ikkje privatistordning i faget. 


149

LÆREPLAN I KROPPSØVING 


Rørsle er grunnleggjande hos mennesket. Rørslekultur i form av leik, idrett, dans og friluftsliv 

er ein del av den felles danninga og identitetsskapinga i samfunnet. Det er difor viktig å 

gje barn og unge føresetnader for å vere med i og utvikle ferdigheiter i idrett og andre aktivitetar 

i rørslekulturen, og for å ferdast og opphalde seg i naturen. Fysisk aktivitet for alle i 

oppveksten er òg viktig for å fremje god helse. Kroppsleg aktivitet, som tidlegare høyrde 

kvardagslivet til, må ein no meir aktivt leggje til rette for og utvikle i allsidige rørslemiljø. 

Kroppsøving som allmenndannande fag skal medverke til at mennesket sansar, opplever, 

lærer og skaper med kroppen. Sentralt i faget står rørsleleik, allsidig idrett, dans og friluftsliv, 

der elevane ut frå eigne føresetnader skal kunne oppleve meistring og meistringsglede. 

Faget skal inspirere til rørsle, kreativitet og sjølvstende hos den einskilde. Det skal òg vere 

med og gje elevane naturopplevingar og innsikt i å nytte naturen til idrett og friluftsliv på ein 

miljøvennleg måte. Faget skal gje kunnskap om korleis kroppen fungerer i aktivitet og kvile, 

og erfaring med korleis ein kan utvikle praktiske ferdigheiter i dei ulike aktivitetsformene. 

Det skal òg vere med og gje fysiske utfordringar og mot til å tøye eigne grenser for meistring, 

i både spontan og organisert verksemd. Faget skal gje erfaring i korleis ein kan øve opp 

god motorikk, styrke og uthald, og kunnskap om korleis ein kan unngå uheldige følgjer av 

fysisk aktivitet. Det skal gje kunnskap om trening og helse og om korleis ein kan møte krav 

til å meistre rørsler i kvardagen. Dei sosiale aspekta ved fysisk aktivitet gjer kroppsøvinga 

viktig for å styrkje sjølvbiletet, identiteten og fleirkulturell forståing. Gode opplevingar i 

kroppsøving kan vere med og leggje grunnlaget for ein fysisk aktiv og helsefremjande livsstil 

hos dei unge. 

Opplæringa i faget skal medverke til at elevane opplever glede, inspirasjon og sjølvforståing 

ved å vere i rørsle og samhandle med andre. Dei skal òg få øving i å gjere greie for opplevingar, 

vurdere praktiske aktivitetar og reflektere over verksemda og sin eigen innsats i 

faget. Mange element i faget eignar seg for tverrfagleg samarbeid og samspel med lokalsamfunnet 

slik at elevane får breiare kompetanse. Læringsarbeidet skal fungere haldningsskapande 

ut frå innhaldet i faget og dei overordna måla og prinsippa for opplæringa i skulen. 

151




Kroppsøving har kompetansemål etter 4., 7. og 10. årssteget i grunnskulen og etter Vg1, Vg2 

og Vg3 i den vidaregåande opplæringa. 


Årssteg 

1.–4. 

Hovudområde 

Aktivitet i ulike rørslemiljø 

5.–7. 

Idrettsaktivitet og dans 

Friluftsliv 

8.–10. 

Idrett og dans 

Friluftsliv 

Aktivitet og livsstil 

Vg1–Vg3 


Friluftsliv 

Trening og livsstil 


Hovudområdet aktivitet i ulike rørslemiljø omfattar utvikling og automatisering av naturlege, 

grunnleggjande rørsler i ulike aktivitetsmiljø, både inne og ute. Organiserte aktivitetar og 

spontan leik i varierte rørslemiljø er sentrale element. Hovudområdet omfattar òg grunnleggjande 

kunnskap om kroppen og personleg hygiene. 


Hovudområdet idrettsaktivitet og dans omfattar rørsleleik, skapande og utøvande dans og 

idrettsaktivitetar tilpassa føresetnadene hos elevane. Organisert aktivitet, fri aktivitet og 

eksperimentering står sentralt som aktivitetsområde. Dessutan er samhandling og felles 

reglar ein viktig del av dette hovudområdet. 


Hovudområdet idrett og dans omfattar eit breitt utval av idrettar og dansar. Utvalet vil variere 

med lokale forhold og individuelle interesser. Deltaking i og framføring av dansar, både eigenproduserte 

dansar og dansar frå ulike kulturar, mellom anna ungdomskulturane, er ein del av det. 

Friluftsliv 

Hovudområdet friluftsliv omfattar kunnskapar og ferdigheiter som trengst for å kunne ferdast 

i naturen. Det skal leggjast vekt på lokale friluftstradisjonar, bruk av nærmiljøet og korleis 

ein kan orientere seg og opphalde seg i naturen til ulike årstider. 


Hovudområdet aktivitet og livsstil omfattar ulike aktivitetar og korleis trening kan påverke 

helsen hos den enkelte. Samanhengar mellom aktivitet og livsstil, basert på interesser og 

meistring hos den einskilde, er sentrale emne på dette området. 

152


Hovudområdet trening og livsstil omfattar kunnskap, erfaring og refleksjon som trengst for å 

gjennomføre ulike treningsformer og eigentrening som grunnlag for ein aktiv livsstil. Korleis 

ein kan drive helsefremjande aktivitet og arbeide ergonomisk rett, er òg viktige emne. 


Timetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt: 

BARNESTEGET 


UNGDOMSSTEGET 


STUDIEFØREBUANDE UTDANNINGSPROGRAM, MED UNNTAK AV 

UTDANNINGSPROGRAM FOR MUSIKK, DANS OG DRAMA 

Vg1: 

56 timar 

Vg2: 

56 timar 

Vg3: 

56 timar 

YRKESFAGLEGE UTDANNINGSPROGRAM 

Vg1: 

56 timar 

Vg2: 

56 timar 


Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen 

og er ein del av han. I kroppsøving forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: 

Å kunne uttrykkje seg munnleg i kroppsøving handlar mellom anna om å kunne formidle inntrykk 

og opplevingar frå ulike aktivitetar. Ein uttrykkjer seg munnleg i utforminga av reglar 

for leik, ulike typar spel og anna samhandling. Evne til munnleg formidling er òg nødvendig 

når ein skal organisere og leie aktivitetar. 

Å kunne skrive i kroppsøving handlar primært om skriftlege framstillingar av verksemd og 

vurdering. Det er mest relevant på høgare årssteg. 

Å kunne lese i kroppsøving handlar om å kunne hente, tolke og forstå informasjon frå fagspesifikke 

tekstar. Det gjev grunnlag for å vurdere viktige sider ved arbeidet i faget. Det 

handlar òg om å tolke kart og forstå symbol. 

Å kunne rekne i kroppsøving inneber mellom anna å kunne måle lengder, tider og krefter. Å 

forstå tal er nødvendig når ein skal planleggje og gjennomføre treningsarbeid. 

Å kunne bruke digitale verktøy i kroppsøving er viktig når ein skal hente inn informasjon for 

å planleggje aktivitetar, dokumentere og rapportere. 

153





• bruke grunnleggjande rørsler i varierte miljø og i tilrettelagde aktivitetar 

• vere med i aktivitetar som utfordrar heile sanseapparatet og koordinasjonen 

• vere trygg i vatn og vere symjedyktig 

• bruke småreiskapar og apparat 

• bruke ball i leikar og nokre ballspel 

• utforske og leike med ulike rytmar og uttrykkje dei med rørsler 

• vere med i songleikar og enkle dansar frå ulike kulturar 

• bruke ski og skøyter der det ligg til rette for det 

• lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet 

• bruke enkle hjelpemiddel og bruksreiskapar for opphald i naturen 

• samtale om reglar som gjeld for opphald i naturen, og kunne praktisere sporlaus ferdsel 

• ferdast ved og på vatn og gjere greie for farane 

• vise evne til samhandling i ulike aktivitetar 

• fortelje frå eigne opplevingar med ulike aktivitetar 

• setje namn på kroppsdelar og rørslemåtar 

• forklare kva personleg hygiene har å seie 

• følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar 




• utføre varierte aktivitetar som byggjer opp kroppen på ulike måtar 

• utføre basisferdigheiter i individuelle idrettsaktivitetar, med og utan bruk av apparat og 

småreiskapar 

• bruke grunnleggjande teknikkar og enkel taktikk i nokre utvalde lagidrettar 

• praktisere ski- og skøyteteknikkar der det ligg til rette for det 

• utføre grunnleggjande teknikkar i symjing på magen, på ryggen og under vatn 

• danse enkle dansar frå ulike kulturar 

• lage enkle dansar og eksperimentere med rytmar og rørsler 

• følgje reglar og prinsipp for samhandling og fair play 

• praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel 

Friluftsliv 


• orientere seg ved hjelp av kart og kompass i kjent terreng 

• beskrive lokale tradisjonar i friluftsliv 

• planleggje og gjennomføre friluftsaktivitetar og praktisere trygg ferdsel under varierte vêrforhold 

• planleggje og gjennomføre overnattingsturar, eventuelt ved hjelp av digitale verktøy 

154

• utføre enkel førstehjelp 

• praktisere nokre aktivitetar med røter i samisk tradisjon 




• vere med i eit breitt utval av idrettar 

• utøve tekniske og taktiske ferdigheiter i utvalde lagidrettar, praktisere nokre individuelle 

idrettar og gjere greie for treningsprinsipp for desse idrettane 

• symje på magen og på ryggen og dukke 

• forklare og utføre livberging i vatn og livbergande førstehjelp 

• danse dansar frå norsk kulturtradisjon og andre kulturar 

• skape dans og delta i dansar som andre har laga 

• utføre dansar frå ungdomskultur 

• planleggje og leie idretts- og danseaktivitetar saman med medelevar 

• vurdere erfaringar frå aktivitetar i idrett og dans 

Friluftsliv 


• praktisere ulike former for friluftsliv i ulike naturmiljø 

• orientere seg ved hjelp av kart og kompass i variert terreng, og gjere greie for andre måtar 

som ein òg kan orientere seg på 

• planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, medrekna overnatting ute 



• nytte ulike treningsformer med utgangspunkt i kjende aktivitetar 

• planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening over ein periode, og nytte digitale 

reiskapar i arbeidet 

• gjere greie for samanhengar mellom ulike fysiske aktivitetar, livsstil og helse 

Kompetansemål etter Vg1 



• utvikle ferdigheiter i individuelle idrettar og lagidrettar 

• forklare og praktisere sentrale reglar i utvalde idrettar 

• praktisere danseformer frå ulike kulturar 

• skape dansekomposisjonar og vere med i dans som andre har laga 

• gjere greie for og praktisere førebygging av og førstehjelp ved idrettsskadar 

155

Friluftsliv 


• praktisere friluftsliv med naturen som matkjelde 



• planleggje og gjennomføre oppvarming i samband med ulike treningsaktivitetar 

• bruke treningsmetodar og øvingar innanfor treningsformene uthald, styrke og rørsleevne 

• forklare viktige faktorar som verkar inn på treningsformene uthald, styrke og rørsleevne 

• forklare, demonstrere og bruke gode arbeidsteknikkar og -stillingar 




• vidareutvikle ferdigheiter i individuelle idrettar og lagidrettar 

• utarbeide og gjennomføre ulike treningsopplegg med sikte på å forbetre ferdigheiter i 

idrett og dans 

Friluftsliv 


• planleggje, gjennomføre og vurdere opphald i naturen, og gjere greie for korleis mat, 

utstyr og klede kan verke inn på opplevinga av naturen 



• bruke treningsmetodar og øvingar innanfor spenst, snøggleik, koordinasjon og teknikk 

• planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening som inneheld trening av uthald, styrke og 

rørsleevne 

• forklare grunnleggjande prinsipp for trening 

• forklare viktige faktorar som påverkar eigentrening og livsstil 




• vurdere og forbetre eigne treningsopplegg 

• meistre ein individuell idrett og ein lagidrett 

• vise evne til forpliktande samarbeid, fair play, toleranse og omsorg 

Friluftsliv 


• planleggje, gjennomføre og vurdere turopplegg med kart og kompass som hjelpemiddel 

156



• praktisere og grunngje trening som er relevant for å fremje god helse 

• planleggje, gjennomføre og vurdere ein eigentreningsperiode som byggjer på grunnleggjande 

prinsipp for trening og er relevant ut frå føresetnadene og måla til eleven sjølv 

• forklare og vurdere korleis fysisk aktivitet påverkar eins eigen livsstil 

• drøfte moglege uheldige sider ved trening 




Årssteg 


Vg1 yrkes- og studieførebuande 





Ordning 



Der faget går over fleire år, er det berre standpunktvurderinga på det øvste nivået som eleven 

har i faget, som kjem fram på kompetansebeviset eller vitnemålet. 


Årssteg 







Ordning 



157


Årssteg 


Vg2 yrkesførebuande utdanningsprogram 


Ordning 

Det er inga privatistordning i faget. 

Privatistane skal opp til ein skriftleg eksamen 

som blir utarbeidd og sensurert lokalt. 


158

LÆREPLAN I HISTORIE – FELLESFAG I STUDIE- 

FORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM 


Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid 

og gi innsikt i menneskers tanker, liv og handlinger i ulike tidsepoker og kulturer. 

Historiebevissthet gir grunnlag for refleksjon over egne verdivalg. 

Opplæringen i faget skal gi innsikt i mangfoldet av leveforhold og livsbetingelser for 

mennesker i fortiden. Historiefaget skal bidra til å øke forståelsen for at alle samfunn 

representerer verdier og holdninger som er resultater av historiske prosesser. Det skal 

fremme toleranse, gjensidig respekt og forståelse for menneskerettighetene. Historiefaget 

skal gi innsikt i demokratiets betydning for vårt samfunn, og bidra til bevissthet omkring 

globale utfordringer. Faget skal stimulere til engasjement og aktiv deltakelse i samfunnslivet 

ved å utvikle evnen til kritisk, analytisk og kreativ tenkning. 

Historiefaget kan ha stor betydning for hvordan individet forstår og oppfatter seg selv og 

samfunnet, og for hvordan den enkelte skaper sin identitet og tilhørighet med andre. 

Opplæringen skal styrke elevens viten om og innsikt i sentrale begivenheter og utviklingslinjer 

i historien. Faget skal fremme evnen til å bearbeide og vurdere historisk materiale og 

annen informasjon. Historisk innsikt kan bidra til å forstå egen samtid bedre, og til å forstå at 

en selv er del av en historisk prosess og skaper historie. 



Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng. 

Historie har kompetansemål etter Vg2 og Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram. 


Årstrinn 

Hovedområder 

Vg2 

Vg3 

Historieforståelse og metoder 


Samfunn og mennesker i tid 



Hovedområdet historieforståelse og metoder handler om hvordan mennesker tenker forskjellig 

om fortiden, og hvordan dette kommer til uttrykk i fortellinger og i historiske framstillinger. 

Hovedområdet handler om hvordan historisk kunnskap blir bygd opp, forstått og vurdert. 

Kildekritikk, analyse av historiske framstillinger og vurdering av historiske forklaringer 

159

vektlegges. Sentralt er også hvordan historikernes valg av emner og problemstillinger endres 

over tid og ut fra ståsted. Bruk av historie i dagens samfunn og hvordan media påvirker 

oppfatninger av fortid og nåtid inngår i hovedområdet. 


Hovedområdet samfunn og mennesker i tid omfatter sentrale historiske fenomener og 

prosesser og trekker linjer mellom fortid, nåtid og framtid. Ulike perspektiver ved fortiden 

står i fokus: maktforhold og politikk, sosiale og økonomiske forhold, kultur og tankeliv. 

I hovedområdet vektlegges kontinuitet og endring i utviklingen av samfunn, og mennesket 

som aktør i historiske prosesser, både som individ og i gruppe. 


Timetallet er oppgitt i 60-minutters enheter. 


Vg2: 56 årstimer 


PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE 

Vg3: Fastsettes senere 


Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der hvor de bidrar til utvikling 

av og er en del av fagkompetansen. I historie forstås grunnleggende ferdigheter slik: 

Å uttrykke seg muntlig og skriftlig i historie innebærer å presentere et faglig emne klart og 

konsist og å bruke relevante faglige begreper i egen argumentasjon og i begrunnelser. Det 

betyr å kunne reflektere over meningsinnhold i tekster, bilder og film, og å kunne gjøre rede 

for og sammenligne synspunkter i kilder og historisk litteratur. 

Å kunne lese i historie er å utvikle ordtilfang og allmenne språkferdigheter gjennom lesing 

av historiske tekster. Det handler om å lese med kritisk blikk og reflektere over hvordan 

samfunnssyn påvirker en framstilling. Å lese og tolke historisk materiale av ulik art, av ulikt 

opphav og fra ulike historiske perioder er sentralt. Dette innebærer å lese og tolke bilder, 

film, historiske kart og annet grafisk materiale, gjenstander og skriftlige kilder. 

Å kunne regne i historie innebærer å tolke og anvende tabeller og grafiske framstillinger i 

beskrivelser og analyser av sakskomplekser, og å bruke kvantitative historiske data i egne 

framstillinger. 

Å kunne bruke digitale verktøy i historie betyr å utvikle en kildekritisk bevissthet knyttet til 

bruk av Internett i faglige sammenhenger. Det innebærer å kunne søke etter og vurdere 

informasjon fra ulike nettsteder og bruke den i egne framstillinger. Ved presentasjon og 

publisering av eget og felles arbeid vil digitale verktøy være et naturlig hjelpemiddel. 

Digitale ferdigheter innebærer også å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsredskaper 

i samspill med andre. 

