Sommer 2007 - Camphill Norge

camphill.no

Sommer 2007 - Camphill Norge

kronikker

Det er langt mellom jordhusene i

dag. Vannforsyningen er fortsatt problematisk;

i følge Liyanarachi var det

egentlig bare Sarvodayas selvfallsnett

som fortsatt fungerte, mens

andre, private ledninger ga for lite

vann i tørre perioder.

Klimaendringer og

bio-dynamisk utvikling

Den største forandringen er nok

elektrifiseringen som kom på 90-

tallet. I praksis har de fleste fått TV,

og dermed mulighet for å følge cricket-kampene

til National Team ut i de

små nattetimer (du skal ha god tid for

å følge en hel match). Selvfølgelig gir

TV også andre muligheter, men spør

du meg – stort sett negative. (Jeg er

imidlertid blitt en eldre og mer kulturkonservativ

mann med årene.) Med

elektrisiteten kommer også telefonen.

I dette området slåss mobilselskapene

Suntel og Dailog om kundene.

Indigahahena og Watalabahena har

fått hver sitt stygge antennetårn.

Hvor er konsesjonsmyndigheten som

burde stilt vilkår om én mast

Dagen i Pallegama ble avsluttet

med svalende bad i Gin Gangas fossefall

(Satmaala Âlla) og middag hos

Sunil og Rohini. Retur via Morawaka

og Neluwa til Horana. Dette er JVPland,

med posters på veggene med

bilder av president Rajapakse omgitt

av hærens beste menn, klare til å

nedkjempe tamilgeriljaen. Siripala tror

imidlertid at et flertall i folket vil ha

forlenget våpenhvile. Mahinda

Rajapakse vil antagelig også ha

våpenhvile, men vil be folket avgjøre

spørsmålet ved folkeavstemning. Vi

passerte et par militære sjekkpunkter

på veien; regjeringen frykter transport

av eksplosiver på de mange småveiene

inn til Colombo. ■■■

Fra ”skogdagen” i Diyadawa – Siripala

studerer käkuna med sine buttress-røtter.

Komposthauger på Jøssåsen.

Foto: Jan Bang.

Basert på referat tatt av Brigitte

Wuthrich på seminar arrangert av

biodynamisk forening og antroposofisk

selskap på Fokhol Gård i

mars 2007.

Karbon og klimaendringer

Overalt hvor det er liv finnes det

karbon. Hvis man betrakter alt det

levende og prøver å finne ut hvordan

det er satt sammen, så har man med

kullstoffkjemien og fotosyntesen å

gjøre.

I Tertiær (Atlantis) var jordens

atmosfære rik på kullstoff, det vokste

store skoger og havet var rikt på

plankton. Plantene tok karbonet opp i

seg og lagret det inn som fett.

Stor vulkan aktivitet sørget for kull

og oljereservene ble dannet og nedsunket

i havet.

Mye karbon ble altså tatt ut av

atmosfæren og lagret under jorden.

Det reduserte karboninnholdet i luften

ga menneske mulighet til klar bevissthet.

Oljen (fettet) i jorden er et varmeog

lyslager. Ved brenning av jordolje

kan vi produsere lys og varme.

Når menneskene spiser fett/stivelse/

eggehvite blir de varme og puster ut

karbondioksid (Oksidasjon). Planten

ånder inn igjen karbondioksid, den trives,

vokser, blomstrer og setter frukt.

Plantens form oppløser seg etter

hvert, men planteformen (Gestalt) er

noe åndelig som begynner å leve og

veve i jorden som følge av denne

oppløsningen.

Heterotrofe organismer henter

næring fra plantematerialet.

Mikroorganismer oppløser planten

og bringer den i en mer flytende form

(nærings-humus). Denne næringshumus,

som er gammel plantesubstans,

kan da tas opp av en ny plante.

Meitemarken bygger næringshumus

og varighumus sammen med

det jordaktige (leire). Dette kan

sammenlignes med et bryllup mellom

to riker, det mineralaktige nedenfra

og det planteaktige ovenfra, og dermed

blir det skapt noe nytt og stabilt.

Humus har som regel en mørk, nesten

svart farge (pga. karbon). Humus

kan ses som en slags morskake til

kosmos. Nede i denne morskaken

faller plantenes frø. Frøet representerer

fader prinsippet, mens humus representerer

moder prinsippet.

Alkymistene kalte humus for “universal

frø” (utvidet endosperm).

Planten henter krefter fra dette universal-frø

når frøets egne krefter er

brukt opp. Alle former fra tidligere

planter er innplantet i denne humus

som en stor hukommelse. En hukommelse

som er universell. Hvis vi lever

med slike tanker/bilder så skaper vi

et nytt humus-begrep, og humus blir

da noe mer enn bare rester av organisk

substans.

20 landsbyliv nr 12 • SOMMEREN 2007

More magazines by this user
Similar magazines