hele bladet .pdf - Huseiernes Landsforbund

hus & bolig14 Klatre, klatre, helt til topps18 Lykke på glanset papir27 Advarer mot tv uten avknapp52 Besværlige boligbilder64 Krever innemiljømerking av boliger64 Varsler storkontroll av byggebransjen79 – Bruksanvisning skaper fuktskader81 Ble syk etter ombyggingen85 Endelig skjer det no’87 Huseierdagen 2007enøk28 Varmepumpe gir variabel gevinst32 Ikke stol på tallene34 For godt til å være sant?36 Vanskelig å få uavhengig rådgivning39 Vannbåren luksus42 Den umulige prisen44 Varmtvannssparing for den tålmodige46 Slå av!innhold18KASTER TERNING: Hus & Bolig harlest og vurdert 11 interiørblader.Foto: Nina Granlund Sæther.66VALG: 55 kommuner, blant annetRingebu, har utvidet eiendoms -skatten til å gjelde i hele kommunen.Dermed er det en rekke hytteeieresom må betale mer skatt. Kommunalinnflytelse er det sparsomt med.Foto: Nina Granlund SætherENØK: Det er ikke såmye energi én mobiltelefontrenger, men til sammen brukeralle de elektroniske apparatene viomgir oss med strøm for hundrevis avkroner i året fordi de står i standby-modus.Foto: William Kempton.politikk66 Hytteskatten – en demokratisk utfordring67 Frykter økte satser67 Refusjonsordning kunne hindreteiendomsskatt69 Partienes syn på eiendomsskatt71 Eiendomsskatt på bolig 2007juss58 Latter ble gråt59 Vær kritisk – tro det verste61 Når varmepumpen streikerfaste spalter5 Leder: Kreativitet med bismak6 Ros & ris7 Akturelt i HL: Ditt valg11 Sett & hørt22 Hus & Bolig spør; Kristen Gislefoss49 Sett & hørt75 Nytt på markedet83 Spikers kårner89 Nytt fra HL92 HL-butikken96 Kryssordhus&bolig 4–2007 • 3

lederRedaktør Nina Granlund SætherKreativitet med bismakI en undersøkelse TNS-Gallup gjorde for Hus &Bolig kom det frem at det er noe mer akseptabeltmed eiendomsskatt på hytter og fritidseiendommerenn på egen bolig. Selv om eiendomsskattengenerelt er upopulær, mener nokmange at de som har råd til åha hytte, også har råd til åbetale eiendomsskatt. Sliktenker i alle fall svært mangelokalpolitikere. Etter at detfra nyttår ble anledning å innkreveeiendomsskatt også frahytteeiere – og ikke bare skattleggehus i bymessige strøk – haren rekke kommuner utvidet eiendomsskattentil å gjelde helekommunen. Av landets431 kommuner har 142eiendomsskatt på bolig.55 av kommunene harogså innført hytteskatt,blant dem fritids -paradisene Fredrikstad,Trysil, Øyer, Ringebu,Risør, Arendal ogKristiansand. Flerefølger i kjølvannet neste år. Inntektspotensialet forhyttekommunene er blitt enormt på grunn av fritidseiendommeneshøye markedsverdi. Flere stederi landet omsettes selv enkle hytter og fritidsboligerfor millioner.I Dagens Næringsliv kan vi lese at kreativepolitikere og byråkrater er godt i gang med å finnemetoder som sikrer kommunene store inntekterog dem selv evig popularitet blant sambygdinger.Det gjør de ved å sende regningen ut av kommunen– til hytteeierne. Formelt kan ikke boligeiereog hytteeiere forskjellsbehandles. Men ved å innføreet høyt bunnfradrag, skjermes boligeierne.Siden kvadratmeterprisen på fritidseiendommerofte er langt høyere enn på boliger, må eierne avfritidseiendommer betale vesentlig mer enn fast -boende. For å veie opp ulempene ved eiendomsskattser også oppfinnsomme politikere for seg at skatteøretfor kommunens egne innbyggere reduseres.Som hytteeier har du ingen mulighet til åpåvirke hvem som skal styre i kommunen – medmindre du har fast bolig innenfor samme kommunegrense.Du har altså ingen mulighet til åpåvirke om det skal kreves inn eiendomsskatt,eller hvilke regler som skal gjelde for innkrevingav eiendomsskatt. Det er et demokratisk problemsentrale politikere bør se nærmere på, særlig når vinå ser tendenser til at hytteeiere må betale vesentligmer i eiendomsskatt enn kommunenes egneinnbyggere.Foto: Berit Roald, Scanpix4 • 2007magasin for Huseiernes LandsforbundFred. Olsensgate 5, 0152 OsloTelefon: 22 47 75 00Telefaks: 22 41 19 90Jusstelefon: 22 47 75 07Hjemmeside: www.huseierne.noe-post: husogbolig@huseierne.noRedaktør: Nina Granlund SætherUtgiver: Huseiernes LandsforbundLayout: Geoffrey KemptonProduksjon: ArtkoMedlemsskap HuseiernesLandsforbund: kr 430,-Utkommer med 6 nr. i 2007ISSN 0333-3329Opplag 1.halvår 2006: 130 340Medlem av Den NorskeFagpresses ForeningOpplagskontrollert avFagpressens mediekontrollAnnonser: Ekjord Marketing ASellen.ekjord@ekjordmarketing.noPostboks 7021 Majorstuen, 0306 OsloTelefon: 22 06 61 30Telefaks: 22 95 74 10Forsidefoto:OPPVARMING: Varmepumpe er brafor miljøet. Men svarer det seg øko -nomisk? Foto: Berit Roald, Scanpix.Hus & Bolig arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig presseomtale, oppfordres til å ta kontakt medredaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjoner og fra allmenheten,behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 OSLO Tlf. 22 40 50 40, faks: 22 40 50 55hus&bolig 4–2007 • 5

ROS fra Batta fortjener Kristiansandkommune som etter forrige vinters snekaos nåpåtar seg ansvaret for måking av byens veier ogfortau. Vi setter pris på politikere som gjør raskeog positive vedtak til beste for byens borgere ognæringsliv. Det ligger i sakens natur at det bådeer kostnadseffektivt og på alle måter rasjonelt atkommunen måker og strør alle gater. Alternativeter at hundrevis av gårdeiere, sameier og borettslagmå sørge for en liten lapp hver.Vi håper at andre byer vil følge Kristiansandseksempel – slik også Oslo besluttet å gjøre fra ogmed vinteren 2007. Modellen forutsetter endringav byens politivedtekter, hvor pålegg om strøingog måking er nedfelt.RIS fra Batta går denne gang til detoffentlig oppnevnte særavgiftsutvalget som avgasin innstilling rett før sommerferien. Det somoverrasket mest, var at utvalget ikke foreslo noenreduksjon av dokumentavgiften, men faktiskgikk inn for å innføre denne avgiften også forborettslagsleiligheter. Dette vil innbringe ytter -ligere 700 millioner kroner til statskassen. Jegkan som prinsipp forstå begrunnelsen om at alleboliger skal likestilles i avgiftssystemet, menmange av oss regnet heller med at utvalget villeforeslå en nedtrapping av dokumentavgiften ennå utvide den.Flytteskatten rammer først og fremst førstegangsetablererne,de som skiller seg og selgerfelles bolig for å kjøpe to nye, og de som misterarbeidet og må flytte til et nytt sted. Jeg varselv med i en referansegruppe til utvalget ogargumenterte så godt jeg kunne for en reduksjonav flytteskatten.I den økonomiske stilling som staten nå er, ertiden inne for å trappe ned dokumentavgiften –og ikke øke den, slik særavgiftsutvalget anbefaler!6 • hus&bolig 4–2007

Bruker satanrock og trekantsexfor å selge laminatgulvFjordal Gulv tar i bruk sjokkmetoder for å selge sin siste kolleksjon medlaminatgulv, men ifølge administrerende direktør Frode Overå, har han tiltross for bruk av dristige bilder fått lite ris på baken fra puritanske kunder.TEKST: BJØRN RUNAR SODELANDTedrikkende satanrockere, en engelsom leser Dagens Næringsliv, og trelettkledde personer i en og sammeseng, er bare noen av ingrediensene i dendristige reklamekampanjen som skalgjøre varemerket Fjordal Gulv til allemannseie.– Vi har valgt en litt annen vri ennden som er vanlig i bransjen, der manofte kun ser et bilde av produktet.Enkelte har gitt tilbakemelding om atbildet der tre stykker deler seng kanskjevar litt overflødig, men de fleste har værtveldig positive. Vi har ikke fått så mye rispå baken, sier Frode Overå, administrerendedirektør i Oscar Peschardt & Co,som også markedsfører parkett, tregulvog garderober. Ifølge Overå er budskapetbak de dristige bildene klart. FjordalGulv er for alle. Det finnes et laminat foralle mennesketyper.– Det vi ønsket å gjøre var å spriteopp litt, og få folk til å se produktenevåre. Samtidig ville vi markere at Fjordaltilbyr ”En verden av muligheter”, som erslagordet vårt. Vi har alt av design. Uansetthvem du er kan du komme til oss såfår du det du vil. Vi prøver ganske enkeltå si at vi har noe for alle, sier Overå.Bak den originale kampanjen stårreklamebyrået Recommended, som ogsåhar hatt jobber for store aktører somUmbro, Stormberg, Expert og KristiansandDyrepark.– Annonser for laminatgulv ser stortsett like ut over hele linja med alt pakketinn i et fint miljø der alt er pynta og strigla.Kunden ønsket seg en annen vri oggav oss nærmest frie tøyler, så da var detbare å slippe fantasien løs, sier RonnyReisvold i Recommended.8 • hus&bolig 4–2007

10 • hus&bolig 4–2007

SLURVER: Samtlige roboter slurver, påstårForbruker-rapporten. Foto: Nina Granlund Sæther.Hushjelpen krever sittIfølge Forbruker-rapporten sluntrer dagens høyteknologiske hushjelp medbatteri i magen like mye unna som forrige århundres hushjelp – om manikke passer på. Ulempen med de små robotstøvsugerne som kan gjørerent mens du er på jobb, er at de ikke klarer å støvsuge inntil vegger ogmøbler. Samtlige maskiner sliter dessuten med å gjøre tepper skikkeligrene. Testingeniøren konkluderer med at de små robotene ikke kanerstatte vanlige støvsugere. Det som ikke er testet er wow-faktorensom oppstår når man forteller naboen at man har gått til anskaffelseav en hushjelp som støvsuger hele dagen mens man er på jobb.“Etter minimalismen ved årtusenskiftet har vi igjenfått sansen for romantikk, og til og med barokk.Dermed har lysekrona på kort tid blitt ultratrendy.Lysekronen er selve borgerligheten med stor B. Denhang i spisestua i møblerte hjem, og skulle opplysekrystallglassene og porselenet på en flatterende måte.”Kultursosiolog Kjetil Rolness til Magasinetsett&hørtPris til Pilestredet ParkStatens Byggeskikkpris 2007 gikk til PilestredetPark. Juryen har latt seg imponere av denoffensive miljøsatsingen som har tilført Osloen ny grønn oase, skriver Plan. Juryleder BenteFlorelius sier til at dette er et godt boligområdesom for ettertiden vil stå som et referanseprosjektfor gjennomføring av viktige energi- ogmiljømål innenfor bolig- og byggebransjen.Juryen mener at den vakre utformingen av uteanleggog grøntområder vil ha en pedagogiskeffekt. Foto: Nina Granlund Sæther.Tar sagen i egne henderNorge gror igjen, hevder Peder Aarø i Kragerø. I løpet av de siste tyve årene er landskapet markant endret.– Folk er ikke klar over hvor fort det vokser. Det er ikke lenger noen som hogger ved, og heller ingenbeitedyr som holder buskaset nede. Det er her vi kommer inn, sier Aarø til Kragerøavisa. Sammen medfire andre har agronomen dannet nettverket Skagerak trepleie. Målet er å drive pleie av skogen.Oppdragsgivere er privatpersoner, hytteeierforeninger, boligbyggelag, energiselskaper og veivesen.hus&bolig 4–2007 • 11

Kjøpe eller leie?Nordmenn flest vil eie sin egen bolig, så ogsåstudenter. – Men tenk deg godt om, det er ikkegitt at du kan selge med gevinst etter studiene, sierøkonomer til Dagens Næringsliv. Å kaste seg inn i boligmarkedetmed lånte penger mens man fortsatt er student er en risikosport.Usikkerhet knyttet til utviklingen i boligmarkedet er et av argumentene.Utsiktene til høyere rente er et annet.– Hvis en leilighet til to millioner kroner, med en tusenlapp i fellesutgifter,kan leies for under 7 000 kroner i måneden, bør man leie fremfor å eie, siersjeføkonom Jan Andreassen i Terra Securities. Hans tommelfingerregel er athusleien bør dekke tre prosent av de samlede boomkostningene.“Boligdelen av Aker Brygge ser ut som enkjemisk fabrikk. Nå er den begynt å ruste også.Om ti år vil den se ut som Tsjernobyl.”Arkitekt Finn Sandmæl til Dagens Næringslivsett&hørtKlimaet utfordrerbyggebransjenVi må forvente mer fukt, mer vind og mer sopp.Fremtidens hus må derfor konstrueres slik at de tålerklimaendringene. Mange av husene som settes opp idag er dessverre ikke rustet for ekstremværet.– Risiko for ekstremvær bør legges til grunnbåde ved dimensjonering og geografisk plassering,sier seksjonssjef Kim Robert Lisø ved Sintef Byggforsktil Aftenposten.Fuktskader er den største utfordringen byggenæringenstår overfor i dag. Tre fjerdedeler av allebyggeskader skyldes fukt, og sopp og råte er en konsekvensav dette. Milde vintre og mer nedbør girlengre vekstsesong for sopp og råte, og levetiden fortreveggene kan bli kortere,– Bygninger må utføres med større sikkerhetmot inntrengning av fukt og med gode uttørkingsmuligheter.Dette har vært gjort i værutsatte kyststrøk tilalle tider og det blir nå nødvendig å bruke de godeog sikre tekniske løsningene i større deler av landet,hevder amanuensis Arvid Dalehaug ved NTNU.EKSEMPELETS MAKT: I værutsatte kyststrøk har mantradisjon for å velge gode og sikre tekniske løsninger.Foto: Nina Granlund Sæther.12 • hus&bolig 4–2007DET STORE SPØRSMÅLETStatnett planlegger 400 kilometer med kraftgater gjennom noen av Norgesvakreste naturområder, som Hardangerfjorden og Geirangerfjorden. Prisenpå sjøkabler er fem til ti ganger så høy som for luftledninger. Er du villig til åbetale vesentlig høyere nettavgift for slippe å se høyspentledninger?Foto: Nina Granlund Sæther.Svensk nei til gipsI Sverige mistenkes det at nybygde og renoverte våtromhar muggskader for milliardbeløp. Det skyldes atmembranene rett og slett ikke har holdt mål. Derforsier nå svenske bygningsmyndigheter nei til bruk avgips i våtrom. Ny erfaring viser at gips er rene drivhusetfor mugg, og helt ubrukelig i våtrom. Lars Erik Fiskumved Sintef Byggforsk sier til Dagens Næringsliv at detikke er planlagt noen nye retningslinjer eller forskrifterfor bruk av gipsplater i Norge.– Gips er ikke det beste materialet, men det stilleskrav om tett membran utenpå, og har man det, er detok, sier han.

hus&bolig 4–2007 • 13

Klatre,klatre,helt tiltoppsDrømmer barnet ditt om å blifjellklatrer og mangler et treå øve seg i? Hva med å byggeen egen klatrevegg på barnerommeteller i kjelleren hvoralle som vil kan trene?TEKST: MARI KJETUN OG HEIDI WESTERLUNDFOTO: HAAKON THUE LIEFamilien Amdam Maldum bygget enflott 2,2 meter høy og ca. 4,5 meterbred klatrevegg – en buldrevegg – idet store barnerommet i kjelleren da deto barna var veldig små. Kjell Olav Maldumforteller at hos menneskebarn, i likhetmed hos aper, er evnen til å klatremedfødt, og at vi opptil 3-års alder klarerå henge fast i et klatregrep, men at denneevnen deretter forsvinner.– Sett et 2,5 år gammelt barn i klatreveggen,og han eller hun finner intuitivtgode klatrestillinger som for eksempel”monkey hang”, forteller Maldum.– Ungene våre, og alle barn på besøk,synes det er kjempegøy å klatre, og de14 • hus&bolig 4–2007

MODIG: 6 år gamle Synne Emilie elsker å klatre, og har klatret i buldreveggen i barnerommet siden hun var bitte liten.har aldri falt ned fra klatreveggen. Barnforstår at de må holde seg fast, og klatreraldri helt opp første gangen. Når de klatreri veggen flytter de grensene etterhvert som de føler mestring. Kombinasjonenklatrevegg og turnringer er absoluttå anbefale, sier Maldum.BuldreveggerEn klatrevegg kan fungere både som etlekeapparat for barn og et populært treningsapparat.Dette forutsetter at veggener utformet på riktig måte, slik at den giralle passende utfordringer. Som regel vildet være mest aktuelt å bygge en innendørsklatrevegg. Man kan da velge å➤hus&bolig 4–2007 • 15

ygge en lav og bred vegg – en såkalt buldrevegg.En buldrevegg bør ikke være mer enn 2 - 2,5 meter høy.Hvis du legger en skumgummimadrass under veggen er detikke nødvendig med tau og annet sikringsutstyr. Da vil helefamilien kunne ha utbytte av den – også de minste. Dermedkreves det mindre oppfølging og vedlikehold. Buldrevegger erogså enkle å plassere i eksisterende aktivitetsrom, og som regeler takhøyden i vanlige rom tilstrekkelig. Større klatreveggerkrever kunnskap og bruk av tau.Slik ble klatreveggen byggetVeggen er satt opp på 48 x 98 mm stenderverk med 22 mmgulvspon som veggplater. Alternativ til spon er kryssfinér.Klatregrepene er festet med gjennomgående maskinskruer ogmøbelmuttere på baksiden. Det gir anledning til å legge oppflere festehull, og grepene kan om ønskelig flyttes.– Jeg tegnet opp hvor grepene skulle sitte før jeg satt oppplatene fordi møbelmuttere må festes fra baksiden, det vil sifør platene skrus opp på veggen, forteller Kjell Olav Maldum.Det er noe lettere å sette opp en ny vegg som kan nås fra baksiden.Da kan grepene settes opp etter at veggplatene er montertopp.Det er viktig å huske på at avstanden mellom grepene skalpasse til barn fra to år og oppover. Hvis man har en vegg og vilsette opp klatregrepene, så kan man skru kryssfinerplater rettpå. Leverandørene selger også ferdige plater for montering påvegg. Husk at klatregrepene må skrus skikkelig fast, det vil simed bolter som går gjennom platen. Vanlig innvendig vegghøydei bolighus er 2,4 meter, og da holder det med 10 cmskumgummimadrasser på gulvet under veggen.Kostnadene for en buldrevegg med klatregrep og nye veggplaterer ca. 1 300 kroner.Utstyr til klatrevegger får du blant annet kjøpt hosSkandinavisk Høyfjellsutstyr. Det finnes pakkermed klatregrep for barn formet som ulike dyr.F A K T AHvor kan jeg klatre?Det er etter hvert blitt en del innendørs klatrevegger i Norge.Aktiviteten på mange av veggene er stor, og for både profesjonelleog amatører har klatreveggen blitt et godt alternativ til det tradisjonellehelsestudioet. Den fysiske effekten av fornuftig klatretreninger også stor. Du trener både styrke, smidighet, kondisjon og koordi -nasjon. Da Arne Næss sr. ble spurt om når han begynte å klatre,svarte han: ”Det er ikke jeg som har begynt å klatre, det er deresom har sluttet.” Sjekk med lokale klatreklubber, idrettslag ogskoler eller på klatreforbundets nettsider om det er en klatreveggi din nærhet.Les mer: www.klatreforbundet.nowww.sommerbutikken.nowww.wallclimb.no16 • hus&bolig 4–2007

BO BEDRE124 sider, kr 59,95Utgiver: Bonnier Publications International asDet begynner lovende med et spennende besøk i et nytt hustegnet av Jarmund Vigsnæs, men interiørreportasjene blir forlike, selv om vi beveger oss til Spania og Danmark. Allehjemmene er hvite og minimalistiske med kostbare ogeksklusive møbler. Dette blir rett og slett litt for snobbete.Vi irriterer oss også over alle produktomtalene.Og når det i teksten står ”Huset er blitt akkurat detfamilien ønsket seg, et sted som fyller sjelen medfred og harmoni”, blir den uinteressant og klisjepreget.Pluss for reportasje om gulvtrender,materialvalg og vedlikehold.TEKST OG FOTO:NINA GRANLUND SÆTHERLykke på glanset papirIngen er lykkeligere enn menneskene i interiørreportasjene. Kanskje det er derfor vi elskerinteriørblader? Og elsker å pusse opp? Hos Narvesen kan vi velge mellom hele 115 titler.Vi har tatt for oss 11 blader med norsk tekst og gått dem nøye etter i sømmene.ELLE INTERIØR156 sider, kr 60,-Utgiver: Hachette Filipacci Norge asLederartikkelen i dette bladet skiller seg ut ved å haet budskap om å velge grønt eller etisk. Men alleredeseks sider senere møter redaktøren seg selv i døra ien løp-og-kjøp-artikkel der vi oppfordres til å kjøpesexy bikinitopper og dyre solbriller. Ikke særlig overbevisende.Neglelakk og smykker forstyrrer, menellers er det solide og varierte boligreportasjer – mestfra utlandet. Nyttige stjel-stilen-oppslag til inspirasjon,og spennende menneskemøter. Billedtekstene kunnemed fordel vært litt større. De er nesten umuligeå lese selv for en som ikke trenger lesebriller ennå.18 • hus&bolig 4–2007

INTERIØRMAGASINET MAISON212 sider, kr 59,50Utgiver: SchibstedforlageneReportasjene i bladet viser et stort spenn i uttrykket, fra det enkle og stilfulle til detmer koselige. Arkitekturen er prima, men hjemmene og interiørene er gjenkjennelige,og ideene er enkle å kopiere. Tekstene er godt skrevet, bildene er inspirerende. Ogsåsmåstoffet holder høy kvalitet. Informativt, blant annet om fargekoder. Det kunnevært noe mindre produktomtale, men pluss for egne sider om antikviteter.LYKKERUS: I interiørbladene ervannlekkasjer på badet et ikkeeksisterendeproblem. Høye strømpriser haringen hørt om, og ingen bekymrer segheller for eiendomsskattenivået. Ikkeet eneste ekteskap knaker i sammenføyningene,ingen har psykiske pro -blemer eller sliter med overvekt. Allemenneskene er veldig pene, veldig vellykkedeog veldig lykkelige med sinehus og hytter – enten de har en knøtt -liten kolonihagestue eller en diger herregård.Alle har brukt sparepengenesine og uker, måneder og år på å få detakkurat slik som vist – og sånn er detselvfølgelig hele tiden. Hverdagstrivi -aliteter og hybelkaniner er totalt fra -værende i disse hjemmene. Selv oppvaskener det en glede å ta, siden detalltid er fantastisk utsikt fra kjøkkenbenken.Vi elsker de lange reportasjenemed de store, vakre bildene. Vi elskerrett og slett interiørpornografien. Util -slørt og tett på. Vi inviteres inn, og fårse hvordan andre har det bak fasadene,hva slags møbler og ting de likerog omgir seg med. Annonsørene bidrarselvfølgelig til å forsterke inntrykket avdet perfekte. Og vi blir inspirert. Vi vilgjerne bli like fornøyd og like lykkelige.Hvor mye lykke som er samlet påglanset papir gikk opp for meg da jeghadde lest 1 692 sider i 11 sommerligeinteriørblader. Og enda er det 104blader til hos Narvesen som jeg ikkeen gang har rukket å titte på. Mon troom jeg rekker å begynne på mitt egetlille oppussingsprosjekt før septemberutgaveneer i butikkhyllene?Nina Granlund SætherROM 1-2-3116 sider, kr 54,-Utgiver: HM-mediaStift i ryggen signaliserer at dette er et usnobbete blad. Her presenteres en slagsglad og uhøytidelig maksimalisme i sterk kontrast til den hvite minimalismen somer så trendy i de andre bladene. Sidene preges av ting, farger og mønstre, mendet blir i overkant rotete. Målgruppen er tydeligvis unge mennesker med dårligråd, og det du ikke kan kjøpe kan du alltids lage selv. Dessverre preges gjør-detselv-stoffetav dilletanteri og lettvinte løsninger. Hvem i all verden vil henge oppen dørskiller laget av utklipte stoffsekskanter festet til skråbånd med stifte -maskin? Bladet kaller stilen ”rocka”, men her svinger det for mye.hus&bolig 4–2007 • 19

DESIGN INTERIØR132 sider, kr 59,50Utgiver: SchibstedforlageneNavnet signaliserer at dette er et blad for dem med interesse forstramt formspråk mer enn hjemmekos. God arkitektur og internasjonaldesign er da også vektlag. Pluss for reportasje om badehusene langsNesoddlandet. Bladet fremstår likevel som eksklusivt og elitistisk, ogforutsetter at leseren kjenner internasjonale designnavn som ThomasLee og Verner Panton. Vi som ikke gjør det føler oss straks litt underlegne.Det er et dårlig utgangspunkt om bladet ønsker flere lesere.VAKRE HJEM & INTERIØR162 sider, kr 65,-Utgiver: Countryliving Norway LtdRomantisk anlagt? Liker du det hvitt, litt slitent og rustiktfinner du shabby chic-stilen presentert i rikelig monn her.Vi inviteres også inn på to norske storgårder og en danskherregård. Men den håndskrevne fonten som brukes ititler, ingresser og billedtekster er vanskelig å lese. Noenganger rett og slett helt umulig – og det irriterer. Noen avartiklene preges av dårlig oversettelse fra dansk. Annonserog redaksjonelt glir dessverre noe inn i hverandre.BONYTT140 sider, kr 63,-Utgiver: HjemmetMortensenPå rekke og rad følger reportasjene; fra gammelt trehusmiljøi Flekkefjord, nybygd modernisme på Nesodden,skjærgårdshygge i Østfold, gårdsidyll i Akershus,nyoppusset leilighet i hovedstaden… før vi til sluttreiser utenlands til Danmark. Nytt og gammelt omhverandre, fra det moderne og stilige til det romantiskeog koselige. Innimellom møter vi en ung formgiverog en håndverker som tar vare på gamle bøker.Praktiske råd og nyttig småstoff. Gode bilder og velskrevettekst. Små tekster som utdyper litt om historieneller om for eksempel linoljemaling. Ekstra poengfor å være eneste interiørblad uten matoppskrifter!20 • hus&bolig 4–2007

