Nr 3 - nrapp.no

Nord-Norges næringsblad 

Løssalg kr. 20,- 

Denne utgave: Kraftmarkedet i Nord-Norge 

NR. 3, 2001 

Mest grådig 

Kameraderi 

Bård Jørgensen, Renovasjonssjef i Tromsø Kommune 

i Tromsø 

kommune 

Les mer om 

sakene på sidene: 

3, 29, 30, 31,32 

De siste tre årene har kraftselskapene 

i Nord-Norge hatt fall 

både i omsetning og i driftsresultat. 

Utbytte- utbetalingene til eierne 

har derimot gått rett til himmels. 

Fra 1998 til 2000 har det 

samlede utbyttet til eierne av nordnorske 

kraftselskap blitt mer enn 

fordoblet fra vel 135 millioner kroner 

for 1998 til over 300 millioner 

kroner for i fjor. Ordføreren i 

Bodø, Odd Tore Fygle er den som 

forsyner seg grådigst. 

Side 4 og 5 

Bøndene 

lærer økonomi 

Espen Hansen i RenoVest AS og MiljøXpert AS , 

Sortland 

Konserndirektør i Perpetuum AS, Anna Maria Aursund, 

Tromsø 

Steinar Pedersen, SP Maskin AS , Harstad 

Bøndene må nå innse at regnskapsmessig 

og driftsmessig oppfølging 

av egen gård er redskaper 

de må lære seg å anvende. Norske 

gårdbrukere har vennet seg til litt 

for store kapitalkostnader. Lærer 

de seg å bruke vanlige bedriftsøkonomiske 

verktøy kan de finne 

svakhetene ved driften og rette det 

opp. Det vil gi dem mer igjen enn 

et middels godt landbruksoppgjør! 

Bildet viser landbruksdirektør i 

Troms fylke, Hans Kolbein Dahle. 

Side 18

2 

MULIGHETENES NÆRINGSLIV 

Molter framtidsnæring 

Den dagen man lykkes 

med å skape en moltehermafroditt; 

det vil si 

en plante som har både 

hann og hunn i samme 

blomst, vil det åpnes 

for helt nye muligheter 

når det gjelder molteproduksjon. 

Men kultivering 

av molter allerede 

kommet godt igang; 

hovedsaklig basert på 

resultater man har kommet 

fram til ved Planteforsk 

Holt forskingssenter 

i Tromsø. 

- Jo, vi har fått utviklet to hunn- og to 

hannplanter som er godkjent av norske 

myndigheter ut fra ville populasjoner, 

vi har arbeidet fram gode metoder for 

kultivering – og vi har fått konstruert 

en egna maskin for pløying og oppfresing 

av moltemyrer. Vi arbeider også 

med å å få en egnet maskin for utplanting 

av molteplanter. Vi har begynt å 

forske på å utvikle populasjoner av 

insekter som egner seg i bestøvningen 

på naturlig molteland – og vi arbeider 

med å frambringe en plante, som i likhet 

med jordbær, har både han og hun 

i samme blomst. Jeg er ikke i tvil om 

at kultivering av molter vil bli en betydelig 

næring i nord i framtida, sier 

forsker Kåre Rapp ved Planteforsk 

KURS • KONTROLL•TRUCKER 

• Truckførerkurs (påbudt) 

• Sakkyndig kontroll (påbudt) 

• Service, reservedeler, utstyr 

• Alle typer trucker 

• Brukttrucker 

• Jekketraller 

TA KONTAKT! 

Tlf. 77 63 16 11, faks 77 63 96 70 

tom-tromsoe@c2i.net 

Evjenvn. 138, Boks 5225 Tr.d., 9285 Tromsø 

JÆGER TRUCKIMPORT AS 

Info: www.truckimport.no 

Holt forskingssenter. 

Selv har han drevet med forskning 

på molter i 20 år. Men det å 

få molta ”disiplinert” har man forsket 

på i forskjellige sammenhenger helt 

siden 1920. Å få til egnet dypgjødsling 

av molteland skal for eksempel 

kunne føre til at antall bær i et område 

tidobles. 

