Navigare 1 - Sjøfartsdirektoratet

Jonas Gahr Støre:
Isfritt polhav skaper nye
perspektiver
Rike ressurser og klimaendringer i Arktis byr på både muligheter og utfordringer, sa
utenriksminister Jonas Gahr Støre i et foredrag under Haugesundkonferansen.
Bente
Amandussen
redaktør Navigare
Sjøfartsdirektoratet
Klimaendringene i Arktis er mer omfattende og
skjer langt raskere enn forskerne antok for få år
siden. Mest iøynefallende kan man nå observere
kraftig redusert utbredelse av havis i Polhavet
på sommerstid. Like viktig er det at havisen
er blitt tynnere og andelen flerårsis er blitt
stadig mindre.
For knapt ti år siden dokumenterte Arktisk
råds klimarapport dobbelt så rask temperaturøkning
i Arktis som i andre deler av verden.
– Det forskerne kalte «alarmerende endring i det arktiske
klimaet» var slett ingen overdrivelse, sa Støre. Forskerne anslo at
seilingssesongen for Nordøstpassasjen ville øke fra 20–30 dager
til 90–100 dager i 2080, men sesongen er allerede 60 dager eller
lenger, sa han.
Ifølge Norsk Polarinstitutt kan hele Polhavet være isfritt
sommeren 2030. Da er vi, ifølge Støre, et skritt nærmere Barentssamarbeidets
våte drøm, nemlig transkontinentale seilingsruter
– i første rekke Nordøstpassasjen.
Over tid ser man for seg at dette kan knytte Asia og Europa
tettere sammen. Det er 40 prosent kortere distanse mellom
Yokohama og Hamburg enn ruten gjennom Suez-kanalen.
Bunkersforbruket på en slik tur vil være om lag 20 prosent lavere.
– Å bekjempe global oppvarming er det viktigste, og det skal
vi gjøre. Men samtidig må vi forholde oss til endringene som
skjer, sa Støre.
MANGEDOBLING
I 2009 seilte to handelsskip for første gang gjennom Nordøstpassasjen
uten bruk av isbrytere. Året etter var det fire, og i 2011
seilte et trettitalls skip gjennom Nordøstpassasjen. Sammenliknet
med nærmere 18.000 årlige seilaser gjennom Suezkanalen er det
ikke et imponerende antall, men 34 seilaser representerer en
mangedobling i forhold til året før. I september seilte et seismikkskip
for første gang uten assistanse fra isbrytere gjennom Nordøstpassasjen.
Det tok ni dager.
De nye mulighetene medfører økende interesse fra stormakter
som USA og Russland, samt Kina, Japan, India, Sør-Korea
og EU.
– Nye transportmuligheter gir økt næringsaktivitet og nye
samarbeidsrom for Norge. Store utfordringer, men også store
muligheter, sa Jonas Gahr Støre.
VISJONÆR. Den største maritime visjonen i nord er nye og kortere, transkontinentale
ruter, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre. FOTO: BENTE AMANDUSSEN
POLARKODE
Selv om isfrie seilingsruter åpner nye muligheter, er det samtidig
betydelige utfordringer forbundet med det å navigere i arktiske
farvann. Store avstander, tøffe værforhold, dybdeforhold og ising
bare noen av dem, noe som stiller høye krav til sjømannskap.
– Regulering av trafikken er også nødvendig. Det pågår en
revisjon av IMOs Polarkode, noe som er helt sentralt for
å trygge skipsfart i polare farvann. En sterk og bindende Polarkode
svært viktig for Norge, sa utenriksministeren, som skrøt av
arbeidet som blir gjort.
– All honnør til sjøfartsdirektoratets Turid Stemre som leder
dette viktige arbeidet i IMO, eller «Fru Polarkode» som jeg
kaller henne, smilte han.
– Norges maritime klynge har verdifull erfaring og kompetanse
fra virksomhet under tøffe klima- og værforhold. Vi er langt
fremme i miljø- og sikkerhetsarbeid og innovasjon. Sammen med
våre forvaltningstradisjoner og erfaring fra offshore petroleumsvirksomhet
gjennom førti år, har vi et solid grunnlag for å lede
an i nord, konkluderte utenriksminister Støre.
Navigare 1 - 2012 | 27