Fugler i miljÃ¸overvÃ¥kingen - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

et flerårig innsamlingsarbeide for h etablere den nødvendige bakgrunnen for det framtidige overvikingsarbeidet. Dermed tar det også lengre tid før en kan ha noen vesentlig nytte av overvåkingsprosjektet. En annen fordel ved å benytte fugler ved studier av miljøforurensning, er at museer er i besittelse av samlinger av fugler og egg fra en tidsperiode på over 150 år. Analyseprøver fra museumsmateriale har blitt brukt for å belyse historiske trender i miljøgiftbelastninger i forskjellige geografiske områder (Appelquist et al. 1984; 1985; fig. 5). Det er også av betydning at fuglene er populære dyr og at det derfor er lettere å oppnå allmennhetens oppmerksomhet mot miljøfarer mot fugler enn farer mot virvelløse dyr. Bruk av fugler i miljøovervåkingen har vært spesielt nyttige som kvalitative indikatorer og ved registreringer av kvantitative endringer i nivået av pesticider (fellesbetegnelse på miljsgifter beregnet på bekjempelse av skadedyr) i næringsnett. En viktig grunn til dette er den omfattende bruken av klorerte hydrokarboner (f.eks. DDT og PCB). Disse er persistente (dvs. at de har lang nedbrytningstid) og lipofile (de tiltrekkes lett av fett) og har meget lav oppliisningsevne i vann. Disse egenskapene resulterer i at de blir bioakkumulerende (dvs. de skilles vanskelig ut fra organismene) og vi får økt konsentrasjon av miljøgifter utover i næringskjedene (bioamplifikasjon). Dyr som opptar klorerte hydrokarboner lagrer disse i fettrikt vev, og fordi de nedbrytes så sent i dyrevev, vil konsentrasjonen i kroppen øke til et høyt likevektsnivå, eventuelt gjennom hele livet. På denne måten vil konsentrasjonen av miljøgifter i dyrevev generelt være betydelig høyere enn i maten til dyrene. Dermed vil konsentrasjonen av klorerte hydrokarboner ske for hvert ledd utover i næringskjedene. Derfor vil også nivået være hcyest i topp-predatorer. Dette er grunnen til at rovfugler har vist seg å være spesielt sensitive for toksiskeeffekter av klorerte hydrokarboner og at rovfuglbestander har blitt påvirket før det har blitt registrert tegn på økende miljøgiftkonsentrasjoner i økosystemene. Rovfugldød, redusert eggtykkelse og nedsatt klekkesuksess har vært kvalitative tegn (indikatorer) på miljøgiftproblemer. Senere forskning har vist at noen reaksjoner på miljogiftene, som f.eks. redusert eggskalltykkelse, kan relateres kvantitativt til belastningen av klorerte hydrokarboner (Newton 1979). Disse reaksjonene kan derfor benyttes ved kvantitativ overvåking av miljøgiftnivået i rovfuglbestander. Når det gjelder miljogifter som ikke konsentreres i næringskjedene, er det mer hensiktsmessig å overvåke miljøgiftene ved hjelp av organismer som befinner seg på et lavere trofisk nivå enn rovfuglene. Sj0fuglev i overvåkingen av olje/orurensningen i havet Systematiske undersøkelser av ilanddrevne sjøfugler har blitt mye brukt for å registrere graden av oljeforurensning i de tilstøtende havområder. Som mål på forurensningen har en brukt prosentandelen av de ilanddrevne sjøfuglene som har vært tilgriset med olje. Effekten av tiltak for å redusere oljeforurensning i havet har blitt tydelig demonstrert ved slike undersøkelser (Camphuysen og van Franeker 1992; Heubeck 1987). Et eksempel har vi fra Shetland og Orknøyene (Heubeck 1987; fig. 6). Standardiserte, månedlige undersøkelser av ilanddrevne sjøfugler ble startet i mars 1976 på Orknøyene og i mars 1979 på Shetland, som reaksjon på en bekymring over mulige effekter av oljevirksomheten i området. Valget av
Fig. 6. Procentandel av ilanddrevne sjefugler som er tilgrisei med olje kan brukes som indikasjon pa oljeforurensningen i de tilstelende havomriider. Figuren er basert pa ilanddrevne alkefugler. Airnital ralues o/thepercentage ofbeoched auks Alcidae coata~riinated uilli oil. Sjstematic beacht3d bird srtrtqvs hare been uxd uideb lo nrorrilor marine oilpollution. (Figur4 based on Heubeck et al. 1992). strender ble planlagt for å overvåke oljeforurensning fra oljeterminalene Flotta på Orknøyene og Sullom Voe på Shetland, så vel som offshore-forurensning. Flottaterminalen ble åpnet i 1977 og Sullorn-Voe-terminalen i 1978. Etter en periode med økt oljeforurensning, ble flere tiltak mot denne etterfulgt av en markert reduksjon av forurensningen. Endringene i forurensningssituasjonen ble reflektert i tilsvarende endringer i andelen av de ilanddrevne sjrafuglene som hadde olje i fjærdrakten. Tungmetaller Det er tre tungmetaller som har fått en sentral forskningsmessig oppmerksomhet: kvikksølv, kadmium og bly. Dette skyldes i første rekke at de er SA giftige. De fleste tungmetaller har ingen kjente biologiske funksjoner. Tilførselen av bly og kvikksølv skyldes hovedsaklig menneskets aktiviteter (Lanzy og Mackenzie 1979). Tungmetaller kan akkurnuleres i dyr til nivåer som er mye hayere enn i vannet eller luften som de lever i og er derfor lettere å måle i dyrene enn i det fysiske miljøet. Sykdommer og reduserte bestander av marine pattedyr har stimulert til forskning på tungmetallbelastnin-
Page 1 and 2: · li" ( '·1; . " . '"'"
Page 3 and 4: Fig. 2. Svartbaker er ikke si lolso
Page 5 and 6: Fugler i ntiljtMt,ertwkingen 41 sve
Page 7: Fugler i rni~mc~endkitigeir 43 Fig.
Page 12 and 13: gen i disse bestandene, siden en ha
Page 14 and 15: De første studier for å undersøk
Page 16 and 17: Fig. 9. Variasjoner i næringstilga
Page 18 and 19: 54 holbjurn Skipnes Mengde sildeyng
Page 20 and 21: Burger, J. og Gochfeld, M. 1988. hl
Page 22 and 23: Summary There is a continuing need

Fugler i miljÃ¸overvÃ¥kingen - Museum Stavanger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?