INTERIØRMAGASINET204 + 68 sider, kr 69,-Utgiver: Hegnar Media asIngen tvil om at du får mange sider for pengene når det med sommerutgavenfølger et eget hage- og matbilag. Men mange av reportasjene kunne med fordelvært strammet inn i lengden. 14 sider om et spa-hotell i Kragerø blir rett ogslett for mye av det gode. Og hva gjør bikinier, halskjeder og toalettmapper i etinteriørmagasin? Bladet bærer preg av at alle de bærende reportasjene er kjøptinn fra utlandet. Hjemmene som presenteres har store, lyse rom med få og eksklusivemøbler. Veggene er stort sett uten bilder. Fem av boligene har svømmebasseng.Klisjeen ”Utsikten er fantastisk, og dermed blir det en glede å ta oppvasken”overbeviser ikke. Kornblomster vokser heller ikke vilt i Norge.BO BYGG OG BOLIG156 sider, kr 64,-Utgiver: HM-mediaBladet er mer nytteorientert enn mange av de andre interiørbladene,likevel ikke særlig nyttig. Dette er et sammensuriumav redaksjonelle reportasjer og tekst og foto levert avannonsørene, for eksempel Glava. Det er ikke tillitsskapende.Når reportasjene heller ikke er gode, og artikkelen”Trenger jeg byggetillatelse?” både er unøyaktig og mervilledende enn veiledende, blir vi skuffet. På forsidenannonseres Glad bademote som en hovedartikkel. Hvorforbademote på forsiden av et boligblad? På innholds -siden finner vi igjen det samme bildet – men artikkelenviser seg å være et ganske intetsigende oppslag omsommertilbehør. Dette holder ikke!BOLIG PLUSS140 sider, intropris kr 30,- (59,50)Utgiver: Bonnier MediaLEV LANDLIG84 sider, kr 69,-Utgiver: Tun Media asDette er bladet for deg som likerstore hus på landet, deilige gammeldagsehager, romantikk og nostalgi.Reportasjene har lange tekster, men deer dessverre noe ujevne i kvaliteten.Tidvis blir bildene litt knuslete, andreganger blir de litt for like. Bladets mestfascinerende artikkel fra et kolinihagehusmed original fargebruk skjemmesdessverre av en noe rotete presentasjonog layout. Det kan være vanskelig å skillemellom småstoff og annonser.Det nyeste interiørbladet i markedet prøver også åsnobbe ned. Menneskene bor i ferdighus og kjøpermøbler i de vanligste kjedebutikkene. Hovedreportasjenelegger opp til at leseren skal kunne kopierestilen, gjerne ved å lage ting selv. Gode bilder ogvelskrevet tekst. Men hvem har skrevet brevenetil redaksjonen når det var en stor hemmelighetat det skulle komme en nytt interiørblad påmarkedet? Brevene som for eksempel erundertegnet med GJ, Oslo eller Sigrund,Akershus virker konstruerte. Mye gjørdet-selv-stoff,men malte hermetikk -bokser med påklistret pynt og drammeglasskledd i gips blir dilletantisk. Hvemvil vedkjenne seg pynten om et år?Veldig mange ting. Derfor blir bladettidvis overlesset.hus&bolig 4–2007 • 21

Tar ikke hensyn tilklimaetUtbyggere tar for lite hensyn til klimaetnår de setter opp nye boligfelt, menermeterolog Kristen Gislefoss. Han frykterukritisk nedhogging av vegetasjon ikombinasjon med mer nedbør vil føretil en kraftig økning i ras og oversvømmelseri årene fremover.I sommer hørte vi som vanligmye om vær, og ble blant annetadvart mot at husene vi bor ikanskje ikke tåler ekstremværetvi har i vente. Har du begynt åjobbe med forsterkninger på dinegen bolig?Nei, vårt eget hus er veldigsolid. Det kan nok være atenkelte hus som er spinkeltbygd ikke tåler mer ekstremværog såpass økte nedbørsmengdersom vi kan ha ivente. Det gjelder spesielt iområder som er litt vind -utsatte, og der man har kombinasjonenav dårlig dreneringog mye vann.Er det galskap å bygge i sjø -kanten og på toppene slikmange gjør i dag?Ja, det er nok ikke helt forenligmed været, i den grad det blirmer ekstremvær. Men det somkanskje er mye verre er alleboligfeltene som blir snauhogdfor vegetasjon. Man må væreoppmerksom på at i den gradvi får økte nedbørsmengder såkan det bli mer ras, særlig derdet mangler vegetasjon til åsuge opp nedbøren. Jeg tror atkommunene og de som tilretteleggerboligområdermå se litt nøyere på hvade gjør og hvor de legger22 • hus&bolig 4–2007

Hus & Bolig spør:meterologen svarerTEKST: BJØRN RUNAR SODELANDILLUSTRASJON: HERBboligene med hensyn til ras,vindutsatthet, flom og dentype ting. Det er ikke sikkertdet er gunstig å hogge vekkall vegetasjon. Det er ikkesikkert det er gunstig å fåden beste utsiktstomta. Mankan se på mange av de boligområdenesom blir lagt ut idag og stille spørsmålstegnved om dette kan gå godt påsikt. Kontrollmyndigheteneog utviklere må være langtmer bevisst på framtida. Detkan være spesielt viktig åhente inn nedbørsdata for deområdene de legger til nyeboligområder og ta høyde fordenne problematikken.I en spådom for 2007 skrevOslopuls at Oslo står undervann om få år. Er det noe vihar grunn til å frykte?Det vil nok i tilfelle bli langtfram i tid. Nedbørsmengdenekan nok bli noe større,men kanskje aller helstvinterstid på Østlandet. ➤hus&bolig 4–2007 • 23

24 • hus&bolig 4–2007

Sommeren kan bli noe varmereog tørrere, faktisk.Det slo ikke helt til i år.Nei, men dette varierer. Detfinnes ikke noen fasitsvar pådet. Været svinger fra år til år.Går du 20 år tilbake, til1988, var det en veldig våtsommer, så det er variasjoneri systemet kontinuerlig. Deter trendene man må se på.Så den regnfulle sommerenindikerer ikke at vi har å gjøremed menneskeskapte klima -endringer?Nei, du kan ikke gå ut og siat regnet i år er menneskeskaptdirekte, men hvis vi fårflere av disse årene, at deoppstår hyppigere og hyppigere,så kan det indikere atdet er menneskesskapt. Hvisvi ser på middeltemperaturenhar den i de siste årene visten tendens oppad, noe somer forenlig med en klimaendring.Vi er altså i ferd med å endreklimaet vårt?Alt tyder på det, men det vilforekomme variasjoner fra årtil år fortsatt. Vi kan godt fået år med en kald vinter. Deter ikke noe som tilsier at viikke får det.Men dere kan ikke spå så langtfram i tid?Nå driver ikke vi med spådommer,men prøver å brukevitenskaplige metoder. Varsleneer ganske gode for en tredøgns tid, men deretter fallerpresisjonen.I øyeblikket er det ikke såmye, men nå skal jeg pusseopp huset, og da planleggerjeg å installere luft-til-vannvarmepumpe som ogsåvarmer opp varmtvannet.Har du vannbåren varme frafør?Nei, huset er ikke bygd fordet, men i forbindelse medoppussingen skal jeg leggevannbåren varme i gulvene.Er ikke det en stor investering?Jo, men uansett er jeg nødttil å ta fatt i gulvene. De er såslitt nå. Så slår jeg to fluer ien smekk. For det første fårjeg langt jevnere temperatur iboligen, og dessuten gir deten stor besparelse.Vil det si at du er veldig bevisstog tenker mye på valg avenergikilde, strømsparing ogmiljø?Tenker og tenker. Jeg kan ihvert fall gjøre tiltak så jegikke får økte el-regninger.Jeg leste at til høsten skalstrømprisene opp 14 øre pågrunn av CO2 kvoter. Denforklaringen kjøper jeg ikke.I Norge har de ikke CO2kvoter på strøm, for alt her erren energi. Dette er bare enskjult prisøkning. De måikke lure folk på den måten.Jeg er ikke interessert i gipenger til strømselskapene.brs@huseierne.noHar du selv gjort noen tiltakfor å spare energi?hus&bolig 4–2007 • 25

Advarer mottv uten avknappHold deg unna tv-apparater uten avknapp,råder Brannvernforeningen og Direktoratetfor samfunnssikkerhet og beredskap. Slår duikke av fjernsynet, bruker du ikke bare merstrøm, du øker også risikoen for brann.TEKST: BJØRN RUNAR SODELAND– Vi vet at det er tv-apparater som står koblet til strømmensom starter branner, og dette er særlig et problem hvis detikke er folk tilstede. Standbyfunksjonen blir ofte brukt nårman er ute av huset eller ligger og sover, og da kan en tvbrannraskt utvikle seg til en stor brann, sier Håvard Kleppe iNorsk Brannvernforening.Selv om de fleste fjernsynsapparater som selges utenavknapp er flatskjermer, som på grunn av mindre overflatesamler mindre støv og er mindre utsatt for branner, menerhan det uansett er en risiko.– Vi anbefaler alle å kjøpe tv med avknapp. Det gjelder igrunn alle elektriske apparater. Man skal ha mulighet til åkunne bryte strømmen helt, sier Kleppe.Ørjan Steen i Direktoratet for samfunnssikkerhet ogberedskap er også skeptisk, selv om han også er klar på atbrannfaren er noe mindre på flatskjermer enn gamle fjernsyn.– Jeg mener uansett at når du reiser bort eller ikke er inærheten, bør et fjernsynsapparat slås helt av. Det gjelder iprinsippet alt av elektrisk utstyr.Anne Guri Selnæs i Enova mener også en løsning avdenne typen er en uting.– Det bør absolutt være mulig å slå av et apparat uten åmåtte gå bak tv-skapet og trekke ut kontakten. En løsningsom dette er ikke noe særlig enten det gjelder brannsikkerheteller sparing av strøm. brs@huseierne.nohus&bolig 4–2007 • 27

VarmepumpeTEKST: BJØRN RUNAR SODELANDILLUSTRASJONER: ØIVIND JORFALDgir variabel gevinstUansett hvor mye du regner på besparelsen en varmepumpekan gi deg i kroner og øre, er det ikke sikkert dusitter igjen med det resultatet du forventer. Den økonomiskegevinsten kan bli påvirket av en rekke faktorer.– Da jeg installerte varmepumpe ble jegforespeilet en årlig besparelse på 4 000 –5 000 kWh, og det stemmer kanskje iteorien, men ikke i praksis. Siden jegfyrer mye i peisen varmer det i seg selvgodt opp i stua, og derfor har jeg kunspart rundt 200 kWh i måneden. Mittråd til alle som vurderer å kjøpe varmepumpeer å finne ut eksakt hvor myestrøm de bruker til oppvarming. Haddejeg gjort det hadde jeg aldri kjøpt dennemaskinen til 22 000 kroner, sier GunnarAndersen fra Asker. Varmepumpen somhenger på veggen hjemme hos den pen -sjonerte frisøren er ikke et dårlig produkt.Den er heller ikke feilinstallert.Problemet er ganske enkelt at behovetfor varmepumpe i hans tilfelle ikke vartilstede.FORBRUK: Den største feilen du kangjøre når du skal beregne økonomiskgevinst ved installasjon av varmepumpeer å overvurdere varmebehovet ditt oginvestere i et dyrere anlegg enn du harbehov for. Det vil automatisk føre til atinntjeningen ikke blir så bra som forespeilet,og at nedbetalingstiden på investeringendin blir lenger enn beregnet.Skal du kjøpe pumpe bør du derfor værebevisst på ditt eget forbruk. Som en tommelfingerregelkan du regne med atmellom 50 og 60 prosent av det totalestrømforbruket ditt går til oppvarming.Varmtvann utgjør mellom 15 og 20 prosentav forbruket ditt. Sjekk historikkenpå strømregningen din. Jo høyere totalforbrukdu har, desto mer lønnsom vilen varmepumpe trolig være. Har du etstrømforbruk på 15 000 til 20 000 kWhi året er det lite å hente rent økonomiskpå å installere en avansert vann-til-vannpumpe. Da vil det trolig lønne seg mermed et system basert på luft. Grunnen erden store forskjellen i investeringskostnadmellom pumpene. Mens en luft-tilluftpumpe koster rundt 20 000 kroner,og derfor tar kortere tid å nedbetale, mådu trolig opp i over 100 000 kroner foren vann-til-vann varmepumpe. En lufttil-vannpumpe ligger på mellom 50 000og 80 000 kroner. Låner du pengene, vilogså renten du betaler spille inn. Du måogså vurdere pumpens levetid, som liggerpå mellom 10 og 15 år, i forhold tilinvesteringen. Husk i tillegg at en tekniskinstallasjon som en varmepumpekrever vedlikehold.➤28 • hus&bolig 4–2007

tema: enøkVARMENDE: At en varmepumpe erpositivt for miljøet, er det ingen tvilom. Strømforbruket reduseres. Meninvesteringskostnaden er betydelig.I tillegg er det en rekke faktorer sompåvirker den økonomiske lønnsom -heten. Foto: Berit Roald, Scanpix.hus&bolig 4–2007 • 29

KLIMA: Alle varmepumper krever enviss mengde strøm. Hvor mye det ersnakk om vil du vanligvis finne i varmepumpeprodusentensmarkedsføringsmateriell.Den såkalte effektfaktoren, somangir hvor mange ganger den tilførteeffekten varmepumpen gir tilbake i formav varme, ligger vanligvis mellom 2 og 5.Husk at tallet som er oppgitt her vanligvisindikerer hvordan pumpen virkerunder optimale forhold, og kan varieremye avhengig av klimaet i området derden skal brukes. Ofte vil årsvarmefaktoren,som er et gjennomsnitt på hvordanvarmepumpen virker gjennom hele fyringssesongen,være et bedre tall å tautgangspunkt i (se egen artikkel “Ikkestol på tallene” side 32). Dette er spesieltviktig for luftbaserte varmepumper, somfungerer best i områder der det sjelden erlangvarige kuldeperioder. Vann-til-vannpumper vil ha en jevnere virkningsgradfordi de henter varme fra grunnen dertemperaturen er relativt stabil. Husk atvarmepumper vanligvis ikke er dimensjonertfor å dekke hele boligens oppvarmingsbehov.På luft-til-luft pumper kandu regne med en dekningsgrad påmellom 60 og 70 prosent, mens en lufttil-vannog vann-til-vann pumpe kanligge på en dekningsgrad på henholdsvis75 og 85 prosent.DISTRIBUSJON: Har du ikke et vannbårentanlegg i huset, er en luft-til-luftpumpe sannsynligvis det beste alternativetfor deg, Både luft-til-vann- og vanntil-vannpumper er avhengige av vannbårenvarme. Å installere et vannbårentanlegg, enten det er snakk om radiatorereller gulvvarme, er dyrt (se egen artikkel).Økonomisk vil du vanskelig kunneforsvare en slik løsning. Er systemet alle -rede på plass, og du fyrer med strøm ellerhar en oljefyr som kanskje er moden forutskiftning, blir saken en annen. Da kanen vann-til-vann pumpe være en løsning.Bor du i et forholdsvis mildt klima oghar et vannbårent system som kan drivespå lave temperaturer, kan også en luft-tilvannpumpe være et godt alternativ.Dette er en langt billigere investering.Men husk, installerer du en luft-til-vannløsning og det viser seg at anlegget dittikke kan drives på lave temperaturer, kandu risikere å sitte igjen med en investeringsom ikke gir noen verdi tilbake.PLASSERING: Skal du installere enluft-til-luft pumpe er det spesielt viktig åse på boligens planløsning. Det mest ideellefor denne typen pumpe er et husmed åpen løsning, slik at luften får sirkulertfritt rundt i boligen. Det er ogsåavgjørende hvor i huset pumpen plasseres.Varm luft stiger, og derfor må enpumpe plasseres nede dersom huset harflere etasjer. Likevel er det ikke gitt atluftstrømmen går dit du ønsker. Det eruansett smart å sette pumpen i det rommetdu ønsker det skal være varmt, foreksempel i stua eller på kjøkkenet. Etalternativ, dersom boligen ikke har enåpen løsning, kan være å installere flereinnedeler. Det vil imidlertid fordyreanlegget.ENERGIPRISER: Enten du fyrer medolje eller strøm fra før, vil prisene væresvært variable. Erfaringsmessig stigerkostnadene i fyringssesongen. Hvilkenretning energikostnadene tar, vil uansettvære avgjørende for besparelsen du kangjøre.GJØR ET OVERSLAG: De viktigstevariablene du trenger når du skal se pålønnsomheten ved å investere i en varmepumpeer boligens forbruk til oppvarming,investeringskostnaden til varmepumpen,hvor stor del av varmebehovetpumpen dekker, levetiden, og strømprisen.Har du et elforbruk på 35 000 kWh iåret, kan du regne med at rundt 21 000kWh (60%) går til oppvarming, mens7 000 kWh (20%) går med til å varmeopp vann. Med en strømpris på 80 øre(inkludert avgifter og nettleie), betalerdu da 16 800 kroner for oppvarming og5 600 kroner for varmtvann i året.Installerer du en luft-til-luft varmepumpemed en dekningsgrad på 60 prosentvil varmepumpen årlig kunne dekke12 600 kWh av oppvarmingsbehovet på21 000 kWh. I motsetning til luft-tilvannpumper og grunnvarmepumperkan ikke luft-til-luft pumper varme opptappevannet. Legger vi en årsvarmefaktorpå 2,4 til grunn, altså at pumpen leverer2,4 ganger den strømmen den får tilført,får vi 5 250 kWh (12 600 : 2,4). Altsåbruker pumpen 5 250 kWh på å produsere12 600 kWh. Det vil gi en innsparingpå 7 350 kWh i året. I kroner og øreblir det, med en strømpris på 80 øre,5 880 kroner i gratis tilført energi.Dersom pumpen kostet deg 20 000 iinnkjøp, og den har en levetid på 15 år,kan vi si at du betaler ned 1 333 kroner iåret på investeringen, og trekke det fraden summen du har tjent. Da står duigjen med en årlig spart sum på 4 547kroner. Her har vi ikke tatt hensyn tileventuelle renter dersom du har låntpengene, eller vedlikeholdskostnader påpumpen. Det samme utgangspunktetkan du bruke for luft-til-vann og forvann-til-vann pumper, men gå da ut fraen dekningsgrad på henholdsvis 75 prosentog 85 prosent. Husk også at pumpenevil kunne varme opp tappevannetditt som står for rundt 20 prosent avboligens strømforbruk.30 • hus&bolig 4–2007

tema: enøkHUS MED ÅRLIG HUS MED ÅRLIG HUS MED ÅRLIGSTRØMFORBRUK STRØMFORBRUK STRØMFORBRUK15 000 kWh 25 000 kWh 35 000 kWhLUFT-TIL-LUFT VARMEPUMPEForbruk til oppvarming (60%) 9 000 kWh 15 000 kWh 21 000 kWhDekning varmepumpe 60% 5 400 kWh 9 000 kWh 12 600 kWhStrømforbruk varmepumpe (årsvarmefaktor 2,4) 2 250 kWh 3 750 kWh 5 250 kWh.................................................................................kWh spart 3 150 kWh 5 250 kWh 7 350 kWhInnsparing i kroner (strømpris 80 øre pr. kWh) 2 520 kr 4 200 kr 5 880 krInvestering 20 000 kr : 15år 1 333 kr 1 333 kr 1 333 kr.................................................................................Spart totalt pr. år 1 187 kr 2 867 kr 4 547 krLUFT-TIL-VANN VARMEPUMPEForbruk til oppvarming + varmtvann (80%) 12 000 kWh 20 000 kWh 28 000 kWhDekning varmepumpe 75% 9 000 kWh 15 000 kWh 21 000 kWhStrømforbruk varmepumpe (årsvarmefaktor 2,7) 3 333 kWh 5 556 kWh 7 778 kWh.................................................................................kWh spart 5 667 kWh 9 444 kWh 13 222 kWhInnsparing kroner (strømpris 80 øre pr. kWh) 4 534 kr 7 555 kr 10 578 krInvestering 60 000 kr : 15 år 4 000 kr 4 000 kr 4 000 kr.................................................................................Spart totalt pr. år 534 kr 3 555 kr 6 578 krVANN-TIL-VANN VARMEPUMPEForbruk til oppvarming + varmvann (80%) 12 000 kWh 20 000 kWh 28 000 kWhDekning varmepumpe 85% 10 200 kWh 17 000 kWh 23 800 kWhStrømforbruk varmepumpe (årsvarmefaktor 3,3) 3 091 kWh 5 152 kWh 7 212 kWh.................................................................................kWh spart 7 109 kWh 11 848 kWh 16 588 kWhInnsparing i kroner (strømpris 80 øre pr. kWh) 5 687 kr 9 478 kr 13 270 krInvestering 100 000 kr : 15 år 6 667 kr 6 667 kr 6 667 kr.................................................................................Spart totalt pr. år – 980 kr 2 811 kr 6 603 krOBS!VARIASJON: Har du i utgangspunktet et lavt strømforbruk, er det mest lønnsomt meden luft-til-luft varmepumpe. En vann-til-vann varmepumpe kan bli en dyr fornøyelse.Hvis du derimot har et høyt strømforbruk, svarer vann-til-vann varmepumpe seg best.hus&bolig 4–2007 • 31

Ikke stol på talleneTallene som oppgir effekten til varmepumpen er ofte totaltuinteressante for deg som kunde. Krev å få se hvordan pumpenfungerer ved ulike temperaturer. Bare da kan du avgjøre om eninstallasjon vil være lønnsom for deg.GEVINST: Behagelig innetemperaturog redusertstrømregning forutsetter atvarmepumpen også virkergodt når det er kaldt ute.Foto: Berit Roald, Scanpix.TEKST: BJØRNRUNAR SODELANDDe fleste leverandører av varmepumpervil oppgi en effektfaktor (COP),når de skal selge deg en pumpe. Denligger vanligvis et sted mellom to ogfem, og skal fortelle hvor mye energi dufår tilbake i forhold til tilført energi.Med en effektfaktor på tre, skal du iutgangspunktet få igjen tre ganger deneffekten du tilfører. Fører du 1 000 wattinn, får du 3 000 watt tilbake.Problemet er at dette tallet sjeldenstemmer med det du faktisk får igjen.Det blir som å sykle i nedoverbakke. Detgår fort, men på sletta og i oppoverbakkevil du slite med å nå samme hastighet.Mange leverandører oppgir nemligeffektfaktoren ved +7 grader, noe somsier lite om hvilken varme du får tilbakenår kulda setter inn.– Effektfaktoren er ofte målt vedsvært gunstige forhold, og da vil dukunne få en effekt helt opp mot fem,men i fyringssesongen er det sjelden duvil få dager med effekt over tre, sier BårdBårdsen i Norsk Varmepumpeforening.Rådgiver i Enova, Reno Elvestad,anbefaler privatpersoner som vurderer åinvestere i en varmepumpe å finne dentypiske middeltemperaturen i fyrings -sesongen i området der de bor, og fåoppgitt hvilken virkningsgrad varmepumpenhar da.– En pumpe kan ha en bra varmefaktorved pluss syv, men den kan gå brattnedover når temperaturen synker. Enannen pumpe som har et dårligere resultatved +7, faller kanskje ikke så bratt.Det du som kunde må finne ut er hvordanpumpen virker når du trenger denmest, forklarer han.Sjekk årsvarmefaktorenEt annet tall som kan gi deg en godpekepinn på hvordan varmepumpen duvurderer å kjøpe vil virke, men som duvanligvis ikke finner i markedsføringsmateriell,er årsvarmefaktoren. Den skaloppgi hva pumpen gir tilbake igjennomsnittlig strømsparing over fyringssesongen.Årsvarmefaktoren vil varierefra landsdel til landsdel og fra år tilår, avhengig av hvordan temperaturen iområdet er. De fleste leverandører haregne programmer for å simulere dette.En test utført av Sveriges Provningsinstituti samarbeid med Forbrukerrådet giren god illustrasjon på hvordan årsvarme-32 • hus&bolig 4–2007

tema: enøkfaktoren kan variere kraftig fra landsdeltil landsdel. En luft-til-luft varmepumpei et hus på sørvestkysten med en årsmiddeltemperaturpå 8 grader og et varmebehovpå 17 000 kWh i året, gav en årsvarmefaktorpå 2,4. På indre Østlandetog i Nord-Norge, der årsmiddeltemperaturenble satt til 1,3 grader og varme -behovet 28 000 kWh, var årsvarmefak -toren 1,6. I Oslo, langs kysten av Østlandetog i Midt-Norge, med en årsmiddeltemperaturpå 5,9 og et varmebehovpå 20 000 kWh, hadde den sammepumpen en årsvarmefaktor på 2,0.Få fullstendig oversiktFor å få fullstendig oversikt, bør du beom å få se varmepumpens virkningsgradved ulike temperaturforhold. Er detkaldt, vil for eksempel en luft-til-luft ogen luft-til-vann pumpe bruke en delenergi til avriming av utedelen, ogmange pumper vil ha liten effekt i temperaturerunder -10 grader.– Det er alltid en fordel å få oppgitteffektfaktoren ved flere temperaturer.Aller helst bør du få en kurve som viserhvilken effekt pumpen har ved uliketemperaturer. Først da vil du kunneavsløre om den leverer godt for dittbehov. Det er veldig stor forskjell på hvavarmepumper gir tilbake når temperaturenfaller under -5 grader. Enkelte levererhelt ned mot -15, andre er helt ubrukeligeved så lave temperaturer, sierHarald Jarnes Lillebø, daglig leder iEnøk-senteret AS.Energirådgiver Trond Berg i firmaetEnøk Service mener det er naivt å stolepå tallene fra produsentene, og pleier alltidå teste pumpene på egenhånd.– Vi tar ingen data for gitt, og testerpumpene selv for nordiske forhold. Deter viktig å huske på at de offisielle test -ene gjøes på laboratorier, og da er detvanskelig å ta hensyn til hva som vil skjedersom for eksempel pumpen blir installerti et gammelt trekkfullt hus. Det erheller ikke enkelt å simulere en norskvinter der temperaturen går mye opp ogned, sier han.Det er særlig luft-til-luft og luft-tilvannpumper som vil være påvirket avendringene i temperaturene. En vanntil-vannpumpe vil ha en mer konstantvirkningsgrad fordi temperaturen underjorda vil være relativt stabil.LITT KALDT ELLER ISKALDT? Temperaturen ute påvirkereffekten. Det du som kunde bør finne ut, er hvordan denvarme pumpen du har i kikkerten virker når du trengerden mest. Foto: Hans L Bonnevier, Scanpix.hus&bolig 4–2007 • 33

