LÃ¦replanverket for KunnskapslÃ¸ftet midlertidig utgave 2006 - Udir.no

More documents

Recommendations

Info

Innhold INNLEDNING 3 DET MENINGSSØKENDE MENNESKE 4 – Kristne og humanistiske verdier – Kulturarv og identitet DET SKAPENDE MENNESKE 6 – Kreative evner – Tre tradisjoner – Kritisk sans og skjønn – Vitenskapelig arbeidsmåte og den aktive elev DET ARBEIDENDE MENNESKE 9 – Teknologi og kultur – Læring og arbeid – Undervisning og egen læring – Fra det kjente til det ukjente – Tilpasset opplæring – Allsidig utvikling av alle – Lærernes og veiledernes rolle – Formidlingsevne og aktiv læring – Læring som lagarbeid DET ALLMENNDANNEDE MENNESKE 14 – Konkret kunnskap og helhetlige referanserammer – Felles forståelse i et spesialisert samfunn – Internasjonalisering og tradisjonskunnskap DET SAMARBEIDENDE MENNESKE 16 – En sammensatt ungdomskultur – Plikter og ansvar – Livskunnskap fra fellesskapet i skole og opplæring – Et bredt læringsmiljø: Elevkultur, foreldredeltakelse og lokalsamfunn DET MILJØBEVISSTE MENNESKE 18 – Naturfag, økologi og etikk – Menneske, milø og interessekonflikter – Naturglede DET INTEGRERTE MENNESKE 20 2
Innledning Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi. 1 Opplæringen skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens arbeidsliv, og gi grunnlag for senere i livet å kunne gå inn i yrker som ennå ikke er skapt. Den må utvikle de evner som trengs for spesialiserte oppgaver, og gi en generell kompetanse som er bred nok for omspesialisering senere i livet. Opplæringen må både gi adgang til dagens arbeids- og samfunnsliv, og kyndighet til å mestre skiftende omgivelser og en ukjent fremtid. Den må derfor tilføre holdninger og kunnskaper som kan vare livet ut, og legge fundamentet for de nye ferdighetene som trengs når samfunnet endres raskt. Den må lære de unge å se framover og øve evnen til å treffe valg med fornuft. Den må venne dem til å ta ansvar – til å vurdere virkningene for andre av egne handlinger og å bedømme dem med etisk bevissthet. Utdanningsverket må bygges slik at voksne kan få samme muligheter som dagens unge. Grunnutdanningen vil ikke lenger strekke til for livslang yrkesutøvelse. Omstilling og dermed kunnskapsfornyelse vil være det stabile livsinnslag. Den kunnskap de voksne har fått i grunnutdanningen, må derfor både vedlikeholdes og fornyes. Utdanningsverket må være åpent, slik at det blir mulig å vende tilbake til opplæring gjennom hele livet og fra alle yrker, uten store formelle hindre. Samfunnets ansvar er å se til at det ikke utvikles forskjeller i mulighetene, slik at lik rett til utdanning kan bli reell. slik at vårt land blir et skapende medlem av verdenssamfunnet. Opplæringen må gi rom for elevenes skapende trang, og samtidig vekke deres glede ved andres ytelser. Gjennom bilde og form, tone og ord, må de stimuleres til å utfolde fantasi og oppleve kunst. Utgangspunktet for oppfostringen er elevenes ulike personlige forutsetninger, sosiale bakgrunn og lokale tilhørighet. Opplæringen skal tilpasses den enkelte. Større likhet i resultat skapes gjennom ulikhet i den innsats som rettes mot den enkelte elev. Bredde i ferdigheter skapes gjennom stimulering av elevenes forskjellige interesser og anlegg. Den enkeltes særpreg gir sosialt mangfold – likhet i evner til å delta gir samfunnet rikhet. Kort sagt, opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse. Skal utdanningen fremme disse målene, kreves en nærmere utdyping av vedigrunnlag, menneskesyn og fostringsoppgaver. Opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse til innlevelse, utfoldelse og deltakelse. Samfunnets ansvar er å se til at lik rett til utdanning blir reell. Opplæringen må spore den enkelte til driftighet og til tett samvirke for felles mål. Den må lære elevene framferd som gjør det lettere for dem sammen å nå resultatene de sikter mot. Den må fremme demokrati, nasjonal identitet og internasjonal bevissthet. Den skal utvikle samhørighet med andre folk og menneskenes felles livsmiljø, 1* I dette dokumentet omfatter begrepet elever også den del av videregående opplæring som foregår i bedrift. Mål i denne sammenheng er: a) noe en arbeider mot b) noe en kan vite om en nærmer seg eller ikke 3
Page 1: Denne midlertidig utgaven av lærep
Page 4 and 5: INNHOLD Innledning 9 Læreplan for
Page 6 and 7: Læreplan i mat og helse 145 Førem
Page 9 and 10: INNLEDNING Læreplanverket for Kunn
Page 11: LÆREPLAN FOR GRUNNOPPLÆRINGEN GEN
Page 15 and 16: som livet gir. Og den må gi raushe
Page 17 and 18: utiner - fra skrivemaskiner til sym
Page 19 and 20: Det arbeidende menneske Arbeid er i
Page 21 and 22: Opplæringen må gi rom for at alle
Page 23 and 24: utdanning uavhengig av kjønn, funk
Page 25 and 26: på tvers av faggrenser. Felles bak
Page 27 and 28: Livskunnskap fra fellesskapet i sko
