Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Våtmarkene er utsatt for press fra mange<br />
kanter. Bildet er fra Kolbergtjernmyra<br />
naturreservat i Øvre Eiker.<br />
FOTO: TOM SCHANDY.<br />
Erik Solheim:<br />
Lover miljøløft, glemmer de fattigste<br />
Tekst: Tor Traasdahl - ttraasdahl@wwf.no<br />
Utviklingsminister Erik Solheim fastslo på et seminar i november at Norge skal være et foregangsland innen miljø i bistanden,<br />
men glemmer at verdens fattige er helt avhengig av naturressurser som vann, skog, vilt og fisk for å overleve.<br />
Redd våtmarkene<br />
Rasmus Hansson, generalsekretær i <strong>WWF</strong><br />
Det niende verdensmøtet<br />
for Ramsar-konvensjonen<br />
om våtmarker av<br />
internasjonal betydning<br />
gikk nylig av stabelen<br />
i Ugandas hovedstad<br />
Kampala. Her diskuterte<br />
147 land hvordan våtmarkene<br />
ennå kan reddes,<br />
til beste for folk og<br />
natur. Hva gjør Norge?<br />
Halvparten av klodens våtmarker<br />
er ødelagt de siste ti årene.<br />
Våtmarker er livsviktige for millioner<br />
av mennesker verden over. De<br />
renser forurenset drikkevann, lagrer<br />
vann til tørketid og hindrer<br />
flom. I tillegg er våtmark hjem for<br />
mange plante- og dyrearter som<br />
menneskene har nytte av. Eksperter<br />
mener at orkanen Katrina som<br />
rammet New Orleans, fikk særlig<br />
alvorlige konsekvenser fordi våtmarkene<br />
rundt byen som skulle<br />
fungere som en naturlig flommark,<br />
var tørket opp og bygget ut.<br />
Våre våtmarker har minket kraftig<br />
de siste 150 årene, og <strong>WWF</strong>s ferske<br />
Naturindeks for Norge 2005<br />
avdekker at bestander av over tretti<br />
fuglearter knyttet til ferskvann og<br />
våtmark i gjennomsnitt har gått betydelig<br />
tilbake de siste tretti årene.<br />
Mange av klodens fugle- og dyrearter<br />
står i fare for å bli utryddet<br />
dersom raseringen av våtmarkene<br />
får fortsette.<br />
I tillegg til å ta vare på norsk<br />
våtmark, bør Norge øke innsatsen<br />
for å sikre de livgivende våtmarkene<br />
i utviklingsland. De siste fem<br />
årene har den allerede svake norske<br />
bistanden til bevaring av vannressursene<br />
og våtmark blitt ytterligere<br />
redusert, særlig i Afrika.<br />
Norge ligger langt bak den<br />
gjennomsnittlige vannbistanden fra<br />
OECD-landene.<br />
Én av fem mennesker i verden har<br />
ikke tilgang til rent og trygt drikkevann,<br />
og tusener av barn dør hver<br />
dag av vannbårne sykdommer.<br />
Men det nytter lite å installere<br />
vannkraner og toaletter hvis ikke<br />
kildene til ferskvannet bevares.<br />
Våtmarker er både vannmagasin<br />
og vannrenseanlegg. Derfor er de<br />
livsviktige for millioner av fattige.<br />
<strong>WWF</strong> anslår at verdens våtmarker<br />
leverer ”tjenester” til folk for 70<br />
milliarder dollar i året!<br />
Den prestisjetunge forskningsrapporten<br />
Millennium Ecosystem<br />
Assessment slo tidligere i år fast at<br />
ødelagt våtmark og skog direkte<br />
hindrer landene i det sørlige Afrika<br />
i å nå FNs tusenårsmål om utvikling.<br />
Nå må utviklingsminister Erik<br />
Solheim sørge for at den kommende<br />
handlingsplanen for miljøbistand<br />
blir et virkelig løft for å bevare<br />
de livsviktige våtmarkene og<br />
forvalte vannressursene på en helhetlig<br />
måte til beste for folk og natur.<br />
