Rutiner for melding og oppfølging ved mistanke om ofre for ... - UDI

Rutiner for melding og oppfølging
når det er grunn til å tro at
asylsøker i mottakssystemet
er utsatt for menneskehandel 14.03.07
Side 1 av 10

1 Målgruppe og tema
Rutinene skal følges av asylmottakene og Utlendingsdirektoratet (UDI) ved Region- og
mottaksavdelings (RMA) faste kontaktpersoner 1 på det enkelte regionkontor (MHkontaktpersoner),
når det er grunn til å tro at en mottaksbeboer eller asylsøker står i fare for
å være utsatt for menneskehandel 2 .
2 Rutiner når det fattes mistanke av helsetjenesten eller av mottaket
Transittmottakene har tilknyttet et eget helsekontor. Helsekontoret foretar førstegangs
helseundersøkelse, gir nødvendig helsehjelp, og foretar obligatorisk tuberkuloseundersøkelse
til asylsøkere som oppholder seg på transittmottaket. Helsekontoret vil ofte
være første sted som fanger opp indikatorer på at en person er utsatt for menneskehandel,
og er derfor en viktig samarbeidspartner for mottak og UDI når det gjelder å fange opp
mulige ofre, for å gi råd om ivaretakelse av deres behov ifht plasseringsalternativer og for
videre oppfølging av UDI og av helsetjenesten. Den lokale helsetjenesten vil også være en
viktig aktør. UDI kan ikke pålegge lokal helsetjeneste å følge disse rutinene, men den kan
bruke/tilpasse seg disse rutinene så langt den anser dem relevante og hensiktsmessige.
2.1 Helsekontoret/helsetjenesten skal:
2.1.1 Helsekontoret tilknyttet transittmottaket eller den lokale helsetjenesten har samtale
med beboer i forbindelse med helseundersøkelse. Det kan fremkomme informasjon i
samtalen som gir grunn til å tro at personen er offer for menneskehandel. I så fall
spør helsekontoret/helsetjenesten om et skriftlig frivillig og informert samtykke fra
personen for at informasjon som fremkommer i helsesamtalen kan videreformidles til
UDI, mottaksleder og eventuelt bistandsadvokat.
2.1.2 Hvis helsekontoret/helsetjenesten mener det er grunnlag for å tro at beboeren er
utsatt for menneskehandel, undersøker helsekontoret/helsetjenesten muligheten for
at bistandsadvokat 3 kan ta samtale med beboer, og tilbyr beboeren dette.
elsekontoret/helsetjenesten bestiller tolk 4 for samtalen.
1 Se ”Oversikt for mottak over kontaktpersoner i UDI for direktoratets arbeid mot menneskehandel”
Saksbehandlere i RMA har per i dag ingen etablerte vaktordninger for arbeid utenfor normalarbeidstid
2 Menneskehandel vil si å utnytte andre enten i prostitusjon eller for andre seksuelle formål, i
tvangsarbeid, krigstjeneste i fremmed land eller gjennom fjerning av personens organer - ved hjelp av
vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd. Dersom den som utnyttes er
under 18 år, foreligger ikke vilkår om tvang eller annen utilbørlig atferd. Menneskehandel kan etter
norsk straffelov § 224 straffes med fengsel opp til 10 år. Bestemmelsen bygger på FNs konvensjon
mot grenseoverskridende organisert kriminalitet og Tilleggsprotokollen for å forebygge, bekjempe og
straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn (2000), også kalt Palermoprotokollen.
3 Som følge av regjeringens handlingsplan mot menneskehandel 2006-2009 tiltak 22 er det fra
01.01.07 innført et særskilt rettshjelpstiltak etter Lov om fri rettshjelp (rettshjelpsloven) § 7 tredje ledd.
Tiltaket består av rett til inntil 5 timers advokatbistand og gis som fritt rettsråd. Bistanden skal gis uten
behovsprøving og uten egenandel. Ordningen vil bli tatt inn i Justis- og politidepartementets rundskriv
G-12/06 pkt 5.3. Formålet er å gi råd og veiledning og sette offeret bedre i stand til å foreta egen
vurdering av om hun/han ønsker å gå til politianmeldelse. Samtalen vil kunne være viktig både for den
som er forsøkt rekruttert til menneskehandel og den som har vært utsatt for menneskehandel.
Side 2 av 10

2.1.3 Helsekontoret/helsetjenesten gir skriftlig melding til mottaksleder eller fungerende
mottaksleder og vedlegger eventuelt forslag til utfylt MH-meldeskjema 5 .
