ST-nytt nr. 11, 2009 - Sykehuset Telemark

ST-nytt
Bedriftsblad for Sykehuset Telemark
Nr. 11– juni 2009
Ny operasjon
STs strategi 2008 – 2010:
1. Avvikle køer og ventetider.
2. Tverrgående samarbeid internt.
3. Utvide det medisinske tilbudet.
Borghild Tveit har operert hofta på tradisjonell måte på ST for få år
siden. Nå er hun en av 24 pasienter som er blitt operert med den nye
joint care-metodikken som blant annet Vejle sykehus har hatt gode
erfaringer med. 72 åringen var fornøyd sist hun ble operert- men
foretrekker å bli operert etter joint-care-metodikken. Et nytt anestesiregime
gir mindre smerter og det åpner for at pasientene kan
begynne opptreningen tidlig. Det er et pluss for pasientene...
4. Tilgang på fysisk infrastruktur.
5. Utvikle sykehusorganisasjonen
med særlig vekt på ledelse og
arbeidsmiljø.
Har KOLS uten å vite
Fler legges inn med KOLS på ST.
Lungelege Violeta Halvorsen ber fler
sjekke seg. Mange har KOLS uten å
være klar over det. Mer på side 5:
Ifjor reiste en delegasjon fra ST til Vejle sykehus bl.a for å
lære mer om de gode erfaringene de har høstet med å operere
hofte-og kne-pasienter etter joint-care-metodikken. De kom
oppløftet tilbake. I vinter er et prosjekt i gang og nå er 24
pasienter operert på denne måten: -Resultatene er gode både
med tanke på effektivitet og kvalitet, sier prosjektleder Karine
Hansen. Hun håper at de fleste hofte- og kne-protesepasientene
etterhvert kan få operasjon med den nye metoden.
Til høsten skal prosjektet evalueres. Les mer på side 4:
ST på epikrisetopp
Løste drama fredelig
Må “se” angstbarn
ST -legene er kjappest med epikriser i
hele Helse Sør Øst: Mer på side 6
Proff opptreden bidro til å løse et pistoldrama
i ST-psykiatrien. Mer side 8.
ST er med i forskning på barn med
angst- de stille barna. Mer side 2:

Bedre for barn med angst
Bare ti prosent av barn med
angst fanges opp og får hjelp.
Nå er STs Barne og ungdomsmedisinske
seksjon med i et forskningsprosjekt
som bl.a gir bedre
kompetanse på å behandle barn
med slike lidelser. –Jo tidligere
barna får hjelp-jo bedre er utsiktene,
understreker Simen Hjorth
Sulejewski.
Den 33 år gamle psykologen er lokal prosjektleder
for et forskningsprosjekt i regi
av kompetansesenteret RBUP i Oslo. Her
deltar BUP-ene i Skien og Porsgrunn sammen
med fire BUP-er i Osloregionen i et
tre–årig forskningsprosjekt som tar fatt i en
konkret utfordring: 70 prosent av barn med
ADHD og 40 prosent av de med atferdsforstyrrelser
får en diagnose og dermed også
mulighet for profesjonell hjelp.Derimot
fanges bare ti prosent av barna som utvikler
angst som opp. –Barn med angst er ofte de
stille barna både i klassen og der hjemme.
De verken synes eller høres så godt som de
som er mer høylydte. Men hvis de ikke får
hjelp, viser erfaringene at mange blir dårligere.
De kan etter hvert utvikle depresjon,
få rusproblemer, droppe ut av skolen og utvikle
mange ”vondter” i kroppen på grunn
av angsten, forklarer Sulejewski. Til høsten
skal seksjonen hans innby nettopp fastleger,
Deltakelse i forskning kan både gi
verdifull kompetanseheving og virke
rekrutterende, mener psykolog Simen
Hjorth Sulejewski.
2
Simen Hjorth Sulejewski og Ole Øystein Kildebo hjelper “de stille barna”. Et forskningsprosjekt
i regi av RBUP gir bedre kompetanse på å behandle barn med angst.
barnevern og PP-tjenestene i Grenland til et
møte nettopp om ”de stille barna”. Tanken
her er at flere av barna som sliter med angst
skal oppdages. Dermed kan de få hjelp før
problemene blir for store.
-Men kan dere virkelig hjelpe?
Behandling hjelper de fleste barna
-Ja. Vi bruker en type kognitiv atferdsterapi
utviklet av amerikaneren Kendall. Evalueringer
har vist at 60 prosent blir så bra etterpå
at de mister diagnosen.Og enda flere
blir bedre selv om de ikke blir helt kvitt
alle symptomene, svarer Sulejewski. Innen
utgangen av 2009 skal han sammen med
kolleger i Skien og Porsgrunn prøve å få
inn 15 barn med angst i alderen 7 til 13 år .
Den unge psykologen har jobbet på ST
siden 2004. Han har dermed vært med
i en periode der Barne-og ungdomsmedisinsk
seksjon har gått fra å slite med
mange ledige terapeutstillinger til så
godt som ”fullt lag.”
