Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1994
Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1994
Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1994
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
TILFØRSLER AV TARMBAKTERIER<br />
Åstveitstemma er belastet med kloakktilførsler, trolig i forbindelse med overløp på kloakkledningsnett, men<br />
det er lite direkte tilførsler til innsjøen.<br />
Innholdet <strong>av</strong> tarmbakterier var meget høyt i oktober, og Åstveitstemma har forurensningsgrad V. Det<br />
vanligvis l<strong>av</strong>e innholdet <strong>av</strong> tarmbakterier viser at innsjøen ikke er belastet store direkte kloakktilførsler. Høyt<br />
innhold <strong>av</strong> tarmbakterier ble imidlertid funnet i perioder med mye nedbør. Ettersom det er lite områder med<br />
dyrket mark som drenerer til innsjøen, der det evt. kunne spres husdyrgjødsel, tyder på at det kan være<br />
overløpsproblemer på kloakkledningsnettet i innsjøens nedslagsfelt.<br />
TILFØRSLER AV NÆRINGSSTOFFER<br />
Åstveitstemma er næringsrik. Med en antatt naturtilstand på 6 :g P/l og 200 :g N/l (Johnsen mfl. 1992),<br />
har innsjøen forurensningsgrad 4 med hensyn på fosfor og 5 med hensyn på nitrogen. Innsjøens tålegrense<br />
for fosfortilførsler ligger på bare 30 kg pr. år, og tidligere beregninger <strong>av</strong> tilførslene viser at innsjøen mottar<br />
fosfortilførsler fra nedslagsfeltet på kun 14 kg pr. år (Bjørklund mfl. <strong>1994</strong>). Dette er klart et altfor l<strong>av</strong>t estimat<br />
for de totale tilførslene til innsjøen, men den indre gjødslingen i Åstveitstemma vil være relativt stor,<br />
ettersom bunnvannet er oksygenfritt hele sommersesongen. Bunnvannet i Åstveitstemma hadde høyere<br />
fosforkonsentrasjon enn overflatevannskiktet, og dette viser at indre gjødsling er <strong>av</strong> stor betydning for<br />
fosfortilførsler til innsjøen.<br />
Algemengdene i Åstveitstamma var også l<strong>av</strong>ere enn forventet ut fra næringsinnholdet i innsjøen, og tilsvarer<br />
mengdene en vanligvis finner i middels næringsrike innsjøer. Årsaken er trolig de klimatiske forholdene<br />
dette året med en spesielt kald og nedbørrik juni måned. Algetypene derimot tyder på mer næringsrike<br />
forhold med dominans <strong>av</strong> Dinobryon divergens og Synura sp. Det ble også funnet små mengder blågrønnalger<br />
i hele perioden.<br />
Dyreplanktonsamfunnet i Åstveitstemma var dominert <strong>av</strong> arter som til en viss grad er i stand til å regulere<br />
algemengdene i innsjøen. Dyreplanktonet tyder også på at det er lite planktonspisende fisk i innsjøen.<br />
TILFØRSLER AV ORGANISK STOFF<br />
Åstveitstemma har det høyeste målte kjemiske oksygenforbruket i dette vassdraget. Med antatt naturtilstand<br />
på 4 mg O/l har innsjøen forurensningsgrad 5. Det reelle oksygenforbruket i dypvannet var også meget<br />
høyt, blant de høyeste som ble registrert i denne undersøkelsen, og innsjøen har oksygenfritt bunnvann<br />
allerede i mai.<br />
Åstveitstemma har også et lite dypvannsvolum, slik at relativt moderate tilførsler <strong>av</strong> organisk stoff kan<br />
forbruke det tilgjengelige oksygenet i bunnvannet relativt raskt. Både tilførsler fra nedslagsfeltet og tilførsler<br />
fra innsjøens egen produksjon bidrar til oksygensvinnet i dypvannet. Samlet sett vurderes derfor innsjøens<br />
forurensningsgrad til 5 med hensyn på virkning <strong>av</strong> tilførsler <strong>av</strong> organisk stoff.<br />
53