160


Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram 



• finne og vurdere historisk materiale som kilder og bruke det i historiske framstillinger 

• presentere en historisk person og diskutere hvordan samtidige samfunnsrammer påvirket 

denne personens handlinger 

• bruke digitale verktøy til å hente informasjon fra ulike medier og vurdere den kildekritisk i 

egne framstillinger 

• identifisere ulike historiske forklaringer og diskutere hvordan slike forklaringer kan prege 

historiske framstillinger 

• forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder og diskutere hvilke 

kriterier som ligger til grunn for dette 



• forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige 

samfunn 

• sammenligne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne 

politikk, arkitektur eller annen kunst 

• gjøre rede for et utvalg av sentrale økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk 

i middelalderen 

• presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd 

eller kontinuitet på et eller flere områder 

• gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca 700 til ca 1500 og diskutere 

mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater 

• gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater 

med samisk bosetning fram til omkring 1800 

• forklare drivkrefter bak den europeiske oversjøiske ekspansjonen og diskutere kulturmøter, 

sett fra ulike perspektiver 

• gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca 1500 til ca 1800 og analysere virkningene 

for sosiale forhold i denne perioden 

• gjøre rede for utviklingen og endringen av styringsformer i Europa fra slutten av middelalderen 

til siste del av 1700-tallet 

• gjøre rede for årsaker til at folkegrupper emigrerer, og drøfte konsekvenser av deres møte 

med andre kulturer 

161

Kompetansemål etter Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram 



• identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i 

egne historiske framstillinger 

• bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert 

undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale 

• presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold 

påvirket denne personens tenkemåter og handlinger 

• tolke og bruke historisk tallmateriale i faglig arbeid 

• utforske ulike korte historiske framstillinger av en og samme hendelse, og diskutere 

forfatternes valg av innfallsvinkel og spørsmålsstilling 

• gi eksempler på kontroversielle historiske emner og drøfte motstridende årsaksforklaringer 

til en historisk hendelse 

• undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke 

faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden 

• drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger 

• gi eksempler på og drøfte hvordan utstillinger, minnesmerker, minnedager eller 

markeringen av bestemte historiske hendelser har betydning for nåtiden 



• drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger 

på 1700- og 1800-tallet 

• gjør rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning 

den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet 

• gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere 

drivkreftene bak denne utviklingen 

• presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område på 

1800-tallet, sett fra ulike perspektiver 

• drøfte hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også 

konflikter og undertrykkelse 

• vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling 

på 1900-tallet 

• gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for 

Norden og det internasjonale samfunn 

• gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge 

etter 1945 

• gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske 

minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken 

• undersøke to eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett 

fra ulike perspektiver 

• finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, 

og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde 

funnet sted 

• undersøke bakgrunnen for en pågående konflikt, og drøfte reaksjoner i det internasjonale 

samfunnet 

162

• gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller bildekunst i 

en tidsperiode kan ses i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder 

• gjøre rede for hvordan arbeidsliv og arbeidsdeling mellom kjønnene har endret seg i 

Norge fra 1800-tallet og fram til i dag 

• gjøre rede for befolkningsutviklingen i et lokalsamfunn over en lengre periode og 

diskutere hvilke faktorer som har hatt betydning for innbyggernes livssituasjon 




Årstrinn 

Vg2 studieforberedende 




Påbygging til generell studiekompetanse* 

Ordning 

Elevene skal ha en standpunktkarakter. 


Der faget går over flere år, er det bare standpunktvurdering fra det øverste nivået som eleven 

har i faget som framkommer på kompetansebevis eller vitnemål. 


Årstrinn 




Ordning 

Elevene kan trekkes ut til en muntlig 

eksamen. Eksamen blir utarbeidet og 

sensurert lokalt. Eksamen omfatter 

hele faget. 


Årstrinn 



Ordning 

Privatistene skal opp til en muntlig 

eksamen. Eksamen blir utarbeidet og 

sensurert lokalt. Eksamen omfatter 

hele faget. 


* Kompetansemål som skal gjelde for påbygging til generell studiekompetanse, vil bli fastsatt senere. 

163

LÆREPLAN I GEOGRAFI – FELLESFAG I STUDIE- 

FØREBUANDE UTDANNINGSPROGRAM 


Føremålet med geografifaget er å utvikle medvit om forholdet mellom naturen og dei 

menneskeskapte omgjevnadene. Opplæringa i faget skal stimulere til å sjå samanhengar 

mellom produksjon og forbruk og drøfte konsekvensar som areal- og ressursbruk har på 

miljøet og ei berekraftig utvikling. 

Geografi skal gje grunnlag for å forstå befolkningsutvikling, kartleggje fordeling av 

ressursar, forklare likskapar og ulikskapar og diskutere endringsprosessar. Faget skal gje 

innsikt i korleis naturressursar, vêr og klima har lagt mykje av grunnlaget for busetnad og 

utvikling av samfunn. Geografi skal og skape forståing for kvifor ressursane er viktige for 

den globale produksjonen, arbeidsdelinga og busetnaden. Befolkningsutvikling og globale 

økonomiske prosessar påverkar den økonomiske utviklinga og den globale fordelinga av 

goda. Geografifaget skal gje oversikt over og forklare lokalisering av stader og utbreiing av 

naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. 

Geografifaget skal medverke til forståing og meistring av den store mengda av informasjon i 

vår tid. Meir kunnskap motiverer og stimulerer evna til kritisk analyse og heilskapsforståing. 

Dette kan gje eleven eit godt utgangspunkt for å vere med i utviklinga av samfunnet på ein 

konstruktiv måte. Eit viktig føremål med geografifaget er også å utvikle evna til toleranse og 

globalt medansvar hos eleven. 




I vidaregåande opplæring er geografifaget lagt til Vg1 eller Vg2 i dei studieførebuande 

utdanningsprogramma, jf. Fag- og timefordeling for vidaregåande opplæring. 

Geografi har kompetansemål etter Vg1 i programområde for samfunnsfag og økonomi, 

realfag og språkfag i studiespesialiserande utdanningsprogram. 

Geografi har kompetansemål etter Vg2 i programområde for formgivingsfag i studiespesialiserande 

utdanningsprogram/utdanningsprogram for musikk, dans, drama og idrettsfag 

165

Oversikt over hovudområdet: 

Årssteg 

Hovudområde 

Vg1/Vg2 

Geografiske 

kjelder og 

verktøy 

Landskap 

og klima 

Ressursar 

og næringsverksemd 

Demografi 

og utvikling 

Geografiske kjelder og verktøy 

Hovudområdet geografiske kjelder og verktøy omfattar bruk av kart, bilete, statistikk og 

geografiske informasjonssystem. 

Landskap og klima 

Hovudområdet landskap og klima handlar om indre og ytre krefter på jorda, og kva dei har 

hatt å seie når landskap vart danna. Samanhengen mellom naturlandskap og kulturlandskap 

blir utforska og kartlagd. Hovudområdet dreier seg om sentrale klimafaktorar og årsaker til 

og konsekvensar av aktuelle naturkatastrofar. 

Ressursar og næringsverksemd 

Hovudområdet ressursar og næringsverksemd handlar om kva ressursar har å seie for 

lokalisering, næringsutvikling og busetnad og vurderingar av lokaliseringsfaktorar som 

knyter seg til den globale økonomiske verksemda i dag. 

Demografi og utvikling 

Hovudområdet demografi og utvikling handlar om befolkningsteoriar, folketalsutvikling og 

flytting på jorda. Hovudområdet omfattar fordeling og skilnader mellom fattige og rike og 

drøftingar av ulike typar utvikling. 



STUDIEFØREBUANDE UTDANNINGSPROGRAM 

Vg1/Vg2: 56 årstimar 

Grunnleggjande ferdigheiter 


fagkompetansen og er ein del av han. I geografi forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: 

Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i geografi inneber å omtale stader og forklare 

samanhengar og årsaker, og å diskutere og argumentere med utgangspunkt i geografiske 

tema. Skriftleg og munnleg uttrykksevne vil seie å kunne reflektere over meiningsinnhaldet i 

ulike typar informasjon og kjelder og grunngje eigne synspunkt. Dette inneber å presentere 

resultat av eige arbeid tydeleg og forståeleg for andre. 

166

Å kunne lese i geografi inneber å utforske og bruke tekstar og andre kjelder og reflektere 

over dei. Å kunne lese gjer det mogleg å oppleve og forstå fenomen, stader og menneske. 

Det inneber å lese og tolke kart, bilete, tabellar og figurar og oppslagsverk kritisk og 

analytisk. 

Å kunne rekne i geografi inneber å behandle og samanlikne talmateriale om geografiske tema 

og tolke tabellar og grafiske framstillingar. Reknedugleik er ein føresetnad for å kunne laga 

tabellar og grafar og rekne med avstandar og målestokk på kart. 

Å kunne bruke digitale verktøy i geografi inneber å utforske nettstader, hente relevant 

informasjon og bruke nettbasert kommunikasjon om geografiske tema, vise kjeldekritikk 

og nettvett og orientere seg om personvern og opphavsrett. Det kan og innebere å bruka 

geografiske informasjonssystem og å bruke digitale verktøy i presentasjon av eigne arbeid. 


Kompetansemål etter Vg1/Vg2 

Geografiske kjelder og verktøy 


• lese og bruke kart i ulik målestokk og gjere enkel kartanalyse 

• bruke digitale kart og geografiske informasjonssystem (GIS) 

• gjere observasjonar og registreringar av geografiske tema på ekskursjon eller feltarbeid og 

bruke dei til å sjå natur og samfunn i samanheng 

• finne fram til og presentere geografisk informasjon ved å lese og vurdere tekst, bilete og 

statistiske framstillingar frå digitale og andre kjelder 

• gje oversikt over geografiske hovudtrekk, som elvar, innsjøar, fjell, byar og land nasjonalt 

og globalt 

Landskap og klima 


• gjere greie for korleis jorda er oppbygd, hovudtypane av bergartar og korleis dei blir 

danna 

• forklare korleis indre og ytre krefter formar landskap, og kjenne att typiske landformer i 

Noreg 

• beskrive naturlandskap og forskjellige kulturlandskap og forklare samanhengar og 

skilnader mellom dei 

• diskutere estetiske og økonomiske verdiar i landskap 

• gjere greie for globale hav- og luftstraumar og forklare kva dei har å seie for klimaet 

• gjere greie for forhold som bestemmer vêr- og klimatilhøva i Noreg 

• drøfte årsakene til naturkatastrofar i verda og kva for verknader dei har på samfunn som 

blir ramma 

167

Ressursar og næringsverksemd 


• gjere greie for ressursomgrepet og diskutere kva som vert lagt i omgrepet berekraftig 

ressursutnytting 

• gje døme på og samanlikne ulike former for arealbruk i Noreg 

• drøfte miljøkonsekvensar i norske og samiske samfunn av bruk og inngrep i naturområde 

• gje døme på korleis ein har utnytta ressursane i Noreg og drøfte korleis endringar i 

næringsstrukturen har påverka lokalisering og busetnadsmønster 

• gje døme på lokaliseringsfaktorar som er viktige for global økonomisk verksemd og 

internasjonal arbeidsdeling, og vurdere kva dette har å seie i dag 

Demografi og utvikling 


• gjere greie for den demografiske utviklinga i Noreg med hovudvekt på situasjonen i dag 

• forklare årsakene til flyttestraumar i land og mellom land og drøfte verknadene 

• gje døme på teoriar om befolkningsutvikling og drøfte globale befolkningsforhold 

• gjere greie for globale skilnader i fordeling og levekår, forklare moglege årsaker til dei og 

drøfte korleis ein kan jamne ut skilnader mellom land 




Årssteg 


– programområde for samfunnsfag 

og økonomi, realfag og språkfag 

Ordning 




Vg2 utdanningsprogram for idrettsfag 

og utdanningsprogram for musikk, dans, 

drama 

168


Årssteg 


– programområde for samfunnsfag og 

økonomi, realfag og språkfag 

Ordning 


eksamen. Eksamen blir utarbeidd og 





utdanningsprogram for musikk, dans, 

drama 


Årssteg 


– programområde for samfunnsfag og 

økonomi, realfag og språkfag 

Ordning 

Privatistane skal opp til ein munnleg 

eksamen. Eksamen blir utarbeidd og 


Vg2 i studiespesialiserande utdanningsprogram 


Vg2 i utdanningsprogram for idrettsfag og 

utdanningsprogram for musikk, dans, 

drama 

Dei generelle retningslinene om vurdering er fastsette i forskrift til opplæringslova. 

169

LÆREPLAN I RELIGION OG ETIKK – FELLESFAG 

I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM 


Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannende fag. Faget legger vekt på 

religiøse og filosofiske tradisjoner i norsk, europeisk og internasjonal sammenheng. 

Religiøse, etiske og filosofiske spørsmål berører den enkelte og samfunnet som helhet, både 

som grunnlag for felleskap og som kilde til splid. Gjensidig toleranse på tvers av ulikheter i 

religion og livssyn er en forutsetning for fredelig sameksistens i et flerkulturelt og flerreligiøst 

samfunn. 

Faget skal bidra til kunnskap om og respekt for ulike religiøse, livsynsmessige og etiske 

ståsteder i lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv. Opplæringen i faget skal utvikle teoretisk 

og praktisk kompetanse til å analysere og sammenligne religioner, livssyn og filosofiske 

retninger. 

Som holdningsdannende fag skal religion og etikk også gi rom for refleksjon over egen 

identitet og egne livsvalg. Opplæringen i faget skal bidra til å stimulere hver enkelt elev i 

arbeidet med livstolknings- og holdningsspørsmål. 




Religion og etikk har kompetansemål etter Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram. 


Hovedområder 

Vg3 

Religionskunnskap 

og 

religionskritikk 

Islam og en 

valgfri religion 

Kristendommen 

Filosofi, etikk 

og livssynshumanisme 

Religionskunnskap og religionskritikk 

Hovedområdet religionskunnskap og religionskritikk handler om utbredelsen av religioner og 

livssyn både globalt, nasjonalt og lokalt. I hovedområdet introduseres analyseverktøy som 

grgrunnlag for en helhetlig og balansert forståelse av de enkelte religionene. Hovedområdet 

dreier seg også om grunnleggende spørsmål knyttet til religionenes rolle i samfunnet. 

171

Islam og en valgfri religion 

Hovedområdet islam og en valgfri religion innebærer fordypning i islam og en annen valgfri 

religion. Kristendommen kan ikke velges i dette hovedområdet. Det blir lagt vekt på sentrale 

trekk ved religionenes etikk, sentrale tekster fra hver av religionene, ulike retninger og 

estetiske og rituelle uttrykk i religionene. Et viktig tema er også religionenes forhold til 

andre religioner og livssyn. 

Kristendommen 

Hovedområdet kristendommen handler om kristendommen i dens forskjellige varianter 

nasjonalt og globalt, både i et historisk og et nåtidig perspektiv. I dette hovedområdet blir det 

lagt vekt på viktige trekk ved kristendommens etikk, sentrale tekster fra kristendommen, og 

estetiske og rituelle uttrykk. Et viktig tema er også kristendommens forhold til andre 

religioner og livssyn. 

Filosofi, etikk og livssynshumanisme 

Hovedområdet filosofi, etikk og livssynshumanisme dreier seg om noen utvalgte filosofer fra 

ulike epoker og fra flere deler av verden. Hovedområdet omhandler også sentrale etiske 

begreper og argumentasjonsmodeller, og danner grunnlag for egne meninger og valg. Hovedområdet 

dreier seg videre om livssynshumanismen i et historisk og et aktuelt perspektiv. 

Kontinuitet og spenninger innen den livssynshumanistiske tradisjonen er sentralt. 


Timetallet er oppgitt i 60-minutters enheter: 





av og er en del av fagkompetansen. I religion og etikk forstås grunnleggende ferdigheter 

slik: 

Å kunne uttrykke seg muntlig i religion og etikk innebærer å lytte og formulere seg gjennom 

samtaler og dialog. Dette betyr at holdninger til etiske, filosofiske og religiøse spørsmål blir 

prøvd ut og formet gjennom møtet med andre. Å kunne presentere stoff på en strukturert og 

tilgjengelig måte og kunne forklare faglige fenomener ved hjelp av relevante fagbegreper er 

sentralt. 

Å kunne uttrykke seg skriftlig i religion og etikk innebærer å formulere kunnskaper og 

refleksjoner slik at de blir tydelige både for eleven selv og for andre. 

Å kunne lese i faget religion og etikk innebærer å tolke og reflektere over religiøse og 

filosofiske tekster og bilder. Å lese dreier seg også om å oppfatte problemstillinger, 

avdekke argumenter og identifisere hovedsynspunkter i ulike tekster, bearbeide og vurdere 

informasjon. 

172

Å kunne regne i religion og etikk dreier seg blant annet om å kunne bruke statistikk, tabeller 

og annet tallmateriale. 

Å kunne bruke digitale verktøy i religion og etikk innebærer kunnskapsinnhenting, 

kunnskapsbearbeiding og presentasjon. Det betyr også å utøve kildekritikk og etisk skjønn 

ved bruk av digitale verktøy. 