Sulejewski som selv er under spesialisering,
roser ledelsen for å sette av
ressurser også til forskning: -På denne
poliklinikken har vi en ledelse som ser
nytten av å koble seg på forskningsprosjekter.
I tillegg er det en ressurs at vi har
en erfaren psykologspesialist som Ingebjørg
Hestetun som jobber i 50 prosent
fou-stilling. Hun har gode kontakter inn
i Universitetsmiljøene i Oslo og bidrar
til at vi kan fange opp forskningsprosjekter
derfra.
Forskning virker rekrutterende
-For oss unge som er på veg inn i faget,
er det stimulerende å få være med på
forskning, understreker Sulejewski.
Som prosjektleder for angstprosjektet,
ser han at de får direkte kompetanseheving
som fagfolk: -Målet med prosjektet
er dels å bidra til at fler barn med angst
Noen skal få gruppeterapi i grupper på fem
av gangen. Men resten får 12 timers individualterapi.
En del av formålet er å undersøke
hvor effektiv de to terapiformene er.
-Terapien er lagt opp innenfor litt hyggelige
rammer. De får en egen arbeidsbok slik at
de kan trene på noe av det vi jobber med
hjemme. Vi belønner også barna på slutten
av timen med f. eks et slag sjakk, spill på
internett eller at de får med seg noen klistremerker,
forklarer Sulejewski. Psykologspesialist
Ole Øystein Kildebo har tro på
det nye tilbudet til barn med angst: - Det
betyr mye for de litt engstelige å få behandling
i en positiv ramme. I tillegg involveres
foreldrene i egne timer. Dette er et bra
opplegg, mener Kildebo.
Forskning gir god kompetanseheving
blir fanget opp tidligere enn før. Men
det er også et mål å heve kompetansen
på angstbehandling i barne og ungdomspsykiatrien.
Slik fungerer det for oss
også. Vi tar f. eks opp på video den
behandlingen vi gir barna. De sendes til
RBUP i Oslo- og så får vi
tilbakemelding gjennom
veiledning med erfarne
fagfolk fra et større fagmiljø.
Det er lærerikt for
oss som fagfolk, understreker
psykologen.
Forskning virker rekrutterende, mener
psykolog Simen Hjort Sulejewski.

Nye regler på operasjon
Nye driftsprinsipper for operasjonsaktiviteten
er vedtatt for ST.
Prosjektet som startet i februar
har involvert ti-talls fagfolk med
innleid konsulentfirma som
pådriver. Nå blir utfordringen å
sørge for at de nye kjørereglene
for driften av operasjonsstuene,
gir bedre drift enn før.
Utfordringen både for KAM og Kirurgisk
klinikk blir å klare 5 prosent økt
drg-aktivitet i 2009. Det skal skje uten
økte ressurser parallelt med at ST skal
klare utfordringen med å ta korrigerende
fedmekirurgi.
Bred enighet, men...
-Dette går på at vi må få til maksimal
utnyttelse av operasjonsstuene innenfor
kjernetida, oppsummerer Magnhild
Tveita. Seksjonslederen for anestesioperasjon
i KAM sitter i prosjektgruppa
for operasjonsoptimaliseringsprosjektet.
Hun tror det er bred enighet om de nye
driftsprinsippene rundt om. Men det er
evnen og viljen til å gjennomføre de nye
kjørereglene som vil vise om ST lykkes
Magnhild Tveita: Nye driftsprinsipper skal gi bedre drift på operasjon (arkivbilde)
med å få til bedre utnyttelse av ressursene.
-Hva er avgjørende for å komme i mål?
Pasienten må være ferdig utredet
- Det er viktig at alle pasienter er medisinsk
og administrativt ferdig utredet
før inngrepet skal skje. Dette er en av
mine kjepphester. Anestesivurderinger
må være gjort i forkant slik at vi slipper
strykninger eller alt ekstraarbeidet
med å forsøke å innkalle en ny pasient
i siste liten, mener Magnhild Tveita. Et
operasjonsteam som blir stående ubenyttet,
er selvsagt ikke god drift- verken for
sykehuset eller pasienter som venter på
behandling.Et annet viktig punkt blir å
sørge for at det allerede torsdag morgen
er innmeldt en plan for neste ukes
planlagte operasjoner. Det åpner for at
sekretærene har tid på seg til å innkalle
nye pasienter - hvis noen av de som
er satt opp neste uke, likevel ikke kan
opereres. Det skal være avklart i forkant
hvilken operatør som skal gjøre det
enkelte inngrep. Det er bra- ikke minst
for kirurgen og for teamet å vite hvilket
inngrep som står på kjøreplanen når de
kommer på operasjonsstua om morgenen.
–Hvis jeg var kirurg ville jeg sette
pris på å vite hvilke inngrep jeg måtte
være forberedt på neste uke, sier Tveita.
