Et tidsspÃ¸rsmÃ¥l fÃ¸r tomten raser.pdf - Huseiernes Landsforbund

More documents

Recommendations

Info

Fant hull Anette Rasmussen og de andre beboerne i tremannsboligen i Gråtenmoen Terrasse i Skien flyttet inn i det flunkende nye huset sitt i 2004, lykkelige over endelig å ha fått seg noe eget. Eiendommen lå vakkert til med utsikt over vannet. For Anette var hagen, der Malin kunne leke og løpe, en drøm som var gått i oppfyllelse. Men snart begynte problemene å melde seg. Alt var ikke som det skulle. Dører og vinduer i huset begynte å gå tregt. Så fant de et hull i det ene hjørnet av hagen. – Malin oppdaget det plutselig en dag hun var ute og lekte. Hun ba meg komme og se, for vi hadde fått et hull i hagen. Det var tydelig at masser hadde løsnet og blitt vasket ut, og det var vel da vi begynte å skjønne at noe kunne være alvorlig galt her, forteller Anette Rasmussen. Tomten som tilhører tremannsboligen i Gråtenmoen Terrasse ligger i en skråning, øverst på det som er en tidligere raskant på vestsiden av Skienselva. Foran huset er det anlagt en stor plen. Massene som hagen er bygd opp av, holdes oppe ved hjelp av en stor støttemur av jernbanesviller. Da beboerne i Gråtenmoen Terrasse begynte å studere den nærmere, oppdaget de plutselig at støttemuren var begynt å bule utover. De gamle jernbanesvillene var alt annet enn i god forfatning. – Det viste seg at naboen nedenfor hadde sendt inn en bekymringsmelding til kommunen allerede da støttemuren ble anlagt, både fordi at det å bygge en støttemur av tre ikke virket særlig gjennomtenkt, og fordi jernbanesvillene som ble brukt i støttemuren allerede fra begynnelsen av var delvis råtne. Kreosotbehandlet tre kan holde i tretti-førti år, men disse er godt brukt fra før og har ikke mer enn toppen ti år igjen før de vil smuldre opp fra baksiden, sier Frode Sjursen, som bor i den største leiligheten i tremannsboligen. Fra utsiden ser svillene oppfliset ut, og de ligger i en svært ujevn i stabel. Rekkverket over støttemuren, som i sin tid var rett, går i sikk-sakk bortover langs plenen. I skjøtene mellom svillene, og i hjørnene, gaper det nå flere centimeter store åpninger. Og plenen, som før var plan, skrår nå tydelig nedover mot muren. Naboen nedenfor har bygd en mur bak sitt hus, i håp om å kunne ta i mot massene når de raser ut. 42 • hus &bolig 4–2008 I SKYGGEN: Det er tryggest å leke i skyggen inne ved huset, og ikke ute i hagen, synes Malin Sivertsen (t.v.), her sammen med kusine Karoline Sivertsen.
HULL: Under huset har det åpnet seg et søkk. – Det er helt klart bevegelse i grunnen, mener Frode Sjursen. HALVRÅTNE: Jernbanesvillene som støttemuren er bygd av forventes å smuldre opp innen ti års tid. Varsel om pålegg For i følge en rapport fra geologen huseierne engasjerte, er ikke spørsmålet om tomta kommer til å rase, men når. Undersøkelsene viser blant annet at mye av fyllmassen i tomta består av tung sand som legger stort press på støttemuren, og at jernbanesvillene er i en slik forfatning at de heller før enn siden må byttes ut. ”Ved en situasjon med ekstreme eller langvarige nedbørsmengder, slik vi hadde høsten 2000, må man regne med at støttemuren kan svikte”, står det i rapporten. Sikkerhetsfaktoren på tomten er beregnet til 1,25. Normalt ville man ikke akseptere en lavere sikkerhetsfaktor enn 1,5. Huseierne har anlagt sak mot firmaet som solgte tomten til entreprenørfirmaet som satte opp boligen, men for å slippe å leve i frykt til saken får en ende, ba de også kommunen om hjelp til å utbedre situasjonen umiddelbart, noe de selv ikke har midler til å gjøre. Kommunen svarte med å gi varsel om pålegg om utbedring. Advokat Thor Johan Larsen er rystet. – Her er liv og helse i fare, og huseierne, som alle er unge og i etableringsfasen har ingen mulighet til å bekoste sikring av eiendommen, som vil komme på godt over en million kroner, sier advokat Thor Johan Larsen, som også er Huseiernes Landsforbunds distriktskontakt i Telemark.. Han påpeker at kommunen tross alt har et overordnet ansvar for å trygge hverdagen for sine innbyggere. I tillegg stiller han spørsmål ved kommunens behandling av byggesaken. – I følge plan- og bygningslovens paragraf 68 skal kommunen vurdere forbud mot bygging, eller stille særlige krav til byggegrunn, i visse situasjoner. Ting tyder på at den ikke har gjort det i dette tilfellet, mener Larsen. For selv om området heter Raset og mye av grunnen består av kvikkleire, krevde ikke kommunen grunnundersøkelser i forbindelse med byggeprosjektet. Alt kommunen fikk, var en geologs vurdering, basert på en overfladisk undersøkelse av naboeiendommen, opplysninger fra et kvartærgeologisk kart og erfaringer fra Statens Vegvesens anleggsarbeider i området. Naboen nedenfor leverte inn bekymringsmelding. – Alle disse tingene burde ha vært mer enn nok til at kommunen satt foten ned i prosessen, mener advokat Thor Johan Larsen. ➤ hus &bolig 4–2008 • 43
Page 1: Et tidsspørsmål før tomten raser

Et tidsspÃ¸rsmÃ¥l fÃ¸r tomten raser.pdf - Huseiernes Landsforbund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?