2.2 Mottaket skal:
2.2.1 Når mottaket får melding fra helsekontoret/helsetjenesten om mulig offer, eventuelt
med vedlagt utkast til MH-meldeskjema, skal melding og utkast til MH-meldeskjema 5
videreformidles muntlig så snart som mulig til MH-kontaktperson. Formålet er å holde
MH-kontaktperson orientert fra et tidlig tidspunkt.
2.2.2 Hvis mottaket mener det er gode grunner for å tro at beboer er offer for
menneskehandel, undersøker mottaket muligheten for at bistandsadvokat 3 kan ta
samtale med beboer, og tilbyr dette til beboeren. Mottaket bestiller tolk 4 for samtalen.
2.2.3 Mottaksleder orienterer MH-kontaktperson om bekymringen. De vurderer i fellesskap
hvordan beboeren skal ivaretas på best mulig måte, om MH-meldeskjema skal
sendes til eksterne myndigheter, om MH-meldeskjema skal sendes til MHkontaktperson
selv om det ikke sendes til eksterne, og hvilken informasjon som bør
fremkomme i skjemaet. Vurderinger fra helsekontoret/helsetjenesten og eventuelt
bistandsadvokat skal vektlegges i vurderingene.
2.2.4 Mottaksleder og MH-kontaktperson blir enige om bekymring skal meldes videre til
lokalt politi, lokal helsetjeneste og eventuelt barnevern. Hvis de blir enige om å
videreformidle bekymringen, ringer mottaksleder til ansvarlig kontaktperson hos disse
sektormyndighetene. Mottaksleder informerer muntlig om bekymringen og grunnlaget
for denne til sektormyndighetens kontaktperson, og om at MH-meldeskjema sendes
per ordinærpost til denne kontaktperson umiddelbart i etterkant av telefonsamtalen.
Mottaksleder signerer MH-meldeskjema, og sender det per ordinærpost 6 til lokalt
politi 7 , til helsetjenesten og eventuelt barnevernet 8 . Hjelpeverge til enslig mindreårige
Bistandsadvokaten vil kunne forklare hvilken fare beboeren står overfor og gi råd om hvilke rettigheter
beboeren har i forhold til hjelp fra bistandsadvokat og fra politiet.
4 Bistandsadvokaten får dekket nødvendige utgifter til rådgivning og bistand ved fritt rettsråd, herunder
utgifter til tolk. Bistandsadvokaten betaler utgiftene og søker dekning hos Fylkesmannen.
5 MH-meldeskjema er meldeskjema med overskriften ”Melding angående person identifisert som mulig
offer for menneskehandel (Kodeord MH)”.
6 Mottaket kan ikke sende personopplysninger om mottaksbeboere per e-post over internett eller
bruke faks uten at opplysningene er anonymisert. Anonymisering skjer ved å slette
personidentifiserende opplysninger på en slik måte at utenforstående ikke kan finne ut hvilken beboer
meldingen gjelder (dvs sletting av duf-nummer, navn, mottak, evt landtilhørighet).
7 Melding om mulig offer for menneskehandel må bygge på klare indikatorer på at beboer er utsatt for
menneskehandel. Grunnen til dette er hensynet til beboerens personvern som tilsier at meldinger er
bygger på faktiske forhold. For å oppnå dette må mottaket praktisere åpenhet overfor beboeren både
om den bekymring mottaket har og om at mottaket ønsker å formidle bekymringen til relevante etater.
Gjennom dette kan beboeren ha større mulighet for å bidra til å avkrefte eller bekrefte om han/hun er
utsatt for menneskehandel. Når beboer er over 18 år må han/hun som utgangspunkt samtykke til at
melding videreformidles til relevante eksterne etater – unntak vil være klare indikasjoner på at
beboeren er utsatt for menneskehandel og når mottaket mener det er grunn til å tro at beboerens liv
eller helse er truet. Mottaket må praktisere lav terskel for melding til relevante etater når bekymringen
gjelder personer under 18 år, siden mennesker i denne alderen vurderes som særlig sårbare, og fordi
mottakene utøver et omsorgsansvar overfor disse. Det vises for øvrig til meldeplikt til barnevernet
uavhengig som gjelder uavhengig av taushetsplikten, jf fotnote 8. Utlendingsdirektoratet og mottaket
har dessuten en plikt til å gi opplysinger til politiet når man har ”pålitelig kunnskap” om alvorlige
forbrytelser som er ”i gjære eller er forøvd”, jf straffelovens 139. Ved tvil om fremgangsmåten bør
mottaket kontakte lokalt politi, barnevern, helse, og/eller MH-kontaktperson på det regionkontor man
er tilknyttet. I denne kontakten kan mottaket rådføre seg om beboeren som omtales anonymisert, og
Side 3 av 10

eboere skal alltid ha kopi av slike meldinger. 2.2.6 Ved behov for plassering i
barnevernets akuttinstitusjoner er det svært viktig at MH-melding håndteres
umiddelbart.