For godt til å være sant?– Dette er huset Enova ikke tror finnes, skryterTrond Berg i Enøk Service, og hevder varme pumpenhan har installert hos Per Limmesand på Høybråtensparer mer energi og penger enn både produsenteneog Enova tror er mulig.TEKST OG FOTO: BJØRN RUNAR SODELANDNå er det ingen avansert vitenskapelig test som er utført iden to etasjer høye boligen fra 1965, men tallenes tale fraden lille strømmåleren i stikkontakten på veggen er klar.Der det tidligere var tre panelovner på 3 500 watt i kontinuerligbruk vinteren gjennom, og en 2 000 watts vifteovn tilbruk på kalde vintermorgener når innetemperaturen krøp nedmot 16 grader, står det nå kun en enslig luft-til-luftvarmepumpe og surrer. Vinteren da pumpen ble installert,brukte den i snitt 660 watt på å varme opp samme områdesom panelovnene. Det var en kald vinter. Siden har forbruketbare gått nedover.– For å si sånn, de får tro det de som vil. Jeg vet resultatet,jeg har målt, sier Per Limmesand, selvutnevnt testsjef. Det varnemlig han som tok initiativet til å kjøpe inn måleren, i hovedsakfor å ta Berg på fersken for løgn.– Når noen lover at jeg skal spare uvanlig mye, liker jeg åsjekke at det faktisk stemmer, derfor kjøpte jeg meg en måler.Jeg tenkte det kunne være moro å se, men hadde nok aldrigjort det hadde jeg ikke blitt tuta ørene fulle av hvor myepenger jeg kunne spare. Det er alltid greit å kunne arresterenoen som sier sånt, sier Limmesand.I tillegg til mindre strømforbruk er han også veldig godtfornøyd med komforten pumpen gir, for ikke å glemme densenestående funksjon som skotørker.– Setter du skoene under varmepumpen tørker de raskt pågrunn av den varme luftstrømmen. Det finnes sikkertsmartere måter å varme opp nye hus på, men du får ikke bedrei et gammelt. brs@huseierne.noENTUSIASTISKE:Trond Berg i EnøkService og PerLimmesand ersvært godt fornøydmed lufttil-luftvarmepumpen.34 • hus&bolig 4–2007

hus&bolig 4–2007 • 35

tema: enøkVanskelig å få uavhengig rådgivningÅ velge riktig varmepumpe er vanskelig, men å få uavhengig rådgivningpå området er nærmest umulig. Gode råd koster, og for privatpersonerskal det mye til før det lønner seg å betale for en konsulent.TEKST: BJØRN RUNAR SODELANDTidligere fantes det Enøk-sentre i hvertfylke med en stab rådgivere som tilbødhjemmebesøk og uavhengigenergirådgivning til husholdninger somvurderte alternative energiløsninger. Idag må du stort sett stole på selgeren avproduktet, enten du vurderer varmepumpe,pellets eller andre energiløsninger.At varmepumpeleverandøren tilbyrgratis befaring med kartlegging avdine behov er selvsagt en bonus, menkan du stole på rådene du får?Harald Jarnes Lillebø, dagligleder i Enøk-senteret AS, etprivat rådgivningsfirma eid aven rekke mindre energi- ognettselskaper, mener det er etproblem.– Snakker man med enmindre leverandør som ikkehar et fullsortiment får mangjerne anbefalt det selgerenhar, uavhengig av hva som erHarald Jarnes Lillebøbest. Det er heller ikke sikkert man fården beste pumpen fra en leverandør somhar alle produkter. Kanskje har enkelteprodukter en bedre avanse enn andre, ogda kan det hende selger velger det fremforet bedre produkt. Det betyr ikkenødvendigvis at du ender med tap, menkanskje får du bare den nest beste løsningen,sier Lillebø. Han anbefaler folksom vurderer å investere i en varmepumpeå sette seg godt inn i de ulikealternativene, og være nøye med å vurdereulike tilbud opp mot hverandre. Åbruke en ekstern konsulent er kun for desom har råd til å betale for seg.– For private er dessverreikke uavhengig rådgivning etalternativ. Det koster rett ogslett for mye. Man kan eventueltkontakte Enova. De harogså en bra kjøpsveileder somgjør at man kan sette seg littinn i det selv. Ellers må manrett og slett bruke leverandørensom konsulent, men da børman sørge for å få minst to skriftlige tilbud,sier Bård Bårdsen, daglig leder iNorsk Varmepumpeforening.Det statlige foretaket Enova, som bleopprettet i 2001, har et gratis landsdekkenderådgivningstilbud, men tilbyrdessverre ikke hjemmebesøk.– Vi sitter med mye kompetanse,men det er svært begrenset hva slagshjelp vi kan gi over telefon, innrømmerReno Elvestad, rådgiver i Enova.Han mener det kan være et godtalternativ for mange å henvende seg tilforetaket på e-post. Da blir det enklere åse grundig på enkeltsaker. Har den somspør om hjelp allerede fått ett tilbud, gjørdet også saken enklere.– Vi ser gjerne på de som har fått ettkonkret tilbud eller ønsker hjelp til åvurdere ulike løsninger. Får vi vite detaljerom når huset er bygd og årlig forbrukkan vi gi konkrete råd. Jo flere detaljer,desto bedre. Likevel er det ikke alt somer enkelt å si dersom vi ikke har vært påstedet, sier Elvestad. brs@huseierne.no36 • hus&bolig 4–2007

38 • hus&bolig 4–2007

RIKKE ÅSERUDVannbårenluksusTEKST:tema: enøkVurderer du å legge inn vannbåren varme i huset ditt?I så fall bør du vite at det først og fremst er en investeringi komfort og mulig energieffektivitet, ikke i etvarmesystem som vil nedbetale seg med det første.RADIATORKUNST: Denne vakre krusedullen er faktisk en radiator fra nederlandske Droog Design, signert Joris Laarman.Designradiatorer som dette er stort sett forbeholdt en eksklusive delen av markedet. Foto/konsept:: Robaard/Theuwkens og Marjo Kranenborg.Rundt 40 prosent av boligene sombygges i dag har vannbåren varme, dealler fleste i gulvet. En av de store fordelenemed et varmesystem basert påvann er fleksibiliteten. Vannbåren varmegir deg mulighet til å velge mellom defleste ulike energikildene vi har til oppvarmingav bolighus; elektrisitet, pellets -ovn, oljefyr, solvarme og ulike typervarmepumper. Denne fleksibiliteten hargjort at mange etter hvert også er blittinteressert i å etterinstallere vannbårenvarme i eksisterende boliger. Det finnes idag hovedsakelig tre muligheter, nemligvarmelist, radiatorsystem og gulvvarme.Og bare så det er sagt med én gang:Ingen av dem er spesielt snille mot lommeboka.Hus&Bolig har sett nærmere påde tre alternativene.VarmelistDet kanskje minst omfattende systemet,som også er det nyeste på markedet, eren varmelist for varmtvann. Helge Folkestad,ingeniør og daglig leder i Ener-ProduktAS, som markedsfører varmelisten“Best Board”, har jobbet med varme ogventilasjon i bolighus siden tidlig på1980-tallet. Han mener varmelisten girnye muligheter for å legge inn vannbårenvarme i eksisterende boliger.– Denne listen varmer ikke opp luften,slik panelovner, radiatorer og ovnergjør. Den utgir strålevarme langs gulvet.Det betyr at den varmer opp det somvarmestrålene treffer, og ikke luftenrundt. Dermed unngår man at varmluftstiger dit man ikke trenger den, nemligopp under taket, og man unngår stadig åmåtte varme den kalde luften som synkernedover i rommet, dit vi oppholder oss.Listen virker omtrent som sola når denvarmer opp det strålene treffer, foreksempel jorda, reklamerer Folkestad.Listen legges rundt rommet som envanlig gulvlist. Til eldre boliger som ikkeer så godt isolert anbefaler Folkestad atman legger den i alle rom. I nyere, velisolerteboliger holder det at man legger deninntil ytterveggene. Under vinduer ogglassfasader skal listen også stoppe kulderasfordi den er konstruert til å avgi littvarme også rett oppover.Systemet koster i underkant av 2 000kroner per meter inkludert moms, ifølgeFolkestad. Det betyr at en minimums -løsning med bare varmelisten fort vilkomme opp i 100 000 - 120 000 kroner.➤hus&bolig 4–2007 • 39

tema: enøkLISTIG: Vannbåren varme i gulvlisteneer forholdsvis nytt her i landet og foreløpigikke særlig vanlig. Foto: Ener-produkt.En større løsning med varmepumpe ogtappevannsoppvarming i tillegg vil kosterundt 150 000 - 200 000 kroner, anslårhan. Nedbetalingstiden kan med andreord bli lang, men det avhenger jo blantannet av hvilken varmekilde man velgerog av kraftprisene framover.– Varmelist med varmepumpe vilkunne gi rundt femti prosent strømsparingi året i forhold til om du brukerstrøm til all oppvarming i boligen. Detvil altså gi en betydelig innsparing på forbrukettil tross for den store investeringsutgiften,mener Folkestad.RadiatorerEt annet alternativ for den som ønsker ålegge inn vannbåren varme, er å installereet radiatorsystem i boligen. Selv omradiatorer er et fleksibelt varmetransportsystem,er det viktig å bestemme seg forhva slags oppvarmingskilde man ønskerå bruke på forhånd, slik at man får lagtinn radiatorer som passer til kilden. Envarmepumpe gir normalt ikke så varmtvann som for eksempel en oljekjel gjør,og krever derfor radiatorer med størrevarmeflate. Et godt alternativ dersomman har varmepumpe som varmekilde erfan coils, eller viftekonvektorer. Enkeltforklart er en fan coil en slags radiatormed en vifte som sørger for en mer effektivluftgjennomstrømning. Viften gjør atoverflatevarmen på fan coilen ikketrenger å være like høy som ved vanligeradiatorer.Det krever mindre å legge inn et radiatorsystemi huset enn å legge inn gulvvarme,men en forholdsvis omfattendeprosess er det likevel. Om du vil etter -installere radiatorer i en eksisterendebolig bør du være forberedt på mye rørleggerarbeid,om du er aldri så fingernem,– og på nokså store utbetalinger.Radiatorene i seg selv er ikke nødvendigvisså dyre; de kan du få fra rundt et partusen kroner per stykk og oppover, altettersom du ønsker vanlige radiatorer,radiatorer tilpasset varmepumpe, ellernoen av de nyere designradiatorene somhar dukket opp på markedet den sistetiden. Rørsystemet kan imidlertid fortbli en forholdsvis stor andel av totalprisen,og arbeidet med å tilpasse systemet ieksisterende bolig kan være nokså kostnadskrevende.Daglig leder i rørlegger -firmaet Vann & Varme, Jan Annar Samuelsen,mener det nærmest er umulig åanslå hvor mye man må regne med åbetale for et radiatorsystem i en enebolig.Et røft anslag ligger i underkant av100 000 kroner.– Til en middels stor enebolig pårundt 200 kvadratmeter trenger du kanskjeen radiator i hvert rom og et par istua. Ti – tolv radiatorer pluss rørsystemetmed tilbehør, samt installasjonskostnadenekommer fort opp i en 80 000kroner, uten moms, anslår Samuelsen.40 • hus&bolig 4–2007

GulvvarmeDen vanligste måten å bruke vannbårenvarme på i boliger i dag er å legge den igulvet. En av hovedårsakene er at gulvvarmesystemeneikke trenger like varmtvann som radiatorsystemer, og dermed erspesielt godt egnet i kombinasjon medvarmepumpe. Men skal du legge det inni en eksisterende bolig, passer nok løsningenbest dersom du uansett trengernytt gulv.Det er hovedsakelig to måter å leggevarme i gulvet på. Det vanligste er åstøpe rørene ned i gulvet når man byggerdet – det er også den rimeligste varianten,og den som gir minst varmetap i systemet.Men det er også mulig å legge rørsystemetpå eksisterende rågulv. Et av deviktigste hensynene å ta da, er hvor høytgulvet kan bygges opp. Ofte kan det væreproblematisk i forhold til tilstøtenderom, dører, karmer og så videre dersomgulvet blir for høyt.Avdelingsleder i Novema kulde iTrondheim, Jon Arne Lines, jobber medvannbårne varmesystemer til daglig oghar selv lagt varmtvannsrør i gulvet ihuset sitt. Han forteller at han hadde tomuligheter så lenge han ikke skulle støpened varmerørene i gulvet.– Den ene muligheten var å leggesponplater med spor til 20 millimetersvannrør på rågulvet. Det var det rimeligstealternativet, men problemet var at detbygget nokså høyt. Derfor gikk jeg fordet litt dyrere alternativet, som var isoporplaterog tynnere vannrør. Her varmaterialkostnadene noe høyere og detgikk med flere rør. Jeg valgte likevel dettealternativet fordi det ikke bygde mer enn30 millimeter i høyden, inkludert klikkparkettenjeg la oppå, forteller Lines.Men så var det prisen, da. Lines’ løsningkostet mellom 250 og 300 kronerper kvadratmeter, men i følge installa -tører Hus & Bolig har pratet med, kanprisen fort komme opp i rundt 500 kroner,det vil si 100 000 for en bolig på 200kvadratmeter. Varmepumpe eller annenvarmekilde kommer i tillegg.raa@huseierne.nohus&bolig 4–2007 • 41

Den umulige prisenDe fleste installatører, forhandlere og bransjeorganisasjonerHus&Bolig har vært i kontakt med, har villig vekk snakket om for -delene ved vannbåren varme når vi har spurt. Systemene er fleksible,gir en behagelig varme og gir friere spillerom med hensyn tilmøblering. Men når spørsmålet kommer til pris, er det gjerne sluttpå moroa. ”Ikke gratis” og ”det blir penger av det” er omkvedet.Konkrete tall er det dårlig med, og kommer de, er det gjerne med etslingringsmonn på flere titalls tusen opp og ned. Spesielt gulvvarmeskal det mye til å få et generelt prisoverslag på. En viktig årsak er atdet er så mange variabler, som størrelsen på huset, isolasjonen,dimensjoneringen på rørene, bygningsmassens materialer og utforming.Vurderer du å legge inn vannbåren varme i din bolig er detderfor viktig at du får så konkrete anbud som mulig. Husk også åregne med installasjonskostnadene når selgerne foreviser degmulighetene for strømsparing. De er nemlig sjelden med iregnestykkene.Priseksempler, vannbåren varme:(Eksemplene er innhentet av Norsk VVS Energi- og miljøtekniskforening og basert på gjennomsnittet av tre konkrete anbud påvarmeanlegg til to nybygg i henholdsvis Oslo, på Sørlandet ogSørvestlandet.)Gulvvarme i lite hus (151 kvadratmeter):Ledningsnett: 45 448,-Utstyr: 23 283,-Sum: 68 731,-Pris per kvadratmeter: 455,-Gulvvarme i stort hus (265 kvadratmeter):Ledningsnett: 66 947,-Utstyr: 26 468,-Sum: 93 415,-Pris per kvadratmeter: 353,-(Forutsetningen her er hus i to etasjer uten kjeller. Kvadratmeterprisforskjellenkan delvis forklares delvis med at det er forholdsvisliten forskjell på utstyrsutgiftene til de to husene; delvis med hvorstor andel av varmerørene i hver bolig som er støpt i gulvet.)Radiatorvarme i lite hus med 11 radiatorer (151 kvadratmeter):Ledningsnett: 26 316,-Utstyr: 50 712,-Sum: 77 028,-Pris per radiator: 7 003,-Pris per kvadratmeter: 510,-Radiatorvarme i stort hus med 15 radiatorer (265 kvadratmeter):Ledningsnett: 40 507,-Utstyr: 65 652,-Sum: 106 159,-Pris per radiator: 7 077,-Pris per kvadratmeter: 401,-42 • hus&bolig 4–2007

hus&bolig 4–2007 • 43

tema: enøkVarmtvannssparingfor den tålmodigeDu kan spare miljøet ved å la solen eller avtrekksluften fra husetvarme tappevannet ditt. Men ikke hold pusten mens du venterpå den økonomiske gevinsten. En god porsjon tålmodighetmå til før innsparingen også merkes på lommeboken.TEKST: RIKKE ÅSERUDEn gjennomsnittsfamilie brukermellom 15 og 25 prosent av sitt totaleenergiforbruk til oppvarming av tappevann.En utregning Hus&Bolig foretoki 2006 viser at dersom alle i en familiepå fem dusjer i ti minutter hver dag,vil det kunne koste dem over 7 600kroner i året. Det er med andre ord myeå spare på å redusere energibruken tiltappevannet. Vi har sett på noen avmulighetene.SOLVARME: Utedelene til et solvarmesystemmonteres gjerne på hustaket, men de kanogså monteres frittstående, som her.Foto: Ola SkylstadSolvarmeSolvarme til oppvarming av boliger ogtappevann har til nå stort sett vært forbeholdtnybyggere, som i byggeprosessenhar kunnet designe huset etter denneenergikilden. Å installere et fullt solvarmesystemi en eksisterende bolig er somoftest så dyrt og krevende at investeringennærmest aldri vil bli nedbetalt iform av innsparte energiutgifter.Nå er det imidlertid blitt mulig åutnytte solvarme til oppvarming av tappevanneti helt vanlige hus, uten at detstiller de store kravene til utforming,arkitektur eller øvrig oppvarmingsløsning.Det vil fortsatt ta tid før du merkerdet på lommeboka, men er du tålmodig,vil både du og miljøet merke innsparingene.Lang nedbetalingstid– Ved normal bruk regner vi med ennedbetalingstid på mellom åtte og ti årfor et solvarmesystem tilknyttet varmtvannsberederen,sier salgsingeniør OlaSkylstad i Huhnseal. Firmaet jobberblant annet med energisparende produkter,og markedsfører et solfangersystemsom enkelt skal kunne ettermonteres ieksisterende boliger. Systemet består kortfortalt av en utedel med varmerør, dersirkulerende vann varmes opp av solenog holder på varmen som i en termos, ogen innedel med en spesiell varmtvanns -tank tilpasset systemet. Vannet i systemetkommer opp i ca. 70 grader.Men det kreves tålmodighet for åvente på at solvarmesystemet skal blilønnsomt. Mens en vanlig varmtvanns -tank i dag koster rundt 5-6000 kroner,må du fort ut med det fire- og femdobbeltedersom du vil bruke solvarme.– Vårt system koster rundt 20 000kroner, og i tillegg kommer kostnadenetil en ny varmtvannsbereder, dersom dengamle ikke er av den moderne typen.Har du en forholdsvis ny varmtvanns -tank, kan den brukes til systemet med envarmeveksler, sier Skylstad.Installasjonen av systemet er forholdsvisenkel og solfangerdelen skalvære mulig å montere selv på taket, menogså ved installasjonen vil det naturlignok beløpe seg visse kostnader til håndverkere.Når solvarmesystemet først er påplass i boligen, er det imidlertid frittfram for å plaske så mye du måtte ønskei badekaret. Da varmes nemlig tappevannetopp av gratis solvarme i vel åtte avårets tolv måneder. I de kaldeste månedenekreves en tilleggsenergikilde, somfor eksempel strøm, pellets eller varmepumpe.Husk også at en varmtvannsberederhar en forventet levetid på rundt20 år. Det er altså absolutt muligheterfor å spare penger – i hvert fall inn i detandre tiåret av berederens levetid.Avtrekksvarmepumpemed varmtvannsberederSynes du et solvarmeanlegg høres vold-44 • hus&bolig 4–2007

FULL SPRUT: Rundt en femtedel av norske husstanders totale energiforbruk går til oppvarming av tappevannet,men dusjen er en luksus vi ikke vil være foruten. Foto: Nina Granlund Sæthersomt ut til din bolig, er det andre måterdu kan spare inn utgiftene til varmtvannpå. I moderne boliger med mekaniskventilasjon vil en avtrekksvarmepumpe,som tar vare på varmen som ligger i luftensom blåses ut av boligen din, kunnegi deg innsparinger dersom den kobles tiltappevannet. En avtrekksvarmepumpeoverfører varmen i luften som går ut avhuset til tappevannet.– I Sverige er dette standard utstyr ialle nye boliger. I Norge er vi ikke kommetlike langt, selv om systemet gir klareinnsparinger over tid, sier prosjektingeniørTomasz Czajkovskij i KVT KlimaogVarmeteknikk.Har du en nyere bolig med ventilasjonog avtrekk på loftet, slik de allerfleste hus i dag har, er det ikke stort vanskeligereå installere en avtrekksvarmepumpeenn det er å bytte kjøleskap, fortellerhan. Dersom varmepumpen kunkobles til tappevannet koster pumpen fra27 000 kroner, men prisene varierersterkt.– Man kan spare rundt 70 prosent avenergibruken til tappevannsoppvarmingenmed en avtrekksvarmepumpe.Den varmer vannet til rundt 55 grader,og vanlig strømoppvarming slår bare tilnår temperaturen jevnlig heves til 65 graderfor å drepe bakterier, eller når foreksempel hele familien skal bade etter turog varmepumpen ikke varmer vannetraskt nok, forklarer Czajkovskij. Hananslår nedbetalingstiden til å ligge rundtfem – seks år.God isolasjon ogfornuftig plasseringVil du fortsatt gå for tradisjonell varmtvannsoppvarming,men spare på energiutgiftenetil tappevannsoppvarmingen,kan det også være mye å hente på å skifteut en gammel varmtvannstank. Sørg forå velge en ny bereder med god isolasjon.Det gjelder spesielt dersom tanken står iet teknisk rom i boligen, der du ikketrenger oppvarming. Har du tanken påbadet, der du likevel trenger oppvarming,er ikke isolasjonen like viktig.Ellers kan også helt enkle, små vannspar -ingstiltak virke.– I rørleggerforretninger får mankjøpt sparedyser til kjøkkenvasken somreduserer vannmengden i kranen,omtrent som en sparedusj gjør i dusjen.Det finnes også en ny type armaturersom gir kaldt vann i stedet for lunkentnår hendelen står i midten, fortellerHarald Lillebø i Enøksenteret.Han tipser også om at isolasjon avrørene kan gi effektiv energiinnsparing,og i mange tilfeller er både billig ogenkelt å gjøre selv. raa@huseierne.nohus&bolig 4–2007 • 45

tema: enøkSlå av!Det koster deg ikke mange kronene å ha tv, pc ogstereoanlegget stående i standbymodus året rundt.Men bruker du avknappen litt oftere kaster du ihvert fall ikke penger ut av vinduet, og kan gå tilsengs med litt renere samvittighet.TEKST: BJØRN RUNAR SODELANDSynnøve BjørkeDet er lett å la de elektriske apparatene i husetstå på 24 timer i døgnet sju dager i uka. I Storbritanniaviste en undersøkelse fra The EnergySaving Trust nylig at gjennomsnittshusholdningenhadde opp til 12 apparater stående i hvilemodus,eller såkalt standby, til enhver tid. Detårlige strømforbruket ble målt til å tilsvare tokraftstasjoner, og beløpe seg til hele 740 millionerpund.Nå er kanskje ikke situasjonen så alvorlig iNorge. 60 millioner mennesker forbruker uansettlangt mer strøm enn 4,7 millioner, men poengeter det samme. Vi bruker stadig mer elektrisitet tilapparater som ikke er i bruk. Pengene går rett ogslett rett ut av vinduet. Et gammelt estimat fraEnova anslår at nordmenns totale standbyforbrukligger på 329 millioner kilowattimer i året, noesom tilsvarer forbruket i ca. 15 700 boliger.Tallet er trolig lang høyere i dag.– Det finnes dessverre ingenoppdaterte undersøkelser påstandbyforbruket her i landet,og Enova har i liten grad fokusertpå dette de siste årene.Likevel er det ingen tvil om atnordmenn har vært litt bortskjemtnår det gjelder bruk avstrøm og tar kanskje litt lettpå nettopp dette. Vi kan nok46 • hus&bolig 4–2007

li flinkere til å få ut informasjon om denne problematikken, sierkommunikasjonsansvarlig Bård Bjerkaker i Enova.Kraftig variasjonIfølge Synnøve Bjørke, administrerende direktør i Elektronikkbransjen,kan standbyforbruket for ulike apparater variere kraftig.Mens en gammel tv kan bruke opptil 20 watt i standby, kan nyereapparater bruke under 1 watt.– Hvis vi sier, som en tommelfingerregel, at hvert apparat trekkermellom tre og 20 watt, er det ikke usannsynlig at forbruket tilen stor familie kan ligge på mellom 1 000 kroner og 1 200 kroneri året, sier Bjørke. Hun mener det ikke er å ta for hardt i å anta aten familie eier opptil 25 produkter som kan stå i standbymodus.– Tar vi en rask opptelling i huset har stort sett alle vaskemaskin,tørketrommel, oppvaskmaskin, kaffetrakter, to – tre radioer,to – tre tv-apparater, dvd-spiller, kanskje bærbar dvd, flere stereo -anlegg, pc, printer, flere mobiltelefoner, spill og fotoapparatermed tilhørende ladere. Tenker du deg om, har du trolig flereapparater enn du tror, sier hun.Slå av, trekk utDet er altså ikke bare fjernsynsapparatet som surrer og går istandby. Ta deg en runde i huset og kikk etter små grønne ellerrøde lys. Er det lys, går det strøm. Tv, stereo, video, dvd, oppvaskmaskin,vaskemaskin, tørketrommel. Alle har trolig en egenstandbymodus. Husk at batteriladeren til mobiltelefonen, digitalkameraet,nesehårstrimmeren og barbermaskinen også sugerstrøm, selv om ingenting står til ladning. Det samme kan gjeldehalogenbelysning som ofte er koblet til en transformator. Er denvarm, trekker lyset strøm selv om det er av.– Vi anbefaler å slå av alle produkter fysisk, og å trekke utkontakten av ladere og annet utstyr som står koblet i veggen.Mange tenker nok ikke på at de også trekker strøm, sier SynnøveBjørke i Elektronikkbransjen. brs@huseierne.noSjekk ditt eget standbyforbrukLurer du på hvor mye apparatene du har stående rundt omkring i husetbruker i standbymodus, kan du gjøre en enkel test på egenhånd. Kjøp enflyttbar energimåler, plugg den inn i støpselet og les av.For 169 kroner, som forhåpentligvis blir dekket inn av at du i fremtidenhusker å skru av apparatene dine helt, får du blant annet hos kjedenClas Ohlson kjøpt en energimåler som viser forbruket ditt i volt,watt og ampere. Det lille vidunderet har også mulighet for å programmereinn dagens kilowattpris, så ser du nøyaktig hva forbruket kosterdeg i kroner og øre.En uhøytidelig test utført av Hus & Bolig gav følgende resultat:TV9 watt Lader tannbørste 4 wattStereo50 watt Vaskemaskin 9 wattDVD11 watt Oppvaskmaskin 4 wattPC42 watt Printer9 wattRouter14 watt Lader mobil 1-4 wattLader drill 16 watthus&bolig 4–2007 • 47

