à rsmelding 2006 - Lesesenteret - Universitetet i Stavanger

ÅRSMELDING 2006NASJONALT SENTER FOR LESEOPPLÆRING OG LESEFORSKINGLESESENTERET

DEL III. ØKONOMI OG PERSONALE7. REGNSKAPSOVERSIKT 20068. PERSONALSITUASJONEN8.1. Fordeling av stillinger8.2. Sykefravær8.3. Kompetanseutvikling9. RÅD OG UTVALG9.1. Råd for Lesesenteret9.2. Interne samarbeidsorgan9.3. HMS-utvalgDEL IV. RESULTATRAPPORTERING OG BEHOVSVURDERING10. Måloppnåelse i forhold til Årsplan for 2006 og Oppdragsbrev for 200610.1 Det spesialpedagogiske området10.2 §1-4-områdetDEL V. PUBLIKASJONERVedlegg:OVERSIKT OVER KURS OG KONFERANSER 2006.4

FORORDLesesenteret kan også i 2006 se tilbake på et år med store utfordringer og stor innsats.Prosjektet Gi rom for lesing! har, som i 2005, vært et viktig arbeidsområde ved senteret også i2006. Gi rom for lesing! synes å ha ført til at skolene er sterkt opptatt av hva som kan gjøresfor å stimulere leselyst og hvordan utvikle gode og varierte lesestrategier. Lesesenterets seriemed veiledningshefter, Bok i bruk, er derfor blitt meget godt mottatt. Bok i bruk er tenkt å væreen hjelp i lærerens arbeid med å bruke nyere barne- og ungdomslitteratur i opplæringen, og enhjelp til å stimulere elevene til selv å lese ny litteratur. Det første heftet for første til fjerde trinnkom i slutten av 2005. I løpet av 2006 er serien utvidet med et hefte for femte til syvende trinn,et hefte for åttende til tiende trinn og Fagbok i bruk – Grunnleggende ferdigheter. Våren 2007kommer så Bok i bruk for videregående skole og Bok i bruk i barnehagen. Lesesenteret hararrangert flere kurs i forbindelse med Bok i bruk, og spesielt synes etterspørselen etter kurs iforbindelse med Fagbok i bruk å være svært stor.I løpet av 2006 har Lesesenteret satt i gang arbeid på flere nye områder. Det er alltid farlig åframheve noen områder spesielt i et forord, men tre områder skal likevel nevnes.Stavangerprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Lesesenteret ved Universitetet iStavanger og Stavanger kommune. Hovedmålsettingen er tredelt. Den første er å identifiseretidlige utviklingsfaktorer som fremmer eller hemmer tilegnelse av grunnleggende ferdigheter ilesing, skriving og regning. Den andre er å utvikle kunnskap som kan bidra til tidligidentifisering og stimulering av barn som vil kunne streve med å tilegne seg de grunnleggendeferdighetene. Den tredje er å heve kompetanse på de nevnte områdene hos pedagogiskpersonell i barnehager og skoler, og hos annet kommunalt fagpersonell som PPT, helsesøstre ogfysio-og ergoterapeuter. Stavangerprosjektet er et longitudinelt prosjekt som vil kunne bidramed ny kunnskap i mange år framover.Lesesenteret har over noe tid også bygget opp et laboratorium for studiet av øyebevegelser. Herligger mulighetene for grunnforskning og for praktisk bruk i blant annet diagnostisering. Det harvært stor aktivitet i ”øyenlabben” i 2006 og det er gledelig å registrere at dette er et områdesom også åpner for et omfattende internasjonalt samarbeid.Kartlegging og vurdering av leseferdighet har alltid vært en viktig oppgave for senteret. Etter etturbulent år i 2005 har arbeidet med de nasjonale prøvene i lesing falt på plass i 2006.Lesesenteret har fått ansvaret for å utvikle leseprøvene for 5. trinn. I dette arbeidet kan vi gledeoss over ett godt samarbeid med Institutt for læreutdanning og skoleutvikling, UiO, som haransvaret for leseprøvene på 8. trinn. Gledelig er det også at Lesesenteret har fått i oppdrag årevidere kartleggingsprøvene i lesing for 2. trinn. Når disse prøvene blir ferdige i 2008, vil de blibrukt av alle elever på 2. trinn.Fra 1. august 2006 gikk senterleder Ingolv Austad av med pensjon. I tillegg til å ha pregetarbeidet som senterleder i mange år, var Ingolv Austad også en del av grunnstammen daSenter for leseforsking så dagens lys i 1989. Takket være Ingolv Austads innsats i mange årframstår Lesesenteret i dag som en livskraftig og vital institusjon. Vi takker ham for innsatsenog ønsker ham en lang og aktiv pensjonisttilværelse!Stavanger, februar 2007Ragnar Gees Solheimsenterleder5

Del I. PRESENTASJON AV LESESENTERET1. KORT ORIENTERING OM SENTERET1.1. OrganiseringUtvikling i korte trekkSenter for leseforsking (Lesesenteret) ble i 1992 etablert som landsdekkendespesialpedagogisk kompetansesenter for lese- og skrivevansker/dysleksi lokalisert tilStavanger lærarhøgskole. Siden omorganiseringen av høgskolesektoren har senteret fra1995 vært organisert innenfor Høgskolen i Stavanger. Denne modellen ble valgt medtanke på at senterets kompetanse på det spesialpedagogiske området også skullekomme til nytte, i særlig grad innenfor lærerutdanningene ved Høgskolen i Stavanger.Vekselvirkningen mellom forskning, praksis og høyere utdanning har alltid vært et viktigelement i senterets arbeid.Det spesialpedagogiske områdetNasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking er et landsdekkende spesialpedagogiskkompetansesenter for lese- og skrivevansker/dysleksi som er lagt inn under Universiteteti Stavanger. Lesesenteret har dermed et særlig ansvar for å ivareta spesialpedagogiskvirksomhet relatert til lese- og skrivevansker/dysleksi både nasjonalt og innenforuniversitetet. Som nasjonalt spesialpedagogisk kompetansesenter har senteret oppgaverinnenfor kunnskapsutvikling, kompetansespredning og rådgivning i forhold til kommunerog fylkeskommuner. Den årlige ressurstildelingen fra departementet til universitetet girøkonomiske rammer for den spesialpedagogiske virksomheten hvert år. Senteretstjenesteyting (utadrettede tjenester mot kommuner og fylkeskommuner) og forskningutgjør en integrert virksomhet i et likeverdig forhold mellom disse to arbeidsområdene.”§1-4-området”Fra 1.1.2004, som et ledd i tiltaksplanen for å styrke leseopplæring og leselyst pånasjonalt plan, bestemte departementet at det skulle etableres et Nasjonalt senter forleseopplæring i tilknytning til det tidligere Senter for leseforsking. Det ble utarbeidet eteget mandat for denne virksomheten og tildelt egne midler. Den nye oppgaven bleetablert som et s.k. ”§18-tiltak” med departementet selv som styre. I og medomleggingen av den sentrale utdanningsadministrasjonen, ble styringsansvaret for ”§1-4-tiltaket” overført til Utdanningsdirektoratet, som tildeler øremerkede midler tilUniversitetet i Stavanger. Virksomheten som spesialpedagogisk kompetansesenter inngårfortsatt i det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped), som også er lagt innunder Utdanningsdirektoratet.Nytt navn – nye oppgaverSom en følge av utvidelsen av virksomheten bestemte departementet at senteret måttefå et nytt navn for den samlede virksomheten, Nasjonalt senter for leseopplæring ogleseforsking (Lesesenteret). Det utvidede senteret har som tidligere arbeidsoppgaver iforhold til Universitetet i Stavanger og som landsdekkende spesialpedagogiskkompetansesenter for lese- og skrivevansker, men skal også arbeide med alle sider vedlese- og skriveopplæring og lese- og skriveforskning. Dette vil omfatte grunnlaget forleseopplæring i tidlig alder og sider ved leseopplæringen i skolen, men også hvordanleseopplæringen ivaretas i grunnutdanningen og videreutdanningen av lærere. Senteretarbeider også med oppgaver knyttet til voksnes lesing og mestringskompetanse og lesingog skriving blant minoritetsspråklige. I tillegg til de oppgavene som framgår avmandatet, har Lesesenteret også omfattende oppgaver i forhold til departementetstiltaksplan ”Gi rom for lesing”. Arbeidet med oppgavene i tiltaksplanen skjer i nært6

samarbeid med Utdanningsdirektoratet, som har det overordnede ansvaret forgjennomføringen av planen.OrganiseringFra 1.1. 95 har senteret vært en del av Høgskolen i Stavanger (fra 1.1.05 Universitetet iStavanger). Den organisatoriske utfordringen har vært å sikre den nødvendigeutviklingen av kompetanse på landsbasis og samtidig bidra til styrkingen av fagligkompetanse i universitetet. Senteret er organisert innenfor Det humanistiske fakultet,men med respekt for at senteret må ha en fri stilling i forhold til utadrettet virksomhet.Senteret har en tilsatt senterleder som har både faglig og administrativt ansvar. I forholdtil universitetsspesifikke oppgaver (undervisning, forskerutdanning, veiledning) ersenterleder underlagt fakultetets dekan. Senterets interne faglige ledelse bestod inntil31.7.06, foruten av senterleder, av to områdeledere og tre faglige koordinatorer som harsine ansvarsområder lagt inn som en funksjon i sine stillinger.Områdelederfunksjoner:Områdeleder for det spesialpedagogiske områdetOmrådeleder for det allmennpedagogiske området (1-4-tiltaket).Koordinatorfunksjoner for tre områder: undervisning og veiledningkurs og konferanserdiagnostiseringOmrådelederfunksjonene ble fra 1.8.06 avviklet og erstattet av en stilling som nestleder.Både senterleder og nestleder har faglige oppgaver i tillegg til ledelsesoppgavene.7

ORGANISASJONSKART FOR LESESENTERET2006UniversitetsstyretRektorUniversitetsdirektørUtdanningsdirektoratetStatped§ 1-4DirektørDet humanistiske fakultetDekanSenterlederNestlederSENTERRÅDTilsatte vedLesesenteretKontaktpersoner fortjenestemannsorganisasjonene8

1.2. Mål og strategierOverordnet målNasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking har i henhold til Stortingets vedtaksom nasjonal oppgave å sikre, utvikle og spre spesialpedagogisk kompetanse når detgjelder lese- og skrivevansker/dysleksi. Senteret har også blitt tillagt faglige oppgaver pået mer allmennpedagogisk plan med å bidra til å styrke leseopplæringen og til øktleselyst i utdanningssystemet. Som del av Universitetet i Stavanger har senteret somoverordnet mål å bidra til å styrke universitetets faglige kompetanse på dette området.Det overordnede målet kan uttrykkes i 5 hovedområder:ABCDEå drive forskings- og utviklingsarbeid og forskingsdokumentasjon på høgt nivå iforbindelse med lese- og skriveopplæring generelt og lese- ogskrivevansker/dysleksi spesielt.å delta aktivt i arbeidet med å formidle informasjon til og utvikle kompetanse hosaktuelle brukergrupper i hele landetå gi råd i forbindelse med kartlegging av lese- og skrivevansker. Ved mer alvorligetilfeller av dysleksi også gi tilbud om diagnostiseringå gi undervisning og veiledning på sitt fagområde innenfor universitetets ulikestudietilbudå gi forskerutdanning innenfor sitt fagområde ved universitetet1.3. Kort om virksomheten i 2006Tjene 3 herrerLesesenterets oppgaver henger sammen, selv om de ut fra styring, organisering ogressurstildeling går inn i ulike sammenhenger. En kan gjerne si at Lesesenteret skal tjene 3”herrer”:1. Utdanningsdirektoratet/Statped som spesialpedagogisk kompetansesenter2. Utdanningsdirektoratet som nasjonalt senter (§1-4-tiltak)3. Universitetet i Stavanger som fagmiljø innenfor Det humanistiske fakultetMen det er likevel verdt å understreke at Lesesenteret er ett senter med ulike oppgaver.Dette ble også framhevet i det manadatet som senteret fikk i forbindelse med at det bleet nasjonalt senter. Det betyr at de som er tilsatt ved senteret vil få oppgaver innenforflere eller alle områdene som senteret arbeider med. Det vil være flytende overgangermellom de ulike områdene. Det vil ikke være naturlig i en årsmelding å rapportere denfaglige virksomheten separat til hver av ”herrene”, men derimot å legge fram en samletårsmelding fra Lesesenteret.Fou-arbeidetForskings- og utviklingsarbeid er senterets sentrale oppgave. Senteret ønsker gjennomfou-arbeid å vinne ny kunnskap på området lese- og skrivevansker/dysleksi og genereltnår det gjelder lese- og skriveopplæring og bidra til at denne kunnskapen kan sikre denenkelte en opplæring som både kan forebygge og avhjelpe lese- og skrivevansker ogfremme en positiv lese- og skriveutvikling. Det har vært i gang 46 ulike fou-prosjekt vedLesesenteret. Prosjektene spenner over ulike fagområder, som for eksempel barnsnormale lese- og skriveutvikling, lese- og skrivevansker blant barn, tenåringer og9

voksne, lese- og skrivevansker blant tospråklige elever og komorbiditet mellom lese- ogskrivevansker og ulike typer av atferdsvansker og matematikkvansker. Ved Lesesenteretpågår også store nasjonale og internasjonale kartlegginger av leseferdighet hos norskeelever og voksne, samt forskning med fokus på tidlige lese- og skrivepedagogiskemetoder. Forskningen ved senteret gjennomføres i en del tilfeller i samarbeid medinternasjonale forskningsmiljøer i Europa, USA og Australia. Mer om de ulike prosjektenei pkt. 2.2. I 2005 arbeidet senteret ut en egen forskningsstrategi der et sentralt elementer etableringen av forskergrupper.Diagnostisering og rådgivingSenteret har et begrenset tilbud om diagnostisering og rådgivning knyttet til et mindreantall enkeltelever. Barn, unge og voksne med lese- og skrivevansker skal i prinsippet fået diagnostiseringstilbud gjennom skolen/PPT-kontoret i sin hjemkommune. Senteret kanderfor bare ta seg av enkelte av de mest kompliserte sakene. Mer om diagnostisering ipkt 3.Etterutdanning/kompetansehevingEtterutdanning/kompetanseheving utgjør en viktig del av senterets virksomhet. Et godtutbygget nasjonalt nettverk har bl.a. bidratt til et godt resultat på dette området. Idenne sammenhengen har senteret også et betydelig samarbeid med faggrupper ogfagmiljøer både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom nettverkssamarbeidet medfylkesmannens utdanningsavdelinger og med skoleeierne (kommuner/fylkeskommuner)forsøker senteret å nå fram til sentrale målgrupper innen barnehage, skole, PP-tjenestenog tilsatte i høgre utdanning, for at ressursene blir brukt så effektivt som mulig. Mer omkursvirksomhet i pkt. 4.Undervisning ved Universitetet i StavangerSenteret har hatt ansvar for undervisning innen fagområdet spesialpedagogikk isamarbeid med Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk og Senter foratferdsforskning. Temaområdene har vært GLSM (grunnleggende lese- og skriv- ogmatematikkopplæring), lese- og skrivevansker/dysleksi, statistikk og metodelære.Undervisningen har vært knyttet til mastergradsstudiet i spesialpedagogikk og tilallmennlærerutdanningen. Senterets medarbeidere har også deltatt i undervisning ogveiledning i lesevitenskap i samarbeid med Institutt for kultur og språkvitenskap.Senteret har i tillegg hatt tilbud om eksternt finansiert kompetansegivendevidereutdanning i samarbeid med FLEKS. Mer om undervisning og veiledning i pkt. 5.ForskerutdanningSenteret har i 2006 hatt 6 doktorgradsstipendiater. Midlene har kommet fra ulike kilder.Dels er det brukt egne midler, dels midler fra Rådet for psykisk helse, delsUniversitetsfondet. En stipendiat er finansiert av Norges forskningsråd. I tillegg tilstipendiatene, har 2 av de ansatte ved senteret arbeidet med doktoravhandlinger som endel av stillingen ved senteret.10

DEL II. RESULTATRAPPORTERING2. FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSARBEID2.1. Oversikt over forsknings- og utviklingsprosjektTabell 1. Forsknings- og utviklingsprosjekt ved Lesesenteret.Doktorgradsprosjekt:PROSJEKTTITTEL TYPE PROSJEKT PROSJEKT-TIDSPERSPEKTIVANSVARLIG1. Staveferdigheit. Ei Doktoravhandling Astrid Skaathun 2001-2007undersøking avstavetileigning i norskbarneskole.2. ReadingDoktoravhandling Oddny Judith 2002-2007comprehension – aconstruct in search ofproper measurementSolheim3. Early literacy Doktoravhandling Bjarte Furnes 2006-2010development in regularand irregularorthographies4. SNAPP-prosjektet -skriveferdigheter ognarrativ kompetanseved prepsykose ogtidlig psykotisketilstanderDoktoravhandling Sigrun Hodne 2003-20075. Hvilke kriterier kanbrukes for å validereleseprøver? - Aspekterved kriteriums- ogkonstruktvaliditet6. Effekten avinferenstrening forleseforståelse7. Tilleggsvansker hoselever med lesevansker8. Developmentaldifferences inmathematics: acomparison of childrenwith and withoutlearning difficulties inmathematics and/orreadingDoktoravhandlingAnne CharlotteBegnum2005-2009Doktoravhandling Ida Iversen 2005-2009Doktoravhandling Anne Elisabeth 2005-2009DahleDoktoravhandling Elin Reikerås 2002-200711

9. Norske 16-30-åringersbasisferdigheter fra etpersonlig til etinternasjonaltperspektivDoktoravhandling Kjersti Lundetræ 2006-2010Andre forskningsprosjekt, nasjonale og internasjonalePROSJEKTTITTEL TYPE PROSJEKT PROSJEKT-ANSVARLIG10. Den genetiske og GrunnforskningStefan Samuelsson imiljømessigeInternasjonaltsamarbeid medinnflytelsen på lese- og samarbeidsprosjekt Richard Olson ogskrivevansker – etBrian Byrne.tvillingprosjekt11. Second LanguageAcquisition Twin Study.12. Den tidlige leseochskriveutviklingenhos barn som blir fødtmed svært lavfødselsvekt13.Stavangerprosjektet.Den enkelte elev.Læring og utvikling.Mestring av ferdigheteri etutviklingsperspektivmed spesielt fokus påde sårbare barna. Entverrfaglig,longitudinell studie avspråk, matematikk,motorikk og atferd.14. Diagnostisering ogoppfølging av elevermed lesevanskerGrunnforskningThe project is aimed atstudying contributionsof enetic,environmental,and geneticenvironmentalinteractions factors insecond languageacquisition.Samarbeid mellomLinköpings universitetog LinköpingsuniversitetssjukhusSamarbeid medStavanger kommuneVictor van Daal withBryan Byrne,Richard Olson,Will Coventry,Philip Dale,Nick Ellis,Liz EllisTIDSPERSPEKTIV2000-2006Planlagt i 2006 og vilstarte i 2007Stefan Samuelsson 2006-2007Ann-Mari Knivsberg 2006-Anne BritAndreassen ogAnn-Mari Knivsberg2005-201212

16. A research projecton dietary interventionfor children withautistic disorders andabnormal urinarypeptide profiles. AScandinavian – BritishprojectProsjekt med sikte på åevaluere effekt avkaseinfri diett for barnmed storeoppmerksomhets- ogkonsentrasjonsvanskerog impulsiv atferd.Samarbeid mellomCenter for Autisme,København,Rikshospitalet, UiO,University of Sunderlandog Lesesenteret.Ann-Mari Knivsberg isamarbeid medFinn Egil Tønnessen,Magne Nødland,Stine Fosse,Madlavoll skole ogKarl-L. Reichelt,Rikshospitalet,Ann-Mari KnivsbergVidereføres.Videre bearbeidingav data pågårPågående prosjekt17. Reading Acquisitionand Disability inEuropeanOrthographies18.Utenlandsadoptertebarns språkligeutvikling19. Leseglede,barnelitteratur forgassiske barn20. Den taktileleseprosessenI en tverrspråklig studieav leseinnlæringensførste år belyseshvordanulike skriftsystem medsine ulikekompleksiteterpåvirker så vel normalleseutvikling somsærdrag hos barn medleseproblemer.Prosjektet er et 1-årigpilotprosjekt omutenlandsadopterteandreklassingersspråklige mestring.Produksjon avbarnebøker til gassiskebarnGrunnforskningsprosjektom taktil lesing og taktilbildeavlesing21. Bilingual spelling The project is aimed atfinding out how spellingin L1 influences spellingin L2, and the other wayaround.Carried out at theBritishand at the AmericanSchool in Stavanger.Åke Olofsson ogFinn Egil Tønnessen15. Barn med AD/HDsymptomer2002-Åse-Kari H. Wagner 2006Per Henning UppstadÅse-Kari H. WagnerDavid WagnerRagnar GeesSolheimØyvind DahlSven Strömqvist ogforskergruppe iLund, SverigeVictor van Daalsammen medAlexandra Gottardo(gjesteforsker) ogAstrid Skaathun.2006-20072006 -2006-200813

22. TeachingStruggling AdolescentReaders: Acomparative study ofgood practices inEuropean countries.Socrates-AdorecollaborationThe project is aimed atexamining what makespractice good practiceacross a number ofEuropean countries.Victor van Daal 2006-2009Prosjekt knyttet til kartlegging og testing23. Adult Literacy andLife Skills Survey (ALLprosjektet)24. Individual BasedLiteracy Assessment25. PIRLS 2006(Progress inInternational ReadingLiteracy Study)26. PIRLS 2006:Hvordan leserminoritetsspråkligeelever i Norge?27. ”..det kommer anpå”. Hvordan påvirkeselevenes leseferdighetav lærernesplanpraktisering?28. Data fra denobligatoriskekartleggingen på2. trinn.Den norske delen av etoppfølgingsprosjekt avIALS, som omfatteraldersgruppen 16 – 65årUtvikling avindividbasert kartleggingav leseferdighet blantvoksne, basert på IALSprosjektetIEA-prosjekt som ser påleseferdighet blant 10åringer.Studium av ei gruppetospråklige elever iPIRLS 2006Data fra PIRLS 2006 vilbrukes sammen meddata fra delprosjektetfor å kunnesammenholde eleversleseferdighet, innholdeti undervisning oglæreres refleksjon overegen undervisning.Innsamling ogbearbeiding av data fraobligatorisk kartleggingEgil Gabrielsen 2000-2008Egil Gabrielsen isamarbeid med VOXogArbeidsdirektoratetProsjektleder:Ragnar GeesSolheim.Nasjonal forskningskoordinator:Victorvan DaalMedarbeider: NinaN. Gabrielsen, AnneCharlotte Begnum2006-20082004-2008Åse Kari H. Wagner 2006-2008Nina N. Gabrielsen 2006-2007Ragnar GeesSolheim,Liv Engen og AnneCharlotte Begnum2000-201129. Revisjon avkartleggingsprøvenefor 2. trinnUtkast til ny prøve forkartlegging avleseferdighet på 2.årstrinnAnne ElisabethDahle, NinaGabrielsen, AstridSkaathun, AnneCharlotte Begnum,Ragnar GeesSolheim2005-200814

30. Nasjonale prøver ilesingUtvikling av nasjonalevurderingsprøver ilesingpå 5. trinnRagnar GeesSolheim, MarianneRøskeland, AtleSkaftun, OddnyJudith Solheim2002-201031. Nasjonale prøver iskriving32. Skriveutvikling –nasjonalt og regionaltUtvikling av nasjonaleprøver i skriving på 4.,7., 10. og grunnkursvideregående skoleProsjektets målsettinger å få kunnskap omskoleeleversskrivekompetanse påulike skoletrinn, pånasjonalt så vel som påregionalt nivå.Ragnar Thygesen i 2002-2006samarbeid med LarsSigfred Evensen,Wenche Vagle ogRolf FastingRagnar Thygesen 2006-Utvikling av læremidler33. TRAS – Tidligregistrering avspråkutvikling34. Lesing og skriving iet tospråklig perspektiv35. Lese- ogskrivevansker ivideregående skole36. Bok i bruk på 8.-10. trinn37. Bok i bruk forvideregåendeopplæringNordisk prosjekt omutvikling av materiell fortidlig registrering avspråkutviklingLærebokprosjekt(med midler fra NFF)LærebokprosjektVeiledningshefte omny litteratur forungdomstrinnetVeiledningshefte omny litteratur forvideregående opplæring38. Fagbok i bruk Artikkelsamling om denfortsettendeleseopplæringen medspesiell vekt på lesingav fagtekst.39. Leik og læring Grunnleggende lese- ogskriveopplæring for 1.trinn40. Bok i bruk ibarnehagenSpråkstimuleringgjennom leseaktiviteterbasert påutviklingsarbeidetBOKTRASRagnar GeesSolheim,Åse Kari HansenWagnerÅse Kari H. WagnerPer Henning UppstadMarianne Røskelandog Astrid SkaathunAnne HålandPågående2006-2004-2006Under arbeidMarianne Røskeland Påbegynt 2006,kommer våren 2007Lise Helgevold og LivEngen2006Anne Håland Trykt 2006Trude Hoel Påbegynt 2006,kommer våren 200715

41. Rapport om gutterog lesing: Read Wars –the return of menIdéseminar om lesingmed 34 gutter fra helelandet. Seminaret harmunnet ut i en rapportsom er tilgjengelig påwww.lesesenteret.no42. Boktras "Lesestimuleringspakke"i barnehager itilknytning til TRAS, etmateriell for kartleggingav språkfunksjoner itidlig alder43. Informasjonsfilmer(video) til foreldre ombarns skriftspråkligeutvikling44. Språkutvikling ogspråkvansker hos barnog unge45. Fortsatt rom forlesing – hjemme46. En oversikt overlettleshefter som utgis iNorgeMålsettingen med detteprosjektet er å nåforeldre med konkretinformasjon ogsågjennom visuelle medierom hva de kan gjøre forå stimulere barnsskriftspråklige utvikling.Å utvikle kompetanseom temaenespråkutvikling ogspråkvanskerUtvikling av en brosjyrefor foreldre med barn på8. trinn.Heftene er gruppertetter en felles mal med11 ulikevanskegradsnivå.Trude Hoel 2006Trude HoelLise Helgevold isamarbeid medABM-utvikling og 3folkebibliotek og 7barnehagerLiv EngenTrude HoelLeif MåsværLiv Engen isamarbeid medBredtvetkompetsansesenter(Gi rom for lesing,tiltak 18)Liv Engen isamarbeid medFUGforeldreutvalgerforgrunnskolen (Gi romfor lesing – tiltak 20)Lise Helgevold2006-082006-20072005-20072006-2007Tilgjengelig påwww.lesesenteret.noOppdateres 2 gangeri året.47. Lesing somgrunnleggendeferdighet: Testing ogundervisningLærebokprosjekt forLNU Fagbokforlaget(støttet av NFF)Atle Skaftun Utgitt høsten 2006Pedagogiske utviklingsprosjekt48. Årstad-prosjektet Samarbeidsprosjektmellom Årstadvideregående skole ogLesesenteret49. Lesing somgrunnleggendeferdighet i alle fag.Samarbeidsprosjekt 4grunnskoler iHaugesund ogLesesenteretMarianne Røskeland 2006-2006Liv Engen 2006-200816

50. Leseglederne Litteraturformidling iskolen og hjemme. Gigodt tilbud om rykendefersk litteraturpresentert av enlevende og engasjertlitteraturformidler.51. Barns tidligematematikkFOU arbeid knyttet tilbarns tidligematematikkutviklingTrude Hoel ogAnne HålandElin Reikerås 2006-2007Kunstnerisk og kreativt utviklingsarbeid52. Verdens bokdag For å markere og skapeoppmerksomhet rundtVerdens bokdag, leste viHØYT fra toppen avkranbilen Simen Snorkelfor barn og voksne iVåland barnehage.Markeringen fikk finpressedekning ogpositiv oppmerksomhet.53. Litteratur på tur Litteraturproduksjonmed vekt på formidlingav ny ungdomslitteraturog samtaler om lesingog litteratur for Denkulturelle skolesekken iRogaland.54. Det stig av hav Skriva fyrste strofe avMot soleglad av ArneGarborg, med kvitegrasballar på eit jorde iinnflyginga til SolaLufthamn. Open Port,Kulturhovudstadsmarkeringa.55. Hvorfor leser du? Film med temaet”Hvorfor leser du?”brukt under åpningen avden nasjonalelesekonferansen Lesing- fra læreplan til elevenslæring, 12.-13.september 2006.Trude HoelLeif Måsvær ogandre vedLesesenteretTrude Hoel og AnneHålandTrude HoelSamarbeid medBondelaget ogStavanger 2008Trude Hoel ogLeif Måsvær2006-20062006-2006-2008200617

