à rsrapport | 2003 - Forsvarsbygg

Renere og rimeligere med moderne metoder
Moderne renhold er både rimeligere
og mer miljøvennlig enn
tradisjonelle metoder med vann
i bøttevis og mye skrubbing.
Dessuten er den fysiske
belastningen mye mindre for dem
som gjør jobben.
Forsvarsbygg startet innføringen av ”Beste
praksis renhold” – eller BPR til daglig –
i 2003. I Rena leir har rengjøringen fulgt
moderne renholdsrutiner helt siden de
første bygningene ble tatt i bruk i 1997.
Gevinsten har vært stor, og i 2004 vil
Forsvarsbygg iverksette BPR i hele landet.
Renere, billigere, sunnere
– Beste praksis handler om sterkt redusert
bruk av vann, i tillegg til at renholderne får
riktig utstyr og opplæring i god arbeidsmetodikk,
forteller Erik Arnfinn Johansen,
leder renhold i Markedsområde Østerdalen.
– Tørrere renhold gir bedre rengjøringseffekt
og økt produktivitet, og er mer miljøvennlig.
Ikke minst gjør det jobben lettere
for medarbeiderne våre, sier Johansen, og
understreker at mer effektive metoder
reduserer kostnadene, dels fordi hver
renholder klarer flere kvadratmeter, dels
fordi mindre belastende jobb gir lavere
sykefravær.
Dermed betyr BPR både renere lokaler og
lavere kostnader for Forsvarsbyggs militære
kunder.
Konkurransedyktig renhold
I Rena leir har 22 renholdsbetjenter
ansvaret for renholdet i 30 store bygg med
et totalt areal på cirka 48 000 kvadratmeter.
I tillegg har Terningmoen leir og
Vernepliktsverket på Hamar 14 renholdsbetjenter
– og samlet utgjør rengjøringsarealet
i markedsområdet hele 85 000
kvadratmeter. Renholdsbetjentene tar seg
regelmessig av gulv og alle inventaroverflater
opp til tre meters høyde.
– Markedsdistriktet kan også levere nær sagt
alle andre typer renholdstjenester hvis kunden
ønsker det. Dette er imidlertid tilleggstjenester
som koster ekstra, sier Johansen.
Endringsvillige renholdsbetjenter
Han forteller energisk om hvor dyktige,
endringsvillige og serviceorientert hans
renholdsbetjenter er, og om engasjement
og stå-på-humør i en krevende situasjon.
– Forsvarsbygg er opptatt av å bli konkurransedyktige
på renhold. Jeg har 20 års
erfaring fra både offentlig rengjøringsbransje
og som leder i et stort privat rengjøringsbyrå,
så jeg vet hva vi konkurrerer med, sier Erik
Arnfinn Johansen. Han ser det som en styrke
for konkurranseevnen at en stor andel av
renholdsbetjentene i markedsdistriktet har
tatt fagbrev, som bygger på en blanding av
teoretisk og praktisk kompetanseheving
som gjør medarbeiderne i stand til å utføre
en enda bedre jobb.
Nye tider for renholdsbetjentene:
Bedre arbeidssituasjon, sterkere innsats for kundene
Mindre vann, færre tunge løft og egen ”ryggskole” for renholdsbetjentene har
skapt et bedre arbeidsmiljø i renholdsavdelingen. Og gitt medarbeiderne mer
overskudd til kundeservice.
Foto: Olav Heggø
44 Årsrapport 2003
Fire store bygg med totalt 1350 kvadratmeter
areal – dette er hva renholdsbetjent Anne Lise
Jevnaker ved Markedsområde Østerdalen skal
sørge for å holde rent.
– Det er en stor fordel at vi har ansvaret for
hver våre faste bygninger. Da blir vi kjent med
brukerne og får god kontakt med mange av
dem – og ofte tilbakemeldinger som viser at
innsatsen vi gjør blir satt pris på, sier Jevnaker.
Hun er godt fornøyd med jobben sin. Den har
hun hatt helt siden 1996, da hun ble med på
byggerenholdet i tiden før leiren ble tatt i bruk.
– På den tiden gikk det i bøtter og vann,
tunge løft og skuring og skrubbing. Man kan
ikke sammenligne belastningen da med
hvordan det er i dag; moderne renholdsmetoder
sliter mye mindre på kroppen, sier
Jevnaker. Og legger til at Markedsområde
Østerdalen også har satt i verk andre tiltak
for å unngå skader og sykefravær blant
renholdsbetjentene. Blant annet får de tilbud
om både ”ryggskole” og fysisk trening
i arbeidstiden.
Bedre arbeidsmetoder gir mer overskudd til å yte kundeservice,
mener renholdsbetjent Anne Lise Jevnaker.
Og major Trond Sjaaeng vet å sette pris på rene lokaler.