Religionskunnskap og religionskritikk 


• gjøre rede for religionenes geografiske og demografiske utbredelse 

• presentere hovedtrekk ved religions- og livssynsmangfoldet i lokalsamfunnet og 

storsamfunnet i Norge, inkludert religion og livssyn i samiske samfunn 

• diskutere ulike religionsdefinisjoner 

• presentere og drøfte ulike dimensjoner ved religionene: lære, myter og fortellinger, 

ritualer, opplevelser, etikk, sosial organisering, kunst og materielle uttrykk 

• drøfte ulike former for religiøs søking i vår tid 

• gjøre rede for og vurdere ulike former for religions- og livssynskritikk 

• drøfte samarbeid og spenninger mellom religioner og livssyn og reflektere over det 

pluralistiske samfunnet som en etisk og filosofisk utfordring 

Islam og en valgfri religion 


• gjøre rede for hva som er det sentrale i religionen og drøfte viktige trekk i religionens 

etikk 

• tolke noen av religionens sentrale tekster 

• gjøre rede for ulike retninger i religionen 

• beskrive og analysere noen estetiske og rituelle uttrykk i religionen 

• drøfte religionens syn på kjønn og kjønnsroller 

• drøfte religionens syn på andre religioner og livssyn 

• sammenligne religionen med andre religioner og livssyn 

Kristendommen 


• gjøre rede for sentrale trekk i kristendommen 

• beskrive og reflektere over hovedtrekk i kristen etikk 

• tolke noen sentrale tekster fra Bibelen og kristen tradisjon 

• gjøre rede for eksempler på kontinuitet og forandring i kristendommens historie i og 

utenfor Europa 

• presentere to konfesjonelle utforminger av kristendommen i dag 

• beskrive og analysere noen estetiske og rituelle uttrykk i kristendommen 

• drøfte kristendommens syn på kjønn og kjønnsroller 

• drøfte kristendommens syn på andre religioner og livssyn 

• sammenligne kristendommen med andre religioner og livssyn 

173

Filosofi, etikk og livssynshumanisme 


• presentere noen sentrale temaer i europeisk filosofihistorie fra antikken til i dag 

• gjøre rede for noen hovedtanker hos to europeiske filosofer, en fra antikken og en fra 

nyere tid 

• gjøre rede for noen hovedtanker hos en kinesisk eller indisk filosof 

• forklare sentrale etiske begreper og argumentasjonsmodeller og gjenkjenne og vurdere 

ulike typer etisk tenkning 

• drøfte etiske verdier og normer knyttet til urfolks kulturer og tradisjoner 

• føre dialog med andre om aktuelle etiske spørsmål 

• gjøre rede for og drøfte sentrale trekk og dimensjoner ved livssynshumanismen 

• presentere hovedretninger innen norsk og internasjonal humanisme fra 1930-tallet til vår 

tid og diskutere likheter og ulikheter mellom de forskjellige retningene 

• drøfte syn på kjønn og kjønnsroller hos noen filosofer 




Årstrinn 



Ordning 



Årstrinn 



Ordning 


Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. 


Årstrinn 



Ordning 

Privatistene skal opp til muntlig eksamen. 

Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. 


174

LÆREPLAN I NORSK FOR DØVE OG STERKT 

TUNGHØRTE 


Norsk for døve og sterkt tunghørte er et sentralt fag for utvikling av kommunikative og 

formelle språkferdigheter og for kunnskapstilegnelse. Faget skal vektlegge erfaringer og 

opplevelser med egne og andres tekster og stimulere til kreativitet og estetiske betraktninger. 

Sammen med faget norsk tegnspråk skal norskfaget legge grunnlaget for kulturforståelse, 

dannelse og identitetsutvikling. Slik representerer faget en demokratisk offentlighet som 

ruster til deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv. Mer enn noen gang krever samfunnet 

mennesker som mestrer språk og tekst. 

Faget etablerer seg i spenningsfeltet mellom det historiske og det samtidige, det nasjonale og 

det globale. Å se norsk språk og kultur i et historisk og nasjonalt perspektiv kan gi elevene 

innsikt i og forståelse for det samfunnet de er en del av. Internasjonale perspektiver i faget 

kan bidra til å utvikle kulturforståelse, toleranse og respekt for mennesker fra andre kulturer. 

Den norske kulturarven byr på et forråd av tekster som kan få ny og uventet betydning 

nettopp når kommunikasjonen får nye former og perspektivene utvides. Kulturarven er slik 

sett en levende tradisjon som forandres og skapes på nytt, og faget norsk for døve og sterkt 

tunghørte skal oppmuntre elevene til å bli aktive bidragsytere i denne prosessen. 

Norsk for døve og sterkt tunghørte forholder seg til et bredt og sammensatt spekter av 

tekster, både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd, tegnspråk og bilder 

spiller sammen. Et norskfag for vår tid bygger på et utvidet tekstbegrep som inkluderer alle 

disse tekstformene. Faget skal hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og gi 

rom for opplevelse, refleksjon og vurdering. I tillegg skal faget stimulere til utvikling av 

gode læringsstrategier og evne til kritisk tenkning og motivere til utvikling av lese- og 

skrivelyst og gode lese- og skrivevaner. 

Faget skal legge til rette for utvikling av den enkelte elevs språk- og tekstkompetanse ut fra 

elevens evner og forutsetninger med hensyn til språk, auditiv oppfattelse, kommunikative 

strategier og utnyttelse av hørselsteknisk utstyr. Å mestre grunnleggende ferdigheter i norsk 

realiserer evner og potensiale, gir høyere motivasjon og bedre læringsutbytte i andre fag. 

Norsk for døve og sterkt tunghørte blir derfor et sentralt ferdighetsfag, men også et grunnleggende 

redskapsfag for den døve eller sterkt tunghørte eleven og dennes særegne språksituasjon 

der eleven benytter ulike språk og språkkoder. Faget får en særskilt viktig støttefunksjon 

for kunnskapstilegnelse og tekstproduksjon i andre fag. 

Et hovedmål for opplæringen i norsk for døve og sterkt tunghørte gjennom det 13-årige løpet 

er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt 

for andre kulturer, aktiv samfunnsdeltakelse og livslang læring. 

Norsk for døve og sterkt tunghørte må sees i sammenheng med læreplanen for norsk tegnspråk. 

Sammen utgjør disse språkene det nødvendige grunnlaget for en opplæring av elever som skal 

bli funksjonelt tospråklige i det norske samfunnet. De to språkene skal også være med på å 

danne et grunnlag for flerspråklighet og gi muligheter for deltakelse på internasjonale arenaer. 

175




Norsk for døve og sterkt tunghørte har kompetansemål etter 2., 4., 7., og 10. årstrinn i grunnskolen 

og etter Vg1, Vg2 og Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram i videregående 

opplæring. 

I yrkesfaglige utdanningsprogram er det kompetansemål etter Vg2 og etter påbygging til 

generell studiekompetanse. 


Årstrinn 

Hovedområder 

1.-10. 

Vg1-Vg3 

Muntlige 

tekster 

Skriftlige 

tekster 

Sammensatte 

tekster 

Språk 

og kultur 


Hovedområdet muntlige tekster dreier seg om muntlig kommunikasjon, det vil si å lytte og 

ulike grader av tale, og utforsking av muntlig tekst. Begrepet ”lytte” skal i læreplanen forstås 

som den prosessen der en mottar og konstruerer mening. Hovedområdet omfatter bruk av 

ulike kommunikative strategier, tegnspråk, lytte- og taletrening og munnavlesning. Muntlig 

kommunikasjon er en grunnleggende menneskelig aktivitet som i norskfaget utvikles gjennom 

bruk av ulike språklige roller og systematisk opplæring i ulike sjangere. 


Hovedområdet skriftlige tekster dreier seg om skriftlig kommunikasjon, det vil si å lese og 

skrive norsk. Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Hovedområdet 

omfatter arbeid med begreper og ordforråd, sammen med kunnskaper og ferdigheter i 

å anvende ordforråd, språklige uttrykk, rettskriving, grammatikk og oppbygging av setninger 

og tekster. Videre er utvikling av forståelse for sammenhenger mellom en teksts form og 

funksjon sentralt i hovedområdet. Utvikling av lese- og skrivestrategier samt stimulering av 

lese- og skrivelyst gjennom arbeid med ulike sjangere i skriftlig kommunikasjon ved hjelp av 

digitale verktøy inngår i hovedområdet. 


Hovedområdet sammensatte tekster dreier seg om et utvidet tekstbegrep, der tekst kan være 

satt sammen av skrift, lyd, tegnspråk, bilde og bevegelse i et samlet uttrykk. Det innebærer 

arbeid med et mangfold av tekster som billedbøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, 

tegnspråktekster, sangtekster, film og teater. Hovedområdet handler både elevens egen tekstproduksjon 

og om opplevelse, kritisk vurdering og analyse av egne og andres sammensatte 

tekster. 

176


Hovedområdet språk og kultur omhandler norsk og nordisk språk- og tekstkultur, men med 

internasjonale perspektiver i både norsk og tegnspråk. Hovedområdet dreier seg om norsk 

språk og litteratur, og av hvordan språk og litteratur har endret seg over tid og fortsatt er i 

endring. Tekster fra sentrale norske forfattere og forfattere fra verdenslitteraturen oppleves 

og utforskes. Hovedområdet omfatter også hovedtrekkene i forholdet mellom norsk og tegnspråk 

og minoritetsspråkenes status. 



BARNETRINNET 









Vg1: 56 timer 

Vg2: 56 timer 

PåBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE FOR YRKESFAGLIGE 





av og er en del av fagkompetansen. I norsk for døve og sterkt tunghørte forstås grunnleggende 


Å kunne uttrykke seg muntlig i norsk for døve og sterkt tunghørte innebærer å kunne oppfatte 

hva som skjer eller formidles og kunne samhandle via ulike språk, kommunikative strategier 

og medier. Å uttrykke seg muntlig innebærer å oppfatte, munnavlese, lytte og uttrykke seg 

forståelig og variert gjennom tale og/eller tegnspråk. Å uttrykke seg muntlig innebærer også 

å kunne iaktta, gjenkjenne, tolke, reflektere og til dels utnytte de ulike elementene i en 

sammensatt muntlig språksituasjon. Muntlig språk knyttes til tegnspråksituasjoner, talesituasjoner 

og kombinasjoner av disse. 

177

Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk er også et ansvarsområde i norskfaget for døve og 

sterkt tunghørte, fra den første skriveopplæringen til den videre skriveopplæringen gjennom 

13 år. Skrifteligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utvikling av digitale kommunikasjonsformer. 

Kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større. 

Å kunne uttrykke seg skriftlig for døve og sterkt tunghørte innebærer å kunne tolke og 

anvende ulike formelle elementer i det skrevne språket, utnytte ulike sjangere og tilpasse 

tekst til formål, situasjon og mottaker og erfare at skriving er et nyttig redskap i mange ulike 

sammenhenger. Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men også en 

kommunikasjonsform og en metode for å lære. 

Å kunne lese i norsk for døve og sterkt tunghørte er både en grunnleggende ferdighet og en 

kulturell kompetanse. Lesing innebærer å fastholde og reflektere over andres erfaringer, få 

innsikt, opplevelser og utvikle skaperkraft og kulturforståelse, uavhengig av tid og sted. 

Leseopplæring innebærer for døve og sterkt tunghørte et samspill mellom norsk- og tegnspråkfaget 

der sammenbinding av alfabetets håndformer, grafiske symboler, lyd, munnstilling 

og mulighet for å benytte varierte lesestrategier inngår. 

Å kunne regne i norsk for døve og sterkt tunghørte innebærer evne til problemløsning 

gjennom tenkning og språkbruk. Å kunne regne innebærer å mestre språklige symboler, 

begrep og ord til logisk resonnement, problemløsing og å kunne reflektere, beskrive og 

analysere. Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa blir arbeidet med grafiske 

framstillinger, tabeller og statistikk viktig for forståelse. 

Å kunne bruke digitale verktøy i norsk for døve og sterkt tunghørte innebærer å åpne for nye 

læringsarenaer og nye muligheter i lese- og skriveopplæring, i produksjon, komponering og 

redigering av tekster. Videre innebærer det å kunne bruke digitale verktøy for å mestre nye 

tekstformer og uttrykk. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering 

og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle kommunikasjonsferdigheter og 

presentasjoner samt åpne for nye kommunikasjonsarenaer over større avstander nasjonalt og 

internasjonalt. 





• lytte, leke, og eksperimentere med lyder, rytme, språklyder, ord og meningsbærende 

elementer 

• utforske egen hørsel og lydoppfattelse 

• gjenkjenne, lytte og uttale eget og andres navn 

• gjenkjenne, lytte ut og knytte språklydene til munnstilling, skriftbilde og håndalfabetet 

• gjenkjenne, lytte ut og benevne tall på norsk 

• hilse, stille spørsmål og svare på enkle spørsmål 

• munnavlese og benevne sentrale dagligdagse begreper på norsk og tegnspråk 

• lytte og gi respons til andre i samtale og under framføring på norsk og tegnspråk 

• framføre enkle beskjeder og fortelle om opplevelser på norsk og tegnspråk 

178



• skrive bokstaver og eksperimentere med ord med egen håndskrift og på tastatur 

• lese enkle tekster med forståelse 

• bruke enkle lesestrategier for leseforståelse 

• forstå og skrive enkle ord, fraser og skape enkle tekster 

• uttrykke fantasi via skrift 

• bruke datamaskin og andre tekniske hjelpemidler til tekstskaping 

• finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing 



• uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tekst, tegninger, bilder, tegnspråk, drama, 

rytmikk og bevegelse 

• uttrykke seg gjennom tegning, skriving og tegnspråk i forbindelse med lesing 



• gjøre rede for at norsk og tegnspråk er ulike språk og hvordan de brukes i ulike situasjoner 

• gjenkjenne og vise hvordan negasjoner, fortellende og spørrende setninger er forskjellige 

på norsk og tegnspråk 

• gjøre rede for innholdet i kjente eventyr 




• lytte ut, avlese og forme språklydene på munnen 

• bruke de vanligste språklydene og konsonantforbindelsene 

• lytte ut, munnavlese, forstå og uttale vanlige norske ord og fraser fra skolehverdagen 

• bruke enkle muntlige fraser for å få hjelp til å forstå og bli forstått 

• vise hva eget lydregister kan brukes til i kontakt med andre og delta i samhandling med 

andre gjennom lek, dramatisering og improvisasjon 

• delta i kommunikasjon og samhandling med andre på norsk og tegnspråk 

• navngi og bruke tall til å angi priser, alder, tid, mengder og størrelser 

• framføre tekster for medelever på norsk og tegnspråk 



• anvende ofte brukte grammatiske strukturer, småord, sentrale setningsmønstre og 

stavemåter 

• bruke og beskrive sentrale ordklasser og tegnsetting i egen og andres tekster 

• skrive beskjeder og beskrivende, fortellende og spørrende setninger 

• skrive fortellinger, eventyr, brev, dikt og sakspreget tekster 

• skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift 

• ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning 

• eksperimentere med ulike lesestrategier 


179

• benytte et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, opplevelser, følelser og egne 

meninger 


• foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy 

• lese og skrive tall som angir priser, alder, tid, mengder og størrelser 

• finne stoff til egne skriveoppgaver ved hjelp av kilder på bibliotek og Internett 



• oversette enkle tekster fra tegnspråk til norsk og fra norsk til tegnspråk 

• gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, film, dataspill og tvprogrammer 

• lage fortellinger ved å kombinere bilde, tegnspråk, ord, lyd og drama 



• beskrive likheter og forskjeller mellom ord, uttrykksmåter, ordklasser og deres funksjon på 

tegnspråk og norsk 

• forklare forskjellen på språkbruk og språkvalg i nær- og fjernkommunikasjon 

• beskrive sjangertrekk i eventyr og fortellinger 

• presentere hovedinnholdet og tema i barnelitteratur 

• variere setningskonstruksjon 




• regulere tonehøyde og stemmestyrke, med ord- og setningsrytme 

• reprodusere rytme og betoning i enkeltord og vite hva stemmemodulering kan benyttes til 

• regulere en samtale ved setningsmelodi, betoning, stemmeleie, pauser og kroppsspråk 

• stille spørsmål og gjøre seg forstått i møte med hørende og døve 

• opptre i ulike språkroller gjennom rollespill, drama, opplesing, intervju og presentasjoner 

• lytte til og vise respekt for andre oppfatninger og standpunkter og uttrykke egne standpunkt 

på norsk eller tegnspråk 

• presentere fagstoff på norsk eller tegnspråk med og uten hjelpemidler 

• drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser på norsk 

eller tegnspråk 

• gjenfortelle på norsk eller tegnspråk hovedtrekk fra barnelitterære tekster med utgangspunkt 

i egne opplevelser 



• bruke grunnleggende regler for grammatikk, rettskrivning, syntaks og ulike setningstyper i 

egen tekstproduksjon 

• anvende et ordforråd som dekker ulike emner fra dagliglivet og andre fag 

• skrive sammenhengende tekster som forteller, beskriver, informerer og spør 

• gjenfortelle og oppsummere tekst og forme spørsmål og forklaring til en tekst 

• presentere et tema skriftlig 

180

• skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift 

• strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og 

avsnitt 

• vurdere egne og andres tekster og ta imot tilbakemeldinger 

• lese og innhente informasjon fra tekster av ulik lengde og i ulike sjangere, både 

skjønnlitteratur og sakprosa 

• bruke varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo 

• lese eldre og nyere barnelitteratur og sakspregede tekster 

• gjenkjenne bokstavene som finnes i samisk alfabet 

• bruke oppslagsverk og ordbøker 

• bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster 

• bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte 




• lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større 

helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy 

• presentere egne tekster med bilder, tegnspråk, bevegelse, drama, rytmikk og gjennom 


• bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon 



• identifisere og kategorisere likheter og forskjeller mellom norsk, norsk tegnspråk og 

engelsk 

• gjenkjenne sidemål, svensk, dansk og samisk 

• finne språklige særtrekk i sitt eget miljø og sammenligne med noen andre dialekter på 

norsk og tegnspråk 

• presentere noen sentrale barnebokforfattere 

• gjenkjenne flertydighet i språket 

• sammenlikne og presentere personer og handling i barne- og ungdomslitteratur 




• lytte til, avlese og gjenkjenne en del alminnelige slanguttrykk og ungdomsspråk 

• oppfatte innhold og informasjon i visualiserte tekster og gjengi på norsk eller tegnspråk 

