2006 nr. 4 - BMW Klubben Norge

BMW Klubben 

Norge 

Medlemsblad for BMW Klubben Norge Nr. 4 – 2006 

Samling av styre og 

lokallag i BMW-klubben, 

på Haraldsheim i Oslo. 

Les mer om den 

nye G-serien på 

side 30 og 31. 

Arve Hoel.

BMW Klubben 

Norge 

Innhold 

Medlemsblad for BMW Klubben Norge Nr. 4 – 2006 

Redaktør: 

Odd A. Steinlein 

Skjellestadhagen 11 

1389 Heggedal 

E-post: odd.steinlein@online.no 

Redaksjonsmedlem: 

Per Hess 

E-post: perhess@online.no. 

Annonsepris: kr. 3000,- for helside, ett innrykk. 

Frist for innsending av stoff til nr. 1 – 2007 

er 21. januar. 

Originalfremstilling: Protoform, Oslo 

E-post: post@protoform.no 

Trykking og utsendelse: Molvik grafisk, Bergen 

Side 4 

Side 

4 Leder 

4 Samling med styre og lokallag 

i BMW-klubben, 

på Haraldsheim i Oslo 

6 Bestefarstrippen 2005 

– En reise gjennom Sverige, 

Finland, Estland, Latvia, 

Litauen, Polen og Danmark 

14 Forhandlerportrett 

Strandveien Fritid AS i Trondheim 

Opplag: 2000 eks 

Styret i BMW Klubben Norge 

2006 – 2007 

Formann: 

Pål A. Dahl 

Mobil: 907 26 095 

E-post: paal.dahl@mentor.no 

Side 6 

16 På besøk hos Arve Hoel 

– BMW R5, 1936 modell 



– BMW R25/2, 1953 modell 

18 Årets tur til MC-treff i 

Garmisch-Partenkirchen 

Nestformann: 

Ole Bjerkadal 

Mobil: 911 57 111 

E-post: olebmw@epost.no 

Kasserer: 

Kåre Myr 

Mobil: 924 00 350 

E-post: kmyr-1@broadpark.no 

Redaktør: 


Mobil: 412 85 477 

E-post: odd.steinlein@online.no 

Styremedlem, Trøndelag: 

Petter Sollie 

Mobil: 958 90 260 

E-post: petter@kartonage.no 

Styremedlem, Øst-Norge: 

Per-Erik Winther 

Mobil: 911 66 225 

E-post: per-erik.winther@horwath.no 

Klubbens offisielle adresse er: 

BMW Klubben Norge 

c/o Ole Bjerkadal 

Dyre Halses gate 12 

7042 Trondheim 

Klubbens hjemmeside: bmw.mc.no 

Side 18 

Side 30 

Side 32 

20 Club Scarver 

– en klubb med tradisjoner 

22 Med GS og GPS 

sommeren 06 

26 Oppsummering av MC-sesongen 

av BMW Club Gjøvik & omegn 

27 Leserinnlegg 

– Mineralolje på boksermotorer 

– Forsikring når MC’en er 

på verksted 

28 Sving sier jeg jo, sving!!! 

Fra kurset på ARC i juli 2006 

30 «Challengers» fra BMW 

– G650 Xcountry 

– G650 Xchallenge 

– G650 Xmoto 

32 Invitasjon til Krystallrally 

Oset høyfjellshotell på Golsfjellet 

BMW-bladet nr. 4 – 2006 3


(redaktør) 

Vinteren er her (kanskje) . . . 

Året er snart over når du holder dette 

bladet i hånden. Jeg håper dere har hatt 

en fin sesong og ser fram til neste år. For 

meg har det vært interessant å jobbe med 

BMW-bladet, sammen med Per Hess og 

andre; dette er vår femte utgave. En kommer 

i kontakt med mange mennesker og 

får utfordringer i forhold til det å skape noe 

– å lage et blad er en kreativ og utfordrende 

prosess. Å kunne se resultatet av arbeidet i 

hånden etter at bladet er trykket, er en stor 

tilfredsstillelse. Så jeg håper også at dere er 

fornøyd. 

Men, det er alltid mulig å forbedre seg 

– jeg mener da bladet. Som produkt skal 

det representere klubben, vise hva som 

foregår rundt om i landet, hva medlemmene 

holder på med. Litt av dette har vi klart i 

år, men mer kan gjøres. Så for å komme 

videre må vi ha flere innspill fra dere, vi 

vet noe om hva dere savner (se avsnittet 

om samlingen på Haraldsheim), men klarer 

ikke alene å gjøre alt. Jo flere som skriver i 

bladet, jo mer spennende blir det. Å få SIN 

artikkel på trykk er også morsomt, skulle jeg 

tro. Vær ikke redd for å sende inn noe, mye 

eller lite. Det kan være en bøyg en må over 

for å skrive, men har en først startet går det 

Samling med styre og lokallag 

av Odd A. Steinlein 

Fredag 10. og lørdag 11. november 

var drivende krefter fra lokallagene 

i klubben, samt styret, for første 

gang alle samlet. Tidligere (så vidt 

vi vet) har det ikke vært gjort noe 

tilsvarende. Som oppvarming til 

lørdagens møte, var de fleste på 

Peppes Pizza i Konghellegaten fredag 

kveld – deretter Sinsen Kro.... 

Lørdagen startet med styremøte 

kl. 09:00 og fram til lunsj. Temaet 

var i første rekke å definere arbeidsfordeling 

innen styret og å 

legge planer og mål for klubben 

fram mot neste treff/årsmøte i 

2007. Samarbeide utad var også et 

tema. Etter lunsj kom lokalavdelingene 

inn og deltok i diskusjonen. 

Mål og aktiviteter 

Den viktigste aktiviteten i klubben 

er å arrangere treffet, som 

neste år går av stabelen den 4. 

august på Starum, sør for Gjøvik. 

Målet er å få minst 100 flere 

deltagere enn i år. Dette skal vi 

prøve å oppnå gjennom mer markedsføring 

i BMW-bladet, mot 

utenlandske klubber og på nettsidene 

våre . 

Lokalavdelingene må også prøve å 

gjøre treffet til et attraktivt mål for 

nye medlemmer og førstegangsreisende, 

f.eks. ved å lage felles 

ofte av seg selv. Så om du føler at du ikke er 

helt stø i norsken, så gjør vi om nødvendig 

språklige forbedringer og rettelser i manuset 

før trykk. 

Vår profil er også å ha mye bilder – et 

blad kan lett bli tørt og tungt å lese dersom 

ikke teksten brytes opp av visuelle sukkertøy. 

Det skal ikke være for mye støy rundt 

teksten, tekst og bilder må gli litt inn i 

hverandre, uten at det er vanskelig å følge 

teksten. Dere skjønner kanskje at vi prøver 

på dette. Så for å fortsette på den linja, ber 

vi om at dere tenker på bladet når dere tar 

bilder. Et godt bilde kan være så mangt, 

men det viktigste er å gå nokså tett inn på 

motivet og unngå mye fyll rundt omkring. 

Høy oppløsning er viktig. 

Internettsidene våre er også et viktig 

medium for kommunikasjon i klubben. Det 

samme gjelder her som for bladet, sidene 

blir ikke bedre enn det medlemmene gjør 

dem til. Altså: Send inn stoff! Mange savner 

teknisk stoff – det er veldig mye å ta av og 

redaktøren kan ikke alt. Så dere må dele 

kunnskapen med redaksjonen for at andre 

også skal bli opplyst. Send inn stoff – mye 

eller lite, så kan vi tilrettelegge det for nettet. 

Ha en trivelig stund med dette bladet! 

tur til stedet. Målet for styret er å 

utgi to nummer av BMW-bladet før 

sommeren 2007, slik at treffet bli 

behørig annonsert. I nr. 2 2007 (og 

på nettsidene) skal saksdokumenter 

til årsmøtet publiseres ; det er 

innkalling, årsmelding, regnskap og 

budsjett. 

En annen viktig oppgave for 

klubben fram til sommeren 2007 

blir å finne treffsted for 2008. 

Lokalavdelinger kan melde sin 

interesse ved å sende inn søknadsskjema 

før 1. juni. (se link fra vedtektene 

på nettsiden). 

Til årsmøtet i 2007 er det planer 

om å legge fram alternativer for 

erstatning av dagens klubblogo. 

Nåværende logo gir veldig svakt 

signal om vi er en MC-klubb. 

Vikingskipet og seilet gir helt andre 

assosiasjoner – f.eks. til høyreekstreme 

bevegelser som har for 

vane å bruke norrøne symboler. 

Styret synes dette er uheldig og 

inviterer medlemmene til å komme 

med forslag, gjerne i skisseform. 

Styrearbeid 

Tre styremøter vil bli holdt før årsmøtet 

2007; to telefonmøter og ett 

på MC-messen i mars. Viktige saker 

for styret er bl.a. å lage rutiner for 

styrets eget arbeid, slik at det i 

framtida ikke skal være tvil om hva 

den enkelte har å gjøre. 

Etter ønske fra BMW Norge, 

søker styret en koordinator for testkjøring 

av nye modeller fra BMW. 

Vedkommende må kunne ordlegge 

seg og skrive rapporter og anmeldelser 

fra kjøringen til klubben og 

BMW-bladet. Vi vil ha én person 

som er ansvarlig for dette, slik at 

tilbakemeldingene blir konsistente. 

Objektivt blir det jo ikke, men en 

skal kunne sammenlikne modeller 

på likt grunnlag. Styret satser på 

et møte med BMW Norge innen 

1. mars 2007. 

Styret skal ha kontakt med 

BMW-klubben Europa, i Sverige og 

i Danmark. Kontakt med NMCU 

skal også utvikles. Videre vil det 

arbeides med å få opprettet minst 

to nye lokallag i 2007, slik at en 

har flere muligheter for treff og 

rekruttering av nye medlemmer. 

BMW-bladet 

Målet er å utgi fire nummer av 

BMW-bladet i 2007, samt å opprettholde 

kvaliteten og øke bredden 

på stoffet. Får å få til dette, ønsker 

styret å stimulere til økt bidrag 

fra lokallag og enkeltmedlemmer. 

Reduksjon av produksjonskostnadene 

er et mål – men også å øke 

annonseinntektene. Vi søker derfor 

en person som kan engasjere seg 

i salg av annonser. Et konkret mål 

for styret også er å trykke en BMW 

treffkalender i nr. 1 hvert år. 

Fra lokallagene kom det en rekke 

innspill til styret om innholdet i 

bladet. En kan nevne: Mer vekt 

på testkjøring – rapporter, utstyrstester, 

teknisk stoff, motorer, gamle 

klassikere, småtips, reparasjoner. 

Et ønske er at flere skriver for å 

vise den geografiske bredden i 

klubben, samt for å vise aktiviteter 

lokalt med bilder og ulike vinklinger. 

Dette skal være medlemmenes 

blad. 

Det ble også uttrykt bekymring 

for at kun én person er redaktør 

både for nettsidene og bladet. To 

store jobber! 

Hjemmesidene 

På nettsidene vil det være (er) 

tilbud om hjemmesider for lokallagene, 

lokalstoff kan plasseres 

der. Samtidig håper vi generelt å 

få inn mer stoff, slik at førstesiden 

blir mer dynamisk - der nyheter og 

hendelser blir markedsført. En sorteringsfunksjon 

på tema i annonsene 

vurderes. Lokalavdelingene 

satte pris på at annonsene fungerer 

bra, men at det er viktig med jevnlige 

oppdateringer og innlegg med 

lokalstoff. En ordning med lokale 

redaktører er mulig. Utbygging av 

bildearkivet var også ønsket. Bruk 

av nettsiden til rekruttering er viktig, 

spesielt rettet mot ungdom og 

yngre MC-førere. Rekruttering fra 

utlandet kan også oppnås, men da 

må det ligge info på tysk og engelsk. 

Det mangler i dag. 

I BMW-bladet vil vi senere skrive 

litt om oppbygging av sidene. 

Årstreffet 

Om årstreffet ble det nevnt at godt 

planlagte fellesturer er viktig. Husk 

at vi er motorsyklister! Lokallagene 

må ha førsteretten til årstreffet før 

andre eksterne MC-miljøer. Vi må 

passe på at ikke treffet blir for avansert 

- med tanke på krav til standarden. 