2.2. Kort orientering om de enkelte forskings- og utviklingsprosjektene1. Staveferdigheit. Ei undersøking av stavetileigning i norsk barneskole.Prosjektet er et doktorgradsarbeid som i hovedsak baserer seg på enlengdesnittsundersøkelse av staveutviklingen til norske barneskoleelever.Datainnhentingen har pågått gjennom elevenes seks første skoleår, og stavedataenekommer til uttrykk gjennom elevenes friskrivingsarbeid. Undersøkelsen har som mål åskaffe til veie ny kunnskap om normal staveutvikling slik denne kommer til uttrykk irelasjon til det norske språket.Problemstilling/tema: Hvordan tilegner norske skolebarn seg staveferdighet?Tidsperspektiv: Prosjektet er ferdigstilt og rapportert. Prosjektrapporten er søkt vurderttil graden doctor philosophiae under tittelen 'Staveferdigheit. Ei undersøking avstavetileigning i norsk barneskole'.Prosjektansvarlig: Astrid SkaathunVeiledere: Finn Egil Tønnessen og Sven StrømqvistBiveilder: Per Henning Uppstad2. Reading comprehension – a construct in search of proper measurementI avhandlingsarbeidet mitt arbeider jeg med utfordringer knyttet til operasjonalisering avleseforståelse, med spesiell vekt på oppgaveformat. Avhandlingen er satt sammen av 3artikler. I den første artikkelen gir jeg en historisk oversikt over bruken av begrepenereading og literacy slik disse defineres og operasjonaliseres i internasjonale komparativestudier av leseferdighet gjennomført av IEA og OECD i perioden 1968(1991) - 2006. Idenne perioden har leseforskningen utviklet seg til et interdisiplinært fagfelt der ulikefag og teorier møtes og brytes. Det er ikke uvanlig at testutviklere har et pragmatiskforhold til ”teoriblanding”. Siden konkurrerende teorier sjelden er gjensidig utelukkendebygger testutviklere ofte på deler av ulike teorier. Ved å spore de historiske røttene tilbegrepene reading og literacy slik de defineres i internasjonale komparative studier avleseforståelse, og videre undersøke disse i lys av rammeverk og operasjonalisering,belyser jeg hvilke perspektiver som er inkludert, og i hvilken grad (under arbeid). Denandre artikkelen setter fokus på forholdet mellom intensjon og realitet i bruken av åpneoppgaver i testing av leseforståelse. Artikkelen fremhever betydningen avskåringskriteriene, og relasjonen mellom skåringskriterier på den ene siden og tekst ogspørsmål på den andre siden. Forhold mellom rammeverk, oppgaver og skåringskriterier iPirls 2001 er brukt som eksempelmateriale (innlevert). Den tredje artikkelen er enempirisk analyse av øyebevegelesesmønster under besvarelse av en prøve ileseforståelse.Prosjektansvarlig: Oddny Judith SolheimVeileder: Finn Egil TønnessenBiveiledere: Knut Hagtvet og Atle Skaftun3. Early literacy development in regular and irregular orthographiesProsjektet er et fireårig doktorgradsarbeid som finansieres av Norges Forskningsråd.Følgende problemstillinger gjelder for prosjektet: Hvilke prediksjonsmønstre kanidentifiseres mellom språklige og kognitive ferdigheter som barn innehar i førskolealder(5 år) og deres tidlige lese- og skriveinnlæring (1. – 3. klasse)? Hvilke forskjellereksisterer mellom barn som tilhører en regulær kontra en irregulær ortografi?Datamaterialet er hentet fra en internasjonal tvillingstudie hvor om lag 1800 barn fra18

Norge, Sverige, USA og Australia medvirker. Hensikten med prosjektet vil være åundersøke hvordan skriftspråkrelaterte forløpere kan si noe om den påfølgende lese – ogskriveutviklingen. Dette er spesielt interessant fordi majoriteten av den leseforskningenvi kjenner til i dag (om lag 70%) er gjennomført i engelskspråklige land. Denneundersøkelsen vil blant annet bidra til kunnskap om hvilke forhold ved lese- ogskriveutviklingen som kan antas å være universelle og hvilke som med stor sannsynlighetvarierer mellom ulike ortografier.Prosjektansvarlig: Bjarte FurnesHovedveileder: Stefan SamuelssonBiveileder: Arve AsbjørnsenTidsperspektiv: 2006 – 20104. SNAPP-prosjektet (skriveferdigheter og narrativ kompetanse ved prepsykose og tidligpsykotiske tilstander)SNAPP-prosjektets målsetning er å undersøke skriveferdigheter og narrativ kompetanseved prepsykose og i tidlig psykotiske tilstander.Undersøkelsen gjennomføres ved bruk av Mercer Mayers billedbok Frog, where are you?som illustrasjonsmateriale i dataprogrammet ScriptLog. SNAPP gjennomføres på allepasienter som inkluderes i TIPS-II og TOPP prosjektet ved psykiatrisk klinikk, StavangerUniversitetssjukehus, dvs alle pasienter som enten oppfyller kriteriene på første gangspsykose eller på prodromal syndrom tilstand etter SIPS (structured interview forprodromal symptoms) skalaen. Alder er 15-65 år og bakgrunnspopulasjonen er ca 180000, dvs midt sektor av Rogaland fylke. Pasienter som har gitt informert skriftligsamtykke til å delta i TIPS-II eller TOPP blir undersøkt innen 3 mndr etter inklusjon.SNAPP vil inkludere ca 20 personer med prepsykose og 50 pasienter med førstegangspsykose innen utgangen av 2006. Vi vil i løpet av de to første månedene i 2007gjennomføre undersøkelsen på 25 kontroll personer uten psykiatrisk diagnose.Vår hovedhypotese er at en del pasienter vil ha spesifikke forstyrrelse knyttet til dannelseav koherente fortellinger og evnen til å uttrykke egen mening i skriftlig og muntlig form.Annen forskning peker på språklige avvik hos mennesker som har diagnosen kroniskschizofreni. Vi antar at vår forskning vil kunne bidra til bedret beskrivelse av denpremorbide og den tidlige psykosefasen, samt danne grunnlag for en mer tilpassetrehabilitering og behandling av denne ressurskrevende pasientgruppen. Våre analyser vilse på sammenhenger mellom skriveferdigheter og premorbid funksjon, symptomprofilved start av behandling inkludert nevropsykologisk testing og ulike forløpsparametre.SNAPP prosjektet er finansiert av Universitetet i Stavanger i samarbeid med Helse ogRehabilitering (Extra-midlene)Tidsperspektiv:2005 innsamling av data2006 innsamling av data, databehandling og databearbeiding2007 Databearbeiding og ferdigstilling av prosjektetProsjektmedarbeider: Sigrun HodneHovedveileder: Sven StrömqvistMedisinsk ansvarlig og veileder: Tor K Larsen.5. Hvilke kriterier kan brukes for å validere leseprøver? - Aspekter ved kriteriums- ogkonstruktvaliditet.Målet med prosjektet er å sammenligne leseforståelse slik det blir operasjonalisert iPIRLS (Progress in Reading Literacy Study), i teori om leseforståelse og i praktiskpedagogikk.19

I de siste 10 årene har Norge deltatt i en internasjonal lesetest kalt PIRLS, som skal måleleseforståelse til elever på fjerde trinn. Målet med dette prosjektet er å undersøkeaspekter ved konstrukt- og kriteriumsvaliditet for PIRLS i Norge. Konstruktvaliditetforstås her som i hvilken grad leseprøven måler konstruktet leseforståelse, menskriteriumsvaliditet her forstås som hva en kan måle/forutsi med leseprøven og hva ikke,og i hvilken utstrekning en kan gjøre det. Prosjektet tar sikte på å finne eksterne kriterierfor validitetstesting. For måling av kriteriumsvaliditet vurderes to kriterier: for det førstelærervurdering av elevers leseferdighet, for det andre om målene i læreplanen for fjerdetrinn kan brukes som normkriterier. For måling av konstruktvaliditet, vil lærers definisjonav leseferdighet sammenlignes med definisjoner av leseferdighet i litteraturen ogdefinisjon av leseferdighet i PIRLS. Til dette ble det utviklet et spørreskjema i høst somskal sendes ut til lærerne som deltok i PIRLS undersøkelsenProsjektansvarlig: Anne Charlotte BegnumVeileder: Carsten ElbroBiveileder: Victor van Dahl6. Effekten av inferenstrening for leseforståelseStudien fokuserer på barns evne til å gjøre inferenser når de leser. Inferens er viktigfordi all informasjon ikke alltid er eksplisitt uttrykt i teksten. Studien har til hensikt åutvikle et treningsprogram for å bedre 9. klassingers evne til å gjøre inferenser. Hvilketyper inferens, og hvilke aktiviteter som er mest effektive å trene blir kartlagt gjennomen gjennomgang av tidligere studier av inferens. Utprøving av treningsprogrammetplanlegges høsten 2007.Prosjektansvarlig: Ida IversenVeileder: Carsten Elbro.Biveileder: Liv Engen7. Tilleggsvansker hos elever med lesevanskerProsjektet er et 4-årig doktorgradsprosjekt finansiert av Universitetet i Stavanger.Prosjektet baserer seg på en undersøkelse/kartlegging av AD/HD–problematikk(oppmerksomhets-/konsentrasjonsvansker og vansker med hyperaktivitet ogimpulsivitet) og matematikkvansker hos svake lesere fra et utvalg på ca 300 elever på 4.årstinn) i grunnskolen. Det finnes få studier som retter søkelys mot samtidig forekomstav lesevansker og AD/HD–problematikk eller lesevansker og matematikkvansker eller enkombinasjon av aller tre vansketypene. Kunnskapen et slikt prosjekt kan gi, vil dermedkunne være av betydning når vansker skal kartlegges og når en skal planlegge, utarbeideog gjennomføre undervisningsopplegg for elever med slike vansker.Prosjektansvarlig: Anne Elisabeth DahleVeiledere: Ann-Mari Knivsberg og Ragnar ThygesenProsjektet avsluttes i 2009.8. Developmental differences in mathematics: a comparison of children with and withoutlearning difficulties in mathematics and/or reading.Det primære målet med doktorgradsprosjektet er å undersøke hvordan eleversmatematikkferdigheter utvikles med hensyn på om de har/ikke har vansker innenformatematikk og/eller lesing. 1038 elever i Hå kommune fordelt på 6 klassetrinn erinvolvert i prosjektet. Disse elevenes matematikk- og leseferdigheter er kartlagt flere20

ganger over en fireårsperiode (2001 -2006), og ut fra dette er elevene delt inn i 4hovedgrupper:1) elever med både matematikkvansker og lesevansker2) elever med matematikkvansker, men ikke lesevansker3) elever med lesevansker, men ikke matematikkvansker4) elever uten vansker på noen av de to områdeneMed utgangspunkt i den omfattende kartleggingen foretas en sammenligning avgruppenes utvikling av matematikkunnskaper på ulike felter innenfor faget. Detforeligger også data slik at det er mulig å si noe om gruppenes stabilitet.Valgte fokusområder: Skriftlig tekst i matematikkoppgaver Oppstilte oppgaver Hoderegning Overslagregning Sammenligning av muntlige og skriftlige oppgaverProsjektansvarlig Elin ReikeråsDette er et samarbeidsprosjekt med Hå kommune, og det er også involvert master oghovedfagsstudenter og andre forskere i prosjektet.Veiledere:Hovedveileder: Snorre Ostad, Universitet i OsloBiveiledere: Finn Egil Tønnessen og Ann-Mari Knivsberg9. Norske 16-30-åringers basisferdigheter fra et personlig til et internasjonalt perspektivProblemstillinger:1a. Hvorfor presterte kanadiske 15-åringer langt bedre enn de norske i PISA 2000 og2003, når norske 16-25-åringer gjør det best i ALL?1b. Hvordan utvikler basisferdighetene seg fra aldersgruppen 16-20 år til aldersgruppen21-25 år?2. Hvordan er basisferdighetene i den yngste delen av befolkningen sammenlignet medden eldre delen?3. Hvilke variabler er bestemmende for deltakelse i arbeidsliv og utdanning i ung alder?Prosjektansvarlig: Kjersti LundetræHovedveileder: Egil GabrielsenBiveileder: Reidar J. Mykletun10. Den genetiske og miljømessige innflytelsen på lese- og skrivevansker – ettvillingprosjektEn longitudinell tvillingstudie som har som mål å studere den genetiske og miljømessigeinnflytelsen på barns tidlige språkutvikling og senere på deres tidlige lese- ogskriveinnlæring. Prosjektet er et atferds-genetisk prosjekt i samarbeid med professorRichard Olson (The Colorado Learning Disabilities Research Centre) og professor BrianByrne (The University of New England i Australia). Stefan Samuelsson har ansvar forprosjektet i Norge og Sverige. Den svenske og norske delen av prosjektet finansieresmed tilskudd fra Universitetet i Stavanger (kr 500.000,- pr år) fra august 2000 till august2006, og Vetenskapsrådet i Sverige (kr 500.000,- pr år) fra januar 2003 til desember2007.21

11. Second Language Aquisition Twin StudyProsjektet er rettet mot å studere hvordan genetiske, miljømessige og genetiskmiljømessigefaktorer virker inn på tilegnelsen av andrespråk.Prosjektansvarlig: Victor van Daal sammen med Bryan Byrne, Richard Olson, WillCoventry, Philip Dale, Nick Ellis og Liz Ellis.12. Den tidlige lese- og skriveutviklingen hos barn som blir født med svært lavfødselsvekt.Prosjektet er et treårig prosjekt. Hensikten er å beskrive longitidunelt og kartlegge dentidlige lese- og skriveinnlæringen hos en gruppe barn med svært lav fødselsvekt. Iprosjektet samarbeider forskere fra Linköpings universitet (Stefan Samuelsson) ochLinköpings universitetssjukhus (Ingemar Leijon). Prosjektet er finansiert med midler fraLandstingets Forskningsråd i Sydöstra Sverige (kr 300.000,- pr år) fra januar 2006 tildesember 2007.Prosjektansvarlig: Stefan Samuelsson13. Stavangerprosjektet: Den enkelte elev. Læring og utvikling. Mestring av ferdigheter iet utviklingsperspektiv med spesielt fokus på de sårbare barna. En tverrfaglig,longitudinell studie av språk, matematikk, motorikk og atferd.Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger ogStavanger kommune. Hovedmålsettingen er tredelt. Den første er å identifisere tidligeutviklingsfaktorer som fremmer eller hemmer tilegnelse av grunnleggende ferdigheter ilesing, skriving og regning. Den andre er å utvikle kunnskap som kan bidra til tidligidentifisering og stimulering av barn som vil kunne streve med å tilegne seg degrunnleggende ferdighetene. Den tredje er å heve kompetanse på de nevnte områdenehos pedagogisk personell i barnehager og skoler, og hos annet kommunalt fagpersonellsom PPT, helsesøstre og fysio-og ergoterapeuter. Det sistnevnte vil bli gjort blant annetgjennom kursvirksomhet. Deltakerne vil være tre kull barn med ca. 1000-1200 barn ihvert kull. Det planlegges å kartlegge barnas ferdigheter og kunnskaper ved 2½, 4½, 7og 9 år og ha mulighet for videre kartlegging med fem års mellomrom til og med 20 årsalder. To fortløpende årskull vil først bli inkludert i studien og deretter et nytt kull tre årsenere. Detaljert plan er under utarbeiding.Det er opprettet en styringsgruppe for prosjektet bestående av Helge Ole Bergesen,Administrasjonen, UiS, Bjørn Tungland, Oppvekst og levekår, Stavanger kommune, Ann-Mari Knivsberg, Lesesenteret, UiS, og Liv Stuestøl, Lesesenteret, UiS. Referansegruppeer under oppretting. Plangruppe for prosjektet er tverrfaglig og består av: Ann-MariKnivsberg, Lesesenteret, UiS Synnøve Iversen, Stavanger kommune, Inger Kristine Løge,Senter for atferdsforsking, UiS, Elin Reikerås, Lesenteret, UiS og Mona Kopperstad,Stavanger kommune.14. Diagnostisering og oppfølging av elever med lesevanskerMålsettingen i prosjektet er å utvikle ny kunnskap om lese- og skrivevansker,tilleggsvansker ved lesevansker og faktorer av betydning for tilegnelse av og bedring avlese- og skriveferdigheter. Deltakere er elever som henvises til Lesesenteret forutredning grunnet store og vedvarende vansker. Det innhentes informasjon fra elev,foreldre, lærere og PP-tjenesten. Dette gjøres ved hjelp av intervju, spørreskjema,22

kartleggingsmateriell og tester. Prosjektet startet 01.09.2005 og går fram til 31.12.2012.Det arbeides med innlegging av data for de 15 første deltakerne.Prosjektansvarlige: Ann-Mari Knivsberg og Anne Brit Andreassen.15. Barn med AD/HD-symptomerMålsettingen med prosjektet er å evaluere effekt av kaseinfri diett for barn med storeoppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker og impulsiv atferd. Prosjektet er utvidet fratreårig til åtteårig. Det er innhentet data om atferd, samt språklige, kognitive ogmotoriske ferdigheter hos barn før og etter en diettperiode på ett år, tre, fem og åtte år.Det er også innhentet opplysninger om gjennomføring av dietten og urinpeptidmønstre.Det er skrevet en hovedfagsoppgave fra prosjektet, videre er det publisertkonferanseforedrag og poster fra første del av prosjektet. Videre bearbeiding av datapågår, og data benyttes nå i en masteroppgave. Prosjektet ledes av Magne Nødland ogStine Fosse, Madlavoll skole, Stavanger. Det utføres i samarbeid med Karl-L. Reichelt,Pediatrisk Forskningsinstitutt, Rikshospitalet, Universitetet i Oslo, Finn Egil Tønnessen, ogAnn-Mari Knivsberg, Lesesenteret.16. A research project on dietary intervention for children with autistic disorders andabnormal urinary peptide profiles. A Scandinavian – British projectDette er et samarbeid mellom Center for Autisme, København, Rikshospitalet, UiO,University of Sunderland og Lesesenteret, UiS. Målsetting i prosjektet er å kartleggeeffekt av gluten- og kaseinfri diett for barn med autistiske særtrekk og avvikendeurinpeptidmønstre. 74 barn deltar i prosjektet. Barna er parvis matchet med hensyn tilalder, grad av autistiske særtrekk og kognitivt funksjonsnivå. Halvparten er tilfeldigtrukket ut til å bruke diett i åtte måneder. Den andre halvparten er kontrollgruppe ogfortsetter sitt ordinære kosthold. Etter åtte måneder vil barna i kontrollgruppen startemed diett og barna som allerede har brukt diett i åtte måneder, vil også fortsette meddiett. Det er foretatt kartlegging av atferd og testing av ferdigheter før barna ble tilfeldigtrukket ut til deltakelse i de to gruppene. Tilsvarende kartlegging og testing vil bli foretattetter åtte måneder og etter 16 måneder. Den første gruppen startet på diett i slutten avjuni 2006. Prosjektet er treårig. Det ledes av Demetrious Haracopos og utføres isamarbeid med Maureen Pilvang, Jonna Deibjerg, Judith J. Jacobsen, Karl-L. Reichelt,Paul Shattock, Paul Whiteley og Ann-Mari Knivsberg.17. Reading Acquisition and Disability in European OrthographiesI en tverrspråklig studie av leseinnlæringens første år belyses det hvordan ulikeskriftsystem med sine ulike kompleksiteter påvirker så vel normal leseutvikling somsærdrag hos barn med leseproblemer. Sammenlikning gjøres på tvers av språkgruppenei Belgia, Danmark, Finland, Norge, Spania, Sverige og Storbritannia.Koordinator: Philip Seymour, Dundee. Nasjonale forskere: Carsten Elbro, København;Lynne Duncan, Dundee; Heikki Lyytinen, Jyväskylä; Pekka Niemi, Åbo; Åke Olofsson:Sverige; Jacqueline Leybaert, Brüssel; Finn Egil Tønnessen, Stavanger; Sylvia Defior,Granada. Medarbeidere: Pernilla Søderberg Juhlander, Sverige; Leila Kalliokoski,Dundee; Jane Erskine, Dundee og Jyväskylä.23

18. Utenlandsadopterte barns språklige mestringProsjektet er et 1-årig pilotprosjekt om utenlandsadopterte andreklassingers språkligemestring. Med språklig mestring menes utvikling av muntlig språk, skolerelatert språk,skriftspråklige ferdigheter og læring i skolealder. Utenlandsadopterte er en voksendegruppe elever vi vet for lite om. Tidligere forskning på utenlandsadopterte barns språkbaserer seg i stor grad på spørreundersøkelser til foreldre og lærere, og vi mangler i storgrad undersøkelser som bygger på forskernes egne studier av barnas språk. Vi manglerogså studier som følger barna over tid. Pilotprosjektet har som mål å forberede et størrelongitudinelt prosjekt som skal studere barnegruppens språklige og helsemessigeutvikling, fra foreldrene får papirer på barna, og til barna går ut av 7. klasse. I det ettårigepilotprosjektet deltar 17 utenlandsadopterte første- og andreklassinger. Språkligfungering studeres ved hjelp av observasjon i klasserommet, samtaler med foreldre oglærere, språktester, leseprøver og innsamling av skolearbeid til kvalitativ vurdering.Prosjektansvarlig: Åse-Kari H. WagnerProsjektmedarbeider: Nina N. Gabrielsen19. Leseglede - barnebøker på gassisk for gassiske skolebarnVakoka vakiteny - La joie de lireProduksjon av barnebøker til gassiske barn. Prosjektet skal skape leselyst ogforutsetninger for å lære gjennom tilgang til et rikt utvalg bøker for barn. Hvert barn fårei bok ved start på skoleåret, men de får forskjellige boktitler. Poenget er at det skalfinnes flere titler på hvert trinn, men hver elev får bare ei bok hvert år. Boka vil væreeleven sin eiendom, det er altså ikke ei skolebok i vanlig forstand. Eleven kan derforbytte boka mot ei anna bok, eventuelt gi den bort ? og det er altså eleven som har fullråderett over denne boka. Læreren får ikke samle bøkene inn, boka skal være medeleven hjem. I tillegg til de boktitlene som er delt ut på elevens trinn, kan elever låne enkamerats bok som går et trinn over eller under. Allerede det første året i prosjektet vildet således være mange titler som sirkulerer i det miljøet barnet vanker i. I løpet av deførste sju åra har hvert barn fått 7 bøker, men trolig har hvert barn lest 7 ganger såmange. Prosjektet ”La joie de lire” er derfor et prosjekt som tar mål av seg å skape enskriftkultur for barn i løpet av relativt få år. Prosjektet er tenkt tilknyttet FLM/NMSprosjekt om grønne skoler.Prosjektansvarlige: Per-Henning Uppstad, Åse-Kari Hansen Wagner, David Wagner,Ragnar Gees Solheim, Øyvind Dahl20. Den taktile leseprosessenÅr 2006 startade projektet ”Den taktila läsprocessen” med finansiering från det svenskaForskningsrådet för arbetsliv och socialvetenskap (FAS). Här följer en kort beskrivning avprojektet.I det tidigare FAS-projektet ”Att läsa med händerna – mätteknik, teori och empiri”utvecklade vår forskargrupp en metod för registrering, automatisk visuell igenkänningoch analys av taktil läsning i realtid (det vill säga hur läsbeteendet hos händernaframskrider millisekund för millisekund). Metoden är den första i sitt slag i världen ochgör det bland annat möjligt att göra mycket detaljerade jämförelser mellan seendesvisuella läsning och synskadades taktila läsning. I det nya projektet, ”Den taktilaläsprocessen”, avser vi att använda den teknik och metod vi utvecklat, för att genomföragrundforskning om taktil läsning och taktil bildavläsning i ett jämförande perspektiv medseendes läsning och bildavläsning.24

I datainsamlingen deltar minst 20 vuxna samt 20 barn och ungdomar. Inspelningarna avdeltagarnas läsaktivitet sker under olika villkor – olika typer av text, taktila bilder, samttaktila bilder i kombination med text. Dessutom intervjuas deltagarna om sinalässtrategier och hur de upplevde sin läsning under experimentet. Kombinationen avbeteendenära analyser och intervjudata ger unika möjligheter att studera såväl denkomplicerade strukturen i realtidsbeteendet hos de läsande händerna som denmetakognitiva medvetenheten hos punktskriftsanvändarna om deras sätt att läsa.Exempel på grundläggande frågor som vi försöker besvara är: Vad finns det förmotsvarigheter i den taktila läsprocessen till den visuella läsningens fixeringar, fokalarespektive perifera uppmärksamhet, samt vilken är den perceptuella räckvidden vid taktilläsning jämfört med visuell? Vänder taktila läsare tillbaka till tidigare ord och avsnitt itexten (s.k. regressioner) i samma utsträckning som seende läsare? Är regressionernalika långa och har de samma funktioner i taktil som visuell läsning?Den grundforskning som projektet genomför förväntas lägga grunden för bättre diagnosoch test, stöd, pedagogik och utvärdering vad gäller punktskriftsläsning och avläsning avtaktila bilder.Referenser, t.exBreidegard, B., Jönsson, B., Fellenius, K. and Strömqvist, S. (2006) Disclosing theSecrets of Braille Reading—Computer-Aided Registration and Interactive Analysis.VisualImpairment Research, 8:49–59.21. Bilingual SpellingProsjektet tar sikte på å finne ut hvordan staving på L1 påvirker L2 og vice versa.Prosjektet gjennomføres ved den Britiske skolen i Stavanger og ved International Schoolof Stavanger.Prosjektansvarlige: Victor van Daal sammen med Astrid Skaathun og Alexandra Gottardo(gjesteforsker)22. Teaching Struggling Adolescent Readers: A comparative study of good practices ieuropean countries.Prosjektet sikter mot å avdekke hva som er karakteristisk for god praksis i lesing i ulikeeuropeiske land.Prosjektansvarlig: Victor van Daal23. Adult Literacy and Life Skills (ALL-prosjektet)ALL er et oppfølgingsprosjekt til IALS (International Adult Literacy Survey). ALL startetopp i 2001. I tillegg til å måle voksnes leseferdighet (literacy), inngår også enkartlegging av voksnes ferdigheter på andre sentrale områder som ”Numeracy”,”Problem Solving” og ”ICT-literacy”. Det er også denne gangen Statistics Canada,Educational Testing Service (USA) og OECD som utgjør den internasjonaleprosjektledelsen.ALL-prosjektet er gjennomført på oppdrag av Utdannings- og forskningsdepartementet.Et representativt utvalg på 5800 nordmenn i aldersgruppen 16 – 65 år har deltatt ihovedundersøkelsen, som er utført via hjemmebesøk av ca. to timers varighet. Statistisksentralbyrå har vært ansvarlig for den norske datainnsamlingen og har samarbeidet nærtmed Lesesenteret med hensyn til ferdigstillelsen av prosjektet.25