• forklare på norsk eller tegnspråk hvordan rytme, stemmestyrke og intonasjon kan bidra til 

språklig innhold 

• avlese og benytte et ordforråd som dekker ulike emner og fag 

• formidle på norsk eller tegnspråk et budskap med sammenheng og presisjon 

• uttrykke egne meninger på norsk eller tegnspråk i diskusjoner og vurdere hva som er 

saklig argumentasjon 

• planlegge og gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner og rollespill på norsk eller 

tegnspråk tilpasset ulike mottakere 

• bruke ulike strategier for å lære seg norsk 

181



• lese og gjenfortelle eldre og nyere ungdomslitteratur 

• benytte ulike lesestrategier for å forstå innhold og budskap 

• bruke fagterminologi for å beskrive formverk og tekststrukturer 

• lese og skrive tekster i ulike sjangerer, både skjønnlitteratur og sakprosa på hovedmålet: 

diskusjonsinnlegg, artikkel, formelt brev, novelle, fortelling, dikt og drama 

• uttrykke seg skriftlig med presisjon og sammenheng og benytte et variert og nyansert ordforråd 

og ulike setningskonstruksjoner i eget skrivearbeid 

• vurdere egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst 

• gjøre rede for hvordan tekster i ulike sjangerer kan bygges opp på ulike måter 

• gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster, sammenligninger, symboler 

og språklige bilder 

• beherske tekstbehandlingsverktøy til egen skriveprosess og bruke tekstbehandlingsverktøy 

til arkivering og systematisering av eget arbeid 

• bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte og referere 

til benyttede kilder 

• lese og hente informasjon fra et utvalg svenske og danske tekster 

• utvikle egne tekster fra ide til ferdig produkt inspirert av litteratur 



• lese og vurdere tekst og bilde i propaganda, kunst og reklame 

• beskrive og fortelle om tema og komposisjon i visuelle uttrykk og sammensatte tekster 

• bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster 

• bruke digitale medier i dialog med andre 

• tolke og beskrive grafisk representasjon og andre data i digitale medier 



• drøfte språklige likheter og forskjeller mellom norsk og tegnspråk 

• gjenkjenne og navngi sentrale trekk ved noen regionale dialekter 

• gjøre rede for språk- og litteraturutvikling fra 1850 til i dag 

• forklare språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag 

• presentere viktige temaer i sentrale samtidstekster og sammenlikne dem med framstillinger 

i klassiske verk fra norsk litteratur: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet 

og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar 

• gjøre rede for hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter fremstilles i oversatte tekster 

fra samisk og andre språk 

• skille mellom og vurdere positivt og negativt ladede uttrykk som refererer til enkeltindivider 

og grupper av mennesker 

• presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner; et forfatterskap, et litterært tema 

eller et språklig tema 

182





• stille spørsmål på norsk eller tegnspråk og aktivt bidra med innspill og kommentarer 

• lytte til, avlese, forstå og benytte ordforråd og uttrykk som dekker ulike emner og fag 

• samtale på norsk eller tegnspråk om allmenne og faglige emner knyttet til utdanningsprogrammet 

• anvende kunnskap om språk og tekst i samtale på norsk eller tegnspråk om egenopplevd 

litteratur 

• utøve på norsk eller tegnspråk ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, 

presentasjoner og framføringer, både som aktør og tilskuer 

• bruke relevante og saklige argumenter på norsk eller tegnspråk i diskusjoner og vise 

åpenhet for andres argumentasjon 

• beskrive og reflektere over på norsk eller tegnspråk egen språkbruksveksling 

• reflektere over egen språkutvikling på norsk eller tegnspråk 



• gjøre rede for hovedinnholdet i og reflektere over et representativt utvalg samtidstekster på 

bokmål og nynorsk, skjønnlitterære tekster, sakprosa, oversatt samisk litteratur og annen 

oversatt litteratur 

• gjøre rede for enkelte sentrale forfattere knyttet til tekster som leses og oppleves 

• hente ut og nyttiggjøre seg informasjon fra skriftlig materiale 

• gi en sammenhengende skriftlig framstilling på hovedmålet med dekkende ordforråd og 

korrekte grammatiske strukturer 

• skrive tekster i ulike sentrale sjangere og tilpasse språket etter formål, emne, sjanger og 

mottaker 

• beskrive sjangerkrav og kompositoriske trekk i både skjønnlitterære tekster og sakprosa 

• gjenkjenne språklige virkemidler og beskrive hvilken funksjon de har 

• prøve ut egne uttrykksformer i ulike sjangere 



• beskrive sentrale virkemidler i massemedia, teater og film 

• reflektere over den rollen massemedier spiller i samfunnet 

• kombinere muntlige, skriftlige, tegnspråklige og andre visuelle og auditive uttrykksformer 

i egen tekstproduksjon og ved framføringer og presentasjoner 

• gjenfortelle og tolke hovedinnholdet i utvalgte stykker fra film og teater 

• bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster 



• reflektere over sammenhengen mellom språk og kultur og identitet 

• forklare tospråklighet og flerspråklighet, førstespråk og andrespråk 

• forklare forholdet mellom minoritetsspråk og majoritetsspråk i Norge 

183

• oversette tekster fra norsk til tegnspråk og fra tegnspråk til norsk og sammenlikne 

grammatiske hovedtrekk 

• gjøre rede for noen paralleller og kontraster i tekstoppbygging på norsk og tegnspråk 

• sammenlikne fortellermåter og språkfunksjoner i et utvalg norske og tegnspråklige tekster 

• vurdere fortellermåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet 

med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land 

• hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid 




• lytte til, vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner på norsk eller 

tegnspråk 

• planlegge og gjennomføre en presentasjon på norsk eller tegnspråk av fagstoff fra både 

norskfaget og egne programfag 

• tilpasse språk og sjanger etter formål og mottaker og bruke et variert og presist ordforråd 

og terminologi 

• gjøre rede for, på norsk eller tegnspråk, egen stemmebruk og ordvalg 

• vurdere egen talespråklige utvikling og språkvalg 



• beskrive helhet og nyanser i skriftlige framstillinger om faglige og allmenne emner 

• lese hele skjønnlitterære verk 

• reflektere over egen tekstopplevelse 



• beherske og beskrive bøyningsverk og setningsbygning på hovedmålet ved hjelp av 

relevant terminologi 

• tilpasse språket etter sjanger, emne, formål og mottaker 

• bruke de språklige virkemidlene humor, ironi, kontrast, sammenlikning, symbol og andre 

språklige bilder i egen tekstproduksjon 

• bruke et nyansert ordforråd, passende uttrykksmåter og korrekt terminologi i egen skriving 

• skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster med utgangspunkt i 

litterære tekster 



• gjøre rede for handling og konflikt i opplevd drama fra film og teaterforestilling, basert på 

tekster fra 1800-tallet 

• forklare estetiske uttrykk i teater, film, aviser og reklame 


i egen tekstproduksjon 

• hente ut og presentere informasjon fra statistisk materiale 

184



• beskrive hovedlinjene i norsk litteratur- og språkhistorie fram til 1870 med hovedvekt på 

1800-tallet og gjøre rede for sentrale forfattere 

• beskrive litteraturen ut fra et samfunnsperspektiv og trekke inn sentral europeisk kulturhistorie 

• gjøre rede for forholdet mellom norsk og tegnspråkets status fram til 1900 

• beskrive sentrale linjer i norsk språkhistorie fra norrøn tid til 1870 

• beskrive, sammenlikne og vurdere språklige nyanser ved oversettelse til/fra tegnspråk ved 

hjelp av relevant terminologi 

• forklare betydningen av faste uttrykk, språkbilder og ordtak i tekster 

• forklare hvordan litteratur og kunstuttrykk har påvirket hverandre 




• sette sammen og framføre på norsk eller tegnspråk et avgrenset skjønnlitterært program 

• samtale og diskutere på norsk eller tegnspråk tverrfaglige emner 

• bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og presentasjoner på norsk eller 

tegnspråk 

• mestre ulike muntlige roller på norsk eller tegnspråk som aktør og tilhører 

• avlese og bruke fagterminologi, ordtak og idiomatiske uttrykk 



• analysere og vurdere egne lese- og skrivestrategier 

• tolke og analysere helhet og nyanser i ulike sjangere og sammenhengen mellom innhold, 

virkemidler og hensikt 

• bruke kunnskap fra andre fag og fagområder til å tolke og forstå tekst 

• skrive litterære tolkinger, essay og resonnerende, drøftende og analyserende framstillinger 

• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster 

• bruke kunnskap om tekst, sjangerkrav, komposisjon og litterære virkemidler i egen skjønnlitterær 

skriving 

• beherske formverk og tekstbinding på hovedmålet 


• utarbeide egne problemstillinger og gjennomføre større skriftlige arbeider 




• vurdere og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bruk av bilde 

• analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning av ulike sjangere fra TV, film og 

internett 

• sammenlikne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet 

• bruke ulike medier for å tolke og til å presentere tekster fra ulike tider 

185



• beskrive hovedlinjene i norsk litteraturhistorie fra 1870 til i dag og redegjøre for aktuelle 

forfattere i et representativt utvalg skjønnlitterære tekster og sakprosa 

• beskrive sentrale trekk ved den modernistiske tradisjonen fra siste halvdel av 1800-tallet 

til i dag i et samfunnsperspektiv 

• lese et avgrenset utvalg oversatte nordiske tekster 

• gjengi hovedtrekkene i norsk språkdebatt og -politikk fra 1830-årene til i dag og beskrive 

bakgrunnen for våre to skriftspråk 

• gjøre rede for språkslektskap og fellestrekk i sentrale auditive og i sentrale visuelle språk 

• greie ut om forholdet mellom norsk og tegnspråk på 1900-tallet og språkenes status i det 

nye årtusenet 

• gi eksempler på hvordan ulike språk påvirker hverandre 

• beskrive de språklige minoritetenes språksituasjon og språklige rettigheter i Norge i dag 

• gi eksempler på språklige særtrekk i eget miljø og sammenlikne med andre sentrale 

dialekter og sosiolekter på norsk og tegnspråk 

• gjøre rede for hvordan ulike språk og kulturer i Norge i dag møtes og brytes og hvordan 

eget språk og egen kultur utvikles og endres i samspill med andre 

• bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder i egne arbeider 

• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en 

muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig 

emne 

Kompetansemål etter påbygging til generell studiekompetanse – 

yrkesfaglige utdanningsprogram 



• gjøre rede for på norsk eller tegnspråk, egen stemmebruk og ordvalg 

• vurdere egen talespråklige utvikling og språkvalg 

• mestre ulike muntlige roller på norsk eller tegnspråk som aktør og tilhører 

• vurdere og gi tilbakemelding på norsk eller tegnspråk på andre muntlige presentasjoner 

• tilpasse språk og sjanger etter formål og mottaker og bruke et variert ordforråd 

• samtale og diskutere på norsk eller tegnspråk tverrfaglige emner 

• bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og presentasjoner på norsk eller tegnspråk 

• avlese og bruke fagterminologi, ordtak og idiomatiske uttrykk 

• sette sammen og framføre et skjønnlitterært program på norsk eller tegnspråk 

• reflektere over egen utvikling og vurdere egen muntlig kompetanse 



• tolke og analysere helhet og nyanser i ulike sjangere og sammenhengen mellom innhold, 

virkemidler og hensikt 

• lese hele skjønnlitterære verk 

• reflektere over egen tekstopplevelse 

• bruke kunnskap fra andre fag og fagområder til å tolke og forstå tekst 

186

• lese utvalgte tekster fra middelalderen fram til 1870, reflektere over innhold og tema og 

forklare hovedtrekk i oppbygning og framstillingsmåter 

• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster 

• vurdere og bruke de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, 

symboler og språklige bilder i egen tekstproduksjon 

• bruke kunnskap om tekst, sjangerkrav, komposisjon og litterære virkemidler i egen 

skjønnlitterær skriving 

• beherske og beskrive formverket på hovedmålet ved hjelp av relevant terminologi 

• tilpasse språket etter sjanger, emne, formål og mottaker 

• bruke et nyansert ordforråd, passende uttrykksmåter og korrekt terminologi i egen skriving 

• skrive litterære tolkinger, essay og resonnerende, drøftende og analyserende framstillinger 


• utarbeide egne problemstillinger og gjennomføre større skriftlige arbeider 


• analysere og vurdere egne lese- og skrivestrategier 



• gjøre rede for handling og konflikt i et opplevd drama som film eller teaterforestilling 

• forklare estetiske uttrykk i teater, film, aviser og reklame 

• vurdere og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bruk av bilde 

• analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning av ulike sjangere fra tv, film og internett 


i egen tekstproduksjon 

• sammenlikne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet 

• tolke og presentere tekster fra ulike tider ved hjelp av ulike medier 

• hente ut og presentere informasjon fra statistisk materiale 



• beskrive hovedlinjene i norsk litteraturhistorie fram til 1870 med hovedvekt på 1800-tallet 

og gjøre rede for sentrale forfattere 

• beskrive sentrale trekk ved den modernistiske tradisjonen fra siste halvdel av 1800-tallet 

til i dag i et samfunnsperspektiv 

• beskrive litteraturen ut fra et samfunnsperspektiv og beskrive sentrale trekk ved den 

modernistiske tradisjonen fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag 

• se litteraturen i et samfunnsperspektiv og trekke inn sentral europeisk kulturhistorie 

• lese et avgrenset utvalg oversatte nordiske tekster 

• forklare hvordan litteratur og kunstuttrykk har påvirket hverandre 

• gjøre rede for forholdet mellom norsk og tegnspråkets status fram til 1900 

• greie ut om forholdet mellom norsk og tegnspråk på 1900-tallet og språkenes status i det 

nye årtusenet 

• beskrive sentrale linjer i norsk språkhistorie fra norrøn tid til 1830 

• gjengi hovedtrekkene i norsk språkdebatt og -politikk fra 1830-årene til i dag og beskrive 

bakgrunnen for våre to skriftspråk 

• forklare betydningen av faste uttrykk, språkbilder og ordtak i tekster 

• beskrive, sammenlikne og vurdere språklige nyanser ved oversettelse til/fra tegnspråk ved 

hjelp av relevant terminologi 

187

• gjøre rede for språkslektskap og fellestrekk i sentrale auditive og i sentrale visuelle språk 

• gi eksempler på hvordan ulike språk påvirker hverandre 

• beskrive de språklige minoritetenes språksituasjon og språklige rettigheter i Norge i dag 

• gi eksempler på språklige særtrekk i eget miljø og sammenlikne med andre sentrale 

dialekter og sosiolekter på norsk og tegnspråk 

• gjøre rede for hvordan ulike språk og kulturer i Norge i dag møtes og brytes og hvordan 

eget språk og egen kultur utvikles og endres i samspill med andre 

• bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder i egne arbeider 

• vurdere fagstoff fra digitale kilder 

• utforme en selvvalgt fordypningsoppgave som en skriftlig eller sammensatt tekst 




Årstrinn 

10. årstrinn 







Ordning 

Elevene skal ha én standpunktkarakter i 

norsk skriftlig 





Der faget går over flere år, er det bare standpunktvurdering fra det øverste nivået i 

videregående opplæring som framkommer på kompetansebevis eller vitnemål. 

188


Årstrinn 

10. årstrinn 




Ordning 

Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen 

i norsk. Skriftlig eksamen blir utarbeidet 

og sensurert sentralt. 


i norsk. Skriftlig eksamen blir utarbeidet 

og sensurert lokalt. Eksamen omfatter hele 


Elevene skal opp til skriftlig eksamen i 

norsk. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og 

sensurert sentralt. Eksamen omfatter hele 


Eleven skal opp til skriftlig eksamen i 





Årstrinn 

10. årstrinn 




Ordning 





sensurert lokalt. Eksamen omfatter hele 











189

LÆREPLAN I NORSK TEGNSPRÅK 


Norsk tegnspråk er et visuelt-gestuelt og nasjonalt språk utviklet i døvemiljøet i Norge. 

Språket betegnes som visuelt fordi det mottas gjennom synet og fungerer uavhengig av lyd. 

Det betegnes som gestuelt fordi det utføres med bevegelser av hender, øyne, ansikt, 

øyenbryn, munn, hode og kropp. Norsk tegnspråk har geografiske og sosiale varianter. 

Tegnspråkfaget skal være grunnleggende fag for læring og kunnskapstilegnelse, og er et 

sentralt fag for kommunikasjon, kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. 

Gjennom tegnspråklig samhandling med andre, i arbeid med egne tekster og i 

møte med andres tekster, vil barn og unge innlemmes i kultur og samfunnsliv. Faget skal 

være med å gi elevene et grunnlag for aktiv deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv. 

Norsk tegnspråk gjenspeiler en kultur som er preget av utstrakt kommunikasjon og kulturutveksling 

både nasjonalt og internasjonalt. Denne tradisjonen har bidratt til å påvirke språk, 

sosiale omgangsformer og perspektiver. Kulturarven er slik sett en levende tradisjon som 

forandres og skapes på nytt, og tegnspråkfaget skal oppmuntre elevene til å bli aktive 

bidragsytere i denne prosessen. 

Opplæringen i tegnspråk skal bidra til utvikling av språklig selvtillit og trygghet i egen 

kultur. Den skal legge grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre kulturer, aktiv 

samfunnsdeltakelse og livslang læring. For døve og tunghørte elever er tegnspråklig 

kommunikasjon en nøkkel til aktiv deltakelse i språklig samhandling i større og mindre 

grupper. 

Tegnspråkfaget skal legge til rette for utvikling av den enkelte elevs språk- og tekstkompetanse 

ut fra elevens evner og forutsetninger. Faget forholder seg til et bredt spekter av tekster 

i ulike sjangere, både originale tekster på tegnspråk og oversatte eller gjenfortalte tekster fra 

språk med annen modalitet eller fra andre tegnspråk. Tekstene kan være spontane eller forberedte. 

Opplæringen skal stimulere til skaperglede, opplevelse av tekster og utvikling av 

læringsstrategier i en sammenhengende progresjon gjennom hele det 13-årige løpet. 

