LÃ¦replanverket for KunnskapslÃ¸ftet midlertidig utgave 2006 - Udir.no

More documents

Recommendations

Info

Hovudområde i faget Faget er strukturert i hovudområde som det er formulert kompetansemål for. Hovudområda utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng. Matematikk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årssteget i grunnskolen og etter Vg1 og Vg2 i studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram i vidaregåande opplæring. Det er to læreplanar i faget for Vg1 og to læreplanar for Vg2. Læreplan T er meir teoretisk orientert, medan læreplan P er meir praktisk orientert. Begge variantane gjev generell studiekompetanse. Yrkesfagelevar skal ha tre femdelar av læreplan Vg1P eller Vg1T: Vg1P: hovudområda tal og algebra geometri økonomi Vg1T: hovudområda tal og algebra (kompetansemåla 1, 2, 3 og 5) geometri (heile hovudområdet) sannsyn (kompetansemåla 1, 2 og 3) Elevar i yrkesfagleg utdanningsprogram og dei som har fagbrev, sveinebrev eller annan yrkeskompetanse, og som ynskjer generell studiekompetanse, følgjer resten av læreplanen frå Vg1P eller Vg1T og læreplanen som høyrer til Vg2. Oversikt over hovudområde: Årssteg Hovudområde 1.–4. Tal Geometri Måling Statistikk 5.–7. Tal og algebra Geometri Måling Statistikk og sannsyn (bm.: sannsynlighet) 8.–10. Tal og algebra Geometri Måling Statistikk, sannsyn og kombinatorikk Funksjonar Vg1T Tal og algebra Geometri Sannsyn Funksjonar Vg1P Tal og algebra Geometri Økonomi Sannsyn Funksjonar Vg2T Geometri Kombinatorikk og sannsyn Kultur og modellering Vg2P Tal og algebra i praksis Statistikk Modellering 58
Tal og algebra Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere mengder og storleikar. Tal omfattar både heile tal, brøk, desimaltal og prosent. Algebra i skolen generaliserer talrekning ved at bokstavar eller andre symbol representerer tal. Det gjev høve til å beskrive og analysere mønster og samanhengar. Algebra blir òg nytta i samband med hovudområda geometri og funksjonar. Geometri Geometri i skolen handlar mellom anna om å analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og gjere konstruksjonar og berekningar. Ein studerer dynamiske prosessar, som spegling, rotasjon og forskyving. Hovudområdet omfattar òg det å utføre og beskrive lokalisering og flytting. Måling Måling vil seie å samanlikne og oftast knyte ein talstorleik til eit objekt eller ei mengd. Denne prosessen krev at ein bruker måleiningar og høvelege teknikkar, målereiskapar og formlar. Vurdering av resultatet og drøfting av måleusikkerheit er viktige delar av måleprosessen. Statistikk, sannsyn og kombinatorikk Statistikk omfattar å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data høyrer det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjå kritisk på konklusjonar og framstilling av data er sentralt i statistikk. I sannsynsrekning talfester ein kor stor sjanse det er for at ei hending skal skje. I kombinatorikk arbeider ein med systematiske måtar å finne tal på, og det er ofte nødvendig for å kunne berekne sannsyn. Funksjonar Ein funksjon beskriv endring eller utvikling av ein storleik som er avhengig av ein annan, på ein eintydig måte. Funksjonar kan uttrykkjast på fleire måtar, til dømes med formlar, tabellar og grafar. Analyse av funksjonar går ut på å leite etter spesielle eigenskapar, som kor raskt ei utvikling går, og når utviklinga får spesielle verdiar. Økonomi Hovudområdet økonomi handlar om berekningar og vurderingar som gjeld økonomiske forhold. Kultur og modellering Hovudområdet kultur og modellering gjev eit overordna perspektiv på faget matematikk. Hovudområdet beskriv den logiske strukturen i faget og viser historia og den kulturelle rolla til faget. Modellering er ein fundamental prosess i faget, der utgangspunktet er noko som verkeleg finst. Dette blir beskrive matematisk med ein modell som blir tilarbeidd, og resultata av det blir tolka i lys av den opphavlege situasjonen. 59
Page 1:
Denne midlertidig utgaven av lærep
Page 4 and 5:
INNHOLD Innledning 9 Læreplan for
Page 6 and 7:
Læreplan i mat og helse 145 Førem
Page 9 and 10: INNLEDNING Læreplanverket for Kunn
Page 11 and 12: LÆREPLAN FOR GRUNNOPPLÆRINGEN GEN
Page 13 and 14: Innledning Opplæringens mål er å
Page 15 and 16: som livet gir. Og den må gi raushe
Page 17 and 18: utiner - fra skrivemaskiner til sym
Page 19 and 20: Det arbeidende menneske Arbeid er i
Page 21 and 22: Opplæringen må gi rom for at alle
Page 23 and 24: utdanning uavhengig av kjønn, funk
Page 25 and 26: på tvers av faggrenser. Felles bak
Page 27 and 28: Livskunnskap fra fellesskapet i sko
Page 29 and 30: Samspillet mellom økonomi, økolog
