Tidslinjer - Eldre historie - Portal

Kap. 3. Sanking og jakt
200 000–150 000 f.Kr.
100–60 000 f.Kr.
80 000–60 000 f.Kr.
60 000–40 000 f.Kr.
50 000–35 000 f.Kr.
25 000–10 000 f.Kr.
20 000–10 000 f.Kr.
8000 f.Kr.
De første moderne menneskene oppstår i Øst-Afrika.
Sankere og jegere vandrer ut av Afrika, via den arabiske halvøya, og
inn i Midtøsten.
De første menneskene slår seg ned i Sør-Asia og Kina.
Australia og Ny-Guinea blir nådd ved sjøreiser fra øy til øy.
De første sankerne og jegerne når Sentral- og Sør-Europa.
De første menneskene slår seg ned i Amerika.
Siste istid tar slutt.
De første bosetningene langs norskekysten.

Kap. 4. Jordbruk
11 000 f.Kr.
10 000 f.Kr.
9 000 f.Kr.
7000 f.Kr.
6500 f.Kr.
4000–3000 f.Kr.
3000 f.Kr.
1800 e.Kr.
Sankere i Midtøsten høster ville kornsorter med steinsigd.
Jordbruk i Midtøsten.
Hunden er temmet.
De første jordbrukssamfunnene oppstår i området Den fruktbare
halvmåne (fra Middelhavet/Svartehavet til Persiabukta).
De første sporene etter risdyrking i Kina og Sør-Asia.
Villkveg blir temmet til husdyr i Midtøsten.
Jordbruket til Europa.
Jordbruket når Skandinavia.
Mais blir dyrket i Mellom-Amerika.
Jordbruket når Australia.

Kap. 5. Sivilisasjoner
3500 f.Kr.
3100 f.Kr.
3000 f.Kr.
2700 f.Kr.
2500–1800 f.Kr.
2000–1400 f.Kr.
1600–1027 f.Kr.
1504–1492 f.Kr.
1200–100 f.Kr.
Tidligste bydannelser i Mesopotamia. De første tributtsamfunnene.
Hieroglyfene blir utviklet.
Egypt forent til ett kongerike.
De første pyramidene blir bygd i Egypt.
Indus-sivilisasjonen i dagens Pakistan.
Europas første sivilisasjon på Kreta.
Shang-sivilisasjonen i Kina.
Egypt når sin største utstrekning.
Olmec-sivilisasjonen i Mexico.

Kap. 6. Antikkens Hellas
800–500 f.Kr.
509–507 f.Kr.
500–338 f.Kr.
490–479 f.Kr.
431–404 f.Kr.
338 f.Kr.
323 f.Kr.
Grekerne etablerer byer og kolonier rundt Svartehavet og Middelhavet.
Athen blir et demokrati, og Roma oppretter en republikk.
Gresk storhetstid.
Perserkrigene.
Den peloponnesiske krig mellom Sparta og Athen.
Filip av Makedonia underlegger seg de greske byene.
Aleksander den stores rike når sin største utstrekning.

Kap. 7. Romerriket
509–31 f.Kr.
264–146 f.Kr.
44 f.Kr.
27 f.Kr.–476 e.Kr.
27 f.Kr.–14 e.Kr.
115–117 e.Kr.
235–284 e.Kr.
391 e.Kr.
395 e.Kr.
476 e.Kr.
1453 e.Kr.
Romerriket blir styrt som republikk.
Punerkrigene mellom Roma og Kartago.
Cæsar blir myrdet. Borgerkrig bryter ut.
Det romerske keiserdømmet.
Augustus keiser i Roma.
Romerriket når sin største utstrekning under keiser Trajan.
Borgerkrig, invasjoner og økonomisk krise bringer riket på kanten av
sammenbrudd.
Kristendommen blir offisiell statsreligion i Romerriket.
Romerriket delt i to, Vestromerriket og Østromerriket.
Den siste vestromerske keiseren blir styrtet av germanske tropper.
Vestromerriket går under.
Tyrkerne erobrer den østromerske hovedstaden, Konstantinopel.
Østromerriket går under.

Kap. 8. Middelalderen i Europa
300–600
768–814
800–1000
962
1054
1066
1100–1200
1119
1337–1453
1347–1351
Folkevandringstid.
Frankerriket når sin største utstrekning under Karl den store, som blir
kronet til keiser av paven i Roma.
Vikinger, arabere og madjarer angriper Vest-Europa.
Otto I blir kronet av paven til første tysk-romerske keiser.
Brudd romersk-katolsk og gresk-ortodoks kirke.
Vilhelm Erobreren tar England.
Korstogene.
Det første universitetet i Europa blir opprettet i Bologna i Italia.
Hundreårskrigen mellom England og Frankrike.
Svartedauden i Europa.