Realistisk knivtid for operasjonsstuene
Det er også fastsatt realistiske starttidspunkt
for de 13 operasjonsstuene
både i Porsgrunn og Skien.
Førsteinngrepene skal innfri knivtidstart
innen fastsatte tidspunkt for de
ulike enhetene.
Nå skal operatøren møte på stua fem
minutter før operasjonen starter. Det betyr
at kirurgen kan avklare med operasjonssykepleieren
hvordan pasienten bør
ligge for at inngrepet skal kunne gjennomføres.
Der hvor leiringen- altså tilretteleggingen
av pasienten for operasjon er
spesielt vanskelig skal operatøren delta
sammen med operasjonssykepleieren.
- Hvis operatøren kan avklare slike ting
og hva som trengs av utstyr, så blir tingen
riktig første gang, sier Tveita. Der ligger
en av tidstyvene på operasjon.
Også tida mellom inngrepene skal bli kortere.
Det handler om at f. eks stuene blir
ryddet og vasket mellom inngrepene- etter
avtale med renholdsperonalet.
-Hvis anestesisykepleierene kan starte på
prosedyren før anestesilegen kommer, så
kan det også spare tid, konstaterer Tveita.
Kan ikke stille urealistiske krav
Men hun er samtidig klar på at selv om
hun tror god planlegging, gjør det mulig
å få ned tida mellom hvert inngrep, så
kan den aldri komme ned mot null. Bedre
samkjøring av lunsj og arbeidstid mellom
operasjons- og anestesisykepleierne er
også blant tiltakene
Hun mener det er viktig å ta høyde for at
den tida som avsettes til hver operasjon er
realistisk: - ST er et undervisningssykehus
for mange kategorier helsepersonell.
Og der det for eksempel er en assistentlege
som opererer vil det gå med mer
tid til operasjonen. Sånn må det være.
Det er også klart at en erfaren kirurg jobber
raskere enn en som er mindre erfaren.
Dette må også operasjonsprogrammet
avspeile, mener seksjonslederen.
Tveita viser til at det er viktig at alle obligatoriske
opplysninger og nødvendig
pasientstatus må legges inn i operasjonsplanleggingsprogrammet-SPISS-hvis
det
skal utnyttes maksimalt. Under anestesivurdering
av pasienten, skal anestesilegen
vurdere hvilke pasienter som egner
seg for at anestesisykepleiere starter og
avslutter anestesien. Det frigjør tid for anestesislegene.
Når en operasjon av ulike
grunner tar mer tid enn planlagt, skal det
rapporteres til koordinator slik at man får
tid til å omrokere på dagsprogrammet.
3

Operert etter joint care
Borghild Tveit opererte hofta på
tradisjonell måte på ST for få år
siden.Nå har hun nylig tatt den
samme operasjonen med Joint
Care-metoden. Her er 72-åringen
fra Skien klar på at hun
foretrekker den nye varianten.
-Men du må få med at jeg ble veldig
godt behandla den forrige gangen også,
understreker den pensjonerte Sykehusapotekdamen
med et lite smil. Hun sitter
på Joint Care-stua med tre andre en torsdag
i slutten av mai. De tre ble operert på
mandag. Men på grunn av et nytt anestesiregime
som er spesielt for Joint Care,er
de sprekere enn før allerede dagen etter
operasjonen. Fire dager etter kan de fleste
reise hjem- eller til Nordagutu for de som
ønsker å få opptrening etter den store operasjonen.
Selv om Tveit var fornøyd sist
- både med service og oppfølging, synes
hun det er fint å komme kjapt i gang med
å stå og gå på beinet etter operasjonen.
Hun synes også det er greit å bli raskt
skrevet ut- hvis bare pasientene selv får
velge f. eks om de kan reise til Nordagutu
etterpå. Men det hun er glad for å slippe
med den nye metoden, var en lammelse
Etter at 24 pasienter nå er operert med
den nye Joint Care-metodikken, er
erfaringene oppløftende:
4
F.v: Egil Høgsveen, Karine Hansen, Caroline Fritz, Marit Solberg Lundseth, Tonje
Egerhei, Borghild Tveit og Elisabeth Hammer. Ny metodikk for hofteoperasjoner.
som ikke ga seg før to-tre dager etter operasjonen.
Lammelsen som er ufarlig og
som alltid går over- slipper pasientene
som blir operert med den nye metoden.
Viktig med god informasjon
-For meg har operasjonen gått utrolig bra.
Jeg har ikke hatt vondt i det hele tatt før
jeg skulle begynne å gå på beinet. Men i
dag ble jeg litt svimmel igjen, forteller en
fornøyd Egil Høgsveen. Han er også glad
for den grundige informasjonen de fikk
om hva som skulle skje både før – under -
-Resultatene er gode på effektivitet og
kvalitet. Prosjektgruppa håper derfor
at programmet på sikt kan tilpasses de
fleste hofte - og kneprotesepasienter ved
ST.Slik oppsummerer Karine Hansen
prosjektet hun leder. 20 fagpersoner og
tre klinikker har samarbeidet siden januar
om å teste en metodikk som de siste ti
årene har spredt seg fra USA til Europa.