Page 31 and 32: PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN Prinsip
Page 33 and 34: Opplæringen skal oppmuntre elevene
Page 35: Samarbeid mellom skolen og hjemmet
Page 39: LÆREPLANER FOR FAG Læreplaner for
Page 42 and 43: Hovedområder i faget Faget er stru
Page 44 and 45: Å kunne lese i norsk er en grunnle
Page 46 and 47: Språk og kultur Mål for opplærin
Page 48 and 49: • vurdere egne tekster og egen sk
Page 50 and 51: Skriftlige tekster Målet for oppl
Page 52 and 53: Skriftlige tekster Målet for oppl
Page 54 and 55: Eksamen for elever Årstrinn 10. å
Page 57: LÆREPLAN I MATEMATIKK Føremålet
Page 61 and 62: digitale hjelpemiddel til probleml
Page 63 and 64: Geometri Mål for opplæringa er at
Page 65 and 66: Kompetansemål etter Vg1T Tal og al
Page 67 and 68: Kompetansemål etter Vg2T Geometri
Page 69: Eksamen for elevar Årssteg 10. år
Page 72 and 73: eligion eller tilslutning til annet
Page 74 and 75: Kompetansemål i faget Kompetansem
Page 76 and 77: Jødedom, islam, hinduisme, buddhis
Page 78 and 79: • utforske kristendommens stillin
Page 80 and 81: Vurdering i faget Bestemmelser for
Page 84 and 85: Timetall i faget Timetall oppgitt i
Page 86 and 87: Mangfold i naturen Mål for opplær
Page 88 and 89: • beskrive sentrale egenskaper ve
Page 90 and 91: Teknologi og design Mål for opplæ
Page 96 and 97: Kompetansemål i faget Kompetansem
Page 98 and 99: • lese og fortelle om engelskspr
Page 104 and 105: Kompetansemål i faget Fremmedsprå
Page 109 and 110:
LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK Form
Page 111 and 112:
Å kunne regne i norsk fordypning e
Page 113 and 114:
LÆREPLAN I FORDYPNING I ENGELSK Fo
Page 115 and 116:
Å kunne bruke digitale verktøy i
Page 117 and 118:
LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG Føremålet
Page 119 and 120:
Arbeids- og næringsliv Hovudområd
Page 121 and 122:
• gje att mytar, segner og eventy
Page 123 and 124:
Samfunnskunnskap Mål for opplærin
Page 125 and 126:
Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande oppl
Page 127 and 128:
Vurdering i faget Retningsliner for
Page 129 and 130:
LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK Form
Page 131 and 132:
Timetall i faget Timetall oppgitt i
Page 133 and 134:
• bruke enkle, hensiktsmessige h
Page 135:
• samtale om opplevelse av hvorda
Page 138 and 139:
Hovedområder i faget Faget er stru
Page 140 and 141:
Kompetansemål i faget Kompetansem
Page 142 and 143:
Kompetansemål etter 10. årstrinn
Page 145 and 146:
LÆREPLAN I MAT OG HELSE Føremåle
Page 147 and 148:
Å kunne rekne i mat og helse er vi
Page 149:
Vurdering i faget Retningsliner for
Page 152 and 153:
Hovudområde i faget Faget er struk
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Friluftsliv Mål for opplæringa er
Page 158 and 159:
Eksamen for privatistar Årssteg 10
Page 160 and 161:
vektlegges. Sentralt er også hvord
Page 162 and 163:
Kompetansemål etter Vg3 i studiefo
Page 165 and 166:
LÆREPLAN I GEOGRAFI - FELLESFAG I
Page 167 and 168:
Å kunne lese i geografi inneber å
Page 169:
Eksamen for elevar Årssteg Vg1 stu
Page 172 and 173:
Islam og en valgfri religion Hovedo
Page 174 and 175:
Filosofi, etikk og livssynshumanism
Page 176 and 177:
Hovedområder i faget Faget er stru
Page 178 and 179:
Å kunne uttrykke seg skriftlig i n
Page 180 and 181:
• benytte et tilstrekkelig ordfor
Page 182 and 183:
Skriftlige tekster Mål for opplær
Page 184 and 185:
• oversette tekster fra norsk til
Page 186 and 187:
Språk og kultur Mål for opplærin
Page 188 and 189:
• gjøre rede for språkslektskap
Page 191 and 192:
LÆREPLAN I NORSK TEGNSPRÅK Formå
Page 193 and 194:
Timetall i faget Timetallet er oppg
Page 195 and 196:
• framføre tegnspråktekster for
Page 197 and 198:
• uttrykke seg presist og med et
Page 199 and 200:
Kompetansemål etter Vg3 - studiefo
Page 201 and 202:
Vurdering i faget Bestemmelser for
Page 203 and 204:
LÆREPLAN I ENGELSK FOR DØVE OG ST
Page 205 and 206:
også om utvikling av kunnskap om e
Page 207 and 208:
Kompetansemål etter 4. årstrinn S
Page 209 and 210:
• tilpasse muntlig og skriftlig s
Page 211:
Eksamen for elever Årstrinn 10. å
Page 214 and 215:
det er naturlig. Den samlede kompet
Page 216 and 217:
Page 218 and 219:
Kompetansemål etter 10. årstrinn
Page 221 and 222:
LÆREPLAN I FINSK SOM 2. SPRÅK Læ
Page 223 and 224:
Arbeid med ulike typer tekster og k
Page 225 and 226:
Kultur, samfunn og litteratur Mål
Page 227 and 228:
Kompetansemål etter Vg1 - studiefo
Page 229 and 230:
Kommunikasjon Mål for opplæringen
Page 231 and 232:
LOKAL UTARBEIDING AV LÆREPLANER I
Page 240:
© Utdanningsdirektoratet 2006 ISBN
show all

LÃ¦replanverket for KunnskapslÃ¸ftet midlertidig utgave 2006 - Udir.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?