Traumer - UDI

More documents

Recommendations

Info

Modul 7 - <strong>Traumer</strong> Hvorfor opplever man frykt når det er trygt? Forskerne tror at det skyldes at tankene ikke var helt med når det forferdelige hendte, slik at de ikke vet det samme som følelsene har registrert. Dette høres veldig komplisert ut, og det er komplisert. Dersom en person har opplevd fullt kaos med krig og død, er det de skrekkelige følelsene som dominerer hukommelsen i hjernen. Folk løp og skrek, og de så både sårede og døde. Etterpå husker man nesten ikke det som hendte, bare redselen og skrekken. Redselen er lagret uten ord i hukommelsen i følelseshjernen. PP 3 Mange flyktningbarn har traumer En 14-åring som hadde vokst opp i Kabul fortalte at hun var redd i det nye landet, selv om hun visste at alt var trygt. Det var først når hun hadde fått snakke om alt det forferdelige at hun følte at hun ble roligere. Da først kunne hun leve uten å få panikk på bussen, på skolen, i timene og hjemme med foreldrene som hadde flyktet sammen med henne til et trygt land.. Hun satt ord på det aller verste. Ved å skrive ned historien om sitt liv med spesiell oppmerksomhet på de verste årene og de verste hendelsene kjente hun at hun for første gang kunne konsentrere seg om skolearbeid. Det hadde skjedd noe i hjernen hennes. Det skal vi snakke er om på dette kurset. Hvordan får man et traume? Traume er et brudd mellom hukommelsen i språkhjernen og hukommelsen i følelseshjernen. Dette skyldes at personen har opplevd å bli overveldet av frykt fordi han eller hun måtte forberede seg på å dø. Noen kan fortelle etterpå at de ga helt opp og bare tenkte; nå dør jeg, nå dreper de foreldrene og mine søsken, nå er det slutt. Lenge etterpå kan disse minnene være så vonde og vanskelige at de ikke tør snakke om dem av frykt for å bli redde igjen. De som arbeider med traumehjelp prøver å lage snakkesituasjoner hvor de føler seg trygge nok til å fortelle om de verste minnene. På denne måten blir de mindre skremmende. I vår moderne tid er det ulykker, vold og krig som skaper de fleste traumer Du kan få et traume selv om det som hendte ikke var livsfarlig. Hovedsaken er at du trodde det var livsfarlig og du tenker at du skulle dø. En dame som opplevde pistolran på postkontoret fikk et veldig traume knyttet til synet av en hånd med en dirrende pistol helt opp i ansiktet. Traumet hennes ble ikke borte da hun leste i avisen dagen etter at da politiet tok ransmannen viste det seg å være en leketøyspistol. Det som satt fast i minnet hennes var det øyeblikket da hun var sikker på at han kom til å skyte henne. Det var disse minnene hun måtte få hjelp med. Det har vist seg at traumet blir litt mildere dersom man blir advart eller er litt forberedt Det er spesielt de plutselige, alvorlige hendelsene som setter seg fast som psykiske traumer. Det er på denne bakgrunn at bilulykker, skyting og bombeangrep er så traumeskapende. Det er på denne måten vi forstår at soldater i krig ikke får så mange traumer som ofre for krig. Selv om soldatene også kan oppleve forferdelige ting som senere blir traumeminner, slipper de noe lettere fordi de i noen grad var forberedt på det som skulle skje. Antagelig våget de også å snakke om det forferdelige etterpå. PP 4 Man kan også få traume av å se noe forferdelig Tre barn på seks år sto ved et lyskryss, holdt sine mødre i hånden og ventet på grønt lys. En ungdom kom syklende på rødt lys, ble truffet av en bil og nærmest knust foran øynene på barna. Alle barna viste alvorlige traumesymptomer i ukene etterpå og måtte få behandling for det. Disse barna hadde ikke opplevd fare for sitt eget liv, men de hadde likevel opplevd noe så skrekkelig at det ble brudd i forbindelsen mellom følelseshjernen og språkhjernen. Uro, redsel og søvnløshet dominerte deres hverdag både på skolen og hjemme. 118
