Sammendrag av SIALS-rapporten (pdf 34kb) - Lesesenteret

16
17
Sammendrag av hovedresultater
Kapittel 1 Innledning
1. Lesing av løpende tekst ("Prose Literacy"- i
denne rapporten benevnt som "Prosaskalaen")
SIALS (Second International Adult Literacy
Survey) er en omfattende internasjonal kartlegging
av voksnes leseferdigheter (alders-
og bruke informasjon fra sammenhengende
Oppgavene måler evne og ferdighet til å forstå
gruppen 16 – 65 år). Undersøkelsen ble gjennomført
i Norge i 1998, og tilsammen er det 21 ser, ukeblad, brosjyrer og tilsvarende.
tekster (løpende tekst) hentet fra artikler i avi-
land som har deltatt i identiske opplegg gjennomført
i perioden 1994 - 1998. Det er første 2. Lesing av dokumenttekster ("Document
gang Norge har foretatt en omfattende kartlegging
av leseferdigheten hos voksne.
"Dokumentskalaen")
Literacy" – i denne rapporten benevnt som
Her i landet har Senter for leseforsking ved Oppgavene på denne skalaen måler evne og
Høgskolen i Stavanger hatt ansvaret for prosjektledelsen,
mens Statistisk sentralbyrå har sjon gitt i ulike formater, som for eksempel
ferdighet til å finne fram til og bruke informa-
gjennomført den omfattende innsamling og tidstabeller, grafiske framstillinger, kart, blanketter
og lignende. I denne teksttypen kan for-
bearbeiding av data som inngår i prosjektet.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
har sammen med Arbeids- og administra-
visuelle særtrekk være med å veilede leseren.
kortelser, bruk av mer uformelt språk og ulike
sjonsdepartementet og Arbeidsdirektoratet
vært oppdragsgivere.
3. Lesing av tekst med kvantitativt innhold
("Quantitative Literacy"- i denne rapporten
Teorigrunnlaget for SIALS er basert på liknende
undersøkelser i USA og Canada på
benevnt som "Kvantitativ skala")
1980-tallet. I denne tradisjonen defineres "literacy"
(norsk begrep leseferdighet) slik: "Using anvende regneoperasjoner av ulik vanskegrad,
Disse oppgavene måler evne og ferdighet til å
printed and written information to function in med utgangspunkt i tall som inngår i ulike
society, to achieve one’s goals and to develop typer tekster. Det kan for eksempel være å
one’s knowledge and potential."
beregne oppnådd rabatt ut fra en utsalgsannonse,
regne ut hvilken rentefot som er nødvendig
for å oppnå en bestemt avkastning
Denne definisjonen legger vekt på bruken av
leseevnen og anser ikke leseferdighet som å eller å fullføre utfyllingen av en innbetalingsblankett.
være en dikotom variabel, det vil si en ferdighet
voksne har eller ikke har. Leseferdighet
omfatter derimot en rekke kognitive delprosesser
som er nødvendige avhengig av leseferdighetsnivå. Nivå 1 representerer det
Hver av de tre leseskalaene er gruppert i 5
lesestoffets art og den tilhørende oppgave. laveste ferdighetsnivået og nivå 5 det høyeste.
Fordi det er få personer på nivå 5, har en valgt
IALS/SIALS har til hensikt å måle følgende å presentere resultater for nivå 4 og 5 sammen.
tre dimensjoner ved leseferdighet:
Kapittel 2 Fordeling av leseferdighet
• I Norge er det vel 8 % av voksne i den aktuelle
aldersgruppen som fungerer på nivå 1 på
prosaskalaen, 25 % på nivå 2, 49 % på nivå 3
og 18 % på nivå 4/5. Resultatene på dokumentskalaen
og den kvantitative skalaen er litt
bedre, med høyere prosenter på nivå 4/5
• Voksne i aldersgruppene under 45 år har en
bedre leseferdighet enn de over 45 på alle tre
leseskalaer. I aldersgruppen over 56 år ligger
nærmere 25 % på nivå 1 på prosa- og dokumentskalaen.