Triste fellesromDagens byggeboom gir nitriste fellesrom, og detgår ut over de minste, hevder arkitekt Bård Isdahli Norsk Form. Han har studert uterommene i24 nye boligprosjekter i hovedstaden.– Stedene der barna skal ha sitt areal blirskadelidende. Trengselen i de trange uterommeneblir stor. Syklene får stor plass på bekostningav barna, sier Isdahl til Aften. I den grad deter lagt til rette for barn, er det i form av en sandkasse.Barn i skolealder får ingen ting.Stor etterspørsel etter sentrale boliger hargjort at utbyggerne i stor grad har fått gjøre somde vil, mener Isdahl. Politikerne har ikke klart åstå imot utbyggernes krav om profitt. I tillegg erdet blitt et miljømantra å bygge tett, hevder han.LITEN PLASS: Vi bygger tettere og tettere.Kravet om profitt går ut over de minste.Foto: Nina Granlund SætherVanskelig å innfriI følge Aftenposten sliter den borgerlige koalisjonsregjeringeni Sverige med å innfri løftet om å fjerne den upopulæreeiendomsskatten. Da finansministeren foreslo at eiendomsskattenskulle erstattes med en ny kommunal eiendoms avgiftpå 4 500 kroner for alle småhus, ble forslaget møtt med såkraftig kritikk at det ble trukket. Et nytt foreløpig forslag går utpå å redusere eiendomsskatten fra 1 til 0,8 prosent av takstverdien.De som tjener på regjeringens forslag, enten eiendomsskattenfjernes helt eller reduseres i kombinasjon meden ny kommunal eiendomsavgift, er rike villaeiere i storbyenesvelstående forsteder, hevder kritikerne.sett&hørt“Da vi begynte med sparedusjer i Choice,var det først og fremst for å spare penger.”Hotellkonge Petter Stordalen til Ny TidAVSKILTER BYGGEFIRMAERStatens bygningstekniske etat (BE) svartelister selskapersom ikke følger bestemmelsene i plan- ogbygningsloven. I løpet av det siste året har mer enn30 foretak mistet sentral godkjenning. Grove feil,som at hus ramler ned, eller alvorlige prosessfeil,som å bygge uten å søke om tillatelse, medfører atet firma mister godkjenningen.Malvin Bjorøy i BE mener grådighet ligger bakenkelte selskapers nonchalanse overfor loven.– Enkelte foretak er villige til å gå veldig langtfor å sette kvalitetskrav til side for å øke inntjeningen,sier han til Aftenposten.Bjorøy må erkjenne at etaten bare klarer åfølge opp en liten del av de 13 900 firmaene somer godkjent for å drive byggevirksomhet. Målet er åkomme opp i 30 prosent tilsyn.Vil inkludereborettslageneDet såkalte Særavgiftsutvalget, som harvurderte flere endringer i avgiftssystemet,foreslår blant annet at detogså skal betales dokumentavgift vedomsetning av borettslagsboliger ogaksjeboliger. På lengre sikt foreslårutvalget at dokumentavgiften trappesgradvis ned, melder NTB. Det statentaper på en slik nedtrapping kan kompenseresved en tilsvarende økning ibolig- og eiendomsbeskatningen, menerutvalget.Finansminister Kristin Halvorsen harsignalisert at regjeringen ikke ønsker åinnføre dokumentavgift på borettslagsleiligheter.hus&bolig 4–2007 • 49

MiljøguideSintef Byggforsk har nylig gitt ut heftet Miljøriktig oppussing og modernisering av boliger, som skalgi forvirrede nordmenn hjelp til å ta vare på både egne og andres helse når hjemmet skal fornyes.Flere produkter til hus og hjem inneholder helse- og miljøskadelige stoffer, og stadig flere barn ogvoksne sliter med plager som følge av dårlig innemiljø. Vil du ta vare på deg selv og de rundt deg,men trenger noen tips på veien, finner du heftet på forskningsorganisasjonens hjemmesiderwww.sintef.no eller hos Grønn Hverdag www.gronnhverdag.no“Det er et paradoks at eldrebygg holder, mens moderne byggsvikter når været slår seg vrangt.”Leder i Aftepostensett&hørtVERDENSARV: Bebyggelsen på Røros er på FNs verdensarvliste. Foto: Scanstockphoto/Ståle EdstrømMer verdensarv22 nye steder har fått kulturarv-status. Totalt er det nå 851 steder, byggverk og landskap,ruiner og kunstskatter verden over som står på Unescos prestisjetunge liste, skriver Aftenposten.Sidney-operaen, tegnet av dansken Jørn Utzon, er nykommer på listen.Flere bygger murhusStadig flere bygger hus i mur, skal vi tro Fædrelandsvennen. Av 8000eneboliger som ble bygget i Norge i fjor, var mellom to og tre prosentmurhus. Selv om prosentandelen er lav, hevder Tore Ilseng i mur -huskjeden Håndverksmur at et økende antall nordmenn har fåttøynene opp for mur som byggemateriale.– Fra å være en nasjon av trehusbyggere har vi nå begynt å følgeetter resten av Europa, sier han til avisen.Gladmeldingble stoppetSommerens gladmelding fra skatte -direktoratet til styremedlemmer i sameierble raskt stoppet av finansministeren.Skattedirektoratet åpnet tilsyne -latende for at styremedlemmer i eierseksjonssameierkunne motta skattefrigodtgjørelse for sitt arbeid på inntil1 000 kroner i året fra hver seksjonseier.Til nå har grensen vært 1 000 kronertotalt. Etter en uttalelse fra finansministerenkom det imidlertid frem atdette slett ikke var i overensstemmelsemed departementets syn på saken.Spørsmålet om hvor mye man kantjene skattefritt på arbeid for sameierutredes nå i samarbeid mellom skattedirektoratetog departementet. Lurerdu på om du kan kreve tilbake inn -betalt skatt på lønn for styrearbeid iditt sameie, må du altså smøre degmed tålmodighet, men både direk -toratet og departementet opplyser omat saken er viktig og at de ønsker fortgangi arbeidet for å få en avklaring.50 • hus&bolig 4–2007

hus&bolig 4–2007 • 51

Besværligeboligbilderhus&bolig 1 • 2007Downlightsgir stor råtefare1•2007 kr 49,-Hun ble ganske paff, damen som plutseliggjenkjente kjøkkeninnredningen sinpå forsiden av Hus & Bolig.TEKST: RIKKE ÅSERUDNore og Uvdal nekter å innløse festetomterMer varme med peisinnsatsVarmepumper –VORTER på veggene?er det Hus & Bolig-redaksjonen?Si meg, hvilken politikk er- Hallo,det egentlig dere fører når det gjelder fotografier?Damen i den andre enden av telefonenvar tydelig opprørt. Helt uforvarende haddehun plutselig fått se bilde av kjøkkenet sittpå forsiden av bladet. Nå ville hun vitehvordan i all verden det hadde seg at et sliktbilde havnet der. Og at på til som en illustrasjontil en sak om sopp- og råtefare?Dette krevde en forklaring!BildebaseHar du et vakkert eller spesielt hjem er detmange aviser og blader som gjerne vilkomme innenfor dørstokken for å lage enfotoreportasje. Åpner du døren for en fotograf,kan det imidlertid lønne seg å ha enklar avtale om senere bruk av bildene. Detkan også være greit å nevne saken for kjøperdersom du skulle komme til å selge detavfotograferte huset.Forklaringen på historien over var nemlignokså enkel. Husets forrige eier haddehatt besøk av en fotograf som tok bilder avdet nyoppussede kjøkkenet. Så havnetfotoet i en database med bilder som bladerog andre interesserte kan kjøpe og benyttesom illustrasjonsfoto. I dette tilfellet skrevHus & Bolig en sak om sopp- og råtefareved bruk av downlights, og fotografiet blebrukt nettopp fordi det var downlights der.Praksisen er vanlig og som oftest uproblematiskjuridisk. Men uproblematisk vardet ikke for eieren av kjøkkenet, som menteat dette illustrasjonsfotoet ville reduserehusets salgsverdi.Må bevises– Dersom dette skulle blitt en sak i rettsvesenet,ville det vært opp til kjøkkenets eier åbevise at bildene og bruken av dem haddepåført henne et økonomisk tap. I dette tilfellettror jeg, uten at jeg kjenner saken spesielt,at det ville vært svært vanskelig, sierjurist Kristine Holm i Norsk Presseforening.Hun påpeker også at selv om et bilde avet interiør er mer privat enn et av et boligfelteller et tilfeldig hus utenfra, vil brukenav et slikt bilde på forsiden av et magasinvanskelig kunne rammes av straffelovensbestemmelser om privatlivets fred. Bildetvar tross alt ikke tatt mens nåværende eiereide huset, og heller ikke uten at daværendeeier var klar over det. Dersom fotografenhadde ligget i buskene og zoomet inngjennom kjøkkenvinduet, ville saken stilt52 • hus&bolig 4–2007

seg annerledes, men også da skulle det mye tilfør husets nye eier ville nå fram med påstandom brudd på privatlivets fred.– Så lenge bildene ble tatt med husets forrigeeiers samtykke, er det vanskelig for husetsnye eier å si noe på det, påpeker Holm.Hun anbefaler imidlertid folk å lage enavtale, dersom de er usikre på hvordan bildenevil bli brukt i framtiden når de går med på åslippe en fotograf inn i huset.– Det kan være lurt å sette opp en avtalemed fotografen. Er det først tatt bilde av degeller hjemmet ditt, kan du risikere å se detigjen. Har et blad eller en avis først fått ta bilder,er det de som har rettighetene, sier Holm.Som eier av interiøret har du ingen krav påå få kopier av bildene som blir tatt, men i dealler fleste tilfeller vil og bør fotografen kunnegi denne lille motytelsen.HUS SOM LINSELUS:Utenfra er huset ofteen del av det offentligerom der hvemsom helst kan knipsefritt. Men inviterer duen fotograf hjem tildeg, kan det værelurt å gjøre en avtaleom hvordan bildeneskal brukes i ettertid.Foto: GeoffreyKemptonPrivatlivets fredGeneralsekretær i Norsk Presseforbund, PerEdgar Kokkvold, påpeker at så lenge en fotografeller et magasin er invitert med hjem tildeg, er forholdene som oftest avklart og litekonfliktfylte. Det er mer problematisk å trekkeskillelinjen mellom det private og det offentligei tilfeller der pressen ikke er invitert,mener han.– I presseetikken vil normalt den regelgjelde at et privat område er både det som rentfaktisk er privat, men også offentlige områderhvor man rimelig må regne med å være i fred.Går man på restaurant og setter seg på vindusbordet,må man regne med å bli mer eksponertenn om man trekker seg inn i hjørnet, sierKokkvold.I prinsippet gjelder samme regel for fotograferingav privathus utenfra. Ligger husetprivat og tilbaketrukket, eller gjemt bak høyehekker og gjerder, bør terskelen for å publiserebilder av det normalt være høyere enn om detligger åpent til i det offentlige rom. Men hardu en vakkert malt postkasse, et innbydendeinngangsparti eller en spesiell port, skal duikke bli overrasket om du plutselig serbilde av den i avisens boligsider eller i etblad. Dette er en del av det offentligerom hvor fotografering og publiseringav bildene er uproblematisk.Foto utenfraPå et skilt utenfor et hus like vedriksveien i Valdres sto inntil nylig etskilt som vanskelig kunne misforstås:”Forbudt å fotografere”. Huset liggergodt synlig for alle som kjører forbi,➤hus&bolig 4–2007 • 53

SPESIELT: De fleste oppfatter boligen sinsom en del av privatsfæren, men er husetditt svært spesielt og ligger åpent til, mådu nok regne med oppmerksomhet frafolk både med og uten kamera.Foto: Trygve Lien.og med sine spesielle farger stikker detseg markant ut fra resten av bebyggelseni området. Det var tydelig at eierenhadde sett seg lei på folk som stakkobjektivet sitt oppi det han oppfatte somsin private sfære. Men kan man egentligforby fotografering av et hus utenfra pådenne måten?– Jeg tviler på om eieren av huset villenå fram i en eventuell rettslig tvist hvisnoen tok bilder av huset hans, til trossfor forbudsskiltet som var satt opp.54 • hus&bolig 4–2007

Huset ligger svært godt synlig, det kansvært enkelt fotograferes fra offentligområde, og det tiltrekker seg automatiskpublikums interesse på grunn av fargebruken.Det er i hvert fall gode argumenterfor at det skulle være mulig å ta bilderav det, til tross for eierens forsøk på åforby det, sier fotograf Knut Førsund,informasjonssjef i Fotorådet og kurslederfor fotoskolen.no.Førsund, som har jobbet med foto ien årrekke, påpeker videre at dersom detskjer noe spesielt med huset ditt, kandagsaktuelle medier fritt publisere bilderav det dersom saken er av allmenn interesse.Det kan for eksempel være brann,flom eller lignende.Amatørens hjemmesideHar du en hobbyfotograf i familien –som kanskje også pusler med sin egenhjemmeside? I så fall kan det være greit åminne om at de samme etiske og juridiskeregler gjelder for publisering på enhjemmeside som for andre publikasjonerpå nett og papir. Husk at det kan lønnedet seg å vannmerke bildene for å hindreandre i å kopiere eller bruke dem. Fotografenkan også skrive en kort tekst omat han eller hun forbeholder seg retten tildem.For hobbyfotografen er det også viktigå huske på at eventuelle kunstverksom måtte befinne seg i folks privatehjem, er beskyttet av åndsverksloven.Avbildninger av disse kan normalt ikkegjengis fritt uten kunstnerens tillatelse ogbetaling av avgift til kunstnerorganisasjonenBilledkunst Opphavsrett i Norge(BONO). raa@huseierne.noLover og regler som regulerer fotografering av huset ditt:F A K T A• Straffelovens § 390: ”Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som krenkerprivatlivets fred ved å gi offentlig meddelelse om personlige eller huslige forhold.”• Åndsverkslovens § 43 a regulerer fotografens rett til bildet.• Åndsverksloven § 45 c regulerer fotografier av personer.FORBUD: Plages du av husfotografer spørs detom du kan nedlegge fotoforbud, men et skiltviser i det minste ditt syn på saken.Foto: Trygve Lien.• Avtaler inngått mellom partene skal gjelde. Vær Varsom-plakaten regulerer god presseskikk.hus&bolig 4–2007 • 55

Trenger du advokatbistand?Trenger du bistand utover den svartjenesten som er gratis for medlemmene, kan du ta kontaktmed en av HLs samarbeidsadvokater. Som medlem får du en halv times gratis bistand,deretter 20 prosent rabatt på advokatenes vanlige timesats, likevel begrenset nedad til enpris tilsvarende den offentlige salærsatsen som for tiden er på kr 825,- + mva. Se Huseierneshjemmesider www.huseierne.no for en fullstendig oversikt over samarbeidsadvokatene.ADVOKATENE PÅ LILLETORVETv/adv. Trond SelsaasFast eiendom, skatterett, arv og generasjonskifte,personskade, forretningssaker, boligreklamasjoner.Glengsgt. 22, 1706 Sarpsborg.T: 69 7911 00. M: 90 18 37 57. F: 69 79 11 01Epost: trond.selsaas@c2i.netØSTFOLDADVOKAT HROAR HOLTETHusleierett. Mangler ved kjøp og salg aveiendom. Fast eiendoms rettsforhold.Eierseksjoner.Tlf.: 64 87 64 78. Fax: 64 87 64 79.Sandvollveien 48, 1400 SkiEpost: hroar.holtet@gmail.comOSLO AKERSHUSADVOKATFIRMA ARVESEN & CO. DAv/advokat Jon RikeFast eiendom – feil og mangeler ved bolig.Forsikringssaker – erstatning.Borettslag og sameier – forretningsførsel.Grensen 12, Pb. 6636 St.Olavs Plass, 0129 Oslo.T: 24 14 03 30. F: 24 14 03 31. E:rike@alaw.noOSLOADVOKATENE KRISTOFFERSEN, LILLE -GRAVEN & SKJØNBERG v/adv. Sjur LillegravenFast eiendom, tomtefeste, arv, skifte,familiesaker, husleie, erstatning, gårdsbestyrelse,sameier/seksjoner, inkasso, alm. praksis.Kontor Fredrikstad: Bryggeriveien 6,1607 Fredikstad. T: 69 95 50 42. F: 69 95 50 45.Epost: lillegraven@sentrumsadvokatene.noADVOKATENE RESEN-FELLIE,STEIN & BRATBAK v/adv. Tom BratbakFast eiendoms rettsforhold, bolig – og husleierettEntrepriserett, forskringsrett, arv/skifteAlm.pratsis, eiendomsmegling.Hovsveien 10, Postboks 323, 1802 AskimTlf.: 69 88 05 11. Fax: 69 88 58 90Epost: tombratb@frisurf.noØSTFOLDØSTFOLDADVOKATFIRMAET YTTERBØL & CO ASFast eiendom, tomtefeste, arv, skifte, familiesaker, husleie,erstatning, sameier/seksjoner, inkasso, alm. praksis.Kontorer:Fredrikstad: Postboks 273, 1601 Fredrikstad.Tlf: 69 36 60 00. Fax: 69 36 60 01.Epost: Fredrikstad@ytterbol.comHalden: Storgaten 5, 1767 Halden.Tlf: 69 19 69 50. Fax 69 19 69 51.Epost: Halden@ytterbol.comMoss: Postboks 373, 1502 Moss.Tlf: 69 20 69 50. Fax: 69 20 69 51.Epost: Moss@ytterbol.comSarpsborg: Postboks 404, 1703 Sarpsborg.Tlf: 69 16 18 00. Fax: 69 16 18 01.Epost: Sarpsborg@ytterbol.comØSTFOLDADVOKATFIRMAET NICOLAISEN & CO ANSv/adv. Ole Jan HalvorsenEntreprise, alt innen fast eiendom. Arv / skifte,arbeidsrett. Erstatningsrett og bedrift rådgivning.Olavsgaard kontorsenter, 2013 SkjettenTlf.: 64 83 11 00. Fax: 63 84 34 64.Epost: ole.jan@advokatfirmaet-nicolaisen.nowww.advokatfirmaet-nicolaisen.noSTABEKKADVOKATENEv/advokat Hilde Solberg ØydneFast eiendom, familie, arv, skifte, eiendomsmegling,boligrett, spanske rettsforhold.Gamle Drammensvei 48, Pb 148, 1321 StabekkTlf.: 67 11 10 00. Epost: hilde@oydne.nowww.oydne.no www.spaniamegling.noADVOKAT ØIVIND STABENFELDTMangler ved eiendomssalg, byggesaker, sameier,borettslag og husleie.c/o Forretningsadvokatene DAPb. 2478 Solli, Drammensveien 40, 0202 OsloT: 24 11 09 00. F: 22 43 62 59. Mob: 99 64 78 00.Epost: oistabe@broadpark.noAKERSHUSNESS & CO ADVOKATFIRMA DAv/adv. Erik Johnsrud og adv. Christian LundinBolig, avhendingsloven, bustadoppføringslova,tingsrett, odelsrett og landbruksjuss.Lakkegt. 3, 0187 Oslo. Tlf.: 23 29 90 00.Fax: 23 29 90 01. Avdl. Torvet 5, 2001 Lillestrøm.Tlf.: 64 84 55 46. Fax: 64 84 55 47.Epost: firmapost@ness-co.noOSLO AKERSHUSOSLO AKERSHUSOSLO AKERSHUSBoligAdvokaten asv/adv. Hjalmar SolbjørKjøp av - og klage på håndverkertjenester.Klagesaker etter kjøp/salg av eiendom.Byggesaker – mangler ved ny bolig. Utleie.Kontor: Akersgt. 35, Pb. 239 Sentrum, 0103 OSLO.T: 22 42 64 40. F: 22 41 24 00. M: 907 72 162www.boligadvokaten.no post@boligadvokaten.noBRÆKHUS DEGE ADVOKATFIRMA ANSAdvokat Dag Stadheim – Rådgiver for borettslag,boligaksjeselskaper og eierseksjonssameier. Bistandved rehabiliterings- og utbyggingstiltak. Forfatter avHåndbok for styre-medlemmer i boligselskaper.Haakon VII's gt. 5, Oslo. Postboks 1369 Vika,0114 Oslo. Tlf.: 23 23 90 90. Fax: 22 83 60 60.stadheim@brakhusdege.noADVOKATFIRMAET ENGESETHMIKALSEN AS v/adv. Kjell-Ove EngesethMangler og andre tvister fast eiendom,husleie, sameier, borettslag, generasjonsskifte;f.eiend. Spania.Oslo og KongsbergTlf.: 22 40 58 80. Fax: 22 40 58 81koe@advok.no www.advok.noFRICK LANGSETH ADVOKATFIRMA DATomtefeste (innløsning), plan- og byggningsrett,mangelssaker, husleie og entrepriseavtaler.Haakon VIIs gt 2, Pb. 1371 Vika, 0114 OsloTlf.: 22 42 42 42. Fax: 22 42 42 44.Epost: botolfsen@fricklangseth.noOSLO OSLOOSLO BUSKERUDOSLOASKERADVOKATENE v/adv. Barfod, Bugge,Ryengen; Strenge Næss og VarmannFasteiendom kjøp/salg, mangelsaker, husleie,nabosaker, ekspropriasjon, entreprise, forsikringssaker,personskade og advokatmekling.Smuget 1, Postboks 84, 1371 Asker.Tlf.: 66 90 70 80. Fax: 66 90 70 81.jb@askeradvokatene.no / jsn@askeradvokatene.noBULL & CO ADVOKATFIRMA ASv/adv. Ole B. Gundem og adv. Knut BachkeFast eiendom: Alle tvister herunder eierskifte, mangler,entrepriser, leieforhold, sameie/seksjons spørsmål, planogbygn. rett. Skatt, avgift, arv og generasjonsskifte.Observatoriegt. 1 B, Pb. 2583 Solli, 0203 Oslo.Tlf.: 23 01 01 01. Fax: 23 01 01 11. www.bullco.no.Epost: og@bullco.no og kba@bullco.noAKERSHUSOSLO AKERSHUSAdvokatfirmaet NORDIA DAv/adv. Alf-Erik VollenSameier og borettslag. Næringseiendom. Husleie. Kjøpog salg av eiendom. Tomtefeste. Entreprise. Seksjonering.Forsikrings- og erstatningsrett. Arbeidsrett. Skatt.Olav V’gt. 6, Postboks 1807, Vika, 0123 OsloT.: 23 10 30 00. F.: 23 10 30 01. www.nordialaw.comEpost: alf-erik.vollen@nordialaw.comADVOKATFELLESSKAPET WESSELv/adv. Svein AndersenFast eiendomsrett, bolig- og husleierett, entre -priserett, kontraktsrett, forsikringsrett, arv- oggenerasjonsskifte, alm. praksis, eiendomsmegling.Idrettsveien 16 A, Pb 34, 1401 SkiTlf.: 64 91 13 00. Fax: 64 91 13 01.Epost: svein.andersen@advokat-wessel.noOSLO AKERSHUSOSLO AKERSHUSADVOKAT REIDUN GRODÅSFeil / mangler ved fast eiendom, husleierett.Testament, arv, skifte, generasjonsplanlegging.Samboeravtaler.Nedre Slottsgt. 4, 0157 OsloTlf.: 22 39 64 40. Fax: 22 39 64 41.Epost: rg@grodaas.no www.grodaas.noADVOKATFIRMA HAAVIND VISLIE ASv/adv. Jan-Erik NielsenHusleie bolig-og næringseiendom. Borettslag ogsameie. Avhending av boligeiendom, fast eiendomsrettsforhold, entreprise.Bygdøy Alle 2, Boks 359 sentrum, 0101 OsloTlf.: 22 43 30 00. Fax: 22 43 30 01j.nielsen@haavind.no www.haavind.noOSLOOSLO56 • hus&bolig 4–2007

