Kulturminneplan for Svalbard 2013 – 2023 - Sysselmannen

Kunnskapen om kulturminnene er ofte mer forgjengelig
enn kulturminnene selv. For å sikre og
øke kunnskapen om kulturminnene bør de registreres
og dokumenteres. Slik kan de bli gjenstand
for forskning og utredning.
Juridiske virkemidler
Svalbardmiljøloven fastsetter at kulturminner etablert
før 1946 er automatisk fredet. Med til det automatisk
fredete kulturminnet hører en sikringssone
på 100 meter 10 (se også 2.1). De konkrete
juridiske virkemidlene ut over dette er følgende:
• Kulturmiljøfredning - svalbardmiljølovens
§ 19
• Vedtaksfredning – svalbardmiljølovens
§ 39 fjerde ledd og § 40
• Regulering i arealplan og delplan –
svalbardmiljølovens § 49 punkt 3
verndepartementet. Sysselmannen kan i tillegg
søke om prosjektmidler over Miljøverndepartementets
nordområdemidler.
For kulturminner i privat eie er det eier som har
ansvaret for vedlikehold av kulturminnet. Dette
omfatter mange anlegg, spesielt i bosetningene,
og de fleste kulturminnene har gått ut av ordinær
drift slik at vedlikeholdet av kulturminnene kommer
i tillegg til virksomhetenes daglige drift. Det
er derfor behov for ekstra midler til vedlikehold og
forfallshemmende tiltak. Det finnes flere økonomiske
bidragsytere, deriblant:
• Svalbards miljøvernfond
• Sysselmannen på Svalbard
• Stiftelsen UNI
• Norsk kulturråd
Rengjøring av hyttene som er i
bruk er også en del av Sysselmannens
oppgaver. Her er miljøvernsjef
Guri Tveito og Sander
Solnes i aksjon før Åpent Fredheim
i 2010.
Foto: Hilde Tokle Yri,
Sysselmannen på Svalbard.
Økonomiske virkemidler
Økonomiske virkemidler er nødvendig for å nå
målene innen kulturminnevernet. Justisdepartementet
bevilger årlig midler til kulturminnetiltak
over svalbardbudsjettet etter innspill fra Miljø-
Vern gjennom bruk
Det beste vernet, spesielt av stående bygninger,
er i mange tilfeller vern gjennom bruk. Det forutsettes
at bruken ikke går på bekostning av et godt
vern, men er en bærekraftig bruk på kulturminnenes
premisser og i tråd med vernet av dem.
Reparasjon av skader er en ganske vanlig oppgave for Sysselmannens ansatte i felt. Her fra tetting av veggpapp på
Texas Bar etter at isbjørnen hadde skadet den. Hytta har vært lånt ut til forskere og er en av hyttene som årlig lånes ut til
lokalbefolkningen i påska etter trekning.
Foto: Trond Espen Haug, Sysselmannen på Svalbard 2012.
10
Sysselmannen og Riksantikvaren har myndighet til
å endre sikringssonen rundt fredete kulturminner.
Verne-, forvaltnings- og vedlikeholdsplaner
En verneplan er en kartlegging av kulturminnene,
en vurdering av verneverdien og anbefaling av tiltak.
En verneplan kan bygges ut med en forvaltningsdel
som har til hensikt å avklare roller, ansvar
og økonomi.
En skjøtsels- og vedlikeholdsplan er den mest detaljerte
plantypen. Den kan dreie seg om et anlegg
eller enkeltminne. Slike planer beskriver tilstanden
og avklarer hvordan vedlikehold og istandsettingsarbeidet
bør foregå i årene framover.
5 Status
Her følger en oppsummering av Sysselmannen
på Svalbards kulturminnearbeid for foregående
planperiode, fra 2000 og ut 2012.
5.1 Ressurser
Sysselmannens kulturminnevern har i forrige
planperiode bestått av én fast bygningsvernstilling
og én arkeologstilling. Det ble i september
2005 etablert en ny stilling som teknisk konservator
for løse kulturminner. Denne stillingen ble
i september 2011 overført til Svalbard museum.
Våren 2011 ble det engasjert en arbeidsleder på
helårlig basis, ikke bare for sommersesongen,
som har hatt ansvaret for sesongens håndverkslag.
Det er ønskelig å etablere sistnevnte
som en fast stilling.
I tillegg til de faste ressursene tilsettes det hver
sesong håndverkere, feltinspektører og dokumentasjonsteam
til vedlikehold av bygninger, tilsyn,
dokumentasjon og registreringer.
De pålagte forvaltningsoppgavene økte i andre
del av foregående planperiode. Antallet plansaker
og enkeltsaker knyttet til bygge- og gravetillatelser
økte. Det har vært ressurskrevende
prosesser knyttet til arbeidet med forvaltningsplaner
for Hopen, Bjørnøya og Øst-Svalbard. Det
samme gjelder arbeidet med planen for tekniske
kulturminner i Longyearbyen planområde og ikke
minst denne kulturminneplanen. Arbeidet med å
innføre Askeladden og å innlaste data har tatt
svært mye tid og er en fast oppgave. Andelen
tekniske kulturminner er stor på Svalbard og de
krever ofte svært store ressurser ved vedlikehold
og istandsetting. I Longyearbyen og Sveagruva
er det Store Norske Spitsbergen Kullkompani som
er eier og derfor også en viktig samarbeidspart
og bidragsyter i arbeidet med vernet av kulturminnene.
I Barentsburg og Pyramiden er Trust
Arktikugol eier.
Sysselmannens midler til kulturminnevern har
siden 2006 vært på om lag samme nivå, rundt to
millioner kroner 11 .
11
Budsjettet for 2006 var på kr 2 061 079 mens budsjettet for
2012 er på kr 2 162 000. Det er derfor en reell nedgang dersom
man tar høyde for indeksregulering. Det kan forklares med at
driften av det kulturhistoriske magasinet er flyttet over til
Svalbard museum.
26 27