ST har latt seg inspirerere av et dansk
sykehus med gode faglige resultater og
tilbakemeldinger fra pasienter. Men først
til høsten skal ST evaluere prosjektet- før
man beslutter om de fleste hofte-og kneprotesepasienter
skal få tilbud om Joint
Care-forløpet.Et viktig tiltak i det nye
pasientforløpet er den nye smerte/anestesimetoden
som gir pasienten mindre
smerter og ubehag.Det gjør at de kommer
raskt i gang med mobiliseringen.
Foreløpig har de aller fleste vært oppe og
gått allerede noen timer etter operasjonen
og blitt skrevet ut etter fire dager…
Motiverer til mer fagsatsing
Prosjektlederen synes det er spennende
at ST kan være tidlig ute med en behandling
som stadig flere sykehus i inn-og
utland ser ut til å satse på. Etter at hun
og kollegene i 6.etasje har opplevd overveiende
positive tilbakemeldinger fra
pasientene, er hun klar på en ting: - Når vi
ser at pasientene blir så fornøyde, så gir
det motivasjon til å satse mer på fagutvikling,
konstaterer fysioterapeuten.
Tonje Egerhei skryter av de tre pasientene
som lar seg intervjue av ST-nytt og
sykepleieren som har fulgt dem deler
og etter operasjonen. Det er en viktig del
av opplegget som gjør hofteopererte i
stand til å reise hjem tidligere enn ellers.
Caroline Fritz var skeptisk til om det lå
økonomiske motiver bak ettersom siden
metoden kom fra sykehus iUSA. Men
som pasient er hun fornøyd: - Jeg har
satt pris på at opplegget er mer pasientorientert,
konstaterer Caroline Fritz. Hun
har en drøm om etterhvert å kunne gå en
kilometer vel og merke -uten smerter- nå
som operasjonen er unnagjort…
Oppløftende resultater for pasientene
gjerne erfaringer:-God informasjon i forkant
er alfa og omega.Mitt inntrykk er at
Joint Caremetoden har fungert bra for
pasientene. I tillegg er det viktig at vi som
jobber med dette har fått god opplæring
om retningslinjene vi skal følge, understreker
Egerhei. Hun synes det er moro at
også hennes avdeling kan følge med på
den faglige utviklingen.- Det er jo viktig
nå som vi har fritt sykehusvalg, sier sykepleieren
som er klar på den faglige gevinsten:
-Mange pasienter tror kanskje at
det å ligge i senga mange dager,
er bra etter en slik operasjon.
Men det er tvert
imot. Jo tidligere
pasienten kan opp
av senga og trene,
jo bedre er det, konstaterer
hun.
F.v: Karine Hansen og Tonje Egerhei

Mange har KOLS uten å vite
-Vi ser en klar tendens til at
akuttinnleggelser på bakgrunn
av KOLS øker ved ST, sier Violeta
Halvorsen. Det er grunn til å
frykte at mange har diagnosenuten
å vite det, mener lungelegen.
Nå oppfordrer hun røykere- og da særlig
kvinnene- til å sjekke med fastlegen
straks de får de klassiske symptomene.
Selv om ST ikke har gjort egen forskning
regner både lungelegen og lungesykepleier
Ellen Grindal med at Telemark
har mange av de samme trekkene som
en norsk forskningsrapport. Den anslår
at 250.000 nordmenn har KOLS- hvorav
bare halvparten har fått vite at de har
sykdommen.
Flere tusen med KOLS i Telemark
– Ut fra disse tallene skulle Telemark ha
10.000 med KOLS. Det er ingen grunn til
å tro at tallet er lavere hos oss i og med at
bare Finnmark har flere røykere enn Telemark,
sier Ellen Grindal. De to er bekymret
over tall som viser at mens menn i
økende grad stumper røyken, er det nå
stadig flere unge kvinner som begynner
å røyke. Forskning viser at kvinnekroppen
tåler røyk dårligere enn menn- det
betyr bl.a at de tidligere utvikler KOLS.
Stadig fler KOLS-innleggelser
Vi vet at ST vil få stadig flere akuttinnleggelser
av KOLS-pasienter de
nærmeste årene. Ved lungeposten skyldes
f. eks 20 av akuttinnleggelsene
KOLS, understreker Violeta Halvorsen.
Hun er bekymret for at de får inn stadig
yngre kvinner- i 60 og 50-årsalderen og
noen helt ned i 40-års-alderen som har
utviklet KOLS. Nå oppfordrer hun alle
som røyker- men særlig kvinner til å be
om en spirometri-test hos fastlegen hvis
de merker de klassiske KOLS-symptomene:
Morgenhoste, økende tungpust
og litt dårligere kondisjon.– Vi vet at 90
prosent av KOLS-diagnosene skyldes
røyking. Og det beste virkemiddelet for å
stoppe KOLS- er røykeslutt, understreker
lungelegen. Trening og røykeslutt kan
hindre at den kroniske lungesykdommen
stadig forverrer seg med økende tungpust
og hyppigere anfall med f. eks akuttinnleggelse
på sykehus som resultat.