Norsk tegnspråk må sees i sammenheng med norskfaget. Sammen utgjør disse språkene det 

nødvendige grunnlaget for en opplæring av elever som skal bli funksjonelt tospråklige i det 

norske samfunnet. De to språkene skal også være med på å danne et grunnlag for flerspråklighet 

og gi muligheter for deltakelse på internasjonale arenaer. 

191




Norsk tegnspråk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og 

etter Vg1, Vg2 og Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring. 

I yrkesfaglige utdanningsprogram er det kompetansemål etter Vg2 og etter påbygging til 

generell studiekompetanse. 


Årstrinn 

Hovedområder 

1.-10. 

Vg1-Vg3 

Muntlig 

samhandling 

Tegnspråktekster 


Muntlig samhandling 

Hovedområdet muntlig samhandling dreier seg om muntlig kommunikasjon, det vil si å lytte 

aktivt til, produsere og utforske tegnspråklige ytringer i en samhandlingssituasjon. Begrepet 

”lytte” skal i læreplanen forstås som den prosessen der en mottar og konstruerer mening. 

Lyttefunksjonen omfatter å kunne oppfatte gjennom alle sanser, avlese og reflektere. 

Hovedområdet omhandler utvikling av ulike språklige roller og sjangere og forståelse for 

hvordan man tilpasser språk og form til mottaker, kommunikasjonssituasjon og til formål 

med teksten. 


Hovedområdet tegnspråktekster dreier seg om arbeid med tegnspråklige tekster festet til 

ulike medier. Å lære å avlese og skape tegnspråktekster er parallelle prosesser i den enkeltes 

læringsforløp. Hovedområdet omfatter utvikling av tekstkompetanse gjennom arbeid med 

ulike sjangere, der kravene til forståelse av sammenhenger mellom tekstenes form og funksjon 

øker. Hovedområdet omhandler et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen 

av tegnspråk, skrift, film og bilder i et samlet uttrykk, både i egen og andres tekstproduksjon. 

Videre inngår opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster i hovedområdet. 


Hovedområdet språk og kultur dreier seg om tegnspråkets formverk, innhold og status, og 

om hvordan språket og språkbruken har endret seg over tid. Videre dreier det seg om 

sammenhengen mellom uttrykksformer i tegnspråk og det samfunnet og kulturen som omgir 

og påvirker språket. Utvikling av forståelse for egen språkutvikling står også sentralt i 


192



BARNETRINNET 





Vg1: 75 timer 

Vg2: 75 timer 

Vg3: 75 timer 


Vg1: 56 timer 

Vg2: 56 timer 

PåBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE FOR YRKESFAGLIGE 





av og er en del av fagkompetansen. I norsk tegnspråk forstås grunnleggende ferdigheter slik: 

Å kunne uttrykke seg muntlig i norsk tegnspråk innebærer evne til å delta i aktiv språklig 

samhandling. Det vil si å lytte aktivt til andre og uttrykke seg selv. Begrepet ”lytte” skal i 

læreplanen forstås som den prosessen der en mottar og konstruerer mening. Lyttefunksjonen 

omfatter å kunne oppfatte gjennom alle sanser, avlese og reflektere. Når det gjelder sosialt 

samvær, arbeidsliv og deltakelse i offentlig liv innebærer kommunikasjon med andre å kunne 

vurdere ulike elementer i en sammensatt samhandlingssituasjon. Å utveksle tanker, 

meninger, erfaringer og opplevelser er grunnleggende menneskelige aktiviteter som i norsk 

tegnspråk blir videreutviklet gjennom systematisk opplæring i ulike muntlige sjangere. 

Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk tegnspråk innebærer å skape tekster på tegnspråk i 

ulike sjangere og formidle disse gjennom ulike medier. 

Å kunne lese i norsk tegnspråk er både en grunnleggende ferdighet og en kulturell kompetanse. 

Avlesing av tegnspråk innebærer at en kan lese med forståelse, utforske og reflektere 

over stadig mer krevende tegnspråktekster festet til ulike medier. Dermed får de erfaringer 

som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet. 

Å kunne regne i norsk tegnspråk innebærer å forklare, visualisere, eksemplifisere og forstå 

andre symbolsystem. Det innebærer også forståelse for form, system og komposisjon, så vel 

som evne til logisk resonnement og problemløsning. 

193

Å kunne bruke digitale verktøy i norsk tegnspråk innebærer å kunne bevare og formidle et 

tegnet budskap til ulike grupper. Digitale verktøy kan brukes i bearbeiding og videreutvikling 

av språket i egne og andres tekster. Det innebærer nye muligheter i tegnspråkopplæringen, i 

produksjon, komponering og redigering av tegnspråktekster. Bruk av digitale verktøy innebærer 

å kunne benytte nye lærings- og kommunikasjonsarenaer over store avstander. 





• leke, improvisere og eksperimentere med håndform, rytme, bevegelse, tegn og 

meningsbærende elementer 

• uttrykke sine egne følelser og meninger 

• fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer 

• samtale om hvordan valg av tegn, ansiktsuttrykk og kroppsspråk skaper ulik mening i 

tegnspråktekster 

• lytte og gi respons til andre i samtaler og under framføringer 

• delta aktivt i samtaler i små og store grupper 

• samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger 



• forstå og samtale om innholdet i enkle tegnspråktekster 

• lage enkle tekster på tegnspråk 

• arbeide kreativt med tekstskaping på tegnspråk 

• uttrykke sine egne tekstopplevelser gjennom tegnspråk, tegninger, bilder og bevegelse 



• samtale om likheter og forskjeller i ulike teksttyper 

• bruke et håndalfabet 

• forbinde bokstavene i håndalfabetet med de skriftlige symbolene 

• forbinde talltegn med tallbegreper 

• samtale om steds- og persontegn og diskutere opprinnelse til slike tegn 




• samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner, og praktisere 

regler for gruppesamtaler 

• fortelle, forklare, gi og ta imot beskjeder 

• forklare hvordan man gjennom språk kan krenke andre 

• gi uttrykk for sine egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og 

TV-programmer 

194

• framføre tegnspråktekster for medelever 

• forklare hvordan en tolk brukes 



• forstå og samtale om tegnspråktekster for barn 

• oversette enkle tekster fra norsk til tegnspråk og fra tegnspråk til norsk 

• lage fortellinger, poesi og sakpreget tekst på tegnspråk 

• beherske et tilstrekkelig tegn- og begrepsforråd til å kunne utrykke kunnskap, erfaring, 

opplevelser, følelser og egne meninger 

• diskutere egne og andres tekster 

• gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle språklige 

bilder 

• bruke digitale verktøy i arbeid med tekstskaping 

• ordne tekster med tittel, innledning og avslutning 

• lage fortellinger ved å kombinere tegnspråk og bilder 

• drøfte noen estetiske virkemidler i tegnspråktekster 



• uttrykke tanker om tekster fra ulike tider og kulturer 

• beskrive geografiske varianter av tegnspråk 

• gjenkjenne og avlese svensk enhåndsalfabet 

• avlese og forstå noe svensk og dansk tegnspråk 

• beskrive noen av funksjonene til ulike ytringer og setningstyper 

• samtale om noen likheter og forskjeller mellom tegnspråk og norsk 

• beskrive likheter og forskjeller mellom døvekultur og norsk kultur før og nå 

• gjøre rede for enhåndsalfabetet, tohåndsalfabetet og det samiske håndalfabetet 

• beskrive møteplasser for døvekultur før og nå 




• opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, fortelling, intervju og presentasjoner 

• lytte til og forstå andre, uttrykke og grunngi sine egne standpunkter og vise respekt for 

andres 

• drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av 

mennesker 

• innlede til og lede møter og diskusjoner 

• drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med 

forståelse for språk og innhold 

• gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer 

• presentere fagstoff med bevissthet om hvem mottakergruppen er 

195



• gi uttrykk for forståelse av og opplevelser av lengre tegnspråktekster 

• referere og oppsummere tegnspråktekster 

• presentere egne erfaringer med tegnspråktekster 

• strukturere og bygge opp tegnspråktekster i ulike sjangere for å skape sammenheng i den 

enkelte tekst 

• eksperimentere med ulike tegnspråklige virkemidler og stilvarianter 

• skape tegnspråktekster strukturert etter tidsrekkefølge og tema, med et rikt tegnforråd og 

variert setningskonstruksjon 

• vurdere egne og andres tegnspråktekster 

• bruke digitale verktøy i produksjon av tegnspråktekster og sammensatte tekster 

• bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte og kunne gjengi 

kilder de har brukt 

• reflektere rundt og vurdere bruk av tegnspråk i media og digitale informasjonskanaler 




• finne språklige særtrekk i sitt eget miljø og sammenligne med andre varianter av tegnspråk 

• forklare noen likheter og forskjeller mellom å bruke språk spontant og forberedt 

• gi eksempler på hvordan tegn dannes og endres over tid 

• forstå og gjenfortelle enkle tekster på svensk og dansk tegnspråk 

• gjøre rede for nordiske døve kunstnere og deres arbeider 

• forstå og kunne bruke ulike tallsystemer i norsk tegnspråk 

• gjøre rede for utviklingstrekk i døves historie 




• uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon 

• drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende 

• delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film med spesiell vekt på døvekultur 

• forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk tegnspråk 

• forstå og gjengi enkle ytringer på et tegnspråk fra et engelskspråklig språkområde 

• forstå og gjengi enkle ytringer på ”Internasjonalt tegnspråk” 

• lede og referere møter og diskusjoner 

• vurdere egne og andres muntlige framføringer 

• gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, gjenfortellinger, rollespill og dramatisering, 

tilpasset ulike mottakere 



• forstå og skape tegnspråktekster i ulike sjangere 

• gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, 

symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster 

196

• uttrykke seg presist og med et variert og nyansert tegnforråd i ulike typer tekster 

• forklare hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter 

• vurdere egne tekster og egen tekstskaping ved hjelp av kunnskap om språk og 

tekstlingvistikk 

• bruke digitale verktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid 

• bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne tegnspråkfaglige og tverrfaglige 

tekster 

• vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, 

reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av språk, lyd 

og bilder 

• forstå et utvalg tekster på svensk og dansk tegnspråk og gjengi dette som norsk tegnspråk 

• bruke tegnspråktekster og annen bilde- og tekstinformasjon hentet fra bibliotek, internett 

og massemedier og utvise kildekritikk og referere til benyttede kilder 



• gjøre rede for hvilke verdier og tenkemåter som kommer frem i originale tegnspråktekster 

• drøfte den muntlige fortellingens rolle i vår egen og andre døvekulturer før og nå 

• presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner knyttet til tegnspråk som språk 

eller døves historie, kultur og organisasjonsliv 

• gjøre rede for og sammenligne tegnspråkliges og samiske/minoritetsspråkliges rettigheter i 

Norden og i andre deler av verden 

• forklare hvordan mening og uttrykk videreføres og endres i tekster som oversettes 

• forklare hvordan tegnspråktekster er bygget opp 

• drøfte endringer i døvesamfunnet i Norge i et historisk perspektiv 

• beskrive likheter og forskjeller mellom ulike varianter av norsk tegnspråk og mellom ulike 

nordiske tegnspråk 

• gjøre rede for ulikheter i slang og ungdomsspråk på tegnspråk og norsk 

• drøfte spørsmål knyttet til kultur, språk og identitet 

• gjøre rede for ulike arenaer hvor døvekulturen utspilles 

Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende program 

Kompetansemål etter Vg2 – yrkesfaglig utdanningsprogram 



• mestre ulike muntlig roller i gruppesamtaler 

• holde foredrag, dramatiseringer, presentasjoner, framføringer og presentere fagstoff 

• drøfte krav til forberedelse av framføring når situasjonen krever bruk av tolk 

• bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres 

argumentasjon 

• bruke kunnskap om språk og tekst i utforskende og vurderende samtaler om original 

tegnspråktekst 

197



• tolke og reflektere over innhold og form i et representativt utvalg tegnspråktekster hentet 

fra skjønnlitteratur og sakprosa 

• gjøre rede for og bruke et bredt register av språklige virkemidler i ulike sjangere og 

anvende det i egen tekstproduksjon 

• beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame, og drøfte ulike 

funksjoner knyttet til språk og bilde 

• bruke datateknologien til å arkivere og systematisere egne tekster 



• drøfte sentrale sider ved flerspråklighet og relatere drøftingen til egen flerspråklighet 

• gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske tegnspråkene 

• forklare språklige og grammatiske særtrekk ved norsk tegnspråk sammenlignet med andre 

språk 

• beskrive og vurdere hvordan sjangere og språkvarianter i tegnspråk brukes av 

representanter for ulike grupper og i ulike sosiale sammenhenger 

• dokumentere hvordan norsk tegnspråk har blitt påvirket og endret over tid 

• beskrive og forklare uttrykksformer i døvekulturen 




• presentere faglige emner og gi tilbakemelding på andres presentasjoner 

• presentere et tegnspråklig tema for en målgruppe som ikke kan tegnspråk 

• diskutere og reflektere rundt det å tilhøre en språklig og kulturell minoritet 

• beherske og forklare prinsippene i enkel kommunikasjon på ”International Sign” 



• analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og 

verdier de representerer 

• gjengi innholdet i et utvalg nordiske tekster 

• analysere og vurdere hvordan døve og tegnspråk fremstilles i ulike medier 

• produsere og vurdere egne tekster i ulike sjangere 

• bruke digitale verktøy til å analysere egne og andres tegnspråktekster 



• vurdere språklige nyanser ved oversettelser mellom tegnspråk og norsk 

• gjøre rede for utviklingslinjer i norsk og internasjonal døvehistorie 

• gjøre rede for hvordan norsk tegnspråk har blitt og blir påvirket av andre tegnspråk 

• vurdere sammenhengen mellom språk og identitet 

• drøfte hvordan identitet kan påvirke kulturelle uttrykksformer i tegnspråkmiljø 

198




• fremføre et utvalg litteratur innen poesi, drama og prosa 

• analysere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere 

• avlese og kommunisere på ”International Sign” 

• presentere et tema fra et studieretningsfag for en målgruppe som ikke kan tegnspråk 



• analysere og sammenligne virkemidler i ulike sjangere 

• beherske tekstutvikling fra idé til produkt og kunne tilpasse språk og virkemidler til ulike 

tekster og formål 

• diskutere språklige likheter og forskjeller mellom nordiske tegnspråk 

• vurdere argumentasjon i egne og andres tekster 

• vurdere egen utvikling i produksjon av tegnspråktekster 

• sammenligne og vurdere tekster som overføres fra et språk til et annet 

• presentere resultatet av et større tegnspråkfaglig arbeid eller prosjekt 



• gjøre rede for norsk tegnspråkpolitikk fra 1900 frem til i dag 

• beskrive de nordiske lands tegnspråksituasjon og tegnspråkpolitikk 

• beskrive tegnspråk utenfor Norden 

• gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk 

• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave knyttet til historie og kultur 

og utforme den som en tegnspråktekst 

Kompetansemål for påbygning til generell studiekompetanse – yrkesfaglige 




• presentere faglige emner og gi tilbakemelding på andres presentasjoner 

• diskutere og reflektere rundt det å tilhøre en språklig og kulturell minoritet 

• beherske og forklare prinsippene i enkel kommunikasjon på ”International Sign” 

• presentere eller fremføre et utvalg litteratur innen poesi, drama og prosa 


sjangere 

• presentere et tegnspråklig tema for en målgruppe som ikke kan tegnspråk 



• gjengi innholdet i et utvalg nordiske tekster 

• analysere og vurdere hvordan døve og tegnspråk fremstilles i ulike medier 

• produsere og vurdere egne tekster i ulike sjangere 

199

• bruke digitale verktøy til å analysere egne og andres tegnspråktekster 

• beherske tekstutvikling i ulike sjangere fra ide til produkt og kunne tilpasse språk og 

virkemidler til ulike tekster og formål 

• vurdere egen utvikling i produksjon av tegnspråktekster 

• sammenligne og vurdere tekster som overføres fra et språk til et annet 

• presentere resultatet av et større tegnspråkfaglig arbeid eller prosjekt 



• vurdere språklige nyanser ved oversettelser mellom tegnspråk og norsk 

• gjøre rede for utviklingslinjer i norsk og internasjonal døvehistorie 

• vurdere sammenhengen mellom språk og identitet 

• drøfte hvordan identitet kan påvirke kulturelle uttrykksformer i tegnspråkmiljø 

• beskrive de nordiske lands tegnspråksituasjon og tegnspråkpolitikk 

• beskrive tegnspråk utenfor Norden 

• gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave knyttet til historie og kultur 

og utforme den som en tegnspråktekst 

200




Årstrinn 

10. årstrinn 


Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram 




Ordning 

Eleven skal ha to standpunktkarakterer, én 

i tekstskaping og én i muntlig samhandling. 





Der faget går over flere år, er det bare standpunktvurdering fra det øverste nivået i 

videregående opplæring som framkommer på kompetansebevis eller vitnemål. 


Årstrinn 

10. årstrinn 

Vg2 yrkesfaglig 




Påbygging til generell 

studiekompetanse 

Ordning 

Eleven kan trekkes ut til eksamen i tekstskaping i tegnspråk. 

Eksamen i tekstskaping blir utarbeidet og sensurert sentralt. 

Eleven kan også trekkes ut til eksamen i muntlig samhandling 

i tegnspråk. Eksamen i muntlig samhandling blir utarbeidet og 



Eksamen i tekstskaping blir utarbeidet og sensurert lokalt. 



sensurert lokalt. Eksamen omfatter hele faget (112 timer). 











201


Årstrinn 

10. årstrinn 

Vg2 yrkesfaglig 




Påbygging til generell 

studiekompetanse 

Ordning 

Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæring for voksne. 

Privatistene skal opp til eksamen i tekstskaping i tegnspråk. 

Eksamen i tekstskaping blir utarbeidet og sensurert lokalt. 

