Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1994
Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1994
Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1994
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
TILSTANDEN I DE UNDERSØKTE RESIPIENTENE<br />
I 1992 - <strong>1994</strong><br />
Denne sammenstillingen omfatter utvalgte kloakkresipienter i <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong>. Sammenstillingen gir<br />
derfor et skeivt bilde <strong>av</strong> tilstanden i innsjøene i <strong>kommune</strong>n, som generelt sett bærer mer preg <strong>av</strong><br />
næringsfattige og sure innsjøer, med liten eller ingen kloakkbelastning (Bjørklund mfl. <strong>1994</strong>).<br />
Utviklingen i de undersøkte resipientene i <strong>kommune</strong>n, der data fra tidligere undersøkelser finnes, viser<br />
at det hovedsakelig er en forverring <strong>av</strong> tilstanden i forhold til tidligere undersøkelser både med hensyn<br />
på næringsrikhet og tarmbakterietilførsler. I Kalandsvatnet er det imidlertid påvist en bedring etter<br />
kloakksanering <strong>av</strong> Hatlestadområdet, og Haukelandsvatnet har også et l<strong>av</strong>ere tarmbakterie-innhold enn<br />
i 1981, men høyere enn i 1989. Både ved Haukelandsvatnet og i de nedre deler <strong>av</strong> Storelva i Arna har<br />
det vært kloakksanering siste året. Også Storetveitvatnet er kloakksanert siden undersøkelsen i 1992,<br />
men den er ikke undersøkt etterpå.<br />
Innhold <strong>av</strong> tarmbakterier<br />
Samtlige 29 resipienter, som er undersøkt i perioden 1992-<strong>1994</strong>, er belastet med tarmbakterietilførsler<br />
(figur 2). Enkelte er kontinuerlig belastet, mens andre har høy belastning kun i perioder. 45 % <strong>av</strong><br />
resipientene tilhører de to dårligste tilstandsklassene i SFT sitt klassifiseringssystem, mens 34 % tilhører<br />
nest dårligste (figur 2). De mest belastede <strong>av</strong> de undersøkte innsjøene i <strong>Bergen</strong> er Skeievatnet,<br />
Nesttunvatnet og Åstveitstemma, de minst belastede er Mildevatnet og Grimevatnet. Storetveitvatnet var<br />
belastet i 1992, men er nå kloakksanert. En mer detaljer vurdering <strong>av</strong> de sanitærbakteriologiske<br />
forholdene i vassdragene i <strong>Bergen</strong> <strong>kommune</strong> finnes i rapportene Bjørklund og Johnsen (1992), Hobæk<br />
(<strong>1994</strong>) og Bjørklund og Johnsen (<strong>1994</strong>).<br />
FIGUR 2. Høyeste målte konsentrasjon <strong>av</strong> termostabile koliforme bakterier pr. 100 ml vann i de undersøkte resipientene i 1992<br />
(Bjørklund mfl. 1993), 1993 (Hobæk mfl.<strong>1994</strong>) og <strong>1994</strong> (svarte søyler). Innsjøene er rangert etter økende konsentrasjoner <strong>av</strong><br />
tarmbakterier, og delt inn i tilstandsklasser (SFT 1992). Antall prøvetakinger varierer fra 3 - 6 ganger, og prøvene er tatt i<br />
perioden mai til oktober. OBS: Y-aksen er logaritmisk. * Storetveitvatnet er kloakksanert etter at denne prøvetakingen er gjort.<br />
15
Change language