Jul 2010 - Camphill Norge
Jul 2010 - Camphill Norge
Jul 2010 - Camphill Norge
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
innhold<br />
NYHETER<br />
NYtt fra stedene S 4<br />
møteplassen s 17<br />
glimt fra verden s 18<br />
kronikker<br />
syttiårsfeiring, karl könig<br />
og et tredelt arkiv s 20<br />
mister vi fortiden? s 20<br />
usedvanlige mennesker s 21<br />
landsbyen – en sosial nyskaping s 21<br />
hva er antroposofi s 22<br />
emil som forbilde s 22<br />
golf og kaffe s 23<br />
fokus: teater s 24<br />
faste spalter<br />
skoleringsveien s 33<br />
landbruksliv s 34<br />
broder dyr s 36<br />
bokanmeldelser s 37<br />
om camphill landsbystiftelsen s 40<br />
om norsk forbund for<br />
helsepedagogikk og sosialterapi s 41<br />
opplysninger om våre steder s 42<br />
Vennskap. Foto: Borgny Berglund<br />
den sosiale grunnlov<br />
Et samarbeidende menneskesamfunns velferd<br />
er større jo mindre den enkelte stiller krav om selv<br />
å få utbytte av sine ytelser.<br />
Velferden øker jo mer den enkelte avgir til sine<br />
medarbeidere og jo mer hans egne behov tilfredsstilles<br />
av de andres ytelser.<br />
Alt som innenfor et menneskesamfunn motvirker<br />
denne lov, må i lengden på den ene eller annen<br />
måte avle ulykke og nød.<br />
Rudolf Steiner<br />
Fra Vidaråsen. Elias, Kjersti, Solveigh og Kiwi.<br />
Foto: Borgny Berglund<br />
Et vinterminne<br />
Det er vinter. Bakken lå lenge bar. Frosten hadde vært<br />
over oss noen netter og liksom trukket liv og farge ut<br />
av bladene på trærne og gresset i hagen rundt huset.<br />
Nå er snøen kommet og kulden har satt seg for vinteren.<br />
Noen av vindusglassene i huset har fått rimroser som<br />
vokser hver natt, om morgenen er trærne tykke av frostrim.<br />
Langsomt har landskapet stivnet til, snøen ligger mykt og<br />
alle farger tar noe av kulden opp i seg. Det blåser ikke.<br />
Fra skorsteinspipene stiger tynn, blålig røyk rett til værs.<br />
Det fyres med ved, det lukter som bål i skogen. Kulden<br />
siger langsomt ned, og med den følger stillhet som om alle<br />
venter, bare avbrutt av frosne knirk under tykke sko.<br />
Jeg står øverst i gangen, lent mot gelenderet. I gangen<br />
under meg hører jeg høye stemmer fra de andre som tramper<br />
ut døra i flokk. Det står et kaldt gufs av kulde nedenfra,<br />
men jeg enser det ikke. Den grove lukten fra gulvvasken,<br />
sot fra ovnen mellom fingrene, ropene fra de andre og det<br />
kalde gufset nedenfra gjør meg ingenting. Blikket er rettet<br />
mot det store vinduet, men øynene mine er stille.<br />
Jeg står lenge, helt urørlig – i mange minutter øverst i<br />
gangen, høyt opp mellom hage og himmel et sted.<br />
Akkurat som fuglene. Selv ikke det store pæretreet peker<br />
lenger så høyt mot himmelen herfra. Jeg ser skyene ligge<br />
lave rundt husene i dalen lenger nede. Jeg er lykkelig.<br />
Jeg er.<br />
Redaksjonen takker den anonyme leser som<br />
sendte dette til oss!<br />
landsbyliv nr 25 • JULEN <strong>2010</strong> 3