• Kvinner er flinkere enn menn til å lese
prosatekst, mens menn ligger markert høyere
enn kvinner på dokumentskalaen og kvantitativ
skala. Kvinner under 35 år leser likevel
dokumenttekst like godt som sine jevnaldrende
menn.
• Leseferdighetsnivå har nær sammenheng
med utdanningsnivå. Personer med bare
grunnskoleutdanning er overrepresentert på
nivå 1 og 2, mens de fleste med høyere utdanning
ligger på leseferdighetsnivå 3 og 4/5 .
• Det finnes en del unntak fra "utdanningsregelen"
nevnt foran. Rundt 10 % av de med
bare folkeskole/grunnskole som høyeste
utdanning, skårer på nivå 4/5 på dokumentskalaen.
• Voksne i arbeid og studenter ligger klart
over arbeidsledige og andre grupper som er
utenfor arbeidslivet (uføre, hjemmeværende)
når det gjelder leseferdighet. Forskjellen finnes
på alle tre skalaer, men er minst på den
kvantitative skalaen.
• Prosentandelen av arbeidsledige på nivå 1
er 3 – 4 ganger så høy som for den delen av
voksengruppen som er i arbeid.
• Personer som bruker ulike sosiale stønadsordninger
(sosialtrygd og uføretrygd), har
betydelig dårligere leseferdigheter enn de som
ikke er mottakere av disse ordningene.
• Voksne med annet morsmål enn norsk, har
3 – 5 ganger så mange på nivå 1 på leseskalaene
sammenlignet med de som har norsk som
morsmål. De to gruppene er likevel like sterkt
representert på nivå 4/5.
• Det er bare små forskjeller i leseferdighet
mellom de nordmenn som fikk leseoppgavene
på bokmål, sammenlignet med dem som fikk
oppgavene på nynorsk.
Kapittel 3 Leseferdighet og arbeid
• Arbeidstakere innen næringer som har hatt
nedgang i antall sysselsatte i perioden 1985 –
97 (som jordbruk/fiske og bygg/anlegg ) har
det laveste leseferdighetsnivået på alle tre skalaer.
• Vekstnæringer i den samme 12-årsperioden
som bank/forsikring og offentlig/privat
tjenesteyting, har det høyeste leseferdighetsnivået
blant sine ansatte.
• Arbeidstakere i yrker som forutsetter utdanning
og som krever leseaktivitet i jobbsammenheng,
har gjennomgående bedre leseferdigheter
enn voksne som arbeider i yrker som
stiller små krav til utdanning og som heller
ikke gir mange leseutfordringer i løpet av
arbeidsdagen.
• Alle yrkeskategoriene er involvert i arbeidsoppgaver
som krever lesing, skriving eller
regning, selv om de rapporterte tallene viser
at noen yrkesgrupper arbeider mer med denne
typen oppgaver enn andre.

18
19
• Heltidsarbeidende kvinner har bedre leseferdigheter
enn kvinner som arbeider mindre
enn 30 timer pr. uke.
• De som arbeider med leserelaterte oppgaver
på jobben minst en gang i uken, har gjennomgående
et høyere leseferdighetsnivå enn den
gruppen som sjeldent eller aldri utfører slike
oppgaver. Mange med svake leseferdigheter
utfører lese- og skriverelaterte oppgaver på jobb.
• Voksne er gjennomgående fornøyd med sine
lese-, skrive- og regneferdigheter sett i rela-
• Kvinner leser oftere bøker enn menn.
• De fleste var svært godt eller godt fornøyd
med sine lese-, skrive og regneferdigheter til
hverdagsbruk. De eldste aldersgruppene har
den "mest urealistiske" vurderingen av egne
leseferdigheter.
• 59 % av nivå 1 – leserne var fornøyd med
sine leseferdigheter, mens 33 % var middels
fornøyd og 9 % var misfornøyd.
Kapittel 5 Voksne med svake leseferdigheter
eller god til hverdagsbruk, mens i underkant
av 50 % sa det samme om sin skrive- og regneferdighet.