2.2.7 Mottaksleder sender kopi 9 av meldeskjema og kopi av signert samtykkeskjema per
ordinærpost til RMAs MH-kontaktperson, og fakser samtidig anonymisert kopi av
meldeskjemaet og samtykkeskjema til MH-kontaktperson etter avtale.
2.2.8 Mottaksleder skal loggføre 10 alle saker hvor det er grunn til å tro at en beboer er offer
for menneskehandel. Loggføring starter fra mottaksleder/fungerende leder får melding
om bekymring fra helsekontoret/helsetjenesten eller andre sektormyndigheter, eller
mottaket selv fanger opp indikasjoner 11 som gir grunn til å tro at beboeren er utsatt for
menneskehandel. Loggføringen skal ikke være elektronisk. Loggføring foretas under
hele oppholdet i mottaket og så lenge det er grunn til å tro at beboeren er utsatt for
menneskehandel.
2.2.9 Loggen oppbevares forsvarlig nedlåst med fysisk tilgang bare for mottaksleder,
nestleder og andre mottaksansatte som arbeider direkte med oppfølgingen av
beboeren og som må ha tilgang for at mottaket skal kunne gi forsvarlig oppfølging.
2.2.10 Ved melding fra helsekontoret/helsetjenesten/sektormyndigheter følger mottaket opp
med samtale 13 og observasjon for å fange opp fakta rundt bekymringen. Mottaket skal
tilstrebe åpenhet overfor beboeren, forklare at mottaket og UDI har taushetsplikt, og
ellers handle på en måte som viser at beboeren kan ha tillit til mottaket/UDI.
2.2.11 Mottaksleder/fungerende leder skal, når beboeren forteller om opplevelser som kan
være relatert til menneskehandel, be beboeren om skriftlig informert og frivillig
samtykke til elektronisk behandling av personopplysninger ved signering av MHderetter
vurdere om politi, barnevern og/eller helsetjenesten bør få en melding med eller uten
beboerens samtykke. Mottaket forholder seg i utgangspunket til den alder som UDI legger til grunn,
eventuelt etter alderstest, men ved tvil om beboeren er under/over 18 år tas meldespørsmålet opp
med MH-kontaktperson.
8 Jf lov om barnevernstjenester § 6-4 annet og tredje ledd, om bekymringsmeldinger tilbarnvernet.
MH-meldeskjema vil i praksis være å anse som en bekymringsmelding.
9 Mottaket skal ta egen kopi av avsendte skjemaer og legge dem sammen med andre manuelt lagrede
personopplysninger, evt kan kopi legges i mappe ordnet som personregister hvis beboer har
undertegnet MH-samtykkeskjema (se fotnote 12).
10 Logg skal være ordnet kronologisk etter dato på hendelse. MH-meldeskjema samles i en perm hos
mottaket og skal kun systematiseres kronlogisk etter dato. Hvis mottaket har innehentet samtykke på
MH-samtykkeskjema kan loggnedtegnelser, MH-melding og MH-samtykkeskjema oppbevares i egen
perm/mappe for denne personen. Kun utpekte personer med tjenestelig behov skal ha tilgang til logg
og mappe som inneholder personopplysninger knyttet til menneskehandel. Mottaket skal kun
nedtegne opplysninger som er relevante for å underbygge mistanke om menneskehandel, samt
opplysninger som er viktige å ha kjennskap til for ivaretakelse av beboerens sikkerhet, herunder
informasjon som gir grunn til å tro at beboer er utsatt for menneskehandel, informasjon knyttet til
sikkerhetssituasjon overfor følgepersoner eller ukjente personer utenfor mottaket, klare indikasjoner
på at beboer tenker å forsvinne fra mottaket etc. Alle personopplysninger skal sikres konfidensialitet
ved forsvarlig nedlåsing, med tilgang bare for personer på mottaket som har tjenstlig bruk for slik
tilgang.
11 Helsekontoret på Hvalstad transittmottak for enslig mindreårige har laget en et indikatorverktøy i
form av en indikatorliste med overskriften ”Identifisering av mulige ofre for menneskehandel - verktøy.
