Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1994

FIGUR 2.11. Prosentvis andel av
planktoniske krepsdyr i månedlige
prøver i Grigga-stemma sommeren
1994 (tabell 2.11). Prøvene er tatt
som vertikale hovtrekk gjennom hele
vannsøylen, ved innsjøens dypeste
punkt.
OKSYGENFORHOLD
Oksygenforbruket i dypvannet i innsjøen var middels stort, og det reelle oksygenforbruket i dypvannet var
på 2,89 mg O/l pr. mnd. Imidlertid har innsjøen et lite dypvannsvolum, og bunnvannet var derfor oksygenfritt
allerede ved prøvetakingen i midten av mai (figur 2.12). Ved prøvetakingen i august var det kun de tre
øverste meterne i vannsøylen som ikke var oksygenfrie. Det høye oksygeninnholdet i de øvre vannmassene
i mai er naturlig og skyldes en høy algeproduksjon på dette tidspunktet.
FIGUR 2.12. Oksygenprofiler for Griggastemma målt ved
innsjøens dypeste punkt 18. mai og 8. august 1994 (tabell 2.7).
Prøvene er utført med et YSI-instrument med nedsenkbar sonde
ved innsjøens dypeste punkt.
0 2 4 6 8 10 12 14 16
Det kjemiske oksygenforbruket i Griggastemma var også relativt høyt, både i bunnvannet og i
overflatevannskiktet. Høyeste forbruk på 8,7 mg O/l ble målt i overflatevannet i juni (figur 2.13). Dette
klassifiserer innsjøen i tilstandsklasse IV. Det kjemiske oksygenforbruket i bunnvannet ble undersøkt i
august, og det var da på 7,3 mg O/l (tabell 2.6). Oksygenforbruket var da høyere i bunnvannet enn i
overflatevannskiktet.
FIGUR 2.13. Kjemisk oksygenforbruk i Griggastemma ved 4
tidspunkt i perioden mai til oktober 1994 (tabell 2.6). Prøvene er
fra blandeprøver fra de 2 øverste meterne ved innsjøens dypeste
punkt.
45