ADVOKATFIRMAET HERSLØV BULL& CO v/adv. Jens Petter BullFeil og mangler ved overdragelse av fast eiendom.Ellers alt vedrørende fast eiendoms rettsforhold.Tordenskiolds gate 6, Oslo. Pb. 2004 Vika,0125 Oslo. Tlf.: 24 14 56 00. Fax: 24 14 56 01.Epost: bull@hblaw.noOSLOADVOKAT HELGE HUSAASFast eiendoms rettsforhold, arv og skifte,generell kontraktsrett og rettsmegling.Kirkegt. 2 Skien.Pb. 339 Sentrum, 3701 SkienTlf.: 35 58 77 77. Fax: 35 58 77 78Epost: adv.ssh@online.noTELEMARKADVOKATKONTORET FLØIENv/adv. Monica Bryner / adv. Paal A. BjaarstadFast eiendoms rettsforhold, tomtefeste, arv,skifte, husleie, byggesaker og eiendomsmegling.Fortunen 7, Pb. 225, Sentrum, 5804 BergenTlf.: 55 36 11 50. Fax: 55 36 11 51Epost: post@floien.comHORDALANDADVOKAT OLAV CHR. MYHRHusleie, veitrafikk, trygd, forr.førs., fast eiendom,arbeidsrett, familierett, arv, sambo, bygg, erstatn.Tullinsgt. 6, 0166 OsloTlf.: 22 98 17 50, Fax: 22 98 17 51Mobil: 90 63 31 00Epost: advokat.myhr@iventelo.netOSLOADVOKATFIRMAET KRABBERØDFast eiendom, bolig og husleierett, forsikringsrettkontraktsrett, forretningsjus og arv/skifte.Vestre Strandgate 42 (Haanesgården),Postboks 482, 4664 KristiansandTlf.: 38 14 61 00. Fax: 38 14 61 01.adv@krabberod.no www.krabberod.noVEST-AGDERADVOKATFIRMAETTØMMERDAL & CO DAv/adv. Henrik Grungwww.toemmerdal.noTlf.: 70 10 75 75MØRE OG ROMSDALADVOKATENE MYRVOLD, OVLIEN &NØKLEBY v/advokat Jan Erik MyrvoldBolig- og husleierett, fast eiendoms rettsforhold,kontraktsrett, arv og skifteFjellgt. 5, 3 etasje, 2212 Kongsvinger, Pb. 207,2202 Kongsvinger T: 62 88 89 70 F: 62 81 18 15myrvold@advokateneikongsvinger.noHEDMARKADVOKATFIRMAET KJÆR & COv/adv. Kjell BentestuenFast eiendoms rettsforhold, entreprise,kontraktsrett og generasjonsskifte.Dronningens gt. 49, Pb. 153, 4662 KristiansandTlf. 38 02 85 00. Fax: 38 02 85 01bentestuen@advkjaer.no www.advkjaer.noVEST-AGDERADNOR ADVOKAT ANSv/advokat Gard S. G. LyngFast eiendom, husleie, arv, familierettog kontrakt.Dronningens gt 9, 7011 TrondheimTlf: 73 99 09 00. Fax: 73 99 09 01Epost: gard.lyng@adnor.no www.adnor.noSØR-TRØNDELAGADVOKATENE STAVRUM, NYSTUEN & BØENv/adv. Werner Forr NystuenFast eiendoms rettsforhold, herunder tvister ved kjøpog salg av fast eiendom, og alminnelig praksis.Spinneriveien 7, 2615 LillehammerTlf.: 61 25 79 00. Fax: 61 26 01 30.Epost: post@stavrum.asOPPLANDADVOKATRÅDHUSET DAFast eiendom, herunder tingsrett,mangler ved bolig og husleierett, arv,samt forretningsjuridisk rådgivning.Kirkegata 22, femte etasje. Postboks 620,4665 Kristiansand. Tlf.: 38 12 08 88.Fax: 38 12 08 89. www.advokatraadhuset.noEpost: post@advokatraadhuset.noVEST-AGDERADVOKATFIRMAET KROGSTAD ANSFast eiendom, landbruk, forsikring,arbeidsrett, skatterett, familierett, alm.praksis.Olav Tryggvasonsgt. 30Pb. 746 Sentrum, 7407 TrondheimTlf.: 73 84 19 00. Fax: 73 52 67 30.Epost: post@krogstad.no www.krogstad.noSØR-TRØNDELAGADVOKAT DAG MARTINSEN M.N.A.Feil/mangler ved fast eiendom, bil, båt, husleierett.Nedre Storgate 13, Håndverkergården,3015 DrammenTlf.: 32 83 53 00. Fax: 32 89 47 08.Epost: firmapost@dagmartinsen.noBUSKERUDADVOKAT HENRIK LUNDJuridisk bistand i norsk-spanske forhold.4 års praksis som advokat på Costa del Sol.Fast eiendoms rettsforhold.Postboks 351, 4577 Lyngdal.Tlf.: 38 34 04 20. Fax: 38 34 04 21.Mob.: 47 89 34 56.Epost: henrik@advokathuset-sor.noVEST-AGDERADVOKAT HALLVARD KRISTENSEN M.N.A.Fast eiendoms rettsforhold. Økonomisk oppgjøretter samlivsbrudd. Arv og skifte m.m.Postboks 278, 8901 BrønnøysundTlf.: 75 02 16 00. Fax: 75 02 16 01.hakriste@online.noNORDLANDSVENSSON NØKLEBY ADVOKATFIRMA ANSv/adv. Hans V. HaugBuskeruds største advokatfirma.Fast eiendom og de fleste øvrige rettsområder.Nedre Storgt. 15/17, Pb. 294 Bragernes,3001 Drammen. Tlf.: 32 25 55 00.Fax: 32 25 55 01. drammen@eurojuris.noADVOKATFIRMAET JUSTIN ANSv/Adv. Eystein SetsaasFaste eiendommers rettsforhold, herunder entrepriserett,regulering, avhending, husleie m.v.Thor Dahlsgt. 1-5, inngang E, SandefjordPb. 423, 3201 Sandefjord. E-post: es@justin.noT: 33 42 18 05. F: 33 42 18 01. M: 907 36 318.BUSKERUDVESTFOLDADVOKATFIRMAET REKVE, MITSEM & CO DAv/adv. Eyolf LundFast eiendom, husleierett, odel, arv, skifte, erstatning.Allmennpraksis. Firmaet har stått på barrikadenefor den vanlige mann siden 1936Bergelandsgt. 14/16. Boks 30, 4001 Stavanger.T: 51 53 00 00, F: 51 53 00 01.E: eyolflun@rekve-mitsem.no. www.mitsem.noADVOKATENE TORSTRUP, LERUM &GRØSFJELD v/advokat Magnus GrøsfjeldFast eiendoms rettsforhold, herunder reklamasjoner,håndverkertjenester, entreprise, plan- og bygningsrett.Økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd.Bådegt. 1, Postboks 140 Sentrum, 4001 StavangerTlf.: 51 89 27 30 / 92 04 32 92. Fax: 51 89 27 31.Epost: magnus.grosfjeld@torstrup.noROGALANDROGALANDADVOKATFIRMAET MALMv/advokat Egil Malm, advokat Jon Arne ØstvikFast eiendoms rettsforhold, byggesaker, entrepriserett,arverett, skifterett og alminnelig praksis.Postboks 295, 8504 Narvik.Tlf.: 76 94 45 50. Faks: 76 94 35 04.Epost: lex@malm.no www.malm.noØNSKER DU Å ANNONSEREPÅ DISSE SIDENE,RING UNNI T. JOHANSEN:TLF. 64 90 86 66ELLER SEND EN E-POST TIL:unni.t.johansen@c2i.netNORDLANDhus&bolig 4–2007 • 57

jussLatter ble gråtFrøydis Paulsen og Arve Synnevåg syntes de to soverommene i kjellerenvar rare, og spurte flere ganger om utbyggingen var godkjent.– Alt er i skjønneste orden, hevdet selgeren. Ett år etter at dekjøpte halvparten av en tomannsbolig i Asker, har det unge paretfått pålegg om å rive både soverom og et ulovlig oppsatt anneks.Frøydis Paulsen og Arve Synnevåghadde vært på en rekke visninger. Dade kom over tomannsboligen i Asker,syntes de at de fikk relativt mye for tremillioner, som var innenfor deres økonomisketålegrense. Boligen hadde hele femsoverom. I tillegg fulgte det med et 18kvadratmeter stort anneks. Og den storehagen virket forlokkende. Derfor var desvært fornøyd da de fikk tilslaget på vårparten.I juli overtok dedrømmeboligen.Da regnet begynte åstrømme ned på høstparten,ble de ganske rasktvunget til å flytte ut avsoverommet i kjelleren.Mugglukten ble for intens.De begynte å ane at ikkealt var som det skulle.Senere har den ene ubehageligeoverraskelsen etterden andre dukket opp.Ekteparet ønsket blantannet å bygge litt ut. De såfor seg at det var mulig åleie ut to av soverommene.Det viste seg fort at detOVERTRAMP: Å gi uriktigeopplysninger til kjøper eralvorlig, hevder advokatThormod Berg i AdvokatfirmaetHammervoll & Co.eksisterende bygget ikke var i samsvarmed den byggetillatelsen som var gitt.Pålegg om å rive– Da jeg var på visning, måtte jeg jo le dajeg så de to soverommene vi nå må rive,forteller Frøydis Paulsen. – De var heltklart litt rare.Når man kommer inn i rommene måFORTVILET: Frøydis Paulsen og ArveSynnevåg har akkurat fått en litenpike. Nå må de rive overbygget overinngangspartiet, deler av anneksetog to meter av bygningskroppen påbaksiden av huset. Fristen kom -munen satte er gått ut. Kommer deikke raskt i gang med arbeidetrisikerer de tvangsmulkt.man bøye seg ned for ikke å stange i entakkonstruksjon somsannsynligvis er laget for åskjule en bærebjelke. Tometer inn i rommet slutterså gulvet brått. Ned tilneste nivå er det en høydeforskjellpå ca. en meter.Kanten er ikke sikret pånoen måte, og selv friske,spreke og modige menneskervil ha problemer med åklatre ned det som nærmestkan kalles en hønsestige.– Vi spurte flereganger om dette var godkjent,og det bekreftet selger– også med megler tilstede,forteller Frøydis Paulsen.– I salgsoppgaven stod det med storebokstaver at dette var en bolig med femsoverom. Verken i takstpapirer elleregenerklæring var det noe som kunneindikere at dette ikke var i sin skjønnesteorden. Derfor stolte vi på at dette var ok,sier Arve Synnevåg. Det angrer paret på idag. Helst ville de funnet seg en annenbolig.Da de søkte kommunen om å få god-58 • hus&bolig 4–2007

jussTEKST OG FOTO:NINA GRANLUND SÆTHERkjent de eksisterende byggene, fikk deblankt nei. I stedet har de fått pålegg omå rive de ytterste to meterne av bygningskroppenpå baksiden, taket over inngangspartietog deler av annekset. Byggetmå tilbakeføres til opprinnelig størrelse.Kommunen truer med tvangsmulkt omikke pålegget etterkommes innen fristensom gikk ut i juni.Paulsen og Synnevåg har måttetengasjere advokat. Omfanget av de ulikeskadene og tilbakeføring er beregnet tilnær en million kroner. Foreløpig har deikke fått noe gehør for sine synspunkterhos eierskifteforsikringsselskapet.Opplysningene skal stemmeAdvokat Thormod Berg arbeidet tid -ligere for eier skifteforsikringsselskapetProtector. Nå har han skiftet side, og erengasjert av Paulsen og Synnevåg. Hanmener at kjøper må kunne stole på at dekonkrete opplysningene som er gitt isalgspapirene er riktige.– Dette er et grovt overtramp fra tidligereeier, hevder advokat ThormodBerg. – Men selger kan dessverre gjemmeseg bak en eierskifteforsikring. Og eierskifteforsikringsselskapenespekulerer i atmotparten gir seg. Kjøper blir sittendemed svarteper.Dessverre skjer dagens boligomsetningalt for raskt, og det er alt for liten➤hus&bolig 4–2007 • 59

jusstid til å undersøke boligen og papirenenøye nok, mener Berg. Men konkreteopplysninger skal man kunne stole på.Her er det gitt gale opplysninger.– Hvis boligkjøpere var flinkere til åta forbehold når de legger inn bud, villede slippe mange problemer. Men da villede neppe få tilslaget, sier advokat Berg.Berg mener også at takstmenneneburde gjøre en bedre jobb. Men hankjenner til at takstmenn som er for nøye,ikke blir brukt av enkelte eiendomsmeglere.I huset til Paulsen og Synnevåg erdet for eksempel påpekt at flisene påbadet er unøyaktig satt opp, men det erikke skrevet et ord om at rommet manglerlufting, at lukene på badet er skalketigjen. Det er heller ikke påpekt at altvannet fra taket renner ned på terrassegulvetsom heller inn mot bygningen.ngs@huseierne.noSTENGT: Annekset utenfor er blitt alt for stort.Derfor er det umulig for Arve Synnevåg å åpnevinduet i stuen.Vær kritisk– tro det versteDen minste lille lyd fra alarmklokkene bør vekke deg! Aner duat noe ikke er helt som det bør være, må du gå saken nøye etteri sømmene. Jussen er ikke barmhjertig hvis du burde skjønt atnoe var galt, for eksempel at det elektriske anlegget ikke er lovligoppsatt eller at det kan forekomme muggsopp på badet.– Kjøper man et gammelt hus, kjøperman også de problemene et slikt gammelthus fører med seg. Å begi seg ut ibruktboligmarkedet kan være litt av enrisikosport. Er huset 50 år, må du ikketro at det er som nytt, advarer advokatAnders Leisner i Huseiernes Landsforbund.Svært mange huskjøpere har altfor store forventninger til eldre boliger.Og alt for få tar signalene om at noe ergalt på alvor, hevderhan.Sopp og råte er konsekvenserav fukt påavveie. Antydning tilsølvkre, sorte prikkereller dårlig lukt er somregel et varsel om at noeer galt. Problemene blirikke borte når du flytterinn. Mest sannsynligøker de i omfang. I kjølvannetfølger myeergrelse, heft og bryderi.Advokat Anders LeisnerSom regel er de økonomiske konsekvensenestore.– Tro det verste! Står det i takstpapireneat det er sprekker i flisene påbadet, bør du ikke bli overrasket omhele badet må totalrenoveres. Når detstår at det er sprekker i flisene er dugjort oppmerksom på at noe er galt.Velger du å kjøpe boligen, har duakseptert mangelen, sier Anders Leisner.Står det i egenerklæringenfra selgeren at hanhar montert det elektriskeanlegget selv, kommerdu heller ingen vei –selv om anlegget er ulovligoppført. Du er gjortoppmerksom på feilen.Velger du å kjøpe, akseptererdu samtidig utgiftenesom følger med for åfå nødvendig godkjennelse.60 • hus&bolig 4–2007

jussTEKST OG FOTO: NINA GRANLUND SÆTHERNÅR VARSELKLOKKENE KIMER: Advokat Anders Leisner advarer kjøpere motå være blåøyde og naive når de kjøper brukt bolig.– Har du mistanke om at boder erulovlig ominnredet, bør du få en skriftligbekreftelse på at alle rommene er godkjentsom oppholdsrom. Merkverdigeløsninger, små vinduer og mangel pårømningsveier er faresignaler. Får duopplysninger som kan tyde på at noe ergalt, har du to muligheter. Enten kan duundersøke saken grundigere og avdekkeproblemets omfang før du avgir bud,eller du kan avgi bud med forbehold omat det ikke må skjule seg større problemerbak formuleringene. Kanskje førerdet til at budet ikke blir akseptert. Tenkda over om du faktisk vil kjøpe de medfølgendeproblemene, eller om det er likegreit at du ser deg om etter noe annet, errådet fra advokat Leisner.Eksperthjelp medfører også risikoDe fleste av oss er ikke bygningskyndige.Vi aner rett og slett ikke hva vi skal seetter når vi er på visning. Muggsopp ogsølvkre er fremmedord. Fargen på veggenog planløsningen er det eneste vi hargreie på. En mulighet er derfor å få medoss en snekker eller bygningsingeniør vikjenner på visning, eller leie profesjonellhjelp.– Det kan være en fordel å få hjelp tilå avsløre eventuelle feil og mangler, særlighvis det er snakk om gamle hus. Mendet kan også brukes mot deg at du haddeeksperthjelp med på visning. Vær oppmerksompå at lista for hva som er en feileller mangel legges høyere, advarer advokatAnders Leisner. En snekker eller bygningsingeniørbør i større grad enn andreforstå når det er noe som er galt.ngs@huseierne.noTomtefesteloveni HøyesterettEr tomtefesteloven i strid med grunn lovensbestemmelser om at lover ikke kan gistilbakevirkende kraft, samt at ekspropriasjonikke skal skje uten full erstatning? Dettespørsmålet begynte Høyesterett å behandle iplenum 14. august i år. Saken var berammettil seks dager. Et flertall av høyesteretts -dommerne, 11 av 19, var inhabile i saken, ogkunne ikke være med i behandlingen. Førsterådslagning var satt til 24. august. Da dettebladet gikk i trykken, var ingen avgjørelsetruffet. Hus&Bolig vil komme tilbake til dennesaken i neste nummer.Utleier kan varsleEn ny bestemmelse i husleieloven trådte ikraft 1. juli i år. Den gir utleier rett til å varslesosialtjenesten i kommunen om leiers misligholdhvis det er grunn til det. En forutsetninger at misligholdet kan gi grunnlag forbegjæring om utkastelse. Regelen er først ogfremst myntet på tilfeller der støtteapparatetsannsynligvis kommer til å bli involvert føreller siden, og målet er færre utkastelser.Kommunal- og regionaldepartementet skriveri en pressemelding at regelen særlig vilvære nyttig ved boligutleie for vanskeligstilte,der mislighold ofte skyldes hjelpebehov.hus&bolig 4–2007 • 61

Når varmepumpen streikerEn høyesterettsdom som ga selger rett til å reparere kjøperens støvletter i stedetfor å erstatte dem da en av hælene falt av, gjør det nærmest umulig for degå kreve ny varmepumpe fra selgeren hvis den første du kjøpte ryker.Den såkalte støvlettdommen fra 2006er nemlig veiledende for hvordan forbrukerkjøpsloven,som gjelder når dukjøper varmepumpe, skal forstås i praksis.Kort oppsummert går historien slik:En hamarkvinne hadde kjøpt seg nyestøvletter. Etter seks uker falt hælen påen av skoene av. Butikken tilbød kvinnenå reparere skoene, men kvinnen på sinside ønsket et par nye. Det ville gittbutikken betraktelig høyere kostnader.Saken svingte seg helt opp til Høyesterett,som ga butikken medhold og rett tilå utbedre støvlettene framfor å erstattedem.Det samme prinsippet gjelder når dukjøper en varmepumpe. Dersom pumpenstreiker, kan du ikkenødvendigvis kreve en ny.Men dersom mangler viserseg innen fem år etter atdu har kjøpt pumpen, kandu kreve at selgeren utbedrerdisse. Utbedring avskadene vil nemlig somoftest være langt billigerefor selgeren enn å erstattevarmepumpen. Klarer ikkeleverandøren å rette oppmangelen etter to avhjelpningsforsøk,gir loven degAdvokat Einar Heibergetter hovedregelen anledning til å kreve åheve kjøpet eller få ny vare, så santmangelen er vesentlig. Hva som ervesentlig vil imidlertid være et skjønnsspørsmål.ForventningeneAdvokat Einar Heiberg er spesialist påblant annet lovverket omkring kjøp ogsalg av varmepumper og lignende tekniskeinstallasjoner. Han mener forbrukernesrettigheter på området er godtivaretatt.– Forbrukerkjøpsloven er full av rettigheterfor forbrukeren. Ikke bare måselgeren av varmepumpen levere akkuratdet han lover, og det en eventuell avtalesier – han må også levere etprodukt som svarer til detkjøperen har grunn til åforvente. Og det behøverikke engang å være sagteksplisitt, sier Heiberg.Dersom selgeren ikke oppfyllerde uttalte eller uuttalteforventningene kjøperenhar grunn til å ha,kan det foreligge enmangel som kjøperen kankreve å få utbedret ifølgeforbrukerkjøpsloven.Et eksempel er forventningen kjøperenhar om strømsparing når hun kjøperen varmepumpe. Et vedtak Forbruker -tvistutvalget gjorde i 2005 viser at en slikforventning er avgjørende. Vedtaketgjaldt et kjøp av en varmepumpe som bleinstallert hos kjøperen sent på høsten. Ifølge brosjyren ville fyringskostnadenereduseres umiddelbart med opptil 75prosent, men da våren kom, fikk kjøperenseg en overraskelse: Strømforbrukethadde ikke gått ned, men opp. Kjøperenville dermed ikke lenger ha varme -pumpen. Forbrukertvistutvalget, som erinstansen før rettsvesenet, mente detforelå en betydelig mangel og ga kjøperenrett til å levere tilbake varmepumpen,samt å slippe å betale for den.Gratis sjekkHvis du mistenker at noe er galt medvarmepumpen, men ikke er helt sikker,skal det i utgangspunktet ikke koste degnoe å få det undersøkt av leverandøreneller utsalgsstedets installatører. Hvis detviser seg at feilen skyldes manglende vedlikeholdeller feilbruk, eller dersom detviser seg at det slett ikke var noe galt,likevel, skal du kun betale for kontrollenhvis det er avtalt på forhånd. Er det ikkesatt opp noen avtale om dette, er det sel-62 • hus&bolig 4–2007

ger som skal betale for kontrollen. Menreparasjonen må du ta på egen kappe,hvis feilbruk er årsaken.– Vi har en del henvendelser om varmepumper,og de fleste er fra folk somvil reklamere på grunn av funksjonssvikt.En del av klagene blir avvist fordi de ikkehar fulgt kravene til service, sier rådgiverHans Helde i Forbrukerrådet.Han legger til at bruksanvisningen,som skal være på norsk, dansk ellersvensk, skal opplyse om hva slags vedlikeholdmaskinen krever. Ofte er detsnakk om en årlig service omtrent sompå en bil.Oppdager du feil ved varmepumpen,må du reklamere på kjøpet innen rimeligtid. To måneder er alltid innenfor hvasom regnes som ”rimelig tid”.Klag til tidligere leddDu kan ifølge kjøpsloven reklamere til ettidligere ledd enn salgsleddet. Det er nokmest aktuelt dersom du kjøper varmepumpefra et utsalgssted som legger nedetter at du har kjøpt pumpen. Har butikkenlagt ned når noe går galt, kan dualtså reklamere til importøren av varen.Lenger kommer du som oftest ikke. Nårprodusenten ikke er norsk, kan du ikkegå dit med den norske forbrukerkjøpsloveni din hånd – da er det det andre landetslover som gjelder. Derfor lønner detseg alltid å sjekke bedriften du kjøpervarmepumpen fra, og eventuelt spørreetter referanser.HåndverkertjenestelovenDe aller fleste får varmepumpen installertav fagfolk, og for installasjonen erdet lov om håndverkertjenester somgjelder. Dersom prisen påinstallasjonen overstiger prisenpå varmepumpen, er detkun lov om håndverkertjenestersom kommer til anvendelse,ikke forbrukerkjøpsloven, mendette er sjelden tilfellet med varmepumper.Vanligvis vil beggelovene være aktuelle å forholde segtil.Det er som oftest lurt å få instal -lasjonen utført av selgerens folk, slik atdu bare har én part å forholde deg tildersom noe går galt. Da slipper du å gårunden frem og tilbake mellom selger tilinstallatør for å finne ut hvem feilenligger hos og hvem som skal betale forutbedringer.I loven om håndverkertjenester er detsærlig bestemmelsene om tilleggsarbeidog pris som er sentrale, mener advokatEinar Heiberg. Prisen på installasjonenskal i utgangspunktet ikke kunnekomme som noe sjokk.– Hvis prisen på installasjonen eravtalt på forhånd, men blir over femtenprosent dyrere, skal installatøren somhovedregel ta dette på sin kappe, medmindre du har fått beskjed om noe annetunderveis. Det er samme regel som gjeldernår for eksempel bilverksteder oppdagerflere feil på bilen, og det er derforbilverkstedene gjerne er så flinke til åringe og si ifra om hva som må gjøres,sier Heiberg. raa@huseierne.noMer informasjon om forbrukerkjøpslovenog lov om håndverkertjenester finner dublant annet på www.forbrukerportalen.nounder ”kjøp av varer” og ”kjøp avtjenester”.jussTEKST:RIKKE ÅSERUDhus&bolig 4–2007 • 63

Når trykket letterRørsystemet i blokken der jeg bor har ikke sett sprekken av en rørlegger sidenbygningen ble satt opp i 1936. Jeg tør ikke tenke på hvordan det ser ut på innsiden.Sikkert er det i hvert fall at det setter en effektiv stopper for hver minsteantydning til vanntrykk. Mang en iskald høst- og vintermorgen har jeg mumletet enkelt, lite ønske for meg selv, mens dusjen aller nådigst har harket ut noenkalde dråper; kom, vanntrykk – kom, varmtvann.Som kjent skal man være forsiktig med hva man ønsker seg. Det var ensøndag kveld omtrent på denne tiden i fjor. Det var begynt å klukke liflig i radiatorene,et tegn på at sentralvarmesystemet var på igjen etter sommeren – og ettegn på at luftboblene i systemet måtte ut. Med våre til sammen godt over 20tommeltotter er både jeg og min samboer glade for at denne utluftingen kreverminimalt med innsats, innsikt og verktøy; det eneste man trenger er en litennøkkel til å åpne radiatorventilen med, samt en kopp til å holde under for åfange opp vannet når det begynner å dryppe. Jeg satt på kjøkkenet og ante fredog ingen fare, da jeg hørte et lite ”Oops!” fra stuen, der min samboer var i gangmed nøkkel og kopp. Var det mulig? Kunne NOE gå galt i en så enkel prosess?”Går det bra?” spurte jeg, ulysten på å reise meg. ”Ja, da, går fint her!” Svaretkom med den nølende, tilgjort selvsikre stemmen som er så typisk for folk sommister kontrollen. Pause. Så: ”Du, kan du komme hit med en kopp til?” Verkennølende eller selvsikkert, denne gangen. Og før jeg hadde rukket å reise meg:”Bøtte, bøtte, kan du komme med bøtte?!” Utilgjort og med ekte fortvilelse.Da jeg på ilende føtter kom samboeren til unnsetning var han alleredegjennomvåt. Vannspruten sto fra den uskyldige, lille ventilen på radiatoren ogtvers over stua, inn i cd-stativet og derfra i en liflig liten dusj til begge sider. Detvar som om vannet hadde bestemt seg – det skulle vise hva det var godt for.Jeg skulle få oppfylt ønsket mitt. Måneder med innestengt kraft, varme og fartmåtte ut. Tusenlappene fløy foran øynene mine mens vanndammen på tregulvetvårt bredte seg utover i imponerende fart.Jeg skal ikke kjede leseren med detaljer om desperate telefoner til rør -legger bedrifter, (24-timersservice, du liksom!) vaktmesterservice og sameiestyre;langt mindre med diskusjonen som fulgte om radiatorstoppe kraner, temperaturreguleringog hvordan noen i all verden kan klare å gjøre så mye ut aven så enkel operasjon. Etter en lang time med vekslende fingre i radiatortuten,tømming av vannbøtter, flytting av cd-hyller og stereobenk,satt jeg resignert med neven knyttet om ventilen,da jeg hørte et velsignet klirr fra kjøkkenvasken,der min samboer tømte ut vannet fra denførste koppen han hadde fylt med vann. Dervar den – stoppeskruen som hadde løsnetfra radia toren og blitt skutt ut i koppen ogfor svunnet i grumsevannet der.Nevnte jeg forresten hvor fornøyd jeger med dusjen vår? En ordentligsparedusj - stille, rolig ogkontrollert. Faren for ukontrollerbarevannskader erminimal. Ingen grunn til åklage, synes nå jeg.Rikke Åserudraa@huseierne.noFoto: Berit Roald, ScanpixSvenskeVillaägernatar oppkampen mot BonnierDen svenske huseierorganisasjonen Villaägarnatar opp kampen mot Bonniers store bladsatsningVi i villa. Organisasjonen har nylig kjøptopp forlaget Egmonts blad Villamagasinet, oghar dermed sørget for å feie en annen konkurrentav banen. Samtidig har huseierorganisasjonensatset stort på det nye gratismagasinet Etthus, som de gir ut til over to millioner husstanderi Sverige. I tillegg utgir Villaägarna medlemsbladetVillaägaren.– Vi håper markedet er stort nok for ossbegge, kommenterer Villaägarnas direktørHans Lemker om konkurransen med BonniersVi i villa.Dyster dødsbrannstatistikkNorsk brannvernforening frykter årets dødsbrannstatistikkkan bli den verste på 28 år. Fram tilutgangen av juli var det registrert 52 omkomne ibrann her i landet. Det er en økning på 25 prosentsammenlignet med samme periode i fjor.Fortsetter utviklingen, kan 2007 bli det verstedødsbrannåret siden 1979.– Statistikken over antall branndøde hittil i årer nedslående lesning og bør bekymre både myndigheterog andre som arbeider for økt brannsikkerhether i landet, sier administrerende direktørDagfinn Kalheim i Norsk brannvernforening.Muggsopp i drikkevannetMuggsopp er vanlig i alle typer norsk vann, ogvannledningsnettet kan fungere som spredningsveifor et mangfold av muggarter, skriverForskning.noSiden nivået av muggsopp i vann vanligviser relativt lavt, er det heldigvis liten helserisikoforbundet med å drikke vann fra springen her ilandet. Likevel kan enkelte muggarter gi sykdomhos særlig utsatte grupper, og noen arterkan også forårsake dårlig lukt og smak av vannet,skriver nettstedet.64 • hus&bolig 4–2007