Fauske-gartneri i forkant 

Den svært så eksklusive bærsorten; 

vanlig markedspris i dag er på godt 

over 100 kroner kiloet, kan bare 

dyrkes i et belte rundt Nordpolen. 

Det hersker ikke tvil om at det ligger 

et svært potensiale i moltedyrking – og 

eksport av bæra til store land i Europa 

som ikke kan få til produksjon selv. 

Eggen Gartneri på Klungset i Fauske 

ligger i forkant med produksjon av 

molteplanter, og gartneriet har et nært 

samarbeid med forskingssenteret i 

Tromsø. – Vi bruker fire år på å dyrke 

fram planter som vi selger. I fjor 

solgte vi rundt 50.000 molteplanter, 

og hovedandelen av disse ble ekportert 

til Finland. Det er ingenting å si 

på etterspørselen, og til høsten har vi 

et nytt parti med planter klare for salg. 

Det vil nok etterhvert bli langt mer vanlig 

at folk dyrker sin egen moltebær i 

mindre skala. Foreløpig er finlenderne 

flittigere til akkurat dette, opplyser 

daglig leder ved Eggen Gartneri, 

Dagfinn Eggen. 

Han mener at det vil åpne seg helt 

nye muligheter for moltedyrking når 

man greier å utvikle en moltehermafroditt. 

– Nå setter vi ned 15 prosent 

hannplanter og resten hunnplanter. 

Likevel er vi avhengige av varme 

sommerdager og insektenes bestøvning, 

påpeker Eggen. 

Nye produkter 

Mer utstrakt kultivering av moltebær 

vil innebære andre produkter av denne 

bæra enn nordlendingene hittil har 

vært vant med. Vellykket dyrking vil 

gi bær som er langt jevnere i størrelse. 

Rein saft av molter vil kunne utvinnes, 

i forbindelse med produksjon i 

større skala. 

Bedriften Åge Pedersen i Tana – 

som er vel kjent for salg av reinkjøtt, 

har de siste årene også satset på å selge 

singlefrosset moltebær. 

Fra forskingssenterets side arbeides 

det med tre dyrkingsmetoder. Dypgjødsling 

av molteland, jordkultivering 

av naturlig molteland – og full 

kultivering. Det er den siste metoden 

som innehar det største potensialet. ■ 

Geir Johansen 

Gunnlaug Røthe og Kåre Rapp ved Holt Planteforsk forskingssenter viser fram 

noe av det som kan bli viktige molteprodukter produsert i stor skala i årene som 

kommer: Singelfrosset molte, molter som er vacuumpakket – samt rein saft fra 

molter. (Foto: Geir Johansen). 

NæringsRapport Nr.3-2001

LEDERSIDEN 3 

Å feie for egen dør 

Grensene for hva som er private og 

offentlige oppgaver her i samfunnet 

kan mange ganger være vanskelig 

å trekke. Især når utviklingen 

trenger seg fram med rekordfart, 

og vi her hjemme på berget påvirkes 

av de endringer som skjer lengre 

sør i Europa. 

For et par år siden stod noen 

næringslivstopper i Tromsø fram i 

avisen og hadde tatt mål av seg til 

å kunne fjerne søpla rundt dørene 

hos oss. Det skulle de gjøre rimeligere 

enn de som i dag står for samme 

oppgave – det offentlige representert 

ved kommunene. Næringslivstoppene 

la penger nok på bordet 

til at nødvendig materiell kunne 

kjøpes inn for å håndtere oppgavene, 

og gikk i gang. 

Det de ikke hadde forberedt 

seg på var at de som satt ved makta 

på både politisk og administrativt 

hold skulle tvilholde på søpla – som 

sin egen. Og oppfatte det private 

initiativ som en trussel, med hensikt 

om å frata myndighetene både makt 

og innflytelse. 

Vi spør oss, men forventer egentlig 

ikke noe svar; kan det være slik 

at det skal være en høyt prioritert 

offentlig oppgave å fjerne søpla 

unna dørene for oss 

TROMSØ KOMMUNE: Forbud mot konkurranse i søppelnæringa. 

Om vi skal bevege oss unna 

dette perspektivet, og kanskje se 

saken på en annen måte, kan vi oppsummere 

følgende. 

