Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1994

Også innholdet av nitrogen var også høyt i alle de undersøkte resipientene, og 52 % av innsjøene tilhørte
de to dårligste tilstandsklassene (figur 4). Det var imidlertid adskillig flere innsjøer som tilhørte dårligste
tilstandsklasse med hensyn på nitrogen der hele 38 % av de undersøkte resipientene tilhørte
tilstandsklasse V, mot 17 % for fosfor. Høyest nitrogeninnhold ble observert i Ortuvatnet, Storetveitvatnet
og Skeievatnet. 14 % av innsjøene tilhørte nest beste (klasse II), der Hauglandsvatnet, Frotveitvatnet og
Kalandsvatnet hadde lavest nitrogeninnhold.
Innhold av organisk stoff
Det kjemiske oksygenforbruket i de undersøkte resipientene i Bergen i 1992 og 1994 er også relativt
høyt, og samtlige innsjøer tilhører tilstandsklassene III og IV (figur 5). 70 % av de undersøkte innsjøene
tilhører tilstandsklasse IV mens 30 % tilhører tilstandsklasse III. Det kjemiske oksygenforbruket
gjenspeiler mengden lett nedbrytbart organisk materiale i innsjøene, og domineres ofte av innsjøens
egen produksjon av alger og vannplanter i strandsonen. Imidlertid tilføres også organisk stoff med kloakk
og med avrenning fra landbruksområder. Iglevatnet, Skeievatnet og Åstveitstemma hadde høyest kjemisk
oksygenforbruk, og både Skeievatnet og Iglevatnet har store kloakktilførsler. Grimevatnet hadde lavest
kjemisk oksygenforbruk av de undersøkte innsjøene i 1992 og 1994.
FIGUR 5. Høyeste målte kjemiske oksygenforbruk i de undersøkte resipientene i 1992 (Bjørklund mfl. 1993) og 1994 (svarte
søyler). Innsjøene er rangert etter økende KOF-verdi og delt inn i tilstandsklasser (SFT 1992). Klassifiseringen bygger på 3 -
6 prøver, og prøvene er tatt i perioden mai til oktober. * Storetveitvatnet er kloakksanert etter at denne prøvetakingen er gjort.
Data fra 1993 er ikke tatt med på grunn av ulik parameterbruk.
17