I tillegg skal privatistene opp til eksamen i muntlig samhandling. 

Eksamen i muntlig samhandling blir utarbeidet 

og sensurert lokalt. Eksamen omfatter hele faget (112 timer). 












202

LÆREPLAN I ENGELSK FOR DØVE OG STERKT 

TUNGHØRTE 


Det engelske språket er i bruk overalt. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller 

på reiser, kommer vi ikke langt uten engelsk. Mange engelske ord og uttrykk finner veien 

til våre egne språk gjennom media, kulturliv, utdanning og yrkesliv. Når vi skal lete etter 

informasjon ut fra våre egne interesser eller i faglig sammenheng, skjer dette ofte på engelsk. 

I tillegg brukes det stadig mer engelsk i utdanning og arbeidsliv, i Norge så vel som i 

utlandet. 

Døve har mye kontakt over landegrensene og dagens økte mobilitet og internasjonal anerkjennelse 

av døves kultur og tegnspråk styrker behovet for å mestre det engelske språket. 

Dette betyr å utvikle ordforråd og ferdigheter i å bruke språkets grammatikk-, setningsog 

tekstbyggingssystemer. Vi må kunne tilpasse språket til et stadig voksende antall emner 

og kommunikasjonssituasjoner. Vi må kunne beherske hensiktsmessige språkkoder og 

kommunikasjonsstrategier, kunne skille mellom formell og uformell språkbruk og ta 

hensyn til kulturelle omgangsformer og høflighetskonvensjoner når vi bruker språket. 

Når vi er bevisst hvilke strategier som brukes for å lære fremmedspråk, og hvilke strategier 

som hjelper oss til å forstå og bli forstått, blir tilegnelsen av kunnskaper og ferdigheter 

enklere og mer meningsfylt. Det er også viktig å sette egne mål for læringen, finne ut hvordan 

disse kan nås og vurdere egen språkbruk. Å lære engelsk kan også gi oss bedre innsikt i 

eget kommunikasjonsbehov og andre språk og derfor bli en viktig del av vår personlige 

utvikling og et betydelig bidrag til tverrspråklighet. 

I tillegg til det at vi lærer språket, skal engelskfaget bidra til innsikt i våre egne og andres 

levemåter, livssyn, verdier og kulturer. Engelskspråklig litteratur kan gi leseglede for livet og 

en dypere forståelse for andre og seg selv. Engelske tekster, kulturelle uttrykk og kunstformer 

av og om engelskspråklige hørende og døve kan videre inspirere til elevens egen 

utfoldelse og kreativitet i flere sjangere og medier. 

Engelskfaget er både et redskapsfag og et dannelsesfag. Det skal gi mulighet til å delta i 

kommunikasjon som er knyttet til personlige, sosiale, litterære og tverrfaglige emner. 

Faget skal gi innsikt i hvordan mennesker tenker og lever i den engelskspråklige verden. 

Kommunikative ferdigheter og kulturell innsikt kan fremme økt samhandling, forståelse 

og respekt mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn. Slik ivaretar språk- og kulturkompetanse 

det allmenndannende perspektivet og bidrar til å styrke demokratisk 

engasjement og medborgerskap. 

203




Engelsk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1 

studieforberedende utdanningsprogram/Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram. 


Årstrinn 

Hovedområder 

1.– 10. 

Vg1 

Vg2 

(yrkesfaglige 

utdanningsprogram) 

Språklæring 

Kommunikasjon 

Kultur, samfunn 

og litteratur 

Språklæring 

Hovedområdet språklæring omfatter kunnskap om språk, språkbruk og innsikt i egen språklæring. 

Å kunne vurdere egen språkbruk, definere egne behov og velge strategier og arbeidsmåter 

er forutsetninger for å oppnå dette. Hovedområdet dreier seg om hva det innebærer å 

lære et nytt språk og om å se sammenhenger mellom engelsk og andre språk. 

Kommunikasjon 

Hovedområdet kommunikasjon dreier seg om å bruke det engelske språket for å kommunisere. 

Det handler om valg og bruk av hensiktsmessige kommunikasjonsmåter gjennom bruk 

av engelsk skriftspråk, engelsk talespråk og britisk eller amerikansk tegnspråk. Hovedområdet 

omfatter å oppfatte gjennom lesing, lytting, munnavlesing og avlesing av tegn, samt 

å uttrykke seg gjennom skrift og tale eller produksjon av tegn. Det handler om forberedt og 

spontan samhandling, og bruk av hensiktsmessige kommunikasjonsstrategier. Det omfatter 

også deltagelse på ulike sosiale arenaer, blant både hørende og hørselshemmede, der trening 

i å beherske et økende antall språkkoder, sjangere og uttrykksformer står sentralt. Bruk av 

ord- og tegnforråd og idiomatiske strukturer, rettskriving, grammatikk og oppbygging av 

setninger og tekster inngår i hovedområdet. 

Nye medier og utvikling av et språklig repertoar på tvers av fag, emner og språkkoder er 

sentrale i hovedområdet. Å vise høflighet og hensyn til gjeldende omgangsformer i ulike 

språkhandlinger er også et viktig element. Dette går hånd i hånd med tilpasning av språket til 

mottaker og situasjon, blant annet gjennom å skille mellom formelle og uformelle, skriftlige 

og muntlige stilnivåer. 



tar utgangspunkt i den engelsktalende verden og dekker sentrale emner knyttet til samfunnsliv, 

litteratur og andre kulturuttrykk blant hørende og hørselshemmede. Hovedområdet dreier seg 

204

også om utvikling av kunnskap om engelsk som et verdensspråk med mange bruksområder. 

Arbeid med ulike typer tekster og kulturelle uttrykksformer er her sentralt for utvikling av 

språkferdigheter og forståelse for andres levesett, kulturer og livssyn. Samtidig kan litteraturlesing 

bidra til leseglede og opplevelse og legge grunnlag for ens egen personlige vekst, modning 

og kreativitet. Kjennskap til tegnspråk som benyttes i den engelsktalende verden sammen 

med ulike tegnspråklige kulturelle uttrykk sette egen identitetsbygging og kulturell tilhørighet 

inn i et videre perspektiv. 



BARNETRINNET 







Vg1: 84 timer 

Vg2: 56 timer 



er en del av fagkompetansen. I engelsk for døve og sterkt tunghørte forstås grunnleggende 


Å kunne uttrykke seg muntlig i engelsk for døve og sterkt tunghørte innebærer å kunne delta 

aktivt i språklig samhandling. Det omfatter mer enn å høre, oppfatte lyd og å tale. Å uttrykke 

seg muntlig kan også omfatte avlesing og produksjon av britisk tegnspråk (British Sign 

Language – BSL) eller amerikansk tegnspråk (American Sign Language – ASL) – alene eller 

i kombinasjon med talespråk. 

Å kunne uttrykke seg skriftlig i engelsk for døve og sterkt tunghørte innebærer å uttrykke seg 

gjennom det engelske skriftspråket i stadig mer varierte og krevende sammenhenger på tvers 

av kulturer og fagfelt. Skriftlige ferdigheter er sentralt i utviklingen av engelsk språkkompetanse. 

Å kunne lese i engelsk for døve og sterkt tunghørte er en del av den praktiske språkkompetansen 

og innebærer at en kan lese med forståelse, utforske og reflektere over stadig mer 

krevende tekster og slik skaffe seg innsikt på tvers av kulturer og fagfelt. Tekster kan presenteres 

gjennom ulike medier og kan også framstå som visualiserte tekster gjennom bruk av 

tegnspråk fra engelskspråklige land. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til å 

styrke leseferdigheten generelt. 

205

Å kunne regne i engelsk for døve og sterkt tunghørte innebærer at en kan supplere regnekompetansen 

på morsmålet med de nødvendige uttrykk på engelsk og/eller et engelsk tegnspråk. 

Å utnytte informasjon fra grafiske framstillinger, tabeller og statistikker er viktig for 

forståelse av engelske tekster. 

Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk for døve og sterkt tunghørte gir mulighet for 

autentisk bruk av engelsk tale-, skrift- og tegnspråk og åpner for flere læringsarenaer for 

faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk 

digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. 

Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger 

som også inngår i engelskfaget. 



Språklæring 


• gi eksempler på situasjoner der det kan være nyttig å kunne noe engelsk og engelsk 

tegnspråk 

• finne tegn, ord og uttrykk som er felles for morsmålet og engelsk 

• gi eksempler på ord, uttrykk og tegn ut fra egne interesser 

Kommunikasjon 


• forstå og bruke en del vanlige engelske ord og fraser knyttet til nære omgivelser 

• bruke de mest grunnleggende engelske munnformer, språklyder og språkrytmer gjennom 

praktisk-estetiske uttrykksmåter 

• gjenkjenne og bruke håndalfabetet til BSL (British Sign Language) eller ASL (American 

Sign Language) 

• hilse, stille spørsmål og svare på enkle muntlige spørsmål 

• forstå enkle instruksjoner gitt på engelsk 

• gjenkjenne en del ord, uttrykk, enkle setninger og tegn i muntlige, skriftlige og visualiserte 

tekster 

• bruke bokstaver og eksperimentere med å skrive engelske ord og uttrykk 




• samtale om sider ved barns dagligliv i noen engelskspråklige land 

• ta del i engelsk barnekultur og litteratur 

206


Språklæring 


• identifisere områder der hun/han har nytte av engelsk 

• finne likheter mellom ord og uttrykksmåter i engelsk, eget morsmål og norsk tegnspråk 


Kommunikasjon 


• forstå og bruke vanlige engelske ord og uttrykk knyttet til dagligliv, fritid og interesser 


• bruke de grunnleggende engelske munnformene 

• bruke noen vanlige grammatiske strukturer, småord, enkle setningsmønstre og stavemåter 

• forstå betydningen av ord, uttrykk og tegn ut fra sammenhengen disse er brukt i 

• forstå hovedinnholdet i enkle fremstillinger om kjente emner 

• bruke noen høflighetsuttrykk i muntlig samhandling og delta i enkle dagligdagse dialoger 

• bruke enkle muntlige fraser for å få hjelp til å forstå eller bli forstått 

• bruke noen faste uttrykk som er vanlige i kjente situasjoner, både muntlig og skriftlig 



• skrive korte beskjeder og enkle setninger som beskriver, forteller og spør 





• gi noen eksempler på engelskspråklige land 

• sammenligne noen sider ved levesett, tradisjoner og skikker i Norge og engelskspråklige 

land 

• delta i fremføring av rim, regler, fortellinger og sangtekster fra engelskspråklige land 

• gi uttrykk for egne tanker og følelser i møte med engelskspråklig litteratur og barnekultur 

og, rim, regler og sangtekster 

• lage egne muntlige eller skriftlige tekster inspirert av engelskspråklig litteratur og 

barnekultur, også utformet av døve 


Språklæring 


• identifisere og bruke ulike situasjoner for å utvide egne engelskferdigheter 

• gi eksempler på ulike måter å lære engelske ord og uttrykk på 

• identifisere noen språklige likheter og forskjeller mellom engelsk og norsk 

• bruke grunnleggende begreper fra grammatikk og tekstbygging 

• beskrive eget arbeid med å lære engelsk 


207

Kommunikasjon 



• bruke grunnleggende regler og mønstre i muntlig kommunikasjon, rettskriving, 

grammatikk og ulike setningstyper 

• uttrykke seg muntlig og skriftlig for å få hjelp til å forstå og bli forstått 

• forstå ulike muntlige og skriftlige framstillinger om selvvalgte emner 




• bruke muntlige og skriftlige strategier tilpasset formålet 

• gi en kort presentasjon av et emne 


• skrive tekster som forteller, beskriver eller formidler beskjeder 





• fortelle om noen personer, steder og begivenheter fra engelskspråklige land 

• sammenligne levesett og omgangsformer i ulike kulturer i engelskspråklige land og i 

Norge, deriblant døves kultur og samisk kultur 

• lese og fortelle om engelskspråklig barne- og ungdomslitteratur fra ulike medier og 

sjangere, deriblant tekster av og om døve 

• sammenligne personer og innhold i et utvalg av engelskspråklige barnebøker 

• gi uttrykk for egne reaksjoner på film, bilder og engelskspråklige sangtekster eller 

tegnspråkpoesi 

• uttrykke seg på en kreativ måte, inspirert av engelskspråklig litteratur fra forskjellige 

sjangere, kulturer og medier, deriblant tekster av og om døve 


Språklæring 


• utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk 

• identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller mellom engelsk og norsk og utnytte 

dette i egen språklæring 

• bruke ulike hjelpemidler kritisk og selvstendig 


• beskrive og vurdere eget arbeid med å lære engelsk 

Kommunikasjon 




• forstå muntlige og skriftlige tekster om en rekke ulike emner 


208

• tilpasse muntlig og skriftlig språkbruk til sjanger og situasjon 


• lese og forstå tekster av ulik lengde og i flere sjangere 

• velge ulike muntlige og skriftlige strategier tilpasset formål og situasjon 

• skrive tekster som forteller, beskriver, argumenterer eller formidler beskjed, med passende 

grunnstruktur og hensiktsmessig bruk av avsnitt 


• vise evne til å skille mellom positivt og negativt ladede uttrykk som refererer til 

enkeltindivider og grupper av mennesker 


• beskrive og tolke grafiske representasjoner av tall og andre data 



• drøfte unge menneskers levesett, omgangsformer, livssyn og verdier blant hørende og 

hørselshemmede i Storbritannia, USA, andre engelskspråklige land og Norge 

• gjøre rede for trekk ved historie og geografi i Storbritannia og USA 

• beskrive situasjonen til noen urfolk i engelskspråklige land 

• lese og drøfte et representativt utvalg litterære tekster fra sjangrene dikt, novelle, roman og 

skuespill fra den engelskspråklige verden, deriblant tekster av og om døve 


• lage og samtale om egne muntlige og skriftlige tekster inspirert av litteratur og kunst 



Språklæring 


• utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk 

• drøfte likheter og forskjeller mellom engelsk og andre fremmedspråk og utnytte dette i 


• bruke relevant og presis terminologi for å beskrive språkets formverk og strukturer 

• beskrive og vurdere egen framgang i arbeidet med å lære engelsk 

• bruke et bredt utvalg digitale og andre hjelpemidler, inkludert ettspråklige ordbøker, 

på en selvstendig måte 

Kommunikasjon 


• beherske et bredt ordforråd 


• forstå lengre skriftlige og muntlige framstillinger om ulike personlige, litterære, 

tverrfaglige og samfunnsmessige emner 

• trekke ut vesentlige opplysninger fra skriftlige tekster og drøfte forfatterens synspunkt og 

holdninger 

• uttrykke seg skriftlig og muntlig på en nyansert og situasjonstilpasset måte, med flyt, 

presisjon og sammenheng 

• velge hensiktsmessige muntlige og skriftlige strategier tilpasset formål, situasjon og 

sjanger 

209

• ta initiativ til å begynne, avslutte og holde en dialog i gang 







• velge et tverrfaglig fordypningsemne innenfor eget programområde og presentere dette 



• drøfte sosiale forhold, samfunnsforhold og verdier i ulike kulturer, inkludert døvekultur, i 

flere engelskspråklige land 

• presentere og diskutere internasjonale nyheter og aktuelle hendelser 

• gjøre rede for hovedtrekk i utvikling av engelsk fra et anglosaksisk språk til et internasjonalt 

verdensspråk 

• analysere og drøfte et utvalg representative engelskspråklige litterære tekster fra sjangrene 

dikt, tekstet film, novelle, roman og skuespill eller tegnspråkpoesi 

• drøfte et utvalg engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden og ulike 

tidsepoker, fra 1500-tallet til moderne tid, deriblant tekster av og om døve 

• drøfte litteratur og hendelser med utgangspunkt i døves situasjon i den engelskspråklige 

verden 

• lage og vurdere egne tekster inspirert av litteratur og kunst, inkludert kunstuttrykk av og 

om døve 




Årstrinn 

10. årstrinn 



Ordning 

Elevene skal ha to standpunktkarakterer. 

En skriftlig, og en muntlig som vurderer 

elevens måloppnåelse i forhold til bruk av 

muntlig sjanger uavhengig av språkkoder. 


210


Årstrinn 

10. årstrinn 



Ordning 




trekkes ut til muntlig eksamen som blir 

utarbeidet og sensurert lokalt. 




trekkes ut til muntlig eksamen som blir 

utarbeidet og sensurert lokalt. 



Årstrinn 

10. årstrinn 



Ordning 



Privatistene skal opp til skriftlig og 

muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir 

utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig 




211

LÆREPLAN I DRAMA OG RYTMIKK FOR DØVE 

OG STERKT TUNGHØRTE 


Alle mennesker har skapende evner og en medfødt trang til å uttrykke seg. I faget drama og 

rytmikk skal elevene kunne bruke sine skapende evner i kreativ utfoldelse gjennom lek, 

bevegelse, dans, drama, språklige handlinger og musikalsk aktivitet. Drama og rytmikkfaget 

er basert på opplevelser gjennom visuell, taktil, kinestetisk og auditiv sans, og skal bidra til å 

utvikle tanker, følelser og kunnskaper ved alle sider av det å være menneske. Drama og rytmikk 

skal derfor være en kilde både til selverkjennelse og mellommenneskelig forståelse på 

tvers av kulturer. 

Som et allmenndannende kunstfag skal drama og rytmikkfaget legge grunnlag for opplevelse, 

refleksjon, forståelse og deltakelse i estetiske uttrykk. Som et skapende fag skal drama og 

rytmikk legge grunnlag for utvikling av kreativitet slik at elevene blir i stand til å komponere 

estetiske uttrykk ut fra egne forutsetninger. 

