Jeg leser aldri - men jeg leser alltid!” - Lesesenteret - Universitetet i ...

Didrik (14 år): ”Jeg ble lest for som liten og likte det godt.”
Terje (14 år): ”Jeg ble lest mye for som liten.”
Walter (15 år): ”Jeg ble lest for som liten, av begge foreldrene mine.”
Både gutter som karakteriserte seg selv som lesere, og gutter som så seg selv som
ikke-lesere, fortalte om høytlesing hjemme. Noen få kunne ikke huske å ha blitt lest
for i det hele tatt, mens én av de yngste fortalte at han fremdeles ble lest for:
Lars (12 år): ”Jeg leser en time om dagen og jeg blir lest for.”
Noen få av guttene fortalte at bøkene de leste, kom fra hjemmet:
Christian (13 år): ”Pappa låner mye og er interessert i mye. Jeg låner bøker av ham. Han har over
1000 bøker hjemme. Og så har jeg tre eldre brødre som har bøker.”
Ruben (14 år): ”Vi har veldig mye bøker hjemme. Mor er bokfanatiker.”
Når det gjelder den allmenne forestillingen om at barn som blir lest for som små
kommer til å utvikle egen leseinteresse, så er det ikke noe i samtalene våre som
støtter opp under denne myten.
2.3.2 Venner
Det er vanlig å regne med at venner som vi liker å bruke tid sammen med, som vi
snakker med og som vi identifiserer oss med, har stor innvirkning på vanene våre.
Derfor ville vi snakke med guttene om deres samtaler med venner om litteratur og
lesing.
Få fortalte at de snakket med venner om slikt:
Nils (12 år): ”Jeg snakker ikke med kamerater om bøker.”
Even (13 år): ”Jeg snakker ikke med andre om bøker.”
Men med noen unntak:
Mads (11 år): ”Ganske ofte forteller kamerater om en bok.”
Goram (13 år): ”Har kompiser som jeg låner bøker av og finner stoff hos.”
Ulf (15 år): ”Jeg låner kjekke bøker anbefalt av dem som jobber på biblioteket og venner.”
Didrik (14 år): ” Jeg snakker om bilblader med andre.”
Atle (14 år): ”Venner forteller om bøker og da blir jeg fristet.”
Samtalene våre tyder på at venneformidling blant gutter i ungdomsalder er et
marginalt fenomen. Vi kan heller ikke si noe om effekten av formidlingen som skjer,
annet enn at den ser ut til å skje sjelden. Og for å gripe tilbake til den tidligere
diskusjonen av begrepet ”en leser”, er det kanskje ikke urimelig å anta at det kan
foreligge en sammenheng.
Noen av guttene forteller derimot om mer aktiv litteraturformidling i skolens regi:
13