Krever innemiljømerking av boligerDårlig innemiljø er et samfunnsproblemher i landet,mener stiftelsen Vekst. Nå kreverflere innemiljøforkjempereen egen merkeordning forboliger for å sikre at folk ikkeblir syke av hjemmene sine.TEKST: BJØRN RUNAR SODELANDEn energimerkeordning for boliger erallerede på trappene, men ifølge OleChristian Skarby, administrerende direktøri stiftelsen Vekst, som jobber medulike miljø- og energispørsmål, er ikkedette nok. Sammen med Sverre Holøs iNorsk Innemiljøorganisasjon, skal hannå lede en gruppe som skal se på mulighetenfor å innføre et innemiljømerkesom skal gi boligkjøpere en pekepinn påhvor sunt huset eller leiligheten dekjøper er å bo i.– Det er ingen tvil om at dårlig innemiljøer et samfunnsproblem. Folk blirsyke av husene sine, og stadig flere barnog unge vokser opp med astma og allergier,som følge av problemer med inneklimaet.Likevel trenger vi fortsatt mermidler til forskning for å si noe klart omårsakssammenhengene. Vi har satt neden gruppe som skal se på hvordan vi kangå videre med dette og sette ned klarekriterier for en merkeordning, for det ermange ting vi vet i dag. En merkeordningkan sørge for at folk flytter inn irene bygg, uten radon, fukt og muggsopp.Den kan også si noe om hvilkeprodukter som er valgt i hjemmet, somfor eksempel svanemerket maling, sierSkarby. Gruppen vil nå be kommunalministerÅslaug Haga om offentlige midlertil det videre utredningsarbeidet.brs@huseierne.noVarsler storkontroll av byggebransjenStatens Forurensningstilsyn (SFT) mistenker at byggebransjenbruker unødvendig mye helse- og miljøskadelige kjemikalierog materialer. Nå varsler tilsynet storkontroll.– Vi har vært i kontakt med byggebransjentidligere, og har sett at bevissthetenrundt bruken av farlige stoffer og kjemikalierer forholdsvis lav både hos utbyggereog entreprenører. De bruker gjernestoffer som for så vidt er lovlige, men vimistenker at de ikke er flinke nok til åvurdere om andre, mer miljøvennligestoffer kan erstatte de farlige stoffene ihvert enkelt tilfelle. Derfor vil vi nå ha enstorkontroll av bransjen, forteller sjefs -ingeniør i SFT, Per Antonsen.Ifølge Produktkontrolloven er allesom bruker helse- og miljøskadelige kjemikalierog stoffer pliktige til å vurdereom disse stoffene kan byttes ut medmindre skadelige stoffer.Virksomheter som slurver med pliktentil å vurdere farlige kjemikalier ogmaterialer vil i første omgang få påleggom å rette avvik. Avsløres grovere feil,som bruk av giftige stoffer og påviseligmiljøskade, risikerer virksomheten tvangsmulktog politianmeldelse. Aksjonenstarter i oktober og vil vare ut året.hus&bolig 4–2007 • 65

HytteskattenTEKST: RIKKE ÅSERUD- en demokratisk utfordringEr det et demokratisk problem at mange hytteeiere må betale skatt til en kommune der deikke har noen formell medbestemmelsesrett? De lærde strides og politikerne krangler.IDYLL: Mange typiske hyttekommuner har innført eiendomsskatt i hele kommunen. Fastboende kan ved valg uttrykke sin mening om skatten.Hyttefolket kan bare betale. Foto: Nina Granlund Sæther.Stadig flere kommuner i dette landetkrever inn eiendomsskatt. Da myndigheteneved årsskiftet ga kommunenemulighet til skrive ut eiendomsskattogså utenfor bystrøk, benyttet overfemti seg av anledningen. Fredrikstad,Kristiansand, Arendal, Grimstad, Risør,Øyer, Hamar, Lillehammer, Trysil, Ringebuog Ringsaker var blant dem. Fellesfor alle disse er at de også er populærehyttekommuner. Har du hytte her, menbostedsadresse i en annen kommune, hardu ingen mulighet til å være med på åbestemme hvor høy eiendomsskatt duskal ut med, eller hva pengene skal gå til.Men betale, det må du.Som julekvelden på kjerringa– Situasjonen har kommet som julekveldenpå kjerringa. Jeg tror ikke man hartenkt ordentlig igjennom følgene avdenne hytteskatten.Det sier professor i arealplanleggingved Universitetet for miljø og biovitenskapog forsker ved Norsk institutt forby- og regionforskning, Eva Irene Falleth.Hun mener åpningen for å avkreveeiendomsskatt fra områder også utenforbystrøk i kommunene reiser viktige prinsipiellespørsmål, og at hytteskatten børdiskuteres i et demokratiperspektiv.– I utgangspunktet er det slik at nårman betaler skatt til en myndighet skalman også kunne få være med på åbestemme ved å stemme ved valg, sierhun. – Men så er det jo andre viktigeprinsipper også, legger hun til. – Foreksempel det at man bare kan stemme ién kommune, og at hver person bare harén stemme. Her er prinsippene åpenbartpå kollisjonskurs, sier professoren. Hunpåpeker at det ofte er slik at ting glir66 • hus&bolig 4–2007

igjennom uten at man tenker over konsekvensene.– Det er forståelig at kommunene vilha kompensasjon når de føler at hyttefolketgir dem økonomisk belastninger,og hyttefolket kan jo bli hørt gjennomandre kanaler enn ved valgdeltagelse ihyttekommunen. Men da er de avhengigeav lydhøre politikere, - og det er detjo ikke sikkert at de har. Jeg synes mannå bør sette seg ned og finne noen reglersom gjør at de som betaler skatt i kommunenogså skal få sin stemme hørtgjennom mer formelle kanaler, sier Falleth.Økonomisk valgMeningene er imidlertid delte på detteområdet. Professor ved institutt for statsvitenskapi Universitetet i Oslo, og valgforskerHanne Marthe Narud, ser ikkesammenhengen mellom plikten til åbetale skatt til en kommune og retten tilå være med å bestemme.– Kommunene har rett til å påleggeeiendomsskatt. Vet man på forhånd atdet finnes en slik skattebyrde et sted, kanman jo bare la være å kjøpe eller byggeder. Jeg synes ikke det har med demokratiskeprinsipper å gjøre, sier Narud.– Men hvis man har hytte i kommunenfra før?– Ja, da blir det jo litt annerledes –men jeg ser fortsatt ikke at dette har noemed demokrati å gjøre.– Så det er ingen sammenhengmellom det å være forpliktet til å betaletil en myndighet og det å ha medbestemmelsesrett?– Nei, jeg synes dette er et rent økonomiskspørsmål og ser ikke linken, sierNarud.De rødgrønnes sanne ansiktI takt med at stadig flere kommuner harinnført eiendomsskatt eller utvidet dentil å gjelde også utenfor bystrøk, har destatlige overføringene til kommuneneøkt. Dette viser at det er enklere forkommunene å skrive ut mer skatt enn åse kritisk på hvordan pengene brukes,mener høyreleder og tidligere kommunalministerErna Solberg.– Nå viser de rødgrønne sitt sanneansikt. Ved forrige kommunevalg lovtemange politikere at de ikke ville innføreeiendomsskatt. Så gjorde de det likevel➤F A K T ABLIR DYRT: 20 000 kroner i hytteskatt kan bli realiteten for mange hytteeiere i Trysildersom kommunen utnytter potensialet fullt ut. Foto: Terje Abrahamsen, Scanstockphoto.Frykter økte satserLeder i Trysilfjell Hytteeierforening, Halvor Stormoen, må ut med rundt 2 000 kroner ieiendomsskatt for sin 20 år gamle hytte. Han frykter at det bare er begynnelsen.– 2000 kroner er greit, men jeg frykter hva som vil skje dersom kommunen skrur oppeiendomsskattetaksten. Innenfor dagens lovverk har den full anledning til å avkreve megfor 20 000 i året. Da vil saken se ganske annerledes ut, sier Stormoen. – Vi betaler jo i fulltmonn for alle tjenester fra kommunen allerede, sågar mer enn de fastboende, legger han til.Stormoen mener det blir et stort problem om hytteeierne ikke får medbestemmelsesretti kommunen dersom eiendomsskatten skal bestå.– Trysil har rundt 3 000 boliger med 7 000 innbyggere, mens det er 5 000 hytter i kommunen.Det sier seg selv at eiendomsskatten er en lettvinn måte å skaffe penger i kommunekassenpå, sier Stormoen. Han mener eiendomsskatten blir en sovepute som forhindrerkommunen i å legge om til mer effektiv drift.Refusjonsordning kunnehindret eiendomsskattOrdfører i Trysil kommune, Ole Martin Norderhaug, (Ap) mener det blant annet er de økteutgiftene til helsevesenet som følger med hyttefolket som er årsaken til at kommunentrenger inntektene eiendomsskatten gir den.– Hadde kostnadene i for eksempel helsevesenet vært organisert annerledes, kunne vikanskje ha sluppet unna eiendomsskatt. Dersom vi for eksempel kunne fakturert folkshjemkommuner for helsetjenester vi utfører her, hadde vi kommet bedre ut, mener Norderhaug.Han forteller at rundt jul og påske oppsøker folk helsevesenet i Trysil med helseplagerde har gått med i lengre tid. De venter fordi det er lettere å få avtale med en fastlege derenn i hjemkommunen. Så lenge situasjonen er slik, mener Norderhaug det er rimelig ateiendomsskatten også omfatter hyttefolket. Men han ønsker nå å etablere et forum derhytteeierne får sagt sin mening.– I Trysil har vi et såkalt grendeutvalg. To ganger i året får grendenes representantermøte ordføreren og fagfolk i kommunen og diskutere saker som angår dem. Nå kommer vitil å invitere hytteforeningene for å høre om det er behov for en til svarende ordning for dem.I så fall vil de få en mer direkte tilgang til kommunen enn de har i dag, understreker Norderhaug.hus&bolig 4–2007 • 67

og skyldte på meg. Men vihar sett at de ikke har fjernetden nå når de har kommettil ”paradis”, sånn somdet høres ut hver gang derødgrønne snakker omregjeringen sin, sier Solberg.Hun mener det må væreopp til den enkelte kommuneå avgjøre om den vilskrive ut eiendomsskatt forperioder. Dersom det erenighet om det, og behovetfor penger er stort, kan detvære en måte for en kommuneå komme ut av etøkonomisk uføre på. Hun etterlyser likevelen debatt omkring kommunenesadgang til å utvide eiendomsskatten til ågjelde også utenfor bystrøk.– Vi stemte imot denne utvidelsesretten,og vi mener fortsatt at den gjør heleeiendomsskattespørsmålet meget problematisk,nettopp fordi eiendomsskattennå også må betales av hyttefolk som ikkefår være med i de lokaldemokratiske prosessene,sier Solberg.Partiet har fremmet forslagom at eiendomsskattetakstenikke kan settes høyereenn 30 prosent av eiendommensmarkedsverdi.– Prinsipielt er det noeveldig problematisk medskatt på verdier som ikke girpengemessig avkastning.Særlig når det kommermange av dem. Vi ser foreksempel at med arveavgiftog eiendomsskatt kan detbli vanskelig for folk somarver sin barndoms hytte å beholde den,påpeker Solberg.– Meld flyttingOgså nåværende kommunalministerÅslaug Haga (Sp) mener i prinsippet atman bør skatte etter evne, ikke etter verdier,men hun påpeker at eiendomsskattener begrenset og dessuten frivillig ikommunene. I en epost til Hus og Boligskriver hun at en vurdering av enkeltesider ved skatten likevel er på vei.– Finansdepartementet vil gjøre ennærmere vurdering av blant annet fritaksregleneog kommunenes mulighetertil å differensiere eiendomsskatten påErna SolbergFoto: CF-Wesenberg/kolonihaven.noÅslaug Hagaulike typer eiendom. Menjeg vil ikke forskuttere resultatether, skriver Haga, somforetrakk å bli intervjuet pr.epost. På spørsmål om hvorforhun tror eiendomsskattenbrer om seg, samtidigsom overføringene til kommunenehar økt, svarer hun:– Det er riktig at regjeringenhar økt inntektsnivåeti kommunene med 20milliarder kroner, og at detøkonomiske handlingsrommethar økt. Men kommuneneønsker å gi innbyggernedet beste tjenestetilbudet, derforønsker flere å utnytte det handlingsrommetde har til å skaffe mer inntekter tilfellesskapet.På spørsmål om regjeringen vil leggenoen retningslinjer for en eventuell formellmedbestemmelsesrett i kommunenfor hyttefolk som skatter til kommunen,viser hun til Nord-Aurdal som har åpnetfor at hytteeiere kan melde flytting tilhytta, slik at de også fårstemmerett i kommunen. Atde dermed mister medbestemmelsesretteni sin egentligehjemkommune, skriverhun ingenting om.UproblematiskØyer er en av kommunenemed hytteskatt. I kommunenfinnes rundt 2 200 hytterog fritidsboliger. Eiendomsskattenfra disse ogresten av eiendommene ikommunen utgjør en betydeligandel av kommunekassen i enkommune med i underkant av 5 000innbyggere. Ord fører Ole Hageløkken(Ap) mener det er uproblematisk at hyttefolketbetaler eiendomsskatt uten å hamedbestemmelsesrett. En del av pengeneskal jo gå til utbedringer som må gjøres ikommunen nettopp på grunn av pressetfra hytte folket.– Det er blant annet på grunn av hyttefolketat vi nå må utbedre infrastruktureni kommunen. Da er det bare rimeligat de får være med og betale, sier Hageløkken.raa@huseierne.no68 • hus&bolig 4–2007

Partienes syn påeiendomsskattVed stortingsvalget i 2005 foretok Hus&Bolig en omfattende undersøkelse av hvade forskjellige partiene mente om eiendomsskatt. Her er sammendrag av svarenevi fikk (punktmerket), samt utdrag fra partiprogrammene for denne perioden.Rød Valgallianse:• Ville beholde dagens ordning med frivillig kommunal eiendomsskatt.• Vurderte ikke tvungen eiendomsskatt eller statlig eiendomsskatt.• Ville ikke anbefale markedsverdier som skattegrunnlag. Ønsket ikke eiendomsskatt på eiendomutenfor bymessige strøk.Om eiendomsskatt i partiet Rødts arbeidsprogram 2006-2008 står det at Rødt arbeider for ”å fjerneeiendomsskatt på boliger med vanlig standard, og beholde eller innføre eiendomsskatt på luksusboligerog næringsbygg.” (RV gikk i mars sammen med AKP og dannet partiet Rødt. På grunn av partilovensbestemmelser går partiet til valg som RV.)Sosialistisk Venstreparti:• Ønsket å beholde dagens ordning med frivillig kommunal eiendomsskatt.• Mente kommunene selv skulle få bestemme om eiendomsskatten skulle utvides til å gjeldeogså utenfor bymessige strøk.• Vurderte ikke å øke skattesatsen fra 7 promille. Ønsket heller ikke å sette ned skattesatsensøvre grense.Om eiendomsskatt i partiprogrammet for 2005-2009: ”Kommunene bør få større muligheter til åbestemme over egne inntekter. SV vil foreslå at kommunene stilles friere til å skrive ut eiendomsskatt.”➤hus&bolig 4–2007 • 69

Arbeiderpartiet:• Var for at kommunene skulle få skrive ut eiendomsskatt også utenfor bymessige strøk.I partiprogrammet for 2005-2009 nevnes ikke eiendomsskatt eksplisitt. Om skattesystemetgenerelt skriver Arbeiderpartiet at ”Vi vil ha et skatte- og avgiftssystem som oppleves som rettferdig.Skattesystemet skal bidra til en rettferdig fordeling ved at de som har høye inntekter og store formuerbetaler en større andel av inntekten sin i skatt enn de som har mindre.”Senterpartiet:• Ønsket å beholde dagens ordning med frivillig kommunal eiendomsskatt.• Var imot utvidelsen av eiendomsskatten til å gjelde utenfor bymessige strøk.• Ønsket ikke tvungen kommunal eiendomsskatt.• Ønsket ikke å øke skattesatsen eller sette ned den øvre grensen.Om eiendomsskatt i partiprogrammet for 2005-2009 står det at Senterpartiet vil ”ikke skattleggeboliger med vanlig boligstandard”, men at ”kommunal eiendomsskatt skal opprettholdes somen frivillig ordning” Videre vil Senterpartiet ”prøve ut en ordning med et friere kommunalt skattøre(inntektsskatt) som et alternativ til eiendomsskatt på bolig.”Venstre:• Venstre svarte ikke på Hus&Boligs undersøkelse i 2005.Om eiendomsskatt i partiprogrammet 2005-2009 skriver partiet at ”Venstre vil videreføre denkommunale eiendomsskatten som en frivillig kommunal skatt, og gi kommunene større frihet tilå fastsette nivået. Det er viktig for det lokale selvstyret at kommunene kan fastsette lokale skatter ogdermed få større styring over egne inntekter.”Kristelig Folkeparti:• Ønsket å beholde den frivillige kommunale eiendomsskatten.• Ønsket ikke å regulere skattesatsen opp eller ned.Om eiendomsskatt i partiprogrammet for 2005-2009 står det at Kristelig folkeparti vil ”åpne forstørre lokal beskatningsrett innenfor fastsatte rammer” og ”åpne for lik rett for alle kommuner til åinnføre eiendomsskatt”.Høyre:• Ønsket å beholde frivillig kommunal eiendomsskatt, men mente beskatningsformen burde brukesminst mulig av kommunene.• Anbefalte ikke markedsverdi som skattegrunnlag.Om eiendomsskatt i partiprogrammet for 2005-2009 skriver Høyre at ”Hus og hjem skal ikkevære et skatteobjekt for staten. Høyre vil derfor gå imot gjeninnføring av den såkalte fordelsskattenpå bolig. Høyre mener at det heller ikke skal innføres noen form for statlig eiendomsskatt.”Partiet har nå gått inn for at eiendomsskattetaksten ikke kan settes høyere enn 30 prosent aveiendommens markedsverdi.Fremskrittspartiet:• Var imot dagens ordning med frivillig eiendomsskatt i kommunene.• Ønsket ikke markedsverdi som skattegrunnlag, og ville redusere skattesatsen fra 7 promille.• Var imot utvidelsen av eiendomsskatt til å gjelde også utenfor bymessige strøk.I partiprogrammet for 2005-2009 står det at Fremskrittspartiet vil ”arbeide for å oppheve lov omeiendomsskatt”.Kystpartiet:• Ønsket ikke å beholde dagens ordning med frivillig kommunal eiendomsskatt.I partiprogrammet for 2005-2009 sier Kystpartiet at det vil arbeide for at ”bolig- og eiendomsskattenskal fjernes.”70 • hus&bolig 4–2007

Omfatter Omfatter Utlignet skatthele kom- bystrøk ved markedsverdimunen3 millioner kronerØSTFOLD (6 av 18 kommuner)Fredrikstad H 5,250Halden B 3 308Hobøl H 5 100Moss B 8 925RyggeHSarpsborg H 6 720AKERSHUS (3 av 22 kommuner)Nittedal B 5 920Skedsmo B 2 800SørumHKREVENDE: Risør har utvidet eiendomsskatten til å gjelde hele kommunen.Eiendomsskattpå bolig 2007Huseiernes Landsforbund har de siste årenebe regnet eiendomsskatten i norske kommuner.Her følger en fylkesvis oversikt som viser hvilkekommuner som har eiendomsskatt på boliger i 2007.TEKST OG FOTO: NINA GRANLUND SÆTHERBeregning av hvilket skattetrykk en har i den enkelte kommuneer foretatt ved å benytte oppgitte skattesatser, bunnfradrag oganslått takseringsnivå i den enkelte kommune. Det er også tatthensyn til om kommunen har benyttet seg av muligheten for ålegge bare en andel av taksten til grunn for skatteberegningen. Denmest usikre delen av den formelen som er benyttet er anslag omhvor stor andel av markedsverdien en gjennomsnittsbolig har iskattetakst. En må også ta hensyn til at markedsverdiene varierermye fra sted til sted i Norge. To like boliger kan i praksis ha uliktskattetrykk selv om de i tabellen er beregnet som like.De 10 dyreste kommunene krever fra kr 7 875 til kr 14 210 iåret i eiendomsskatt for en bolig med en markedsverdi til 3 millionerkroner. Den dyreste kommunen er Notodden, der det kreves14 210 kroner i årlig eiendomsskatt for en slik bolig. Grunnen tilat skatten er så høy på Notodden er at skattetaksten på eiendommeneer satt nesten lik markedsverdien etter en omtaksering i2006, og at skattesatsen på lovens maksimale 7 promille erbeholdt. Det bidrar bare marginalt at det er innført et bunnfradragpå 400 000 kroner. Hele rapporten, som er utarbeidet av utredningssjefDag Refling, ligger tilgjengelig på www.huseierne.noOSLO (0 av 1 kommuner)HEDMARK (15 av 22 kommuner)Alvdal B 6 300Eidskog H 2 500Elverum B 3 750GrueHHamar H 6 591Kongsvinger H 2 400Nord-OdalBRingsaker H 5 600StangeHSør-Odal B 2 400Trysil H 3 150Tynset B 7 350Våler B 6 930ÅmotBÅsnes H 6 600OPPLAND (15 av 26 kommuner)Dovre B 4 200Gjøvik B 6 300Gran B 4 500LillehammerHLom B 3 150Lunner H 5 775Nord-Aurdal B 2 730Nord-FronBNordre Land B 6 930Ringebu H 3 750Sel B 13 800Sør-Aurdal B 5 250Sør-Fron B 5 250Vågå B 2 100ØyerHBUSKERUD (4 av 21 kommuner)Gol B 490Kongsberg H 5 250Nes B 4 900Ringerike B 6 300VESTFOLD (0 av 14 kommuner)➤hus&bolig 4–2007 • 71

Omfatter Omfatter Utlignet skatthele kom- bystrøk ved markedsverdimunen3 millioner kronerTELEMARK (9 av 18 kommuner)Bamble B 4 200Bø B 3 150Drangedal B 3 780Kragerø B 6 300Nome H 6 125Notodden B 14 210Porsgrunn B 3 600Sauherad H 5 500Skien B 5 054AUST-AGDER (3 av 15 kommuner)Arendal H 5 807Grimstad H 3 240Risør H 9 450VEST-AGDER (5 av 15 kommuner)Farsund H 7 200Flekkefjord B 4 500Kristiansand H 6 300LyngdalHVenneslaHROGALAND (9 av 27 kommuner)Eigersund B 5 250Gjesdal B 3 040Haugesund B 1 680Karmøy B 1 800Randaberg H 3 150SaudaBSokndalStavanger B 4 080StrandHHORDALAND (7 av 33 kommuner)Bergen B 3 600EtneBKvam B 8 395Odda B 3 360OsterøyHVaksdal B 3 780Voss B 2 100SOGN OG FJORDANE (11 av 26 kommuner)BalestrandBFloraHFørde B 4 200GaularHGloppenHHøyanger H 4 550JølsterHLeikanger B 5 250NaustdalHSogndal B 8 400ÅrdalBMØRE OG ROMSDAL (7 av 38 kommuner)AureBKristiansund H 7 536Molde B 5 400Rauma B 3 990Sunndal B 4 200SurnadalBÅlesund 1 89072 • hus&bolig 4–2007

Omfatter Omfatter Utlignet skatthele kom- bystrøk ved markedsverdimunen3 millioner kronerSØR-TRØNDELAG (6 av 25 kommuner)HemneBOppdal H 3 000Rennebu B 5 250Røros B 3 900SkaunHTrondheim B 4 255NORD-TRØNDELAG (8 av 24 kommuner)InderøyHLevangerHNamsos B 2 100Nærøy B 6 400Steinkjer B 6 993VerdalHVerran H 3 750Vikna H 4 388NORDLAND (14 av 45 kommuner)Alstahaug H 5 250Bodø B 5 655Brønnøy B 4 500DønnaHFauske B 5 250Hadsel B 7 875Meløy B 2 100NarvikBRana B 3 465SaltdalBSortland B 5 250Vefsn B 3 630Vestvågøy H 4 300Vågan B 6 300TROMS (11 av 25 kommuner)Balsfjord H 10 000Bardu B 2 730Harstad B 5 500Karlsøy H 12 000Lenvik H 3 750Lyngen H 6 000MålselvHNordreisa B 2 905SkjervøyHSørreisa B 3 200Tromsø B 3 800FINNMARK (9 av 19 kommuner)Alta B 5 880Guovdageainnu/Kautokeino H 2 730Hammerfest B 8 250Lebesby B 5 250Nordkapp H 5 400PorsangerBSør-VarangerBVadsø B 6 600VardøBhus&bolig 4–2007 • 73