Treffet må være uformelt, 

ikke stivt og høytidelig. Vi må ha 

trivsel! Samtidig bør det være retningslinjer, 

men ikke for stramme. 

Mer deltagelse fra importør og forhandlere 

er savnet. 

Deltakere på arbeidsmøtet var: 

Trøndelag: Jan Ivar Moen, 

Bjørn Mathisen 

Fjordlaget: Svein-Jarle Svedal, 

Jon Lien 

Indre Romsdal: Reidulf Bjørlykhaug, 

Berdor Bjørlykhaug 

Gjøvik og Omegn: Kai Hansen, 

Audun Grønnerud 

Rinndal: Stein Aasbø 

Øst-Norge: Stein Gursli 

BMW-bladet: Per Hess 

Styret: Per-Erik Winther, 

Petter Sollie, Ole Bjerkadal, 

Odd Steinlein, Pål A. Dahl 

4 BMW-bladet nr. 4 – 2006 


Bestefartrippen 

2005 

Av Arnt Grø, Storås og Arve Hoel, Alvdal 

BMW-bladet har sittet på denne reise romanen en stund. Vi synes 

den hører hjemme som hyggelig peislesning når sykkelen står på 

stallen, og neste sommers turer planlegges. Her er mange gode 

reisetips. Kanskje flere får lyst på akkurat denne turen. 

Så dro de igjen, 

disse bestefedrene. 

Dro på tur gjorde 

de, østover denne 

gang, for å besøke 

de “nye” naboer 

på andre siden av 

Østersjøen. Hvem 

er de, og hvorfor 

gjorde de det 

Vel, vi er som tidligere, Arnt Grø fra Storås 

og Arve Hoel fra Alvdal som begge nå 

kjører gubberacerne BMW K1100RS. Litt 

forsiktig startet vi denne gang, med å legge 

turen innom årets BMW-treff på Røros. 

For oss som har levd noen år bar dette arrangement 

preg av en viss utvikling, eller 

kanskje innvikling med høytidelig registrering 

og deltakermerking med navneskilt à 

la seminar. Er dette avvikling av et miljø 

med fargerike rapporter fra garasjer i sort 

og hvitt Inniblant koloritten var i alle fall 

noe som før, regnet! 

Grått som bare det lørdag morgen, men vi 

hadde andre ting å gjøre enn å ergre oss 

over været. Nærmest mulig den svenske 

østkyst skulle vi. Nesten 400 km sør- og 

østover via Brekken, Funäsdalen, Sveg og 

Ljusdal til en liten gård med ledig stuga i 

nærheten av Bollnäs. Stugan var noen rom 

i gårdens uthus, vegg i vegg med grisefjøset. 

Her fant vi oss godt til rette. Syklene 

likeså, trygt, tørt og godt på låven. 

Vår husvert kunne ikke skjønne hvorfor to 

eldre nordmenn på motorsykler med stor 

iver stappet seg selv og bagasjen i vanntett 

forpakning for å trosse et formidabelt regnvær 

tidlig en søndag morgen. Selv om vi 

forklarte at fergebillettene fra Grisselhamn 

til Eckerö var bestilt og betalt, syntes han 

vi heller kunne bidra med å forberede 

låven til datterens bryllupsfest. Det gikk 

da vel flere ferger en annen dag Luringer 

disse svenskene. 

strerte imponerende talent i buffétbespisning, 

noe meldalingen 

bemerket, der han pløyde i seg 

pølser og medisterkaker. Gästegård 

Cristiansund ble funnet av mette 

karer i strålende vær, og dagen 

avsluttet med utforsking av øyas 

største by, Mariehamn. Så bra var 

været blitt at gamle karer kjørte 

rundt som ufornuftige tenåringer i 

olabukse og lave sko, i forsøket på 

å imponere ungjentene som svinset 

rundt på minimopeder. Bare 

kubikk er ikke nok! 

Så lenge man vet har ålendingene 

pratet svensk og hatt en kultur 

lik den svenske. Åland tilhørte 

også det svenske riket fram til 

krigen 1808 – 1809 da Sverige 

ble tvunget til å avstå både Åland 

og Finland til Russland. På denne 

måte ble disse øyene en del av 

storfyrstedømmet Finland. I forvirringen 

som oppsto da det russiske 

tsardømmet kollapset i august 

1917, forsøkte ålendingen å gjenforene 

seg med Sverige uten å 

lykkes. Finland erklærte seg som 

selvstendig republikk i desember 

Været bedret seg det, Grisselhamn ble funnet 

tidligere enn beregnet, og overfarten 

fremskyndet med to timer. Smørgåsbord 

er egnet tidtrøyte for grådige utlendinger 

i svenskfinsk skjærgård. Alvdølen demon- 

Bildet er fra Åland 



samme år, men først i 1920 ga de 

Åland tilbud om et visst selvstyre. 

Dette godtok ikke ålendingen. Det 

endte med et kompromiss i 1921 

som gikk ut på at Finland fikk 

suverenitet over disse øyene mot 

at de for all framtid garanterte den 

ålandske befolkning svensk språk 

og kultur utover det lokale selvstyresystem 

de tidligere ble lovet. 

Åland fikk sitt eget flagg i 1954. 

Brokete historie, ei heller bare enkelt 

å komme seg videre fra disse 

sjarmerende øyene i en fart. Flere 

timer tråklet fergen seg gjennom 

komplisert farvann fra Långnäs til 

Galtby. Fortsatt ikke på fastlandet, 

så først etter noen kilometer 

snedige veier og korte fergestrekninger 

ble vi ønsket velkommen til 

det “Real Suomi”. 

Tiden var langt på dag, stedet litt 

sør for Åbo, og målet for neste dag 

var ferge til Tallinn, så grei overnatting 

sto høyt på ønskelisten. 

Helst litt unna Helsingfors, som 

huset VM i friidrett. Noen titalls 

kilometer før den finske hovedstad 

stoppet vi ved en rasteplass for å 

spørre om råd. På fergen fra Åland 

ble vi av kjentfolk forsikret om at 

i denne del av Finland snakket og 

forsto alle svensk. Dama i kiosken 

gjorde definitivt ikke det! Ei heller 

løste hjemmefostret engelsk 

problemet. Først etter teatralsk 

framstilling av sovende nordmann, 

smilte dama så begge tennene 

kom til syne. Åtte fingrer i været, 

ivrig pekende i retningen vi skulle, 

forsto vi at om kort tid var der 

muligheter til hvile. Nøyaktig i det 

kilometertelleren rundet 8 nye 

kilometer sto der på en bakketopp 

et skilt med, “Motel, open 09 –“. 

Dette så lovende ut. Ingen biler på 

parkeringsplassen, bare noen mobiltastende 

småjenter samlet rundt 

et bord. Derfor var vår overraskelse 

stor da mannen bak disken ristet 

på hodet og sa: “Sorry, no vacant”. 

Så sto vi der da, rådville i bløte 

overtrekksdresser og lurte, hva 

nå Jentene oppfattet situasjonen 

først, reiste seg fra bordet, smøg 

seg forbi oss, og nesten demonstrativt 

forlot de lokalet. Den siste 

dro utstudert ned smekken i sin 

ettersittende bukse og viste fram 

sin lille, ikkedekkende røde truse. 

Vi var ikke på motell, vi var på 

bordell! 

Fyren bak disken var grei nok han, 

ringte et hotell hvor vi fikk ordnet 

et rom. Riktignok 40 kilometer 

tilbake hvor vi kom fra, greit det, 

verre å takle det å ikke bli tilbudt 

de tjenester som etablissementet 

tross alt hadde å by på. Det var 

to karer utgått på dato som helt 

alene krøp under renvaskede dyner 

i hotell “Cumulus” i den finske 

byen Salo mandag 8. august 

2005. 

Om ikke oppe i skyene, som hotellnavnet 

skulle tilsi, reiste vi oss 

fra nederlaget neste dag. Spiste 

solid frokost før vi kjørte de 115 

kilometerne til Helsingfors i glimrende 

vær. Helt uten rare tanker 

var nok ingen av oss i det vi passerte 

motellet som har åpent fra 9 

– . (Om det skulle være av interesse 

så ligger stedet på en bakketopp 

ved E 18, høyre side når det 

gjenstår ca 75 km til den finske 

hovedstad.) På fergeleiet traff vi 

en gruppe finske motorsyklister 

som også skulle besøke Estland. 

Grei overfart, betydelig enklere å 

komme inn i disse landene nå enn 

tidligere erfart. Etter noen minutter 

på fast grunn var vi på leting 

etter hotell “Dzingel, Männiku tee 

89, 11213 Tallinn, Estonia”. Slike 

lokaliteter er ikke lett å finne på 

steder en ikke er kjent, så selv om 

vi visste det skulle være cirka 7 

kilometer i sydlig retning, valgte 

vi en annen løsning. Lokale motorsyklister 

er sjelden vare i disse 

landene, men utrolig nok sto der 

to unge gutter og hang på hver sin 

sykkel ved en bensinstasjon. Når 

deres fremmedspråk er russisk så 

sier det seg selv at gjensidig forståelse 

blir så som så. Derimot er 

det utrolig hva en papirlapp med 

en adresse på kan utrette. Med 

rare ord og veiving med armer fikk 

vi forståelse av at det bare var å 

henge på. Nå fikk trauste karer 

med jordnære sykler prøvd seg. 

Vi ble nemlig eskortert av gutter 

som bare slet ett hjul av gangen. 

Bakhjulet under akselerasjon og 

framhjulet under retardasjon. 

Tegngivning ved retningsendring er 

unødig heft. Fram kom vi, og solide 

håndtrykk ble utvekslet, før de 

skvatt ut i uryddig trafikk med sin 

spesielle kjørestil. Vi derimot ble 

henvist til parkeringsplass i hotellets 

bakgård, ikke ulik en luftegård 

i et fengsel med solid gjerde og 

vakt i et tårn. Ikke nok med det, 

syklene ble innlåst i solid garasje 

av tydelig russisk opprinnelse. Her 

virket det trygt å være. 

Ikke vet vi hva denne store bygningen 

huset under sovjettiden, men 

det var tydeligvis gjennomført en 

omfattende og vellykket restaurering 

i senere tid. Bra standard 

både på rom og spisested. En dag 

og to netter av våre liv la vi igjen 

her. Det vil si, dagen gikk stort sett 

med til å utforske Tallinn, denne 

byen med sin brokete historie, 

som til og med danskene har herjet 

med i perioden 1219 – 1346 

under deres kong Waldemar II. Så 

var de en del av det “Hanseatic 

League” før de kapitulerte til 

svenskene i 1561 og til det som er 

blitt kalt “The Good Old Swedish 

Time” fram til 1710. Så var det 

den russiske tsarens tid fram til 

Nærmere 100 m 2 nyoppusset leilighet. 

1917, og senere under sovjetisk 

kontroll til deres fall først på nitten-nittitallet. 

Er det rart om utviklingen 

har gått litt i stå I suset av 

dette historiske ragnarok spedde 

vi på med god mat og godt drikke 

i restauranten “Cathedral”. Vi får 

håpe alle disse baltiske landene 

nå får den utvikling de fortjener 

med tilknytning til et forent 

Europa. Hva kan hver enkelt av 

oss bidra med 

Vårt bidrag var å dra sørover til 

den estlandske sommerbyen 

Pärnu, beliggende helt nord i 

Rigabukta. Her skulle vi lokalisere 

Fred Jürissoo og hans “Villa 

Freven”. Stedet hadde adresse 

“Kooli 31”. For å komme dit 

måtte vi kjøre gaten “Pikk” til 

endes. Parallellgaten het “Suur- 

Kuke”. Lette adresser å huske. 

Vi hadde sett for oss en enkel 

“B&B” uten den siste b-en, men 

hva fikk vi Jo, nærmere 100 m 2 

nyoppusset leilighet med alle 

fasiliteter! Her var godt å være. 

Syklene fikk også herskapelig 

opphold i villaens hage. På dette 

gode stedet investerte vi ytterligere 

to dager og tre netter av vår tid. 