Dette vil være et viktig første<br />
skritt mot å gjøre Norge til verdensmester<br />
i miljøbistand, slik regjeringens<br />
Soria Moria-plattform<br />
lovet. !<br />
Hva er<br />
Ramsar-konvensjonen?<br />
Ramsarkonvensjonen trådte i<br />
kraft i 1975, og har som form å l<br />
å beskytte våtmarksområder,<br />
særlig som levested for vannfug<br />
l e r. Definisjonen av våtmark i<br />
R a m s a r-konvensjonen er vid,<br />
og omfatter blant annet myr<br />
og ferskvann, brakkvann og<br />
marine områder ned til seks<br />
meters dybde. Land som har<br />
tiltrådt konvensjonen, skal utpeke<br />
minst ett område som skal<br />
stå på en liste over intern a s j o-<br />
nalt viktige våtmarksområder.<br />
N o rge har hittil utpekt 23 slike<br />
o m r å d e r, hvorav fem ligger<br />
på Svalbard. !<br />
I november arrangerte <strong>WWF</strong>,<br />
Utviklingsfondet, Regnskogsfondet<br />
og Forum for Utvikling og<br />
Miljø seminaret “Placing the environment<br />
first. The challenges facing<br />
Norwegian development cooperation<br />
in achieving the United<br />
Nation’s Millennium Development<br />
Goals (MDG) 1 and 7” på Miljøhuset<br />
i Oslo. Målet var å sette søkelyset<br />
på viktigheten av miljø i<br />
bistanden for å oppnå FNs Tusenårsmål<br />
om fattigdomsreduksjon og<br />
utvikling.<br />
Nyutnevnt bistandsminister<br />
Erik Solheim sa at Norge<br />
skulle være foregangsland i<br />
miljøbistand, men var mets<br />
opptatt av oljeforvaltning.<br />
FOTO: UTENRIKSDEPARTEMENTET.<br />
Vil bli verdensmester<br />
i miljøbistand<br />
Den rødgrønne regjeringen har<br />
som mål i Soria Moria-erklæringen<br />
at Norge skal bli verdensledende<br />
innen miljøbistand, og på nyåret i<br />
2006 skal utviklingsminister Erik<br />
Solheim legge fram en handlingsplan<br />
for miljø i bistanden. Seminaret var<br />
Solheims første anledning til å konkretisere<br />
hvordan dette målet skal<br />
nås. En entusiastisk Solheim understreket<br />
i sin tale at miljø skal være ett<br />
av de viktigste målene i bistanden,<br />
men fokuserte mest på kunnskapsoverføring<br />
om oljeforvaltning og reduksjon<br />
av forurensning, og sa lite<br />
om at verdens millioner av fattige er<br />
direkte avhengige av andre naturressursene<br />
enn olje for å overleve.<br />
Olje eller forn y b a re<br />
n a t u rre s s u r s e r ?<br />
– Flott at Norge vil bli ledende på miljøbistand,<br />
men Solheims tale manglet<br />
fokus på sammenhengen mellom fattigdomsbekjempelse<br />
og bevaring av<br />
n a t u rre s s u r s e r. Dette handler om å<br />
redde selve livsgrunnlaget til de fattigste<br />
menneskene, og i dag forvaltes nat<br />
u ren på en ikke-bærekraftig måte.<br />
Skal vi nå FNs tusenårsmål om å red<br />
u s e re fattigdommen, må bevaring av<br />
n a t u rressurser være et hovedelement i<br />
norsk miljøbistand. Vi er skuffet over<br />
at Solheim ikke fokuserte på dette,<br />
forteller Rasmus Hansson i W W F.<br />
Den prestisjetunge forskningsrapporten<br />
Millennium Ecosystem<br />
Assessment slo i vår fast at fire av åtte<br />
av FNs tusenårsmål ikke vil bli nådd i<br />
det sørlige Afrika dersom ødeleggelsen<br />
av økosystemene fortsetter. Det<br />
er for så vidt interessante signaler fra<br />
Solheim at Norge vil bruke sin kompetanse<br />
innen olje og gass til å hjelpe<br />
utviklingsland å utvikle en åpen oljesektor<br />