Desto tidligere KOLS avdekkes- jo større
er sjansen for å bremse forverringen av
sykdommen som i siste stadium ofte er
invalidiserende og i verste fall dødelig.
Sykdommen har fire stadier og de fleste
av pasientene som kommer til lunge-
Violeta Halvorsen og Ellen Grindal:
Fler røykere - særlig kvinner -bør sjekke
om de har utviklet KOLS.
posten er i tredje og fjerde stadium.Også
helseminister Bjarne Håkon Hansen har
satt kampen mot KOLS høgt på dagsorden.
Stadig flere KOLS-pasienter er en
stor utfordring for helsevesenet.Det siste
året har ST hatt 884 innleggelser og 360
konsultasjoner knyttet opp mot en KOLSdiagnose.
Lungelege Violeta Halvorsen
håper at menn og kvinner som røyker
blir flinkere til å teste seg for KOLS
hos fastlegen sin. Hvis flere med KOLS
stumper røyken og begynner tilrettelagt
trening, vil de bremse forverringen av
sykdommen dramatisk. Dermed får de
langt flere år med bedre livskvalitet, enn
de ellers ville fått.
ST med nettverk av smittevernkontakter
Nå får også ST et nettverk som skal
jobbe for bedre smittevern rundt om
på sykehuset. 36 smittevernkontakter
møtte opp da HMS-sykepleier Anne
Sophie Balchen og Kristin Broch Dahl
inviterte til oppstartsmøte.
Balchen har lenge gått svanger med
ideen. Og da hun fikk full tenning hos
hygienesykepleier Kristin Broch Dahl,
var vegen kort til å realisere tanken om å
styrke smittevernet i sykehushverdagen.-
Her er det folk fra både renhold, røntgen,
medisinske og kirurgiske sengeposter,
operasjon og intensivenheten. Vårt håp
er at dere blir ambassadører for smittevern
rundt om og at vi etter hvert skal bli
50 smittevernkontakter, sa Balchen da de
innledet på det første møtet.
Gjennom nettverket håper HMS og smittevernenheten
å ha ildsjeler som kan videreformidle
informasjon f. eks om nye
retningslinjer og bidra til opplæring av
kollegene.De kan også f. eks formidle
resultatene av prevalensundersøkelser i
egne enheter. -Vi håper at vi nå har fått
et viktig bindeledd mellom smittevernenheten,
HMS og de enkelte enheter som
kan bidra til økt kompetanse innen smittevern
på alle enhetene våre. Samtidig
håper vi at nettverket kan bli et sted der
vi kan støtte- og lære av hverandre, sier
Anne Sophie Balchen.
Sprer smittevernkompetansen.
De vil jobbe for at smittevernkontaktene
kan få opplæring og for at de kan få litt tid
og ressurser til å drive smittevernarbeid.
Nytt smittevernnettverk på ST
Gjennom kurs og opplæring kan nettverket
få kompetanse på alt fra håndhygiene
og andre smitteverntiltak til takling av
f. eks stikkskader og avfallshåndtering.
Håndhygiene og andre basale smitteverntiltak
er enkle virkemidler for å forhindre
smitte som ofte vanskelig å få til i praksis
Smittevernkontakter med bred kunnskapsbase,
som bruker TQM for å finne
retningslinjer, kan bidra positivt her, tror
Broch Dahl.
5

ST på epikrisetopp i HSØ
ST ligger trolig på topp i Norge
på ett område: Få om noen sykehus
klarer å sende epikrisen til
fastlegen innen syvdagers-fristen
for 80 prosent av pasientene.
-Det skyldes først og fremst at vi har klart
å gjennomføre bruken av talegjenkjenning
på ST. Dernest har lederne jobbet
godt med å innfri epikrisetida. De ser
at dette er viktig for pasientene. Det er
viktig at informasjonen når fastlegen så
raskt som mulig når de skal følge opp
pasienten etter sykehusoppholdet, understreker
Per Urdahl. Sjefen for Medisinsk
klinikk er glad for en annen bivirkning
av talegjenkjenningen: At også brevene
som skal ut etter at en pasient har vært
på en konsultasjon på en poliklinikk på
ST- nå også kommer ut like kjapt. Det er
ikke et krav fra myndighetene, men like
fullt viktig for pasientene.Her er Urdahl
er litt stolt av at en internkontroll i egen
klinikk i slutten av mai viste at så mye
som femti prosent av pasientene fikk med
seg epikrisen i handa samtidig som de ble
skrevet ut av sykehuset…
Flere får epikrisen i handa
- Det er veldig bra. Står vi fortsatt på og
klarer å gi epikrisen i handa til samtlige
pasienter, så vil vi etter hvert være landsledende,
konstaterer Urdahl.