Dagene benyttet vi til kjøreturer 

rundt i dette landet som ikke er 

mer enn ca 200 km fra kyst til 

grense uansett hvilken retning en 

velger. For oss ukjente steder som 

Killingi-Nõmma, Viljadi, Türi og 

Lihula ble besøkt. Vi studerte det 

meste, mennesker, damer, butikker, 

kaféer, torghandel, kirker og 

nyproduserte Ladaer. Mekaniske 

innretninger som lokomotiv og rare 

biler er spesielt interessant for 



Nida, som vi gjerne anbefaler. 

til Klaipeda, søk visum, vent 7 

dager”, var svaret vi fikk. Så spennende 

var det dog ikke, da var det 

bedre å kjøre de 500 ekstra kilometerne 

rundt. Litauen har nemlig 

noen kilometer felles grense 

med Polen mellom Kaliningrad og 

Hviterussland. Det betydde at etter 

en god frokost sammen med noen 

verdensvante amerikanere, dro vi 

nordover og inn på fastlandet for å 

finne motorvei A1 til Vilnius. D.v.s. 

så langt skulle vi ikke. Etter drøye 

200 raske kilometer på denne 

firefelts vei, nesten uten trafikk, 

ved byen Kaunas, dreide vi sørover 

mot Polen. 

karer som kjører rundt med motorolje 

under neglene. 

Langs ruten “Via Baltica”, fra 

Helsingfors til Praha, er det i de 

senere år kommet mange serviceanlegg 

beregnet på turister. Det 

eksklusive oppleves helst utenfor 

disse veiene, og det er slettes ikke 

ubehagelig å bli oppfattet som 

noe spesielt der vi fartet rundt 

i grisgrendte strøk. Pärnu har 

mange gode spise- og drikkesteder, 

flotte parkanlegg og en enorm 

badestrand. Siste kveld, lørdag, 

fikk vi med oss strandvolleyball, 

utendørs rockekonsert og fest i 

det lokale samfunnshuset, før vi 

avsluttet med en skarping i byens 

yachtklubb. Eller ble det to Det 

faktum at dette stedet med sine 

vel 43 tusen innbyggere sliter med 

ett kvinneoverskudd på nærmere 

5 tusen, lot vi ikke gå innpå oss. 

Slikt får andre ta seg av. 

Juris Ramba, ildsjelen bak det årlige 

“The Round Kurland Rally”, 

et løp for veteranmotorsykler 

i Latvia, anbefalte oss hotell 

“Skanste” i Riga, om vi trengte 

overnatting på de kanter. Ikke rare 

etappen dit, underkant av 200 

km, men vi tok det med ro langs 

Rigabukta, og studerte det som 

var. Det mest interessante var vel 

alle veteranbiler vi møtte. Disse 

var deltakere i et større rally som 

med jamne mellomrom arrangeres 

forskjellige steder rundt om i 

verden. 

Selv om vi hadde kart som viste 

hvor hotellet skulle være, fikk vi 

problemer med å finne det. Derfor 

kontaktet vi en kar som sto og 

fylte bensin på sin Moskvitch. Han 

var øyeblikkelig klar til å vise veg. 

Men det hjalp ikke hvor mange 

gater han kjørte, eller hvor mange 

ganger han stoppet, studerte kartet 

og snudde det i alle retninger, 

hotellet fant han ikke. Fullfrustrert 

overlot han problemet til en taxisjåfør. 

Jo da, han kunne vise veg, 

ingen problem, 2 Lat. (ca 25 kroner.) 

Vi var nettopp kommet inn i 

landet, hadde ingen Lat, kanskje 

han kunne ta Euro Reservert tok 

han imot en 20 Euro seddel da vi 

forsikret at det var greit med Lat 

tilbake. Så bar det på nytt rundt 

i området, fram og tilbake, og til 

slutt inn på en byggeplass. Og der, 

midt i utbyggingsområdet for VM i 

ishockey 2006 lå det. At hotellet 

hadde skiftet navn fra “Skanste” 

til “Saskaita” gjorde ikke saken 

enklere. Drosjesjåføren sliter nok 

fortsatt med at han glemte å gi oss 

penger tilbake. I løpet av kvelden 

dukket det opp 5 italienske motorsyklister 

som kunne fortelle at de 

kom sørfra. Det var det eneste vi 

fikk ut av dem. 

15. august 2005 fartet vi øst-, 

så sørover via steder som Saldus, 

Liepãja, inn i Litauen til Palanga 

og Klaipeda. Ferget så ut på den 

100 kilometer lange sandtangen 

Neringa, tok inn på en B&B, drevet 

av en hyggelig dame med to 

pene døtre, i den lille byen Nida. 

Nabodama, som også drev B&B, 

hadde én pen datter, så inntil vi 

fikk bestemt oss for bosted, følte 

vi oss rett og slett ettertraktet. Vi 

burde solgt oss dyrere. 

Nida, som vi gjerne anbefaler til 

andre, ligger bare noen kilometer 

nord for grensen til den russiske 

enklaven Kaliningrad. Dit dro 

vi, forsøkte å få kjøpt et transittvisum 

til Polen, men nei. “Dra 

For de som liker kupert terreng er 

ikke denne delen av verden den 

som anbefales. Derimot er det 

andre ting som fanger oppmerksomheten, 

for eksempel når et 

par Antonov AN-2 står parkert like 

ved siden av veien, får ABS-en på 

trauste BMW-er prøvd seg. Dette 

russiskbygde biplanet som første 

gang fikk luft under vingene i 

1947 er senere blitt sammensatt 

i en rekke land, sist i Colombia i 

1989. Disse luftens traktorer ble 

i hovedsak brukt til agrikultur, 

men også i en rekke andre sammenhenger. 

Med en 1000 hesters 

stjernemotor, senere 1430 hesters 

turboprop, er disse flyene i 

stand til å operere der de fleste 

må melde pass. Ett av de mer 

spesielle oppdragene til et AN-2 

står en russisk pilot for. I stjålet fly 

fløy han i mørket fra Baltikum, til 

bensinen tok slutt i fjæresteinene 

utenfor Gotland. Fyren kunne 

håndtere mer enn flystikken, for 

i følge historien fikk denne foretaksomme 

karen, som flyktning i 

Sverige, barn med syv forskjellige 

damer. 

Vi lot oss ikke distrahere av slike 

risikable gjerninger, vår ambisjon 

var å komme godt inn i Polen før 

mørkets frambrudd. Det klarte vi 

nesten. Klokken 21:45 svingte 

vi inn på parkeringsplassen til et 

motell på et lite sted ved navn 

Kromerowo. Det var forresten i 

grevens tid, mørkt var det blitt, og 

polsk trafikk kan være utfordrende 

nok i dagslys. Dessuten stengte 

bensinstasjonen like ved sine porter 

klokken 22:00, det var nettopp 

de som besørget våre sykler til 

dagen etter. Kanskje var vi heldige 

her, for i ettertid er vi av polakker 

på det sterkeste blitt frarådet camping 

og parkering utenfor bevoktet 

område. Dagsetappen på 550 

kilometer var vi godt fornøyd med. 

Omveien den russiske tjenestemannen 

påførte oss var dermed 

innkjørt på en dag. 

Hva skulle vi i Polen Hurtigst 

mulig hjem, eller prøve å spore 

opp en av polakkene som plukket 

jordbær i Trøndelag for en del år 

siden Hvordan skulle vi finne ham 

blant 40 millioner andre Telefon 

hjem for å sette i gang en dyktig 

organisator, og etter kort tid fikk vi 

navnet “Inowroclaw” samt et polsk 

telefonnummer pr. SMS. Å finne 

slik benevnelse på et tettskrevet 

polsk kart er ingen spøk for norske 

einstøinger. Omsider klaffet det, 

stedet befant seg drøye 2 – 300 kilometer 

sørøst for vår posisjon. Ikke 

spesielt langt, men polske veier 

er ikke som andre veier. Smale, 

sporete, hullete, krokete og fulle av 



medtrafikanter totalt uten respekt 

for doble sperrelinjer eller norske 

motorsyklister. Vi ble fortalt at noen 

av disse veiene ikke er blitt restaurert 

siden tyske og russiske tanks 

trafikkerte dem. 

Byen fant vi, stoppet ved en 

McDonald’s, ringte det polske 

nummeret, og etter en tid dukket 

det en blid kar opp som guidet oss 

de siste kilometerne til Zlotniki 

Kujawskie. Overstrømmende ble vi 

mottatt av mannens kone Dorota, 

tre barn, husholderske og dekket 

middagsbord. Familien Sudowski 

stelte bra med langt kjørte nordmenn. 

Vi i dusjen, og skittentøyet i 

vaskemaskin. Aldri har våre truser 

blitt bedre håndtert av hengiven 

kvinnehånd enn det de fikk dagen 

etter, da de omsorgsfullt ble strøket 

og brettet av familiens husholderske. 

Dagen sluttet langt på natt. Vi 

erfarte at språkbarrieren sank i takt 

med innholdet på flaskene rundt 

oss. Det hele overvåket av Leonardo 

da Vincis maleri “Det siste 

Nattverdsmåltid”. Sånn er det, og 

skal det være, i katolske hjem. 

Noe tung i hodet neste dag, men 

hva gjorde vel det. Nå fulgte to 

dager fullpakket med gjestfrihet. 

Guidet og påspandert, først Toruñ, 

en fascinerende by beliggende ved 

Polens lengste elv, Vistula. Fra sitt 

utspring i Beskidyfjellene nede 

ved grensen mot Slovakia renner 

den gjennom de fleste store polske 

byer som Kraków, Sandomierz, 

Warszawa, Płock, Włocławek, 

Toruñ, Šwiecie og Tczew før den 

når havet ved Gdansk. Hvor lang 

tid vannet bruker på disse 1047 

kilometerne vites ikke. At denne 

elven er viktig skjønner vi først når 

vi vet at den drenerer ut ca 192 tusen 

kvadratkilometer landområde. 

Dette tilsvarer omtrent to tredjedeler 

av dette flate landet. 

Så var det Inowroclaw, der vi blant 

annet ble avbildet sammen med en 

Familien Sudowski stelte bra 

med langtkjørte nordmenn. 

av Polens mest kjente generaler, 

Władysław Eugeniusz Sikorski. En 

velstudert kar som før sin militære 

karriere utdannet seg som vei- og 

bruingeniør. Han omkom ved at 

flyet hans, en B-24 Liberator, 

krasjet i sjøen utenfor Gibraltar i 

1943. 

Vårt Polen-besøk ble staselig avsluttet 

med deltagelse i barnegeburtsdagsselskap 

i nabolaget. Der 

var nok for store og små, kaker med 

og uten fyrverkeri, grillmat i alle 

fasonger og drikke med og uten 

virkbart innhold. Her feirer alle alt 

for alle, for alt det er verdt. 

Trass i fristelser som VIP-status på 

et flystevne ved en militær helikopterbase 

i nærheten, måtte vi lørdag 

20. august forlate dette gjestfrie 

stedet. Ut i trafikk som etter våre 

mål er mange ganger farligere enn 

det vi ellers er vant til. “Kjører som 

om de har stjålet redskapen” kan 

være uttrykk som passer. Når velvoksne 

skurtreskere med skjæreapparatet 

montert breier seg på smale 

veier, blir forbikjøringsmulighetene 

få. 

Generaler, 

Sikorski i kobber. 

Via vanskelige stedsnavn som 

Bydgoszcz, Naklo nad Notecia, 

Pila, Walcz og Kalisz Pomorski passerte 

vi grensen til Tyskland ved 

Szczecin. Her mintes vi en grensepassering 

i 1999, før vi dreide 

nordvest mot Neu-Brandenburg 

og ved dagens ende havnet hos 

Manfred i Rosenow. Her drev han 

et pensjonat sammen med sin 

kone. Hyggelig kar som serverte oss 

god mat og fortjent øl etter 400 

kilometer på uvante veier. Uten at 

vi kunne to ord av felles språk, fortalte 

Manfred oss engasjert om sin 

far, som under krigen hadde vært 

både i Narvik, Italia og Russland. 

Norge og Italia var gode land, 

mente han. Russland beskrev han 

med hoderysting. 

Veien hjem la vi om Rostock, 

ferge til danske Gedser på øya 

Storstrøm. Videre ferge fra Tårs 

over til Fyn, vestover E20 til 

Jylland hvor vi valgte motorveien 

E45 nordover. Siste overnatting 

på kontinentet denne gang 

ble en enkel og grei veikro noen 

kilometer sør for Aalborg. Veien 

hjemover fra Danmark er beskrevet 

KJØRERUTE DAG FOR DAG: 

Fortjent øl. 