Den estetiske opplevelsen av faget er uforutsigbar, men ikke forutsetningsløs. I dette ligger 

erkjennelsen av at opplevelsen av drama og rytmikk ikke bare er intuitiv, men at kjennskap 

til og kunnskap om faget, utvikling av dramatiske og rytmiske ferdigheter og refleksjon til 

sammen danner grunnlag for opplevelsen – forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell 

erfaring. I arbeid med drama og rytmikk står den menneskelige samhandlingen sentralt. 

Samvær og samhandling skal balanseres mot mestring på en slik måte at elevene på alle 

årstrinn oppnår kvalitet i utøvelsen på det nivået de befinner seg. 

Faget drama og rytmikk spiller en sentral rolle i en tilpasset opplæring for døve og sterkt 

tunghørte elever i en inkluderende skole. Gjennom innhold og aktivitetsformer som søker å 

møte elevenes uttrykksbehov og gi rom for estetiske opplevelser, kan faget bidra til erkjennelse, 

innlevelse, utfoldelse og deltakelse. Dans og bevegelse står sentralt i drama og 

rytmikkfaget og bidrar til mangfold i elevenes uttrykksformer. Faget ivaretar både musisk 

mangfold og sjangerbredde, der kulturelle uttrykk skapt av døve og hørende tas inn i faget. 

Norsk og samisk kultur og andre kulturers uttrykk som teater, film, dans, kreativ bruk av 

tegnspråk, folkemusikk, kunstmusikk og ulike former for improvisert og rytmisk musikk 

inngår i drama og rytmikkfaget. 

I et flerkulturelt samfunn kan drama og rytmikkfaget medvirke til positiv identitetsdanning 

gjennom å fremme tilhørighet til ens egen kultur og kulturarv, toleranse og respekt for 

andres kultur. Forståelse for teater, dans og musikk som kulturbærere og verdiskapere lokalt, 

nasjonalt og internasjonalt skal ha stor betydning i faget. Drama og rytmikk knytter estetikk 

og teknologi sammen, og vil naturlig kunne inngå i andre fags arbeid med teknologi og 

design. 

Samarbeid med profesjonelle skuespillere, musikere og andre kunstnere, mellom grunnskole 

og kulturskole, kan muliggjøre møter med kunstuttrykk av høy kvalitet og kan gi elevene 

anledning til å være medskapende i arbeids- og formidlingsprosessen. Elevenes egne erfaringer, 

samt musikk- og dansekompetanse tilegnet utenfor skolen, bør tas i bruk i faget der 

213

det er naturlig. Den samlede kompetansen i drama og rytmikk skal bidra til å oppfylle 

skolens mål om å utvikle skapende, samhandlende og integrerte og integrerte mennesker 

som er i stand til å realisere seg selv på måter som kommer individ og samfunn til gode. 



Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Måloppnåelse på ett område 

kan samtidig utvikle kompetanse på de andre. 

Drama og rytmikk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen. 


Årstrinn 

1.– 10. Drama 

Hovedområder 

Rytmikk 

Refleksjon 

Drama 

Hovedområdet drama omfatter skapende arbeid med drama innenfor varierte uttrykk og har 

estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring som faglig fokus. Å utforske og eksperimentere 

med grunnelementer i drama, skape egne dramatiske uttrykk, sette sammen dramatiske forløp 

i bevegelse og lyd og utforske ulike sceniske virkemidler inngår i hovedområdene. Dette 

innebærer bruk av drama på varierte måter som oppøving av trygghet, motorisk hukommelse, 

forestillingsevne og trening i kommunikasjon, samhandling og formidling. Drama omfatter 

også orientering og refleksjon knyttet til dramatiske uttrykk og erfaringer. 

Rytmikk 

Hovedområdet rytmikk har også estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring som faglig 

fokus, og omfatter praktisk arbeid med kreativ bruk av tegnspråk og sang, spill på ulike 

instrumenter og dans. Dette innebærer bruk av grunnelementer som puls, rytme, tempo, 

dynamikk og form og eventuelt harmoni, klang og melodi. Trening av motorisk og rytmisk 

hukommelse og forestillingsevne i praksis inngår i hovedområdet. Videre omfatter hovedområdet 

skapende arbeid og øving, rytmisk kommunikasjon, samspill, samhandling og formidling. 

Refleksjon 

Hovedområdet refleksjon har opplevelse og forståelse som faglig fokus. Å reflektere i drama 

og rytmikkfaget knyttes til visuell, taktil, kinestetisk og auditiv oppfattelse og erfaring og vil 

være grunnleggende for egen utøvelse, alene og i samspill med andre. Et samfunn med overflod 

av visuelle og lydlige inntrykk krever dramatisk og rytmisk skjønn og vurderingsevne. 

I hovedområdet inngår derfor arbeid med visuell, tegnspråklig kultur og musikk. Dramatisk 

og rytmisk mangfold og sjangerbredde utgjør således en faglig kjerne i dette hovedområdet. 

Hovedområdet omfatter både teoretiske emner og kultursosiologiske temaer knyttet til bruk 

og funksjon i ulike samfunn i fortid og nåtid. Slik vil hovedområdet refleksjon bidra til å gi 

dybde og perspektiv i faget. 

214



BARNETRINNET 






er en del av fagkompetansen. I drama og rytmikk for døve og sterkt tunghørte forstås grunnleggende 


Å kunne uttrykke seg muntlig i drama og rytmikk for døve og sterkt tunghørte innebærer å 

utvikle bevissthet om kroppen som uttrykksmiddel og kunne uttrykke seg både gjennom 

tegnspråk og tale. I drama og rytmikk uttrykker elevene seg muntlig gjennom ulike språk, 

kommunikative strategier og medier, gjennom bevegelse, lek, dans, bruk av instrumenter, 

musikk og sang. Det innebærer videre å kunne gi uttrykk for egne refleksjoner og opplevelser 

i faget. Teater- og rollefremføringer forutsetter evne til å kunne være i dialog med 

andre, oppfatte, samhandle og gi konstruktiv kritikk. 

Å kunne uttrykke seg skriftlig i drama og rytmikk for døve og sterkt tunghørte innebærer 

blant annet å bruke ulike former for notasjon gjennom skrift, noter og ulike symboler for 

nedtegnelse av bevegelse. Utarbeidelse av manus innebærer både en skriftlig og visuell redegjørelse 

av en framføring. Skriftlig framstilling kan også brukes til å eksperimentere med 

språklige rim og rytmer. 

Å kunne lese i drama og rytmikk for døve og sterkt tunghørte innebærer å kunne tilegne seg 

sentrale historiske utviklingslinjer innenfor teater, dans og musikk. Tolkning og analyse av 

tekster og bilder er viktige elementer i en teoretisk forståelse av estetiske uttrykksformer. Å 

kunne lese innebærer å avlese noter, tegn og symboler og kunne reflektere over hvilke former 

rytme og musikk kan ha. Forståelse av ulike symbolspråk utvikles gjennom kombinasjonen av 

tekst-, rytme-, notelesing og koreografi. 

Å kunne regne i drama og rytmikk for døve og sterkt tunghørte innebærer å skille mellom 

ulike mønstre og variasjoner av uttrykk, bevegelse, rytme og lyd i tid og rom, og hvordan 

ulike mønstre setter sitt preg på kunstneriske uttrykk. 

Å kunne bruke digitale verktøy i drama og rytmikk for døve og sterkt tunghørte gir tilgang til 

gode analyse- og vurderingsredskaper i undervisningen, i form av opptak av arbeidsprosesser 

og framføringer. Ulike digitale verktøy anvendes både i dramatisk og rytmisk skaping og til 

opptak og bearbeiding av bilde, lys og lyd. I denne sammenhengen inngår også kjennskap til 

kildekritikk og kunnskap om opphavsrett knyttet til slik bruk. 

215



Drama 


• sette sammen de dramafaglige grunnelementene bevegelse, agering, dynamikk og bruk av 

tid til små dramatiseringer 

• utforske ulike teateruttrykk gjennom lek og dramatisering 

Rytmikk 


• utforske og leke med kroppsspråk, mimikk og håndformer samt rytmer i ulike tempi 

• delta i framføring med dans, samspill og visualisert sang 

• delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, danser, tegnspråk- og sangleker 

• bruke stemmen variert og leke med ulike styrkegrader og tonehøyder 

• imitere rytmer i ulike tempi 

• gjenkjenne noen instrumenter og navngi dem 

Refleksjon 


• samtale om kreativ bruk av tegnspråk og hvilke assosiasjoner dette kan gi 

• gi uttrykk for opplevelser gjennom språk, dramatisering, dans og bevegelse 

• samtale om egen og andres bruk av musikk og egen musikksmak 

• gjenkjenne og beskrive lyder i dagliglivet 


Drama 


• eksperimentere med miming og samtale om forskjellen mellom miming og tegnspråk 

• dramatisere enkle handlingsforløp alene og sammen med andre 

• improvisere dans og bevegelse og samtale om hvordan dette kan illustrere et musikalsk 

forløp 

• lage dramatiseringer med bilde- og lydillustrasjoner ut fra egne tekster 

Rytmikk 


• eksperimentere med kreativ bruk av tegnspråk, tegnspråkpoesi, visualisert sang og 

rytmeinstrument i enkle samspill 

• delta i framføring med tegnspråkpoesi, visualisert sang, samspill, dans og drama 

• danse et utvalg norske og internasjonale folkedanser 

• holde en jevn puls i ulike tempi 

• imitere og improvisere over enkle rytmer og lyder 

• gjenkjenne og navngi sentrale blåse-, strenge- og slagverkinstrumenter 

216

Refleksjon 


• samtale om ulike former for tegnspråkpoesi 

• delta i samtaler om likheter og ulikheter mellom kroppsspråk, miming og tegnspråk 

• gjenkjenne og beskrive de dramatiske grunnelementene agering, bevegelse, dynamikk og 

bruk av tid og rom 

• gjøre rede for egne opplevelser med teater, dans og musikk 

• samtale om norsk, samisk og andre kulturers uttrykksformer som teater, dans og 

folkemusikk 

• delta i samtaler om hva som er særegne trekk ved enkelte musikksjangere 


Drama 


• improvisere med kropp, kreativ bruk av tegnspråk, stemme og rekvisitter 

• oppfatte og anvende tid, rom og form i dramatiseringer 

• bruke rollespill i gruppe og samarbeide om kreative løsninger 

• lage framføringer basert på skrevne manus 

• bruke digitale verktøy i arbeid med egne og andres framføringer 

• lage egne uttrykk og gjøre opptak ved hjelp av digitale verktøy 

Rytmikk 


• oversette sangtekster til visuelle uttrykk som tegnspråk, dans og drama 

• delta i framføring med drama og rytmikk der egenkomponerte uttrykk inngår 

• beherske noen norske danser og danser fra andre land 

• uttrykke egne ideer, tanker og følelser gjennom bevegelser og dans 

• gjenkjenne ulike rytmer i musikk 

• kjenne til sanger og viser fra eldre og nyere tid og hvordan disse brukes i ulike kulturer 

• lage egne bevegelsesmønstre med utgangspunkt i enkle former og motiv og bruke grafisk 

notasjon til å lage skisser av bevegelsene 

Refleksjon 


• diskutere særtrekk ved døveteater og kreativ bruk av tegnspråk og sammenligne det med 

ulike kunstuttrykk for hørende 

• samtale om hvordan teater, film og musikk både er kunstneriske uttrykk og kommersielle 

varer 

• samtale om hvordan teaterets bruk og funksjon har endret seg gjennom tidene 

• gjøre rede for noen sentrale komponister fra kunstmusikken 

217


Drama 


• bruke grunnelementer i drama og utvikle egne spill, skrive manus med dialog og 

sceneanvisninger 

• ta bevisste valg med hensyn til uttrykk og formidling i egne dramatiseringer 

• improvisere ut fra tekst, visuelt og musikalsk materiale og skape egne uttrykk 

• bruke digitalt opptaksutstyr, lys- og lydanlegg i egne oppsetninger 

• gjøre rede for regler for opphavsrett knyttet til bruk av teater og film 

Rytmikk 


• skape tegnspråkspoesi og gjøre rede for sjangere og valg av virkemidler 

• bruke relevante faglige begreper i presentasjon av et selvvalgt arbeid innenfor drama og 

rytmikk 

• skape egne danseuttrykk med utgangspunkt i visuelle og auditive inntrykk 

• øve inn og fremføre et variert repertoar av dans med musikk fra ulike sjangrer, med vekt 

på rytmisk musikk. 

• gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangrer 

Refleksjon 


• reflektere omkring bruk av ulike sjangere og begrunne valg av virkemidler i eget arbeid 

• gjenkjenne og beskrive stiltrekk fra døveteater og tegnspråkpoesi 

• uttrykke og formidle refleksjon om teater, film og musikk som kunst- og kulturuttrykk og 

som underholdnings- og forbruksvare 

• gjøre rede for hvordan teater, film og musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og 

ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for 

kulturelle uttrykk framstilt av døve og hørende 

• diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers 

folkemusikk 

218




Årstrinn 


avsluttes. 

Ordning 



Årstrinn 


avsluttes. 

Ordning 



Årstrinn 


avsluttes. 

Ordning 



219

LÆREPLAN I FINSK SOM 2. SPRÅK 

Læreplanen for finsk som 2. språk skal ivareta rettighetene til finskopplæring for elever med 

kvensk-finsk bakgrunn, jf. Opplæringslovens § 2-7. Disse rettighetene gjelder bare i grunnskolen. 

Planen har kompetansemål for videregående opplæring. Dersom fylkeskommunen 

ønsker det, kan det gis tilbud om opplæring etter denne læreplanen. 


Historisk har Nord-Norge vært preget av flerspråklighet og sameksistens av ulike grupper: 

kvener, finner, samer og nordmenn. Både kvenene, som er en nasjonal minoritet og samene, 

som har status som urfolk, har en spesiell posisjon i det norske samfunnet og i den norske 

kulturen. Kvensk har fått status som eget språk og anses ikke lenger som en dialekt av finsk. 

Arbeidet med å videreutvikle kvensk og normalisere et skriftspråk er i gang. Finsk språk har 

en lang tradisjon i Nord-Norge, og det har blitt gitt opplæring i språket i flere år. 

Språk er et viktig kommunikasjonsmiddel i samhandling over landegrensene. Økt samarbeid 

mellom landene i Barentsregionen og i Norden for øvrig gjør finsk eller kvensk språkkompetanse 

nyttig innen næringsliv, kulturvirksomhet, turisme, forskning og politisk samarbeid. 

Å lære språk betyr å tilegne seg ordforråd og ferdigheter til å bruke språket – å lese, lytte, 

snakke og skrive – i ulike sammenhenger. I tillegg skal opplæringen i faget bidra til en 

dypere forståelse av egen identitet og kultur i en flerkulturell region. Kjennskap til kultur og 

skikker i nabolandene gir også økt innsikt i egen minoritetskultur og større forståelse for 

norsk og samisk kultur generelt. Språkferdigheter gir elevene muligheter til å kommunisere 

både i lokalsamfunnet og i finskspråklige land i forbindelse med studier, yrkesliv og på reise. 

Læring av et nytt språk bygger på erfaringer fra tidligere språklæring både i og utenfor 

skolen. Når vi er bevisst hvilke strategier som brukes for å lære språk, og hvilke strategier 

som hjelper oss til å forstå og å bli forstått, blir tilegnelsen av kunnskaper og ferdigheter 

enklere og mer meningsfylt. Siden finsk og kvensk språk hører til en annen språkfamilie enn 

norsk, og dermed også er svært forskjellig fra norsk, bidrar språkopplæringen til økt innsikt i 

hvordan en lærer seg et nytt språk. Faget blir således en viktig del av elevenes personlige 

utvikling og et betydelig bidrag til tverrfaglighet mellom ulike språkfag, og gir et viktig 

grunnlag for livslang læring. 



det allmenndannende perspektivet og bidrar til å styrke demokratisk engasjement og medborgerskap. 

221




Finsk som 2. språk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter 

Vg1, Vg2 og Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram, og i yrkesfaglige utdanningsprogram 

etter Vg1 og etter påbygging til generell studiekompetanse kompetansemålene 

Vg2 og Vg3. 


Årstrinn 

Hovedområder 

1. – 10. 

Vg1-Vg3 

Språklæring 

Kommunikasjon 

Kultur, samfunn 

og litteratur 

Språklæring 

Hovedområdet språklæring omfatter kunnskap om det finske og kvenske språket og innsikt i 

egen språklæring. Å kunne vurdere sin egen språkbruk, definere sine egne behov og velge 

strategier og arbeidsmåter er forutsetninger for å oppnå dette. Hovedområdet dreier seg om 

hva det innebærer å lære et nytt språk og om å se sammenhenger mellom kvensk og finsk, 

førstespråk og ev. andre språk. 

Kommunikasjon 

Hovedområdet kommunikasjon dreier seg om å bruke det finske eller det kvenske språket for 

å kommunisere. Det skjer gjennom lytting, lesing, skriving, forberedt muntlig produksjon og 

spontan muntlig samhandling og også ved bruk av hensiktsmessige kommunikasjonsstrategier. 

Det omfatter også deltakelse på ulike sosiale arenaer, der trening i å beherske et økende 

antall sjangere og uttrykksformer står sentralt. God kommunikasjon forutsetter kunnskaper 

og ferdigheter i å bruke ordforråd og spesielle uttrykk, uttale, intonasjon, rettskriving, 

grammatikk og oppbygging av setninger og tekster. 

Nye medier og utvikling av et språklig repertoar på tvers av fag og emner er sentrale i 

hovedområdet. Å vise høflighet og hensyn til gjeldende omgangsformer i ulike situasjoner er 

også et viktig element. 



dekker sentrale emner knyttet til samfunnsliv, litteratur og andre kulturuttrykk blant den 

kvenske minoriteten i Norge og i den finskspråklige verden. Hovedområdet dreier seg også 

om utvikling av kunnskap om kvensk som et minoritetsspråk i Norge. 