FolkeflatskjermenHitachi har lansert det de hevder er flatskjermen for alle, det vil si de somikke ønsker å brenne alle pengene sine på ny tv. Skjermene i H-serien fåsi fire modeller, fra 26-37 tommer, og kommer med en masse tilkoblingsmuligheter.Bruker du kjøkkenbenken lite og har penger til overs, kan dujo plassere en der. Den billigste skjermen i serien koster 6 995 kroner.www.hitachi.noTILSETT BOBLER SELVSynes du vannet i springen blir kjedelig i lengden?I så fall kan denne nye og moderne versjonen av80-tallets brusmaskin være tingen. Bruker duWasser Maxx på vanlig springvann, får du enflaske friskt mineralvann uten salter, mineraler ogdiverse kunstige tilsetningsstoffer. Maskinen gårverken på strøm eller batteri, men bruker trykket iden utskiftbare kullsyrepatronen til å presseboblene ned i vannet. Wasser Maxx leveres i rødtog i stål, og kan bli din for en tusenlapp. Kullsyreflaskene,som holder til 60 liter drikke, kosterrundt 100 kroner og fåes kjøpt på nettet og påutvalgte Esso-stasjoner. www.sparklingwater.nobrs@huseierne.nonytt påmarkedetLitt børstenNår du vasker opp på gamlemetodener det viktig å bruke både armer oghåndledd riktig, i hvert fall hvis viskal tro Jordan. Derfor har oppvaskbørstenTrend et ergonomisk utformethåndtak, som skal sørge for at du ikkeskader deg. Børsten har også en skrapekantpå tuppen til å skrape bort det du har klartå svi i bunnen av gryta. Ikke glem hansker sombeskytter de sarte hendene dine mot den kraftige såpa.www.jordan.no“Dagens vitenskapeligemoteord er 'nano'. Det lukterav langt fremskredenvitenskapelighet.”Stavanger AftenbladKetchup påskjorta…Ketchup på slipset, kebabsaus påbilsetet eller rødvin på teppet.Ingen av delene er spesielt stas.Nå kan du minimere risikoen forat denne typen problemer oppstår.Relekta har nemlig lanserten ny impregnering med nanopartikler som kan brukes på detmeste. Nano Care Textile dusjespå materialet som skal beskyttes,og er uhellet ute, kan du bareskylle skitten bort med vann.www.relekta.noSJOKKERENDEEr du typen som liker en skikkelig sjokkvåkning på morgen -kvisten, men er for pysete til å ta en iskald dusj, kan kanskje denye pangfargene fra Dansani gjøre susen. Baderomsmøblene iserien Calidris Colour, er tilgjengelig i sju sterke farger, blantannet oransje, og skal få de fleste til å sperre opp øynene.www.dansani.no➤hus&bolig 4–2007 • 75

GLEM TAKVINDUENEHar du takvinduer? Glem dem - med godsamvittighet. Takvindussystemet Integrafra Velux gjør det nemlig mulig ikke bareå fjernstyre vinduene, men også å programmeredem til automatisk lufting.Regnsensoren sørger for at vinduene lukkerseg ved nedbør, og med en blenderfunksjonkan også det skarpeste sollysetholdes ute. Systemet kan ettermonterespå eksisterende vinduer, eller leveresintegrert i nye. www.velux.noVannvittigHva Grohe mener med at kjøkken -armaturen K4 har en ”flytende, organiskdesign” er ikke godt å si, menden ser jo unektelig ganske fin ut.Men, det er ikke bare den organiskedesignen som gjør denne krana unik,neida. Sammen former krana og utløpeten ”forførende vakker C-form”, oggrepet er utstyrt med ”GROHE Silk-Move®-teknologi” som sikrer smidigog meget presis bevegelighet. Enslags kran med servostyring altså.www.grohe.noFjerner sporeneDersom det finnes positive sider ved detå vaske, så må det være at det ser rentut etterpå. Børstet stål har en stygg tendenstil å motarbeide dette enkle målet,men det kan det nå bli en slutt på. Inoxproer et nytt rengjøringsmiddel, som itillegg til å rengjøre og gi glans til overflateri børstet stål også skal forhindreskjolder og striper og gi beskyttelse motfingermerker. www.relekta.nobrs@huseierne.nonytt påmarkedet“Selv dobørsten skal nå framheve vår personlighet.Trekk ned og gjør plass for doens beste venn.”DagbladetMer enn bartI boka ”Vakre Trøndergårder” viserBirger Sivertsen at Trøndelag har merå by på enn bart og skinnvest på kulturfronten.Sivertsen, som tidligere harskrevet en rekke fagbøker om ulikeemner i norsk kulturarv, presentererher 16 trønderske gårders historiesammen med fotografier tatt av AnjaElmine Basma. Boken er en del avserien ”Vår kulturarv” fra Damm.Veiledende pris er kr 399.www.damm.no76 • hus&bolig 4–2007En sjette sansAt oppvaskmaskiner hadde fem sanser fra før, var nytt for oss, men Whirlpool lanserer nå den nye oppvaskmaskinenPower Clean med ”sixth sense”-teknologi, – så da må de vel ha vært smartere enn vi trodde. Oppvaskmaskinene,altså. Den nye teknologien gjør i hvert fall at maskinen, ved hjelp av sensorer, til enhver tid oppfatter hvor skitten oppvaskener og automatisk tilpasser vaskeprogrammet til det. En innebygd høyttrykksspyler skal i tillegg ta knekken påde brunsvidde matrestene som har det med å klamre seg fast til bunnen av gryter, panner og kjeler.www.whirlpool.no

hus&bolig 4–2007 • 77

78 • hus&bolig 4–2007

- Bruksanvisning skaperfuktskaderBygningselementet Platon Xtra Innvendig Kjellerveggleveres med en bruksanvisning som i mange tilfellernærmest er dømt til å skape fuktproblemer,hevder Mycoteam.TEKST: RIKKE ÅSERUDMed slagordet ”Fuktsikring gir bedreinnemiljø” markedsføres den fuktsperrendeknotteplasten Platon Xtra InnvendigKjellervegg som et bygningselementsom skal beskytte den indre delen av kjellerveggenmot fukt i kjellerytterveggen. Produktetskal være spesielt egnet for folk somsliter med fuktige kjellervegger eller mindrefuktproblemer i boligen, og rettes også motfolk som frykter fuktproblemer. Problemeter imidlertid at knotteplasten leveres med enbruksanvisning for montasje som, dersomden følges, i de aller fleste tilfeller vil gi fuktproblemer.Det hevder Kolbjørn MohnJenssen, daglig leder i det uavnhengige konsulentfirmaetMycoteam.– Det skal mye til å følge bruksanvisningenett hundre prosent, og faren for åbegå feil ved et lite avvik er stor. Men selvnår du følger bruksanvisningen til punkt ogprikke, er det dømt til å gå galt, sier MohnJensen.MUGGSOPP: Dette er muggsoppen som vokser på baksiden av gulvlisten i kjellerenhos Marit Kristine Johansen. Mycoteam mener problemet har oppstått blantannet på grunn av luftespaltene i listene som produsenten anbefaler sammenmed bygningselementet Platon Xtra Innvendig Kjellervegg. Foto: MycoteamLuftgjennomstrømningProblemet med knotteplastens bruksanvisninger at den legger opp til at det skal væreluftgjennomstrømning mellom knotteplastenog kjellerytterveggen som den skal leggesinntil. Knotteplasten skal brukes sammenmed tak- og gulvlister som har luftspalter,slik at luften skal kunne slippe til baktaklisten og gulvlisten og inn bak knotteplasten.Tanken er at spalteåpningene skaltillate damptrykkutjevning mot rommet.Tanken er god, men i praksis vil dette skapeproblemer, mener Jenssen.➤hus&bolig 4–2007 • 79

– Som kjent stiger varm luft. Når den varme luften kommeropp til taket i kjelleren, vil den sige inn bak knotteplastengjennom spalteåpningene i taklisten. Der vil den avkjøles motkjellerveggen som stort sett alltid vil være kaldere enn romtemperaturen,spesielt om vinteren og dersom den ligger delvisunder bakken. Kald luft holder ikke på like mye fuktighet somvarm. Etter hvert som luften nedkjøles, vil den avgi fuktighet,samtidig som den synker ned mot gulvet. Slik vil ørsmå vannansamlingeroppstå nederst på veggen og nede ved gulvlistene,forklarer Jenssen. Han betegner konstruksjonen som prinsipieltuheldig, særlig i de tilfellene der kjellerveggen ligger delvisunder og delvis over terrenget.– En luftgjennomstrømning i veggene i rom som liggerbåde over og under terreng – noe mange kjellerrom gjør – erveldig uheldig, sier Jenssen. I bruksanvisningen til den fuktsperrendeknotteplasten nevnes ikke dette problemet med etord.Jenssen påpeker at dersom kjellerveggen ligger delvis underterreng, vil fuktproblemene være spesielt store på sensommeren.Det er fordi temperaturforskjellene mellom veggen oginneluften vil være høy, samtidig som den relative luftfuktighetener ekstra høy.Advarer mot overisoleringProblemet med fuktdannelse blir enda større dersom veggenmot rommet overisoleres. Dette advares det mot i bruksanvisningen,men det anslås likevel at kondensfaren er liten dersomisolasjonen ikke er tykkere enn 50 millimeter. Jenssen mener80 • hus&bolig 4–2007

det er riktig av produsenten å advare motdette, men frykter at selv ikke fagfolk vilskjønne hvilke store fuktproblemer som kanoppstå dersom man overisolerer veggen.Han advarer folk mot å slurve på detteområdet. Men han advarer også genereltmot å følge bruksanvisningen som kommermed denne knotteplasten. For å være helt påden sikre siden bør man ikke bruke dettebygningselementet som en innvendig fuktsikringog ventilering av kjellervegger i dethele tatt, mener han.– Generelt ser vi svært ofte problemermed innvendig isolerte kjellervegger. Det errett og slett veldig vanskelig å holde fuktenunna når man isolerer på innsiden. Vi anbefalerderfor stort sett alltid utvendig isolasjoni stedet. Det er lettere å gjøre riktig,inneveggen blir varmere og man unngårfukt- og råte problemer på innsiden, sierJenssen.Ser bare problemer ved feilbruk– Vi kjenner til Mycoteams meninger omPlaton, men vi ser bare eksempler på problemernår produktet er montert feil.Det sier produktutvikler Svein Julton vedPlatonfabrikken på Notodden. Når det erluftspalter i listverket oppe og nede og rommeter riktig ventilert, blir det ikke problemer,mener han.– En del av effekten med luftspaltene erat luften der skal kunne kommunisere medluften i rommet. Hvis det er for høy luftfuktigheti rommet fordi man generelt har dårligventilasjon der, vil effekten avta og dakan det oppstå problemer, påpeker Julton.– Men vil det ikke uansett skape fukt nården varme luften fra rommet slipper innmot den kalde kjellerveggen?– I praksis skjer det bare når man blokkererden muligheten for kommunikasjonsom systemet legger opp til, for eksempelhvis man klemmer luftspaltene flate. Da kandet bli fuktproblemer nederst, sier Julton.Han forteller at i løpet av de 40 årene produktethar vært på markedet har produsentenebare fått en håndfull klager, og da harsystemet vært feilmontert.– Vurderer dere å gjøre mer oppmerksompå problemer som kan oppstå, foreksempel ved dårlig ventilasjon, i monteringsanvisningen?– Det kan jeg ikke svare på, men det kangodt hende at vi kan sette inn en linje om atrommet skal ventileres tilstrekkelig, sier Julton.raa@huseierne.noBle syk etter ombyggingenKort tid etter at den nye kjellerveggen kom på plass, begynte MaritKristine Johansen å kjenne seg uopplagt, kortpustet og utkjørt.TEKST OG FOTO: RIKKE ÅSERUDHun fikk også stikninger i muskulaturenog føler at allmenntilstandenble sterkt nedsatt.– Jeg er ganske fortvilet og vet ikkehva jeg skal gjøre. Det er gått fire årsiden veggen ble bygget om, og jegføler at helsetilstanden min bare blirverre og verre av å bo her, sier Johansen.Johansen er overbevist om at deter innemiljøet i leiligheten hun reagererpå. Plagene begynte like etter atden ene veggen i kjelleren ble byggetom. Kjellerveggen ble innvendig isolertmed Platon Xtra Innvendig Kjellervegg,og i samsvar med bruksanvisningener det montert lister med hulromfor luftgjennomstrømning bådeoppe og nede. I tillegg er det isolertmed omtrent dobbelt så mye isolasjonsom det som anbefales. Til sammenhar dette skapt store fuktproblemer.Målinger Mycoteam har gjort viser atluften strømmer igjennom veggen slikat den avgir fukt nederst på veggen. Islikt miljø trives mugg og sopp.Mycoteam har målt over hundreganger så mange sopp- og muggsporeri Marit Kristine Johansens leilighetsom i uteluften.– Det er gått så langt at jeg sovermed finstøvmaske om natten, og luftrenserengår støtt. I perioder har jegfått bo hos en god venninne, og dahar jeg blitt bedre med en gang. Jeghar også bodd andre steder i uker ogmåneder av gangen, og merket enumiddelbar bedring av helsa. Men jegkan jo ikke belage meg på det i lengden,sukker Johansen oppgitt.Hun har ikke økonomi til å utbedrekjellerveggen, som i sin tid blepusset opp i regi av borettslaget. Dethar ikke lyktes Hus & Bolig å få noenkommentar om saken fra styret i KollenBorettslag. raa@huseierne.nohus&bolig 4–2007 • 81

Trenger du hjelp til taksering?Som medlem av Huseiernes Landsforbund får du 10 prosent rabatt påverditaksering av boliger og fritidsboliger, boligsalgsrapporter, tilstandsrapporter,skadetaksering, skjønn og tomtetakst hos utvalgte medlemmeri Norges Takseringsforbund. Husk å oppgi medlemsnummer.PROSJEKTFORUM ASv/siv.ing Ole Øyvind Moenog siv.ing Bernt StordahlTaksering av bolig- og forretningseiendommer.Teknisk bistand ved reklamasjon på boliger.Postboks 166, 1701 SARPSBORGTlf.: 69 12 88 88. E-post: takst@protakst.noØSTFOLD/AKERSHUSTAKST & TERMOGRAFIVerditakst, Tillstrapp, Boligsalgsrapp, Skade,Våtromsrapp, (BVN) Byggtermografi.Bråtav. 19, 3420 LIERSKOGENTlf.: 91 59 18 86. Fax: 31 41 42 65.E-post: post@takst-termografi.nowww.takst-termografi.no /priser/bestillingBUSKERUD/AKERSHUSEIENDOMSRÅDGIVNING ASv/Øystein Andersen, Bygn.ing./takstm. MNTFVi utfører taksering i hele Hordaland påbolig - næring - industri.Postboks 11 Rådal, 5857 BERGENTlf.: 55 27 90 00. Mob.: 90 62 14 01.post@eierad.no / www.eierad.noHORDALANDABBCO A.Sv/Øystein R. LundVerditakster, boligsalgsrapporter, tilstandsrapporterog annen teknisk vurdering/rådgivning.Trosterudveien 6D, 0778 OSLOTlf.: 22 92 13 83. Mob.: 90 20 28 28.E-post: info@abbco.no / www.abbco.noOSLO/AKERSHUSTØMRERMESTER/TAKSTMANNRUNE KIRKERUDTaksering av alle typer eiendommer.Verditakster. Boligsalgsrapporter - skaderapporter.Grønnegata 141, 2317 HAMARTlf.: 40 41 63 50.E-post: runekirkerudnt@hotmail.comHEDMARKEIVIND FROST NORDHAGENTaksering – termografering – byggledelseskade – og verdi.Sluppenveien 5, 7037 TRONDHEIMTlf.: 73 95 12 10. Mob.: 92 06 09 55.E-post: eivind.frost@teknonett.comwww.eivndfrost.noSØR-TRØNDELAGINGENIØR/TØMRERMESTERKNUT LYSTADTeknisk rådgiving, byggeledelse, verdi og lånetakst,tilstandsrapport, boligsalgsrapport og skadetaksering.Oslo, Akershus, Valdres, Beitostølen.Broveien 62, 1397 NESØYA. Tlf. 66 84 76 24.Mob. 90 53 46 56. E-post: knutint@online.noOSLO/AKERSHUSINGENIØR-TAKSTMANN MNTFVIDAR MOSTULIENRådgiver for huseierne. Taksering.Reklamasjons rapporter i forbindelse med eierskifte.Sertifisert etter Byggebransjens Våtromsnorm.Postboks 347, 2303 HAMARTlf.: 450 44 820. E-post: vimos@online.noHEDMARKØNSKER DU Å ANNONSEREPÅ DISSE SIDENE,RING UNNI T. JOHANSEN:TLF. 64 90 86 66ELLER SEND EN E-POST TIL:unni.t.johansen@c2i.netTAKSTFORMIDLINGEN A/SBjørg Strømmen, Takstmann MNTFGrundig og rask boligtaksering.Eneboliger, leiligheter, næringslokaler.Tlf.: 23 36 50 75. Mob.: 90 08 18 18.E-post: post@taksering.nowww.taksering.noOSLO/AKERSHUSHS EIENDOM ASv/Ing/MNTF Jarle StærnesVerditakst – Tilstand - Boligsalgsrapport.Oslo, Asker, Bærum, Valdres, Beitostølen.Hestehagen 39, 1394 NESBRUTlf.: 97 79 20 50. Faks: 66 78 13 35.E-post: jarle.staernes@c2i.netAKERSHUS/OPPLANDBEPEBYGG ASv/Ing. Martin Bøhm-PedersenVerditaksering, boligsalgsrapporter, tilstand /reklamasjonsrapportering, skader og byggeledelse.Lilleakerveien 62 C, 0284 OSLOTlf.: 41 42 43 00. Faks: 22 51 68 09.E-post: martin@bpbygg.no / www.bpbygg.noOSLONORD TAKSERING ASIngeniør- og konsulentfirmaRådgivning, reklamasjonsrapporter,verdi- og lånetakster, skadetaksering.Huken 5, P.b. 1555, 3902 PORSGRUNNTlf.: 35 55 35 31. Fax: 35 55 35 36E-post: post@nordtaksering.noTELEMARKTAKSTSENTERET ASTakstmenn i kontorfellesskapTakst - Boligsalgsrapport - Byggelån - Byggesak - Seksjonering-Våtromskontroll - Reklamasjonsvurdering.Fagertunveien 1, Pb 262, 1319 BEKKESTUATlf.: 67 12 41 12. Faks: 67 12 50 77.post@takstsenteret.no / www.takstsenteret.noOSLOMK – TAKSTv/Arvid Martin KvalbeinBoligsalgsrapport, tilstandsrapport,verditaksering av bolig og næringseiendommer.Gamleveien 87, 4315 SANDNEST: 51 63 17 00. F: 51 63 17 01. M: 92 82 36 44.E: makv@online.no / www.mamut.com/amkROGALAND82 • hus&bolig 4–2007

SP KERSKÅRNERSeptember allerede. Hvor ble sommeren min av?Ikke godt å si. Den ble vasket vekk. Av regn, regnog atter regn. Jeg ventet i det lengste med å planteut det jeg møysommelig hadde dyrket fram i det lilledrivhuset i hagen, men så sent som 14. juni komfrosten innom og tok knekken på så vel gresskarsom tomater. Resten av grønnsakene druknet siden i bedene sine, oghøyet – som vi hesjet den ene soldagen i juli – hang ute i nesten treuker før vi våget å ta det inn på låven. Regnet kan vi ikke styre, menmange av oss blir veldig sure når det høljer ned alle sommerdagenesom vi skulle bruke til å samle krefter til mørketiden. Så hiver vi oss pået eller annet fly og reiser til Syden for å søke lykke og sol der, bare fordisommeren vår slo feil.Biene i kubene til min venn Oddvar gjør ikke slikt. De har riktignokikke laget så mye honning i år, men i september gjør de som de alltidgjør: Samler seg hjemme i kuben sin med vinterforråd så det akkuratholder til neste vår. Rundt første september kommer Oddvar og henterdet som er av årets lynghonning. Så gir han dem hele vinterforsyningen,det vil si omtrent tolv kg sukker til hver kube som han har stående bakredskapsskjulet i åkerkanten vår. Fra nå av sitter biene i kuben sin ogeter og overlever, helt til de kommer ut for å skite den første vårdagenmed ti varmegrader. Det er akkurat samtidig med at vi henger ut lakenenetil første vårtørk og ikke begriper hvorfor de blir fulle av små sorteflekker. I mars, når selje og or blomstrer, starter biene reproduksjonenpå nytt. I mellomtiden sitter de tett i tett i en ball og roterer i kuben. Slikvarmer de seg på hverandre. Ingen lager noe bråk som vil forstyrre detvelordnete samfunnet.Hver bie har sin oppgave og sin plass fra fødselen av, og ingen måsvikte. Noen passer og forer yngelen, noen er i dronningens hoff, noenholder vakt, noen kjører ventilasjonsanlegget. Bikuben holder en konstanttemperatur på 34,5 varmegrader. Arbeidsbiene samler nektar ogpollen. De er eminente byggmestere. Vokscellene i bikuben er sekskantete,like store og har nøyaktig samme helningsgrad så nektaren ikkerenner ut. Dronene, hannbiene, fødes bare om våren. De kan ikke stikke,men de er velkommen inn i enhver kube helt til august og det storedroneslaget. Det er da alle hannbiene blir stukket i hjel eller hevet ut avkuben. Nå er det ikke vits i å fore på dem lenger.Vi mennesker har mye å lære av biene. Mens vi eter og trener og fyrersom besatt for å holde ut de lange vintermånedene og maser av sted forå fange sommerens tapte solstråler i varmere land, erbikubelivet i den perfekte balanse. Samme hvordansommeren har vært, bruker biene hele vinterenhjemme i kuben til å samle energi til neste vår.Ingen slåss. Ingen bruker mer krefter enn de erhelt nødt til, ingen spiser mer enn de må ogmøkka tar de med seg ut om våren. For en ordning!Slik balanse vil jeg også ha, samme hvordanværet blir! I vinter skal jeg derfor prøve å ta etterbiene. Bortsett fra en ting: Gubben kaster jegikke ut. Jeg kryper heller inntil og varmermeg på’n.Anne Eriksdatter Bye

GODT I GANG: Entreprenør Per Try graver uttomta på Voie. Før murer og byggmester kansette i gang skal det også bores etter varme.Den gamle låvebroen sees til høyre i bildet.Endelig skjer det no’Etter måneder med stillstand på Voie i Kristiansand, kom endelig igangsettingstillatelsen på plass førsommeren. Uumiddelbart etter ferien var gravearbeidene i gang. Hus & Bolig følger Eli TangvallAasens spennende byggearbeid. I godt voksen alder bestemte hun seg for å forvandle barndoms -hjemmets gamle, falleferdige låve til en moderne bolig. Så snart bygget står ferdig, flytter hun inn.TEKST OG FOTO: NINA GRANLUND SÆTHERFØR: Sist sommer stod enda den gamle låven.Sivilarkitekt Janicke Jebsen Vinje har tegnetdet nye bygget.Problemene tårnet seg opp på vårparten.Meningen var at grunnarbeidetpå eiendommen skulle gjøres førpåske. Og at huset skulle stå ferdig til jul.Men å få igangsettingstillatelse viste seg åvære vanskeligere enn som så. Endelig eralle papirer i orden, og arbeidet godt igang. Men jul blir det neppe mulig åfeire her før i 2008.Det er entreprenør Per Try som nåhar gravd ut tomta. I uke 33 skulle detbores. Eli Tangvall Aasen vil ha jordvarmepumpe.– Jeg må jo tenke langsiktig. Selv omutgangspunktet er en tilårskommen låve,ønsker jeg moderne komfort og varigeløsninger. Energiprisene blir neppe rimeligere,sier den reflekterte byggherren.Mureren skal så overta stafettpinnen iuke 34. Han beregner å bruke seks til syvuker på å gjøre ferdig kjelleretasjen. Deretterer det byggmesterens tur.Da det ble bestemt at den gamlesteinmuren som stod her måtte rives pågrunn av dårlige grunnforhold og farefor frostsprengning, åpnet muligheteneseg for en bedre kjellerløsning enn detsom først var planlagt. Nå blir det fullkjeller under mesteparten av huset. Steinenefra den gamle muren skal brukes tilå forblende betongen. Låvebrua – somkanskje er det mest særpregede ved bygget– står heldigvis fortsatt. Den skalbinde sammen gammelt og nytt.ngs@huseierne.nohus&bolig 4–2007 • 85