August 2005. 

5. Storås/Alvdal – Røros. 

6. Røros – Sveg (S) – Bollnäs. 

7. Bolnäs – Grisselhamn – Eckerö (FIN). 

8. Eckerö – Långnäs – Galtby – Salo. 

9. Salo – Helsingfors – Tallinn (EST). 

10. Tallinn. 

11. Tallinn – Pärnu. 

12. Pärnu – Killingi-Nõmma – Viljadi – Türi – Pärnu. 

13. Pärnu – Lihula – Pärnu. 

14. Pärnu – Riga (LAT) 

før. Denne gang valgte vi ferge fra 

Frederikshavn til Göteborg og enkle 

E6 mot Norge. Utenfor Halden 

skilte vi lag, og takket hverandre for 

nok en tur uten problemer. En av 

oss besøkte kjentfolk her nede, den 

andre på Hedmarken. Begge kom 

vi hjem i god behold tirsdag 23. 

august 2005. 

15. Riga – Saldus – Liepãja – Palanga (LIT) – Klaipeda – Nida. 

16. Nida – Kaunas – Suwalki (P) – Augustów – Elk – Kromerowo. 

17. Kromerowo – Olsztyn – Grudziadz – Torun – Inowroclaw – Zlotniki Kujawskie. 

18. og 19. Zlotniki Kujawskie. 

20. Zlotniki Kujawskie – Bydgoszcz – Szczecin – Neubrandenburg (D) – Rosenow. 

21. Rosenow – Rostock – Gedser (DK) – Odense – Vejle – Aalborg. 

22. Aalborg – Frederikshavn – Göteborg (S) – Halden (N)/Stange. 

23. Halden – Storås/Stange – Alvdal. 

Dermed var 5000 skadefrie kilometer 

unnagjort på 18 dager gjennom 

ni land. Om vi skal på tur 

igjen Det håper vi da inderlig! 

Hjertelig hilsen Arnt og Arve 

(beste fedre til 7) 



FORHANDLERPORTRETT 

Strandveien Fritid AS 

i Trondheim 

Gisle Andre Berdal, selger, 

viser oss BMW-avdelingen. 

John Olav Krogstad, 

verkstedleder. 

Tekst og foto: Geir Viksmo-Slettan 

I nye flotte lokaler i Tungasletta 16 (rett ved E6 

rundt Trondheim), finner vi Strandveien Fritid AS, 

Midt-Norges BMW forhandler. De deler bygget 

med Strandveien Auto AS, og 

har endelig fått store og lyse 

lokaler å boltre seg i. Her er 

det utstilling av brukte og 

nye BMW motorsykler, stor 

butikk, nytt delelager 

og verksted. 

Avdelingsleder 

Bjørn Brennås kan 

fortelle oss mer. 

Bjørn Brennås, avdelingsleder, 

ønsker velkommen. 

– Når ble Strandveien Fritid AS 

etablert, og når startet dere med 

BMW 

Strandveien Auto startet med 

motorsykkel i 1992, og fikk forhandlerstatus 

for BMW i 2002. 

Motorsykkel-delen, med ATV, båt og 

snøscooter, ble skilt ut i en egen avdeling, 

Strandveien Fritid, i 2004. 

– Hvor mange ansatte har dere 

Vi har 7 ansatte i 100 % stilling, og 

sesonghjelp etter behov. 

– Hvilke forretningsområder satser 

dere på 

I tillegg til BMW motorsykler og utstyr, 

selger vi også Yamaha motorsykler, 

båter, og snøscootere. I butikken 

har vi en stor utstyrs-, klær- og 

tilbehørsavdeling, nye og brukte 

motorsykler. Vi har eget verkstedet 

for service og reparasjoner. 

– Er markedsområdet tilstrekkelig 

stort, og hvor mange faste BMWkunder 

har dere 

Vi er forhandler for Nord- og Sør- 

Trøndelag, og delvis Nordland, og 

klarer oss godt med det. Vi har 

rundt 100 faste kunder, det varierer 

selvsagt noe, men det er ganske 

stabilt. Kundene våre kommer i hovedsak 

fra vårt markedsområde, og 

vi har også noen fra lenger sør, og 

lenger nord. 

– Hvordan sikres helårsdrift 

I og med at vi selger motorsykkel, 

båt og snøscooter, har vi noe å 

gjøre året rundt. Vi har en topp i 

sommerhalvåret, og et jevnt sig på 

vinteren. Vinterstid går det mest på 

snøscooter, og vi har også vinterlagring, 

service og reparasjoner av 

motorsykkel og båt. 

– Hva legger dere vekt på for å yte 

topp service på BMW 

Vi satser på et godt samarbeid, 

både med kunde og importør. Vi er 

forholdsvis nye på BMW, så vi kjører 

hardt på med skolering og kursing 

av de ansatte. Fagkunnskap 

er viktig, og vi forsøker å være 

oppdatert til enhver tid. Vi yter så 

god service vi kan, og har kunden 

i fokus. 

– Hvordan sikrer dere dyktige mekanikere 

Vi er så heldige at vi har stabile 

folk på verkstedet, de har vært med 

Mekanikere Tore Ugelstad og Ove Bækos på verkstedet. 

oss i mange år. Vi legger vekt på 

kursing og skolering, for å holde 

tritt med utviklingen i bransjen. Vi 

satser på å ha så oppdatert utstyr 

og verktøy som mulig, og på å legge 

forholdene godt til rette på verkstedet 

vårt. 

– Hvor stort er salget av BMW MC, 

og omsetning ellers 

Vi har solgt 30 nye BMW’er så 

langt i år. I tillegg har vi en omsetning 

på brukt-MC på ca. 3 millioner 

når året er omme. 

– Merker dere om interessen for 

BMW er økende, og hva er evt. årsaken 

til dette 

Ja, vi selger bra, og har bra økning 

i år. Vi tror dette skyldes at BMW 

har et bredere modellspekter enn 

noen sinne, og dette dekker de 

fleste behov hva motorsykkel angår. 

Folk har godt med penger, og motorsykkel 

er akseptert i bredere lag 

av befolkningen. 

– Kjører de ansatte BMW 

Ja, det gjør de. Det går for det 

meste i demosykler, som naturlig 

er. Tore på verkstedet er henfallen 

til HD på fritida, men vi håper han 

blir Bayersk snart… 

– Finnes det en BMW-klubb i området 

Vi hadde nettopp et hyggelig besøk 

av BMW Klubben Norge, avdeling 

Trøndelag. Det var rundt 20 medlemmer 

her, og vi hadde omvisning 

i det nye anlegget. 

Som Bjørn Brennås sa, service er i 

fokus, og vi avslutter intervjuet, til 

fordel for en BMW-hungrig kunde. 

Vi ser at Strandveien Fritid AS begynner 

å komme på plass etter flyttingen 

i sommer, og kundene har 

et lyst og trivelig sted å komme til. 

Det å organisere en vellykket flytting 

av en hel bedrift i høysesongen, 

det står det respekt av. BMWbladet 

gratulerer med ny lokaler! 

Remi Lyshaug 

selger deler, 

motorsykler og underholder kunder. 



På besøk hos 

Arve Hoel 

Tekst og foto: Geir Viksmo-Slettan 

Arve, du er som vi skjønner, godt kjent i 

veteransykkelmiljøet, særlig innen BMWmerket. 

I forrige nummer av BMW-bladet 

kunne vi lese at du fikk premie for eldste 

sykkel på treffet i Åndalsnes med din flotte 

R5. Så vi vil gjerne presentere deg litt 

nærmere for medlemmene i klubben, alle 

er jo ikke på treffet. 

av klikker, og det er ikke lett å 

komme inn som nykommer på 

treff. Alle bør være åpen og tolerant 

ovenfor nye medlemmer og 

sykler. 

– Hvor lenge har du vært motorsyklist 

Jeg har vært motorsyklist i to omganger. 

I min grønne ungdom, først 

på 60-tallet, kjørte jeg en tid rundt 

på en CZ 473 Sport 125ccm. Etter 

hvert ble familien prioritert, og 

motorsykkelinteressen ble lagt på 

hylla for en stund. 

Jeg tok opp igjen gamle synder 

på en Jawa 150 ccm, sist på 80- 

tallet. Tilfeldigvis dukka det opp en 

BMW R51, og den kom i mitt eie. 

Siden har det rulla på, stort sett 

med BMW. Fra R90/6, via mange 

andre, har jeg en K1100 RS som 

bruksykkel . 

– Hvordan hadde det seg at du begynte 

å restaurere gamle BMWer 

Det startet med den nevnte R51 

-1939 modellen. Jeg synes konstruksjonen 

var veldig fascinerende, 

og hele motorsykkelen var 

veldig kompatibel med min idé 

om hvordan en motorsykkel burde 

bygges. Samtidig er kvaliteten 

uovertruffen på BMW, og det tiltaler 

meg. 

– Du har som vi skjønner plass til 

flere BMW-veteraner i verkstedet, 

kan du nevne hvilke 

Jeg har for tiden en BMW R5 - 

1936 modell, en BMW BMW R71 

– 1938 modell, en R51 -1939 

modell, og en BMW R25/2 -1953 

modell. 

– Hvilken er din favoritt 

Alle syklene har sin sjarm, og jeg 

liker best den jeg kjører der og da! 

– Er alle kjørbare 

Ja, det er de, og jeg må si at de går 

utrolig bra til å være så gamle konstruksjoner. 

– Er det spesielle utfordringer ved 

restaurering av BMW 

Tvert i mot. BMW’ene er bra kon- 

struert og produsert, og av generell 

høy kvalitet. Motivasjonen min er at 

disse syklene er verdt å ta vare på, 

og det er moro å få gammel mekanikk 

til å fungere igjen, og se at det 

fungerer bra. 

– Bør BMW-klubben organisere noe 

aktivitet for BMW veteransykler Et 

eget treff 

Jeg synes det er nok treff som det 

er. Det som er bra med BMW-treffet, 

er at sykler i alle aldre møtes. 

BMW-klubben favner vidt, og gjør 

at alle typer sykler og mennesker 

møtes. 

– Er du medlem i andre klubber 

som vi kan lære noe av 

Jeg er også medlem i NVMC, og 

en lokal veteranklubb. Jeg synes 

BMW-klubben fungerer bra, men 

en skal passe på å ikke sikte for 

høyt. 

– Noe spesifikt du savner i klubben 

(ref. forrige spørsmål) 

Generelt så kan miljøet bli preget 

– Hvordan bruker du motorsykkel 

Du er vel ikke bare i verkstedet 

Jeg er mer interessert i å kjøre, 

enn i å skru motorsykkel, så det 

blir mye kjøring. Det er motorsykkelen 

som har motivert meg til å 

besøke ca. 25 europeiske land + 

noen i Østen. Jeg hadde aldri kommet 

meg ut på disse turene i bil. 

Motorsykkel er kontaktskapende, 

og jeg har fått mange bekjentskaper 

rundt i verden. BMW er 

felles nevneren for dem alle. 

Her avslutter vi intervjuet med 

Arve. Han kan nok fortelle om turer, 

og dosere om gamle BMW’er, 

dager i strekk. Noe av dette kan 

du lese om i Bestefartrippen 

2005, et annet sted i bladet. Vi 

takker for kaffen og praten for 

denne gang! 



Årets tur til MC-treff i 

Garmisch-Partenkirchen 

Hos våre venner i Vilsbiburg. 

Bursdagsfest, tidlig stadium. 

Samme festen, litt senere og litt regn. 

Men det la ingen demper på feiringa! 

Herrenchiemsee slottet til den 

Bayerske Kong Ludvig den 2. 

Av Anette Sætre og Peder Chr. Marstad. 

Det ble tidlig bestemt at deler av årets sommerferie skulle 

avholdes på samme sted som i fjor, nemlig BMW-treffet i 

Garmisch-Partenkirchen. Skulle være borte i ca 14 dager. 

På forhånd hadde vi bestillt båtbillett fra 

Oslo til Hirtshals. Vi skulle møte Willy 

Nordnes i Oslo og vi skulle kjøre i følge 

nedover til Bayern. Den store dagen kom 

da vi hentet R1200CL’n på jobben og 

skulle hjem og pakke. Men så langt kom 

vi ikke... Den stoppet midt på Gamlebrua 

i Elverum (byen der vi bor). Jeg dyttet sykkelen 

til nærmeste bensinstasjon og fylte 

opp tanken der. Trodde den var bensintom, 

men varsel-lampa hadde ikke lyst....Hmm. 