Nasjonalt er det et krav at minst 80 prosent
av epikrisene skal ut til fastlegene innen
sju dager. Det kravet innfridde ST for
somatikkens del første gang i mars 2007
som et av få norske sykehus. Også den
gangen var hovedforklaringen at legene
var blitt gode på å ta i bruk talegjenkjenning.Men
så sent som høsten 2006 lå
ST på bare 60 prosent epikriser som innfridde
kravet. Ved utgangen av mars
2009 lå STfremdeles godt over 80 prosent-
klart best av alle sykehusene i Helse
Per Urdahl: ST er raske på epikriser
Sør Øst. Nest-best er Sykehuset Asker
og Bærum og Diakonhjemmet- de ligger
høgt på 70-tallet av epikriser innenfor
fristen.Urdahl legger ikke skjul på at
innføring av talegjenkjenning ikke har
vakt bare jubel. Teknologien krever omstilling
og den har sine svakheter: -Det
har vært en del motstand mot å ta i bruk
talegjenkjenning- som forventet. Men
motstanden på ST har vært mindre enn
ved en del andre sykehus, sier Urdahl.
ST-sykepleiere er blitt kliniske spesialister
Fire sykepleiere ved nyfødt-intensiv
på ST er nylig godkjent som kliniske
spesialister etter NSFs-kriterier.- Dette
gir et kompetanseløft på enheten, sier
en stolt seksjonsleder Torhild Rødseth
Haugen.
De siste årene har seksjonen satset bevisst
på kurs- og kompetanseutvikling for
medarbeiderne. De fleste sykepleiere på
nyfødt intensiv har vært på modul 2-kurs
i Oslo. Dette er kompetanseoppbyggende
kurs for sykepleiere i regi av Sosial og
helsedirektoratet som gir påfyll tilsvarende
sykepleiernes erfaringsnivå:
6
F.v: Kari Kaasin, Kirsti Skogvold, Kari Kjellerød og Liv Hungnes Aastad.
Kurs inspirerer
- De kommer strålende fornøyd tilbake
etter å ha vært på faglige kurs og truffet
kolleger fra andre sykehus, forteller enhetsleder
Liv Hungnes Aastad. Også hun
er blant de nyslåtte kliniske spesialistene
som bidrar til at enheten får en viktig
faglig tilvekst. Sammen med Kari Kaasin
deltok hun i kompetanseoppbyggende
kurs i Oslo modul 3 som var et tilbud til
sykepleiere med lang erfaring. I 2006 deltok
de to i seks ukesopphold med påfølgende
fordypning og oppgaveskriving.
Steller babyer med abstinens
Fordi de ofte mottar babyer fra mødre
som er plassert under tvangsparagrafen på
Borgestadklinikken, valgte de et naturlig
tema: Barn som er født med abstinens,
hvordan de skulle observeres og pleies.
De to skrev en oppgave som senere har
gitt grunnlag for spesialistgodkjenning.
Kirsti Skogvold og Yvona Lelek Obenius
var de første fra avdelingen som deltok på
modul 3.I løpet av 2005 var de to sykepleierne
på tilsvarende seks ukelange kompetansesamlinger
i Oslo. Obenius skrev
sin oppgave med smertescoreskjema i
forhold til premature babyer, mens Kirsti
Skogvold skrev sin fordypningsoppgave
omkring temaet samspill og tilknytning
hos premature barn. Disse to er nå kliniske
spesialister i sykepleie til premature
barn.Fra før er barnepleier Kari Kjellerød
blitt klinisk spesialist for barnepleiere.

ST i gang med hudstramming
-De første hudstrammingsoperasjonene
er så smått i gang
på ST. I løpet av høsten skal to
operasjonsteam gå i gang for
fullt med å stramme opp huden
på utvalgte pasienter.
-Målet er at ST i år skal klare å operere
et 80-talls pasienter som er operert ved
SiVs senter for sykelig overvekt i Tønsberg.Helse
Sør Øst har bedt STs plastikkirurgiske
enhet om å ta ansvar for den
kroppsformende kirurgien som trengs
for en del pasienter som er operert for
sykelig overvekt i Tønsberg. ST får 15
millioner for å ta denne pasientgruppa.
Og nå har ledelsen og fagmiljøet kommet
til enighet med kollegene ved Senter
for sykelig overvekt om bl.a kriterier for
hvilke pasienter som kan dra nytte av å
få strammet opp hud etter en fedmeoperasjon.
Når vekten går ned hos pasienter
som har vært sykelig overvektige, blir
huden for en del av dem ”for stor” for
den slankere kroppen. For de som er
hardest rammet, kan det være en utveg å
få strammet opp skjemmende hudfolder
og slapp hud, rent kirurgisk.I vår har en
delegasjon kirurger fra ST bl.a plastikkkirurgene
Milorad Knezevic vært på opplæring
i Tyskland ved en klinikk som er
blant Europas ledende på denne krevende
hud-kirurgien.