Den internasjonale rapporten fra første runde av ALL, ”Learning a living” (StatisticsCanada and OECD) ble offentliggjort 11. mai 2005. Den nasjonale ALL- rapporten (Leseogmestringskompetanse i den norske voksenbefolkningen) ble offentliggjort 7.september 2005. Rapporten er bl.a. distribuert til alle offentlige bibliotek i Norge og tilalle kommuner og fylkeskommuner. Det ble i 2005 også utarbeidet 8 artikler medutgangspunkt i ALL-undersøkelsen som er presentert i ”Samfunnspeilet”. Egil Gabrielsener nasjonal prosjektleder for ALL.I samarbeid med ulike forskningsmiljøer har nasjonal prosjektleder ansvaret for enmonografiserie som skal ha fokus på ulike temaområder som er dekket av ALLprosjektet.I 2006 er det ferdigstilt 6 utgaver, mens 4 andre er under utarbeidelse. De 6monografiene er:1. Liv Finbak og Heidi Engesbak, NTNU ViLL: Å delta eller ikke deltaOm voksnes deltakelse i etter og videreutdanning.2. Torgeir Nyen, FAFO: Hvis jobben krever det. En analyse av sammenhengenemellom krav til basisferdigheter, faktiske basisferdigheter og deltakelse ilæringsaktiviteter i norsk arbeidsliv.3. Christin Tønseth, Liv Finbak, Wenche M. Rønning og Astrid M. Sølvberg, NTNUViLL: Digitale skillelinjer. Voksnes bruk av PC og Internett.4. Bernt Bratsberg, Stiftelsen Frischsenteret, Torbjørn Hægeland SSB ogStiftelsen Frischsenteret og Oddbjørn Raaum, Stiftelsen Frisch senteret: Leseogtallforståelse, utdanning og arbeidsmarkedssuksess.5. Kjersti Lundetræ og Egil Gabrielsen, Lesesenteret, UiS: På lik linje? Omvoksnes mestring av matematikk i dagliglivet.6. Egil Gabrielsen, Lesesenteret, UiS: Slik kan voksnes leseferdigheter måles. Omteorigrunnlaget for leseskalaene i IALS og ALL.24. Individual Based Literacy AssessmentLesesenteret har nå inngått en avtale med Educational Testing Service, Princeton i USAom å utvikle og drifte en individualtest som kan brukes for å måle leseferdighet hos ungeog voksne. Det planlegges både en norsk og en engelsk utgave av testen, som baserespå teorigrunnlaget for leseprøvene i IALS (International Adult Literacy Survey).Samarbeidspartnere i Norge er VOX og Arbeidsdirektoratet. Arbeidet planleggesferdigstilt i oktober 200725. PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) 2006PIRLS 2006 er en oppfølging av PIRLS 2001. I PIRLS 2001 deltok 35 land i enleseundersøkelse for elever på 4. trinn. I 2003 ble det presentert en rapport som ga enoversikt over de norske resultatene i PIRLS, en norsk kortversjon av de internasjonaleresultatene med hovedvekt på en av de nordiske landene (Island, Norge, Sverige) og enrapport hvor man sammenligner de 20 klassene med svakest lesegjennomsnitt i PIRLS medde 20 klassene med best gjennomsnittlig leseferdighet.Med utgangspunkt i data fra PIRLS har Lesesenteret også satt i gang et egetunderprosjekt hvor en ser på leseferdighet hos to-språklige elever. Rapport fra detteprosjektet forelå i desember 2004. Åse Kari Hansen Wagner arbeidet med de to-språkligeelevene og leverte i 2005 en egen rapport om disse elevenes leseferdighet.Ragnar Gees Solheim er prosjektansvarlig, Finn Egil Tønnessen har vært NRC (NationalResearch Cooridnator) fram til sommeren 2005. Fra sommeren 2005 overtok Victor vanDaal som NRC. Åse Kari Hansen Wagner, Nina Nøttaasen Gabrielsen og Anne CharlotteBegnum har også vært en del av arbeidsgruppen for PIRLS 2006.26

42 land deltar i PIRLS 2006. Av de nordiske landene er Island, Norge, Sverige og Danmarkmed. I 2006 blir halvpartene av tekstene fra 2001 bruk om igjen, noe som gir godemuligheter for å se hvordan leseferdigheten utvikler seg over tid. Fordi Norge har skolestartfor 6-åringer, er de norske elevene litt yngre enn elevene i en del andre land. Progresjonen ileseopplæringen er også langsommere i Norge. I tillegg til målgruppen på 4. trinn, har Norgederfor fått anledning til å ta med et utvalg elever på 5. årstrinn i PIRLS 2006.I tillegg til selve leseprøven er det i PIRLS også omfattende spørreskjema tilforeldre/foresatte, elevene selv, rektorene og lærerne. En egen gruppe sentralt i PIRLShar hatt ansvaret for å utvikle disse spørreskjemaene. Ragnar Gees Solheim har deltatt ien denne gruppen.I Norge ble hovedundersøkelsen i PIRLS 2006 ble gjennomført i april 2006. På 4. trinndeltok 3830 elever, og på 5. trinn deltok 1673 elever. Den internasjonale rapporten fraPIRLS 2006 vil bli offentliggjort i slutten av november 2007. På samme tidspunktkommer også den norske PIRLS-rapporten.26. PIRLS 2006: Hvordan leser minoritetsspråklige elever i Norge?PIRLS er en stor internasjonal leseundersøkelse som undersøker lesing hos 10-åringer.Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking har det faglige ansvaret for PIRLS2006. PIRLS 2006 er en oppfølger av PIRLS 2001, hvor Norge deltok sammen med 34andre land. Flere rapporter er utgitt med bakgrunn i PIRLS 2001, blant annet Wagner(2004): Hvordan leser minoritetsspråklige elever i Norge? Utvalget av minoritetsspråkligeelever blir sannsynligvis langt større i PIRLS 2006 enn vi rakk å få til i 2001, og vi vilogså få mer omfattende bakgrunnsinformasjon. Rapporten om minoritetsspråklige eleveri 2006 vil foreligge våren 2008.Prosjektleder: Åse Kari Hansen Wagner27. ”..det kommer an på”…Hvordan påvirkes elevenes leseferdighet av lærernesplanpraktisering?Prosjektet er et 3-årig delprosjekt av PIRLS 2006 og er et ledd i kvalifiseringen til1.lektorkompetanse. Data fra PIRLS 2006 vil brukes sammen med data fra delprosjektetfor å kunne sammenholde elevers leseferdighet, innholdet i undervisning og læreresrefleksjon over egen undervisning. Data i delprosjektet blir innsamlet gjennom etspørreskjemaundersøkelse våren 2007. I denne delen av undersøkelsen vil det samtidigbli samlet inn data i forbindelse med et doktorgradsarbeid. Det vil i tillegg også væreaktuelt med semistrukturerte intervjuer av en mindre gruppe lærere for å belyse deler avproblemstillingen ytterligere.Prosjektansvarlig: Nina Nøttaasen GabrielsenVeileder: Stefan Samuelsson28. Data fra den obligatoriske bruken av kartleggingsprøvene på 2. trinn.Senter for leseforsking fikk høsten 2001 i oppdrag fra Læringssenteret å samle inn datafra den obligatoriske bruken av kartleggingsprøvene på 2. og 7. trinn. Oppdraget strakteseg over tre skoleår (ut 2003-2004). Det er laget årlige rapporter for de toklassetrinnene. Prosjektet ble avsluttet med en felles oppsummerende rapport.27

Det ble også i 2005 samlet inn data om leseferdigheten på 2. trinn. Rapporten fraLesesenteret oppsummerte utviklingen over 5-årsperioden, og kunne konkludere at dethadde skjedd en positiv utvikling av leseferdigheten på 2. trinn fra 2001 til 2005.Utdanningsdirektoratet vedtok at kartleggingsprøven skulle være obligatorisk på 2. trinnogså i 2006, og Lesesenteret har fortsatt innsamling av data med påfølgenderapportering til Utdanningsdirektoratet. Rapporten i 2006 viser at den positive utviklingenman kunne se i 2005, er stabil.Prosjektansvarlig er Ragnar Gees Solheim. Liv Engen og Anne Charlotte Begnum har hatthovedansvaret for rapporten om leseferdighet på 2. trinn i 2006. Åse Kari HansenWagner arbeider med data fra de to-språklige elevene.29. Revisjon av kartleggingsprøvene for 2. årstrinnDagens kartleggingsprøve i lesing på 2. trinn ble standardisert og normert i 2000. Etterhvert har denne prøven blitt for lett, og høsten 2006 fikk Lesesenteret i oppdrag fraUtdanningsdirektoratet å utvikle en ny kartleggingsprøve i lesing for 2. trinn. Som en delav dette arbeidet vil det også bli arbeidet med en revidert kartleggingsprøve i lesing for1. trinn. Kartleggingsprøven på 2. trinn skal brukes første gang våren 2008. For åarbeide med den nye kartleggingsprøven er det etablert en arbeidsgruppe bestående avAstrid Skaathun, Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Elisabeth Dahle, Anne CharlotteBegnum og Ragnar Gees Solheim.Sammen med oppdraget om å utvikle den nye kartleggingsprøven i lesing for 2. trinn,fikk Lesesenteret også et oppdrag om årlig innsamling av data og rapportering tilUtdanningsdirektoratet til og med 2010.30. Nasjonale prøver i lesingMot slutten av 2002 ble det satt i gang et forarbeid med tanke på utvikling av nyenasjonale prøver i lesing. Dette arbeidet er en del av et større utviklingsprosjekt hvor detskulle utvikles nasjonale prøver i lesing, skriving, engelsk og matematikk for 4., 7., 10.klasse og første klasse i videregående skole. Prosjektet ble igangsatt av Utdannings- ogforskningsdepartementet, og ble i løpet av 2003 overført til Læringssenteret (nåUtdanningsdirektoratet). Lesesenteret har delt ansvaret for utviklingen av leseprøvenemed Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling. Lesesenteret har hatt ansvaret forprøvene for 4. og 7. klasse, mens ILS har hatt ansvaret for 10. klasse og første klasse ivideregående skole.Prøveutvikling er et langsiktig arbeid som krever en toårs periode dersom arbeidet skalgjennomføres på en tilfredsstillende måte. Prøven må først gjennom mindre piloteringerog den siste piloteringen må foregå på samme tidspunkt av skoleåret og i riktigklassetrinn. Utviklingen av de nasjonale prøvene i lesing har hatt for knappe tidsrammertil at man har kunnet følge en vanlig tidsplan for prøveutvikling.Etter en evaluering av hele programmet for nasjonale prøver i 2005, ble det besluttet åta en pause i gjennomføringen av prøvene. Samtidig fortsetter arbeidet med å utviklenye prøver som skal brukes når programmet gjenopptas.I 2006 presenterte Utdanningsdirektoratet en rammeplan for bruk av nasjonale prøver iNorge. Som følge av denne planen skal det nå utvikles nasjonale prøver i lesing for 5. og8. trinn. På begge trinn skal prøvene brukes om høsten. Lesesenteret har ansvaret forprøvene for 5., mens ILS har ansvaret for 8. trinn. De nasjonale leseprøvene skal brukesførste gang høsten 2007.28

Prosjektansvarlig ved Lesesenteret har vært Ragnar Gees Solheim. På slutten av 2006overtok Atle Skaftun som prosjektansvarlig. Atle Skaftun og Marianne Røskeland ogOddny Judith Solheim har arbeidet med prøvene ved senteret.31. Nasjonale prøver i skrivingHøsten 2003 ble arbeidet med utvikling av nasjonale prøver i skriving igangsatt. Dettearbeidet var et delprosjekt forankret i Utdannings- og forskingsdepartementets prosjekt”Skolen vet best” med siktemål å utvikle nasjonale prøver i skriving, lesing, engelsk ogmatematikk for 4., 7., 10. klasse i grunnskolen og for første klasse (grunnkurs) ivideregående skole. Prosjektet ble overført til Læringssenteret/Utdanningsdirektoratet iaugust 2003. Det faglige ansvaret for prosjektet har Ragnar Thygesen, Lesesenteret UiS,i samarbeid med Lars Sigfred Evensen ved NTNU, hatt. Thygesen har ledet prosjektet.Prøvekonstruktet innebærer at skriftspråklig kompetanse forstås som utvikling av enrekke delkompetanser: produksjonskompetanser (motorisk-perseptuelle- og IKTkompetanser),språk- og tekstkompetanser (innkodings-, funksjons- og skriftkulturellekompetanser) og kompetanser på tvers av fag (holdninger, motivasjon, læringsstrategierog selvoppfatning). Disse tenkes mål på ulike måter: For det første gjennom en fellesprøvedag under like vilkår over hele landet. For det andre at lærerne blir bedt om åetablere en ”elevens tekstsamling” som vil gi en bredere kartlegging av elevenesskrivekompetanse enn det er mulig å få gjennom en enkelt prøvedag. For det tredjesamles informasjon om elevenes erfaringer med skriving og skriveopplæring,arbeidsstrategier, holdninger og motivasjon gjennom et spørreskjema.I 2005 ble kun første del av prøvekonstruktet gjennomført, dvs. i form av en sentraltgittprøve for 4., 7. og 10. klasse i grunnskolen, samt for grunnkurselever i videregåendeskole. En hovedhensikt med vurderingen av elevbesvarelsene var å finne fram til eleversom ordinær opplæring ikke helt passer for; en annen hensikt å utvikle bredekompetanseprofiler for hver elev. I 2006 ble prøveopplegget evaluert, forbedret og etnytt sett prøver for samtlige klassetrinn ble pilotert ved utvalgte skoler i ulike deler avlandet.Oppdraget med utvikling av nasjonale skriveprøver ble avsluttet ved utgangen av 2006og sluttrapport utarbeidet.Andre prosjektmedarbeidere har vært Wenche Vagle, UiS; Kjell Lars Berge, UiO; Rolf B.Fasting, UiO/Høgskolen i Sør-Trøndelag og Ingrid Rygg Haanæs, Høgskolen i Sør-Trøndelag. I tillegg har en gruppe lærere/lektorer deltatt i en rådgivningsgruppe.32. Skriveutvikling – nasjonalt og regionaltProsjektets målsetting er å få kunnskap om skoleelevers skrivekompetanse på ulikeskoletrinn, på nasjonalt så vel som på regionalt nivå. På grunnlag av data fra denasjonale skrivprøvene (2005) undersøkes ferdighetsnivået innenfor bådeproduksjonskompetanser og språk- og tekstkompetanser hos et representativt utvalgbokmåls- og nynorskelever fra 4., 7. og 10. trinn i grunnskolen. Dataene vil indirektekunne legge til rette for å beskrive progresjonen i skrivelæringen og gi grunnlag for åsystematisere utviklingstrender. En viktig del av prosjektarbeidet i 2006 har vært åutvikle en modell for registrering, kategorisering og analyse av hva elevene mestrer avskriveferdigheter så vel som av skrivefeil på ulike områder.Prosjektleder. Ragnar Thygesen29

33. TRAS - Utvikling av materiell for kartlegging av språkfunksjoner i tidlig alderLesesenteret har inngått i en arbeidsgruppe sammen med Bredtvet kompetansesenter,Eikelund kompetansesenter, Institutt for spesialpedagogikk, UiO, og Senter foratferdsforsking, UiS. Våren 2003 var arbeidsgruppen ferdig med arbeidet med å utvikleTRAS. Det første opplaget på 2000 bøker ble raskt utsolgt, og det er nå trykt opp 6 nyeopplag. TRAS har gitt helt nye muligheter for nordisk samarbeid omkring språkutvikling iførskolealder. Det er opprettet et nordisk TRAS-nettverk med årlige møter. Medarbeiderei TRAS fra Lesesenteret er Ragnar Gees Solheim og Åse Kari Hansen Wagner. IngolvAustad er koordinator for TRAS-samarbeidet mellom sentrene.34. Lesing og skriving i et tospråklig perspektivDet å kunne lese og produsere tekster har stor betydning både sosialt og intellektuelt, ogdet å utvikle gode lese- og skriveferdigheter, er en forutsetning både med tanke påsuksess i skolen, fremtidige jobbutsikter, fungering i samfunnet, selvbilde og selvrespekt.Gode lese- og skriveferdigheter er kanskje spesielt viktig for minoritetsspråklige elever,som ikke bare skal tilegne seg kunnskap på sitt andrespråk, og dermed ofte stiller iskolen med et språklig handikap, men som i tillegg også ofte har et betydelig steg på”den sosiale rangsstigen” å ta igjen i forhold til sine majoritetsspråklige medelever. SomKamil Øzerk understreker (2003: 342), er det ”ikke en ønskelig situasjon for dem somklarer seg språklig og faglig på skolen, å være vitne til at en bestemt gruppe elever hvorflertallet har minoritetsbakgrunn, kontinuerlig opplever nederlag. Språklig ogkunnskapsmessig utvikling er ikke rivaliserende goder. Det blir ikke mindre til noendersom flere lærer flere språk og tilegner seg kognitiv-akademisk kunnskap.” Likevelviser bl.a. PIRLS-studien at Norge er det landet blant 35 deltakerland som har størstforskjeller mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige 10-åringers leseferdigheter,og at det ser ut til å være vanskeligere å være minoritetselev i Norge enn i mange andreland.Norsk skole savner ei bok som med utgangspunkt i brei kunnskap om tospråklige(minoritetsspråklige) elevers skriftspråksferdigheter og læringssituasjon (hjem, fritid,skole) tar opp emnet lesing og skriving. Det å utvikle gode skriftspråksferdigheter hostospråklige elever er skolens hovedutfordring, samtidig som vi vet at det nettopp er herdenne elevgruppa strever mest, noe som fører til at altfor mange tospråklige elever inorsk skole har for dårlig læringsutbytte.Som fagpersoner ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Lesesenteret)og Institutionen för lingvistik ved Lunds universitet er vi i en unik posisjon både når detgjelder 1) tilgang til nyeste forskning (egen og de to institusjonenes) i relasjon til leseogskriveutvikling, 2) kontakten med utdanningene (allmennlærerutdanning,førskolelærerutdanning, ulike mastergradsstudier) og – ikke minst – 3) båndene våre,som nasjonalt senter, til skoler, kommuner og myndigheter i landet for øvrig. Deninternasjonale tospråklighetsforskningen har tradisjonelt vært svært lite opptatt av lesingog skriving, og også for allerede eksisterende norske lærebøker om tospråklighet/norsksom andrespråk gjelder det at perspektivet i overveiende grad er lingvistisk(systembeskrivende) og hovedfokuset muntlig språk. Målet vårt er dermed å skrive eibok som tar opp utfordringer ved skriftspråksrelaterte ferdigheter hos tospråklige elever inorsk skole. Vi ønsker å se lesing og skriving i sammenheng, samtidig som viunderstreker skriftspråk som fundamentalt forskjellig fra talespråk.Utgangspunktet vårt er psykolingvistisk og hovedfokuset praktisk. Boka vil kombinereinnsikt fra kvantitative og kvalitative studier. Med tospråklige elever meines i hovedsakelever fra språklige minoriteter, dvs. elever som har norsk som sitt andrespråk.Prosjektledere: Åse Kari Hansen Wagner og Per Henning Uppstad30

35. Lese- og skrivevansker i videregående skoleProsjektbeskrivelse:Prosjektet er å skrive en bok om lese- og skrivevansker i videregående skole, som skalkunne avløse en tidligere bok om samme emne. Prosjektet ble igangsatt på forespørselfra Cappelen Forlag. Intensjonsavtale februar 2005.Boka har to målgrupper: 1) vanlige lærere i videregående skole, i tillegg til rådgivere,elevinspektører og andre i støtteapparatet omkring elevene på skolen. 2) studenter i denpraktisk-pedagogiske utdanningen og i spesialpedagogikk-studier på universiteter oghøgskoler.Noen kapittel er rettet mot de som trenger kunnskap og forslag til løsninger knyttet tilkonkrete utfordringer i skolehverdagen. Andre kapittel gir en tyngre teoretisk innføring idet vitenskaplige kunnskapsfeltet lesing og skriving og lese- og skrivevansker: lese- ogskriveutvikling, teorier om lesing og skriving, og læringsteori.Forfattergruppe: Marianne Røskeland, Margunn Mossige, Astrid Skaathun. Manuskript erlevert forlaget under tittelen 'Fleire vegar mot mål. Lese- og skrivevanskar ividaregåande skole'.36. Bok i bruk. 8.-10. trinnBok i Bruk på 8.-10.trinnProsjektansvarlig: Anne Håland37. Bok i bruk. Formidling av ny litteratur i videregående skole.Målgruppe: Lærere (og elever)Presentasjon av titler, forfatterskap, formidlingsmetoder og opplegg, tilknyttet noe teori ikrysningspunktet mellom leseopplæring og litteraturteori.Status: Levert til setting hos Melvær og Lien desember 2006. Utkommer feb. 2007.Prosjektansvarlig: Marianne Røskeland.38. Fagbok i bruk. Grunnleggende ferdigheterArtikkelsamling om den fortsettende leseopplæringen med spesiell vekt på lesing avfagtekst. Høsten 2006 er heftet sendt til alle landets grunnskoler, det blir også brukt somutgangspunkt for kursrekken ”Grunnleggende ferdigheter. Fagbok i bruk”. Første delenav kursrekken er gjennomført i 6 byer (Bergen, Kristiansand, Fredrikstad, Tromsø, Bodøog Lillehammer) høsten 2006. Del to skal gjennomføres våren 2007. Prosjektetvidereføres i 2007 med nye kurs 10 steder i landet.Prosjektansvarlige: Lise Helgevold og Liv Engen39. Leik og læringArtikkelsamling om den grunnleggende leseopplæring på 1. trinn. Dette arbeidet blepåbegynt i 2005 og heftet ble trykket 2006.Prosjektleder: Anne Håland40. Bok i bruk i barnehagenSpråkstimulering gjennom leseaktiviteter basert på utviklingsarbeidet Boktras (seprosjekt 42). Arbeidet er påbegynt i 2006 og heftet vil bli trykt våren 2007Prosjektleder: Trude Hoel31

41. Rapport om gutter og lesing: Read Wars – the return of menIdéseminar om lesing med 34 gutter fra hele landet. Seminaret har munnet ut i enrapport som er tilgjengelig på www.lesesenteret.no. Rapporten ble ferdig høsten 2006.Prosjektleder: Trude Hoel42. BoktrasMålet er å gi barnehager en komplett "lesestimuleringspakke" ved å kople TRAS, etmateriell for kartlegging av språkfunksjoner i tidlig alder, og litteraturformidlingstiltaketBiblioteksfilialer i barnehager, en utlånsordning for barnebøker til barnehager.Tema: sammenhenger mellom leseaktiviteter og språkstimuleringProsjektansvarlig: Trude Hoel, prosjektmedarbeider: Lise HelgevoldSamarbeidspartnere: ABM-utvikling og inviterte folkebibliotek og barnehager.Tidsperspektiv: Igangsetting august 2004, 3-årig prosjekt (egen framdriftsplanforeligger)43. Informasjonsfilmer (video) til foreldre om barns skriftspråklige utviklingFilmene skal vise/beskrive situasjoner som kan gi mønster for skriftspråklig leik og lesingfor barn i førskolealder. De skal fritt kunne lastes ned fra vårt nettsted og kunne brukessom inspirasjonskilde for foreldre, som utgangspunkt for samtaler på foreldremøter ibarnehager og ved skolestart. Videre vil de kunne brukes i førskolelærerutdanningen ogGLSM-videreutdanningen.To filmer er ferdigstilt i løpet av 2006 (”Lesing, skriving og kjøleskapet” og ”En smak avlesing”), og det er startet planlegging av en tredje film med temaet ”språk ogspråkleiker”. Filmene vil bli lagt ut på våre nettsider våren 2007 som en samlet pakkesom også vil omfatte forslag til problemstilling for videre samtale.Prosjektansvarlige: Liv Engen, Trude Hoel og Leif Måsvær44. Språkutvikling og språkvansker hos barn og ungeProsjektet er et av tiltakene i planen ”Gi rom for lesing”. I tillegg til å utvikle oggjennomføre etterutdanning innen temaene språkutvikling og språkvansker forkommuner og fylker, utarbeides det en skriftlig veileder om nevnte temaer samtbrosjyremateriell og en oversikt over aktuelt kartleggingsverktøy.Bredtvet kompetansesenter koordinerer prosjektarbeidet, og samarbeidspartene erUtdanningsdirektoratet, Institutt for spesialpedagogikk (UiO), Nasjonalt senter forleseopplæring og leseforskning (UiS), Eikelund kompetansesenter, Nasjonalt senter forflerkulturell opplæring (NAFO), Høyskolen Diakonova, Foreldreutvalget for grunnskolen(FUG), Sosial- og helsedirektoratet, Kommunal- og regionaldepartementet, Barne- ogfamiliedepartementet.Lesesenterets prosjektmedarbeider er Liv Engen. Prosjektet skal avsluttes 2007.45. Fortsatt rom for lesing – hjemmeProsjektet er et av tiltakene (tiltak 20) i planen ”Gi rom for lesing” og er etsamarbeidsprosjekt mellom Utdanningsdirektoratet, Foreldre Utvalget for Grunnskolen(FUG) og Lesesenteret. Høsten 2004 ble det utgitt en brosjyre beregnet for foreldre som32

har barn på 1.-2. trinn. Den ble også høsten 2006 delt ut til foreldre med barn på 1.trinn. 2005 ble det utviklet en tilsvarende brosjyre for foreldre med barn på 5. trinn. Denble delt ut første gang høsten 2005. Høsten 2006 startet arbeidet med å utvikleinformasjonsmateriell for foreldre som har barn på 8. trinn.Lesesenterets prosjektmedarbeider er Liv Engen.46. En oversikt over lettleshefter som utgis i NorgeLesesenteret har laget en oversikt over tilgjengelige lettlesthefter fra norske forlag somligger på våre nettsider, www.lesesenteret.no. Heftene er gruppert etter en felles malmed 11 ulike vanskegradsnivå. Kriterier for nivådelingen er gjort i forhold til ord,setninger, bilder og tekstoppsett. På hvert nivå er det en liste med oversikt over hvilkelettlesthefter som finnes, målform, bokstavform og hvilket forlag de blir utgitt på.Prosjektansvarlig: Lise Helgevold.Medarbeidere: Jostein Tollaksen, Leif Måsvær, Tina Tveit.Tidsperspektiv: Ferdigstilt. Ligger tilgjengelig på nett, og vil oppdateres to ganger i året.47. Lesing som grunnleggende ferdighet: Testing og undervisningBoken springer ut av arbeidet med nasjonale prøver i lesing, og av LNUs ønske om åbidra til informasjon om disse prøvene overfor alle involverte nivå i skolen. Prøvene stårdermed sentralt: Forankringen i de internasjonale lesetestene PIRLS og PISA presenteresog alle de nasjonale leseprøvene for 2006 gjennomgås og kommenteres. Igjennomgangen av prøvene fokuseres det på pedagogisk merverdi i prøvene, mens etavsluttende kapittel stiller spørsmål til teori, skolepraksis og testing i tilknytning tilleseopplæringen. De nye læreplanene som skal settes ut i livet høsten 2006 skaper enannen aktualitet for perspektivet i boken med sitt fokus nettopp på lesing somrunnleggende ferdighet.48. Leseprosjekt ved Årstad videregående skole, BergenProsjektansvarlig ved Lesesenteret: Marianne Røskeland.Medarbeidere: Ellen Heber (PPT i Rogaland fylkeskommune) og prosjektansvarlig vedÅrstad skole: Olaug Engesæter.Prosjektbeskrivelse:Prosjektet er satt i gang etter henvendelse fra Årstad skole vår 2005 med ønske omopplegg for leseopplæring første skoleår på videregående skole for alle elever. Skolen harca 1300 elever og er overveiende yrkesfaglig.Mål: Økt bevissthet hos elevene og lærere i alle fag om lesingens betydning for læring,gjennom opplæring i og bruk av lesestrategier. Dessuten å styrke lærernes kompetanseom lesing, leseopplæring og lesestrategier.Status/gjennomføring:Pilotprosjekt ble gjennomført våren 2006 med 6 klasser innen hotell og næring.- Kompetanseheving av prosjektgruppen og alle lærere som var involvert ipilotprosjektet. Dagskurs ved Marianne Røskeland og Ellen Heber januar 2006. Jevnligkontakt og møte på skolen.- Elevene kartlegges før prosjektstart og ved slutten av vårterminen. Både avkoding,forståelse, holdninger til lesing og bruk av lesestrategier er tema i kartleggingen.Kartleggingsmatriell utarbeidet ved lesesenteret av Marianne Røskeland.- Gjennomføring med elever februar - mai 2006- Evaluering vår 2006 på Årstad skole.- Opplegget utvides til hele skolen høsten 2006. Kurs ½ dag med alle lærere på Årstadskole 27. september 2006 ved Marianne Røskeland og Ellen Heber.- Prosjektet har overføringsverdi til andre skoler.33

49. Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag.I samarbeid med 4 skoler i Haugesund har Lesesenteret igangsatt et toårigutviklingsprosjekt med følgende delmål: Utvikle elevenes ferdighet i å bruke lesing som verktøy for egen læring, og gi demmetoder/arbeidsformer for å uttrykke eget læringsutbytte muntlig og skriftlig. Utvikle rutiner for å observere og beskrive kvaliteter ved elevenes leseutvikling.Prosjektet skal forankres i Kunnskapsløftet, strategiplanen "Gi rom for lesing" ogkommunale planer for lese- og skriveopplæringen, og målgruppen er elever og lærere på5. trinn.I samarbeid med elever og lærere ved de fire prosjektskolene ønsker en å utvikle størrebevissthet om hva som må til for å kunne lese seg til innsikt og uttrykke egetlæringsutbytte skriftlig og muntlig. Gjennom observasjoner av elever i ulikelesesituasjoner, samtale med elever og lærere ønsker en i tillegg å utvikle og prøve ut etobservasjonsskjema for leseforståelse.Våren 2006 ble brukt til klasseromsobservasjoner for å samle bakgrunnsinformasjon omarbeidsmåter og rutiner ved lesing av fagtekster. Høsten 2006 er prinsipper ogarbeidsformer implementert i prosjektklassene, og prosjektlærerne har startet arbeidetmed å spre informasjon og erfaringer på egne skoler. Prosjektet skal avsluttes våren2008 og erfaringene er tenkt publisert i en praktisk metodisk veiledning for lærere.Prosjektansvarlig: Liv Engen50. LesegledernePrøveprosjekt i Rogaland. Mål: Gi godt tilbud om rykende fersk litteratur presentert av enlevende og engasjert litteraturformidler. Leseglederen kan brukes for elevene, påforeldremøtet eller for personalet. Leseglederne er rekruttert blant studenter.Leseglederne har i 2006 hatt mer enn 70 litteraturformidlingsoppdrag.Tema: Litteraturformidling i skolen og hjemmeProsjektansvarlige: Trude Hoel og Anne HålandSamarbeidspartnere: Regional satsing i samarbeid med Rogaland fylkesbibliotek/Denkulturelle skolesekkenTidsperspektiv: Nasjonal lansering 200751. Barns tidlige matematikkFOU arbeid knyttet til barns tidlige matematikkutvikling:Skrevet matematikkdelen i den nye Rammeplan for barnehagen.Arbeidet med uvikling av registreringsmateriell av barns matematiske utvikling, 2-5 år,MIO (matematikk, individ, omgivelser), i samarbeid med Sørlandets kompetansesenterog Senter for atferdsforskning.Utarbeidet bokserie i matematikk for 3-7 åringer (Tellefanteneventyr).Veiledningsbok for foreldre og artikkel i ”gonytt” samt 9 lærebøker/fagbøker for barnutgitt i 2006. Manus er også ferdig for 6 nye bøker i denne serien som kommer i 2007).Prosjektansvarlig: Elin Reikerås34

52. Verdens bokdagFor å markere og skape oppmerksomhet rundt Verdens bokdag, leste vi HØYT fra toppenav kranbilen Simen Snorkel for barn og voksne i Våland barnehage. Markeringen fikk finpressedekning og positiv oppmerksomhet.Prosjektansvarlig: Trude Hoel og Leif Måsvær, prosjektmedarbeidere: alle ansatte påLesesenteret53. Litteratur på turLitteraturproduksjon med vekt på formidling av ny ungdomslitteratur og samtaler omlesing og litteratur for Den kulturelle skolesekken i Rogaland.Prosjektledere: Trude Hoel og Anne Håland54. Det stig av havSkrive første strofe av ”Mot soleglad” av Arne Garborg, med hvite grasballer på et jorde iinnflygingen til Stavanger Lufthavn, Sola. Dette er en del av Open Port,Kulturhovedstadsmarkeringen i 2008. Forberedelsene til prosjektet ble påbegynt i 2006.Prosjektledelse: Trude Hoel i samarbeid med Bondelaget og Stavanger 200855. Hvorfor leser du?Film med temaet Hvorfor leser du? brukt under åpningen av den nasjonalelesekonferansen Lesing - fra læreplan til elevens læring, 12.-13. september 2006.Prosjektledere: Trude Hoel og Leif Måsvær2.3. Forskergrupper ved LesesenteretLesesenteret utarbeidet en ny forskningsstrategi våren 2005: Lesing og skriving –teorier, metoder og verktøy. Forskningsstrategi for Lesesenteret 2005-2015Et viktig element i denne strategien er etableringen av forskergrupper. I 2006 var disse 5forskergruppene i virksomhet:1. Leseforskning (Leder: Victor van Daal)Hva er lesing?Hvordan lærer vi å lese?Hva er lesevansker (dysleksi)?Hva vet vi om intervensjon/tiltak?2. Metodologi (Leder: Finn Egil Tønnessen)Teorier, metoder og instrument i lese- og skriveforskningenForholdet mellom språk og tankeForholdet mellom skrift og taleForholdet mellom lesing og skrivingStudier av/med ScriptLog og apparatur for måling av øyebevegelser i lese- ogskriveforskningen35

3. Lesevansker og komorbiditet (Leder: Ann-Mari Knivsberg)Studium av lese-, skrive- og matematikkvansker der to eller flere utviklingsforstyrrelsereller syndrom opptrer samtidigStudium av komorbiditet både i forskning og klinisk arbeidKartlegging og diagnostisering av komorbide vanskerUtforming og evaluering av tiltak for elever med komorbide vansker4. Evaluering/vurdering (Leder: Ragnar Thygesen)Forskning knyttet til vurdering av lese- og skriveferdighetNasjonale kartleggingsprøverInternasjonale leseundersøkelser av leseferdighet og mestring blant barn, unge ogvoksneNasjonalt og internasjonalt samarbeid5. Praksisforsking (koordinator Anne Håland)Klasseromsforskning, kvalitative studier av lesing i klasserommetEffektstudier av ulike metoderMiljømessige faktorer: For eksempel gutter og lesingLese- og skriveopplæringLese-, skrive- og læringsstratiegierFormål med forskergrupperFaglig samarbeid om felles forskningsspørsmål på tvers av prosjekt.Faglig miljø, trygghetFelles drøfting og støtte, studium av litteraturPlanlegging av seminar og kursErfarne forskere fungerer som mentorer for de som har mindre erfaringSamarbeid om å skrive søknaderDeltaking i forskergrupperHver faglig ansatt forventes å delta aktivt i en forskningsgruppe. Alle phd-studenteneskal knyttes til en forskergruppe. (Diskusjon om det skal være mulig å være med i merenn en forskergruppe).Gruppene er i utgangspunktet avgrenset til kolleger og stipendiater. Masterstudenter kaninviteres til å delta i gruppene dersom de har prosjekt som passer inn. Kolleger fra andreinstitutt kan delta fast eller inviteres i spesielle sammenhenger (seminar eller lignende).Det forventes aktivitet fra medlemmenes side.Tid til forskning allokeres ut fra ledelse og deltaking i forskergruppene.Samarbeid på tvers av forskergrupper: Felles fagmøter og seminar.2.4. Besøk av gjesteforskereDr. Alexandra Gottardofra Waterloo i Canada besøkte senteret etter invitasjon fra august til desember 2006.36

3. DIAGNOSTISERING, RÅDGIVING/KONSULENTVIRKSOMHET3.1. DiagnostiseringEn sentral arbeidsoppgave innen senterets spesialpedagogiske virksomhet er tilbud ombistand til kommuner og fylkeskommuner med utredning av elever med store ogvedvarende lese- og skrivevansker. Disse elevene er på forhånd utredet og vurdert vedPPT på hjemstedet. Dersom tilrettelagt undervisningstilbud ikke har gitt forventet ogønsket effekt, og elevens utvikling ikke er tilfredsstillende, er Lesesenteret etlandsdekkende senter, som tar imot søknader om utredning fra PPT-kontorer over helelandet. I forbindelse med søknader om utredning av elever i 2006, har senteret i sinevurderinger differensiert kravene som stilles til utredning ved PPT, før en søknad omvidere utredning ved senteret innvilges. Det har blant annet sammenheng med at detfremdeles er ulik kompetanse både i PPT og i skolen når det gjelder arbeid som angårlese- og skriveproblematikk. Det har også sammenheng med en dreining mot mersystemarbeid ved PPT, og at ansvaret for arbeidet med enkeltelever i større grad har blittoverført til skolenivået.Et søknadsskjema er lagt ut på senterets nettsider, men kan også fås tilsendt vedhenvendelse til senteret per telefon eller mail.Lesesenteret har kontakt med elevene og deres foresatte i to dager. I løpet av dissedagene søker senteret å få et helhetlig bilde av elevens sterke sider, vanskeområde, avfaktorer som har påvirket lese- og skriveutviklingen og faktorer som er viktige for å snuen negativ utvikling. Å gi elevene mestringskompetanse er et viktig stikkord iutredningen. Foruten tilsendte opplysninger ved søknad om utredning ved senteret harLesesenteret utviklet et kvalitetssikringsprogram som inneholder innformasjon ograpporteringsskjema, både før - og etter utredningen. Rapporteringsskjemaene kan ogsånyttes som støtte for PPT i veiledningen videre av eleven og som redskap for å vurdereegen kvalitetssikring for elever med lese- og skriveproblematikk. Arbeidet medutredninger ved senteret legger også grunnlag for å tilby kurs som angår elever medstore lese- og skrivevansker.I 2005 ble det en nedgang i henvisninger til senteret om utredning av enkeltelever. Dettekan ha forskjellige årsaker. Det har nå skjedd en endring i forhold til dette. I løpet av2006 mottok senteret 16 henvendelser om utredning av enkelelever. Elevene erhjemmehørende i Rogaland, Vest-Agder, Buskerud, Møre og Romsdal og Hordaland fylke.Tre av elevene ble utredet ved senteret i løpet av 2006 og tre ble avslått på grunn avvanskenes karakter og årsaksforhold. For en elev er henvisningen ved årsslutt enda ikkeavklart og ni elever står på tur for utredning i løpet av 2007. Senteret vil i 2007 satse påen kontinuerlig forbedring av samarbeidsprosedyrer og faglige innspill i samarbeid medPPT.3.2. Generell rådgivingPå generelt grunnlag har Lesesenteret gitt råd og veiledning som angår lesing, skrivingog vansker. Dette skjer kontinuerlig både per telefon og mail, men blir ikke lengerregistrert verken i forhold til omfang eller tema. Erfaringsmessig kan det anslås atfagpersoner har bidratt med generell rådgivning gjennomsnittlig ½-2 timer per uke.37

4. ETTERUTDANNINGLesesenteret mottar gjennom året en rekke henvendelser om kurs. Et hovedkriterium forå svare ja på henvendelser har vært at målgruppen representerer minimumkommunenivå, og at representant(er) fra PPT eller andre nøkkelpersoner ikommunen/regionen deltar på kursene. På den måten har vi tilrettelagt for deopplæringsansvarliges eget ansvar for spredning av og videreformidling av kompetanse.Et annet kriterium har vært at kurs som det forespørres om, representerer relevantetema i tråd med senterets arbeidsområder og prioriteringer. Som et landsdekkendesenter har vi til en viss grad også tatt geografiske hensyn med tanke på at vi er etnasjonalt senter.4.1. KursSenteret har i løpet av 2006 hatt tre tilbud om kurs gående.”Leik og læring”, kurs i begynneropplæring for lærere på 1. trinn med to samlinger (á 2dager) 8 steder i landet.”Leseopplæring i alle fag”, for lærere på 5. – 10. trinn om hva som kan gjøres for åhjelpe elever til å etablere grunnleggende ferdigheter i lesing. Kurset har hatt en samling(á 2 dager) i løpet av høsten 2006, og vil ha en ny samling (á 1 dag) i løpet av våren2007. Kurset har vært gjennomført 6 steder i landet.Begge disse kursene vil gå videre både vår og høst i 2007.”Tilpassa opplæring for elever med store lese- og skrivevansker”, beregnet for ansatte påPPT kontor, ble påbegynt høsten 2005 med en samling over 2 dager i Stavanger. Detteble i år fulgt opp med en nye samling over 2 dager samme sted. I tillegg har kurset gåttto andre steder i landet i år med to samlinger á 2 dager.I tillegg har det blitt tilbudt og avholdt en rekke kurs i tilknytning til prosjektet ”Gi romfor lesing”.4.2. Nasjonal konferanse: Lesing – fra læreplan til elevens læringPå oppdrag fra Utganningsdirektoratet arrangerte Lesesenteret en årviss nasjonalkonferanse om lesing 12. og 13. september 2006 i Stavanger. Målgruppen forkonferansen var lærere og skoleledere i grunnskolen, skolebibliotekarer oglærerutdannere. Fokus var lagt på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Konferansen startetmed en film, ”Hvorfor leser du?”, som innledning og et kåseri, ”Derfor leser jeg”, somavslutning. Ellers ble temaet, fra læreplan til elevens læring belyst på ulike måtergjennom forelesninger og parallellsesjoner. Konferansen samlet om lag 400 deltakere frahele landet, og tilbakemeldingen fra deltakerne var svært positiv.5. UNDERVISNING OG VEILEDNING5.1. GLSMLesesenteret har ansvaret for den obligatoriske 10 studiepoengs modulen Grunnleggendelese, skrive- og matematikk opplæring (GLSM) i almennlærerutdanningen. På grunn avomstokking av fagene i lærerutdanningen har det ikke vært noe undervisning i GLSM i2006. Lesesenteret har i 2006 revidert planen for GLSM studiet i samarbeid medInsttitutt for almennlærerutdanning og spesialpedagogikk.38

5.2. Mastergradsstudium i Lesevitenskap og Literacy Studies – Modul ”Lese- ogskrivevansker” og ”Problems”Veiledning på 5 masteroppgaver og intern sensurering for 2 mastergradsoppgaver5.3. Masterstudium i spesialpedagogikk 1. årDet har vært gitt i alt 790 arbeidstimer i form av forelesninger, kurs, veiledning,vurdering og administrativt arbeid av medarbeidere ved Lesesenteret.5.4. Mastergradsstudium i spesialpedagogikk 2. årLesesenteret har gitt i alt 390 arbeidstimer til Forum for 2. årsstudenter og veiledning påmasteroppgaver. Til sammen har 8 masterstudenter fått veiledning av medarbeidere vedLesesenteret.Lesesenteret har også hatt ansvar for kurs i statistikk5.5. Norsk i allmennlærerutdanningaDet har vært gitt 48 arbeidstimer til undervisning i emnet ”Lese- og skrivevansker”.5.6. Norsk med vekt på lese- og skriveopplæring for 5.-10. trinn (30studiepoeng)Kursleder: Per Henning Uppstad280 arbeidstimer5.7. Veiledning av doktorgradsstipendiaterStipendiater ved Lesesenteret:Stipendiat: Anne Elisabeth DahleTittel på prosjektet: Tilleggsvansker hos elever med lesevanskerHovedveileder: Ann-Mari Knivsberg, biveileder Ragnar ThygesenStipendiat: Elin K. L. ReikeråsTittel på prosjekt: Sammenhengen mellom matematikkvansker og lese- og skrivevanskerHovedveileder: Snorre OstadMedveiledere: Finn Egil Tønnessen og Ann-Mari KnivsbergStipendiat: Astrid Skaathun.Tema: Normal staveutvikling hos norske barneskoleeleverVeiledere: Finn Egil Tønnessen, Sven Strömqvist og Per Henning UppstadStipendiat: Oddny Judith Solheim:Tema: Reading comprehension – a construct in serach of proper measurementVeiledere: Finn Egil Tønnessen og Knut Hagtvet39

Stipendiat Sigrun Hodne:Tema: SNAPP-prosjektetVeiledere: Sven Strömquist og biveilder T. K. LarsenStipendiat: Anne Charlotte BegnumTema: Hvilke kriterier kan brukes for å validere leseprøver? - Aspekter ved kriteriumsogkonstruktvaliditet.Veiledere: Carsten Elbro og Victor van DaalStipendiat: Ida IversenTema: Effekten av inferenstrening for leseforståelseVeileder: Carsten Elbro (hovedveileder) og Liv Engen (biveileder)Stipendiat Bjarte FurnesTema: Early literacy development in regular and irregular orthographiesVeileder: Stefan Samuelsson og Arve Asbjørnsen (UiB)Stipendiat: Kjersti LundetræTema: Norske 16-30-åringers basisferdigheter fra et personlig til et internasjonaltperspektivVeileder: Egil GabrielsenStipendiater ved andre institutter/institusjoner:Doktorand: Liv Larsen StrayTema: Motoriske vansker hos barn med ADHD – Movement Assessment BatteryHovedveileder: Bjørn Ellertsen, biveileder: Synnøve IversenDoktorand: Thorstein StrayVeileder: Bjørn EllertsenDoktorand: Kari FredriksenVeileder: Finn Egil TønnessenDoktorand: Geir Tore Brenne, UiOVeileder: Victor van Daal6. ANNEN VIRKSOMHET6.1. Samarbeid med UtdanningsdirektoratetSenter for leseforsking har et omfattende samarbeid med Utdanningsdirektoratet.Utdanningsdirektoratet har ansvaret for trykking og salg av kartleggingsprøvene i lesingsom er utviklet ved Senter for leseforsking. Utdanningsdirektoratet er oppdragsgiver iforhold til prosjektet om innsamling av data fra den obligatoriske kartleggingen avleseferdighet på 2. trinn og i forhold til PIRLS prosjektet. Utdanningsdirektoratet er ogsåansvarlig for utviklingen av de nye nasjonale prøvene som Lesesenteret arbeider med.Utdanningsdirektoratet er også ansvarlig for gjennomføringen av planen ”Gi rom forlesing” og Lesesenteret rapporterer til Utdanningsdirektoratet i forhold til senteretsoppgaver som Nasjonalt senter for leseopplæring (§ 1-4 institusjon). Kontaktpersoner vedLesesenteret er prosjektledere for de forskjellige prosjektene og Ragnar Gees Solheimrepresenterer Lesesenteret i referansegruppen som Utdanningsdirektoratet har opprettetfor arbeidet med gjennomføringen av ”Gi rom for lesing”.40

6.2. Samarbeid med SametingetLesesenteret har gjennom mange år hatt et omfattende samarbeid med Sametinget(tidligere Samisk utdanningsråd). Også i 2006 har dette samarbeidet blitt videreført iforbindelse med utvikling av kartleggingsprøver for videregående skole (kontaktpersonIngolv Austad) og for 2. og 7. trinn på lulesamisk (kontaktperson Ragnar Gees Solheim).6.3. Samarbeid med andre kompetansesenterTRASSenteret har et spesielt samarbeid med Bredtvet kompetansesenter og Senter forlogopedi ved Eikelund kompetansesenter. Det vises også til egen beskrivelse avsamarbeidet omkring materiell for kartlegging av tidlig språk (TRAS).Språkpakken - Språkutvikling og språkvansker hos barn og ungeProsjektet er et av tiltakene i planen ”Gi rom for lesing” (tiltak 18). I 2006 er det avholdten kursrekke med til sammen 5 kursdager flere steder i landet innen temaenespråkutvikling og språkvansker. I tillegg er en skriftlig veileder om nevnte temaer underutarbeiding. Det skal også lages brosjyremateriell og en oversikt over aktueltkartleggingsverktøy.Prosjektet koordineres av Bredtvet kompetansesenter. Samarbeidspartnerne erUtdannningsdirektoratet, Institutt for Spesialpedagogikk (Universitetet i Oslo), NasjonaltSenter for leseopplæring og leseforskning (Universitetet i Stavanger), Eikelundkompetansesenter, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO), HøyskolenDiakonova, Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG), Sosial- og helsedirektoratet,Kommunal- og regionaldepartementet og Barne- og familiedepartementetProsjektansvarlig ved Lesesenteret er Liv EngenMIO -Matematikk Individ OmgivelserEn av medarbeiderne ved Lesesenteret, Elin Reikerås, har vært innkjøpt av Sørlandetskompetansesenter for sammen med dem å delta i utvikling av kartleggingsmateriell imatematikk (MIO) for 2-5 åringer. Senter for atferdsforskning er også involvert iutvikllingen av materiellet.6.4. Nordisk samarbeidNORDLES var et nordisk nettverkssamarbeid innenfor lesevanske-/dysleksifeltet.Nettverksarbeidet ble igangsatt av Nordisk Ministerråd og ble finansiert derfra i enfemårspeiode. 1998 var det siste året i det femårige prosjektet og det er utarbeidet enegen evalueringsrapport. Deltakerne i NORDLES var positive til å fortsette samarbeidetogså etter at prosjektet formelt ble avsluttet, og det har vært svært nyttig å ha ennordisk nettverk å trekke veksler på når det har vært behov for informasjon, kontakterm.m.Samarbeidet innen NORDLES har endret seg gjennom årene og de nordiske kontaktenesom ble etablert i NORDLES er nå trukket inn i arbeidet med å utvikle TRAS på nordiskbasis. I 2006 ble det samarbeidet om en nordisk konferanse om tidlig språkutvikling isamarbeid med Dansk Videnscenter for Ordblindhet og TRAS-gruppen. Konferansen ”Frasprog til læsing – børn i risiko for dysleksi” ble arrangert i København 30. august – 1.september. Lesesenteret bidro med foredragsholdere i plenum og i workshops og det varover 400 deltagere fra alle de nordiske landene.41

6.5. Annet faglig samarbeidIngolv Austad Medlem av referansegruppa for prosjektet ”Lesing av fagtekster somgrunnleggende ferdighet i fagene” ved Høgskolen i Vestfold.Anne Elisabeth DahleMedlem i Lesesenterets komité for utarbeiding av høringsutkast til ny fagplan inorsk Deltatt i revisjon av SOFF-planene (planer for videreutdanning i Norsk (30studiepoeng) med vekt på lese- og skriveopplæring og IKT). Etsamarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Sør-Trøndelag,Høgskolen i Agder og Lesesenteret.Deltatt i planlegging av Lesesenterets høringsseminar om høringsutkastene til denye fagplanene i språkfagene (norsk, engelsk og 2. fremmedspråk)Liv Engen I forbindelse med tiltak 20 i Gi rom for lesing har Utdanningsdirektoratet,foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) og Lesesenteret tidligere utgitt brosjyrerberegnet for foreldre med barn på 1. og 5. trinn i grunnskolen. Høsten 2006 erdet satt i gang et prosjekt for å videreføre dette arbeidet nå med en målsettingom å lage informasjonsmateriell om lesing og leseutvikling for foreldre til eleverpå 8. trinn. Planen er å utvikle støttemateriell til bruk på foreldremøte vedskolestart i 8. klasse, samt en momentliste til bruk i utviklingssamtaler – påhøsten i 8. trinn (og gjerne videre). En tar sikte på å ha informasjonsmaterialetklart til skolestart høsten 2007.Prosjektansvarlig ved Lesesenteret er Liv EngenLiv Engen har bistått Utdanningsdirektoratet ved utviklingen av materialet”Underveis i Kunnskapsløftet” – et interaktivt hjelpemiddel for lærere,rådgiver og skoleledere, og har blant annet skrevet en artikkel om lesing somgrunnleggende ferdighet til den tilhørende eksempelsamlingen.Nina Nøttaasen Gabrielsen og Elin K. L. Reikerås Har deltatt i revisjon av SOFF-planene (planer for videreutdanning i Norsk (30studiepoeng) med vekt på lese- og skriveopplæring og IKT). Etsamarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Sør-Trøndelag,Høgskolen i Agder og Lesesenteret. Samarbeid med Eigersund kommune, ang. Prosjekt Språktråden som ble avslutteti 2006. Prosjektet var 3-årig og hadde som mål å forebygge lese- ogskrivevansker og å heve kvaliteten på lese- og skriveopplæringen på de tre førsteårstrinnene i skolen. Prosjektet fokuserte på en helhetlig tenkning rundttemaområdene språk, lesing og skriving og fulgte aldersmessig opp et prosjekt ibarnehagen som hadde som mål å utvikle kartleggingsmateriell for alle årstrinnfør skolestart. Ved oppstart høsten 2003 var 5-åringene i barnehagen og1.-3. klasse i skolen med. Samarbeidspartnere i prosjektet var i første rekkeansatte i skole, barnehage og kommunal bibliotektjeneste. Helsesøstre var med iplanarbeidet og ble senere invitert til mer aktiv deltakelse i deler av prosjektet.PPT for Dalane var prosjektansvarlige og Lesesenteret v/Nina NøttaasenGabrielsen var veileder for prosjektet. I forbindelse med at Lesesenteret overtok ansvaret for GLSM-undervisningen påallmennlærerutdanningen, er det nå utarbeidet en plan for studiet forinneværende studieår.Ansvarlige: Elin K. L. Reikerås, Nina Nøttaasen Gabrielsen42

Meistring og utvikling.Planlegging av innhold og organisering av videreutdanningskurset Meistring ogutvikling i Hå startet i 2006 med tanke på oppstart høsten 2006.Videreutdanningstilbudet er på 30 studiepoeng med målgruppe førskolelærere oglærere tilknyttet de første trinnene i grunnskolenP.g.a. liten påmelding, er kurset nå planlagt med oppstart høsten 2007.Ansvarlige: Elin K. L. Reikerås, Nina Nøttaasen Gabrielsen, representanter for HåkommuneLise Helgevold Revisjonsarbeid: ”Gi rom for lesing”. Strategi for stimulering av leselyst ogleseferdighet 2003–2007. Arbeid med temaet Grunnleggende ferdigheter iforbindelse med Kunnskapsløftet . Møter og annet arbeid i forbindelse med de lokale konferansene innenfor ”Gi romfor lesing”.Sigrun Hodne SNAPP prosjektet er et samarbeid mellom UiS og Stavanger UniversitetsSjukehus, prosjektet inngår som en del av den internasjonale TIPS (TidligIntervensjon ved Psykose) studien. Aktiv i nettverket for feministisk teori og kjønnsforskning (NFK) UiS, har ansvaretfor teoretisk studiesirkel i feminisme og estetikk med støtte fra UiS 2008 satsingog UiS kulturforskningsprogram/temaområd kultur, under ledelse av Per Dahl. Medlem i prosjektgruppen for Sentrum for feministisk teori, kvinne- ogkjønnsforskning (http://www1.his.no/prosjekt/femforsk/Om%20prosjektet.htm).Har fram til oktober hatt aktive roller i styret av Forskningskaféen og i Sentrum’sStudiesirkel. Fra 01.oktober – 31.desember 2004 har hun somprosjektkoordinator i 25% stilling, ansvar for å utarbeide en modell for varig driftav Sentrum for feministisk teori, kvinne- og kjønnsforskning ved UiS.Trude Hoel Koordinerende funksjon i Kompetansenettverk for skolebibliotek. Arbeid med formidlingsstrategien Lesesenterets nasjonale konferanse, programgruppe og arrangement. fagseminaret i forbindelse med Ingolv Austads pensjon (program og arr). Nasjonalt BOKTRAS-seminar, program og arrangement (i samarbeid med ABMutvikling)Ann Mari Knivsberg Samarbeid med fagfolk fra etaten Oppvekst og levekår, Stavanger kommune,Inger Kristine Løge, Senter for atferdsforsking og kolleger ved Lesesenteret omStavangerprosjektet. Samarbeid med seniorforsker, dr. med. Karl-L. Reichelt, UiO, og cand. paed.Kristine Fosse, Madlavoll skole, Stavanger og cand. Paed. spec. Magne Nødland,Stavanger, ad elever med symptomer på AD/HD.Kjersti Lundetræ Deltatt i en arbeidsgruppe ved VOX som har utviklet et rammeverk ihverdagsmatematikk for voksne, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.Marianne Røskeland Leder for høringskomité ved Lesesenteret, for utkast til læreplan forKunnskapsløftet 2006. Hovedtyngden av arbeidet ble utført i 2005, men bleavsluttet i 2006. Deltakere ellers: Liv Engen, Ragnar Thygesen, Anne ElisabethDahle43