Kap. 9. Vikingferder, kristning og rikssamling i Norge
800–1000
880–900
950–1050
1014
1030
1035–1130
1130–1240
1152
1163
1184
1217
Norsk bosetning på øyene i vest.
Tilnærmet tidspunkt for slaget i Hafrsfjord.
Harald Hårfagres kongedømme.
Kristendommen vinner innpass.
Ladejarlene mister makten i Trøndelag og Nord-Norge.
Olav Haraldsson (Olav den hellige) faller i slaget på Stiklestad.
Ett rike, styrt av enekonger og samkonger.
Borgerkrigene.
Erkebispedømme blir opprettet i Nidaros.
Magnus Erlingsson blir konge etter ny tronfølgelov.
Sverre Sigurdsson slår Magnus i slaget ved Fimreite.
Håkon Håkonsson, barnebarn av Sverre, blir konge.

Kap. 10. Samfunn og stat i Norge i middelalderen
1217
1239–1240
1260
1263
1260–1270
1274
1276
1277
1280
1299–1319
Håkon Håkonsson blir konge.
Skule Bårdssons opprør avslutter borgerkrigene.
Håkon Håkonssons tronfølgelov.
Magnus Lagabøte blir konge.
Norgesveldet på det største.
Landsloven.
Byloven.
Sættargjerda i Tønsberg – avtale mellom konge og kirke.
Eirik Magnusson blir konge.
Håkon 5. Magnusson er konge. Dør uten mannlig arving i 1319.

Kap. 11. Pest og tap av norsk selvstendighet
1319–1355
1349
1350–1400
1380–1814
1397
1450
1536–1537
Felles konge med Sverige.
Svartedauden kommer til Norge (Bergen).
Hanseatene i norske byer.
Felles konge med Danmark.
Kalmarunionen mellom Danmark, Sverige og Norge.
Avtale om evig union mellom Danmark og Norge.
Det norske riksrådet avskaffet.
Reformasjon.
Norge lydrike under Danmark.

Kap. 12. Asia og Afrika
Ca. 1700 f.Kr.
Ca. 550–ca. 480 f.Kr.
221 f.Kr.
Ca. 570–632
632–850
700–1200
1100–1500
1200–1400
1300–1850
1526–1857
1603–1868
Indoeuropeerne vandrer inn i Indusdalen.
Konfutse og Buddha.
Kina samlet til ett rike.
Muhammad lever på den arabiske halvøya.
Islam ekspanderer.
Araberne styrer i Midtøsten.
Ghana, Mali, Songhai og Zimbabwe er de viktigste rikene i Afrika sør
for Sahara.
Verdensriket til mongolene.
Det osmanske riket styrer i Midtøsten.
Mogulriket i India.
Tokugawa-shogunatet i Japan.

Kap. 13. Kapitalismen
Ca. 600 f.Kr.
1000
1000–1300
1450–1550
1500–1800
1600–1800
1698–1775
De første myntene blir preget i Hellas og Kina.
Song-dynastiet i Kina og abbasid-kalifatet er kommet lengst i handel
og teknologi.
Byvekst i Vest-Europa.
Portugisiske handelsstasjoner i Afrika, Brasil og Asia.
Den handelskapitalistiske perioden. Europeerne tar kontroll over handelen
på verdenshavene.
England og Nederland dominerer verdenshandelen.
Storbritannia øker sin eksport og import av varer med mellom 500 og
600 %.

Kap. 14. De europeiske oppdagelsene
1432–1488
1492
1498
1500–1550
1519
1519–1521
1531–1535
1607
1608
1652
1769
Portugisiske ekspedisjoner utforsker kysten av Vest-Afrika.
Columbus «oppdager» Amerika.
Vasco da Gama når India.
Spanierne erobrer Latin-Amerika.
Hernán Cortés erobrer aztekerriket i Mexico.
Magellan legger ut på den første jordomseilingen.
Francisco Pizarro erobrer inkariket i Peru.
Første permanente engelske bosetning i Nord-Amerika blir opprettet i
Jamestown, Virginia.
Fransk bosetning i Quebec i Canada.
Nederlendere etablerer Kapp-kolonien på sørspissen av Afrika.
James Cook til Australia.