Etablert plattform for samarbeid
–Turen var faglig veldig nyttig. Vi har
jobbet mye for å skape gode rammer for
denne kirurgien her ved ST. Nå har vi
også fått en felles plattform for et godt samarbeid
med Senter for sykelig overvekt
i Tønsberg, konstaterer overlege Anadi
Begic. Bare fedmeopererte som innfrir
kriteriene skal hudopereres i Skien. De
må bl.a ha klart å holde vekten ett år etter
operasjonen.Senter for sykelig overvekt
skal plukke ut de aktuelle pasientene
ut fra kriteriene de to fagmiljøene er blitt
enige om. Kirurg Alt Tore Aas har fått det
faglige ansvaret for det nye området.
-Hva er kroppsformende kirurgi?
-Det handler om å stramme opp hud rundt
f. eks mage, bryst, lår, sete og overarmer.
Det skjer som regel gjennom flere større
og mindre operasjoner, forklarer Begic.
Han legger ikke skjul på at inngrepene
Anadi Begic: ST er i gang med hudstrammende
operasjoner.
krever at pasientene får god informasjon i
forkant- fordi operasjonene ikke er mulig
uten at de medfører store arr i huden.
- Hva er planen framover?
-Vi har startet med enklere inngrep. Nå
anskaffer vi mer utstyr og vil informere
våre samarbeidspartnere. Etter sommerferien
starter vi for fullt og trapper opp
utover høsten med denne kirurgien. Vi
begynner forsiktig med ett til halvannet
operasjonsteam men regner med at
denne pasientgruppa vil kreve tre team
når vi er oppe i den aktiviteten vi skal ha,
forklarer overlegen.
Fortjent inspirasjon for kjøkkenfolket
-Det er moro å prøve seg på nye matretter.
Tapas basert på norske råvarer
er en god ide, synes Andra Gomes. Sammen
med andre lærlinger hadde hun
sørget for at langbordet bugnet av fristende
godsaker til ære for kjøkkenkolleger
fra hele Telemark…
4.juni var det første inspirasjonsseminaret
lagt til Sykehuset Telemark. I tillegg
til faglige foredrag inne i konferansesenteret,
var det fritt fram for de som til
daglig lager mat til ansatte og pasienter.
Denne dagen var det deres tur til å nytebordets
fristelser. De startet dagen i kantina
med en solid kollegafrokost. Og så
var det en herlig lunsj med alt fra svenske
kjøttbullar til kreative norske tapasretter
bl.a basert på lutefisk eller andre helnorske
matretter. 140 kjøkkenansatte var
påmeldt til inspirasjonsseminaret for de
som jobber med mat i det offentlige Telemark.
– Det er veldig hyggelig å komme
F.v Wenche Røstad, Ann Iren Skjemstad,
Aashild Nordbø, Bjørn Halvorsen og Jorun
Gustavsen. Kjøkkensamling på ST.
hit og treffe andre. Maten var helt topp,
oppsummerer Vera Olsen som til daglig
jobber på Bamble sykehjem. Under seminaret
fikk kjøkkenfolket påfyll fra en
daglig leder ved Gastronomisk institutt
som snakket om hvordan et godt måltid
kan velsignes med litt inspirasjon. Narve
Furnes snakket om pasientservice og til
sist ga Karin Fevaag Larsen ord til ettertanke
for å inspirere tilhørerne slik at de
Jeanett Gjærum,CathrineChristiansen,
Morten Sundvall, Elisabeth Antonsen og
Trine Malmgren. De lager lekker mat...
kunne få en ny giv i jobbhverdagen.Bak
seminaret står ledere fra kjøkkensida på
ST, Betanien hospital, Blefjell og Telemark
rehabiliteringssenter som har kjent
hverandre siden 90-tallet. – Eg trur det er
litt viktig at vi som jobbar i kjøkkenbransjen,
kan kome saman og bli meir kjente.
Vi blir fort litt aleine på kvar vår tue. Her
får vi påfyll som kan få arbeidsdagen til å
gli lettare, syntes Aashild Nordbø.
7

Løste pistoldrama imponerende
Rundt husveggene lå 15 bevæpnede
politifolk klare. Inne i
Bygg 10 pratet Ilona Carlsen-Lehtonen
med en bevæpnet mann
i en halvtime - før han til sist
overrakte henne våpenet.
Episoden som fikk store medieoppslag
viser at trygghetskonferansen i mars,
hadde noe for seg. Hendelsen bekrefter
at ST-ansatte nå og da risikere å oppleve
truende eller dramatiske situasjoner.