og redusere korrupsjon og miljøskadelige<br />
utslipp. Norsk oljebistand<br />
har hittil vært nesten blottet for miljøfokus,<br />
og det kreves en langt større<br />
miljøinnsats dersom dette skal kunne<br />
kalles miljøbistand, mener W W F.<br />
– Oljen må ikke få for stor plass.<br />
Mange av Norges hovedsamarbeidsland<br />
har ikke olje. Deres viktigste økonomiske<br />
ressurser er fornybare naturressurser<br />
som skog, vann, jord, fisk og<br />
biologisk mangfold, sier Hansson.<br />
Gjest fra <strong>WWF</strong> i Øst-Afrika<br />
Utenlandske og norske innledere diskuterte<br />
på seminaret muligheter og<br />
utfordringer for miljø i bistanden, og<br />
kom med konkrete innspill til regjeringens<br />
arbeid med handlingsplanen.<br />
G e o rge Wamukoya, direktør for utvikling<br />
og eksterne relasjoner ved<br />
<strong>WWF</strong>s Program-kontor for Øst-<br />
Afrika holdt et foredrag om biologisk<br />
mangfold, miljødegradering og politikk.<br />
Han åpnet med å fortelle at mer<br />
enn 95 prosent av befolkningen i<br />
Afrika lever på landsbygda og er<br />
avhengige av det biologiske mangfoldet.<br />
Tusenårsmål 1 om å redusere<br />
fattigdom og nr 7 om å sikre en miljømessig<br />
bærekraftig utvikling henger<br />
så tett sammen i Afrika at de ikke<br />
kan sees separat.<br />
Det er viktig at folk på lokalt plan<br />
i afrikanske land får bidra til å utforme<br />
hvordan naturressursene skal forvaltes.<br />
Derfor må ikke all miljøbistanden<br />
fra Norge gå til sentrale<br />
m y n d i g h e t e r. Handlingsplanen sier<br />
at Norge skal ha miljøprosjekter med<br />
miljø som hovedmål. Det er en fare<br />
for at den norske miljøbistanden vannes<br />
ut til at miljøhensyn skal integreres<br />
i alle bistandsprosjekter.<br />
Wamukoya var soleklar på dette:<br />
– Dersom en landsby trenger bedre<br />
f o rvaltning av nedbørsfeltet til ei elv<br />
for å få rent og nok drikkevann, vil de<br />
få det dersom det ikke gis penger til et<br />
spesifikt miljøprosjekt? Nei!<br />
M i l j ø o rganisasjonene krever nå at<br />
regjeringen følger opp Stortingets pålegg<br />
om at områder av særlig betydning<br />
for fattige skal være hovedfokus<br />
i handlingsplanen for miljø i bistanden.<br />
Dette betyr økt innsats på tiltak<br />
som har miljø som hovedmål for å<br />
bevare fattiges livsgrunnlag. !<br />
<strong>WWF</strong>s avsløringer utløste handlingsplan<br />
I forbindelse med behandlingen av<br />
Stortingsmelding nr. 35 (2003-<br />
2004) Felles kamp mot fattigdom<br />
høsten 2004 var det bred politisk<br />
enighet om å utarbeide en handlingsplan<br />
for økt systematikk i<br />
norsk miljøbistand. Dette skjedde<br />
etter at flere miljøbistandsorganisasjoner,<br />
blant annet <strong>WWF</strong>, hadde<br />
avslørt i tre omfattende rapporter<br />
at norsk miljøbistand var kraftig<br />
synkende, lite målrettet og at det<br />
forekom omfattende feilrapportering<br />
og flerdobbel bokføring av<br />
prosjekter i forhold til Stortingets<br />
prioriteringer. Det var et stort og<br />
økende sprik mellom politikk og<br />
praksis. Den nye regjeringen har<br />
erkjent svakheter ved norsk miljøbistand<br />
og signalisert at Norge<br />
skal satse på området og bli ledende<br />
internasjonalt. !<br />
12 Ve rdens Natur - nr. 4 – 2005<br />
Ve rdens Natur - nr. 4 – 2005 13
Change language