Oktober 2006”. Dette kan tjene som en veileder for mottaket på hvilke momenter som til sammen kan
gi klare indikasjoner på at beboeren er et mulig offer, og for mottakets vurdering av hvilken
risikosituasjon beboeren kan befinne seg i. Det understrekes at listen må brukes med varsomhet siden
en systematisk bruk forutsetter særlig god kompetanse som det ikke kan legges til grunn at mottaket
besitter. Eventuelle notater på sjekklisten skal ikke personifiseres, og utfylt liste skal ikke legges
sammen med beboerens papirer i personmappe eller liknende.
Side 4 av 10

samtykkeskjema 12 . Mottaket skal forklare formålet med skjemaet, at det gir mottaket
og UDI adgang til å registrere opplysningene, at det vil gjøre nødvendig
informasjonsutveksling mellom mottaket og at offentlige instanser lettere og at det vil
bidra til en mer koordinert og sikrere oppfølging av beboeren. Mottaket skal videre
informere om at signering er frivillig og at personopplysninger behandles med
nødvendig konfidensialitet av mottak og UDI og de som får utlevert nødvendig
informasjon. Hvis beboer er enslig mindreårig skal hjelpevergen kontaktes i forkant av
og delta under slik samtale. Både hjelpevergen og barnet signerer skjema, men bare
hjelpevergen signerer når barnet ikke er fylt 12 år. Signert samtykkeskjema legges i
beboerens personmappe, og kopi gis til beboer og hjelpevergen.
2.2.12 Loggnedtegnelser videreformidles til MH-kontaktperson gjennom den jevnlige kontakt
i den tiden søkeren bor i mottaket. Nødvendig informasjonen fra logg, som gjelder
beboerens behov for oppfølging og sikkerhetstiltak, skal videreføres til
tilflyttingsmottak (ordinært eller transittmottak). Logg slettes iht generelle rutiner når
mottaket har meldt informasjon til MH-kontaktperson og til tilflyttingsmottak, og
forsikret seg om at informasjonen er mottatt av rette personer der.
2.2.13 Mottaket skal gi bistand til beboer som ønsker å anmelde sak for politiet, om ikke
beboeren har fått bistandsadvokat allerede. I forbindelse med anmeldelse og
samtale/avhør hos politiet kan helsemessige årsaker tilsi at beboeren bør ha følge av
mottaket (evt MH-kontaktperson på regionkontoret). Reiseutgifter knyttet til at
mottaket følger personen dekkes etter beslutning på forhånd av ansvarlig
regionkontor. Dersom politiet har iverksatt etterforskning og vitnet er innkalt til
politiavhør, må vitnet i utgangspunktet bekoste reiseutgiftene til og fra avhør selv.
Politiet kan etter vurdering bekoste offerets/fornærmedes/vitnets reiseutgifter i
forbindelse med politiavhøret. Om politiet ikke dekker utgiftene beslutter ansvarlig
regionkontor på forhånd om det skal dekke reiseutgiftene, eventuelt deler av disse.
Dersom politiet tar ut tiltale og saken fremmes for retten skal vitnets reiseutgifter til og
fra hovedforhandlinger i retten bekostes retten, se lov 21.07.1916 nr 02 Lov om
vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. Dersom politiet etter en sikkerhetsvurdering
vurderer at det er et behov for følge fra og til politiavhør eller til retten, skal politiet
besørge og bekoste følge fra sin side (reisekostnader og lønn).
2.2.14 Mottaket skal gi nødvendig og relevant informasjon til UDI og politi i deres arbeid for å
med identifisering, etterforskning og saksbehandling. Beboer skal informeres om den
informasjonen som gis 7 .