Proff krisehåndtering
-Episoden fikk en lykkelig slutt- ikke
minst takket være Ilonas fagkompetanse
og evne til å håndtere situasjonen. Men
Gro Strand som klarte å holde hodet kaldt
og bevare roen i møte med en mann
med pistol, har også sin del av æren for at
dette gikk så bra, konstater Eilif Vesterhus
anerkjennende.Mot slutten av arbeidsdagen
28. mai kom en mann inn med pistol
på ekspedisjonen til psykiatrisk poliklinikk
i Skien. To sekretærer- Åse Dalen
og Gro Strand var tilstede: - De to fordelte
oppgavene fornuftig seg i mellom. Den
ene gikk for å varsle videre - mens Gro
ble igjen.- Hun var utrolig tøff som klarte
å beholde roen, synes enhetslederen som
spøker med at hun reagerte som en proff
psykolog i situasjonen. I tillegg til politiet,
fikk Ilona telefon om at en krise var
oppstått. Hun kastet seg i bilen og gikk
inn i ekspedisjonen der en mann med
pistol satt på gulvet.ST-psykiateren har
jobbet med flyktninger, i fengsel og på
legevakta der hun har møtt mennesker
i kriser og nød. Hun har bl.a vær utsatt
for trusler før og lot seg ikke skremme av
dramaet hun dumpet oppi:.
Vært ute en vinternatt før...
Også Gro Strand har vært ute en vinternatt
før: Hun har erfaring for trusler og
episoder med sinte og aggressive foreldre
fra den gang hun jobbet på et barnehjem
i Skien.
- Ble du ikke redd da du oppdaget en
mann med pistol inne i rommet?
- Nei. Dette var som å oppleve en pasient
med hjertestans som lege. Du fokuserer
alt på å løse krisen. Derfor satte jeg meg
ned og begynte å snakke med mannen.
Han måtte være veldig fortvilet når han
satt her med en pistol rettet mot eget
bryst. I slike situasjoner handler det om
å bygge allianse og skape trygghet.En
må selv stå for håpet og livet. I en presset
situasjon koster dette krefter, svarer Ilona
Carlsen-Lehtonen rolig. Både hun og
5-døgnsgeriatri i Porsgrunn
Selv om beslutningen om å erstatte geriatrisk sengepost i Porsgrunn med en akuttgeriatrisk
enhet i Skien, er fattet blir det fremdeles mulig å henvise geriatripasienter
til Porsgrunn til høsten:
-Vi har sendt informasjon til fastlegene
om at de 22 plassene ved den geriatriske
sengeposten i Porsgrunn omgjøres til en
5-døgnspost med 15 plasser fra 3. august.
Det kan være greit å vite for andre enheter
ved Sykehuset Telemark, tror seksjonsleder
Ellen Ditlefsen.
Fem-døgnsposten vil dermed være et
midlertidig tilbud i Porsgrunn fram til
den nye akuttgeriatriske etter planen skal
åpnes ved ST i Skien senhøstes 2009.
Seksjonslederen synes det er viktig at
5-døgnsposten blir utnyttet til de pasientgruppene
som har behov for det:
- Her er det viktig at de pasientene som
man søker lagt inn ved posten har tatt
CT av hodet og nødvendige blodprøver.
Aktuelle pasientgrupper er f. eks eldre
som har vært utsatt for fall- men som
ikke har fått brudd, pasienter med dårlig
ernæringsstatus og multi-farmasipasienter,
understreker Ellen Ditlefsen.
Hun synes det er viktig å nå ut med budskapet
om at det fortsatt er et geriatritilbud
i Porsgrunn.
Har du et tips til ST-nytt?
Kontakt Jørn på tlf. 3741 eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no
Gro Strand avdramatiserer situasjonen i
forhold til medieversjonen. Mannen var
fortvilet, forvirret og truet med å ville
ta sitt eget liv. Likevel må det kreve mot
å ta med seg en bevæpnet mann inn på
kontoret- slik ST-psykiateren gjorde. Der
inne satt hun i en eviglang halvtime og
snakket med mannen om alt fra hans livssituasjon
til eksistensielle spørsmål. Til
slutt ga mannen som seinere ble innlagt
på Psykiatrisk klinikk, frivillig fra seg
våpenet.
Glad ingen styrtet inn i ekspedisjonen
Ilona Carlsen-Lehtonen er tydelig på at
det hun var mest redd for, var uforutsigbare
hendelser i ekspedisjonen. I denne
situasjonen tror hun ikke at en alarm som
hadde fått andre ansatte til å storme inn,
ville vært en god løsning. Både Gro og
Ilona toner ned sin egen rolle i dramatikken:
-Det er tross alt jobben min å
håndtere mennesker i krise. Det handler
mye om å være rolig og fokusere på det
du må gjøre, forklarer den erfarne legen
og psykiateren. Hun legger likevel ikke
skjul på at det var slitsomt å håndtere en
akutt og potensielt farlig situasjon den
halve timen før dramaet løste seg.
Fv: Gro Strand og Ilona Carlsen-Lehtonen
håndterte pistoldrama meget godt.
Ansvarlig utgiver Adm. dir. Arne Rui
Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef
Øivind Johannesen
tlf. 35 00 35 89
Redaktør:
Informasjonskonsulent
Jørn Ertsaas
tlf. 35 00 37 41
Trykk:
Thure Trykk as
Tekst og foto: Jørn Ertsaas