Forsvarets årsrapport for 2012

9
Forsvarets maritime patruljefly, P-3 Orion, gjennomgår nå et oppgraderingsprogram som vil gjøre
dem operativt relevante også i fremtiden.
En videreutvikling av Heimevernet pågår. Treningsnivået har økt i slutten av langtidsperioden
noe som har gitt et operativt løft. Den skarpeste delen av Heimevernet, innsatsstyrkene, har god
operativ evne til å løse sine oppdrag innenfor vakthold og sikring.
I perioden er Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) blitt omstilt for å tilpasse seg til den operative
strukturen. Omstillingen har gått etter planen.
Forsvaret vil videreføre det arbeidet som er satt i gang med å styrke beredskapen. Arbeidet er
viktig og har god progresjon.
I den videre utviklingen av Forsvaret står evne til samhandling internt og med sivile myndigheter,
inkludert politi, og med alliansepartnere sentralt. Derfor vil arbeidet med å anskaffe felles og
sikre kommunikasjonsløsninger være viktig, samtidig som det blir etablert rutiner for egenbeskyttelse
i cyberdomenet.
Neste langtidsperiode gir Forsvaret et nytt oppdrag, nemlig å utgjøre en krigsforebyggende terskel
med basis i NATO-medlemskapet. Dette innebærer først og fremst at Forsvaret må fremstå
med troverdighet, gjennom at en godt synlig beredskap er etablert, og at de daglige oppdragene i
inn- og utland utføres med profesjonalitet, dedikasjon og kvalitet.
3.3.1 Oppgave 1 – Forsvarets evne til å sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig
overvåkning og etterretning
3.3.1.1 Presisering av oppgave 1
Forsvaret skal sørge for et nasjonalt beslutningsgrunnlag for den politiske og militære ledelsen.
Generelt må Forsvaret ha en selvstendig evne til kontinuerlig overvåkning av norsk luftrom og
tilstøtende områder, innenfor rammen av NATOs integrerte luftforsvar. Forsvaret må også ha
evne til overvåkning av de sjøområder der Norge har jurisdiksjon, og øvrige havområder der
Norge har interesser. Forsvaret må videre ha evne til kontinuerlig overvåkning av landterritoriet,
i første rekke langs grensen til Russland. Under episode- og krisehåndtering vil Forsvaret bidra
ved å sammenfatte, analysere og videreformidle informasjon. I operasjoner i utlandet deltar
Forsvaret med etterretning til støtte for beslutningstakere, både på strategisk og taktisk nivå.
Etterretningstjenesten (E-tjenesten) vil gjennom etterretning og overvåkning bidra sammen med
Forsvarets øvrige ressurser til å bygge oppdaterte situasjonsbilder. Dette gir en oversikt som er
en sentral del av det nasjonale beslutningsgrunnlaget.
3.3.1.2 Evne til å løse oppgave 1
For at Regjeringen og militære ledere skal kunne ta riktige beslutninger, er de avhengig av et
tidsriktig og entydig situasjonsbilde. E-tjenesten er den viktigste bidragsyteren, men også andre
deler av Forsvarets ressurser driver døgnkontinuerlig overvåking og innhenting av informasjon.
E-tjenesten innhenter informasjon etter egne prosedyrer og metoder, og utarbeider analyser og
vurderinger til støtte for nasjonale beslutningstakere. Bilaterale og multilaterale avtaler med andre
land bidrar til at Norge har et godt grunnlag for å gjennomføre selvstendige vurderinger. E-tjenestens
evne til å bidra til å løse denne oppgaven er meget god.
Overvåkning av landgrensen mot Russland ivaretas primært av Grensevakten ved Garnisonen i
Sør-Varanger (GSV). De bidrar daglig til overvåkning av grensen gjennom kontinuerlig tilstedeværelse.
Forsvarets årsrapport for 2012