En nordnorsk miljø og avfallsbedrift, 

i dette tilfellet Løkse Miljø 

AS i Salangen kjente oppkjøpsspøkelset 

i nakken, og tok kontakt med 

større aktører i Tromsø med enten 

kapital eller kompetanse, eller begge 

deler for å få etablert et større 

nordnorsk konsern for miljø og 

avfallshåndtering. Selskapet kunne 

forhindre at sørnorske, eller for den 

saks skyld utenlandske interessenter 

overtok den kunnskap og kompetanse 

vi hadde på dette området 

her nord. Sammen etablerte de en 

enhet som skulle være et nordnorsk 

virkemiddel til å beholde både kompetansen, 

og sikre at verdiskapningen 

ble igjen i landsdelen. 

I stedet for å bli hyllet for initiativet, 

ble de møtt med spydspisser 

fra de som forvalter søpla vår i dag. 

Retten har slått fast at Perpetuum 

AS tapte anbudet mot Avfallsservice 

AS på et juridisk faglig 

grunnlag. Vi skal derfor ikke hefte 

oss for mye ved det. Men selskapet 

opplever å bli systematisk motarbeidet 

av den kommunale renovasjonen 

i Tromsø, og det er uheldig! 

Tromsø kommune lar med fordel 

oppdrag gå til Harstad eller 

Nordreisa hvis man kan unngå 

at disse havner i Perpetuums hender 

i Tromsø. Hvilken samfunnsbygging 

er dette for en kommune 

som sliter hardt økonomisk, administrativt 

og ikke minst politisk 

NæringsRapport kan i denne 

utgave fortelle at en hoffleverandør 

av tjenester til renovasjonen i 

Tromsø kommune, SP Maskin AS i 

Harstad, kunne tilføre Harstad 

kommune én million kroner bare i 

selskapsskatt. I tillegg kommer skatt 

på utbyttet, og inntekstskatt for 

de 16 ansatte i selskapet. Det er 

penger som kunne ha kommet godt 

med i en skranten kommunekasse i 

Tromsø. 

I store og dyre kampanjer ønsker 

Tromsø kommune at pendlerne fra 

”landet” skal ta utflytting og skatte 

til Tromsø. Det appeleres til moral 

i svært følelseladde vendinger, og 

det vises til all infrastruktur pendlerne 

benytter seg av mesteparten 

av tida de er i Tromsø. Spørsmålet 

er om ikke Tromsø kommune også 

ville hatt noe igjen av å gå i seg selv. 

INNHOLD NR. 3–2001: 