Jeg ringte til mine foreldre og ba dem 

komme med verktøy. Etter endel feilsøking 

viste det seg at armaturplata i bensintanken 

var kortsluttet og vi trengte en ny. Men 

båten vår gikk i kveld! 

Hva skulle vi gjøre Billetten til nesten 

to tusen kroner hang i en tynn tråd. Klokka 

gikk fort den ettermiddagen, og vi måtte 

til slutt innse at turen ble spolert. Vi dyttet 

sykkelen hjem og var rimelig frustrerte. 

Bakgrunnbilde: 

Blechblos’n med den nye 

R1200R. Inne i treffteltet 

under showet var det 

ca 5.000 tilskuere. 

Men vi ga oss ikke så lett! Vi tenkte igjennom 

hvilke muligheter vi hadde, og gjorde 

til slutt som de gjør i TV-programmet ”Vil 

du bli millionær”, jo: ring en venn! Jeg 

ringte Eldar Sæle som har en K1200LT 

og en K1200GT. Og det skulle vise seg 

at gevinsten ble stor den kvelden. Vi fikk 

låne GT’n! Vi ble så glade for at det løste 

seg. TUSEN TAKK, ELDAR OG HEIDI! 

Morgenen etter var GT’n ferdigpakket og 

klar for Garmisch-Partenkirchen. Nesten 

skyfri himmel og varmt var det. Vi kjørte 

ned til Århus den kvelden. 

Tidlig neste dag var vi godt rustet for en 

lang etappe. Vi var innom X antall ”tankstellen” 

i Tyskland, og på et av disse møtte 

vi disse to karene: Anders Dihle og Pål 

Dahl. Dette døgnet ble det tilbakelagt 115 

mil. 

Vi stoppet i Vilsbiburg, ca 6 mil nordøst 

for München, hos et venne par av oss. Litt 

slitene etter så mange mil ble vi. 

Det skulle vise seg at de hadde 

ordnet i stand bursdagsfest for 

meg. De hadde invitert de som 

jeg ble kjent med på treffet i fjor. 

Naboen som jobber på det lokale 

bryggeriet, hadde sjøl lagd øl i 

egen kjeller, og det smakte veldig 

godt. Vi spiste svine knoke m/surkål 

og diverse tilbehør som også 

var helt nydelig. 

Det begynte å regne utpå natta, 

så da var paraplyene gode å ha! 

Til bursdagsfesten hører det også 

med gaver. Av vertskapet fikk jeg 

en bok om Bayern, ei t-skjorte 

og festen. Av Kurt med flere fikk 

jeg et par ekte, gammeldagse 

lederhosen, av brygger’n fikk jeg 

et ølkrus fra det lokale bryggeriet 

og ellers mange gratulasjoner. 

Etter en bedre frokost dagen etter, 

dro vi avsted til et av den bayerske 

Kong Ludvig den 2.s slott; 

Herrenchimsee. Spiste middag 

der og fikk omvisning på slottet. 

Imponerende. 

Ankom Garmisch-Partenkirchen 

fredag ettermiddag sammen med 

tusenvis av andre BMW-entusiaster. 

Traff på flere norske bekjente; 

Else-Margrethe og Stein fra Trysil, 

Marianne og Torbjørn fra Elverum, 

Willy fra Oslo, Per og Nelly fra 

Oslo, Geir-Otto m/frue fra Oslo og 

Roar Trasop m/frue fra Årnes. Det 

var godt å slukke tørsten sammen 

med gode venner. Prata litt om 

turen ned osv. 

Lørdag formiddag hadde vi 

tenkt å reise til Schloss Neuschwan 

stein, men pga regn snudde 

vi ved Oberrau. I stedet satte vi 

oss ned ved en liten kafé og nøt 

stemningen i gågata i Garmisch- 

Partenkirchen. 

Var tilbake på treffplassen i 

god tid før Chris Pfeiffer viste et 

hårreisende show med sin F800. 

Ikke rart at han er verdensmester i 

motorsykkel-akrobatikk! Utpå kvelden 

kom selve hovedattraksjonen: 

Blechblos’n. De hadde et kjempeartig 

show med mye fin musikk i 

alle genre. 

Søndag formiddag tok vi farvel 

med Willy, og etterhvert pakket vi 

sammen og dro vi også. Vi satte 

kursen videre sørover med destinasjon 

Venezia. 

På veien nedover kjørte vi som 

følger: Innsbruck, Gerlospasset, 

Grossglockner, Heiligenblut, 

Iselber, Lienz, Toblach, Cortina, 

Venezia. 

Retur: Venezia, Brixen, Brennerpasset, 

München, bla, bla, bla, 

Elverum. 

Noen tall fra BMW-treffet 2006 i 

Garmisch-Partenkirchen: 

– Ca 35.000 deltagere fra 45 land. 

– Over 5.000 personer i treffteltet 

da Blechblos’n spilte. 

– Max temperatur på søndag var 

28 grader. 

Vi kan på det varmeste anbefale 

dette treffet. Bra organisert, hyggelige 

priser på mat og drikke, mye 

fint å se og kjøpe, nydelig natur og 

hyggelige folk. Må oppleves for å 

forstå.... Anette og Peder. 

GT’n med 2. pilot. 

Alt pakket og klart, ready for take off! 

Peder, Otto og Karlheinz i 

lederhosen. 

Peder demonterer CL’n på 

Shell i Elverum. 

På et ”tankstelle” i 

Tyskland møtte vi 

Anders Dihle og Pål Dahl. 



Club Scarver 

– en klubb med tradisjoner 

Av Liv Ullern «Reima» (styret i Club Scarver) 

Ja, og det sin unge alder til tross! 

Tre ganger har det vært Scarverrenn, og alle 

tre gangene har det vært: 

– på Himmelspretten 

– oppmøte og avgang fra Tyrigrava Kro 

– tre Scarvere i ulike kulører 

– begge kjønn representert 

– med fjordgløtt 

– sol (i ulik grad) 

– Scarving på svingete veier 

– bilder ble tatt 

– hemmelig rute til like før avgang 

– samtidig med Pastaspretten 

– Pastasprettsjef Espen har invitert oss til 

å kjøre Pastaspretten. 

Og styret har vært like hoppende glad for 

hver Scarver som dukket opp, hver eneste 

gang! :-) Dette synes jeg er vektige & viktige 

grunner til å fremskynde Nasjonaldagen en 

uke, til torsdag 10. mai, neste år. 

– Hvorfor Jo, fordi da er Himmelspretten 

17 mai! Både Scarverrennet og Pastaspretten 

(og alle andre tradisjonelle arrangement 

og treff, og alle konfirmasjonene) 

får da et problem, og da er det både rett & 

rimelig å fremskynde Nasjonal dags feiringen 

en uke – skulle bare mangle! 

Kjære Norge, H.M.Kong Harald, Statsminister 

& Regjering – dere vil vel ikke stå i 

veien for oss 

Til alle syttendemaikomiteér i det ganske 

land – dere har ei uke mindre til å forberede 

Nasjonaldagen til neste år! 

Bildet/bildene her er fra årets Scarverrenn 

med deltakerne Evy, Hans Peter (er nok 

mere kjent for ny GS Adventure i år) og Liv: 

Vi Scarvet oss opp de herlige svingene 

ute på Nesodden og Scarvet 

ut til Nesoddtangen. Der var kafeén 

stengt (åpningstidene er like forutsigbare 

som nordlyset) så vi fikk 

nyte utsikten og utveksle gradert 

Scarverinfo uforstyrret. Tilfeldig forbipasserende 

både på Tyrigrava Kro 

og på Nesoddtangen ble nærmest 

beordret til å forevige oss – det er 

utrolig hvor greie folk er når tre 

Scarvister trenger litt assistanse! ;-) 

Ja, assistanse kan jo alle trenge 

av og til: Da jeg skulle kople 

ledninger til min nye On-Board- 

Computer (original & shitdyr 

Scarvertingest må vite) og bruksanvisningen 

ikke stemte med terrenget, 

ja da var godt å kunne stikke 

bortom en Scarvist i byen som 

hadde en sånn allerede! 

Og da to Scarvister skulle med 

ferga fra Kristiansand til Newcastle, 

og den ene arriverte kaia 

med et bilbatteri surret på baksetet, 

ja da var det fint at den andre 

dro opp av lomma navn&nummer 

på en Scarverbutikk i Newcastle! 

Bli medlem av Club Scarver og 

kos deg med oss! Om du bor langt 

fra Oslo så kan det likevel hende 

at Styret kommer innom; i 2004 

møtte jeg et medlem i Stavanger 

og et på Gudvangen! 

Har du en Scarver så bli med 

på Scarverrennet! Og kom gjerne 

med forslag om når/hvor du synes 

vi burde ha et Scarverløp og et 

Scarverritt! Husk 

– Kanskje vi lager Syttendemai- 

Pastasprett-Scarverrenn-Tyrigravatog 

til neste år! Motorsykkeltog 

uten skinner men med flagg og 

nasjo nal sløyfer! Bunad har vi jo 

– min er med løst fór, vanntett, 

med refleks og plastkneskåler! 

Om Club Scarver (fra Livs hjemmeside): 

Jeg er en norsk kvinne som kjører verdens 

beste motorsykkel – BMW Scarver! Jeg elsker 

den! Derfor har jeg også startet Club Scarver. 

Det er en liten klubb, med et lite styre bestående 

av president, vise-president, turansvarlig 

og sekretær. Og det er jeg som har alle 

disse hattene :-) 

Vil du bli medlem 

Kravet er at du må eie en Scarver. Hva 

koster det Ingenting! Hva får man da En 

mail i ny og ne med info og sånt fra Club 

Scarver styret. Hva gjør klubben Vi kjører 

Scarver-renn på himmelspretten. Starter fra 

Tyrigrava og kjører oss en god kose tur i 

felleskap med andre, glade scarver-eiere. 

Hvordan blir man medlem 

Send mail til 

Diverse tips, råd og utsagn fra Club Scarver: 

• Alle BMW’s ensylindrede F650 og alle de nye 

K’ene med rekkefirer på tvers har tørrsump. 

Det vil si at motoroljen MÅ tappes fra to steder. 

Og det MÅ fylles på i to omganger; fyll på 

noe av oljen, start opp noen sekunder, stopp 

og fyll på resten. Husk også på at på disse 

syklene er det den samme oljen på motoren og 

i girkassen – bokserne og K med rekkefirer på 

langs har jo tørrkløtsj. 

• Ikke vær redd for å reklamere på softbagene! 

Den største delen av den store ryggsekken 

til Scarver’n har en plastspenne som røk, og 

uten den så må sekken tjores etter beste evne 

med reimer. En sånn tapp som en drar i på glidelåsen 

var røket (og delvis reparert selv) og en 

søm som det var veldig tungvint å komme til, 

hadde jeg også måttet fikse på selv. Jeg håpet 

på det beste da jeg leverte den inn på MC-Oslo, 

og etter noen få uker så kunne de melde i fra 

at Berlin hadde innvilget med ny sekk! (Den 

største delen av sekken, ikke hele.) Takk til Olle 

på MC-Oslo og takk til BMW i Berlin! 

• Skurker = fysjom! Herdet låsekjetting på 

drøye to meter kan være lurt å ha. Den samme 

kjettingen koster nesten dobbelt så mye i en 

låseforretning på Tøyen i Oslo som på Clas 

Ohlson på Strømmen Storsenter. 

• Skurker = fysjom! Ofte låser vi motorsykkelen 

med styrelåsen og en FG-godkjent skivelås 

på forhjulet. Og ofte så blir de stjålet likevel... 

Jeg har tro på at å hindre BEGGE hjulene i å 

trille er verdt bryet, så sett på en skivelås på 

bakhjulet også. Helt skurkesikkert blir det ikke 

uansett, men alt hjelper. 

• Det kan være lurt å sette opp ei musefelle 

ved sykkelen hvis den står der en dør/port ofte 

er åpen, og det ellers er (ijaffal tilsynelatende) 

musetett, nå som det er kaldere ute. Det 

er flere typer musefeller å få kjøpt, og min 

favoritt er ikke den Norske ‘’Rapp’’ – er så 

ekkel å tømme! Det finnes flere varianter i 

plast, og min favoritt er en fra Sverige, blå og 

gul – trenger ikke å ta i fangsten i det hele 

tatt, og åtet kan brukes omatatt og omatatt! 