• Selv om nivå 1– leserne var gjennomgående
tilfreds med sine ferdigheter, var det denne
gruppen som oftest svarte at de av og til eller
ofte trengte hjelp av andre til ulike lese-,
skrive- og regneoppgaver i hverdagen. 45 %
svarte for eksempel at de trengte hjelp til å
lese informasjon fra myndigheter, institusjoner
og bedrifter.
etablere tilfredstillende ordninger for voksenopplæring.
• De svakeste leserne (nivå 1) er i alle land
bare i begrenset grad klar over hvor dårlig de
egentlig leser.
sjon til jobbkravene. Flere er fornøyd med
leseferdigheten enn med skrive- og regneferdigheten.
• Både voksne med svake leseferdigheter
(nivå 1) og voksne med meget gode leseferdig-
Kapittel 6 Internasjonal sammenligning av
voksnes leseferdigheter
• Mer enn 2/3 av de som befinner seg på leseferdighetsnivå
1, mener at deres ferdigheter
på de tre aktuelle områdene ikke setter
heter (nivå 4/5) representerer relativt homogene
grupper med hensyn til bakgrunnsvariabler.
Lesere på nivå 2 og nivå 3 utgjør mer
heterogene grupper av voksne.
• Det er registrert store forskjeller i leseferdighet
mellom voksenpopulasjonene i de 21 landene
som har deltatt i IALS/SIALS.
begrensinger for fremtidige jobbmuligheter.
• Rundt halvparten av den norske arbeids-
• Voksne på leseferdighetsnivå 1 er i hovedsak
eldre personer med lavt utdanningsnivå.
• 5 av deltakerlandene har over 60 % av voksengruppen
sin på nivå 1 eller 2.
styrken har deltatt i et eller annet voksenopplæringstilbud
i løpet av det siste året. Mens 2
av 3 av de med best leseferdigheter (nivå 4/5)
har deltatt i slike opplegg, gjelder dette bare
Mange er også utenfor arbeidsmarkedet, enten
på grunn av ledighet eller som uførepensjonister/hjemmeværende.
Personer med fremmedspråklig
bakgrunn er også sterkt representert
• Norge rangerer som nr. 2 i den internasjonale
sammenligningen, etter Sverige, men foran
Danmark og Finland.
1 av 6 av arbeidstakere på det laveste leseferdighetsnivået.
• Deltakelse i ulike former for voksenopplæring
synes å ha positiv effekt også på lese-
på nivå 1.
• Leseferdighetsnivå 4/5 er dominert av personer
med universitets- og høgskoleutdanning
og av personer under 45 år. Nivå 4/5 har også
• Den eldste aldersgruppen (56 – 65 år) leser
vesentlig dårligere enn aldersgruppen 26 – 35
år i alle deltakerlandene. Forskjellen er signifikant
i de fleste land, deriblant Norge.
ferdigheten. For alle undergrupper (kjønn,
alder, yrke og utdanning) skårer de som har
deltatt i slike opplegg siste året klart høyere
enn de som ikke har deltatt.
sterke innslag av voksne som leser mye i jobb
og i fritid.
• Nivå 1–lesere arbeider i liten grad med lese-
• Norge kommer godt ut av den internasjonale
sammenligningen av leseferdighet blant voksne
med høyskole og universitetsutdanning.
Kapittel 4 Leseferdighet i dagliglivet
• De som leser bøker ofte har større sannsyn-
og skriverelaterte oppgaver på jobben. De ser
også mer TV og leser mindre bøker enn de
flinkeste leserne.
• I alle deltakerlandene er de som er i arbeid,
bedre lesere enn de som av ulike grunner er
utenfor arbeidsmarkedet.
lighet for å befinne seg på de høyeste leseferdighetsnivåene
sammenlignet med de som
ikke leser bøker.
• De svakeste leserne var i hovedsak tilfreds
med sine ferdigheter til å lese, skrive og regne.
59 % vurderte sin leseferdighet som svært god
• De landene som har størst behov for å heve
lese- og skrivekompetansen blant voksne,
synes å ha kommet kortest med hensyn til å