Molter framtidsnæring ....................................2 

Å feie for egen dør..........................................3 

Nord-Norske kraftselskaper i tall................4/5 

Kraftig utbyttevekst ........................................4 

Bodø mest grådig ...........................................5 

Svakere omsetning - bedre inntjening .............6 

Gullfisk i tidevannstrøm ..................................7 

Et helt Altakraftverk tatt rett ut av luften.........8 

Dette er Norsk Miljøkraft ................................8 

Møller for milliarder........................................9 

Vindkraft er blitt mest prisgunstig ...................9 

Fra «kald krig» til samarbeid ........................10 

I utakt med folket .........................................11 

Stor etterspørsel etter el-«utedass»................12 

Han Koch i Bodø................................13/14/15 

Mannen med de mange ideene .....................15 

Gårdsliv blir næringsliv.................................16 

Kvaliteten ikke tema.....................................17 

Gir mer enn et vanlig landbruksoppgjør .......18 

Gårdsproduksjon og kvalitetsprodukter........18 

Bøndene blir kreative....................................19 

Gikk ikke! ....................................................19 

Arons lammerull landet rundt .......................20 

Ishavskraft i spann med finsk kraftgigant.....21 

Scanwafer II ......................................22/23/24 

Troms kraft størst .........................................25 

Nord-norsk dominans...................................25 

Stø kurs for Malvin .......................................26 

Rana topper..................................................26 

Skål for Hammerfest.....................................27 

Statoil takler både fisk og miljø ....................27 

Litt til nord - mest til sør ................................28 

Tette bånd i søppelsamrøre...........................29 

Perpetuum kjemper med ryggen mot veggen ....30 

Søkkrik av å stryke «kommunene» med hårene31 

MiljøXpert skal danke ut private avfallsselskaper ...32 

Mirasgruppen holder stø kurs .......................33 

Er du sliten Odd-Helge! .................................34 

Arnts agenda................................................35 

Ny krøkebærvin er tappa .............................36 

Acrylicon på «eget gulv» ...............................36 

NæringsRapport 

REDAKTØR: Leiv Berg 

Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 

Fax : 77 68 65 30 - e-mail: mail@nrapp.no - internett: www.nrapp.no, Markedskonsulent: Dag Danielsen, 

Bidragsytere: Geir Gisnås, Arnt Ryvold, Arne Reidar Hole, Jarle Mjøen, Geir Johansen, 

Knut Ørjasæter, Sverre Breivik, Torill Münter, Alf Ragnar Olsen, Arne Eriksen 

Grafisk produksjon: BokstavHuset AS, Tromsø Trykk: Harstad Tidende Annonse-/abonnementshenvendelser: 

Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 400,- pr. år 

Datterselskap av NordlandsBanken 

Moloveien 16, 8002 Bodø 


4 

KRAFTMARKEDET 

Nord Norske kraftselskaper i tall 

Driftsinntekter Driftsinnt. nettvirk. Driftsresultat Driftsres. nettvirks. Nettofinans Resultat før skatt 

2000 1999 2000 1999 2000 1999 2000 1999 2000 1999 2000 1999 

Alta Kraflag 68032 67702 55097 58594 8375 12273 11390 15565 22781 11921 31157 24194 

Andøy Energi 37308 44997 21693 22246 2735 2772 2407 6283 1124 297 3860 3069 

Bodø Energi 166748 191954 98339 113129 29384 26876 22011 23733 6045 -2264 35430 24613 

Dragefossen Kraftanl. 27120 31805 14334 18652 5407 4139 3312 3980 2509 3948 7916 8087 

Evenes Kraftforsyning 13254 14486 8870 8965 144 963 367 1916 8876 2154 9020 3116 

Fauske Lysverk 61073 57971 28680 33016 6026 7685 6493 7236 3138 2687 9164 10372 

Hadsel Energiverk 43171 46372 26095 27936 1610 982 5543 7686 1358 1136 2968 2118 

Helgeland Kraftlag 519983 504122 234903 245907 59762 79191 56600 73550 -4300 -10594 64062 89785 

Hålogaland Kraft 236086 256853 108598 113687 43508 36954 27988 31957 -20094 -7651 23414 29303 

Ishavskraft 149165 165142 0 0 12747 18236 0 0 2151 2600 14908 20835 

Lofotkraft 115411 123956 98944 100964 31437 38111 28422 33474 5064 10533 36501 48644 

Luostejok Kraftlag 26597 28581 22520 24857 2093 4305 901 3264 11297 3709 13390 8014 

Meløy Energi 36213 35974 19453 19412 8450 5488 6110 4154 1180 1486 9630 6974 

Narvik Energi 125250 116835 54274 58465 10721 12403 14036 15357 -3509 -11336 7212 1067 

Nord-Salten Kraftlag 74810 70528 41573 38592 21894 24011 9690 11382 -5932 -7084 15961 16927 

Nord-Troms Kraftlag 55498 57221 43748 46765 6824 10451 2524 7971 17243 8339 24067 18791 

Nordkyn Kraftlag 21619 21369 13580 13114 2720 2426 888 953 442 545 3162 2971 

Nordkraft 156516 164559 16376 13005 62043 63716 5553 2188 -29353 -31750 32690 31966,0 

Norlandskraft 1452 1563 0 0 -29 0 0 0 96 24 67 451 

Repvåg Kraftlag 32923 32954 29561 29864 -4919 2321 -3470 1583 9507 3819 4588 6140 

Rødøy-Lurøy Kraftverk 35308 32577 20492 21444 10730 6886 2794 2073 2560 885 13291 7770 

Salten Kraftsamband 498098 551101 138064 128841 117421 91044 26767 35155 20611 -15269 138032 75775 