Maryland Sjokoladenøttekjeks er brukt med 

stor suksess! 

• Du er ikke voksen før du tør å være barnslig! 

• Du skal holde hviledagen hellig, men 

det er ikke alltid den faller på en søndag! 

• En gang flere damer ble overrasket av styrtregn, 

og paraply og regnjakke ikke hjalp noe 

særlig, kom følgende konklusjon: “Duskregn 

er når det regner så hardt så det spruter opp 

igjen fra bakken og opp i dusken!” Vadere og 

regnjakke hadde de trengt da! 



Med GS og GPS 

sommeren 06 

For et par 

nummer 

siden skrev 

jeg et innlegg 

om min erfaring i 

overgangen mellom 

en gammelboxer og 

en relativt sett mye nyere 

R1100 GS; «Bedre Zen....» 

Siden da har min GS gått 

som en klokke, jeg har lagt 

om kjøremønsteret og jeg 

har faktisk begynt å skru 

litt – bare litt. Med fare 

for å igjen avsløre mitt 

etterslep i forhold til 

tekniske nyvinninger 

og innovasjoner 

ønsker jeg nok 

en gang å 

dele mine 

erfaringer. 

Vi er, i den skrivende stund, midtveis i 

fellesferien og jeg har hatt to flotte turer i 

Norge. En sørover og en nord-østover. Dette 

er stort sett deler av Norge jeg har kjørt 

gjennom mange ganger før, men denne 

gangen har opplevelsen blitt annerledes på 

flere måter. Jeg vil påstå at en del av områdene 

jeg tidligere har ferdes i har vist seg 

fra helt ny sider. 

Fascinasjonen av å kjøre på små (grus) 

veier i og til et tilnærmet ingenmannsland 

har meldt seg. Så var det her på forsommeren 

at jeg stoppet opp ved en F 650 GS, 

parkert i Bergen sentrum, og begynte bl.a. 

å studere dekkene. Nye og litt grovere dekk 

har jeg sett etter en stund uten å bli sikker 

på hvilke jeg skal velge. 

Så kom eieren, og han monterte en GPS 

på styret, like selvfølgelig som å ta på seg 

hjelmen. Vi slo av en prat og etter hvert sier 

har at han har kjørt Geilo – Hønefoss stort 

sett bare på grus. Uten GPS hadde ikke 

dette vært mulig sa han. Ok ok!!... Dette 

hørtes veldig relevant ut og jeg begynte 

straks å få oversikt over hva som var på markedet. 

Min kravspesifikasjon var: Vanntett, 

liten, kunne brukes på fottur, rimelig god 

batterikapasitet og kunne brukes i bil. Jeg 

fant den rette, og av forskjellige årsaker ble 

festebrakett laget på egenhånd i 2,5 mm 

aluminium med lås og vibrasjonsdemping. 

Så var alt på plass og jeg la opp ruter 

med de mest grusete kriterier for rutevalg 

som var mulig. Målet var ikke å komme fort 

frem, men å kjøre mest mulig grus på nye 

steder og traseer. I mange år har jeg, som 

sikkert de fleste, kjørt etter kart i 1:250 

Før 

GPS og 

knastedekk. 

Forfatteren 

på ville 

veier.. 

000, og det ikke lett å vite om de 

tynne røde veiene på kartet fører 

dit man skal og om det er farbart. 

Det er heller ikke lett å få med seg 

alle disse veiene siden kjøringen da 

kan bli noe stakkato. 

Om det er farbart eller ikke viste 

seg å være litt mer usikkert.. , men 

lager GPS’en en rute så finnes det 

noe som faller innenfor den noe 

diffuse definisjonen vei, og den 

fører i riktig retning. Stengte planoverganger 

vet den ingenting om, og 

det skapte litt ekstra moro... 

Den vet heller ikke hvor det står 

bommer med et sånt rundt hvitt 

skilt med rød kant. Den skiller 

heller ikke mellom traktorveier og 

dedikerte skogssykkelstier, og den 

kan finne på å legge turen innom 

en mer eller mindre blid bonde 

som evt. ville fått en støvete doning 

gjennom tunet. Den har heller ikke 

oppdatert info om en elv har gått 

over ”veien” og etterlatt seg et lite 

juv.. , selvsagt. 

På vei fra Geilo mot Røros oppstod 

alle de ”avvik” som er ramset 

opp med forskjellig utfall. Etter 

ca 82 km med god grus og flott 

landskap mellom Fagernes og 

Forset kom et parti med fantastiske 

(slalom) svinger i nedoverbakke, da 

på asfalt. Teknikken med å kunne 

gjøre det samme på en svingete 

grusvei innehar ikke undertegnede 

enda, ei heller vet jeg alt om 

bremseteknikk på grus, men det 

er noe som etterhvert er blitt klart, 

at uforsiktig bruk av frembrems er 

mindre lurt. 

Så på vei, nede i dalen, mot 

Tretten fra Forset tenkte jeg at det 

måtte da finnes mer grus her... og 

kanskje en teltplass med utsikt 

Jeg stopper opp litt og ser på 

GPS’en at det like ved går en vei 

opp i dalsiden. Jeg kjører opp og 

etter litt omkalkulering sier min navigatør 

at dette er en vei som fører 

mot målet. (Den får ikke med seg 

alle sideveier). En ekstra sløyfe opp 

i solen lar seg høre. 

Og oppover går det mellom dorske 

kuer, traktorspor og tømmerlunner. 

Veien begynner som røff 

grusvei, så blir det mer skogsvei 

med gressrygg i midten, greit nok. 

Så begynner sporene fra den siste 

regntid å gjøre seg gjeldende. Store 

dammer med lange felter med 

mudder på sidene. Så skjer det..! 

Veien like forut har blitt offer for 

hydrofobe sidekrefter og jeg reagere 

som om jeg var på asfalt.., for jeg 

ville ikke ha forhjulet ned i den 

grøften. 

Plutselig ligger det 84,5 kg, 

i svart Halvarsson, og har 2,5 G 

nærkontakt med en heller våt moder 

jord. Sykkelen lider samme 

skjebne. Heldigvis slipper jeg 

brudd (kun brist i en ribbe) som 

sykkelen får, men det hele har gått 

så vanvittig fort at jeg ikke fikk sett 

ett eneste nummer av mitt livs revy. 

Overrumplet, gjørmete, øm og 

omtåket, har jeg i fallet registrert 

en dyr lyd (ikke kuraut nei..) som 

jeg ikke likte og jeg ser min røde 

GS ligge å brumme med styret 

i fullt utslag et par meter unna. 

Motoren blir avslått, jeg merker lukten 

av bensin og har kun en tanke i 

hode, sykkelen må opp å stå! 

Full tank, sidekofferter, tankveske, 

to mindre pakksekker samt 

to øl,VG, engangsgrill og en passe 

stor flintsteik blir noen ekstra kilo, 

men sykkelen kom på hjulene i ett 

løft.. Lyden jeg hadde registrert 

viser seg å være knasing fra blinklyset 

med feste som i veltet ble fordelt 

rundt om kring. Sidekofferten 

på slagsiden var merksnodig nok 

hel, men den ene hekten knakk og 

den fant jeg også i gjørmen. Det er 

en litt udefinerbar følelse en får når 

slikt skjer. Noen ”angretast” finnes 

ikke. En følelse av vakuum er vel 

sommeren 06 Av Christian Irgens, Bergen Fra kurs i grus, pause, baktroppen samles. 



Introduksjon i grusteknikk. 

To BMW’er i velt, og en ble liggende . . . Har lært å stå . . . 

den mest dekkende beskrivelsen. 

Jeg fikk lappet sammen blinklyset 

med teip, slått opp teltet 

noen hundre meter unna, sprettet 

en øl og fyrt opp engangsgrillen. 

(Rekkefølgen var selvsagt ikke som 

beskrevet her, men jeg begynte 

med teip...) Det ble en kveld til 

ettertanke, der jeg i kveldssolen 

satt og vurderte å kjøre tilbake den 

veien jeg kom dagen etter. Skulle 

jeg kaste inn håndkle Nei, med all 

min nye erfaring så måtte det gå 

bra å fortsette, og det gjorde det. 

En GS er forbredt på en velt, 

og i tillegg til veltebøylen har jeg 

ettermontert en ”styreutslagskrasjbrakett” 

som demper slaget mellom 

gaffelbein og bærearm. Veltebøylen 

og beskytteren på sylindertoppen 

var god hjelp selv om farten var 

relativt liten og underlaget ikke var 

Fra kurs i grus, PD-ANDRES og sykkel med 50 

liter bensin, vanntanker, nødpeilesender m.m. 

av stein. (Lurer på om BMW har 

tenkt på plasseringen av ”taket” for 

å løfte sykkelen opp igjen ved velt, 

det er i alle fall godt.) 

Så hvilke erfaringer skal man 

trekke av dette 

De forskjellig underlag krever, 

klart nok, hver sin kjøreteknikk. 

Det er bare det at når vi snakker 

om refleksreaksjoner så bruker man 

ikke hodet så mye. Når underlaget 

ikke er grus, men vått gress 

og gjørme så stilles det spesielle 

krav til dekk. Standard GS-dekk 

(jeg fikk ikke kjøpt grovere dekk 

nei..) blir for glatt. Men dette var i 

utgangspunkter ikke en gjørme og 

vått-gress-tur. 

En R 1100 GS er ikke noen 

lettvekter, så en offroader blir det 

ikke, men jeg mener å ha litt å gå 

på før det er utstyret som setter 

Fra kurs i grus, 

BMW 850 GS feiget ut . . . 

begrensningene. Min ferdigheter 

er planlagt forbedret mot slutten 

av sommeren, noen dager på kurs i 

Hallingdalen med PD – Ullevålseter 

kan nok hjelpe. (Det bør vel nevnes 

at dette ikke var min første grus/ 

(bakke) kontakt tross alt). 

Å kjøre på tur med GPS som veiviser 

er helt topp. Ruteplanlegging 

kan skje om vinteren på PC, det er 

helt suverent. Etter 2500 km, et 

par korte uker i sommer, er dette 

noe som frister til fortsettelse: 

Å oppdage helt nye steder, sideveier 

og fjellveier. Det skulle være 

nok å ta av. Hvem var klar over 

at det finnes en vanvittig grusvei 

med 16 % fall ned fra Lalm mot 

Vågåmo, og at man kjører gjennom 

både Aukrust og Flåklypa hvis 

man tar sideveien fra Lom mot 

Sognefjellet God tur! 

Forfatteren litt betenkt over til dels 

modifiserte og lettere doninger . . . 

1. august 

Etter en drøy uke med ferieturerturer 

uten GS har jeg gjort valget 

vedrørende dekk: Continental TKC 

80 kjøpt og montert av en klassisk 

bildekkforhandler. Prisen; 2280,- 

for dekk foran og bak er det lite å si 

på. Riktignok kom jeg med felgene i 

bagasjerommet, men jeg tror prisen 

er god. Etter en testtur på asfalt og 

noen runder på en større rektangulær 

grusflate i nabolaget vil jeg si 

at egenskapene på asfalt er uvante, 

men mer enn gode nok til å komme 

seg mellom grusveiene. Nedlegget 

er litt ”fallende”, men i følge andre 

med mange km på tilsvarende dekk 

er egenskapene gode. På grus er de 

”the tires”. Så nå i dag er det en 

uke til PD. Ullevålseter tar til med 

gruskurset og jeg stiller skarpskodd, 

klok av skade.. 

12. august 

Kurset er over og jeg og 25 andre 

grussugne har vært gjennom Bike 

sitt «Mountain Adventure» kurs 

i området Bergsjø mellom Ål og 

Hemsedal. Kurset gikk over tre 

dager med kjøring på forskjellige 

typer grusveier, traktorveier, elvekrysninger 

og kjøring på motocrossbane. 

Ullevålseter som for tiden 

planlegger sitt 6. Paris Dakar holdt 

et fint foredrag om veien frem til 

å bli verdens beste enduro-kjører. 

Han stod også for teori, instruksjon 

og var en klar motivasjonsfaktor, 

selv om det ikke akkurat manglet 

motivasjon. 