Ragnar Thygesen Deltatt i den faglige styringsgruppa for de nasjonale prøvene i regi avUtdanningsdirektoratet. Deltatt i en arbeidsgruppe i Rikstrygdeverket som har arbeidet med retningslinjerfor tildeling av hjelpemidler til ulike grupper av funksjonshemmede. Bistått Høgskolen i Finnmark i arbeidet med å utvikle nasjonale skriveprøver påsamisk og Tambartun spesialpedagogiske kompetansesenter i utviklingen avnasjonale skriveprøver for blinde og svaksynte. Gjesteforelesning ved Pedagogisk Institutt, NTNU6.6. Medlemsskap i råd, utvalg og komiteer utenom senteretIngolv Austad Medlem av referansegruppe for PISA, CIVIC og PIRLS-prosjekteneEgil Gabrielsen Varamedlem til Universitetsstyret i perioden 2003 – 2007. Møtt 2 ganger + på alleformøter Medlem av Fakultetsrådet ved HUM i perioden 2003 – 2007 Medlem av Kvalitetsutvalget ved HUM til 31.07.06 Medlem av mastergradsutvalget i spesialpedagogikk. Institusjonsansvarlig og medlem av skikkethetsnemnden ved UiS Kontaktperson for Forskerforbundet ved Lesesenteret Undervisningskoordinator v. Lesesenteret fram til 31.05.2006Trude Hoel Arbeid med nasjonalt BOKTRAS-seminar, program og arrangement Representerer senteret i Nasjonalt nettverk for skolebibliotekAnne Håland Representant i NOLES-nettverket Representant i GLSM-utvalet internt ved UIS.Ida Iversen Studentobservatør i doktorgradsutvalget ved humanistisk fakultet.Leif Måsvær Deltar i arbeidsgruppen som jobber med redesign av nettsidene i forbindelse medomleggingen til Universitetet i Stavanger.Ann Mari Knivsberg Medlem av Medical Science Monitor’s International Reviewers Panel (IRP).Elin Reikerås Medlem i den nasjonale ressursgruppen for GLSM (grunnleggende lese, skrive ogmatenmatikkopplæring).Marianne Røskeland Kontaktperson for nasjonalt Nettverk for læremiddelkunnskap, Nettverk forkompetanseutvikling (Udir)Ragnar Gees Solheim Medlem av referansegruppen for analysepublikasjonen (Statistisk Sentralbyrå) Varamedlem av Fakultetsrådet ved HUM i perioden 2003 – 200744

Ragnar Thygesen Utarbeiding av søknad til Norges forskningsråd om oppretting av forskerskole vedHumanistisk fakultet, UiS, med utgangspunkt i prosjektet: ”Deltakelse i skole ogsamfunn som pedagogisk utfordring. En fakultær forskerskole med fokus påliteracy”. Sakkyndig ved rettsaker som gjelder dysleksi og ADHDÅse Kari Hansen Wagner Arbeid med utforming av doktorgradssøknad i Lesevitenskap Jurymedlem for Rogaland i Unge forskereVictor van Daal Reviewing for SSR, Journal of Learning Disability, Reading and Writing, Learningand Instruction6.7. Internasjonalt samarbeidElin Reikerås Deltaker i Nordic Research Network on Special Needs Education in Mathematics ”The numeracy intervention list” som er et internasjonalt nettverk av forskeresom arbeider med matematikkvansker.Stefan Samuelsson Samarbeider med forskere ved Linkøpings universitetssjukhus og Karolinskasjukhuset og S:t Eriks ögonsjukhus i Stockholm i et longitudinellt prosjekt somsikter mot å følge opp barn med svært lave fødselsvekter Samarbeider med prof. Richard Olson (The Colorado Learning DisabilitiesResearch Center) og prof. Brian Byrne (The University of New England inAustralia) i et longitudinelt tvillingprosjekt. Samarbeider med prof. Karin Taube vid Mitthögskolan i Härnösand i et prosektsom sikter mot å styrke forskningen omkring lesing och skriving ved Linköpingsuniversitet og Mitthögskolan. Styremedlem i Svenska dyslexistiftelsen Ansvarlig for det nasjonale nettverk for forskning om lese- og skrivevansker iSverigeRagnar Gees SolheimProsjektansvarlig for den norske delen av PIRLS 2006. PIRLS 2006 kartleggerleseferdighet i 4. klasse i 42 land. Medlem av Questionnaire Development Group I PIRLS 2006 Medarrangør av nordisk TRAS-konferanse i København 30.08.06 Arrangør av nordisk TRAS-møte København 1.-2. 09.06Ann Mari Knivsberg Samarbeid med forskere ved Center for Autisme, København, forskere ved AutismResearch Unit, University of Sunderland og seniorforsker, dr. med. Karl-L.Reichelt, UiO, om skandinavisk/britisk prosjekt om autisme/Asperger syndrom.Atle Skaftun Deltaker i nordisk nettverk for Bakhtin-studier (Nordisk Bakhtindialog), medforskere fra Norge, Danmark, Sverige og Finland. Nettverket arrangerte v-05seminaret "Kulturell dialogisme: Ytringen" i Bergen.45

Ragnar Thygesen Deltatt i utviklingen av et web-basert faglig drøftingsforum i regi avorganisasjonen The Association for Educational Assessment-Europe Forskningsopphold ved det pedagogiske instituttet ved Tel Aviv University, IsraelÅse Kari Hansen Wagner Medarrangør av nordisk TRAS-konferanse i København 30.08.06 Arrangør av nordisk TRAS-møte København 1.-2. 09.066.8. Deltaking på nasjonale møter og konferanser med presentasjonLiv Engen Nasjonal konferanse om lesing ”Fra læreplan til elevenes læring” Workshop (sammen med Lise Helgevold): ”Grunnleggende ferdighet i lesing.Fagbok i bruk”. Plenum: ”Hva styrer elevenes læring, læreplanen, læreboka,læreren eller eleven?” 12. –13. september, StavangerEgil Gabrielsen 16. – 17.02: Stiklestadkonferansen 2006 12. – 13.09: Lesing – fra læreplan til elevens læring. Stavanger; LesesenteretNina N. Gabrielsen 21.-22.09.06: BOKTRAS. Språk og litteratur i barnehagen. I Oslo, arrangert avABM-utvikling og Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, UiS.Anne Håland Innlegg på konferanse,- Den kulturelle skolesekken konferanse, ”Samspel 2006”.Innlegg om den nye læreplanen og litteraturen. Nettverk for skolebibliotek i Stavanger. Innlegg om Leseglederordningen og Bok ibruk.NOLES-samling. Innlegg om Leseglederne.Nasjonal konferanse om litteraturen i den kulturelle skolesekken. Innlegg omLeseglederne.Ann-Mari Knivsberg 17.02.06: Nasjonal konferanse: Ernæring, kosthold og helse – den mangfoldigedebatten! Tittel på presentasjon: Effektstudier. Diett for barn med autisme. Oslo.Arrangør: Norsk Sykehus og Helsetjenesteforening. 24.10.06: Nasjonal konferanse: Tidlig identifisering og tidlig og intensiv innsats iforhold til barn med autismespektrumforstyrrelse. Sandefjord. Arrangør: Glenneautismesenter, Psykiatrien i Vestfold HF, Helse Sør.Elin Reikerås Soria Moria, Oslo, for alle fylkesmennene og dep.: Antall, rom og form. Nyttfagområde i rammeplanen. Nasjonal Lesekonferanse i Stavanger: Bilder og matematikktekster. Lesing avbilder og tekst i matematikken – fra læreplan til elevens læring. Nettverksmøte for nevropsykolgene i Stavanger: Matematikkvansker ogsammenhengen med lesevansker – fra et spesialpedagogisk perspektiv. Kontaktmøte for barnehager i Stavanger kommune, sammen m/Synnøve Iversen:Mestring av ferdigheter i et utviklingsperspektiv – med særlig fokus på de sårbarebarna.46

Fagseminar for lærerutdannere i matematikk: Forebygging av matematikkvanskeri barnehagen.Atle Skaftun Arrangert og ledet seminaret "Lesing: Teori, skolepraksis og testing", Clarionhotell Stavanger, 5.-6.01-06. Invitert foredrag Landskonferansen LNU, Oslo 11.03.06: Lesing ogferdighetsbegrepet. Foredrag 1. nasjonale konferanse for nordisk litteraturvitenskap, Granavollen23.03.06: Diskursanalyse: Et produktivt grensesnitt mellom litteraturvitenskap ogskolebasert tekstarbeid? Språkforum 12. mai 2006: "Lesing og literacy: Diskursive livssfærer og livsfarligetestdiskurser"; Ein dialog om omgrepet "lesing" i dei store lesetestane.Ragnar Thygesen Konferanse arrangert av Universitetet i Bergen i samarbeid med Fylkesmannen iHordaland om ”Nasjonale prøver – vurdering for læring”, 4. september. Foredragmed tittelen: ”Prøver i grunnleggende ferdigheter: Hva har vi lært og hvordan børprøvene utformes i framtida?” Deltakelse i paneldebatt under konferansen. Nordisk konferanse om samfunnets behov for ny kunnskap om skriving iutdanning og yrkesliv, Høgskolen i Sør-Trøndelag, 09. – 10. oktober: ”Skrive fornåtid og framtid”. Invitert foredrag: ”De som sliter med skriften” Paperpresentasjon (sammen med R. Fasting): ”Måling av skriveferdighet somnasjonal prøve: Vitner resultatene om et forsømt felt i skolen?”6.9. Deltaking på internasjonale møter og konferanser med presentasjonLiv Engen Tras-konferansen i København: ”Systematisk kartlegging nytter! Kartlegging avleseferdighet på 2. trinn – utviklingen fra 2000 til 2005”, 31. august, København Lesingens dag i Odense; ”At vide hvad man ikke véd, er dog en slags alvidenhet.Pedagogiske muligheder i de nationale Prøver”, 25. september, Odense.Egil Gabrielsen Nordisk ministerråd: Kartlegging av grunnleggende ferdigheter i de nordiskelandene, København 17.01.2006. 26th International Congress of Applied Psychology i Athen 17.07 – 21.07. 2006.Paperpresentasjon sammen med Reidar J. Mykletun, UiS: Basic skills andparticipation in working life for the ageing workforce?7th Annual Conference for Association for Educational Assessment, Europe i Napoli09.11 – 11.11. 2006.16. – 17.10: Texten, läsaren och samhället. Stockholm, Nootska Palatset16. – 17.11: Nordisk ministerråds konferanse “Lærende virksomheter”. VærnesAnn-Mari Knivsberg Autisme og diett. Regional temadag: Sundt og hedt. Århus: Arrangør: Jysk Centerfor Videregående Uddannelse. Ernæring og sundhed. 05.04.06.47

Marianne Røskeland Prosjektpresentasjon: Universitetet i Lund: Workshop on applied eye tracking.Presentasjon av prosjekt om øyebevegelser og sammensatt tekst, sammen medPer Henning Uppstad og Oddny Solheim. Konferansebidrag: Tittel: Bruk av illustrasjoner under lesing av illustrertlæreboktekst hos barn på ulike alderstrinn. Konferanse om forskning påpedagogiske tekster. Høgskolen i Vestfold, Senter for pedagogiske tekster.Ragnar Thygesen Annual Conference for The Association for Educational Assessment-Europe 2006,09. – 11. november, Napoli, Italia. Paperpresentasjon (sammen med R. Fasting):“Assessment of Writing Proficiency: Do the Results bear Witness to a neglectedField in the School?”Victor van Daal 29-6-2006 Invited talk: Royal Dutch Academy for Sciences, colloquium on Mediaand Literacy. Struggling readers and multimedia. To appear in 2007 in LEA book edited by Bus,A.G. & S.Neumann, 20-8-2006 EARLI-SIG11 conference. On the links between reading research and reading education. 31-8-2006 Fra Sprog til Læsning conference. What can hyperlexia tell us about dyslexia? 10-10-2006 IEA-Research Conference, Washington DC, PIRLS 2001: Secondaryanalysis of Norwegian data. Co-authors: Charlotte Begnum, Ragnar Gees Solheimand Herman Ader.6.10. Deltaking på nasjonale og internasjonale konferanser og møter utenpresentasjonAnne Charlotte Begnum 19.-24.03.06: 6 th National Research Coordinator meeting (PIRLS 2006). ILuxembourg 03.-08.12.06: 7 th National Research Coordinator meeting (PIRLS 2006). IQueenstown, New ZealandNina N. Gabrielsen 19.-24.03.06: 6 th National Research Coordinator meeting (PIRLS 2006). ILuxembourg 30.08.-01.09.06: ”Fra sprog til læsning – børn i risiko for dysleksi.”. Nordiskkonferanse i København 03.-08.12.06: 7 th National Research Coordinator meeting (PIRLS 2006). IQueenstown, New ZealandRagnar Gees Solheim 19.-24.03.06: 6 th National Research Coordinator meeting (PIRLS 2006). ILuxembourg 30.08.-01.09.06: ”Fra sprog til læsning – børn i risiko for dysleksi.”. Nordiskkonferanse i København 03.-08.12.06: 7 th National Research Coordinator meeting (PIRLS 2006). IQueenstown, New Zealand48

Ida Iversen 06.07.- 08.07.06: ”Thirteenth Annual Meeting. Society for the Sientific Study ofReading. I Vancouver, Canada.Anne Elisabeth Dahle 06.07.- 08.07.06: ”Thirteenth Annual Meeting. Society for the Sientific Study ofReading. I Vancouver, Canada.6.11. Informasjon og kommunikasjonwww.lesesenteret.noI 2006 hadde Lesesenteret 60.000 treff på www.lesesenteret.no. Dette er en økning på10.000 fra fjoråret. Økningen samsvarer med ønsket om å bruke Internett somprimærkanal for kommunikasjon med Lesesenterets brukergrupper.Lesesenteret var i 2006 sterkt involvert i produksjonen av Universitetet i Stavangers nyeinternettløsning. Nye internettsider for Lesesenteret var en del av dette prosjektet og denye websidene ble lansert i desember 2006.En egen webside ble opprettet for den internasjonale konferansen The 1st StavangerReading and Writing Conference. Adressen til denne er www.readingcentre.no. Innholdetpå denne webben vil bli flyttet over i Lesesenterets nye nettsider når denengelskspråklige delen er på plass.”Nytt fra Lesesenteret”Nytt fra Lesesenteret er et informasjonsblad som utgis to ganger pr. år. Målgruppen harvært ansatte på Universitet og Høyskoler og i PP-tjenesten. Etter hvert har også mangeskoler og lærere bedt om å få tilsendt Nytt fra Lesesenteret. Innholdet iinformasjonsbladet har vært faglige artikler, bokanmeldelser, og forskjellig annet nytt fraLesesenterets arbeid. Ansvarlig for Nytt fra Lesesenteret har vært Ann Mari Knivsberg.Video på InternettHver mandag presenteres nye barne- og undomsbøker på Lesesenterets ukentligeinformasjonsmøte. Disse presentasjonene blir tatt opp på video og lagt ut påLesesenterets hjemmeside. Videoene er korte smakebiter av bøker som gir brukerneorientering om ny litteratur som kan brukes i leseopplæringen.Høgskolens SpespedtorgHøgskolens spesped er lagt ned. Den nye nettløsningen for Universitetet ivaretar behovetfor nettpublisering.Etablering av RedaksjonenI november 2006 hadde Lesesenteret et seminar om formidling. Seminaret satte fokuspå viktigheten av planmessig tenkning knyttet til senteres kommunikasjon ut motbrukergruppene. I desember etablerte Lesesenteret en redaksjon bestående av to faglig49

ansatte, to administrativt ansatte og senterleder. Redaksjonen skal sikre planmessighet iformidlingsarbeidet.FilmproduksjonLesesenteret satte i 2006 i gang en filmrekke knyttet til den første leseopplæringen. Herfølger filmteamet leseaktiviteter allerede fra andre dag elevene i 1. klasse er på skolen.Filmene er planlagt ferdigstilt til høsten 2007 og vil da bli lagt tilgjengelig påwww.lesesenteret.no.6.12. Utredningsarbeid ved LesesenteretI løpet av 2006 har to grupper utredet viktige sider av Lesesenterets arbeid:den spesialpedagogiske virksomheten ved LesesenteretLesesenterets formidlingsarbeidGruppene har levert hvert sitt notat, som har blitt drøftet på et fagseminar på våren (denspesialpedagogiske virksomheten) og et fagseminar på høsten (formidlingsarbeidet).Utredningene supplerer Strategisk plan 2005 – 2008 og senterets forskingsstrategi.50

DEL III. ØKONOMI OG PERSONALEREGNSKAPSOVERSIKT 2006 (Foreløpig regnskap pr. 26.01.07)Ordinær tildeling (BFV):InntekterKostnaderInntekter KD 9 080 000,05Inntekter kurs 1 804 425,00Andre driftsinntekter/refusjon/kompendier 514 959,71Lønnskostnader 9 681 548,76Driftskostnader 1 956 981,29Totalt 11 399 384,76 11 638 530,05RESULTAT 2006 -239 145,29 **) Underdekning skyldes i hovedsak noe større reiseaktivitet enn forutsatt i budsjettet.Tildeling § 18 - Gi rom for lesing:InntekterKostnaderInngående beholdning 01.01.06 1 802 789,20Inntekter KD 6 000 000,00Kurs- og andre inntekter 80 509,40Lønnskostnader 3 633 857,44Driftskostnader 1 691 762,39Infrastruktur UiS 1 000 000,00Totalt 7 883 298,60 6 325 619,83Utgående beholdning 31.12.06 1 557 678,77Universitetsfondet:InntekterKostnaderInngående beholdning 01.01.06 962 448,37Lønnskostnader 568 586,32Driftskostnader 145 738,56Totalt 962 448,37 714 324,88Utgående beholdning 31.12.06 248 123,4951

Statlige eksternt finansierte oppdrag (ABFV):InntekterKostnaderInngående beholdning 01.01.06 14 105 993,68Prosjektbevilgning og andre inntekter 2006 6 861 125,00Lønnskostnader 3 349 689,93Driftskostnader 5 974 284,10 *Totalt 20 967 118,68 9 323 974,03Utgående beholdning 31.12.06 11 643 144,65*) Driftskostnadene gjenspeiler stor aktivitet; eks. konsulenttjenester(ca 2 mill kr) trykningsutgifter(ca 1 mill kr) o.a.Eksternt finansierte oppdrag (EFV):InntekterKostnaderInngående beholdning 01.01.06 2 042 717,06Inntekter, salg av TRAS-materiell 1 128 869,74Lønnskostnader 5 254,28Driftskostnader 680 439,40Totalt 3 171 586,80 685 693,68Utgående beholdning 31.12.06 2 485 893,12 **) Inkl. beregnet 20% overhead på salgsinnt. (225.773,95), som bokføres januar 2007NFR-prosjekt (Norges forskningsråd):InntekterKostnaderProsjektbevilgning fra NFR 230 666,00Lønnskostnader 218 221,82Driftskostnader 76 140,41Totalt 230 666,00 294 362,23RESULTAT 2006 -63 696,23 **) Underdekning skyldes forsinket utbetaling av restbevilgning for 2006. Vil bli etterbetalt i 2007.52

Strategiske tiltak:InntekterKostnaderProsjektbevilgning 2 400 000,00Driftskostnader( okt-des 2006) 329 827,05Totalt 2 400 000,00 329 827,05RESULTAT 2006 2 070 172,95 **) Påbegynte prosjekt (Madagaskar-prosjektet, Stavanger-prosjektet, Oppbygging av forskningslab,og gjesteforskere/gjesteprofessorer)Tallene bygger på foreløpig regnskap pr. 26.01.07. Det kan komme endringer etter hvert somavstemninger blir foretatt.53

8. PERSONALSITUASJONENSenteret hadde pr. 31.12. 2006 21 faste stillinger. I tillegg deler senteret enprofessorstilling med Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk. Senterethar hatt 5 treårige stillinger som professor II. I tillegg har senteret hatt 5 stillingerknyttet til eksternt finansierte prosjekt.8.1. Fordeling av stillingerFølgende personer var knyttet til senteret i 2006:Faste faglige stillinger:ProfessorVictor Van DaalProfessorRagnar ThygesenProfessor Bjørn Ellertsen (50%)ProfessorAnn-Mari KnivsbergFørsteamanuensisLiv EngenFørsteamanuensisMarit Petersen Oftedal (områdeleder for spes.ped til31.07.06, deretter permisjon uten lønn fram til 31.07.07)FørsteamanuensisÅse Kari Hansen WagnerFørsteamaneuensis Egil GabrielsenFørstelektorElin ReikeråsUniversitetslektorAnne Brit AndreassenUniversitetslektorNina Nøttaasen GabrielsenUniversitetslektorAstrid SkaathunUniversitetslektorTrude HoelUniversitetslektorLise HelgevoldUniversitetslektorAnne HålandFaste faglige stillinger med annen administrativ tilknytning:ProfessorFinn Egil Tønnessen (tilknyttet Avd. for lærerutdanning, og tilLesesenteret i forskningsdelen av stillingen (50%)Faste lederstillinger med faglige oppgaver:SenterlederIngolv Austad (til 31.07.06 deretter pensjonist)Senterleder Ragnar Gees Solheim (fra 01.08.06) (områdeleder for 1-4-tiltaket og stedfortredende senterleder til 31.07.06)Nestleder Ragnar Thygesen fra 01.08.06Faste kontorstillinger:SeniorkonsulentJostein TollaksenKommunikasjonskonsulent Leif MåsværØkonomikonsulent Ellen Rafos (permisjon, vikar: Anne Marie Brask Eilertsen)FørstesekretærAstri EngelsgjerdTidsavgrensede faglige stillinger:Professor IIPekka Niemi (Hovedstilling ved Universitetet i Åbo)(til 01.06.06)Professor IISven Strömqvist (Hovedstilling ved Universitetet i Lund)Professor IIStefan Samuelsson (Hovedstilling ved Universitetet iLinköping)Professor IICarsten Elbro (Hovedstilling ved Universitetet i København)54

UniversitetslektorUniversitetslektorMarianne Røskeland (vikar)Liv Stuestøl (vikar)Gjesteforsker Alexandra Gottardo (01.08.06 – 30.11.06)Innleid konsulent Ingolv Austad (20% fra 1.8.06)Faglige oppdragsstillinger:FørsteamanuensisAtle Skaftun (tilknyttet Nasjonale prøver i lesing)Administrative oppdragsstillinger:Forskningsassistent: Bjarte Furnes (50% tilknyttet Tvillingprosjektet)Konsulent:Siri GabrielsenStipendiatstillingerDoktorgradsstipendiatDoktorgradsstipendiatDoktorgradsstipendiatDoktorgradsstipendiatDoktorgradsstipendiatDoktorgradsstipendiatOddny Judith SolheimSigrun HodneAnne Charlotte BegnumIda IversenBjarte FurnesKjersti Lundetræ8.2. SykefraværSenteret har hatt noe sykefravær i 2006, både korttids- og langtidssykefravær. Det ervanskelig å si om dette fraværet er arbeidsrelatert.8.3. KompetanseutviklingDe tilsatte har deltatt på kurs og konferanser i eller utenom universitetet ut fra behov oginteresse. Lesesenteret har dekket kursavgift, reise og opphold i slike tilfeller.9. RÅD OG UTVALG9.1. Råd for LesesenteretMandatRådet skal være rådgivende for senterleder i saker som angår senterets ulike oppgaver:Som landsdekkende spesialpedagogisk kompetansesenter for lese- ogskrivevansker (dysleksi) (jfr Samarbeidsavtale mellom Det statligespesialpedagogiske støttesystemet og Høgskolen i Stavanger, 2000)Som nasjonalt senter for leseopplæring (jfr Mandat)Som del av Det humanistiske fakultetet ved Høgskolen i Stavanger (jfrstyrevedtak i Sak 114/03)Rådet skal få seg forelagt disse sakene:55

Strategiske planer for senteretÅrsplan inkl. forslag til ressursfordelingÅrsmeldingRådet kan ellers få seg forelagt saker på disse områdene:Forsknings- og utviklingsarbeidetKurs- og kompetansevirksomhetenRådgivingsarbeidet på individ- og systemnivåKommunikasjon og samfunnskontaktKvalitetsarbeidetHelse-, miljø og sikkerhetViktige uttalelser fra senteretAndre saker som senterleder ønsker å legge fram for rådet til uttalelseRådet er ikke et vedtaksorgan, men mer en referansegruppe som gir konstruktiv kritikkog tilbakemelding til senterleder.Rådet kalles normalt inn til møte to ganger i året. Rådet kan også kalles inn flere gangerdersom det anses formålstjenlig.Senterleder er leder og sekretær for rådet.Rådet oppnevnes av senteret i samarbeid med Utdanningsdirektoratet.Funksjonstiden er 2 år.MEDLEMMER AV RÅDET FOR NASJONALT SENTER FOR LESEOPPLÆRING OGLESEFORSKING (2006-2007)NavnRepresentasjonIngolv Austad Senterleder (til 31.07.06)Marit Petersen OftedalFørsteamanuensis, områdeleder forspesialpedagogikk fram til 31.07.06,permisjon fra 01.08.06 til 31.07.07.Ragnar Gees SolheimAvdelingsleder, områdeleder §1-4 (til31.07.06, deretter senterleder)Ann-Mari KnivsbergProfessorLise HelgevoldUniversitetslektorSigrun HodneStipendiatJostein TollaksenSeniorkonsulentVegard MoenTor Arne MagnussenLiv Beathe Bråthen (vara: Leikny HagaIndergaard)Nina Bøhnsdalen, StavangerLillian Dahl Fitjar, StavangerEli Gundersen, StavangerGreta Storm Ofteland, EidskogDet humanistiske fakultet, ansatteDet humanistiske fakultet, studenteneABM-utviklingFUG, Foreldrerådet for grunnskolenPPT, Stavanger kommuneFagsjef i skoleetaten, Stavanger kommuneKommunenes sentralforbund56

9.2. Interne samarbeidsorganDet har vært holdt møter mellom senterleder og kontaktpersonene for Forskerforbundet,Utdanningsforbundet og Norsk tjenestemannslag.9.3. HMS-utvalgDet er etablert et eget HMS-utvalg for Lesesenteret. Utvalget består av senterleder,verneombud, varaverneombud og to representanter for de tilsatte.Verneombud: Nina Nøttaasen GabrielsenVaraverneombud: Jostein Tollaksen57

DEL IV. RESULTATRAPPORTERING OG BEHOVSVURDERING10. Måloppnåelse i forhold til Årsplan for 2006 og Oppdragsbrev for 2006.10.1. Det spesialpedagogiske områdetDen spesialpedagogiske virksomheten har blitt utført både gjennom rådgivning,utredninger, kursvirksomhet, forsknings- og utviklingsarbeid. Innenfor universitetet harsenteret drevet spesialpedagogisk virksomhet i form av undervisning ogforskerutdanning. Senterets spesialpedagogiske virksomhet drives i henhold tilsamarbeidsavtalen mellom STATPED og Høgskolen i Stavanger fra 2000.Gjennom året har det blitt avholdt til sammen 10 spesialpedagogiske fagmøter (1 permåned) for å i ivareta en kontinuerlig vurdering av virksomheten og diskutere sentralefaglige og teoretiske spørsmål.I det spesialpedagogiske arbeidet har det blitt lagt vekt på å ivareta både individrettet ogsystemrettet arbeid med tanke på forebygging og avhjelping av lese- og skrivevansker. Idette arbeidet har det også vært lagt stor vekt på at lese- og skrivevansker ofte opptrersammen med andre vansker. Samtidig har det spesialpedagogiske arbeidet hatt stortfokus rettet mot elevers muligheter og sterke sider, og all utført spesialpedagogiskvirksomhet har ivaretatt et helhetlig og positivt perspektiv med hensyn til eleversmuligheter og begrensninger.Det har det blitt nedlagt et stort arbeid for å videreutvikle det kvalitetssikringssystemsenteret har i forbindelse med utredninger. Nye skjema for systematisk innhenting avinformasjon av betydning for både selve diagnostiseringen, vurderinger, konklusjoner,tiltak og oppfølging er blitt utarbeidet. De første erfaringene som er blitt gjort i forhold tildet nye systemet, er svært positive.§ 1-4-området.Virksomheten som nasjonalt senter (”§18”) vært knyttet både til realisering avtiltaksplanen Gi rom for lesing! og til mandatet for det nasjonale senteret som ble gitt iforbindelse med etableringen i 2004. Når det gjelder §18, mottok senteret Oppdragsbrevfor 2006 fra Utdanningsdirektoratet (april 2006). Oppdragsbrevet inneholdt delsgenerelle oppgaver for alle nasjonale sentrene, dels spesielle oppgaver for Lesesenteret.Mandatene gir de overordnede føringene for sentrenes oppgaver og aktiviteter. Ut frasentrale statlige satsinger vil Utdanningsdirektoratet i det årlige oppdragsbrevet kunne giprioriteringer innenfor strategiplanene og mandatene.Nedenfor følger en rapport som er overlevert Utdanningsdirektoratet i november 2006.Rapporten viser senterets arbeid i forbindelse med oppgavene som lå i oppdragsbrevetfor 2006.Oppdragsbrev 2006 Aktivitet Tidsramme Status novemberKurs ogetterutdanningRegistrerer og svarer påSenterets kurstilbud erblanding av kurs som følge av Avdekkekompetansebehov regionaltog lokaltoppdrag.Analyserer forespørslene forfremtidig behov.Registrerer informasjonoppgaver knyttet tilKunnskapsløftet og de nyelæreplanene, og kurs påbakgrunn av henvendelser til58