222

Arbeid med ulike typer tekster og kulturelle uttrykksformer er her sentralt for utviklingen av 

språkferdigheter og forståelse for andres levesett, kulturer og livssyn. Samtidig kan litteraturlesing 

bidra til leseglede og opplevelse, og legge grunnlag for egen personlig vekst, 

modning og kreativitet. 


BARNETRINNET 

1. – 7. årstrinn: 564 timer 


8. – 10. årstrinn: 172 timer 






Vg1: 84 timer 

PåBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE 

Vg2 + Vg3: 225 timer 



er en del av fagkompetansen. I faget finsk som andrespråk forstås grunnleggende ferdigheter 

slik: 

Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig i finsk som andrespråk innebærer å forstå og å ta i 

bruk språket i stadig mer varierte og krevende sammenhenger på tvers av kulturer og fagfelt. 

Å kunne lese i finsk andrespråk er en del av den praktiske språkkompetansen, og innebærer 

at en kan lese med forståelse, utforske og reflektere over stadig mer krevende tekster, og slik 

skaffe seg innsikt på tvers av kulturer og fagfelt. Å utvikle leseferdighet på finsk eller 

kvensk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. 

Å kunne regne i finsk som andrespråk innebærer å supplere regnekompetansen på førstespråket 

med de nødvendige uttrykk på finsk eller kvensk. Å utnytte informasjon fra grafiske 

framstillinger, tabeller og statistikker er viktig for forståelsen av finske eller kvenske tekster. 

Å kunne bruke digitale verktøy i finsk som andrespråk bidrar til å utvide læringsarenaen for 

faget og tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjoner gjennom muligheter for møte med 

autentisk språk og anvendelse av språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner. Kildekritikk, 

opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også 

inngår i finsk som andrespråk. 

223



Språklæring 


• gi eksempler på situasjoner der det kan være nyttig å kunne noe finsk eller kvensk 

• finne ord og uttrykk som er felles for førstespråk og finsk eller kvensk 

Kommunikasjon 


• forstå og bruke noen vanlige finske eller kvenske ord og uttrykk som angår en selv, 

familien og nære omgivelser 

• hilse, stille enkle spørsmål og svare på enkle spørsmål 

• gjenkjenne en del ord, uttrykk og enkle setninger i muntlige tekster 

• forstå og bruke grunnleggende uttale i finsk eller kvensk gjennom praktisk estetiske 

uttrykksmåter 




• samtale om sider ved barns dagligliv i Norge og i nabolandene 

• ta del i kvensk og nabolandenes barnekultur gjennom bruk av ord, bilder, musikk og bevegelse 

• utforske foreldrenes, besteforeldrenes eller oldeforeldrenes språk gjennom flere sanser og 

media 


Språklæring 


• samtale om hvordan man kan lære nye ord og setninger 

• identifisere områder der det kan være nyttig å kunne finsk eller kvensk 

• bruke enkle ordbøker og andre hjelpemidler i egen språklæring 

Kommunikasjon 


• forstå og bruke noen vanlige finske eller kvenske ord og fraser knyttet til nære omgivelser 

og egne interesser 

• bruke det grunnleggende lydsystemet 

• stille spørsmål og svare på spørsmål i enkle samtalesituasjoner 

• forstå enkle instruksjoner gitt på finsk eller kvensk 

• forstå korte, enkle tekster 

• gjenkjenne en del ord, uttrykk og enkle setninger i skriftlige tekster 

• skrive enkle ord og uttrykk 


• forstå og bruke tall i praktiske situasjoner 


224



• sammenligne noen sider ved levesett, tradisjoner og skikker i kvensk, finsk, samisk og 

norsk kultur 

• fremføre finsk- eller kvenskspråklige rim, regler, sanger og fortellinger 

• gi uttrykk for egne tanker og følelser i møte med finsk- eller kvenskspråklig litteratur og 

barnekultur 

• lage egne muntlige eller skriftlige tekster inspirert av finsk- eller kvenskspråklig litteratur 

og barnekultur 


Språklæring 


• identifisere og bruke ulike situasjoner for å utvide egne språkferdigheter i finsk eller 

kvensk 

• gi eksempler på ulike måter å lære finske eller kvenske ord og uttrykk på 

• identifisere noen språklige likheter og ulikheter mellom finsk eller kvensk og førstespråk 

• bruke noen grunnleggende begreper fra grammatikk og tekstbygging 

• beskrive eget arbeid med å lære finsk eller kvensk 


Kommunikasjon 


• bruke vanlige finske eller kvenske ord og uttrykk knyttet til dagligliv, fritid og interesser, 


• bruke noen vanlige grammatiske strukturer, rettskriving, småord og enkle setningsmønstre 

• bruke muntlige fraser for å få hjelp til å forstå og bli forstått 

• delta i enkle spontane samtalesituasjoner 

• forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen disse er brukt i 

• forstå hovedinnholdet i tekster om kjente emner 

• skrive enkle tekster som beskriver eller formidler beskjeder 

• bruke de mest vanlige høflighetsuttrykkene 


• bruke digitale verktøy for å finne informasjon 



• sammenligne levesett og omgangsformer i Norge og i finskspråklige land 

• utforske lokal kvensk og finsk kultur og vise den fram gjennom estetiske uttrykk 

• fortelle om et utvalg av finsk og kvensk barne- og ungdomslitteratur fra ulike sjangere 

• gi uttrykk for egne reaksjoner på film, bilder og musikk 

225


Språklæring 


• utnytte ulike situasjoner og arbeidsmåter for å lære seg finsk eller kvensk 

• identifisere vesentlige språklige likheter og ulikheter mellom finsk eller kvensk og norsk 

og utnytte dette i egen språklæring 

• bruke hjelpemidler kritisk og selvstendig 


• beskrive og vurdere eget arbeid med å lære finsk eller kvensk 

Kommunikasjon 



• bruke grunnleggende regler og mønstre for uttale, intonasjon, rettskriving, grammatikk og 

ulike setningstyper 





• bruke lytte-, tale- og skrivestrategier tilpasset formålet 

• gi en kort muntlig og skriftlig presentasjon av et selvvalgt emne 

• skrive tekster som forteller, beskriver eller formidler informasjon 





• diskutere unge menneskers levesett, omgangsformer, livssyn og verdier i Norge og i 

Finland 

• fortelle om noen personer, steder og begivenheter fra Finland 

• beskrive noen geografiske ulikheter mellom Norge og Finland 

• sammenligne kvener med andre norske minoriteter og urfolk 

• lese og diskutere et representativt utvalg litterære tekster fra ulike sjangere fra 

Nordkalotten 

• lage og samtale om egne muntlige eller skriftlige tekster inspirert av litteratur, film, 

musikk og annen kunst 

226

Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram og 

etter Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram 

Språklæring 


• utnytte og vurdere ulike situasjoner og arbeidsmåter for å lære seg finsk eller kvensk 

• drøfte likheter og ulikheter mellom finsk eller kvensk og andre fremmedspråk og utnytte 

dette i egen språklæring 

• plassere kvensk, finsk og samisk i den finsk-ugriske språkfamilien og identifisere likheter 

og ulikheter mellom kvensk, finsk og samisk 

• beskrive språkets formverk og strukturer 

• beskrive og vurdere egen framgang i arbeidet med å lære finsk eller kvensk 

• bruke et bredt utvalg digitale og andre hjelpemidler på en selvstendig måte 

Kommunikasjon 




• forstå muntlige og skriftlige tekster i ulike sjangere og om ulike emner 


• tilpasse muntlig og skriftlig språkbruk etter sjanger og situasjon 


• velge og bruke ulike lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formål 

• ta initiativ til å samtale 

• skrive tekster som forteller, beskriver, argumenterer eller formidler informasjon, med 

passende grunnstruktur og hensiktsmessig bruk av avsnitt 


• beskrive og tolke grafiske presentasjoner av tall og andre data 




• beskrive finsk og kvensk bosettingshistorie i Norge og knytte det til samfunns- og 

språkutvikling i regionene 

• drøfte sosiale forhold, samfunnsforhold og verdier i noen kulturer i det finsk-ugrisk 

språkområdet 

• drøfte litterære tekster av forfattere på Nordkalotten 


• lage og vurdere egne muntlige eller skriftlige tekster inspirert av litteratur og kunst 

227


Påbygging til generell studiekompetanse – yrkesfaglig utdanningsprogram 

Språklæring 


• beskrive egenarten av kvensk språk og identifisere likheter og ulikheter mellom finsk og 

kvensk 

• gi eksempler på ord og uttrykk i en kvensk dialekt 

• beskrive og vurdere egen språkferdighet og framgang 

• bruke relevant terminologi om språkets form, struktur og tekstoppbygging 

Kommunikasjon 


• beherske et bredt ordforråd av generell art og enkelte faglige emner 


• forstå lengre skriftlige og muntlige framstillinger om ulike personlige, tverrfaglige og 

samfunnsmessige emner 

• uttrykke seg skriftlig og muntlig på en situasjonstilpasset måte, med flyt, presisjon og 

sammenheng 

• ta initiativ til å begynne og avslutte en samtale 


• velge og bruke ulike lytte-, tale- og skrivestrategier tilpasset formål og situasjon 








• drøfte hvilken status og utberedelse kvensk og finsk har i Norge, og hvordan det formidles 

gjennom ulike medier 

• sammenligne språksituasjonen til kvener og andre finsk-ugriske minoriteter 

• drøfte et utvalg av litterære tekster i ulike sjangere fra det finsk-ugriske språkområdet 

• drøfte og analysere en film som belyser språklige minoriteters levesett, samfunnsforhold 

og verdier 

• diskutere sammenhengen mellom språk, ulike kunstuttrykk og samfunn 


Påbygging til generell studiekompetanse – yrkesfaglig utdanningsprogram 

Språklæring 


• bruke relevant og presis terminologi for å beskrive språkets formverk og struktur 

• vurdere egne språkferdigheter og læringsstrategier for å fremme videre språkutvikling 

• bruke et bredt utvalg av digitale og andre hjelpemidler på en selvstendig måte 

228

Kommunikasjon 


• beherske et bredt ordforråd på flere områder 

• forstå lengre muntlige og skriftlige framstillinger om ulike historiske og samfunnsmessige 

emner 

• uttrykke seg skriftlig og muntlig på en variert og situasjonstilpasset måte, med flyt, 

presisjon og sammenheng 

• velge og bruke hensiktsmessige lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formål, 

situasjon og sjanger 

• ta initiativ til å begynne, holde i gang og avslutte en samtale 

• samtale om samfunnsspørsmål i språkområdet og om spørsmål knyttet til utdanning, 

yrkes- og arbeidsliv 



• presentere et valgfritt tverrfaglig fordypningsemne 



• fortelle om viktige historiske hendelser og noen sentrale personer på Nordkalotten 

• drøfte spørsmål knyttet til identitet, språk, samfunn og religion 

• drøfte hvordan endringer i samfunnet påvirker bruken og utviklingen av finsk og kvensk 

• lese og drøfte et representativt utvalg finskspråklige tekster fra ulike sjangere, epoker og 

språkområder 




Årstrinn 

10. årstrinn 






Ordning 


en i finsk skriftlig og en i finsk muntlig 


én i finsk skriftlig og én i finsk muntlig 



Elevene skal ha én standpunktkarakter 



229


Årstrinn 

10. årstrinn 




Ordning 


i finsk. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og 

sensurert sentralt. 







ut til muntlig eksamen i finsk. Muntlig 



Årstrinn 

10. årstrinn 



Ordning 


for voksne 

Privatister skal opp til skriftlig eksamen i 

finsk. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og 

sensurert sentralt. I tillegg skal privatistene 

opp til muntlig eksamen i finsk. Muntlig 



230

LOKAL UTARBEIDING AV LÆREPLANER I PROGRAMFAG TIL 

VALG PÅ UNGDOMSTRINNET 

1. Bakgrunn 

Ved behandlingen av St.meld. nr. 30 (2003–2004) sluttet Stortinget seg til følgende forslag: 

Det innføres programfag på ungdomstrinnet med utgangspunkt i læreplanene for fagene 

innenfor det enkelte utdanningsprogram i videregående opplæring. Det utarbeides nasjonale 

prinsipper og retningslinjer for lokal utforming av programfagene. 

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttalte i Innst. S. nr. 268 (2003–2004) blant annet: 

… en innføring av programfag både vil knytte grunnskole og videregående opplæring 

bedre sammen, bidra til en bedre tilpasset opplæring og samtidig gi mulighet for mer 

praktisk aktivitet eller fordypning. Det er derfor viktig at programfag utformes slik at det 

bidrar til opplæring tilpasset den enkelte elevs interesser og behov, og at tilbudet får et tilfredsstillende 

omfang. Tilbudet må gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter 

som karakteriserer de ulike utdanningsprogrammene. Hospitering i videregående 

skole og/eller lokalt arbeidsliv kan være aktuelle virkemidler, ved siden av at IKT gir store 

muligheter. 

Utdannings- og forskningsdepartementet har ved fastsettingen av ny fag- og timefordeling 

for grunnskolen fra og med skoleåret 2006/08 besluttet følgende: 

• Timerammen for programfag til valg er 113 timer à 60 min på ungdomstrinnet. Skoleeier 

har ansvar for å fordele timene på årstrinn, måneder, uker og dager i skoleåret. 

• Reguleringen av lokal bruk av 25 prosent av timerammen i det enkelte fag gjelder for 

programfag som for øvrige fag. 

• I skoleårene 2006/07 og 2007/08 gis det som alternativ til programfag til valg mulighet for 

å videreføre ”skolens og elevenes valg” på ungdomstrinnet innenfor den fastsatte timerammen 

for programfag. Programfag til valg blir obligatorisk fra og med skoleåret 2008/09. 

I perioden fram til faget blir obligatorisk, skal det gjennomføres systematisk utprøving av 

programfag. Utprøvingen kan starte i skoleåret 2005/06 innenfor gjeldende timeramme for 

skolens og elevenes valg (152 timer à 45 min). 

2. Formål og retningslinjer for programfag til valg på ungdomstrinnet gjelder til og 

med skoleåret 2007/08. 

2.1 Formål 

Programfag til valg skal: 

• gi elevene muligheter for valg, som skal kunne bidra til økt engasjement og bedre forutsetninger 

for senere utdanningsvalg 

• gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike 

utdanningsprogrammene 

• gi elevene bedre tilpasset opplæring og mulighet for mer praktisk aktivitet eller fordypning 

231

2.2 Retningslinjer 

• Eier av grunnskoler har ansvaret for at det blir utarbeidet læreplaner i programfag til valg, 

for at opplæringen blir gjennomført i samsvar med læreplanene, og for at elevene blir 

vurdert ut fra mål i læreplanene. Som ledd i dette arbeidet vil det være aktuelt å innhente 

informasjon fra og søke samarbeid med videregående skoler, lokalt arbeidsliv og 

lokale/regionale utviklingsmiljøer. Det vises også til opplæringsloven § 9-2 om rådgivning 

og kapittel 22 i forskrift til opplæringsloven om § 22-2 om utdannings- yrkesrådgivning 

som omhandler elevenes ordinære rett til utdannings- og yrkesrådgivning. 

• Læreplaner i programfag til valg skal utvikles lokalt på grunnlag av kompetanseplattformer 

og/eller læreplaner for Vg1 på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. For studieforberedende 

utdanningsprogrammer tas det utgangspunkt i programområdene. 

• Læreplanene for programfag skal angi kompetansemål som skal være tydelige og vise 

klart hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring. De skal være formulert slik at de 

kan danne grunnlag for dialog mellom elever, foresatte, lærere og aktuelle samarbeidspartnere, 

og de skal danne grunnlag for vurdering av elevenes læringsutbytte. 

• På grunnlag av kompetansemålene skal det lokalt fastsettes innhold tilpasset elever på 

ungdomstrinnet og bestemmes hvordan opplæringen i faget skal organiseres. Det er videre 

nødvendig å tilpasse læreplanene til de muligheter og forutsetninger den enkelte skole har 

for å gi tilbud i programfag til valg. Regjeringens strategi for entreprenørskap i utdanningen 

2004–2008 ”Se mulighetene og gjør noe med dem” kan bidra til utviklingen av 

læreplaner og til gjennomføringen av faget. 

• Læreplanene i programfag til valg skal angi 

– mål og innhold for forberedelsesfasen, der elevene gis mulighet til å skaffe seg en oversikt 

over det aktuelle utdanningsprogrammet og/eller programområdet i videregående 

opplæring som det valgte programfaget er en del av. 

– mål, innhold og organisering av gjennomføringsfasen, som er den delen av opplæringen 

der den største delen av timerammen skal brukes. Her skal elevene få erfare ”en smakebit” 

av innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer det utdanningsprogrammet 

eleven har valgt, og de videre studier og/eller yrker dette kan føre fram til. 

– mål og retningslinjer for vurderingsfasen, der elevene på grunnlag av dokumenterte 

erfaringer og kunnskaper som er ervervet gjennom arbeidet med programfaget, kan 

reflektere over sine egne valg relatert til videre utdanning og yrke. 

• Det kan være naturlig å benytte mapper slik at elevene får ivareta helheten i sitt arbeid 

med faget. Denne dokumentasjonen av prosess, erfaringer, kunnskap og refleksjon vil 

danne grunnlag for vurdering av den enkelte elevs læringsutbytte. 

3. Vurdering 

Bestemmelse om standpunktvurdering og karakter i faget skal være som for tilvalgsfag på 

ungdomstrinnet. Denne ordningen skal gjelde hele den perioden det gjennomføres systematisk 

utprøving av faget for, det vil si til og med skoleåret 2007/08. 

232

© Utdanningsdirektoratet 2006 

ISBN 82-486-0397-0 

Trykk: Interface Media as 

Innbinding: Lundeby & Co bokbinderi AS

LÃ¦replanverket for KunnskapslÃ¸ftet midlertidig utgave 2006 - Udir.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?