32606 Omslag hefte 71 - Advokatforeningen

ligger i begrepet ’’helt ut til bruk i utlandet’’, synes relativt uklart, og jeg
kjenner ikke praksis som prinsipielt avklarer spørsmålene.
Eksempelvis vil jeg nevne at tjenester vedrørende privat skifte av dødsbo her
i landet hvor alle arvingene er bosatt i utlandet, kan hevdes å være helt ut til
bruk i utlandet. Arvingene har ingen tilknytning til Norge, og nyter selvsagt
på dette grunnlag helt ut fruktene av den norske advokatens tjenester i utlandet
hvor de er bosatt. Dersom tjenesten også omfatter salg av fast eiendom i
Norge, blir det noe mer uklart om tjenesten helt ut er til bruk i utlandet. Her
kan oppstå flere problemstillinger hvor spørsmålet om avgiftsplikt vil fremstå
som uklart.
10.2. Prosessoppdrag i Norge for utenlandsk klient
Dette er fra avgiftsmyndighetens side presisert å ikke kunne oppfattes som
fjernleverte tjenester. Dette innebærer at advokaten ikke kan belaste avgiftsfritt
bare på basis av at oppdragsgiver og fakturamottaker er et utenlandsk
næringsforetak eller offentlig institusjon. Man kan imidlertid ikke utelukke
at prosessoppdrag kan være av en slik art at kravet til ’’helt ut til bruk i utlandet’’
også vil være oppfylt, slik at advokaten likevel kan belaste med 0-sats/
avgiftsfritt.
Jeg tenker eksempelvis på en utenlandsk næringsdrivende som fra utlandet
driver et rent eksportforetak rettet mot Norge, og her blir møtt med pro duktan
svar. Tvisten vil utvilsomt gjelde den næringsvirksomheten som klienten
både skatte- og avgiftsmessig driver i utlandet.
For ordens skyld nevnes at Den Norske Advokatforening har bedt
Finansdepartementet vurdere på ny spørsmålet om tjenester vedrørende
prosessoppdrag i Norge er å anse som fjernlevert eller ikke fjernlevert.
Bakgrunnen for dette er at det reises tvil om det er vektige grunner for å
anse prosessoppdrag i Norge annerledes enn andre juridiske tjenester utført i
Norge for utenlandske klienter relatert til spørsmålet om tjenesteytingen kan
anses som fjernlevert. Det ligger også et praktisk grunnlag for henvendelsen,
idet en utenlandsk klient som faktisk blir belastet med norsk merverdiavgift
som oftest vil falle inn under refusjonsreglene etter forskrift nr. 106.
Avgiftsplikt på den norske advokats hånd vil som oftest medføre at samme
advokat må bistå den utenlandske klienten med å søke refusjon, m.a.o. en tilleggskostnad
for klienten. Gis det refusjon vil statens avgiftsproveny være
upåvirket av at advokaten har måttet belaste med merverdiavgift.
Når det gjelder advokaters fradragsrett for inngående avgift påvirkes denne
ikke negativt ved at tjenester leveres avgiftsfritt/0-sats. Det vil m.a.o. være
ordinær fradragsrett for kostnader relatert til tjeneste som leveres avgiftsfritt
16