Ren kyst! Vilt apotek Fiskeørn - WWF

Vi er kjemiske prøvekaniner, viser ny
WWF-rapport. Vanlige mennesker har et helt
Vi er kjemiske prøvekaniner
arsenal av miljøgifter i kroppen. Snart skal EU
vedta et nytt regelverk for kjemikalier.
Lobbyvirksomhet fra industrien truer med å
svekke norske forbrukeres vern mot skadelige
kjemikalier, men Norge kan fortsatt gjøre noe.
Tekst: Rasmus Reinvang - rreinvang@wwf.no
Miljøgifter er så vanlig at selv barn ikke slipper unna. FOTO: WWF-CANON / ANDREW KERR.
Karin Kronholm (86) er mor til
Kerstin Diab (53) og bestemor til
Emily Diab (19). Sammen var de tre i
sommer med på WWFs Generations
X survey, som skulle avdekke i hvilken
grad vanlig mennesker har miljøgifter
i blodet. Blodprøver fra tre generasjoner
familiemedlemmer i 13 familier
fra 12 EU-land ble i alt testet
for 107 menneskeskapte kjemikalier,
og hele 73 menneskeskapte giftstoff e r
ble påvist. Til tross for en sunn livsstil
skulle det vise seg at familien fra Lund
i Sverige bar på flere kjemikalier enn
gjennomsnittet i Europa.
Bestemor giftigst
Resultatet viste at bestemor Karin
Kronhold hadde 32 gifter i blodet.
Dette var bl.a. PCB og DDT, som i dag
er forbudt. Man fant lavere verdier av
disse i datteren Kerstin Diab, men hun
hadde til gjengjeld hele 34 ulike gifter
i blodet. Det er funnene i barna som
vekker størst oppsikt. Hos Emily fant
de 26 kjemikalier, men da hovedsakelig
nye gifter som syntetisk musk og
bromerte flammehemmere. Dette er
kjemiske strukturer som ligner nettopp
D D T og PCB og som det vil ta generasjoner
å bryte ned. For barnebarnet
Emily var det et sjokk å få vite hvilke
kjemikalier hun hadde fått i seg fra
hverdagsprodukter hun daglig bruker.
– Kjemikaliene finnes i pro d u k t e r
som jeg ikke hadde noen anelse om,
som sminke, parfyme, data, mobil og
emballasje. Det er skremmende å tenke
på hvor lett man får det i seg. Ved å
l e v e !, fortalte Emily i NRK programmet
Puls 30 oktober i år. Hverdagsprodukter
lekker kjemikalier
De skadelige kjemikaliene det er
snakk om, kalles for eksempel polyklorerte
bifenyler (PCB-er), bromerte
flammehemmere (PBDE-er), phthalater
og syntetisk musk. Kjemikaliene
brukes i blant annet elektriske apparat
e r, møbler, tekstiler, leker, plast, emballasje,
CD og DVD-er. Stoffene lek-
ker ut av produktene og fanges inn i
kroppen via pust. Videre kan man få i
seg stoffene gjennom mat og drikke.
– Ingen har oversikt over de medisinske
konsekvensene. Vi vet at noen
av disse stoffene i høye konsentrasjoner
kan føre til kreft. Vi aner at lavere
konsentrasjoner vil kunne føre til forandringer
i hjernen, sier Terje Sagvolden,
professor ved det medisinske fakultet
ved universitetet i Oslo, i Pulsp
r o g r a m m e t .
S V-politiker Ingvild Vaggen Malvik
hadde 22 miljøgifter i blodet.
FOTO: JANNE LINDGREN/KLASSEKAMPEN.
Også norske politikere er giftige
Professor Sagvolden holdt innlegg på
WWFs miljøseminar om EØS i desember
fjor, da resultatene av blodtesting
av SV-politikerne Ingvild Va g g e n
Malvik og Henriette Westhrin ble lagt
frem. Den gravide Ingvild Va g g e n
Malvik hadde 22 miljøgifter i blodet,
mens nåværende statssekretær i
Miljøverndepartementet, Henriette
Westhrin hadde 27. Undersøkelser har
vist at miljøgifter overføres med morsmelk
og at fostre og barn er særlig utsatte.
Det er uklart hvordan ”en coctail”
av denne typen stoffer virker, og
heller ikke virkningen av et enkelt
s t o ff på kort og lang sikt har vi i dag
oversikt over.
– Disse konsekvensene bør industrien
ha oversikt over før de slipper
potensielt helsefarlige stoffer ut på
markedet, uttalte professor Sagvolden
til NRK.
EUs regelverk vil gjelde i Norg e
EU har nå begynt sluttbehandlingen
av det nye kjemikalieregleverket, som
kalles REACH og som vil bli norsk
lov gjennom EØS. REACH skulle
opprinnelig reformere kjemikalielovgivningen
i Europa for å sikre innbyggerne
informasjon om miljø og helsevirkninger
av kjemiske stoffer og fase
ut bruken av skadelige stoff e r.
Ansvaret og kostnadene ble pålagt industrien,
de som tjener penger på bruken
av slike stoff e r. Dette har ført til
en av tidenes største lobbykampanjer
innen EU. Som følge av presset mot
REACH er det allerede klart at de aller
fleste kjemiske stoffene som brukes
på det europeiske markedet, slett
ikke vil bli testet. Den testingen som
vil bli utført, vil dessuten bli mye dårligere
enn opprinnelig foreslått. Dette
ble klart etter Europa-parlamentets avstemning
om REACH 17 november.
– I virkeligheten er vi prøvekaniner
i et globalt gifteksperiment. Det er
o p p r ø rende at det fortsatt er tillatt å
b ruke miljøgifter i vanlige pro d u k t e r,
og at barn er blant de mest utsatte,
sa WWFs Rasmus Hansson til NRK.
WWF frykter dessverre at lovgivingen
vil svekkes ytterligere de neste månedene.
Det er fare for at REACH svekkes
så mye i sluttbehandlingen at lovverket
faktisk vil gi EØS-medlemmet
N o rge en svakere kjemikalielovgivning
i Norge enn vi har i dag.
M i l j ø v e rn m i n i s t e ren
støtter WWF
WWF oppfordret i NRK-programmet
Puls miljøvernminister Helen
Bjørnøy til å bruke alle muligheter for
å sikre at vi får et kjemikalieregelverk
i EØS som gir nordmenn og norsk natur
den beskyttelsen vi har krav på.
– Om nødvendig må vi bruke beskyttelsesklausulen
(“veto-retten”) i
E Ø S - a v t a l e n , sa Hansson.
– Jeg er veldig enig med miljøbevegelsen
i at vi nå må bruke kreftene på
å påvirke arbeidet for å få et godt regelverk.
Først må vi se hvordan re s u l-
tatet blir, men vi kommer til å bru k e
v e t o retten dersom vi får et for dårlig
regelverk med svekket vern, sier miljøvernminister
Helen Bjørnøy til Puls.
Les mer om WWFs arbeid mot miljøgifter
og WWFs kampanje for å sikre
en forsvarlig kjemikalielovgiving i
EØS på w w w. d e t o x . p a n d a . o rg !
M i l j ø v e rnminister Helen Bjørnøy bru k e r
om nødvendig vetoretten for å sikre et
godt kjemikalieregelverk i EØS.
FOTO: STIG WESTON.
8 Ve rdens Natur - nr. 4 – 2005 Ve rdens Natur - nr. 4 – 2005 9