Utviklepraksisnærekurs og andreetterutdanningstilbudgjennom nettverk, Statped,konferanser mm2005/2006Lesesenteret. I forbindelse medat senteret får ny hjemmeside imidten av desember, vilsenteret også åpne muligheterfor å melde behov, stillespørsmål m.m. direkte påhjemmesiden.Gjennomføretiltak forkompetansehevingGjennomføre desentralisertstudium ved UiS”Norsk med vekt på lese- ogskriveopplæring forgrunnskolens 5.-10. trinn” (30stp)Vår 06Høst 06”Norsk med vekt på lese- ogskriveopplæring forgrunnskolens 5.-10. trinn” (30stp) har blitt gitt som tilbud itre moduler over tre semester(H 05 t.o.m. H 06).Gjennomsnittlig studenttall harvært 21. Hovedtyngden avstudenter har kommet fraregionen, men med spredningfra Hammerfest til Oslo.Ulike steder i landet:”Leik og læring” 4 todagerskurs”Fagbok i bruk” 8 todagerskursAndre kurs ulike steder ilandetTodagers kurs i ”Leik oglæring” harV 06 vært avholdt i Bergen,Tromsø, Drammen ogLillehammer. H 06 har kursetblitt avholdt i Stavanger,Arendal, Alta og Kristiansund.Todagers kurs i ”Fagbok ibruk”, leseopplæring i alle fagog grunnleggende ferdigheter,harH 06 vært avholdt i Bergen,Kristiansand, Bodø,Fredrikstad, Tromsø ogLillehammer. Alle de dissekursene vil bli følgt opp medendags samlingerV 07.”Tilpasset opplæring for elevermed store lese- ogskrivevansker” er en kursrekkesom er lagt opp som etarbeidsseminar der deltakernemed utgangspunkt i ulike kasusvil bli oppfordret til refleksjonrundt ulike teoretiske ogpedagogiske problemstillinger.Kurset fordelt på 2 dager våren2006 og 2 dager høsten 2006.De to delkursene bygger påhverandre, og deltakernemelder seg på begge59

samlingene under ett. Detutstedes kursbevis tildeltakerne etter at kursrekkener gjennomført.I 2006 har kurset blitt holdt iTromsø og Trondheim.Nasjonal spredning Markedsføretilbud overforskoleeiere ogskoleledelseBrosjyre om hva senteret stårfor og hva det kan tilby.2006 -2007 Lesesenteret vil lansere en heltny hjemmeside i midten avdesember 06. I forbindelse medlanseringen av hjemmesiden vilLesesenteret gå ut med skriftliginformasjon til skoleeiere ogskoleledelse.Spre ogformidleresultater fraforskning ogutviklingsarbeidTemahefte:Bok i brukBokliste, presentasjon avenkeltbøkerbøker og framleggtil metodisk bruk av bokaforankra i litterær teori ogleseteori. Hefte til:barnehagen1-3. trinn4-7. trinnungdomstrinnetvideregående trinn.Fagbok i brukArtikkelsamling om bruk avBok i bruk for 1-4 trinn og for5-7 trinn ble gitt ut H 06. Sistedel av heftet Bok i bruk for 5-7trinn viser hvordan lærere hararbeidet med ulike bøkersammen med elevene sine. Etav undervisningsoppleggenepresenterer en litterær samtalemed bruk av rollekort. Disserollekortene kan du laste nedog skrive ut. Det er lurt ålaminere kortene før bruk, davarer de lengre. Kortene ertilpasset lamineringslommer iA5 format.Fagbok i bruk ble gitt ut tidligpå høsten 06.Bok i bruk i barnehagenekommer rundt juletider og Boki bruk for ungdomstrinnet ogvideregående trinn er iavslutningsfasen og kommertidlig på nyåret 07.Grunnleggende ferdigheteri lesing, skriftlig og muntlig .Utvikling av rettleiingsmateriellfor lærararKompetansenettverk I samarbeidmed andrekoordinatorerdelta ikoordineringen avkompetansenettverk i norsk,skolebibliotekog læremiddelKoordineringsansvar forkompetanseutviklingsnettverkaforSkolebibliotek (sammen medHøgskolen i Bergen ogHøgskolen i Agder),Norsk med vekt på lese- ogskriveopplæring (sammen medHøgskolen i Hedmark)Læremiddelutvikling (sammenmed Høgskolen i Vestfold )Hovedansvaret forkompetanseutviklingsnettverketSkolebibliotek har ligget iHøgskolen i Bergen ogHøgskolen i Agder.Lesesenteret har hatt etmedansvar og kontaktpersonhar vært Trude Hoel.Høsten 2006 har det blittarbeidet med organisering av etinternasjonalt seminar våren2007.60

Hovedansvaret forkompetanseutviklingsnettverketNorsk med vekt på lese- ogskriveopplæring har ligget iHøgskolen i Hedmark.Lesesenteret har hatt etmedansvar og kontaktpersonhar vært Anne Håland.Hovedansvaret forkompetanseutviklingsnettverketLæremiddelutvikling har ligget iHøgskolen i Vestfold.Lesesenteret har hatt etmedansvar og kontaktpersonhar vært Marianne Røskeland.Læreplaner Bidra iimplementering av nyelæreplanerLesing som grunnleggendeferdighet i alle fag påmellomtrinnet.Utviklingsprosjekt i samarbeidmed flere grunnskoler iHaugesund.I prosjektet samarbeiderLesesenteret (Liv Engen) medklasser på 5. trinn ved fleregrunnskoler iHaugesundsregionen. Målet erå kartlegge arbeidsformer ogsamarbeidsrutiner iundervisningen. Prosjektet blestartet H 05 og skal avsluttesmed en prosjektrapport H 07.Bidra til å styrkegrunnutdanningen forlærere ogførskolelærereAnsvar for GLSM iallmennlærarutdanningenGLSM for førskolelærereElin Reikerås og Liv Engen(Lesesenteret) er medforfatterepå den nye boka "Boka omGLSM" (Universitetsforlaget06). Boka gir gode og konkreteeksempler som studenter oglærere kan bruke iklasserommet. Boka henvenderseg til studenter i allmenn- ogførskolelærerutdanningene ogtil lærere i praksisfeltet.Tiltak for å stryke dennasjonale rollen tilLesesenteretUlike tiltak i form av:kurs, konferanser,publikasjoner,informasjonsblad, heimesideog generell kommunikasjonHer vises til det som ellers ernevnt om kurs, Bok/Fagbok ibruk, ny hjemmeside ogkonferanser.Lesesenteret utgir også toganger i åretinformasjonsbladet Nytt fraLesesenteret. Bladet inneholderfagartikler, bokomtaler, ognyhetsstoff fra Lesesenteret. Itillegg til at man kan abonnerepå Nytt fra Lesesenteret, kanbladet også lastes ned frahjemmesiden.Deltakelse i eksterneprosjekterJfr tiltak 18TRAS-prosjektet”Fra sprog til læsning – børn irisiko for dysleksi” var en stornordisk konferanse som Dansk61

Videnscenter for Ordblindhedarrangerte i samarbeide medden norske TRAS-gruppen vedLesesenteret og LäsutvecklingKronoberg, Växjö Universitet.Lesesenteret bidro med flereinnlegg, både i plenum og iworkshops. Konferansen blearrangert i slutten av august2006 og samlet 450 deltagerefra hele Norden.Gi rom for lesing!TiltakTiltak 7Lesestrategier ivideregåendeopplæringLæringsstrategier i alle fag.Utviklingsprosjekt i samarbeidmed Årstad vidaregåendeskole i Bergen.Dette er et utviklingsprosjekt isamarbeid med Årstad skole iBergen. Pilotprosjekt våren2006. Avslutning avpilotprosjektet vår 06. Etterintern evaluering på skolen, bledet besluttet å gjennomføreopplegget på hele skolen frahøsten 2006.Lesesenteret vil sammen medÅrstad skole lage enprosjektrapport som blir ferdig idesember 2006. Materiell somkartlegger elevenes bruk avlesestrategier før og etterprosjektperioden vil bli vurdert.Det er utviklet et kursoppleggog en litteraturliste som blirpresentert i prosjektrapporten.Tiltak 10 Utvikle etetter- ogvidereutdanningstilbud til førskolelærereog assistenter ibarnehagerGLSM for førskolelærere oglærere (modular på 10studiepoeng)Lesesenteret har utvikletstudiet "Mestring og utvikling".Studiet bygger på ”Rammeplanfor videreutdanning i GLSM” oget tilbud om pedagogiskvidereutdanning med fokus påbarn i aldersgruppen 3 til 10 år.Kurstilbudet vil bli prøvd ut fravåren 07 i samarbeid med Håkommune.Tiltak 18Språkutvikling ogspråkvansker hosbarn og ungeDelta på 6 fem-dagers kursforskjellige steder i landetsammen medBredtvet kompetansesentersom koordinererprosjektarbeidet med diversesamarbeidspartnereLiv Engen fra Lesesenteret hardeltatt i arbeidet utvikling avSpråkpakken, et materiell somBredtvet kompetansesenter harhatt ansvar for å utvikle. LivEngen er også en avforeleserne i kursrekken (femdagskurs) som Bredtvet tilbyr.Tiltak 19 Boktrastilgangtil variertlitteratur ibarnehageneBoktrasMålet er å gi barnehager einkomplett”lesestimuleringspakke” ved åkople sammen TRAS oglitteraturformidlingstiltaket,Bibliotekfilialer i barnehagar ogI mai 2006 ble detarbeidsseminar i allebarnehagene. I septemberarrangerte ABM-utvikling ettodagers seminar om Boktras.Konklusjonen på seminaret varat ABM-utvikling er interessert i62

en utlånsordning forbarnebøker til barnehager.Samarbeidspartnere: ABMutvikling,Udir og invitertefolkebibliotek og barnehager.lignende satsinger pålandsbasis. Som en del avBoktras arbeides det nå med”Bok i bruk i barnehagen”. Alleinvolverte barnehager ogbibliotek bidrar til innholdet.Heftet beregnes ferdig i april2007.Tiltak 20 Stimuleretil øktforeldredeltakelseBrosjyre til foreldre på 5. trinner ferdig. Utsending gj.UtdanningsdirektoratetProduksjon av 3 filmer tilbarnehage er planlagt.Formidling av filmene viaLesesenterets nettsider.Desember05August 06Lesesenteret i samarbeid medFUG og Utdanningsdirektoratethar tidligere utviklet brosjyrerfor foreldre med elever på 1.og 5. trinn. Det arbeides nåmed en lignende brosjyre for8. trinn. Denne brosjyrenberegnes ferdig til skolestart H07.2 av de tre filmene er ferdige.Tiltak 28 Videreførekartlegging avleseferdigheterObligatoriskkartleggingsprøve for 2. trinnRapport om resultatene fraden obligatoriskekartleggingen avleseferdigheter på 2. trinn vilbli avsluttet desember 06.Lesesenteret har avUtdanningsdirektoratet fått ioppdrag om revidere/nyutviklekartleggingsprøven i lesing for2. trinn. Som en del avoppdraget utvikles det også enny prøve for 1. trinn.Endringene i Kunnskapsløftetmed leseopplæring fraoppstart i 1. trinn gjør detønskelig med enkartleggingsprøve på sluttenav 1. trinn. Arbeidet harstartet opp H 06, pilotering V07 og ferdigkartleggingsprøver V 08.Tiltak 21 LeseravnerLeseglederprosjektetMålet er å skolere ogaktivisere nye og gjerneutradisjonellelitteraturformidlere som kandelta aktivt på ulike arenaer.Lesegledere skal bidra til åauke kunnskapen om ny ogaktuell litteratur, fålitteraturformidlinga ut på nyearenaer og gi litteræresmakebiter til lesarar ogpotensielle lesarar.Videreutvikling av konseptet iandre fylke/regionar ogoppstart av ein nasjonal pilot.Leseglederne har hatt ioverkant av 70litteraturformidlingsoppdrag iRogaland i 2006.Høsten 2006 har et prosjektblitt drøftet medelevorganisasjonene hvor detsettes fokus påskolebibliotekene. Dette vil bliavklart i løpet av høsten 2006.63

Samarbeidspartae: ABMutvikling,!Les og Udir.Tiltak 29. Igangsetteklasseromsforskningpå forskjellenmellom gutters ogjenters lesingFramtidsverkstad om gutterog lesing. Et prosjekt dergutter selv kjem til ordegjennom einframtidsverkstad. Gutterutarbeider handlingsplanar forhvordan vi kan endre vilkårafor gutter og lesing.6. september ble 36 15-årigegutter fra ungdomsskoler i helelandet samlet i Stavanger for åutarbeide gutters egen plan forlesing. Lesesenteret engasjerteto seminarledere med erfaringfra ungdoms- og planarbeid og7 gutter fra videregående skolesom ”kaffeverter”. Resultatenefra seminaret ble presenteretpå den nasjonale konferansen12.-13. september.Presentasjonen finnes pålesesenterets hjemmesider.Tiltak 23 og 24KonferanserArrangere nasjonalkonferanseDeltakelse iregionalekonferanserSenteret vil alene eller isamarbeid med andrearrangere kurs og konferanserlokalt, regionalt og pålandsbasis innenfor senteretsfagområde.Senteret vil delta medforedrag/førelesninger vedkurs og konferanser arrangertav andre fagmiljø nasjonalt oginternasjonalt. Medarbeidereved senteret vil delta medeigne førelesinger på diverseinternasjonale konferanser.Senteret vil ta ansvar for åarrangere en nasjonalkonferanse om lesing (Jfr.tiltaksplanen Gi rom forlesing!).Senteret vil delta i planleggingog gjennomføring avregionale konferanser (Jfr.tiltaksplanen Gi rom for lesing!Nasjonalt seminar omBoktras.Den nasjonale konferansen i2006 ble avholdt 12.-13.september i Stavanger. Tittelenpå konferansen er: ”Lesing. fralæreplan til elevens læring”.Det var 360 deltagere fra helelandet. 17 av innleggene påkonferansen er lagt ut påLesesenterets hjemmeside.Nasjonalt senter forleseopplæring og leseforskingarrangerer internasjonalkonferanse om lesing ogskriving. Flere av verdensfremste forskere innen feltet vilforelese i konferansen og væremed å lede workshopene.Konferansen starter 30.august2007 og varer fram til 5.september 2007.Når det gjelder Boktras, se egetpunkt om dette prosjektet.PraksisbasertforskningPraksisforskingKlasseromsforsking, kvalitativestudiar av lesing iklasserommet1. Effektstudier av ulikemetoder2. Miljømessige faktorar:Til dømes gutter oglesing3. Lese- ogskriveopplæring4. Lese-, skrive- oglæringsstratiegierDoktorgradsprosjekt:Når det gjelder praksisforskingvises det til det som er skrevetom prosjektene på Årstad skoleog i Haugesundsregionen.Doktorgradsprosjektene går singang. Stipendiatperioden er på64

Anne Charlotte Begnum:”Hvilke kriterier kan brukes forå validere leseprøver? -Aspekter ved kriteriums- ogkonstruktvaliditet”. Veileder:Carsten Elbrofire år, så avslutningen vil værei 2009/2010.Ida Iversen: ”Undervisningasbetydning for metakognisjonog leseforståelse”. Veileder:Carsten ElbroMålområde A: FOU-arbeidSenteret har i det store og hele nådd de målene som var satt i årsplan for 2006, der detvar satt av 17,4 årsverk totalt. Aktiviteten har vært svært omfattende og mangesidig. Itillegg til senterets faste medarbeidere, har eksterne oppdrag gjort det mulig å tilsetteflere fagpersoner i oppdragsstillinger. Det har vært under arbeid hele 55 ulike fouprosjekti 2006, som spenner fra doktorgradsprosjekt, over nasjonale og internasjonaleforskningsprosjekt, prosjekt knyttet til kartlegging og testing, til utvikling av læremidlerog pedagogiske utviklingsarbeid. Antallet publiseringer forteller at produktiviteten eropprettholdt i forhold til tidligere år. Det er registrert i alt 188 publikasjoner.Målområde B: Kurs og konferanserÅrsplanen forutsatte at senteret brukte om lag 2 årsverk til kurs og konferanser, fordeltpå spesialpedagogiske kurs og kurs på det mer allmennpedagogiske området. Deomfattende kursrekkene som ble satt i gang i 2003, ble avsluttet våren 2006. Et todagerskurs planlagt for PPT er gjennomført i 2006. Det er planer om videreføring avdette kurset flere steder i landet i 2007. Omfanget av kurs innenfor detspesialpedagogiske området har gått noe tilbake i forhold til de foregående år.Kursvirksomheten innenfor §1-4-området har vært mer omfattende og har vært isamsvar med forutsetningene.Målområde C: Diagnostisering og rådgivingÅrsplanen for 2006 forutsatte et omfang på om lag 1 årsverk, eller 15-20 utredninger.Det viste seg at det ble gjennomført færre enn forutsatt, men vi ser en økning i antallhenvendelser på slutten av 2006. Sentert regner med å kunne dekke den faktiskeetterspørselen etter denne typen tjenester i årene framover. Det er gjennomført engrunnleggende revisjon av prosedyrene i forbindelse med diagnostisering.Målområde D: Undervisning og veiledningSenteret har deltatt i undervisning ved Institutt for allmennlærerutdanning ogspesialpedagogikk og Institutt for kultur og språkvitenskap ved Det humanistiskefakultet. Dessuten har senteret hatt ansvar for eksternt finansiert utdanning innenrammen av FLEKS. Omfanget var i årsplanen for 2006 satt til 2,5 årsverk. Inkludert idenne ressursen er undervsining og veiledning knyttet til doktorgradsprogrammet ispesialpedagogikk. Ressursbruken har vært om lag som forutsatt i årsplanen. Dennedelen av virksomheten antas å øke i årene framover. Særlig gjelder det omfanget avveiledning, som har økt betrakelig etter gjennomføringen av kvalitetsreformen.65

DEL V. PUBLIKASJONERPublisert i 2006 (i FORSKDOK-basen)A11 : Fagfellevurdert artikkel i internasjonalt vitenskapelig tidsskrift1Andreassen, Anne Brit; Knivsberg, Ann-Mari; Niemi, PekkaResistant readers 8 months later: Energizing the student's learning milieuby targeted counselling. DYSLEXIA 12: 115 - 133. 2006. ISSN 1076-9242.2Byrne, Brian; Olson, Richard; Samuelsson, Stefan; Wadsworth, Sally;Corley, Robin; DeFries, John; Willcutt, EricGenetic and environmental influences on early literacy. JOURNAL OFRESEARCH IN READING 29(1): 33-49. 2006. ISSN 0141-0423.3Iversen, Synnøve; Knivsberg, Ann-Mari; Ellertsen, Bjørn; Nødland, Magne;Både Larsen, TommyMotor coordination difficulties in 6-year-old children with severebehavioural and emotional problems. Emotional and Behavioural Difficulties11(3): 165-181. 2006.4Leppanen, Ulla; Niemi, Pekka; Aunola, Kaisa; Nurmi, Jari-ErikDevelopment of reading and spelling Finnish from preschool to Grade 1 andGrade 2. Scientific Studies of Reading 10(1): 3-30. 2006.5Parviainen, Tiina; Helenius, Päivi; Poskiparta, Elisa; Niemi, Pekka;Salmelin, RiittaCortical sequence of word perception in beginning readers. Journal ofNeuroscience 26: 6052 - 6061. 2006.6Reikerås, Elin Kristi LiePerformance in solving arithmetic problems: a comparison of children withdifferent levels of achievement in mathematics and reading. EuropeanJournal of Special Needs Education 21(3): 233-250. 2006. ISSN 0885-6257.7Samuelsson, Stefan; Finnström, Orvar; Flodmark, Olof; Gäddlin, Per-Olof;Leijon, Ingemar; Wadsby, MarieA longitudinal study of reading skills among very low birthweightchildren: Is there a catch-up? JOURNAL OF PEDIATRIC PSYCHOLOGY 31:967-977. 2006.8Iversen, Synnøve; Ellertsen, Bjørn; Jacobsen, Svein Roar; Råheim, Målfrid;Knivsberg, Ann-MariDeveloping a participatory multidisciplinary team approach to enhance thequality of school start. Action Research 4(3): 271-292. 2006.66

A15 : Fagfellevurdert artikkel i nasjonalt vitenskapelig tidsskrift9Reikerås, Elin Kristi LieÅ lese i matematikken. Hva betyr elevens leseferdighet for tilretteleggingav matematikk? Spesialpedagogikk 71(4): 51 – 55 2006. ISSN 0332-8457.10Skaftun, Atle; Solheim, Oddny Judith; Roe, Astrid; Narvhus, EvaTilnærminger til et teoretisk rammeverk for de nasjonale prøvene i lesing.Norsk pedagogisk tidsskrift (5): 12. 2006.11Uppstad, Per Henning; Solheim, Oddny JudithHvordan kan vi gjøre erfaringsbaserte funn om forholdet mellomlytteforståelse og leseforståelse? Norsk tidsskrift for logopedi 52(1): 14- 18. 2006.A17 : Artikkel i populærvitenskapelig tidsskrift12Herkner, Birgitta; Samuelsson, StefanUtbildning inom Kriminalvården-Effekter på de intagnas läs- ochskrivfärdigheter. Dyslexi-Aktuellt om läs- och skrivsvårigheter 11: 12-18.2006.13Håland, AnneBok i bruk for 8.-10.trinn. Lesesenterets egen skriftserie 2006.14Reikerås, Elin Kristi LieMatematikk og små barn. Go'nytt 2006.A18 : Artikkel i fag-/bransjetidsskrift15Andreassen, Anne Brit; Knivsberg, Ann-Mari; Niemi, PekkaAlvorlig grad av dysleksi og effekt av rådgiving. Nytt fra Lesesenteret(2): 1-3. 2006. ISSN 0809-8425.16Engen, LivLeseopplæring etter kunnskapsløftet: Noen nye (?) utfordringer. Norskforening for Leseopplæring. Medlemsblad 6-11. 2006.17Gabrielsen, EgilRapporter om voksnes lese- og mestringskompetanse. Nytt fra Lesesenteret1/06: 2. 2006.18Gabrielsen, EgilSammenhenger mellom basisferdigheter og uførepensjonering. Nytt fraLesesenteret 1/2006: 3. 2006.67

19Gabrielsen, EgilVoksnes bruk av IKT relatert til leseferdighet. Nytt fra Lesesenteret(1/2006): 3. 2006.20Uppstad, Per Henning; Tønnessen, Finn EgilKva kan me fortelja ved å telja? Norsklæreren (2): 58-63. 2006. ISSN0332-7264.A21 : Kapittel i lærebok21Engen, Liv"Eg har det på tunga". I: Lise Helgevold og Liv Engen. Fagbok i bruk.Grunnleggende ferdigheter. s. 34-38. Stavanger: Lesesenteret, 2006. ISBN978-82-7649-053-4.22Engen, Liv; Helgevold, LiseFagbok i bruk. Å lese en fagtekst. I: Lise Helgevold og Liv Engen. Fagboki bruk. Grunnleggende ferdigheter. s. 8-15. Stavanger: Lesesenteret, 2006.ISBN 978-82-7649-053-4.23Engen, LivKartlegging av lese- og skrivekompetanse. I: C.Thornæs Haukeland og K.A.Sandberg. s. 1-7. Oslo: N.W. Damm & Søn, 2006. Norsk i midten,24Engen, Liv; Bunting, Mette"Som lyn og eksplosjonar". I: Lise Helgevold og Liv Engen. s. 30-33.Lesesenteret, 2006. Fagbok i bruk. Grunnleggende ferdigheter, ISBN978-82-7649-053-4.25Hoel, TrudeElevtilpasset lesestimulering. I: Ressursbok for lærere. Dammundervisning, 2006. Norsk i midten,26Samuelsson, StefanSkriftspråklig utveckling och dyslexi. I: Studentlitteratur. s. 373-400.Lund: Studentlitteratur, 2006. Det hänger på språket! Lärande ochutveckling i grundskolan,A22 : Artikkel i vitenskapelig antologi27Engen, Liv; Reikerås, Elin Kristi LieOm barn, blåfjær og skriftspråklig læring. Kartlegging av lese-skrive-ogregneferdigheter: hvorfor og hvordan. I: Boka om GLSM. Grunnleggendelese-,skrive-og matematikkopplæring. s. 252-271. Universitetsforlaget,2006. ISBN 82-15-00875-5.68

A23 : Innførsel i leksikon/oppslagsverk28Hodne, SigrunSnøfrid Hunsbedt Eiene. Utstillingskatalog 2006.A24 : Kapittel i fagbok29Reikerås, Elin Kristi Lie; Fauskanger, JanneAntall, rom og form. I: Foreskrift om rammeplan for barnmehagens innholdog oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet, 2006.A33 : Konferanseabstract i rapport30Engen, LivSystematisk kartlegging nytter! Presentasjon av data fra systematiskkartlegging av leseferdighet på 2. trinn. I: Fra språk til lesing.Abstracts fra Nordisk Konferanse i København 30. august - 1. september2006. København: Dansk videncenter for ordblindhed, 2006.A43 : Intervju av faglig/populærvitenskapelig karakter31Andreassen, Anne Brit; Knivsberg, Ann-MariTro på egen mestring gir resultater. UniverS (1): 2006-04-05.32Fauskanger, Janne; Reikerås, Elin Kristi Lie; Mosvold, ReidarMatematikk for små og store. Univers, magasin for universitetet iStavanger (3): 14-15. 2006-09-26.33Håland, AnneOm lesestimulering. Dagbladet 2006-11-16.34Knivsberg, Ann-Mari5000 stavangerbarn skal gi bedre skole. Stavanger Aftenblad 2006-09-09.35Knivsberg, Ann-MariUniversitetet vil kartlegge utviklingen til 4800 barn. Stavanger Aftenblad2006-06-20.36Reikerås, Elin Kristi LieVi undervurderer barna. Stavanger Aftenblad 2006-04-15.37Uppstad, Per Henning; Solheim, Oddny JudithForsker på lesing med hjelm. Nrk Rogaland 2006-10-19.69

38Uppstad, Per Henning; Wagner, Åse Kari Hansen; Solheim, Oddny Judith;Røskeland, MarianneTror du dine egne øyne? forskning.no 2006-10-07.39Uppstad, Per Henning; Wagner, Åse Kari Hansen; Solheim, Oddny Judith;Røskeland, MarianneTror du dine egne øyne. Statped nr.4/06 2006-12-15.40Uppstad, Per Henning; Wagner, Åse Kari Hansen; Solheim, Oddny Judith;Røskeland, MarianneTror du dine egne øyne? Univers Magasin for Universitetet i Stavanger nr.3 2006 3. 2006-10-05.B12 : Lærebok41Helgevold, Lise; Hoel, TrudeBok i bruk på femte til sjuende trinn. Lesesenteret, 2006.ISBN 978-82-7649-051-0.42Håland, Anne; Hoel, TrudeBok i bruk på første til fjerde trinn. Lesesenteret, 2006. ISBN82-7649-039-5.43Reikerås, Elin Kristi Lie; Greig, Elna1-boken min. En bok om en og mange. Sandvik AS, 2006. (Min Første 123.Go'bokens Førskole,) ISBN 82-305-0243-9.44Reikerås, Elin Kristi Lie; Greig, Elna2-boken min. En bok om to og par. Sandvik AS, 2006. (Min Første 123.Go'bokens Førskole,) ISBN 82-305-0244-7.45Reikerås, Elin Kristi Lie; Cantillon, Eli3-boken min. En bok om tre og liten, større og størst. Sandvik AS, 2006.(Min Første 123. Go'bokens Førskole,) ISBN 82-305-0245-5.46Reikerås, Elin Kristi Lie; Cantillon, Eli4-boken min. En bok om fire og former. Sandvik AS, 2006. (Min Første 123.Go'bokens Førskole,) ISBN 82-305-0246-3.47Reikerås, Elin Kristi Lie; Cantillon, Eli5-boken min. En bok om fem og fingertelling. Sandvik AS, 2006. (Min Første123. Go'bokens Førskole,) ISBN 82-305-0247-1.70