Kap. 15. Den første globale økonomien
1419
1501
1510–1520
1545–1548
Fra 1570-årene
1600–1700
1624–1654
1763
1780
Madeira får portugisisk bosetning og produserer sukker.
Portugiserne finner Brasil. Gode vilkår for sukkerproduksjon her.
De første afrikanske slavene kommer til Amerika.
Store sølvfunn i Andesfjellene og i Mexico.
Økt handel mellom Europa og Kina.
Nederland og England overtar spaniernes og portugisernes ledende
rolle på verdenshavene.
Nederlenderne utvikler sukkerproduksjon i Brasil.
Storbritannia tar kontroll over India.
Den transatlantiske slavehandelen når sitt høyeste omfang med mellom
60 000 og 70 000 slaver i året.

Kap. 16. Renessanse og reformasjoner
1300–1500
1473–1543
1517
1519–1556
1545–1563
1555
1618–1648
Renessansen vokser fram i de norditalienske byene.
Nikolaus Copernicus, som hevder at sola er sentrum i universet.
Martin Luther offentliggjør sine 95 teser i Wittenberg i Tyskland og
setter i gang den protestantiske reformasjonen.
Karl 5. regjerer som tysk-romersk keiser.
Kirkemøtet i Trento i Italia.
Religionsfreden i Augsburg gir de tyske fyrstene rett til å velge den
lutherske eller den katolske lære.
Trettiårskrigen i Tyskland, mellom keiseren og lokale fyrster.

Kap. 17. Politisk utvikling i Europa
1555
1556
1618–1648
1629–1640
1649–1660
1660
1661
1682
1688
Freden i Augsburg.
Keiser Karl 5. abdiserer (gir avkall på tronen).
Trettiårskrigen i Tyskland.
Karl 1. prøver å styre England uten Parlamentet.
Forsøk med republikk i England.
Enevelde blir innført i Danmark-Norge.
Ludvig 14. innfører eneveldig styre i Frankrike.
Peter 2. blir tsar i Russland og begynner moderniseringen av landet.
The Glorious Revolution fastslår parlamentets hovedrolle i det britiske
styresettet.

Kap. 18. Livsløp og levekår
1624
1664–1666
1735
1769
1801
Den eldste bevarte norske kirkeboka blir tatt i bruk i Andebu i Vestfold.
Det blir laget lister over alle mannspersoner i de norske bygdene.
Årlige tall for fødte, døde og ekteviede blir samlet inn fra prestene.
Den første folketellingen i Norge.
Den første folketellingen med opplysninger om enkeltmennesker.
77 000 gårdbrukere og 55 000 husmenn. 10 % av befolkningen i
Norge bor i byer.

Kap. 19. Et folk av bønder
1520
1665
1665–1669
1723
1750–1760
1769
1801
Om lag 170 000 nordmenn.
Om lag 440 000 nordmenn.
Produksjonen på alle norske gårder blir registrert i en matrikkel.
Ny matrikkel med opplysninger om hver gård.
Potetdyrking kommer i gang flere steder i Norge.
725 000 nordmenn i den første folketellingen.
880 000 nordmenn i en folketelling med omtale av hver person.

Kap. 20. Nordmennene møter den tidlige kapitalismen
1500
1500–1650
1600–1700
1623
1644
1650–1750
1661
1750–1752
1770
1801
Vannsaga kommer i bruk i Norge.
Trelastnæringen utvikler seg.
Bergverksnæringen utvikler seg.
Sølvverket på Kongsberg.
Kobberverket på Røros.
Sjøfartsnæringen utvikler seg.
19 % av jorda i Norge blir drevet av selveiere.
De første lovene som gjaldt husmennenes vilkår.
Rundt halvparten av jorda i Norge blir nå drevet av selveiere.
Folketellingen viser at landet har 1800 embetsmenn, 8000 byborgere,
77 000 gårdbrukere og 55 000 husmenn.

Kap. 21. Den dansk-norske maktstaten blir til
1536–1537
1625–1660
1660
1660–1670
1684–1687
1700–1720
1716 og 1718
1736
1739/41
1741
Det norske riksrådet avskaffes.
Norge lydrike under Danmark.
Reformasjonen.
Skatt og toll blir hovedinntektene for staten.
Arvekongedømme og enevelde blir innført.
Reform av det dansk-norske styringsverket.
Danske og Norske lov.
Den store nordiske krigen.
Svenske angrep på Norge.
Konfirmasjon blir innført.
Offentlig skolevesen opprettet (Allmueskolen).
Den første fattigloven (for Akershus stift/bispedømme).