Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1994

FIGUR 2.16. Antall termostabile koliforme bakterier pr. 100 ml i
fire prøver fra Åstveitstemma i perioden mai til oktober 1994.
Prøvene er tatt i overflaten ved innsjøens dypeste punkt (tabell
2.6).
NÆRINGSFORHOLD
Åstveitstemma er næringsrik, og innholdet av nitrogen var spesielt høyt i august (figur 2.17). Gjennomsnittlig
innhold av fosfor var på 25 :g/l og av nitrogen på 1154 :g/l. Dette tilsvarer tilstandsklasse IV for fosfor og
tilstandsklasse V for nitrogen.
FIGUR 2.17. Konsentrasjoner av totalfosfor (til venstre) og totalnitrogen (til høyre) i fire prøver fra Åstveitstemma i perioden mai
til oktober 1994 (tabell 2.6). Prøven er tatt som blandeprøve fra de 4 øverste meterne ved innsjøens dypeste punkt.
Dersom en beregner tilførslene til innsjøen ut fra målte fosforkonsentrasjoner i vannet i hht. Berge (1987),
viser beregningene for 1994 at innsjøen mottar i underkant av 40 kg fosfor pr. år. Dette er høyere enn de
tidligere teoretisk beregnede tilførslene på 14 kg pr. år, som er basert på arealbruk og kloakkeringsforhold
i nedslagsfeltet (Bjørklund mfl. 1994). Innsjøers tålegrense for fosfortilførsler kan også beregnes teoretisk
(Berge 1987), og beregninger for Åstveitstemma viser at innsjøen kun har en tålegrense på 30 kg fosfor pr.
år, og overskridelsene er dermed på omtrent 10 kg fosfor pr. år.
Siktedypet i Åstveitstemma var på 1,90 meter i gjennomsnitt i undersøkelsesperioden. Største siktedyp på
2,30 meter ble målt i mai (figur 2.18).
FIGUR 2.18. Siktedyp målt med Secci-skive i Åstveitstemma ved
tre tidspunkt i perioden mai til august 1994. Målingene er utført
ved innsjøens dypeste punkt.
MAI JUNI JULI AUG
47