Menighetsblad nr 4/09 - Den norske kirke i Drammen

Andakt
Om juleglede og julesorg
’Glade jul, hellige jul, engler daler ned i skjul’ synges det og spilles det mange
steder i disse dager. Men glade jul? Hører egentlig jul og glede sammen?
For noen gjør det sikkert det! Barn ser med forventing fram mot jul! Og
julaften er nok fortsatt høydepunktet når pakker skal åpnes. Jeg husker
fortsatt gleden og forventningen jeg hadde som liten gutt når jeg ventet
på at onkel skulle forsvinne og julenissen dukke opp litt etterpå. Noen
voksne gleder seg også til jul! Høytiden med alt det den rommer av
mat og gode ting og mulighet for samvær med familie kjennes god.
Andre voksne gleder seg kanskje enda mer til å bli ferdig med alt som
skal gjøres før jul, for så å la julefreden senke seg over hjem og sinn.
Men mange opplever ikke jula som ei god høytid, og slettes ikke som
tiden for glede. Som prest møter jeg mange som har det sånn. Noen
opplever savnet etter mennesker som engang sto dem nær, men som
nå er borte. Savnet og vemodet blir gjerne ekstra sterkt i jula. Og for
den som har mistet en av sine nærmeste det siste året vil timer og dager
kunne bli direkte smertefulle nå i jula når minnene strømmer på.
Andre opplever at helsa har sviktet og sykdom rammet og kjenner på
sorgen over alt det dette innebærer av tap av muligheter i fremtiden.
Noen lever med den usynlige sorgen over at ekteskapet/samlivet gikk
i stykker, og savner det å kunne være sammen som en hel familie. Savnet
av barn eller far eller mor blir en dirrende undertone gjennom hele
høytiden. Noen opplever at frykten blir sterk i jula. En mann drikker
og blir voldsom, slår kona og barna er livredde. Noen har det kanskje
enda verre. For noen hører jul og seksuelle overgrep sammen. Og
svært mange kjenner på ensomhet i jula.....
Det er akkurat som om julehøytiden legger et forstørrelsesglass på følelsene
våre! Den som har det godt, får kjenne mer av godheten og
gleden. Den som allerede har det vondt av en eller annen grunn, vil
antagelig kjenne at smerten vokser. Dette er urettferdig! Jeg skulle virkelig
ønske at den som ellers kjenner at livet av en eller annen grunn er
vondt og smertefullt å leve, skulle få den julegaven at jula kjentes god
og trygg og glad. Men slik er det ikke. Så ubarmhjertig er selve livet.
Julehøytiden blir som et forstørrelsesglass på følelsene våre. Både til
godt og til vondt!
Jeg har de siste årene fått smake mer av de smertefulle sidene av livet.
Før hadde jeg hørt om dette med jul og forstørrelsesglasset på følelsene.
Nå vet jeg noe om hvor sant det er. Jeg vet noe om hvor smertefullt
det smertelige kan kjennes akkurat i jula. Hva er det som hjelper? Det
kan være mange ting. Men én ting vi alle kan bidra med, er vanlig god
medmenneskelighet. Et smil. En liten omtanke. Vise noen at du vet om
hvordan de har det og at du tenker på dem.
Jula handler om en Gud som blei et lite ubeskyttet og hjelpeløst menneskebarn
for å komme oss helt nær. Og som gjennom livet fikk smake
mer av motgang og smerte enn det de flest av oss noen gang kommer i
nærheten av å oppleve. For meg har dette vært godt å tenke på i perioder
hvor jeg har kjent at livet har vært vondt å leve. At Gud ikke bare
vet om meg og er glad i meg, men at han faktisk også vet hvordan det
er å ha det vondt. Jeg tror at Gud lider med den som har det vondt.
Også i jula.
Med ønske om en velsignet jul!
Bjørn Vidar prest
Velkommen til vår nye sokneprest
Som vel de fleste har fått med seg heter han Trond Sandhaug og
kommer fra Mjøndalen menighet. Han har allerede vært innom sin
nye arbeidsplass for å hilse på staben og se på lokalitetene. Vi i menighetsbladet
benyttet anledningen til å få en prat med ham.
Kan du fortelle oss litt om oppveksten din?
- Jeg er født i 1962 og vokste opp på Ski. Der var jeg aktivt med i
fotball, speideren og tensing i kirken.
Kan du fortelle noe om hvorfor du ble prest?
- Da jeg var ferdig med videregående følte jeg behov for å lære mer
om kristen tro. Derfor begynte jeg å studere teologi på MF og var
ferdig der i 1988. Jeg var prestevikar 2-3 somre og sakte men sikkert
modnet det seg fram en lyst til å bli prest.
Hva gjorde du etterpå vil vi vite?
- Jeg avtjente siviltjeneste på Frambu helsesenter i Enebakk. Der
lært jeg mye om handicappede barn. Det var verdifullt.
- Etterpå var jeg menighetsprest i Øyer i 2 år. Etter det gikk turen til
Idd prestegjeld ved Halden hvor jeg var kapellan i 4 år. I 1995 kom
jeg til Mjøndalen hvor jeg har vært prest siden.
Da vet vi en del om ditt levnetsløp. Har du familie?
- Ja, jeg giftet meg med Marit Langum Sandhaug som er lærer. Vi
har 2 gutter som heter Martin og Thomas. Så har vi adoptert Therese
fra Korea.
Har du noen hobbyer eller noe du liker å holde på med utenom arbeidet?
- De siste årene har jeg brukt mye tid til å følge opp ungene mine
i bla. korps, kor i kirken og idrett og fotball-laget er selvfølgelig
Mjøndalen. Jeg har også restaurert et eldre hus. I traktene rundt
Mjøndalen og Konnerud er det mye skog og mark som vi liker å
gå tur i. Jeg liker også å gå på fotballkamper i Mjøndalen eller på
Marinlyst.
Hvilke tanker har du om å begynne
på Konnerud?
- Jeg ser fram till å begynne her,
og den første tiden vil jeg bl.a.
bruke til å bli kjent. Jeg ser fram
til å møte folk både i glede og
sorg. Og ønsker å hjelpe de jeg
møter gjennom de vanskelige
begravelsesdagene. Jeg håper
også at jeg kan være med å
skape gode høytidsdager for de
som døper barna sine, er konfirmanter
og de som gifter seg
i kirken.
Har du noen ønsker for prestetjenesten?
- Jeg ønsker at jeg fortsatt kan
være med å skape en åpen og raus folkekirke. At vi kan gi barna
trosopplæring. Jeg ønsker også at gudstjenestene våre kan være et
sted der vi kan takke Gud og at vi kan formidle evangeliet om Guds
omsorg på en slik måte at det angår folks hverdag. Jeg føler meg
som en lagspiller og vil gjerne få til ting sammen med andre medarbeidere
og frivillige. Det er bla. viktig å spille hverandre gode.
- Nå føler vi at vi vet mer om mannen og presten som skal ha sitt
virke først og fremst i vår menighet, men også i Skoger. Vi fikk et
meget positivt inntrykk av en omgjengelig kar som vi ser fram til å
samarbeide med her i staben.Han tiltrer stillingen 25. januar 2010 og
innsettes 31. januar. Velkommen skal du og familien være.
jow