Blant de som var med på kurset 

var det mange med KTM 450, 

650 Adv, 950 Adv, 5-6 BMW GS. 

Mulighetene for å utnytte underlaget 

var ikke helt proporsjonalt med 

type sykkel, men de fleste som gikk 

i bakken under kurset var GS 850, 

1150 og 1200... Etter å ha prøvd 

meg på motocrossbanen med en 

KTM 450 skjønner jeg mer hva vekt 

betyr. Dog, Ullevålseter sin spesialriggede 

KTM 650 med fulle tanker 

(50 l) veier nærmere 200 kg... 

De aller fleste kjørte med knastedekk, 

men et par GS’er kjørte med 

standard dekk uten at disse lå etter 

av den grunn. Men for min del var 

TKC 80 dekkene med en del lavere 

lufttrykk en god opplevelse. På 

asfalt blir de bedre og bedre. 

Teknikken ved å kjøre på grus, 

aktivt, krever en del omstilling 

under topplokket. Det krever også 

litt mot å skulle slenge med bakhjulet 

ut av svinger, stå oppreist i 

høy fart, og hive ut innerfoten inn 

i svingen. Og det kreves mye trening, 

en del styrke og kondis for å 

kjøre like aktivt hele tiden, særlig 

med en GS som kanskje er noe 

massiv for dette. Men dette var 

moro! Kurset hadde fin progresjon 

og løypene var variert og til dels 

hårete..Værgudene var med oss, 

maten var god og jeg må kjøpe 

enda et blinklys. Om det blir en 

sykkel nr. to så skal den veie mindre 

enn 150kg og ha mellom 450 

og 600 cm3. BMW har en del på 

gang i disse tider. Vi sees til våren. 

Christian Irgens 

GS lett modifisert. 

Jeg og G(P)S på tur. 



Hei igjen alle BMW-venner 

Her skal jeg forsøke 

å oppsummere MCsesongen 

i korte trekk 

og informere litt om 

BMW-treffet 2007. Våren var lang 

og kald her på Østlandet, av den 

grunn kom vi ikke skikkelig i gang 

med MC-aktiviteter før i midten 

av april. For oss er runden rundt 

Mjøsa 1.mai startskuddet for MCsesongen. 

Vi var fem sykler og seks 

personer som møtte opp på Statoil 

Mjøstranda i ”strålende” regnvær 

og 5+. Turen blir jo ikke som 

planlagt i sånt vær, men vi reiste 

mot Hamar og håpet på bedring. 

Det var sannelig godt at det fantes 

overbygde fortau så vi ikke fikk tynnet 

ut kaffen helt. Men tross vær 

er jo 1.mai - 1 mai så vi var jo ikke 

alene. I år var det ca. 300 som var 

like optimistiske som oss og trosset 

været og la ut på tur. Kolonnen 

ut fra Hamar gikk fort i år. Andre 

stopp er vanligvis Minnesund eller 

Skreia-fjella, heldigvis hadde 

”Yttervika AmCarClub” satt opp 

partytelt på gamle Skreia stasjon og 

serverte varme vafler og kaffe slik 

at vi fikk igjen varmen og fikk pleid 

den sosi ale biten. På siste etappen 

hjem til Gjøvik møtte vi biler med 

snø på, så dette var ingen ”høydare”, 

men det skulle bli betydelig 

bedre tider etter den kalde starten 

på sesongen. 

Tirsdagsturene kom i gang med 

veldig varierende oppmøte, så her 

håper vi på bedring. Kanskje den 

ekstremt varme sommeren må ta 

noe av skylda Det er jo ikke bare 

stas å dra på seg full mundur i 

solskinn og 30+, eller kanskje var 

turdagen feil eller er det andre årsaker 

Kom gjerne med innspill om 

turer og annet som skulle 

være av interesse, så tar vi det med 

oss når vi planlegger 07-sesongen. 

Neste som stod på programmet 

var Fjordrallyet i Stryn, tre av oss 

reiste på tirsdag fra Gjøvik til Gol 

(polet) videre til Hol og derfra over 

til Aurland. Onsdag tok vi gamleveien 

til Bergen hvor Tom hadde 

fikset rom til oss nede på Brygga. 

Torsdag gikk turen fra Bergen via 

Byrkjelo til Innvik, hvor Siv Hege 

og Hogne laget til grillmat, drikke 

og en god seng. Takk til dere for 

kjempeflott kveld! Fredag gikk 

turen til Mindresunde camping i 

Stryn hvor Fjordrallyet var denne 

gangen. Treffet var en suksess med 

nydelig vær og mangedoblet med 

treffdeltagere i forhold til tidligere 

år. MC-øst hadde lagt en fellestur 

til Fjordrallyet i år, bra! Flott fellestur 

på lørdag men kanskje litt 

lang for noen. Takk til Petter og 

hans medhjelpere for ett flott treff, 

vi kommer gjerne igjen. Søndag begynte 

hjemreisen via Strynefjellet, 

Grotli, Lom, Valdresfløya og hjem 

til Gjøvik. 

Så var det Midtsommer på 

Skaslien ved Kirkenær, flott sosialt 

treff, nok en gang med nydelig 

vær, stor stemning enten det var 

ved langbordet eller for de som tok 

seg en tur bort i Sentrum, hvor det 

var levende musikk og ølservering. 

De som ønsket det, kunne få seg 

en ”svingom”. Lørdag var det fotballkamp, 

(ble det uavgjort som 

vanlig) grilling og sosialt samvær. 

PS: Hvorfor er ikke dette treffet annonsert 

i BMW-bladet Det kunne 

kanskje trukket flere deltagere Det 

er vel ett BMW treff er det ikke 

(Red. anm.: Det skulle vært med, 

men falt ut ved en feil). 

Det nærmer seg august og da 

er det jo BMW-treff, denne gang 

i Åndalsnes. Vi ankom i strålende 

vær og slik ble det resten av helgen. 

Åndalsnes har jo en gedigen 

natur og når denne blir prydet med 

sånt vær, måtte treffet bli en suksess. 

Musikk på fredag og lørdag, 

prøvekjøring av nye sykler og fellesturer 

i storslått natur. Takk til Indre 

Romsdal BMW-eigarlag for ett flott 

arrangement. 

På årsmøtet lørdag ble det presentert 

ny formann, Pål Dahl fra 

Førde. Personlig mener jeg dette 

var den beste vi kunne få. Pål er en 

sosial, trivelig og ryddig fyr, så han 

har full støtte fra oss i BMW Club 

Gjøvik og Omegn. 

Til slutt er det ”Mjøsvangtreffet” 

i Vang i Valdres siste HELE helgen 

i August, hvert år. Dette er ett flott 

sosialt treff med sykler og folk 

av alle ”sju slaga”. Veteranmotorsykkel 

klubben arrangerer fottur opp 

på fjellet på fredag og felles tur 

på lørdag. Så dette er virkelig et 

treff for alle, gamle som unge. Det 

eneste negative med dette treffet 

er at det er en påminnelse om at 

vinteren er på gang. 

Som en avslutning vet vel de 

fleste at BWM-treffet 2007 skal 

arrangeres av BMW Club Gjøvik 

og omegn på Starum leir på Østre 

Toten, 01.08 til 05.08. Det vil 

komme nærmere informasjon om 

dette når vi har alt på plass. 

Takk for en av de flotteste MCsommere 

noen sinne. PS. Hvor har 

det blitt av eldsterådets innlegg 

Med BMW-hilsen Kai Hansen, 

BMW Club 

Gjøvik & omegn 

Leserinnlegg 

Noen har reagert på notisen i 

forrige nummer om mineralolje på 

boksermotorer: 

Noen må ha misforstått, motorene har 

jo nettopp glidelagre, ikke kulelagre, 

unntatt de klassiske før 1970, så dette 

kan ikke være grunnen til at mineralolje 

anbefales. 2-ventilmotorene har riktignok 

et enkelt kulelager, mens 4-ventilmotorene 

har “masse” registerkjeder. Kanskje 

det kan være grunnen Nei, gi oss en god 

begrunnelse og gjerne en optimal anbefaling 

av viskositet for sommerkjøring, hovedsakelig 

i Norge. (På BMW’s bilmotorer 

anbefales selvsagt syntetisk olje). 

Med hilsen Villy Skage 

Forsikring når MC’en er på verksted 

I avtalen hos de fleste at det er motor sykkeleiers 

(alle) forsik rings selskapene 

står det noe om å der, og vi skriver under 

tyveriforsikring som gjel- 

forlate motorsykkelen på det. Da lurer jeg på 

ulåst og uten FG-godkjent følgende: 

(skive)lås, og ofte får en – Hvis en ulåst motorsykkel 

blir stjålet utenfor 

rabatt for å bruke den ekstra 

låsen. Jeg har notert et verksted, vil da forsikringsselskapet 

si at eier 

meg at det er vanlig at 

motorsyklene på verkstedene 

står utenfor i åp- 

oppfylt kravene/handlet 

av motorsykkel ikke har 

ningstiden, ikke låst med uforsvarlig 

styrelås eller noen annen Da må en be om erstatning 

fra verkstedet, men 

form for lås, og ikke på 

avstengt område. 

de har jo papirer på at 

Når vi leverer motorsykkelen 

på verkstedet sier de dens forsikring som 

kunden vet at det er kun- 

gjelder 

Viser til nevnte artikkel i forrige utgave av 

bladet der det påstås at mineralolje skal 

brukes i alle boksere grunnet at syntetisk 

ikke smører kulelagre på en tilfredsstillende 

måte. 

Har redaksjonen noen oversikt over hvor 

mange kulelagre som sitter i en boksermotor 

Tar vi utgangspunkt i siste serie av toventilerte 

boksere (som er en vesentlig del 

av “alle boksere”) så finnes det meg bekjent 

ett (1) kulelager. Dette lageret havarerer 

svært sjeldent og det virker derfor litt 

pussig at valg av oljetype skal bestemmes 

av dette ene lageret alene. Har ellers ikke 

noe imot mineralolje. 

Med hilsen Erling Foshaugen 

Svar fra redaksjonen: 

Vi har ringt rundt til tre ulike BMW-verksteder og alle sier at nye boksermotorer skal 

kjøres inn på mineralolje. Hvor lang innkjøringen skal være er det uenighet 

om, men det er minst 15000 km. Typen olje som anbefales er SAE 

15W40 eller SAE 20W50 for sommerkjøring. Det som kan være vel så 

viktig er når første oljeskift skal gjøres. Etter “boka” er det 1000 km, 

men det kan være gunstig å gjøre det allerede etter 150 – 200 km. (Se 

f.eks. på ). Det som 

teller mer er oljens evne til å beholde viskositeten i perioden den 

er i bruk. Viskositeten bestemmer hvor tykk oljefilmen er på motordelene. 

Syntetiske oljer er langt bedre til å bevare viskositeten. Vi er i kontakt 

med fabrikken og kommer tilbake med mer fyldig stoff. Se foreløpig på 

bmw.mc.no/nyheter. OAS 

ved evt. tyveri. ...så det var 

den sykkelen... :-( 

– Er det virkelig sånn 

– Står vi der, da, med 

skjegget i postkassa, og 

har bare minnene og kjøreutstyret 

igjen 

Jeg spurte på et verksted 

og fikk til svar de har 

iallefall sitt på det tørre 

om så skulle skje. 

– Men hva med eieren av 

motorsykkelen, da 

– Er det noen som kjenner 

til hva som ville skjedd 

Liv ‘’Reima’’ Ullern 



Fra kurset på ACR i juli 2006 

Sving 

sier jeg jo, 

sving!!! 

Foto: Jan Ivar Moen og Bjørn Mathisen 

Av Bjørn Tore Ramstad 

dumt å trene MC - kjøring også på 

dette føret ble humøret lettere. Så 

etter en liten kjøretur fra campingen 

med obligatorisk bensinfylling 

ankom vi banen. Den ligger i et 

steinbrudd og er et mektig syn. 

Etter tekniske - og personlige 

forberedelser, var det klart for teorikurs. 

Vi ble delt inn i åtte grupper 

på tre deltagere og én instruktør, 

hvor det skulle kjøres pass på 

en halv time. Mens halve gjengen 

var på banen, slappet de andre av 

- spiste og gjorde mentale forberedelser 

for neste øvelse. Med 4 

instruktører og 12 deltagere samtidig 

på banen, var det god plass... 

