26.11.2014 Views

Jul 2010 - Camphill Norge

Jul 2010 - Camphill Norge

Jul 2010 - Camphill Norge

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

innhold<br />

NYHETER<br />

NYtt fra stedene S 4<br />

møteplassen s 17<br />

glimt fra verden s 18<br />

kronikker<br />

syttiårsfeiring, karl könig<br />

og et tredelt arkiv s 20<br />

mister vi fortiden? s 20<br />

usedvanlige mennesker s 21<br />

landsbyen – en sosial nyskaping s 21<br />

hva er antroposofi s 22<br />

emil som forbilde s 22<br />

golf og kaffe s 23<br />

fokus: teater s 24<br />

faste spalter<br />

skoleringsveien s 33<br />

landbruksliv s 34<br />

broder dyr s 36<br />

bokanmeldelser s 37<br />

om camphill landsbystiftelsen s 40<br />

om norsk forbund for<br />

helsepedagogikk og sosialterapi s 41<br />

opplysninger om våre steder s 42<br />

Vennskap. Foto: Borgny Berglund<br />

den sosiale grunnlov<br />

Et samarbeidende menneskesamfunns velferd<br />

er større jo mindre den enkelte stiller krav om selv<br />

å få utbytte av sine ytelser.<br />

Velferden øker jo mer den enkelte avgir til sine<br />

medarbeidere og jo mer hans egne behov tilfredsstilles<br />

av de andres ytelser.<br />

Alt som innenfor et menneskesamfunn motvirker<br />

denne lov, må i lengden på den ene eller annen<br />

måte avle ulykke og nød.<br />

Rudolf Steiner<br />

Fra Vidaråsen. Elias, Kjersti, Solveigh og Kiwi.<br />

Foto: Borgny Berglund<br />

Et vinterminne<br />

Det er vinter. Bakken lå lenge bar. Frosten hadde vært<br />

over oss noen netter og liksom trukket liv og farge ut<br />

av bladene på trærne og gresset i hagen rundt huset.<br />

Nå er snøen kommet og kulden har satt seg for vinteren.<br />

Noen av vindusglassene i huset har fått rimroser som<br />

vokser hver natt, om morgenen er trærne tykke av frostrim.<br />

Langsomt har landskapet stivnet til, snøen ligger mykt og<br />

alle farger tar noe av kulden opp i seg. Det blåser ikke.<br />

Fra skorsteinspipene stiger tynn, blålig røyk rett til værs.<br />

Det fyres med ved, det lukter som bål i skogen. Kulden<br />

siger langsomt ned, og med den følger stillhet som om alle<br />

venter, bare avbrutt av frosne knirk under tykke sko.<br />

Jeg står øverst i gangen, lent mot gelenderet. I gangen<br />

under meg hører jeg høye stemmer fra de andre som tramper<br />

ut døra i flokk. Det står et kaldt gufs av kulde nedenfra,<br />

men jeg enser det ikke. Den grove lukten fra gulvvasken,<br />

sot fra ovnen mellom fingrene, ropene fra de andre og det<br />

kalde gufset nedenfra gjør meg ingenting. Blikket er rettet<br />

mot det store vinduet, men øynene mine er stille.<br />

Jeg står lenge, helt urørlig – i mange minutter øverst i<br />

gangen, høyt opp mellom hage og himmel et sted.<br />

Akkurat som fuglene. Selv ikke det store pæretreet peker<br />

lenger så høyt mot himmelen herfra. Jeg ser skyene ligge<br />

lave rundt husene i dalen lenger nede. Jeg er lykkelig.<br />

Jeg er.<br />

Redaksjonen takker den anonyme leser som<br />

sendte dette til oss!<br />

landsbyliv nr 25 • JULEN <strong>2010</strong> 3

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!