2.2.15 Når bekymringen gjelder en enslig mindreårig skal mottaket har nært samarbeid med
hjelpevergen. De må etablere en felles forståelse av hvordan det daglige
omsorgsansvaret skal utøves for å ivaretakelse barnets behov for sikkerhet og
oppfølging 13
12 MH-samtykkeskjema ”Samtykke til behandling av personopplysninger ved bekymring om
menneskehandel”
13 Når den enslig mindreårige er plassert i asylmottak skal de ansatte på avdeling for enslig
mindreårige utøve den faktiske daglige omsorgen for barnet på vegne av UDI. Barnets hjelpeverge har
ansvaret for å sikre rettsikkerheten til den enslige mindreårige. Hjelpevergen tar avgjørelser for den
mindreårige i forhold til offentlige myndigheter, i forhold til barnets økonomi, og i personlige forhold
som daglig omsorg og i helseforhold. Hjelpevergens rett til å avgjøre og mottakets utøvelse av daglig
omsorg vil imidlertid alltid være begrenset av den mindreåriges egen selvbestemmelsesrett og
medbestemmelsesrett. Generelt kan det sies at i den grad barnet selv er i stand til å ivareta sine egne
interesser på en forsvarlig måte, så skal barnets stemme være avgjørende. Dette avhenger av alder,
modenhet, og hva det skal tas avgjørelse om. ( se rundskriv fra Justis- og politidepartementet G-2003-
034). Når det er mistanke om menneskehandel må mottaket og hjelpevergen ta i betraktning at barnet
kan være i en svært sårbar situasjon som kan tilsi barnet har ekstra behov for hjelp til å ivareta egne
interesser. I tilfeller der forhold tilsier at sikkerheten til barnet er truet kan det være nødvendig å sette
særlige restriksjoner på permisjoner, besøk på eller utenfor mottaket, innetider/ utetider, mobilbruk og
Side 5 av 10

2.2.16 MH-kontaktperson 5 i UDI/RMA skal:
2.3.1 MH-kontaktperson holder nødvendig kontakt med mottaket som har sendt melding,
og etablerer kontakt 14 med lokalt politi og barnevern om mottaket har sendt melding til
disse. MH-kontaktperson sender kopi av MH-melding, om den er sendt til lokalt politi
eller barnvern, til etterretningsseksjonen i Kripos. Kripos har ansvaret for å holde
nasjonal oversikt. MH-melding til Kripos sendes per ordinær post. NB! Lokalt politi har
saksansvar, og må derfor få MH-melding når politi skal orienteres.
2.3.2 MH-kontaktperson sender kopi av meldeskjema til UDIs Asylavdeling ved ansvarlig
saksbehandleren som informasjon i asylsak.
2.3.3 MH-kontaktperson sender kopi av meldeskjema til faglig koordinator i RMA 1
2.3.4 MH-kontaktperson kontakter muntlig Regionkontor Midt-Norge v/fordelingsansvarlig 1
om innkommet melding hva slags behov som må legges til grunn ved beslutning om
videre fordeling i eller utenfor 15 mottakssystemet. Kopi av MH-meldeskjema 12 sendes
per ordinær post til fordelingsansvarlig.
2.3.5 Fordelingsansvarlig på Regionkontor Midt-Norge vurderer mottaksalternativer med
aktuelle kontaktpersoner på regionkontorene.
2.3.6 Når tilflyttingsmottak er bestemt av fordelingsansvarlig følges rutiner i punkt 3 for
informasjonsoverføring ved for flytting.
3 Rutiner ved flytting av beboer som det er grunn til å tro er utsatt
for menneskehandel
3.1 Ved flytting av enslig mindreårig beboer som bor i barnevernsinstitusjon eller andre
typer boliger i regi av barnevernet, beholder MH-kontaktperson i fraflyttingsregion
ansvaret for oppfølgingen av barnet selv om det flytter til annen UDI-region. Til grunn
for dette ligger at saksansvaret beholdes hos det lokale barnevern som fattet vedtak
andre aktiviteter som utsetter barnet for særlig fare. Avgjørelser knyttet til særlige restriksjoner skal tas
av hjelpevergen, og evt i samråd med politi og barnevern.
14 Kontaktperson i RMA skal ha dialog med aktuelle sektormyndigheter for å være orientert om deres
oppfølging i den grad det fremmer UDIs arbeid mot menneskehandel. Samarbeid ifht utveksling av
personopplysninger gjøres i en avveining mot hensynet til personvernet, adgangen til å utlevere
opplysninger og myndighetenes plikt til å bidra til å gi nødvendig beskyttelse av det mulige offeret.
Bistandsadvokaten må melde ifra til Asylavdelingen om at beboeren har foretatt en politianmeldelse
slik at Asylavdelingen kan begjære denne utlevert fra politiet.
15 Mulige plasseringsalternativer innenfor mottakssystemet er ordinært mottak (enslig mindreårigeavdeling
eller mottaksavdeling for voksne) forsterket avdeling tilknyttet ordinært mottak eller særlige
plasser (”MH-plasser”)det er grunn til å tro er utsatt for mistanke. For inntak på ”MH-plasser” er det
besluttet visse inntakskriterier: 1) Personen har oppgitt eller er aldersvurdert til å være over 18 år 2)
det vurderes å foreligge klare indikasjoner på at personen er utsatt for menneskehandel iht
straffeloven § 224, 3) personen har signert MH-samtykkeskjema, 4) personen ønsker selv å bli
plassert på en slik plass og aksepterer de krav som stilles for tett oppfølging av mottaket i samarbeid
med lokale sektormyndigheter, og at prostitusjon eller rekruttering til dette eller andre former for
utnyttelse i menneskehandel vil medføre overflytting til annen plass i mottakssystemet. Om personen
ønsker overflytting til krisesenter kontaktes ROSA-prosjektet (se om prosjektet som er organisert
under Justisdepartementet: http://www.rosa-help.no/) for overflytting om prosjektet har ledig kapasitet.