Instruktørene skal ha all ære og 

masse honnør for at kurset faktisk 

ble en plass hvor jeg lærte og ikke 

i all for stor grad fikk frem ”lille 

Rossi” i meg. 

Selv etter 18 år med MC–kjøring 

og ervervelse av en mengde 

teoretisk kunnskap blant annet fra 

MC–avisa ved Andy Ibott og andre 

forum, opplevde jeg at konseptet 

ved dette kurset fungerte veldig 

bra. Teori – praksis - teori – praksis 

hele dagen, samt at instruktørene 

kjørte etter oss for så å kjøre 

inn foran for å vise hvis øvelsen 

ikke ble riktig gjennomført. Prøv å 

lære deg en dans du ikke kan, ved 

å lese om den, så skjønner du sikkert 

hva jeg mener. 

Så herved rettes det en stor takk 

til alle involverte i Trøndelag BMW 

MC som gav meg en veldig positiv 

Sving!! Jeg legger kroppen over så mye jeg 

kan, sykkelen føles blytung, det regner voldsomt, 

utkjøringspunktet kommer i mot meg 

med voldsom fart. Jeg er stiv som en pinne. 

Nesten som om noen visker meg i øret hører 

jeg en stemme som sier: ”Forankring” 

- ”gasskontroll” - ”husk å se dit du skal” - 

”vær avslappet i overkroppen” - ”bruk kontrastyring”. 

Plutselig styrer sykkelen akkurat dit 

jeg hadde tenkt meg. Jeg bestemmer igjen 

over sykkelen, og ikke sykkelen over meg. 

Stedet er like ved Mo i Rana nærmere 

bestemt Arctic Circle Raceway, hvor jeg 

sammen med Trøndelag BMW MC og Senior 

MC er på kjørekurs. Etter en fantastisk tur 

langs Rv 17 (kystriksveien) fra Trondheim 

(med overnatting på Torghatten Camping) 

sammen med Jan I. ankommer jeg camping 

plassen ved Storforshei. 

Campingplassen Skogly har god plass 

med mange hytter. En ombygd låve med 

gode sanitærforhold, fellesrom for sosiale 

sammenkomster og et trivelig vertskap. 

Etter en ikke alt for god natts søvn, ble 

nok skuffelsen ikke rent liten da gardinene 

ble trukket fra, og jeg ble oppmerksom på 

at regnet høljet ned. Etter en god frokost 

og en erkjennelse av at det ikke var så 

Oddvar Aardahl fra Trondehiem 

opplevelse. Og kanskje en gang i 

fremtiden bidrar det til at den lille 

forskjellen som gjør at jeg kommer 

hjem ved dagen slutt med nye fantastiske 

MC–opplevelser. 

Ligger langt ut på høyre side 

av banen slår av en tanke på gassen 

skyver bestemt venstre hånd 

fremover trekker høyre tilbake, 

kniper beina sammen mens albuene 

og overkroppen er avslappet. 

Sykkelen gjør akkurat det jeg vil, 

full kontroll. Livet er fantastisk. 

Ukjent fører fra Nordland 

Bjørn Mathisen fra Trøndelag 



“Challengers” 

fra BMW 

Av Odd A. Steinlein 

Overraskende for mange var det 

nok at det på EICMAs nettside 

(Milano utstillingen i november), 

skrives at BMWs nye 

serie G 650X sykler har 

blitt ut viklet sammen 

med Aprilia, som er en 

del av Piaggio gruppen. 

Modellserien skal 

også produseres 

ved den 

italienske 

fabrikken 

i 

Scorzè. 

G650 Xcountry 

For BMW er 650’er et noe uutnyttet 

marked. Tidligere har en hatt Scarver 

og F650 GS, men hovedvekten har 

ligget på tyngre sykler. Med introduksjonen 

av F800S/ST tidligere 

i år og de nye 650’ene, har BMW 

fordelt “vekten” av modeller mer 

over til det markedet som har størst 

volum i Europa (bortsett fra i Norge). 

Fabrikken satser altså på et meget 

bredt publikum (både ungdommer 

og de som er unge i hjertet – i følge 

pressemateriellet), ikke bare touringfolket 

lenger. De konkurrerer 

nå direkte med Honda 

(FMX modellen), 

KTM og andre i 

mellom klassen. 

De tre modellene i 

G-serien er basert på en 

videreutvikling av den ensylindrede 

F650-motoren. 

Den yter nå 39kW (53 

hk) med et maks dreiemoment 

på 60 Nm – slett ikke 

verst! Det er fire ventiler og elektronisk 

styrt bensininnsprøytning, samt fullt 

kontrollert, treveis katalysator i et rustfritt 

eksossystem. Videre er det fem gir i tette 

steg, clutchen ligger i olje og motoren 

har tørrsumpsmøring med oljetanken 

plassert midtskips. Bakhjulet er drevet 

av et kjede. 

I konstruksjonen av alle tre modeller har 

målet vært lav vekt. En stålrørsramme er 

brukt til å holde motoren, men bakramma er 

i aluminium og festet med bolter. Den doble 

svingarmen er i støpt aluminium som er varmebehandlet 

for å øke styrken. 

I fronten har BMW brukt en opp-ned teleskopgaffel 

med eget oppsett og fjæringsvei 

for de ulike modellene. På Xmoto og 

Xchallenge kan dempningen justeres både 

inn- og utgående. Monteringspunktet for hjulet 

varierer også litt. 

Som ekstrautstyr fås kjøpt den nye ABS IV fra 

BOSCH, det samme systemet som er i R1200S. 

Det veier bare 1,5 kg og kan koples ut av føreren. 

Bremseslangene er stålomspunne for å sikre 

optimalt trykk på bremsene. Standard med ABS 

følger også strømuttak. 

For å sikre lav vekt, er mye smidd 

aluminium brukt: I fothvilere, pedaler, 

sidestøtte, etc. 

Så litt om hva som skiller disse tre 

modellene. Som vi har sett er de 

nokså like “under huden”, men 

utenpå ser vi markante forskjeller. 

Bruksområdet for syklene er også 

ganske forskjellig. “Xchallenge” er 

en offroader eller “Hard Enduro” 

sykkel som BMW sier. “Xcountry” 

har allroundegenskaper som en såkalt 

“scrambler” - dvs. den tar seg 

fram både på og utenfor asfalt og 

i terrenget. “Xmoto” er en såkalt 

“Street Moto”, en gatesykkel for 

bykjøring og på små veier. 

Hva skiller disse fra hverandre 

For det første har Xchallenge mye 

lenger fjæringsvei enn de to andre 

(se tabell), større hjul og offroad 

dekk. Fjæringen bak er luft basert 

– samme system som i HP2, 

hvilket har flere fordeler:Progressivitet, 

justerbarhet etter førerens 

vekt og kjørestil, og lav vekt på 

komponentene. Denne type fjæring 

har også fordelen at hjulet 

følger terrenget mye bedre, ved at 

dempingen er styrt av responsen 

fra terrenget. Dvs. frekvensen 

på hjulbevegelsen opp og ned. 

Dermed blir bakkekontakten mye 

bedre. Avansert! 

Xmoto er bysykkelen – sykkel som 

svinger raskt og er fleksibel under 

trange forhold. Den har 17” hjul 

med gatedekk og sterkere bremser. 

Fjæringen er tradisjonell og 

avstemt for gatebruk. Girkassa er 

også litt mer “langbent” enn på de 

to andre modellene. 

Xcountry er på en måte et kompromiss 

mellom de to første. Spesielt 

er at den gassassisterte bakfjæringen 

kan justeres slik at setehøyden 

kan reguleres mellom 84 og 87 

cm. Forhjulet er 19” og bakhjul er 

17” med ståleiker. 

Til alle tre modeller finnes en 

lang liste med ekstautstyr. 

Noen nøkkelopplysninger: 

G650 Xchallenge 

Xmoto Xchallenge Xcountry 

Type Street Moto Hard Enduro Scrambler 

Fjæring bak Konvensjonell Luftbasert Gasstrykk assistert 

Fjæringsvei, mm (f/b) 270/245 270/270 240/210 

Hjul Støpt lettmetall Ståleiker Ståleiker 

Dimensjon 17”/17” 21”/18” 19”/17” 

Dekk Street/sport Offroad Allroad 

Dimensjon 120/70-17 – 160/60-17 90/90-21 – 140/80-18 100/90-19 – 130/80-17 

Setehøyde (cm) 92 93 84-87 

Vekt, fulltanket 159 156 160 

Tank (l) 9,5 9,5 9,5 

Bensinforbruk (90 km/t) 3,5 3,6 3,4 

G650 Xmoto 



Velkommen på motorsykkel til 

ISSN 1500-2640 

Returadresse: BMW Klubben Norge, 

c/o Ole Bjerkadal 

Dyre Halses gate 12, 7042 Trondheim 

OSET HØYFJELLSHOTELL 

som ligger flott til på Golsfjellet. 

Krystallrally 

14. – 18. februar 2007 

(www.oset.no) 

OSET HØYFJELLSHOTELL ligger flott til på Golsfjellet 

– midt mellom Hallingdal og Valdres, sentralt plassert i 

Østlandsområdet. 

Her er mulighetene mange, både for den som vil nyte noen 

fridager og de som reiser i forbindelse med jobben. 

Gå inn på http://www.krystallrally.no/ for påmelding og 

andre opplysninger. 

Påmeldingsfrist: 25. januar 2007 

Krystallrally ble første gang arrangert på Femundsenden 

i 1970. Ideen til treffet kom fra Morten Mager. Han hadde 

vært på Elefanttreffet og ønsket en norsk variant av dette. 

Leif Arnesen og Thor H. Gulbrandsen fra Eidsvoll tok på seg 

å prøve å få til et slikt arrangement. Det var kun snakk om å 

arrangere dette i et år. 

Krystallrally i 1970 ble arrangert som et rebusløp hvor deltagerne 

skulle farte rundt fra forskjellige startsteder. Til slutt 

skulle alle treffes på Femundsenden. Selve arrangementet 

foregikk på Femund Hotel. Treffet i 1970 ble så godt mottatt 

at Leif Arnesen fortsatte med å arrangere Krystall i de 

tre påfølgende år. 1971/1972 Narbuvollen. 1973 Os. I 1974 

tok kongen trikken og Leif blei heime dermed bled det ikke 

noe Krystall p.g.a. oljekrisen, og i 1975 arrangerte Morten 

Mager i stedet Holketreffet i Dalen, Telemark. I 1976 ble 

Krystall Rallyet tatt opp igjen - også da med Leif Arnesen 

som arrangør. 

I de påfølgende år har Krystallrally blitt arrangert på 

følgende steder: 

1976 Savalen, 1977 Femund, 1978-1982 Savalen, 

1983-1984 Beitostølen, 1985-1986 Savalen, 1987-1991 

Rondane, 1992 Væktarstua, 1993-1998 Rondane, 

1999-2000 Spidsbergseter, 2001-2002 Spåtind, 

2003 Dalseter, 2004 Spidsbergseter, 2005-2006 Oset. 

Fra 2005 har Knut Reiakvam – Unni Frøyland – Arild 

Johansen – Liv Fordal tatt over stafettpinnen for å arrangere 

Krystallrally. Vi har ikkje forandra på så mykje men har hatt 

litt meir ute aktiviteter på treffet. Vi har blant annet hatt 

rattkjelke konkurranse og sleping av badering etter snøscooter 

til stor moro for store og små. Er litt usikker på årets 

aktivitet men vi finner vel på noko moro. 

Følgende personer har deltatt på alle Krystallrally: 

Thor H. Gulbrandsen, Odd Annar Kristiansen og selvfølgelig 

arrangøren gjennom alle år Leif Arnesen. Mange andre har 

gjennom en årrekke deltatt på treffet. Takket være disse 

trofaste deltagere kan vi nå invitere til Krystallrally nr. 36. Vi 

vil gjerne ha nye ansikter på treff, så hiv deg rundt og meld 

deg på – så snakkes vi på Oset. 

Det har verte masse folk fra utlandet på Krystall, men i år 

har vi for første gang fått påmelding fra to Grekere (det kan 

vel bli ei utfordring). 

Helsing arrangørane

2006 nr. 4 - BMW Klubben Norge

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?