Kulturminneplan for Svalbard 2013 – 2023 - Sysselmannen

Svalbardbudsjettet
Den årlige budsjettproposisjonen til Stortinget
for Svalbard styrer Sysselmannens virksomhet
på alle områder og har et eget kapittel for vedlikehold
og forvaltning av fredete kulturminner
(kapittel 9) 2 .
Svalbardmiljøloven
Lov av 15. juni 2001 om miljøvern på Svalbard
(Svalbardmiljøloven) samlet miljøregelverket for
øygruppa. Den inneholder regler om blant annet
vern av områder, artsforvaltning (flora og fauna),
kulturminner, arealplanlegging, forurensing og
avfall, ferdsel og hytter. Loven med tilhørende
forskrift trådte i kraft 1. juli 2002.
Svalbardmiljøloven erstattet både ”Forskrift om
kulturminner på Svalbard” og ”Forskrift om arealplanlegging
i bosettingene på Svalbard”. Innføring
av loven førte til en bedre helhetstenkning
rundt kulturminner og forvaltning av disse. Kulturminner
og kulturmiljøer ble satt inn i en større
miljømessig sammenheng. De fikk et større fokus
enn tidligere. Loven gjør det mulig å regulere
ferdsel i sikringssonen til et fredet kulturminne
uten å foreta særskilt områdefredning. Arealforvaltningen
fikk styrket hjemmel når det gjelder å
kreve konsekvensutredninger for miljøet generelt
som følge av virksomhet i planområdene.
Svalbardmiljøloven har som formål å opprettholde
et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard. Innenfor
denne rammen gir loven rom for miljøforsvarlig
bosetting, forskning og næringsdrift.
Loven fastsetter viktige overordnede miljørettslige
prinsipper som aktsomhets- og informasjonsplikt,
føre-var-prinsippet, vurdering av samlet
belastning, at miljøpåvirkeren skal betale og om
miljømessige teknikker og innsatsfaktorer.
Svalbardmiljølovens § 38 fastsetter det overordnede
prinsippet for forvaltning av kulturminner:
”Svalbards kulturminner skal vernes og ivaretas
som en del av Svalbards kulturarv og identitet og
som ledd i en helhetlig miljøforvaltning.”
Loven fastsetter at kulturminner eldre enn 1946
er automatisk fredet. Rundt et fast automatisk
fredet kulturminne hører en sikringssone på 100
meter. Alle spor etter menneskegraver, uavhengig
av alder, er fredet.
Det samme gjelder skjelettrester på slakteplasser
for hval, hvalross og i forbindelse med selvskudd
for isbjørn. Loven gir mulighet til å frede kulturminner
og områder som har særskilt kulturhistorisk
verdi. I planområder kan kulturminner reguleres
til kulturminneområder.
Revisjon av loven ble vedtatt i desember 2011 og
trådte i kraft 1. juli 2012. De viktigste endringene
for kulturminner er;
• Det er nå tillatt å telte på frossen og
snødekt mark i sikringssonen rundt
automatisk fredete kulturminner
• Hjemmelen til å gi dispensasjon for fredete
kulturminner har blitt tydeligere gjennom
endringer i § 44 (siste ledd)
• Lovendringen presiserer at det kun er faste
kulturminner (og gjenstander som er del av
en kontekst) som har sikringssone
• Miljøvernfondet kan nå også gi tilskudd til
kulturminner som ikke er fredet
Internasjonale konvensjoner
Ut over å oppfylle regjeringens miljømål for Svalbard
på kulturminneområdet, skal forvaltningen
følge opp forpliktelsene etter konvensjonen om
vern av den arkeologiske kulturarven (Maltakonvensjonen)
og konvensjonen om vern av Europas
faste kulturminner (Granadakonvensjonen).
Se Vedlegg I Internasjonale konvensjoner for en
beskrivelse av disse og av andre aktuelle konvensjoner.
2.2 Natur, klima og samfunnsutvikling
Det samlete landarealet på Svalbard er på ca. 63
000 kvadratkilometer. Rundt to tredjedeler av
dette er dekket av isbreer. Ca. 65 % av landarealene
er vernet som nasjonalpark eller naturreservat,
se kartet under. Verneområdene er opprettet
for å ivareta Svalbards unike natur, landskap og
kulturminner.
Det er om lag 2600 personer
bosatt på Svalbard 3 .
Fra 1990 til 2012 har befolkningen
i de norske bosetningene
økt fra 1125 til
2195, mens befolkningen i
de russiske bosetningene
(omfattet fram til 1998 også
Pyramiden, men gjelder i
dag hovedsakelig Barentsburg)
har minket fra 2407 til
439. Åtte personer var registrert
på den polske forskningsstasjonen
i Hornsund.
Totalt 42 nasjonaliteter er
representert. 4
”Hvitfiskgravplassen” ved Bamsebu i Hornsund er automatisk fredet. Dette er spor etter Ingvald Svendsens kvitfiskstasjon
fra 1930.
Foto: Elin M. Lien, Sysselmannen på Svalbard 2012.
Kart over verneområder
på Svalbard (nasjonalparker
og naturreservater).
2
I teksten til kapittel 9 i Prop. 1 S (2011-2012) og Prop. 1 S (2012-
2013) Svalbard, proposjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)
står det feilaktig at kulturminneplan for 2010 – 2020 er
vedtatt.
3
I følge Statistisk sentralbyrå var det pr. 1.7.2012 2642 personer
bosatt på Svalbard.
4
Tall i følge Statistisk sentralbyrå 1.7.2012.
10 11