Vurdering for inntak på ”MH-plass” gjøres i samarbeid mellom MH-kontaktpersoner på regionkontor
tilknyttet fraflyttingsmottak, MH-kontaktperson på regionkontor som har ”MH-plasser” i sin region og
fordelingsansvarlig på UDIs Regionkonor Midt-Norge. Beslutning fattes av fordelingsansvarlig på UDIs
regionkontor midt-Norge.
Side 6 av 10

om plassering i barnevernets boliger selv om barnet flytter. I tilfelle saksansvaret
likevel overføres fra et barnevern til et annet i en annen UDI-region, flyttes også
oppfølgingsansvaret fra MH-kontaktperson i fraflyttingsregion til MH-kontaktperson i
tilflyttingsregion.
3.2 Ved overføring av oppfølgingsansvar mellom UDIs regionkontorer skal MHkontaktperson
i fraflyttingsregion sikre at kontaktperson i MH-kontaktperson
tilflyttingsregion får nødvendig informasjon om beboeren, herunder kopi av tidligere
avsendte MH-meldeskjemaer og signerte MH-samtykkeskjemaer. Informasjon skal
informeres muntlig per telefon i forkant av selve flyttingen og dokumenter sendes per
ordinær postgang omgående. Informasjon kan også sendes per e-post mellom
regionkontorene om beboer har signert på MH-samtykkeskjema.
3.3 Hvis beboer som flyttes er enslig mindreårig skal MH-kontaktperson i
fraflyttingsregion kontakte overformynderiet tilknyttet tilflyttingskommunen og
orientere om meldt bekymring.
3.4 Hvis beboer som flyttes er enslig mindreårig skal mottaksleder på tilflyttingsmottak
snarest mulig kontakte den nye ny hjelpevergen og informere muntlig om mistanken.
Mottaksleder skal sikre at hjelpevergen får all relevant informasjon fra mottaket
knyttet til bekymringen om at den mindreårige er utsatt for menneskehandel.
Overføring av dokumenter bør skje direkte til hjelpevergen eventuelt per ordinær
postgang i forsvarlig lukket forsending.
3.5 Ved flytting til nytt mottak er mottaksleder på fraflyttingsmottak ansvarlig for å
oversende 16 flyttemelding og all aktuell informasjon om personen til mottaksleder på
tilflyttingsmottak. Nødvendig informasjon gis muntlig fra gammelt til nytt mottak i
forkant av flyttingen. Øvrig nødvendig informasjon som ikke tidligere er skriftliggjort
gis muntlig, og etterfølges av en skriftlig rapport med nødvendige opplysninger til
tilflyttingsmottaket.
3.6 Fraflyttingsmottak skal oversende til nytt mottak kopi av meldinger som er sendt til
barnevern og politi til tilflyttingsmottaket. Det er også viktig at tilflyttingsmottaket får all
nødvendig informasjon for å kunne iverksette et best og sikrest mulig omsorgstilbud
for vedkommende, herunder oversendelse av IKTP 17 i henhold til
oversendelsesrutiner 16 .
3.7 Mottaksleder i fraflyttingsmottak skal så snart som mulig etter at det klart hvor
beboeren skal flytte, informere helsetjenesten som er tilknyttet fraflyttingsmottaket,
politiet og barnevernet i fraflyttingskommunen om beboer som flytter, samt når og
hvor personen flytter. Formålet med dette er å sikre at:
• Helsetjenesten i fraflyttingskommunen sender journal og annen aktuell
informasjon videre til helseansvarlig i personens tilflyttingskommune.
• Barnevernet i fraflyttingskommunene sender bekymringsmelding og eventuell
annen aktuell informasjon videre til barnevernet i personens tilflyttingskommune.
Disse må ta stilling til om et eventuelt saksansvar skal overføres mellom de to.
• Politiet i fraflyttingskommune varsler politi i personens tilflyttingskommune. Disse
tar stilling til om et eventuelt saksansvar skal overføres mellom de to.
3.8 Mottaksleder skal informere ansvarlig MH-kontaktperson i ”fraflyttingsregion” om
oppfylt informasjonsplikt i punktene over.