Page 29 and 30: Samspillet mellom økonomi, økolog
Page 31 and 32: PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN Prinsip
Page 33 and 34: Opplæringen skal oppmuntre elevene
Page 35: Samarbeid mellom skolen og hjemmet
Page 39: LÆREPLANER FOR FAG Læreplaner for
Page 42 and 43: Hovedområder i faget Faget er stru
Page 44 and 45: Å kunne lese i norsk er en grunnle
Page 46 and 47: Språk og kultur Mål for opplærin
Page 48 and 49: • vurdere egne tekster og egen sk
Page 50 and 51: Skriftlige tekster Målet for oppl
Page 52 and 53: Skriftlige tekster Målet for oppl
Page 54 and 55: Eksamen for elever Årstrinn 10. å
Page 57 and 58: LÆREPLAN I MATEMATIKK Føremålet
Page 59 and 60: Tal og algebra Hovudområdet tal og
Page 61 and 62: digitale hjelpemiddel til probleml
Page 63 and 64:
Geometri Mål for opplæringa er at
Page 65 and 66:
Kompetansemål etter Vg1T Tal og al
Page 67 and 68:
Kompetansemål etter Vg2T Geometri
Page 69:
Eksamen for elevar Årssteg 10. år
Page 72 and 73:
eligion eller tilslutning til annet
Page 74 and 75:
Kompetansemål i faget Kompetansem
Page 76 and 77:
Jødedom, islam, hinduisme, buddhis
Page 78 and 79:
• utforske kristendommens stillin
Page 80 and 81:
Vurdering i faget Bestemmelser for
Page 82 and 83:
Hovedområder i faget Faget er stru
Page 84 and 85:
Timetall i faget Timetall oppgitt i
Page 86 and 87:
Mangfold i naturen Mål for opplær
Page 88 and 89:
• beskrive sentrale egenskaper ve
Page 90 and 91:
Teknologi og design Mål for opplæ
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
• lese og fortelle om engelskspr
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Kompetansemål i faget Fremmedsprå
Page 106 and 107:
Page 109 and 110:
LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK Form
Page 111 and 112:
Å kunne regne i norsk fordypning e
Page 113 and 114:
LÆREPLAN I FORDYPNING I ENGELSK Fo
Page 115 and 116:
Å kunne bruke digitale verktøy i
Page 117 and 118:
LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG Føremålet
Page 119 and 120:
Arbeids- og næringsliv Hovudområd
Page 121 and 122:
• gje att mytar, segner og eventy
Page 123 and 124:
Samfunnskunnskap Mål for opplærin
Page 125 and 126:
Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande oppl
Page 127 and 128:
Vurdering i faget Retningsliner for
Page 129 and 130:
LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK Form
Page 131 and 132:
Timetall i faget Timetall oppgitt i
Page 133 and 134:
• bruke enkle, hensiktsmessige h
Page 135:
• samtale om opplevelse av hvorda
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Kompetansemål etter 10. årstrinn
Page 145 and 146:
LÆREPLAN I MAT OG HELSE Føremåle
Page 147 and 148:
Å kunne rekne i mat og helse er vi
Page 149:
Vurdering i faget Retningsliner for
Page 152 and 153:
Hovudområde i faget Faget er struk
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Friluftsliv Mål for opplæringa er
Page 158 and 159:
Eksamen for privatistar Årssteg 10
Page 160 and 161:
vektlegges. Sentralt er også hvord
Page 162 and 163:
Kompetansemål etter Vg3 i studiefo
Page 165 and 166:
LÆREPLAN I GEOGRAFI - FELLESFAG I
Page 167 and 168:
Å kunne lese i geografi inneber å
Page 169:
Eksamen for elevar Årssteg Vg1 stu
Page 172 and 173:
Islam og en valgfri religion Hovedo
Page 174 and 175:
Filosofi, etikk og livssynshumanism
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Å kunne uttrykke seg skriftlig i n
Page 180 and 181:
• benytte et tilstrekkelig ordfor
Page 182 and 183:
Skriftlige tekster Mål for opplær
Page 184 and 185:
• oversette tekster fra norsk til
Page 186 and 187:
Språk og kultur Mål for opplærin
Page 188 and 189:
• gjøre rede for språkslektskap
Page 191 and 192:
LÆREPLAN I NORSK TEGNSPRÅK Formå
Page 193 and 194:
Timetall i faget Timetallet er oppg
Page 195 and 196:
• framføre tegnspråktekster for
Page 197 and 198:
• uttrykke seg presist og med et
Page 199 and 200:
Kompetansemål etter Vg3 - studiefo
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
LÆREPLAN I ENGELSK FOR DØVE OG ST
Page 205 and 206:
også om utvikling av kunnskap om e
Page 207 and 208:
Kompetansemål etter 4. årstrinn S
Page 209 and 210:
• tilpasse muntlig og skriftlig s
Page 211:
Eksamen for elever Årstrinn 10. å
Page 214 and 215:
det er naturlig. Den samlede kompet
Page 216 and 217:
Page 218 and 219:
Kompetansemål etter 10. årstrinn
Page 221 and 222:
LÆREPLAN I FINSK SOM 2. SPRÅK Læ
Page 223 and 224:
Arbeid med ulike typer tekster og k
Page 225 and 226:
Kultur, samfunn og litteratur Mål
Page 227 and 228:
Kompetansemål etter Vg1 - studiefo
Page 229 and 230:
Kommunikasjon Mål for opplæringen
Page 231 and 232:
LOKAL UTARBEIDING AV LÆREPLANER I
Page 240:
© Utdanningsdirektoratet 2006 ISBN
show all

LÃ¦replanverket for KunnskapslÃ¸ftet midlertidig utgave 2006 - Udir.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?