Evaluering av IA-avtalen (2001–2009) - Senter for seniorpolitikk

Også i intervjuene fremgår det at virksomhetene har
jobbet mindre med delmål 2 i IA-avtalen sammenlignet
med arbeidet som er gjennomført for å redusere
sykefraværet og følge opp sykemeldte ansatte. Flere
hevdet imidlertid at man i løpet av de siste årene har
sett en positiv utvikling i virksomhetenes vilje til å
utarbeide planer for å bedre inkludere og rekruttere
ansatte med redusert funksjonsevne. En rådgiver
forklarer dette med følgende:
”Ja, for det er klart at når du skal inn i noen bedrifter
og skal tegne avtale i 2002-2003, så var det forholdsvis
stor andel som hadde fokus på sykefravær,
og relativt liten andel på delmål 2 og delmål 3. Så
det var en veldig skjevfordeling på det og samtidig
hvis en bedrift har stort sykefravær så kan man kanskje
ikke forvente at de setter inn en kjempestor innsats
på delmål 2. Altså, ta inn personer som står
utenfor og vil inn. Hvis du har 20 % av dine egne som
har behov for tilrettelegging, ikke sant Så har du
ikke akkurat kapasitet å tenke begge deler, men vi
har jo sett en stor utvikling på det området synes jeg,
selv om det er langt igjen - som du sa. Altså, det
mangler fremdeles en god del, men vi har sett en
stor utvikling på området i forhold til at bedrifter nå
tenker mye mer i forhold til delmål 2 med å ta inn fra
utsiden og ikke bare sine egne, for at du har fått
redusert.. ”.
Samarbeidet med NAV lokalt ble trukket fram som
spesielt viktig i arbeidet med delmål 2. Flere påpekte
at man for å lykkes med å nå dette målet så var man
avhengig av et godt samarbeid med NAV lokalt for å
finne egnede kandidater til virksomheten.
En rådgiver sa:
”Det her med delmål to i forhold til rekruttering det
er med komplisert og vanskelig å selge inn, kanskje i
stor grad veldig avhengig av resten av NAV i forhold
til å finne kandidater til det. Det er veldig utfordrende”.
Til tross for en treg start med arbeidet om delmål 2 i
avtalen opplevde flere rådgivere at flere virksomheter
nå i større grad enn tidligere så fordelene med
denne målsettingen, altså at flere ser nødvendigheten
av å tenke annerledes og i større grad har råd til
å ta sosialt ansvar. I arbeidslivssentrene mente man
også at man i større grad enn tidligere var opptatt av
å selge inn kompetanse og ikke diagnose:
”Vi skal fokusere på folks kompetanse og evne til å
arbeide, og ikke på de eventuelle faktorene ved
menneskene rundt mennesket som gjør at de får en
redusert arbeidsevne. Vi skal forsøke å utnytte den
arbeidsevnen som personen har. Om den er hundre
prosent eller femti prosent eller femogtjue prosent.
Og selge inn dette også i forhold til arbeidsgiverne”.
Flere påstander omhandlet også arbeidslivssentrenes
arbeid med delmål 2. Dette var spørsmål som for
eksempel ”presset på å redusere sykefraværet går i
mange tilfeller utover mulighetene virksomhetene
har til å ansette funksjonshemmede og eldre arbeidstakere”
og ”IA-avtalen har ikke bidratt til å bedre
situasjonen for personer som står utenfor arbeidslivet
i særlig grad”, se figur 10.12
Mange virksomheter vegrer seg for å sette
egne mål for å inkludere egne ansatte med
redusert funksjonsevne
36
32
29
3
Presset på å redusere sykefraværet går i
mange tilfeller utover mulighetene
virksomhetene har til å ansette
funksjonshemmede og eldre arbeidstakere
35
19
43
3
IA-avtalen har ikke bidratt til å bedre
situasjonen for personer som står utenfor
arbeidslivet i særlig grad
Figur 10.12 Respons på påstander om arbeid med delmål 2
49
Uenig Verken enig eller uenig Enig Vet ikke
25
24
2
Side 235