3.9 MH-kontaktperson i tilflyttingsregion kontakter de aktuelle myndigheter i
tilflyttingskommune og forsikrer seg om at nødvendig informasjon er overført, og få
rede på beslutning om saksansvar i politi og barnevern.
16 Se Rutinebeskrivelsen for arbeidsoppgaver i ordinære mottak punkt 8.3 ”Ved flytting til annet
mottak”
17 Individuell kartlegging og tiltaksplan for enslig mindreårige asylsøkere/flyktninger” - se rutine i
veileder til IKTP for oversendelse av planen ved flytting mellom mottak
Side 7 av 10

3.10 Mottaket skal slette/destruere personopplysninger om personer som er flyttet fra
mottaket i henhold til alminnelige rutiner 18
4 Opphør av RMAs og mottakets oppfølging av beboeren som
mulig offer for menneskehandel
RMAs og mottakets oppfølging av beboer som mulig offer for menneskehandel opphører,
permanent eller midlertidig når:
• Beboer har fått oppholdstillatelse og er bosatt
• Beboer er forsvunnet fra mottak og utmeldt av DUF
• Beboer har reist ut av landet etter endelig avslag på asylsøknaden, er
uttransportert til første-asyl-land, eller har returnert frivillig
• Bekymring konstateres avkreftet av politiet
• Bekymring avkreftes av mottaket eller UDI. Avkrefting skjer når det er foretatt en
nærmere vurdering gjennom noe tid av det ikke lenger kan legges til grunn klare
indikasjoner på at beboeren er utsatt for menneskehandel
5 Oppfølging når mulige ofre ønsker å søke asyl eller
refleksjonsperiode 19
Politiet vil i mange tilfeller være den første offentlige myndighet som kommer i kontakt med
personer som er eller har vært utsatt for menneskehandel. Det kan skje på flere måter, for
eksempel i forbindelse med kontroll på prostitusjonsmarkedet eller arbeidsplasser, i
forbindelse med generell utlendingskontroll, eller ved henvendelse til politiet fra offeret selv
(gjerne med bistand fra en frivillig organisasjon eller andre vedkommende har tillit til).
Utlendingsdirektoratet kan også komme i kontakt med offeret ved at vedkommende selv eller
en hjelpeorganisasjon på vegne av vedkommende oppsøker direktoratet.
UDI skal gi nødvendig informasjon om regelverk og søknadsprosedyrer på eget
forvaltningsområde, herunder informasjon om asyl- og mottakssystemet og regelverket
knyttet til refleksjonsperiode. Politiet eller andre som kommer i kontakt med personer som
ønsker å søke asyl eller refleksjonsperiode, kan henvende seg til UDI for å få veiledning til å
formidle hvilket regelverk og prosedyrer som gjelder for dette. Personer som ønsker
informasjon kan for øvrig ringe eller sende e-post til Opplysningstjenesten eller besøke
Servicesenteret i UDIs hovedkontor i Hausmannsgate i Oslo. For øvrig er det lagt ut en del
informasjon på www.udi.no, både om regelverk, prosedyrer og telefonnummer til
Opplysningstjenesten og Servicesenteret. Eventuelt kan personen også oppsøke nærmeste
regionkontor for informasjon.
Søknad om refleksjonsperiode:
Offeret må selv, eventuelt med bistand fra hjelpeorganisasjon, fremme søknad hos
nærmeste politimyndighet. Politiet forbereder saken og videresender den til
Utlendingsdirektoratet for avgjørelse. Verge til enslig mindreårig kan søke på vegne av den
enslig mindreårige.
18 Se Rutinebeskrivelse for arbeidsoppgaver i ordinære mottak punkt 5.7 (Informasjonssikkerhet)
19 Se Rundskriv fra Arbeids-og inkluderingsdepartementet AI-2006-010 ”Instruks om midlertidig
arbeids- og oppholdstillatelse for utlendinger som antas å være utsatt for menneskehandel”.
Rundskrivet ligger på departementets hjemmesider:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/dok/rundskriv.htmlid=1786.
Side 8 av 10

Registrering av asylsaken:
Søknad om asyl skal som hovedregel fremsettes overfor Politiets utlendingsenhet 20 (PU) i
Oslo.
• Om personen som ønsker å søke asyl henvender seg til UDIs regionkontor, skal
personen henvises til lokalt politi.
• Hvis søkeren kontakter lokalt politi utenfor Oslo henviser lokalt politi til PU iht ordinære
rutiner. Lokalt politi kontakter Desken i PU, tlf. 22 34 24 20. Transport til PU i Oslo
avtales med desken i PU. Kostnader til transport dekkes av PU. Lokalt politi vurderer
om personens sikkerhetssituasjon tilsier at denne bør ha følgeperson til Oslo, og lokalt
politi bekoster i så fall selv kostnader knyttet til dette.