Modul 7 - <strong>Traumer</strong> Barn som kommer fra krig og flukt har ofte tegn på traumereaksjoner Det siste tiåret har det kommet mange barn og unge som har flyktet med foreldrene sine på grunn av terror, vold og krig. Mange av disse barna har hatt alle tegn på traumereaksjoner, og de har trengt hjelp for dette. Flere av barna som ikke har fått noen hjelp har hatt problemer både to og tre år etter at de var kommet til Norge. Barn kan få traumer når de ser pappa slår mamma De fleste barn får traumer når volden er så alvorlig at de tror at pappa kommer til å drepe mamma. Særlig gjelder det barn som har opplevd at mamma er blitt slått med harde gjenstander og har besvimt av skadene. Mange av barna er også plaget av at de kun har hørt det forferdelige fra rommet sitt fordi de ikke våget å gå ut. Det som har plaget dem er minnene om høye rasende skrik, panikkhyl og skjærende gråt. Hvordan vet man at et barn har fått et traume? Det får man vite ved å spørre barnet. Skolerte fagfolk kan finne ut om et barn har fått traumer. De bruker vitenskapelig, utprøvde spørreskjemaer. Det heter å kartlegge traume. Det finnes mye vitenskap om dette Det har vært forsket mye på traumer fordi så mange mennesker har hatt skrekkelig opplevelser, i form av ulykker, katastrofer og krig. Når du tenker på det du og dine barn har opplevd og på minner som plager dere, kan du kanskje være usikker på om du skal få hjelp til barnet ditt eller til deg selv. For å kartlegge traume spør man først nøye om det verste som plager barnet Man spør helt konkret om de vonde følelsene er fra det forferdelige som hendte. Deretter blir barna spurt om hvor plagsomme minnene er i dagliglivet, om kvelden, hvor mye de forstyrrer nattesøvnen. Og om de har fått problemer med å konsentrere seg på skolen. Du kan selv spørre barnet. Foreldre som har spurt barna sine er ofte blitt forskrekket over at barna har opplevd mer enn de trodde, og at de er mer plaget i dagliglivet enn det foreldrene visste. Det er ikke sikkert barnet vil svare fordi det er mange barn som synes det blir for vondt å snakke med foreldrene sine om det verste. De kan også si at de ikke er plaget for å trøste og beskytte foreldrene. Da kan det være lettere for barnet å svare på spørsmål fra en nøytral fagperson som ikke blir så sterkt berørt av det som barna forteller. Selv om barnet kunne komme raskere i gang med en trenet fagperson, er det slett ikke sikkert at han eller hun er tilgjengelig uten lang ventetid. Derfor sier vi til dere foreldre at dere likevel kan prøve. Dere kan tenke på at det er i alle fall en viktig førstehjelp. Som nevnt flere ganger skal ikke du som far eller mor presse barnet, men dere kan gjerne oppmuntre dem og belønne dem. Nedenfor foreslår vi i fire punkter hva dere kan snakke om. Det dere eller de kan snakke om er følgende: 1 Ta utgangspunkt i en veldig farlig situasjon – prøv å få barnet til å fortelle om denne situasjonen. 2 Spør om barnet trodde at det kom til å dø – prøv å få barnet til å fortelle litt mer om hva det tenkte i den farlige situasjonen. 3 Spør barnet om det trodde noen andre kom til å dø og om hvem det var. Var det en person barnet kjente godt; en venn, søsken, foreldre, besteforeldre eller andre nære personer. 4 Tilslutt spør du om barnet stadig plages av dette minnet eller andre vonde minner når noen var i livsfare. Du spør om de vonde minnene ofte kommer tilbake uten at barnet vil det. Hvis barna svarer bekreftende på de fleste av disse spørsmålene bør du få hjelp fra noen i mottaket til å få barnet henvist til en psykolog som vet mye om hvordan barn med traumer kan få hjelp. I mellomtiden, mens dere venter på det, kan du som mor og far gå tilbake til disse spørsmålene og oppmuntre barnet til å snakke om det når det føler behov for det. Det vil si gjentatte oppmuntringer selv om barnet sier nei de første gangene. Men husk at oppmuntring er noe helt annet en press, det skal du ikke bruke. 119
Page 1 and 2: Traumer
Page 3 and 4: Modul 7 - Traumer Det vil samtidig
Page 5: Modul 7 - Traumer TRAUMER MANUS Hva
Page 9 and 10: Modul 7 - Traumer Samtalegrupper i
Page 11: Modul 7 - Traumer PowerPoint 7 123

Traumer - UDI

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?