48Reikerås, Elin Kristi Lie; Cantillon, Eli6-boken min. En bok om seks og tallbilder. Sandvik AS, 2006. (Min Første123. Go'bokens Førskole,)49Reikerås, Elin Kristi Lie; Cantillon, Eli7-boken min. En bok om sju og ukedagene. Stavanger: Sandvik AS, 2006. (MinFørste 123. Go'bokens Førskole,) ISBN 82-305-0250-1.50Reikerås, Elin Kristi Lie; Cantillon, Eli8-boken min. En bok om åtte og alder. Sandvik AS, 2006. (Min Første 123.Go'bokens Førskole,) ISBN 978-82-305-0252-5.51Reikerås, Elin Kristi Lie; Cantillon, Eli9-boken min. En bok om ni og plasseringsord. Sandvik AS, 2006. (Min Første123. Go'bokens Førskole,) ISBN 978-82-305-0253-2.B13 : Fagbok52Helgevold, LiseBok i bruk på femte til sjuende trinn. Nasjonalt senter for leseopplæringog leseforsking, 2006. ISBN 978-82-7649-051-053Helgevold, LiseLes og lær: Vi leser fagtekster; tenker, snakker og skriver. Universiteteti Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, 2006.ISBN 978-82-7649-053-4.54Reikerås, Elin Kristi LieMoro med tall. Stavanger: Sandvik AS, 2006. (Min første 1-2-3, Go'bokensførskole,) ISBN 82-305-0260-9.C17 : Rapport i institusjonsserie55Bratsberg, Bernt; Hægeland, Torbjørn; Raaum, Oddbjørn; Gabrielsen, EgilLese- og tallforståelse, utdanning og arbeidsmarkedssuksess.Monografiserien ALL, 4. Stavanger: Lesesenteret, UiS, 2006. 49 s. ISBN978-82-7649-043-5.56Engen, Liv; Begnum, Anne Charlotte; Solheim, Ragnar GeesKartlegging av leseferdighet på 2. trinn - Delrapport våren 2005.Utdanningsdirektoratet, 2006.71

57Finbak, Liv; Engesbak, Heidi; Gabrielsen, EgilÅ delta eller ikke delta Om voksnes deltakelse i etter- og videreutdanningMonografiserien ALL, 1. Stavanger: Lesesenteret, UiS, 2006. 76 s.ISBN 978-82-7649-040-4.58Gabrielsen, EgilSlik kan voksnes leseferdigheter måles Om teorigrunnlaget for IALS og ALL.Monografiserien ALL, 6. Stavanger: Lesesenteret, Universitetet iStavanger, 2006. 85 s. ISBN 978-82-7649-045-9.59Hoel, TrudeRead Wars - the Return of Men. Rapport fra idéseminar om gutter og lesing.Lesesenteret, 2006.60Lundetræ, Kjersti; Gabrielsen, EgilPå lik linje? Om voksnes mestring av matematikk i dagliglivet.Monografiserien ALL, 5. Lesesenteret, Universitetet i Stavanger:Lesesenteret/UiS, 2006. 64 s. ISBN 978-82-7649-044-2.61Nyen, Torgeir; Gabrielsen, EgilHvis jobben krever det En analyse av sammenhengene mellom krav tilbasisferdigheter, faktiske basisferdigheter og deltakelse ilæringsaktiviteter i norsk arbeidsliv. Monografiserien ALL, 2. Stavanger:Lesesenteret, UiS, 2006. 44 s. ISBN 978-82-7649-041-1.62Særheim, Inge; Uppstad, Per Henning; Wagner, Åse Kari HansenBusetnadsnamn på -stadir: Rapport frå NORNAs 33.symposium på Utesteinkloster 7. - 9. mai 2004. Uppsala: Norna-forlaget og Universitetet iStavanger, 2006. 238 s. ISBN 978-91-7276-080-6. ISSN 0346-6728.63Tønseth, Christin; Finbak, Liv; Rønning, Wenche M.; Sølvberg, Astrid M.;Gabrielsen, EgilDigitale skillelinjer Voksnes bruk av PC og internett. MonografiserienALL, 3. Stavanger: Lesesenteret, UiS, 2006. 70 s. ISBN 978-82-7649-042-8.C18 : Institusjonsrapport64Engen, Liv; Begnum, Anne Charlotte; Nøttåsen Gabrielsen, Siri; Solheim,Ragnar GeesLeseferdighet på 2. trinn Våren 2006. Utdanningsdirektoratet, 2006. 13 s.65Hoel, Trude"Hvis de ikke blir markedsført, blir de bare stående der." - en evalueringav Leser søker boks bibliotekrettede virksomhet. Lesesenteret, 2006.72

D13 : Invitert foredrag ved internasjonal vitenskapelig konferanse66Engen, LivSystematisk kartlegging nytter. Fra sprog til læsning - børn i risiko fordysleksi, København, 2006-08-30 - 2006-09-0167Gabrielsen, EgilGrunnleggende ferdigheter i den norske voksenbefolkningen- hvilkeutfordringer står vi overfor? Nordisk Ministerråds konferanse "Lærendevirksomheter", Værnes, 2006-11-16 - 2006-11-1768Gabrielsen, EgilGrunnleggende ferdigheter i den norske voksenbefolkningen - hvilkeutfordringer står vi overfor? Texten, Läsaren och Samhället, Stockholm,2006-10-16 - 2006-10-1769Hoel, Trude; Helgevold, LiseTRAS-inspirerte utviklingsprosjekter i norske barnehager. Fra sprog tillæsning - børn i risiko for dysleksi, København, 2006-08-30 - 2006-09-0170Mykletun, Reidar J.; Gabrielsen, EgilBasic skills and participation in working life for the ageing workforce.The 26. International Conference of Applied Psychology, Athen, 2006-07-17- 2006-07-2171Samuelsson, StefanSpråkliga och kognitiva förutsättningar för en god läsutveckling. Frasprog till lesing - barn i risiko for dysleksi, Köpenhamn, 2006-08-30 -2006-09-01D16 : Foredrag ved internasjonal vitenskapelig konferanse72Byrne, Brian; Olson, Richard; Samuelsson, Stefan; Hulslander, Jacquiline;Wadsworth, Sally; Willcutt, Eric; DeFries, JohnLearning-based and "static" measures in early literacy: A behavior-geneticanalysis. Scientific Studies of Reading, Vancover, 2006-07-06 - 2006-07-0873Olson, Richard; Lefly, Dianne; Byrne, Brian; Samuelsson, Stefan; Corley,Robin; Hulslander, Jacquiline; Wadsworth, Sally; Willcutt, Eric; DeFries,John School and genetic influences on early reading and related skills inColorado. Scientific Studies of Reading, Vancover, 2006-07-06 - 2006-07-0874Samuelsson, Stefan; Olson, Richard; Byrne, Brian; Willcutt, Eric;Hulslander, Jacquiline; Wadsworth, Sally; DeFries, JohnGenetic and environmental influences on early literacy development inAustralia, Scandinavia, and the United States. Scientific Studies ofReading, Vancover, 2006-07-06 - 2006-07-0873

75Willcutt, Eric; Betjemannm, Rebecka; Wadsworth, Sally; Samuelsson, Stefan;Corley, Robin; DeFries, John; Byrne, Brian; Pennington, Bruce; Olson,Richard Preschool twin study of the relation betweenattention-deficit/hyperactivity disorder and prereading skills. ScientificStudies of Reading, Vancover, 2006-07-06 - 2006-07-08D19 : Poster ved internasjonal vitenskapelig konferanse76Røskeland, Marianne; Uppstad, Per Henning; Solheim, Oddny Judith; Wagner,Åse Kari HansenAre there age differences in utilization of illustrations in readingscience textbooks? The 1st Scandinavian Workshop on Applied Eye-Tracking,Lund, Sverige, 2006-02-06 - 2006-02-08D23 : Invitert foredrag ved nasjonal vitenskapelig konferanse77Engen, Liv; Helgevold, LiseGrunnleggende ferdighet i lesing. Fagbok i bruk. Lesing: fra læreplan tilelevenes læring, Stavanger, 2006-09-12 - 2006-09-1378Engen, LivHva styrer elevenes læring - læreplan, lærebok, lærer eller elev? Lesing:fra læreplan til elevenes læring, Stavanger, 2006-09-12 - 2006-09-1379Gabrielsen, EgilGrunnleggende ferdigheter i den norske voksenbefolkningen - hvilkeutfordringer står vi overfor? Kunnskapsdepartementets konferanseserie ombasisferdigheter i opplæringen, Stavanger, 2006-06-13 - 2006-06-1380Gabrielsen, EgilGrunnleggende ferdigheter i den norske voksenbefolkningen - hvilkeutfordringer står vi overfor? Basiskompetanse i arbeidslivet -Oppstartskonferanse, Bærum, 2006-09-14 - 2006-09-1481Gabrielsen, EgilKartlegging av lesekompetansen i aldersgruppen 16 - 19 år. Hvordan ertilstanden og hvilke utfordringer står vi overfor? Bibliotekkonferanse,Bodø, 2006-02-13 - 2006-02-1382Gabrielsen, EgilKartlegging av lesekompetansen i aldersgruppen 16 - 19 år. Hvordan ertilstanden og hvilke utfordringer står vi overfor? Bibliotekkonferanse,Bodø, 2006-02-14 - 2006-02-1474

83Gabrielsen, EgilVoksnes lese- og mestringskompetanse vurdert i forhold til arbeidslivet.Stiklestadkonferansen 2006, Verdal, 2006-02-16 - 2006-02-1784Hoel, TrudeDe nye læreplanene og litteratur i Den kulturelle skolesekken.Litteraturformidling i den kulturelle skolesekken - oppdagelse elleroppdragelse?, Sandefjord, 2006-06-14 - 2006-06-1585Hoel, TrudeHar biblioteket et tibud til alle? En sammenlikning mellom Bok tilalle-bibliotek og andre bibliotek. Bibliotek til alle, Oslo, 2006-10-03 -2006-10-0386Hoel, Trude; Helgevold, LiseHva er BOKTRAS? BOKTRAS - Språk og litteratur i barnehagen, Oslo,2006-09-21 - 2006-09-2287Hoel, Trude; Helgevold, LiseHverdagsfortellinger - dokumentasjon av et prosjekt. BOKTRAS - Språk oglitteratur i barnehagen, Oslo, 2006-09-21 - 2006-09-2288Hoel, TrudeLesegledere - litteraturformidling i teori og praksis.Litteraturformidling i den kulturelle skolesekken - oppdagelse elleroppdragelse?, Sandefjord, 2006-06-14 - 2006-06-1589Hoel, TrudePresentasjon av BOKTRAS. Hva gjøres med leselysten i barnehagene?, Oslo,foreningen !les, 2006-03-29 - 2006-03-2990Hoel, TrudePur unge gutter og lesing: Hva vet vi? Hva tror vi? Hva kan vi gjøre?Lesekonferansen, Vestfold, 2006-11-08 - 2006-11-0891Hoel, TrudeSammenhenger mellom leseaktiviteter og språkstimulering. BOKTRAS - Språkog litteratur i barnehagen, Oslo, 2006-09-21 - 2006-09-2292Håland, AnnePresentasjon av lesegledere. nettverksmøte for litteraturen i denkulturelle skolesekken, stavanger, 2006-09-11 - 2006-09-1175

93Knivsberg, Ann-MariAutisme og diett. Regional temadag: Sundt og hedt, Jysk Center forVidergående uddanelse, Ernæring og Sundhed, Århus, Danmark, 2006-04-05 -2006-04-0594Knivsberg, Ann-MariDiett i behandling av autisme. Tidlig identifisering og tidlig og intensivinnsats i forhold til barn med autismespektrumforstyrrelse., Glenneautismesenter, Psykiatrien i Vestfold HF, Helse Sør., Sandefjord,2006-10-24 - 2006-10-2495Knivsberg, Ann-MariEffektstudier. Diett for barn med autisme. Norsk Sykehus ogHelsetjenesteforening: Ernæring, kosthold og helse - Den mangfoldigedebatten!, Oslo, 2006-02-16 - 2006-02-1796Reikerås, Elin Kristi LieBilder og matematikktekster. Lesing av bilder og tekst i matematikken-fralæreplan til elevens læring. Nasjonal lesekonferanse 2006. Lesing-fralæreplan til elevens læring, Stavanger, 2006-09-12 - 2006-09-1397Reikerås, Elin Kristi LieForebygging av matematikkvansker i barnehagen. Etterutdanningssamling forlærerutdannere i matematikk, Grimstad, 2006-09-18 - 2006-09-20D26 : Foredrag ved nasjonal vitenskapelig konferanse98Røskeland, MarianneBruk av illustrasjonar ved lesing av illustrert læreboktekst hos barn påulike alderstrinn. Eit prosjekt undervegs. Forskerkonferanse ompedagogiske tekster, Høgskolen i Vestfold, 2006-03-30 - 2006-03-31D33 : Foredrag/poster ved fagmøte/fagmesse99Engen, Liv; Helgevold, LiseGrunnleggende ferdigheter: Strategier før, under og etter lesing. Åpenfagdag, UiS, Stavanger, 2006-11-29 - 2006-11-29100Engen, Liv; Helgevold, LiseGrunnleggende ferdigheter: Strategier før, under og etter lesing. Gi romfor lesing, regional konferanse, Kristiansand, 2006-04-24 - 2006-04-24101Engen, Liv; Helgevold, LiseGrunnleggende ferdigheter: strategier før, under og etter lesing. Gi romfor lesing: regional konferanse, Oslo, 2006-04-26 - 2006-04-2676

102Engen, Liv; Helgevold, LiseGrunnleggende ferdigheter: strategier før, under og etter lesing. Gi romfor lesing: regional konferanse, Hamar, 2006-04-27 - 2006-04-27103Engen, Liv; Helgevold, LiseGrunnleggende ferdigheter: strategier før, under og etter lesing. Gi romfor lesing. Regional konferanse, Bodø, 2006-05-04 - 2006-05-04104Engen, LivGutter og lesing. Gi rom for lesing. Regional konferanse, Kongsberg,2006-05-07 - 2006-05-07105Engen, LivHvilke råd skal vi gi til foreldrene- og hvorfor.. og hvem er forrestenforeldre? Les for Livet, Kongsvinger, 2006-03-30 - 2006-03-30106Engen, LivJeg leser aldri, men jeg leser alltid. Gi rom for lesing, Førde,2006-09-07 - 2006-09-07107Engen, LivLeser elevene bedre nå? Gi rom for lesing. Regional konferanse, Kongsberg,2006-05-06 - 2006-05-06108Hoel, Trude; Helgevold, LiseBOKTRAS - metodikk. BOKTRAS, Sortland, 2006-05-02 - 2006-05-03109Hoel, Trude; Helgevold, LiseBOKTRAS - metodikk. BOKTRAS, Klæbu, 2006-05-09 - 2006-05-10110Hoel, Trude; Helgevold, LiseBOKTRAS - metodikk. BOKTRAS, Drammen, 2006-05-11 - 2006-05-12111Hoel, TrudeGutter som lesere. Fagmøte, Bærum, 2006-04-06 - 2006-04-06112Hoel, TrudeGutters plan for lesing/BOKTRAS. Forankring av Gi rom for lesing ogkobling mot Kunnskapsløftet, Oslo, Utdanningsdirektoratet, 2006-09-25 -2006-09-26113Hoel, TrudeSammenhenger mellom leseaktiviteter og språkstimulering med bakgrunn imateriale fra utviklingsprosjektet BOKTRAS. Språkforum, UiS, 2006-12-01 -2006-12-0177

114Hoel, TrudeSpråkstimulering gjennom leseaktivitetar og leik. Språk - ein fellesarenafor barnehage og skule. Språkstimulering - leik og læring hand i hand,Giske kommune, 2006-10-19 - 2006-10-19115Håland, Anne; Stuestøl, Liv Caroline; Andreassen, Anne Britlese- og skriveopplæring på 1. trinn. Lese- og skriveopplæring på 1.trinn, Bergen, 2006-04-24 - 2006-04-25116Håland, Anne; Stuestøl, Liv Caroline; Andreassen, Anne Britlese- og skriveopplæring på 1. trinn. lese- og skriveopplæring på 1.trinn, tromsø, 2006-04-26 - 2006-04-27117Håland, Anne; Stuestøl, Liv Caroline; Andreassen, Anne Britlese- og skriveopplæring på 1. trinn. lese- og skriveopplæring på 1.trinn, Lillehammer, 2006-05-22 - 2006-05-23118Håland, Anne; Stuestøl, Liv Caroline; Andreassen, Anne Britlese- og skriveopplæring for 1. trinn. lese- og skriveopplæring på 1.trinn, drammen, 2006-05-30 - 2006-05-31119Håland, Anne; Stuestøl, Liv Caroline; Andreassen, Anne Britlese- og skriveopplæring på 1. trinn. lese- og skriveopplæring på 1.trinn, Kristiansund, 2006-08-24 - 2006-08-25120Håland, Anne; Stuestøl, Liv Caroline; Andreassen, Anne Britlese- og skriveopplæring på 1. trinn. lese -og skrive opplæring på 1.trinn, stavanger, 2006-08-28 - 2006-08-29121Håland, Anne; Stuestøl, Liv Caroline; Andreassen, Anne Britlese- og skriveopplæring på 1. trinn. Lese- og skriveopplæring på 1.trinn, arendal, 2006-09-28 - 2006-09-29122Håland, Anne; Stuestøl, Liv Caroline; Andreassen, Anne BritLese- og skriveopplæring for 1. trinn. Lese- og skriveopplæring på 1.trinn, Alta, 2006-10-05 - 2006-10-06123Iversen, IdaLeseforståelse. Tilpasset opplæring for elever med store lese ogskrivevansker., Stavanger, 2006-03-09 - 2006-03-10124Iversen, IdaÅ lese med forståelse. Elever som trenger ekstra drahjelp ileseutviklingen., Balestrand, 2006-10-03 - 2006-10-0378

125Knivsberg, Ann-MariTilleggsvansker hos elever med lese- og skrivevansker. Kurs for PPT:Tilpasset opplæring for elever med store lese- og skrivevansker, Tromsø,2006-05-09 - 2006-05-09126Knivsberg, Ann-MariTilleggsvansker hos elever med lese- og skrivevansker. Kurs for PPT:Tilpasset opplæring for elever med store lese- og skrivevansker, Værnes,2006-05-11 - 2006-05-11127Reikerås, Elin Kristi LieAntall, rom og form. Nytt fagområde i rammeplanen. Ny rammeplan ogkompetanseplan for barnehagen. Seminar for fylkesmennene, Oslo, 2006-04-05- 2006-04-06128Reikerås, Elin Kristi LieHvorfor arbeide med matematikk i barnehagen? Barnehagens oppgaver i etforebyggende perspektiv. MATISEN, Matematikk i Setesdal Nord, Bykle,2006-03-14 - 2006-03-14129Reikerås, Elin Kristi LieMatematikkmestring og matematikkvansker. Elever med store lese - ogskrivevansker, Tromsø, 2006-09-04 - 2006-09-05130Reikerås, Elin Kristi LieMatematikkmestring og matematikkvansker. Elever med store lese - ogskrivevansker, Trondheim, 2006-09-06 - 2006-09-06131Reikerås, Elin Kristi LieMatematikkvansker og sammenhengen med lesevansker - fra etspesialpedagogisk perspektiv. Nevropsykologinettverket i Stavanger,Stavanger, 2006-09-29 - 2006-09-29132Reikerås, Elin Kristi Lie; Iversen, SynnøveMestring av ferdigheter i et utviklingsperspektiv - med særlig fokus på desårbare barna. Kontaktmøte-barnehager i Stavanger kommune, Stavanger,2006-10-26 - 2006-10-26133Reikerås, Elin Kristi LieOm Oles matematikkvansker. Elever med store lese og skrivevansker. Kursfor PP- tjenesten, Stavanger, 2006-03-09 - 2006-03-09134Reikerås, Elin Kristi LieÅ lese og skrive i matematikken. Bruk av tekster i matematikkopplæringen.MATISEN, Matematikk i Setesdal Nord, Bykle, 2006-03-14 - 2006-03-1479

135Skaftun, Atle; Solheim, Oddny JudithLesing og literacy: Diskursive livssfærer og livsfarlige testdiskurser.Språkforum, Stavanger, 2006-05-12 - 2006-05-12D41 : Populærvitenskapelig foredrag136Dahle, Anne ElisabethOppfølging av elever med lese- og skrivevansker. Lesesenteret, Ålesund,2006-04-27 - 2006-04-27137Dahle, Anne ElisabethOppfølging av lese- og skrivevansker. Lesesenteret uis, Høgskolen iÅlesund, 2006-04-27 - 2006-04-27138Røskeland, MarianneLesing og lesestrategier. Årstad skole, Bergen, 2006-01-24 - 2006-01-24D42 : Gjesteforelesning139Engen, LivAt vide hva man ikke vèd, er dog en slags alvidenhet. Odense seminarium ogCVU Fyn, Odense, 2006-09-25 - 2006-09-25140Engen, LivMetakognitive strategier. Høgskulen i Volda, Mastergrad ispesialpedagogikk, Volda, 2006-12-04 - 2006-12-04141Gabrielsen, EgilDen vanskelige skikkethetsvurderingen. Høgskolen i Nesna, Mo i Rana,2006-09-06 - 2006-09-06142Gabrielsen, EgilLesing og Dysleksi. Folkeuniversitetet i Haugesund/Høgskolen i Telemark,Odda, 2006-04-29 - 2006-04-29143Gabrielsen, EgilLesing og Dysleksi. Folkeuniversitetet i Haugesund/Høgskolen i Telemark,Haugesund, 2006-04-22 - 2006-04-22144Gabrielsen, EgilSertifiseringskurs. ITPA-testen. Universitetet i Stavanger, Stavanger,2006-03-23 - 2006-03-2480

145Håland, AnneBok i bruk- litteraturformidling. Nettverket for skolebibliotekarer iStavanger, Stavanger, 2006-05-11 - 2006-05-11146Håland, AnneLeseglederene, nasjonal videreføring. NOELES-nettverket, gardemoen,2006-11-16 - 2006-11-16147Håland, AnneProsesskriving, dialog om tekst. Lesestimulering og leseoppdragelse. Strynkommune, Stryn, 2006-03-07 - 2006-03-08148Røskeland, Marianne; Solheim, Oddny Judith; Uppstad, Per HenningElever som leser læreboktekst. Aspervika Skole, Sandnes Kommune, Sandnes,2006-11-07 - 2006-11-07X15 : Deltagelse i radio/TV-program av faglig/populærvitenskapelig karakter149Uppstad, Per Henning; Solheim, Oddny JudithForsker på lesing med hjelm. Nrk Rogaland TV, 2006-10-19.150Uppstad, Per Henning; Solheim, Oddny JudithForsker på lesing med hjelm. Nrk Rogaland Radio, 2006-10-19.Andre publikasjoner (ikke rapportert I FORSKDOK)151Berge, K. L., Evensen, L. S. & Thygesen, R. Nasjonale prøver i skriving – veien videre?Innspill i tidsskriftet Utdanning, 1/2006.152Berge, K. L., Evensen, L. S. & Thygesen, R. Definisjonen av skriving i de nasjonaleskriveprøvene. Kronikk i tidsskriftet Utdanning, 4/2006.153Elbro, C., & Jensen, M. N. (2005). Quality of phonological representations, word learning,and phoneme awareness in dyslexic and normal readers. Scandinavian Journal ofPsychology, 46, 375-384.154Elbro, C. (2005). Literacy acquisition in Danish: A deep orthography in cross-linguisticlight. In R. M. Joshi & P. G. Aaron (Eds.), Handbook of Orthography and Literacy (pp. 31-45). Mahwah, New Jersey: Lawrence Erlbaum.155Elbro, C. (2005). Læseundervisning - teorier og indsigt. In J. Rasmussen & N. J. Bisgaard(Eds.), Pædagogiske teorier (pp. 264-275). Værløse: Billesø og Baltzer.81

156Elbro, C. (2006). Læsning og læseundervisning. (2 ed.). København: Gyldendal.157Elbro, C. (2006). Hvad er læsning - og hvad bør en læseunderviser vide? In V. Boelt & M.Jørgensen (Eds.), Læsning. Teori og praksis (pp. 23-38). Århus: Kvan.158Elbro, C. (2006). Sammensatte ords deling: sær skrivning. Mål og Mæle, 29(1), 12-19.159Skaftun, A. (2006). Å kunne lese. Grunnleggende ferdigheter og nasjonale prøver,Fagbokforlaget/LNU, Bergen.160Skaftun, A. (2006). "Narratologiens Bakhtin eller dialogisk narratologi?", i Helge VidarHolm og Torgeir Skorgen (red.) 2006: Dialogens tenker. Nordiske perspektiver påBakhtin, Scandinavian Academic Press/Spartacus , Oslo.161Skaftun, A. (2006).”"Shadows of Time": Tidsrepresentasjon og dialogisk åpenhet", iHenning Wærp og Even Arntzen (red) 2006: Tid og rom i Hamsuns prosa, Hamsunselskapetsskriftserie, Tromsø162Alves, R., Castro, S.L., de Sousa, L. and Strömqvist, S. (2006) The cognitive cost ofexecution in written composition. In D. Galbraith, M. Torrance and L. Van Waes (Eds.)Recent Developments in Writing Process Research Vol. 1. Kluwer.163Andersson, B., Dahl, J., Holmqvist, K., Holsanova, J., Johansson, V., Karlsson, H.,Strömqvist, S., Tufvesson, S. and Wengelin, Å. (2006) Combining keystroke logging witheye tracking. In L. van Waes, M. Leijten and C. Neuwirth (Eds.) Writing and DigitalMedia. Kluwer.164Breidegard, B., Jönsson, B., Fellenius, K. and Strömqvist, S. (2006) Disclosing theSecrets of Braille Reading—Computer-Aided Registration and Interactive Analysis.VisualImpairment Research, 8:49–59.165Strömqvist, S. (2006) On the borderline between language, culture and nature. In L.Rojo and A Delgado (eds.), Por los Confines del Lenguaje. Tusquets Editorial(Metatemas).166Strömqvist, S., Holmqvist, K., Johansson, V., Karlsson, H. and Wengelin, Å. (2006) Whatkey-logging can reveal about writing. in K. Sullivan and E. Lindgren (Eds.), Computerkey-stroke logging and writing: methods and applications. Kluwer, 45-72.167Thygesen, R. & van Daal, V. Dysleksi – realitet eller konstruksjon? Kronikk i tidsskriftetUtdanning, 13/2006.82

168Thygesen. R. (2006). Stemmer alltid terrenget med kartet? I: S. Matre (red.)Utfordringar for skriveopplæring og skriveforsking i dag. Trondheim: Tapir akademiskforlag.169Uppstad, P. H.; Solheim, O. J. & Wagner, Å. K. H. (2006). The doubling of consonants ina text-writing task. Paper presented at the 10 th international conference of the EARLISpecial Interest Group in Writing, September 20-22, 2006, University of Antwerp,Belgium.170Wagner, Å.K.H. (2006).Språk og språkutvikling hos minoritetsspråklige barn.Gjesteforelesning. Høgskolen i Bergen171Wagner, Å.K.H. (2006). Minoritetsspråklige elever som faller mellom mange stoler. JoronPihls Etnisk mangfold: Det sakkyndige blikket. Nytt fra LesesenteretArbeider innsendt i 2006:172Breidegard B, Eriksson Y, Fellenius K, Holmqvist K, Jönsson B. and Strömqvist S. (inpress) Enlightened: The art of finger reading. Studia Linguistica.173Cantillon & Reikerås (in press): 10 boken min. En bok om 10 og tiervenner. Sandvikforlag AS. Stavanger174Cantillon & Reikerås (in press): 11 boken min. En bok om 11 og sammenligning. Sandvikforlag AS. Stavanger175Cantillon & Reikerås (in press): 12 boken min. En bok om 12 og klokken . Sandvik forlagAS. Stavanger176Cantillon & Reikerås (in press): 13 boken min. En bok om 13 og penger. Sandvik forlagAS. Stavanger177Cantillon & Reikerås (in press): 14 boken min. En bok om 14 og måling. Sandvik forlagAS. Stavanger178Cantillon & Reikerås (in press): 15 boken min. En bok om 15 og pluss og minus. Sandvikforlag AS. Stavanger83