86 • hus&bolig 4–2007

HuseierdagenTorsdag 18. oktober 2007TROMSØALTAKl. 16.30 - 17.30: Advokat Karen Blomli: Utleie.Kl. 18.00 - 19.00: Advokat Karen Blomli: Arv.If, Vestregata 27/31, 2.etg.HL og samarbeidspartnere vil værerepresentert i Finnmarkshallen.TEMA FOR DAGEN:Farer og fellerved utleie av boligSe lokalpresse for ytterligere opplysningerKl. 15.00-19.00: Åpent hus med advokater,takstmann og samarbeidspartnere tilstede.Kl. 17.00-19.00:Adv. Olav Martin Jentoft jr: Utleie.Storgata 23.BODØ• Juridisk, teknisk og økonomisk rådgivning• Nytt temahefte:Farer og feller ved kjøp og salg av bolig• Gratis bevertningKl. 15.00-19.30: Åpenthus med advokat ogtakstmann tilstede.Kl. 17.30: Adv. JohannesKrohn: Utleie.Quality Hotell Alexandra,Storgaten 1-7.Kl 18.00 - 19.00:Advokat Are Opdahl:Utleie.SAS-hotellet, SorenskriverBullsgate 7.Kl. 10.00-18.00: Åpent hus.Tema: utleie. Fortunen 7.Kl. 16.00-19.00: Åpent husog presentasjon av HL iHaugesund. Adv. KnutMagnus Haavik: Utleie.Kl 17.00: Adv. Truls ØstenLea: Gode råd ved kjøp ogsalg av eiendom.Hemmingstad Bydelshus.BERGENKRISTIANSUNDMOLDEÅLESUNDKl. 16.00 - 19.00. Åpent hus.Kl. 17.00: Advokat Eyolf Lund: Utleie.Kl. 18.15: Kristian Reilstad iHageselskapet: Høst i hagenFirst Hotel Alstor, Tjensvoll.Kl. 18.00: Advokat Inger J. Dehli: Utleie.Kafe Breidablikk, Kongensgt. 22/24Takstmann og eiendomsmeglervil være tilstede.Kl. 14.00 - 17.00.Åpent hus. Eiendomsmeglerog takstmanntilstede.Kl. 16.00: AdvokatEivind Sylthe: Utleie.If, Kongens plass.Kl. 11-15 Åpent hus.Advokat, eiendomsmeglerog takstmanntil stede. Torggt 73.Kl. 18.00-19.30:Advokat Thor EinarKristiansen: Utleie.Quality Hotell Ringerike.LILLEHAMMERHAMARELVERUMHØNEFOSSOSLODRAMMENMOSSFREDRIKSTADTØNSBERGHAUGESUNDSKIENSTAVANGER Kl. 17.00-19.00.ARENDALKRISTIANSANDSTEINKJERTRONDHEIMKl. 18.00: Adv.firma Stavrum,Nystuen & Bøen: Utleie.Rica Victoria Hotell.Kl. 18.00: Adv. Henrik Lund:Kjøp og salg av bolig i Spania.Kl 18.45: Adv. Kjell Bentestuen: Utleie.Hotel Norge, Dronningensgt 5.Fra kl 18.00: Åpent hus, juristersvarer på dine spørsmål.Kl. 19.00: Adv.firma Krogstad: Utleie.Kl. 20.30: Eivind Frost Nordhagen:Termografi.Auditoriet, Pirsenteret, Trondheim Havn.Adv. Einar Mo:Arv og skifte.Ibsen Konferanse -senter, Kongensgt,Skien.Kl. 16.00-18.30:Åpent hus. Advokat,eiendomsmegler ogtakstmann til stede.Kl. 19.00-21.30:Adv. Arne Opaker: Utleie.Central Hotel, Elverum.(Med forbehold omjustering av tidspunkterog lokaler.)18.00: Advokat Petter Koren:Tomtefesteloven, ny rettspraksis.Hva skjer videre?Midtveien 1, City SydPåmelding til Lars ErikGuttulsrød, tlf. 91 11 52 60Gratis for medlemmer. Pris kr200,- for ikke medlemmer.Kl 15.00-19.00: Åpent hus.Jurister, samarbeidspartnere,eiendomsmegler og takstmanntilstede.Kl. 17.00-18.30:Adv. Anders Leisner: Utleie.Fred. Olsensgt 5, Oslo.Kl. 16.00-21.00 Åpent husmed juristerog eiendomsmeglere tilstede.Kl. 19.00-21.00: Adv. FredrikEdvardsen: Utleie.First Hotel Ambassadeur,Strømsø Torg 7, Drammen.Kl. 15.00 - 18.00: Åpent hus.Kl. 18.00: Advokat PerSannrud: Utleie.Fredrikstad Handelstand,Nygaardsgaten 5.Kl. 15.00 - 17.00: Åpent hus: Forsikringsbransjen,takstmann, teknisk sakkyndig, eiendomsmeglerog advokat tilstede. If, Storgaten 35, TønsbergKl 15.30-19.00. Åpent hus. Advokater, takstmenn,ingeniører og eiendomsmeglere tilstede.16.30: Tema: Høye kommunale avgifter i Arendal17.00: Adv. Bjørn Rener Larsen: Utleie.Kl 18.00: Tom Sørensen m.fl: Hvordan spare strøm.Auditoriet i If-bygget, Harebakken, Arendal.hus&bolig 4–2007 • 87

88 • hus&bolig 4–2007

Gratis kurs for medlemmerHuseiernes Landsforbund i Vest-Agder holder kurs for styremedlemmeri sameier og borettslag 26. september klokken18.00-21.00. I Hedemark holdes det kurs for boligeiere 18.september klokken 18.30-21.00. Begge kursene er gratisfor medlemmer. For ikke-medlemmer er det en kursavgiftpå 300 kroner. For flere detaljer, se www.huseierne.no,eller kontakt din lokale distriktsrepresentant.Markedssjef UlfBorgan med noenav tegningene.Foto: Bjørn RunarSodelandnyttfraHLVINNERE“De eneste kvaliteter som er viktige forvirkelig suksess i journalistikken, er enrotteaktig sluhet, en plausibel oppførselog en smule litterære evner.”AV TEGNEKONKURRANSEUnder P4s sommerturne arrangerte Huseiernes Landsforbund entegnekonkurranse for barn. De heldige vinnerne av konkurransen,der oppgaven var å tegne drømmehuset sitt, er Rakel MariaWiken fra Førde, og Synne Stray fra Kristiansand. Begge vilmotta et gavekort på 1500 kroner. Gratulerer.Samuel BeckettHus & Bolig på nettNå kan du lese nytt og nyttig stoff for huseiere hver eneste dag. Hus &Bolig, Huseiernes Landsforbunds medlemsblad, har nemlig fått sin egennettside. I tillegg til utdrag av stoff fra bladet, vil siden holde deg oppdatertom smått og stort av interesse for deg som eier hus eller leilighet. Har dutips, meninger, tanker eller brev du ønsker å dele med redaksjonen, kandu kontakte oss direkte på www.hus-bolig.no, eller klikke deg inn på Hus& Bolig via www.huseierne.noFlere klager påhåndverkertjenesterStadig flere klager på dårlig utførte håndverkertjenester, melderHuseiernes Landsforbund Hordaland. Ifølge avdelingen, mottarlokalkontoret særlig henvendelser knyttet til taktekking, tømrerarbeiderog rørleggerarbeider. Spør om pris fra flere firmaer, oginnhent alltid referanser. Husk også på kontrakten, og sørg for åfå med pris samt når arbeidet skal utføres. Ikke betal noe før alter utført og kontrollert, lyder oppfordringen fra Hordaland.FUKTIG SOMMERTURNEHuseierens Landsforbund har i år fartet land og strand rundt med P4ssommerturne. Mens radiostasjonen har holdt direktesendinger fra 16sommerbyer, og blant annet hatt med seg sin egen levende gradestokk tilå teste badetemperaturene, har representanter fra HL møtt nye og gamlemedlemmer i ruskeværet. – Når det plasket som verst ble besøketselvsagt noe preget av det, men mange fant likevel veien til teltet vårt,forteller markedssjef Ulf Borgan.Foto: Ulf Borganhus&bolig 4–2007 • 89

Bedre innboforsikringfor HL medlemmerHuseiernes Landsforbund kan nå tilby medlemmer spesialpris på Ifssuperforsikring for innbo. Det sikrer dine verdier både i hjemmet og underflytting. Etter forhandlinger med If, har den eksisterende Fastpris Innboforsikringenblitt både bedre og billigere, og inkluderer nå såkalt superdekningsom gir langt bedre dekning enn standardforsikringen.Tyveri fra privat uteplass dekkes for eksempel med inntil 30 000 kroner.På merutgifter til opphold utenfor hjemmet etter skade er det ingenbegrensning, og skulle sykkelen din forsvinne kan du få dekket inntil10 00 kroner. Superforsikringen dekker også skader knyttet til brann,tyveri, vann, skadeverk, lekkasje fra rør, kortslutning og lynnedslag. Skulledu være så uheldig å få skader på dine verdier under flytting, inkludererforsikringen i tillegg en egen flytteforsikring under privat transport, og hardu bil, båt eller campingvogn, dekker forsikringen også tyveri fra disse.Prisen for superforsikringen varierer innen ulike soner, fra 1 700 kroner isone tre til 2 050 kroner i sone en. Fastpris Innboforsikring gjelder for allefamiliens husstandsmedlemmer, men kun på adressen du er bosatt påifølge folkeregisteret. Reiser sønnen eller datteren i huset bort på hybel,gjelder dekningen også for dem i en toårsperiode. Medlemmer kan velgemellom to forsikringssummer; 750 000 og 1 600 000. Er du i tvil omhvilken sum du skal velge, finnes det en egen tabell på Ifs nettsider somgir deg veiledning. Du finner også tabellen under medlemsfordeler på HLshjemmeside.www.if.nowww.huseierne.noSkattetaksteneprovosererDa boligmassen i Kristiansund ble omtaksert i fjor, bledet gjort så overfladisk at selv ordføreren brukte uttrykket”bevisstløshet i gjerningsøyeblikket” for å beskrivedeler av prosessen. Er det rart distriktsrepresentantEivind Sylthe har hatt hendene fulle den siste tidenmed å hjelpe folk som vil klage?TEKST: RIKKE ÅSERUD– I Kristiansund ble boligmassen omtakserti fjor, slik at kommunen kunne utvide eiendomsskattentil å gjelde også utenforbymessige strøk fra januar i år. Men tak -seringen skjedde sjablonmessig og ove r -fladisk, og slo enkelte steder veldig feil ut.Den siste tiden har jeg hjulpet rundt femtimedlemmer med å klage på eiendomsskatten,og mange har fått helt eller delvismedhold så langt, forteller Sylthe. Nå håperhan kommunen har lært av sine feil nårogså eiendommene i Frei skal takseres.– Boligene i Frei skal takseres før kommunesammenslåingen medKristiansund fra neste år. Forhåpentlig blir prosessen ryddigere dennegangen, sier han.Flere vurdererAt eiendomsskatten er den store saken i Nordmøre distrikt, skyldes ikkebare Kristiansund og Frei. Også andre kommuner vurderer å innføre eiendomsskatt,forteller distriktsrepresentanten.– Tingvoll vurderer å innføre eiendomsskatt, og det er jo en viktig hyttekommune,så der blir det spennende å se hva som skjer. Det sammegjelder for Averøy, sier Sylthe. Han har sendt spørsmål til kommunepolitikernei distriktet om deres syn på eiendomsskatten, men svarene har foreløpiglatt vente på seg.– Det blir spennende å se hva som skjer etter valget. Her i Kristiansundhar høyrepolitikerne gått inn for en nedjustering av eiendomsskatten, menom de holder løftene sine etter 10. september, er en annen sak, sier Sylthe.Til lands og til vannsOm du eier leilighet, hus, eller villa spiller ikke noen rolle. Du ervelkommen som medlem i Huseiernes Landsforbund. Flertallet av våremedlemmer har likevel boligen sin plantet på solid grunn. Det sistetilskuddet til medlemsregisteret er for øvrig noe helt for seg selv. ToreFoss holder nemlig hus i levebåten Marie, og selv om boligen dupper på”bøljan blå”, er han nå med i HL-familien. Foto: Nina Granlund Sæther90 • hus&bolig 4–2007Arv etter farEivind Sylthe overtok stafettpinnen som representant for huseierne i distriktetetter sin far, som var formann og sekretær i Kristiansund og omegn huseierforening.– Han var engasjert i foreningen fra 1959 og fram til jeg overtok i1990, så du kan trygt si at jeg har vokst opp med dette, forteller Sylthe,som legger til at han pleide å tjene lommepenger som barn ved å gå fra dørtil dør blant medlemmene og kreve inn medlemskontingenten.På midten av 1990-tallet meldte Sylthe Kristiansund og omegn hus -eierforening inn i Huseiernes Landsforbund, der han også har sittet i styret ifire år.

hus&bolig 4–2007 • 91

NYNYNYNYHL-butikkenHuseiernes Landsforbund tilbyr salg av kontrakter, formularer, rapporterog diverse annet via postordre. Fyll ut ønsket antall av varen i ruten tilhøyre, skriv navn og adresse på slippen under og send kupongen til oss.Vi lover å ekspedere den straks. Porto kommer i tillegg.IkkeMedlem medlem AntallLeiekontrakt - bolig, sett à 2 49,- 75,-Leiekontrakt - hytte, sett à 2 29,- 49,-Næringsleiekontrakt, sett à 2 44,- 75,-Skjøter 19,- 39,-Kvitteringsbok, husleie 29,- 49,-Garasje/biloppstillingsplass 19,- 39,-Vaktmester hel stilling 19,- 39,-Portner bistilling 19,- 39,-Husleiereguleringsskjema gratis 19,-Varsel ved mislighold 19,- 29,-Oppsigelse 19,- 29,-Hevingserklæring 19,- 29,-Begjæring av tvangsauksjon 19,- 39,-Begjæring om utkastelse 19,- 39,-Begjæring om oppdelingi eierseksjoner 19,- 39,-Hjemmelserklæring ved arv 19,- 39,-Festekontrakt 19,- 39,-Kjøpskontrakt 19,- 39,-Begjæring om utlegg/forliksklage 19,- 39,-Pantobligasjoner 19,- 39,-Rapport om kommunale avgifter 50,- 70,-Internkontrollsystem for huseiere 2 760,- 3 500,-(boliggård, borettslag, sameie)Samleperm Hus & Bolig 60,- 80,-«Boligutleie i praksis», Tokvam 260,- 295,-«Håndbok for rehabiliteringav pussfasader» 285,- 310,-Mattsson: Muggsopp i bygninger 350,- 415,-Farer og feller ved utleie 59,- 99,-Farer og feller på badet 59,- 99,-Farer og feller i kjelleren 59,- 99,-Ellenes/Parelius: Husleieavtaler 375,- 499,-Figursamling om våtromsnormen 198,- 298,-Unngå fellene ved boligkjøp 150,- 199,-Navn:Adresse:(SKRIV TYDELIG)løp & kjøpTRENGER DUNOE TIL HUSET?Du kan finne det her undervignetten løp & kjøp.Våre annonsører står merenn gjerne til tjeneste.oppvarminglåser og beslagR. Bergersen A/STrondheimsveien 47 – 0560 OsloTlf.: 23 30 11 30 – Fax: 22 19 09 30www.r-bergersen.noSpesialforretning innen:• Beslag• Dørvridere• Låser• Møbelbeslag• Smijern• Låsmontering• Peisutstyr• Skiltgravering• Nøkkelfiling• FolieskjæringSe vårt brede utvalgVELKOMMEN!Åpningstider i butikken:Mandag - fredag 9:30-17:00Lørdag 9:30-15:00trapperØNSKER DU Å ANNONSEREPÅ DISSE SIDENE, RINGUNNI T. JOHANSENMedlemsnr.:Kupongen sendes til:HUSEIERNES LANDSFORBUNDFred. Olsensgate 5, 0152 Oslo eller faxes til 22 41 19 90TLF. 64 90 86 66ELLER SEND EN EPOST TILunni.t.johansen@c2i.net92 • hus&bolig 4–2007

fagfolk til tjenesteadvokatbistandblikk- og kobberslagstjenesterblikk- og kobberslagstjenesterbygg- og tømrermestereADVOKATFIRMAETBRULANDFAMILIE/ARVARBEIDSRETTERSTATNINGSRETTFAST EIENDOMGRATIS VURDERINGTlf.: 24 11 59 00www.bruland.noTlf. 22 50 50 36Mob. 906 58 634Aslakv. 14 M, 0753 OsloPostboks 151 Røa, 0702 OsloE-post: r-blikk@online.noAlt I blikkenslagerarbeidog taktekkingMedlem av OsloKobber- og blikken -slagerlaugRehabilitering, tilbygg og nybygg.Sentral godkjenning for komplettbygg inkl. våtrom.Autorisert for tilstandsrapporter,boligsalgsrapporter og verditaksterfor boliger og næringseiendom.Se www.abbco.no for info.Mob: 90 20 28 28 • Tlf.: 22 92 13 83E-mail: info@abbco.noEnighet værelengstBygg og tømrermesterØystein R. LundTrosterudvn. 6 D, 0778 OsloMedlem av NorgesByggmesterforbundblikk- og kobberslagstjenesterbygg- og tømrermestereAlt i tak og blikkNittedal gt. 8, 0654 OsloTlf.: 22 67 02 94 • Fax: 22 57 06 47citytak@online.no • www.citytaktekking.noblikk- og kobberslagstjenesterbygg- og tømrermestereblikk- og kobberslagstjenestercontainerehus&bolig 4–2007 • 93

fagfolk til tjenesteelektroinstallatørermalertjenesterVILLAEIERE • BORETTSLAG • GÅRDEIEREmalertjenesterVI UTFØRER ALLE TYPERMALINGSOPPDRAGKontakt oss for et gratis oguforpliktende pristilbudwww.maler.noServicetelefon: 907 71 728Strømsveien 82. 2010 STRØMMENfoldedørerRINGUNNIT. JOHANSENTLF. 64908666ELLER E-POSTunni.t.johansen@c2i.netrør og rørleggerutstyrALT INNENRØRLEGGERARBEID:SERVICE, NYANLEGG,REHABILITERING OG ENØKVår kompetanse – Din trygghet!Holmengata 28, 1394 NesbruTlf. 66 84 54 80www.wienoglie.noglassarbeidGlassmesterBilglassmonteringGlasshyllerDusjveggerGlassdørerOslo Glass & Vindu ASLakkegata 55, 0187 OsloTlf.: 22 08 17 80www.osloglass.nogravearbeidHåkonBjørnstad A/SMaskinentreprenørGravearbeidVi drenererTransport SnøryddingGraving Matjordrør og rørleggerutstyrVi utfører alt av rørleggerarbeidRaske rørleggere til riktige priser, med kunden alltid i fokusRingsveien 3-1368 StabekkTelefon: 67 11 33 20Telefax: 67 11 33 21firmapost@thomasland.nogjerder og gjerdeporterGrorud Gjerde A/SKontor: Grankollvn. 60672 OsloTlf.: 22 27 55 59Fax: 22 27 06 91Mobil: 90 11 35 83ALT I TRE OG FLETTVERKSGJERDERStøtterekkverk av rørLang gangvei/sykkelveiInnredning av loft/kjellerboderSykkelstativer og strekkmetalltrapperGravearbeid tilNybyggTilbyggGarasjerStøttemur i natursteinGrøntarealKontakt:Håkon BjørnstadMob. 90 17 12 90Fax 63 82 98 22www.haakon-bjornstad.norør og rørleggerutstyrstiger og stillaser94 • hus&bolig 4–2007

enovasjontankarbeiderSLAMSUGING/HØYTRYKKSSPYLING/SUPERSUGEREUtleie avavfallscontainerVi suger både vått og tørt!• Stubbloftleire, pukk, kalk etc.• Fylling i storsekk • Utgraving av kjellere• Septic-, slam- og fettanker• Utleie av minisugere for fjerning avstubbloft etc.• Høytrykksspyling, rensing og tining avavløpsrør Faks: 23 17 52 71 Mob.: 901 65 619skorsteinsarbeidteknisk rådgivningtømrermestermurmesterHus med feil og mangler?Besiktigelse med rapport av skaderog mangelfullt arbeid20% rabatt til alle medlemmer avHuseiernes LandsforeningNorsk Takst og Bygningskontroll AsTlf. 924 09 600 • www.kontroll.assopp (skadesopp)teknisk rådgivningSKADEVURDERINGTILSTANDSVURDERINGEIESKIFTEMNIFTAKSERING MNTFLøs problemene før de oppstår,gode konstruksjoner er tingen!Det vil alltid lønne seg.• Våtrom • Terrasse• SvømmebassengTlf. 90 05 17 10 Fax 22 49 42 94Epost: tgaa@byggkeramikk.nowww.byggkeramikk.noØNSKER DU Å ANNONSEREPÅ DISSE SIDENE, RINGUNNI T. JOHANSENvaktmestertjenesterSnøbrøyting – strøingi trygge hender for medlemmene i HLTLF. 64 90 86 66ELLER SEND EN EPOST TILunni.t.johansen@c2i.nethus&bolig 4–2007 • 95

kryssordBYHENRET-TELSERMALERILEVERFOR-TUMLETFYRIGEØREBE-TEN-NELSEFOR-FATTEVENDEHØYLEDE-MOTIVA.-J.HEGREM2007DEL AVKRANHUSDYRPOPREKKEKNIVBÆRE-RAMMETREROMBYDEL AVINDIAGUDINNEKOMPO-NISTPLUSSLITEVENNLIGGRUNN-STOFFHOLMIUMAPPARATNESETASKEFERSKFØR EUFROSSENJORDTENNEBELGISKVISEDIK-TER OGSANGERENERGI-SPARINGKOM-MUNEVALUTASNØ-MANNEROBREBILHURPEROMDREVETFOR-GLEM-MELSEIRRITEREDUNSTPLASSØRSTEDLIKHETASTATPROVI-ANTSEGLOMRÅDETETT-STED ILUNDROMMÅNEJODFLÅ-KJEFTDEN-GANG10.AUGUSTAV-SKYELIGTALLDRYSSEHUMØRFLOKEREGNVÆSKEVER-DENS-DELBORTGRUPPEKJØRE-TØYFUGLFINSKFJELLEFFEKT-SPÅMANN ENHETVASSDRAGPUKKEL-OKSEENHETFOR FRE-KVENS ÅPEN BÅT LAWREN-CIUMGRUNN-GIMÅNEDSLØSEVARSLETENDREROPP-FØRSELØYPER STK.KONGE-NAVNTONE KLUT GRENSE AVFALL MENTE BOLIGROMINN-HOLDTOSKSLAGSTAVEØNSKEROPTI-MALTSMELTEALDER-DOMELVIVRIGSTRØMKRYD-DERSELSKAPVITEN-SKAPS-MANNSKJULMESTER-SKAPMATRO-SENEHARSKKUNSTIGSØT-STOFFRUTSJEKRAVTVUNGENPLANTELAVINEUTROPPLUTO-NIUMRAPPEBLADGULLHERMETTAKT-LØSEUTROPHÅLKEVASKTÅKEIKKE1000 GEKTEUNIONNORD-ØST-KAU-KASIERSTAKKARLUSENSOMSTED IBÆRUMCIRKA6. TONE VEKSTSMERTEKryssoroppgaven er laget av Aksel-Johan Hegrem.LØSNINGSSETNINGEN ER:NavnAdressePostnr./StedMedlemsnummerSvarene på oppgaven må vi ha i hende senest 20. oktober 2007.Vi trekker tre heldige vinnere som får tilsendt hver sin flotte ryggsekk.96 • hus&bolig 4–2007h&b 4-2007Kan sendesufrankerti Norge.Adressatenvil betaleportoen.Avtale nr. 140212/279 Omd.Huseiernes LandsforbundSentrum0109 OSLORiktig løsning på kryssordopp -gaven i Hus & Bolig nummer 3var "Ekspertene er uenige omtemperaturen i vannet på varmtvannstanken."Ryggsekk sendestil Mathilde Chauton, Trondheim,Dag Ytterstad, Nesoddtangen ogUnni Mobech-Hansen i Oslo.Vi gratulerer.

OSLO OG AKERSHUSSOGN OG FJORDANEFred. Olsensgate 5, 0152 OsloTelefon 22 47 75 00Telefaks: 22 41 19 90E-post: post@huseierne.noTELEMARKSigurd MagnussenLangmyrvegen 163748 SILJANTelefon 35 94 21 97Telefaks 35 94 21 97Mobil 91 19 43 21telemark@huseierne.noNORDMØREEivind SyltheNedre Enggt. 8Boks 570, 6501 KRISTIANSUNDTelefon 71 56 63 66Telefaks 71 56 63 60Mobil 90 91 40 49nordmore@huseierne.noØSTFOLD SØRSolveig MeumKirkebrygga 2-4Boks 22, 1601 FREDRIKSTADTelefon 69 30 70 81Telefaks 69 31 99 25Mobil 90 77 88 51ostfold-s@huseierne.noAUST-AGDERTom A. SørensenBendiksklev 14Boks 98, 4801 ARENDALTelefon 37 02 42 12Telefaks 37 02 70 42Mobil 91 13 49 38aust-agder@huseierne.noSØR-TRØNDELAGPer RisvikOlav Tryggvasonsgt. 5, 3.etg.7011 TRONDHEIMTelefon 73 50 39 39Telefaks 73 50 31 05Mobil 90 91 52 10sortrondelag@huseierne.noØSTFOLD NORDLars Erik GuttulsrødMidtveien 11526 MossTelefon 911 15 260ostfold-n@huseierne.noVEST-AGDEREspen SolumRådhusgt. 39Boks 167, 4662 KRISTIANSANDTelefon 97 53 90 00Mobil 90 74 66 77vest-agder@huseierne.noNORD-TRØNDELAGInger J. DehliKongensgt. 19 NordsiaBoks 4009, 7726 SteinkjerTelefon 74 15 09 00Telefaks 74 15 09 01nordtrondelag@huseierne.noHEDMARKEgil LauritzenTorggt. 73Boks 462, 2304 HAMARTelefon 62 52 31 35Telefaks 62 53 35 25Mobil 91 17 52 25hedmark@huseierne.noROGALAND SØRErik JarlsbyHaakon VIIs gt. 84005 STAVANGERTelefon 51 53 99 57Telefaks 85 03 62 82Mobil 90 12 78 33rogaland-s@huseierne.noNORDLANDArnstein AntonsenStorgata 23Boks 817, 8001 BODØTelefon 75 54 94 50Telefaks 75 54 94 40Mobil 92 80 62 84nordland@huseierne.noOPPLANDWerner Forr NystuenSpinneriveien 72615 LILLEHAMMERTelefon 61 25 79 00Telefaks 61 26 01 30oppland@huseierne.noBUSKERUD NORDØivind A. TandbergStangsgate 73510 HØNEFOSSTelefon 32 11 44 55Telefaks 32 11 44 51Mobiltlf. 90 14 89 88buskerud-n@huseierne.noBUSKERUD SØRFred-Ivar MyrsethBoks 833475 SÆTRETelefon 32 79 28 79Fax 32 79 28 81Mobiltlf. 91 78 52 72buskerud-s@huseierne.noROGALAND NORDKnut Magnus HaavikHaraldsgate 94Boks 490, 5501 HAUGESUNDTelefon 52 70 05 30Telefaks 52 70 05 33rogaland-n@huseierne.noHORDALANDOlaf BrynerFortunen 7Boks 885 Sentrum5807 BERGENTelefon 55 36 11 59Telefaks 55 36 11 51Mobil 90 77 37 32hordaland@huseierne.noSUNNMØREWegard FladmarkKeiser Wilhelmsgate 34Postboks 73 Sentrum6001 ÅLESUNDTelefon 70 10 00 50Telefaks 70 00 10 51Mobil 92 64 65 00sunnmore@huseierne.noTROMSDagfinn StrønstadGrønnegata 37-39, 3.etg.Boks 90, 9251 TROMSØTelefon 77 67 33 00Telefaks 77 60 51 01Mobil 97 75 60 96troms@huseierne.noFINNMARKTor E. FarstadMyrveien 11 DBoks 1290, 9505 ALTATelefon 78 44 03 96Fax 78 44 03 96Mobil 91 17 51 60finnmark@huseierne.noVESTFOLDOlav VilnesStorgt. 41Postboks 1303110 TØNSBERGTelefon 33 30 76 90Telefaks 33 30 76 85vestfold-n@huseierne.noROMSDALMagne OtterholmHamnegaten 47Postboks 257, 6401 MOLDETelefon 71 19 10 70Mobil 92 60 69 28romsdal@huseierne.nohus&bolig 4–2007 • 97

B-bladReturadresse:Huseiernes Landsforbund4896 Grimstad