Hver byggesak er en potensiell rettssak.pdf

– Hver byggesak eren potensiell rettssakLovene er så kompliserte at noen hver kan ha vanskeligheter med å begripe dem.Derfor er enhver byggesak en potensiell rettssak, hevder kvalitetsdirektøri Husbanken, Fatma K. Bhanji Jynge.TEKST: ELIN ENGER MOLLESTADILLUSTRASJON: HERB— Synes du de norske plan- og bygningsloveneer rettferdige?— Det er dyrt å reparere byggfeil, ogdet koster samfunnet vårt milliarderårlig. Men lovverket er ofte så komplisertat vanlige mennesker ikke begriperdet. Selv arkitektstanden kan ha vanskelighetermed å omtolke regelverket tilvirkeligheten. Derfor ser vi mange rareløsninger. Det er viktig at det blirenklere, så folk kan bruke tiden på merkreativt arbeid enn å flytte på papir. Jegtror også at mange byggesøknaderkunne blitt riktigere utfylt og raskerebehandlet om saksbehandlerne i kommunenefikk skikkelig opplæring i pliktende har til å veilede folk. Min erfaringer at mange saksbehandlere er redde forå gjøre feil, og derfor modererer veiledningentil vanlige husbyggere i alt forhøy grad.— Bør det være lettere for folk å bygge påhuset sitt og bygge det om enn det er i dag?— Jeg tror mange kvier seg til papirarbeidet.Byggesaker er ikke enkle, det ermange forhold som skal ivaretas. Hvis vikunne få til en enklere arbeidsform,hvor folk sammen løste oppgavene, villedet blitt mindre konflikter og rettssaker.Men kommunene har rikelig medanledning til å regulere byggingen, nårde gjennomgår søknader og reguleringsplaner,med forhåndskonferanse ogreguleringsarbeid. Spørsmålet er om debenytter seg av muligheten, for når detblir så mange dårlige resultater som verkenkommunene eller utbyggerne er fornøydmed, er jeg usikker på hvor mangekommuner som bruker plan- og bygningsloventil å gå i dialog med utbyggerne.Ofte er det en part og en motpartsom kommer i konflikt fordi alle harsine egne agendaer, og det er dømt til åmislykkes. I stedet burde man tenke atman er et team som skal gjennomføreprosjektet. Hver byggesak er en potensiellrettssak, og slik burde det ikke være.Byggverkene våre burde i stedet viseenergi, overskudd og vilje. Det er mulig!Jeg har selv levert mange bygg med nullfeil. Problemet er at det ikke er noensom ivaretar forbrukernes interesser nårprivathusene bygges. For offentlige byggeprosjekterer det alltid en byggekomité.— Da du ble utnevnt til statssekretær,var det første gang at en person definertsom innvandrer kom på så høyt nivå inorsk politikk. Hvordan opplevde du det åfå ansvar for regjeringens boligpolitikk?— Når Norges statsminister ber degom å gjøre en innsats som representantfor en minoritet i landet, er det veldigvanskelig å si nei. Jeg hadde lyst til ågjøre denne innsatsen, men det er muligat det ikke var konsensus om at jeg varden riktige i den rollen. Det endte med➤24 • hus&bolig 4–2006

Hus & Bolig spørKvalitetsdirektør svarerhus&bolig 4–2006 • 25

at jeg etter meget kort tid i stillingensøkte og fikk avskjed inåde, så jeg fikk jo til slutt ikketatt det ansvaret.— Du måtte gå av på grunn avuregelmessigheter i forhold tilflere byggesaker. Hva synes du omdet?— Det er fortsatt sårt å tenkepå. Veldig mye av det som bleskrevet om meg i media, varikke sant, men ble befestet somsannhet gjennom at flere journalisterbrukte hverandre somkilde, og refererte det andremedier formidlet som fakta. Jegkommer til å la folk få del i minhistorie når tiden er moden fordet, men jeg vil gjøre det påeget initiativ.— Har du forståelse for at dumåtte gå?— Det er den enkleste løsningeni en slik situasjon. Menjeg synes reaksjonen var forstreng. Jeg måtte ta ansvar forfeil jeg ikke hadde gjort, påbygg jeg personlig ikke eide.Kanskje det er legitimt å spørreom det samme ville skjedd meden etnisk norsk mann i sammesituasjon? Men da jeg sto i situasjonen,opplevde jeg sterktpress, og følte at jeg ikke haddenoe annet valg enn å legge megflat. I ettertid ser jeg at de negativeopplevelsene har hjulpetmeg i min egen utvikling. Jeghar lært av det, og innsett at detikke er vanlig å få til alt. Menjeg unner ingen andre å opplevedet samme.— Kunne du tenke deg å bliinvolvert i politisk arbeid igjen?— Jeg er en idéskaper og engjennomfører, å utmeisle politikker en rolle som egentligpasser meg dårlig. Jeg vil hellerutøve politikken i praksis. Jegtror jeg gjør minst like mye forboligpolitikken i den stillingenjeg har nå, som jeg ville gjortsom statssekretær.— Hva ville du først tatt tak inår det gjelder boligpolitikken?— Jeg ville hatt et mer globaltperspektiv. Det er skrikendebolignød over store deler av verden,under ti prosent har tilfredsstillendebolig. Hvorfor skalikke Norge, som er fremst i verdennår det gjelder boligkunnskap,være verdensleverandør avhus? Kanskje Husbanken kunnevære en modell som kunne overførestil andre land? Det er enspennende tanke!— Du arbeider nå som kvalitetsdirektøri Husbanken. Hva erHusbankens viktigste oppgave,etter din mening?— Det boligsosiale, å hjelpevanskeligstilte inn på boligmarkedet.I tillegg har vi kunnskapom god byggeskikk og det åbygge miljøvennlige, bærekraftige,fremtidsrettede boliger.Utfordringen er å få byggenæringentil å anvende dennekunnskapen i konkrete prosjekter.— Våre politikere har en visjonat alle skal bo godt og trygt. Hvalegger du i det?— At alle får tak over hodet ogtrygghet for at de ikke blir kastetut uten grunn eller herjetmed. Bolig er kolossalt viktigfor velferden, for har du ikkebolig, har du ikke adresse, og dafår du ikke jobb og mulighet tilå delta i samfunnslivet.— Du har arbeidet med universellutforming av boliger, medfokus på at alle skal kunne brukede samme omgivelsene uansettalder og funksjonsevne. Hvorforer det viktig, synes du?— Jeg ivrer for bygging avboliger ut i fra andre parame-26 • hus&bolig 4–2006