Sammendrag av SIALS-rapporten (pdf 34kb) - Lesesenteret

18
19
• Heltidsarbeidende kvinner har bedre leseferdigheter
enn kvinner som arbeider mindre
enn 30 timer pr. uke.
• De som arbeider med leserelaterte oppgaver
på jobben minst en gang i uken, har gjennomgående
et høyere leseferdighetsnivå enn den
gruppen som sjeldent eller aldri utfører slike
oppgaver. Mange med svake leseferdigheter
utfører lese- og skriverelaterte oppgaver på jobb.
• Voksne er gjennomgående fornøyd med sine
lese-, skrive- og regneferdigheter sett i rela-
• Kvinner leser oftere bøker enn menn.
• De fleste var svært godt eller godt fornøyd
med sine lese-, skrive og regneferdigheter til
hverdagsbruk. De eldste aldersgruppene har
den "mest urealistiske" vurderingen av egne
leseferdigheter.
• 59 % av nivå 1 – leserne var fornøyd med
sine leseferdigheter, mens 33 % var middels
fornøyd og 9 % var misfornøyd.
Kapittel 5 Voksne med svake leseferdigheter
eller god til hverdagsbruk, mens i underkant
av 50 % sa det samme om sin skrive- og regneferdighet.
• Selv om nivå 1– leserne var gjennomgående
tilfreds med sine ferdigheter, var det denne
gruppen som oftest svarte at de av og til eller
ofte trengte hjelp av andre til ulike lese-,
skrive- og regneoppgaver i hverdagen. 45 %
svarte for eksempel at de trengte hjelp til å
lese informasjon fra myndigheter, institusjoner
og bedrifter.
etablere tilfredstillende ordninger for voksenopplæring.
• De svakeste leserne (nivå 1) er i alle land
bare i begrenset grad klar over hvor dårlig de
egentlig leser.
sjon til jobbkravene. Flere er fornøyd med
leseferdigheten enn med skrive- og regneferdigheten.
• Både voksne med svake leseferdigheter
(nivå 1) og voksne med meget gode leseferdig-
Kapittel 6 Internasjonal sammenligning av
voksnes leseferdigheter
• Mer enn 2/3 av de som befinner seg på leseferdighetsnivå
1, mener at deres ferdigheter
på de tre aktuelle områdene ikke setter
heter (nivå 4/5) representerer relativt homogene
grupper med hensyn til bakgrunnsvariabler.
Lesere på nivå 2 og nivå 3 utgjør mer
heterogene grupper av voksne.
• Det er registrert store forskjeller i leseferdighet
mellom voksenpopulasjonene i de 21 landene
som har deltatt i IALS/SIALS.
begrensinger for fremtidige jobbmuligheter.
• Rundt halvparten av den norske arbeids-
• Voksne på leseferdighetsnivå 1 er i hovedsak
eldre personer med lavt utdanningsnivå.
• 5 av deltakerlandene har over 60 % av voksengruppen
sin på nivå 1 eller 2.
styrken har deltatt i et eller annet voksenopplæringstilbud
i løpet av det siste året. Mens 2
av 3 av de med best leseferdigheter (nivå 4/5)
har deltatt i slike opplegg, gjelder dette bare
Mange er også utenfor arbeidsmarkedet, enten
på grunn av ledighet eller som uførepensjonister/hjemmeværende.
Personer med fremmedspråklig
bakgrunn er også sterkt representert
• Norge rangerer som nr. 2 i den internasjonale
sammenligningen, etter Sverige, men foran
Danmark og Finland.
1 av 6 av arbeidstakere på det laveste leseferdighetsnivået.
• Deltakelse i ulike former for voksenopplæring
synes å ha positiv effekt også på lese-
på nivå 1.
• Leseferdighetsnivå 4/5 er dominert av personer
med universitets- og høgskoleutdanning
og av personer under 45 år. Nivå 4/5 har også
• Den eldste aldersgruppen (56 – 65 år) leser
vesentlig dårligere enn aldersgruppen 26 – 35
år i alle deltakerlandene. Forskjellen er signifikant
i de fleste land, deriblant Norge.
ferdigheten. For alle undergrupper (kjønn,
alder, yrke og utdanning) skårer de som har
deltatt i slike opplegg siste året klart høyere
enn de som ikke har deltatt.
sterke innslag av voksne som leser mye i jobb
og i fritid.
• Nivå 1–lesere arbeider i liten grad med lese-
• Norge kommer godt ut av den internasjonale
sammenligningen av leseferdighet blant voksne
med høyskole og universitetsutdanning.
Kapittel 4 Leseferdighet i dagliglivet
• De som leser bøker ofte har større sannsyn-
og skriverelaterte oppgaver på jobben. De ser
også mer TV og leser mindre bøker enn de
flinkeste leserne.
• I alle deltakerlandene er de som er i arbeid,
bedre lesere enn de som av ulike grunner er
utenfor arbeidsmarkedet.
lighet for å befinne seg på de høyeste leseferdighetsnivåene
sammenlignet med de som
ikke leser bøker.
• De svakeste leserne var i hovedsak tilfreds
med sine ferdigheter til å lese, skrive og regne.
59 % vurderte sin leseferdighet som svært god
• De landene som har størst behov for å heve
lese- og skrivekompetansen blant voksne,
synes å ha kommet kortest med hensyn til å