• PU avgjør, etter samtale med lokalt politi, om personen skal reise til Oslo for
registrering av asylsaken, om PU skal sende en ansatt til stedet for å foreta slik
registrering, eller om lokalt politi selv kan foreta registreringen. Det vil sjelden være
aktuelt at lokalt politi selv foretar registrering asylsaken.
Opphold i transittmottak og asylintervju:
Person som søker asyl og som ønsker å bo i mottak, skal henvises til
ankomsttransittmottaket på Tanum. Formålet med dette er at:
• UDI skal kunne ferdigstille saksbehandlingsforberedelsen, herunder
ankomstregistrering og asylintervju
• At asylsøkeren kan gjennomgå førstegangs helseundersøkelse og obligatorisk
tuberkuloseundersøkelse
• At asylsøkeren skal få tilbud om nødvendig helseundersøkelse
• At asylsøkeren skal få tildelt plass i mottakssystemet
Hvis asylsøkeren ønsker å bo privat utenfor mottakssystemet, for eksempel i privat bolig eller
på krisesenter, foretas førstegangs helseundersøkelse og obligatorisk
tuberkuloseundersøkelse av lokal helsetjeneste der søkeren tar opphold. Lokal
helsetjenestes nødvendige kostnader knyttet til dette refunderes av UDI regionkontor Oslo.
Asylintervju skal foretas hos UDI ved Asylavdelingen i Oslo. Kun i særlige tilfelle kan
asylintervju blir foretatt lokalt der søkeren befinner seg om dette er utenfor Oslo. MHkontaktperson
videreformidler anmodningen om dette til Asylavdelingen som vurderer om
anmodningen kan etterkommes. Hvis Asylavdelingen etterkommer ønsket gjør
Asylavdelingen avtale med regionkontoret (eventuelt med krisesenteret der kvinnen befinner
seg) om dato for intervju og nødvendig tilrettelegging for dette.
6 RMAs øvrige oppfølging der det er grunn til å tro at en beboer i
mottakssystemet er utsatt for menneskehandel
6.1 MH-kontaktperson skal holde oppdatert oversikt over meldinger i egen region og viktig
informasjon i de ulike sakene
6.2 MH-kontaktperson skal holde kontakt med mottakene og sektormyndighetene og være
orientert om meldinger fra disse om deres oppfølging. Regionkontoret skal ta initiativ til
og delta i tverrfaglige regionale samarbeidsfora/beredskapsgrupper.
6.3 MH-kontaktperson skal bidra til at mottaket kan foreta en god oppfølging
20 Politiets utlendingsenhet har et nasjonalt ansvar for ankomstregistrering av alle asylsøkere.

6.4 MH-kontaktperson skal utveksle erfaringer, samarbeide med, og holde øvrige
kontaktpersoner på regionkontorene orientert i saker med regionovergripende karakter.
6.5 MH-kontaktperson skal holde RMAs faglige koordinator orientert om antall meldinger,
sakstyper og om den generelle oppfølgingen av de beboere som anses er mulige ofre
6.6 MH-kontaktperson skal orientere Asylavdelingen ved saksbehandler, på vegne av
beboeren, om nye opplysninger som har vesentlig betydning for asylsaken. Hvis
beboeren har bistandsadvokat skal dette gjøres av denne. Asylavdelingen avgjør hvorvidt
tilleggsintervju skal tas.
6.7 MH-kontaktperson skal formidle kjent politianmeldelse til Asylavdelingen ved
saksbehandler. Asylavdelingen følger opp meldingen overfor lokalt politi, se for øvrig
siste setning i fotnote 14.
6.8 MH-kontaktperson skal holde oversikt over status på asylsak og informere
Asylavdelingen om vesentlige forhold som kan ha betydning for saksoppfølgingen. Ved
Dublin- behandling av asylsaken skal regionkontoret informere om anmeldelser fra
beboeren, om ikke ansvarlig politi allerede har gjort Asylavdelingen oppmerksom på
dette. Om beboeren har bistandsadvokat skal denne ivareta dette ansvaret.
6.9 MH-kontaktperson skal gi eksterne samarbeidspartnere og offeret selv informasjon om
utlendingssaken, om rettigheter og plikter som følger av asylsaksstatus, så langt det
fremmer UDIs oppgaver og er i samsvar med alminnelige taushetspliktregler.
Side 10 av 10