Fugler i miljøovervåkingen - Museum Stavanger

Fugler i rniljeo~~errtiki~rget~ 49
næringsopptaket like før fangsten) og fysiologiske faktorer (slik som mobilisering av
næringsreserver ved eggproduksjonen).
Fugleegg har blitt brukt ved mange overvåkingcprosjekter, da de har mange fordeler
framfor vevcprøver (Barrett et al. 1985; Becker 1989; Burger og Gochfeld 1988; Parslow og
Jefferies 1977). De har en relativt fast sammensetning, innsamling av egg tar liten tid, eggene
er lette å håndtere g kan innsamles fra den samme lokaliteten hvert år. Fjerning av egg
påvirker heller ikke fuglepopulasjonene i samme grad som innsamling av voksne fugler. Egg
har dessuten vist seg å gi et bedre bilde av metallopptaket i det lokale furasjeringsomrAdet enn
vev fra de voksne fuglene (Barrett et al. 1985; Parslow og Jefferies 1977). Bruk av egg som
miljøindikatorer har imidlertid også noen begrensninger. Siden nivået av miljøgifter i eggene
vanligvis representerer miljegiftopptaket i en kort periode fereggleggingen, kan de ikke brukes
for å underseke miljegiftbelastningen i andre deler av året. Dessuten vil eggene ikke reflektere
kroppsbelastninger eller næringsopptaket av enkelte av metallene (Becker 1989).
Mange metaller blir inkorporert i fjærene. Fjær kan fjernes fra levende fugler uten
vesentlige effekter på fuglene. De er også gunstige som overvåkingsobjekter fordi de er lette å
lagre og fordi det finnes store fugleskinnsamlinger med data om innsamlingstidspunkt og
-sted. Dermed har en muligheter for å studere historiske endringer i tungmetallbelastninger i
forskjellige områder (Appelquist et al. 1984; 1985; fig.5).
Flereav ulempene ved å brukeegg eller vev fra voksne fugler som overvåkingsobjekter, blir
mindre problematiske når en tar prøver av ungene til fuglene. Ungenes kroppsbelastninger er
derfor knyttet til en klart definert tidsperiode og begrenses til foreldrenes furasjeringsområde
i ungetiden. Ved eggprøver kan det være vanskelig å fastslå hvor mye av miljøgiftene som
stammer fra næringsopptak fra perioden like før eggleggingen og hvor mye som skyldes
mobilisering av vev som har blitt bygd opp i tidligere perioder. l likhet med egg, er fjerning av
unger av mindre betydning for populasjonen enn fjerning av voksne fugler, særlig hos arter
med hey gjennomsnittlig levealder. En annen fordel med å ta prøver av unger framfor voksne,
er at nivået av miljøgifter varierer mindre hos unger enn hos voksne. Dermed kan en klare seg
med et mindre antall prmer for å få et pålitelig resultat.
Kvikkselv (Hg)
Forurensningskildene for kvikkselv og kvikkselvforbindelser har i ferste rekke vært industri
og landbruk (kvikksølvbeising av såkorn). De har spredt seg vidt omkring i økosystemene
verden over. Kvikkselvforgiftning kan medfere tarmforstyrrelser, lever- og nyreskader,
nerveskader, blindhet, kramper og død (Blood og Studdert 1988).
Det er blitt påvist eksperimentelt at kvikkselv inkorporeres i fjær på en doseavhengig måte
(Lewis og Furness 1991; Scheuhammer 1987). Men siden fjær som dannes tidlig i en
myteperiode inkorporerer de hnyeste kvikkselvkonsentrasjoner, er det viktig at sammenligninger
av kvikksnilvkonsentrasjoner foretas mellom prøver fra tilsvarende posisjoner i en
mytesekvens (Braune 1987; Braune q Gaskin 1987 a, b; Furness et al. 1986; Lewis og Furness
1991).