179Reikerås, E. (in press). Aspects of arithmetical performance related to readingperformance:a comparison of children with different levels of achievement in mathematics and readingat different age levels. PhD thesis. Stavanger: University of Stavanger.180Reikerås (in press). Lesing og regning. Læsepedagogen(1). (vet ikke sidetall)181Reikerås (in press). Utvikling av regneferdigheter hos elever på ulike ferdighetsnivå ilesing og matematikk. I konferanserapport, den 3.nordiske forskerkonferanse ommatematikkvansker i Ålborg.(vet ikke sidetall)182Reikerås, E. (submitted). Mental arithmetical performance in a developmentalperspective: acomparison of children with and without reading difficulties.183Reikerås, E. (submitted). A comparison of performance in solving arithmetical wordproblems by children with different levels of achievement in mathematics and reading.184Solheim, O. J. & Atle Skaftun (submitted). The Problem of Semantic Openness andConstructed Response.185Strömqvist, S., Holmqvist, K. and Andersson, R. (in press) in J. Guo, E. Lieven, S. Ervin-Tripp, N. Budwig, K. Nakamura (Eds.) Crosslinguistic approaches to the psychology oflanguage: Research in the tradition of Dan Isaac Slobin. Mahwah, NewJersey: LawrenceErlbaum Associates Publishers.186Strömqvist, S. (in press) Learning to write: a window on language, communication andcognition. In J. Bérnicot (Ed.) Pragmatique Développementale: PerspectivesEuropéennes, special edition of Le langage et l'Homme Vol. 41 2006/2.187Uppstad, P. H. & Solheim, O. J. (2007). Aspects of fluency in writing. Journal ofPsycholinguistic Research (to appear)188Wagner, Å.K.H., Uppstad, P.H. og Strömqvist, S. (kommer nå i 2007). Det flerspråkligemennesket. Ei grunnbok om skriftopplæring. Oslo: Fagbokforlaget84

VEDLEGG:KURS OG KONFERANSER I 2006Dato: 02.01Tema: Norskplanen for vgs. i KunnskapsløftetSted:Gand vgs. RogalandTimetall: 2Deltakertall: ca 40Målgruppe: norsklærereForeleser: Marianne RøskelandArrangør: Gand vgs.Dato: 24.01Tema: Leseopplæring og lesestrategierSted:Årstad skole, BergenTimetall: 5Deltakertall: ca. 100Målgruppe: lærere i alle fag vgsForeleser: Marianne Røskeland og Ellen HeberArrangør: Årstad skole i samarb. med LesesenteretDato: 24.01Tema: Litteraturformidling, Bok i brukSted:Ganddal skoleTimetall: 1 1/2Deltakertall: 25Målgruppe: LærereForeleser: Lise HelgevoldArrangør: Gandal Skole/LesesenteretDato: 31.01Tema: Skriftspråklig utvikling, Språk; basis for skriftspråklig utviklingSted:GrimstadTimetall: 3Deltakertall: 150Målgruppe: Helsesøstre, førskolelærere, lærere og rådgivereForeleser: Liv Engen, Anne-Lise Rygvold, Ernst OttemArrangør: Språkpakke-prosjektet (Bredtvet kompetanseseter) I samarbeid medFylkesmannen i Aust AgderDato: 01.02Tema: Dei nye læreplanane i norsk og litteraturenSted:StavangerTimetall: 1Deltakertall: 200Målgruppe: LærararForeleser: Anne HålandArrangør: Den kulturelle skulesekken i Rogaland85

Dato: 08.02Tema: Lesing som grunnleggende ferdighetSted:StavangerTimetall: 1Deltakertall: 40Målgruppe: Lærere og rådgivereForeleser: Liv EngenArrangør: Stavanger Kommune, nettverk for læringsstrategierDato: 09.02Tema: prosjektbeskrivelse øyebevegelseSted:Universitetet i LundTimetall: (paper-presentasjon)Deltakertall: ca 50Målgruppe: forskermiljøerAnsvarlig: Marianne Røskeland, Per Henning UppstadArrangør: Universitetet i LundDato: 13.02Tema: Lesekompetansen i aldersgruppen 16 – 20 år. Hvordan er tilstanden oghvilke utfordringer står vi overfor?Sted:BodøTimetall: 3Deltakertall: 30Målgruppe: Skolebibliotekarer og lærere i vg.skoleForeleser: Egil GabrielsenArrangør: BiblioteksentralenDato: 14.02Tema: Lesekompetansen i aldersgruppen 16 – 20 år. Hvordan er tilstanden oghvilke utfordringer står vi overfor?Sted:BodøTimetall: 3Deltakertall: 20Målgruppe: Skolebibliotekarer og lærere i vg.skoleForeleser: Egil GabrielsenArrangør: BiblioteksentralenDato: 15.02Tema: Leseopplæringen fortsetterSted:SkiTimetall: 7Deltakertall: 150Målgruppe: LærereForeleser: Liv EngenArrangør: Samarbeidende kommuner i Follo-regionenDato: 17.02Tema: Voksnes lese- og mestringskompetanse; utfordringer for arbeidslivetSted:StiklestadTimetall: 1Deltakertall: 100Målgruppe: Opplæringsledere i bedrift, fylkespolitikere, lærere i vg.skoleForeleser: Egil GabrielsenArrangør: Stiklestadkonferansen86

Dato: 23.-24.02Tema: Sertifiseringskurs WISC-IIISted:StavangerTimetall: 16Deltakertall: 47Målgruppe: SpesialpedagogerForeleser: Bjørn EllertsenArrangør: Lesesenteret, UiSDato: 07.-08.03Tema: Prosesskriving og dialog om tekst (1 dag)Litteraturformidling (1 dag)Sted:StrynTimetall: 10Deltakertall: 40Målgruppe: LærararForeleser: Anne HålandArrangør: Martha StensvandDato: 09.-10.03Tema: Tilpassa opplæring for elever med store lese- og skrivevanskerSted:StavangerTimetall: 12Deltakertall: 34Målgruppe: PPT ansatte, spesialpedagoger i skolenForeleser: Anne Brit Andreassen, Liv C. Stuestøl, Ida Iversen, Lise Helgevold, ElinReikeråsArrangør: LesesenteretDato: 14.03Tema: Hvorfor arbeide med matematikk i barnehagen? Barnehagens oppgaver iet forebyggende perspektiv.Sted:BykleTimetall: 3Deltakertall: 30Målgruppe: Førskolelærere, assistenter i bh + lærere i småskolen (deltagere iprosjektet Matisen-matematikk i Setesdal Nord)Foreleser: Elin ReikeråsArrangør: Valle kommundeDato: 14.03Tema: Å lese og skrive i matematikken. Bruk av tekster imatematikkopplæringenSted:BykleTimetall: 3Deltakertall: 25Målgruppe: Lærere på barnetrinnetForeleser: Elin ReikeråsArrangør: Valle kommune87

Dato: 21.03Tema: Leseopplæring fortsetterSted:HaugesundTimetall: 3Deltakertall: 70Målgruppe: LærereForeleser: Liv EngenArrangør: Haugesund kommuneDato: 23.-24.03 og 21.04Tema: Sertifiseringskurs ITPA-testenSted:UiSTimetall: 16Deltakertall: 26Målgruppe: SpesialpedagogerForeleser: Egil GabrielsenArrangør: Lesesenteret, UiSDato: 27.-28. 03Tema: Kunnskapsløftet, lesing og grunnleggende ferdigheterSted:AltaTimetall: 14Deltakertall: 30Målgruppe: LærereForeleser: Lise Helgevold og Liv EngenArrangør: RSK Vest - FinnmarkDato: 29.–30.03Tema: Skolens plan for lesing - LeseopplæringSted:TanaTimetall: 11Deltakertall: 30Målgruppe: LærereForeleser: Lise HelgevoldArrangør: RSK Øst - FinmarkDato: 29.03Tema: Presentasjon av BOKTRASSted:OsloTimetall: 1Deltakertall: 100Målgruppe: Bokbransjen, førskolelærere, lærere i småskolen, bibliotekarerForeleser: Trude HoelArrangør: Nasjonalt seminar, Foreningen LESDato: 29.03Tema: Skriftspråklig utvikling. Språk: basis for skriftspråklig utviklingSted:MoldeTimetall: 3Deltakertall: 200Målgruppe: Helsesøstre, førskolelærere, lærere og rådgivereForeleser: Liv Engen og Anne Lise RygvoldArrangør: Språkpakke-prosjektet (Bredtvet kompetansesenter) i samarbeid medFylkesmannen i Møre og Romsdal88

Dato: 30.03Tema: Hvilke råd skal vi gi til foreldrene- og hvorfor.. og hvem er forresten”foreldre”Sted:KongsvingerTimetall: 1Deltakertall: 60Målgruppe: Førskolelærere, lærere og rådgivereForeleser: Liv EngenArrangør: Prosjekt ”Les for Livet” - Glåmdal pedagogisk-psykologisk senterDato: 30.03Tema: Lærebok, øyebevegelse og lesingSted:Høgskolen i Vestfold, TønsbergTimetall: 1 (paper-presentasjon)Deltakertall: ca 30Målgruppe: forskere, lærere i mange fagForeleser: Marianne RøskelandArrangør: Senter for pedagogiske tekster, HiVe, TønsbergDato: 05.04Tema: Antall, rom og form. Nytt fagområde i rammeplanen.Sted:OsloTimetall: 1Deltakertall: 27Målgruppe: Ny rammeplan og kompetanseplan for barnehagen. Seminar forfylkesmennene og dep.Foreleser: Elin ReikeråsArrangør: KUDDato: 06.04Tema: Gutter som lesereSted:BærumTimetall: 3 timerDeltakertall: 60Målgruppe: Lærere, bibliotekarer, skolebibliotekarerForeleser: Trude HoelArrangør: Kurs, Bærum kommuneDato: 24.04Tema: Grunnleggende ferdigheter: strategier før, under og etter lesingSted:Kristiansand , Gi rom for lesing, regional konferanseTimetall: 45 min.Deltakertall: 150Målgruppe: Lærere, skoleledere og rådgivereForeleser: Liv Engen og Lise HelgevoldArrangør: Fylkesmannen i Vest AgderDato: 24.-25.04Tema: Lese- og skriveopplæring på 1. trinnSted:BergenTimetall: 12Deltakertall: 90Målgruppe: Lærere på 1. trinnForeleser: Anne Håland, Anne Brit Andreassen, Liv C. StuestølArrangør: Lesesenteret89

Dato: 26.-27.04Tema: Lese- og skriveopplæring på 1. trinnSted:TromsøTimetall: 12Deltakertall: 90Målgruppe: Lærere på 1. trinnForeleser: Anne Håland, Anne Brit Andreassen, Liv C. StuestølArrangør: LesesenteretDato: 26.04Tema: Grunnleggende ferdigheter: strategier før, under og etter lesingSted:Oslo , Gi rom for lesing, regional konferanseTimetall: 45 min.Deltakertall: 200Målgruppe: Lærere, skoleledere og rådgivereForeleser: Liv Engen og Lise HelgevoldArrangør: Fylkesmannen i Oslo og AkershusDato: 27.04Tema: Oppfølging av barn med lese- og skrivevanskerSted:ÅlesundTimetall: 4Deltakertall: 80Målgruppe: Lærere i grunnskolen, spesialpedagogerForeleser: Anne Elisabeth DahleArrangør: Lesesenteret / Forsterket skole, Ålesund kommuneDato: 27.04Tema: Grunnleggende ferdigheter: strategier før, under og etter lesingSted:Hamar , Gi rom for lesing, regional konferanseTimetall: 45 min.Deltakertall: 200Målgruppe: Lærere, skoleledere og rådgivereForeleser: Liv Engen og Lise HelgevoldArrangør: Fylkesmannen i HedmarkDato: 28.04Tema: Prosesskriving og bruk av litteratur i skriveundervisningaSted:TromsøTimetall: 5Deltakertall: 25Målgruppe: LærararForeleser: Anne HålandArrangør: Tromsø kommuneDato: 02.05Tema: BOKTRASSted:SortlandTimetall: 2 1/2Deltakertall: 25Målgruppe: Barnehage- og bibliotekansatteForeleser: Lise Helgevold og Trude HoelArrangør: ABM utvikling/Lesesenteret90

Dato: 04.05Tema: Grunnleggende ferdigheter: strategier før, under og etter lesingSted:Bodø , Gi rom for lesing, regional konferanseTimetall: 45. minDeltakertall: 150Målgruppe: Lærere, skoleledere og rådgivereForeleser: Liv Engen og Lise HelgevoldArrangør: Fylkesmannen i NordlandDato: 06.05Tema: Leser elever bedre nå? Resultater fra oppfølgingsundersøkelsen avleseferdigheter på 2. trinnSted:Kongsberg, Gi rom for lesing, regional konferanseTimetall: 45.minDeltakertall: 150Målgruppe: Lærere, skoleledere og rådgivereForeleser: Liv Engen og Lise HelgevoldArrangør: Fylkesmannen i BuskerudDato: 07.05Tema: Gutter og lesingSted:Kongsberg, Gi rom for lesing, regional konferanseTimetall: 45.minDeltakertall: 70Målgruppe: Lærere, skoleledere og rådgivereForeleser: Liv EngenArrangør: Fylkesmannen i BuskerudDato: 08.-09.05 og 04.-05.09Tema: Tilpassa opplæring for elever med store lese- og skrivevanskerSted:TromsøTimetall: 24Deltakertall: 20Målgruppe: PPT ansatte, spesialpedagoger i skolenForeleser: Anne Brit Andreassen, Anne Elisabeth Dahle, Ann-Mari KnivsbergArrangør: LesesenteretDato: 09.05Tema: BOKTRASSted:KlæbuTimetall: 2 1/2Deltakertall: 30Målgruppe: Barnehage- og bibliotekansatteForeleser: Lise Helgevold og Trude HoelArrangør: ABM utvikling/LesesenteretDato: 10.-11.05 og 06.-07.09Tema: Tilpassa opplæring for elever med store lese- og skrivevanskerSted:TrondheimTimetall: 24Deltakertall: 37Målgruppe: PPT ansatte, spesialpedagoger i skolenForeleser: Anne Brit Andreassen, Anne Elisabeth Dahle, Ann-Mari KnivsbergArrangør: Lesesenteret91

Dato: 10.05Tema: Leseopplæringen fortsetterSted:SkiTimetall: 7Deltakertall: 150Målgruppe: LærereForeleser: Liv EngenArrangør: Samarbeidende kommuner i Follo-regionenDato: 11.05Tema: BOKTRASSted:DrammenTimetall: 2 1/2Deltakertall: 20Målgruppe: Barnehage- og bibliotekansatteForeleser: Lise Helgevold og Trude HoelArrangør: ABM utvikling/LesesenteretDato: 11.05Tema: Presentasjon av Lesegledere ig Bok i brukSted:StavangerTimetall: 1Deltakertall: 30Målgruppe: SkulebibliotekararForeleser: Anne hålandArrangør: Nettverket for skulebibliotekarar i StavangerDato: 15.05Tema: Leseopplæring fortsetterSted:ÅndalsnesTimetall: 4Deltakertall: 50Målgruppe: Lærere og rådgivereForeleser: Liv Engen og Grete BlomgrenArrangør: Nettverk i RaunaregionenDato: 22.-23.05Tema: Lese- og skriveopplæring på 1. trinnSted:LillehammerTimetall: 12Deltakertall: 120Målgruppe: Lærere på 1. trinnForeleser: Anne Håland, Anne Brit Andreassen, Liv C. StuestølArrangør: LesesenteretDato: 29.05Tema: Skriftspråklig utvikling. Språk: basis for skriftspråklig utviklingSted: Oslo, ”språkpakken”: dag 1Timetall: 3Deltakertall: 200Målgruppe: Helsesøstre, førskolelærere, lærere og rådgivereForeleser: Liv Engen og Anne-Lise RygvoldArrangør: Språkpakke-prosjektet (Bredtvet kompetansesenter) i samarbeid medFylkesmannen i Oslo og Akershus92

Dato: 30.-31.05Tema: Lese- og skriveopplæring på 1. trinnSted:DrammenTimetall: 12Deltakertall: 200Målgruppe: Lærere på 1. trinnForeleser: Anne Håland, Anne Brit Andreassen, Liv C. StuestølArrangør: LesesenteretDato: 31.05Tema: 5. trinn til høsten?Sted:HaugesundTimetall: 7Deltakertall: 30Målgruppe: LærereForeleser: Liv EngenArrangør: Prosjekt ”Lesing som grunnleggende ferdighet” ( 4 skoler i Haugesund isamarbeid med Lesesenteret)Dato: 13.06.Tema: Lese- og mestringskompetanse i den norske voksenbefolkningen:Sted:Hvilke utfordringer står vi overfor?Timetall: 1Deltakertall: 80Målgruppe: Statsråd og statssekretær KD, departementsfolk, lærere og ledere ivoksenopplæringen og videregående skole. PPTForeleser: Egil GabrielsenArrangør: Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Fylkesmannen i RogalandDato: 14.-15.06Tema: De nye læreplanene og litteratur i den kulturelle skolesekkenSted:SandefjordTimetall: 1 timeDeltakertall:Målgruppe: Kultur- og skolesektorenForeleser: Trude HoelArrangør: Nasjonal konferanse, Fylkesmannen i VestfoldDato: 14.-15.06Tema: Lesegledere – litteraturformidling i teori og praksisSted:SandefjordTimetall: 2 timerDeltakertall:Målgruppe: Kultur- og skolesektorenForeleser: Trude HoelArrangør: Nasjonal konferanse, Fylkesmannen i VestfoldDato: 16.08Tema: Grunnleggende ferdigheter i lesingSted:StavangerTimetall: 3Deltakertall: 40Målgruppe: LærereForeleser: Liv EngenArrangør: Jåtten skole93

Dato: 17.08Tema: Kunnskapsløftet – Leseopplæring i alle fagSted:SteinkjerTimetall: 6Deltakertall: 35Målgruppe: Lærere i grunnskolenForeleser: Lise HelgevoldArrangør: Steinkjer kommuneDato: 17.08Tema: Strategier: grunnleggende ferdighet i lesingSted:VinstraTimetall: 7Deltakertall: 50Målgruppe: LærereForeleser: Liv EngenArrangør: Sør-Fron kommuneDato: 24.-25.08Tema: Lese- og skriveopplæring på 1. trinnSted:KristiansundTimetall: 12Deltakertall: 85Målgruppe: Lærere på 1. trinnForeleser: Anne Håland, Anne Brit Andreassen, Liv C. StuestølArrangør: LesesenteretDato: 28.-29.08Tema: Lese- og skriveopplæring på 1. trinnSted:StavangerTimetall: 12Deltakertall: 95Målgruppe: Lærere på 1. trinnForeleser: Anne Håland, Anne Brit Andreassen, Liv C. StuestølArrangør: LesesenteretDato: 28.08Tema: Lesing som grunnleggende ferdighetSted:HaugesundTimetall: 3Deltakertall: 30Målgruppe: LærereForeleser: Liv EngenArrangør: Prosjektet ”Lesing som grunnleggende ferdighet” (4 skoler i Haugesund isamarbeid med Lesesenteret)Dato: 31.08Tema: Workshop: Systematisk kartlegging nytter! Kartlegging av leseferdighetpå 2. trinn – utvikling fra 2000 til 2005Sted:KøbenhavnTimetall: 45. minDeltakertall: 50Målgruppe: Førskolelærere, lærere, skoleledere og rådgivereForeleser: Liv EngenArrangør: TRAS-gruppen94

Dato: 31.08Tema: BOKTRASSted:KøbenhavnTimetall: 1Deltakertall: 40Målgruppe: TRAS konferanseForeleser: Lise Helgevold og Trude HoelArrangør: TRASDato: 04.09Tema: Prøver i grunnleggende ferdigheter: Hva har vi lært og hvordan børprøvene utformes i framtida?Sted:BergenTimetall: 45 min.Deltakertall: 200Målgruppe: Involverte praktikere og forskere i nasjonale prøverForeleser: Ragnar ThygesenArrangør: Universitetet i Bergen i samarbeid med Fylkesmannen i HordalandDato: 04.-05.09Tema: Matematikkmestring og matematikkvansker (del av kursrekken)Sted:Tromsø og TrondheimTimetall: 2Deltakertall: 20 i Tromsø og 40 i TrondheimMålgruppe: Tilsatte i PPTForeleser: Elin ReikeråsArrangør: LesesenteretDato: 05.09Tema: Grunnleggende ferdigheter i lesingSted:StavangerTimetall: 3Deltakertall: 40Målgruppe: LærereForeleser: Liv EngenArrangør: Nylund skoleDato: 07.09Tema: Jeg leser aldri, men jeg leser alltidSted:Førde, lokal konferanse ” Gi rom for lesing”Timetall: 1Deltakertall: 80Målgruppe: Lærere og rådgivereForeleser: Liv EngenArrangør: Fylkesmannen i Sogn og FjordaneDato: 11.09Tema: LeseglederordningenSted:StavangerTimetall: 1Deltakertall: 50Målgruppe: Alle som arbeider med skulesekkentilbod, nasjonaltForeleser: Anne HålandArrangør: Rogaland fylkeskommune95

Dato: 12.09Tema: Grunnleggende ferdigheter i lesing. Fagbok i brukSted:StavangerTimetall: 1Deltakertall: 80Målgruppe: Lærere, skoleledere og rådgivereForeleser: Liv Engen og Lise HelgevoldArrangør: Lesesenteret – Nasjonal konferanseDato: 12.09Tema: Parallellsesjon: Bilder og matematikktekster. Lesing av bilder og tekst imatematikken-fra læreplan til elevens læring.Sted:StavangerTimetall: 1Deltakertall: Ca 120Målgruppe: Lærere, skoleledere og rådgivereForeleser: Elin ReikeråsArrangør: Lesesenteret – Nasjonal konferanseDato: 13.09Tema: Hva styrer elevens læring, læreplan, læreboka, læreren eller eleven?Sted:StavangerTimetall: 1Deltakertall: 340Målgruppe: Lærere, skoleledere og rådgivereForeleser: Liv EngenArrangør: Lesesenteret – Nasjonal konferanseDato: 13.09Tema: Parallellsesjon: Bok i BrukSted:StavangerTimetall: 1Deltakertall: 50Målgruppe: Lærere, skoleledere og rådgivereForeleser: Lise HelgevoldArrangør: Lesesenteret – Nasjonal konferanseDato: 14.09Tema: ”Lesing som grunnleggende ferdighet”, informasjon til foreldreSted:HaugesundTimetall: 1Deltakertall: 150Målgruppe: ForeldreForeleser: Liv EngenArrangør: Prosjekt: lesing som grunnleggende ferdighet96

Dato: 14.09.Tema: A: Basisferdigheter i voksenbefolkningen; hvilke utfordringer står vioverfor?B: Hva kan arbeidslivet lære av undersøkelsene med fokus på unge ogvoksnes basisferdigheter?Sted:SandvikaTimetall: 1 + 1Deltakertall: 80Målgruppe: Tilbydere av programmet Basiskompetanse i arbeidslivet.Foreleser: Egil GabrielsenArrangør: Kunnskapsdepartementet og VoxDato: 18.09Tema: Forebygging av matematikkvansker i barnehagen.Sted:GrimstadTimetall: 2Deltakertall: 57Målgruppe: Lærerutdannere i matematikk. (På etterutdanningssamling forlærerutdannere i matematikk)Foreleser: Elin ReikeråsArrangør: Høgskolen i AgderDato: 21.09Tema: BOKTRAS, Hverdagsfortellinger – dokumentasjon av et prosjektSted:OsloTimetall: 1Deltakertall: 90Målgruppe: Barnehage- og bibliotekansatteForeleser: Lise Helgevold og Trude HoelArrangør: ABM utvikling/LesesenteretDato: 21.-22.09Tema: Sammenhenger mellom leseaktiviteter og språkstimuleringSted:OsloTimetall: 1 timeDeltakertall: 150Målgruppe: Førskolelærere, førskolelærerutdannere, bibliotekarerForeleser: Trude HoelArrangør: Nasjonalt seminar, ABM-utvikling og LesesenteretDato: 25.09Tema: At vide hva man ikke vèd, er dog en slags alvidenhet. Pedagogiskemuligheder i de nationale prøverSted:Odense, Lesingens dagTimetall: 1Deltakertall: 200Målgruppe: Lærere og lærerstudenterForeleser: Liv EngenArrangør: Odense seminarium – CVU Fyn97

Dato: 25.-26.09Tema: Gutters plan for lesing/BOKTRASSted:OsloTimetall: 1 timeDeltakertall: 50Målgruppe: FylkesmenneneForeleser: Trude HoelArrangør: UtdanningsdirektoratetDato: 26.-27.09.Tema: Leseopplæring i alle fagSted:BergenTimetall: 14Deltakertall: 50Målgruppe: Lærere på 5. til 10.trinnForeleser: Liv Engen, Lise HelgevoldArrangør: LesesenteretDato: 27.09Tema: Leseopplæring og lesestrategierSted:Årstad skole, BergenTimetall: 2Deltakertall: ca. 250Målgruppe: lærere i alle fag vgsForeleser: Marianne Røskeland og Ellen HeberArrangør: Årstad skole i samarb. med LesesenteretDato: 28.-29.09Tema: Lese- og skriveopplæring på 1. trinnSted:ArendalTimetall: 12Deltakertall: 40Målgruppe: Lærere på 1. trinnForeleser: Anne Håland, Anne Brit Andreassen, Liv C. StuestølArrangør: LesesenteretDato: 29.09Tema: Matematikkvansker og sammenhengen med lesevansker - fra etspesialpedagogisk perspektivSted:StavangerTimetall: 2Deltakertall: 15Målgruppe: Nevropsykologene i StavangerForeleser: Elin ReikeråsArrangør: Nevropsykologinettverket i StavangerDato: 03.10.Tema: Elever som trenger ekstra drahjelp i leseutviklingen.Sted:BalestrandTimetall: 6Deltakertall: 50Målgruppe: Lærere trinn 1 – 4Foreleser: Anne Brit Andreassen og Ida IversenArrangør: Lesesenteret98

Dato: 03.10Tema: Har biblioteket et tilbud til alle? En sammenligning mellom Bok til allebibliotekog andre bibliotekSted:OsloTimetall: 30 minDeltakertall: 150Målgruppe: BibliotekarerForeleser: Trude HoelArrangør: Nasjonal konferanse, ABM-utvikling og Leser søker bokDato: 07.11Tema: Elever som leser læreboktekst, foreløpige analyser av enøyebevegelsesstudieSted:Aspervika skole, SandnesTimetall: 2Deltakertall: 20Målgruppe: LærereForeleser: Marianne Røskeland, Oddny Judith Solheim, Per Henning UppstadArrangør: Aspervika skoleDato:22. februarTema: Tospråklige barnehagebarnSted:OsloTimetall: 1Deltakertall: 50Målgruppe: Pedagoger i barnehager mflForeleser: Åse Kari H. WagnerArrangør: BOKTRAS og ABM-utviklingDato:19. oktoberTema: Språkutvikling og språkstimuleringSted:Giske kommuneTimetall: 1 dagDeltakertall: Ca. 40Målgruppe: Pedagoger i barnehager, fagfolk i PPTForeleser: Åse Kari H. Wagner og Trude HoelArrangør: Giske kommuneDato:26. septemberTema: Språk og språkutvikling hos minoritetsspråklige barnSted:Høgskolen i BergenTimetall: 4Deltakertall: Ca. 40Målgruppe: HelsesøstreForeleser: Åse Kari H. WagnerArrangør: Høgskolen i Bergen99

Dato:19. septemberTema: Språk og språkutvikling hos minoritetsspråklige barnSted:Høgskolen i BergenTimetall: 4Deltakertall: Ca. 40Målgruppe: HelsesøstreForeleser: Åse Kari H. WagnerArrangør: Høgskolen i BergenDato:28. novemberTema: Språk og språkutvikling hos minoritetsspråklige barnSted:Universitetet i StavangerTimetall: 4Deltakertall: Ca. 40Målgruppe: HelsesøstreForeleser: Åse Kari H. WagnerArrangør: Sandnes kommune/Universitetet i Stavanger100