Sjøfossen Energi 27607 29399 17595 18843 7117 8747 3524 3885 -48 1920 7069 10840 

Skjerstad Kraftlag 12822 10589 5965 5885 -73 -636 -49 280 738 1235 664 599 

Sørfold Kraftlag 17737 17262 6554 7162 2930 2144 807 1314 445 75 3376 2219 

Troms Kraft 775662 741892 375527 385414 170100 142844 121872 133901 -37503 -30221 132597 112623 

Varanger Kraft 225404 258308 101617 101141 36151 42097 31328 25055 -8452 13800 27700 55897 

Vesterålskraft Nett 68374 89749 57167 55353 0 17794 19591 10120 1814 -1742 1807 16052 

Kilde: NæringsRapport og selskapenes årsrapporter. Tallene i tabellen er selskapenes konserntall. 

Kraftselskapene i Nord Norge: 

Kraftig utbyttevekst 

De siste tre årene har kraftselskapene 

i Nord-Norge hatt fall både i omsetning 

og i driftsresultat. Utbytte utbetalingene 

til eierne har derimot gått rett 

til himmels. Fra 1998 til 2000 har det 

samlede utbyttet til eierne av nordnorske 

kraftselskap blitt mer enn fordoblet 

fra vel 135 millioner kroner for 

1998 til over 300 millioner kroner for 

i fjor. 

Svak kommuneøkonomi er en viktig årsak 

til den kraftige hoppet i utbetalingene. I 

Troms Kraft alene er utbyttet gått opp 

fra 16 millioner kroner i 1998 til 60 

millioner kroner for i fjor. Pengene fra 

Troms Kraft har ikke minst kommet godt 

med i en slunken kommunekasse i Tromsø, 

som får 40 prosent av utbyttet til Troms 

Kraft. Resten av utbytte får Troms fylkeskommune 

som eier de resterende 60 prosent 

av selskapet. 

Rå kapitalister 

Til sammenlikning fikk Troms kommune 

og Troms fylkeskommune henholdsvis 

beskjedne 1,3 millioner og 2,2 millioner 

Grådige eiere I 

Utbytte i 1000 NOK 

2000 1999 

Troms Kraft 60000 20000 

Nordkraft 40000 40000 

Rødøy-Lurøy Kraftverk* 31490 820 

Salten Kraftsamband 30693 20464 

Helgeland Kraftlag 19668 23244 

Fauske Lysverk 18000 5000 

Varanger Kraft 14000 15000 

Bodø Energi 13000 10000 

Hålogaland Kraft 12250 12250 

Nord-Troms Kraftlag 12000 3000 

Kilde:NæringsRapport 

*Ekstraordinært akjseutbytte på 

30 mill. kroner. 

Grådige eiere II 

Utbytte i prosent av årsresultat 

2000 1999 

Fauske Lysverk* -880,6 87,1 

Rødøy-Lurøy Kraftverk 328,1 13,1 

Nordkraft 169,8 173,7 

Hålogaland Kraft 74,2 52,9 

Nord-Troms Kraftlag 69,8 21,1 

Varanger Kraft 67,3 37,9 

Dragefossen Kraftanl. 67,0 58,0 

Meløy Energi 65,7 40,2 

Ishavskraft 50,0 14,5 

Bodø Energi 47,9 51,4 


* Fauske Lysverk hadde negativt resultat 

på 22 mill., men gav 18 mill. i utbytte. 

kroner i skatt fra kraftselskapet i fjor om 

en holder skatt betalt av de ansatte utenfor. 

Det er derfor ikke vanskelig å forstå 

at kommunen og fylkeskommunen ser 

utbyttet som en meget kjærkommen ekstra 

inntekt. Problemet er bare at om eierne 

tar ut store utbytter for å dekke egne 

behov, kan det slå negativt ut for selskapets 

fremtidige utvikling. Med en vekst strategi 

eller en strategi for å bli et dominerende 

kraftselskap i Nord-Norge, vil 

eiernes stadig store utbytte utbetlinger 

svekke selskapets handlefrihet og muligheter 

til å nå disse målene. Tromsø 

kommune og Troms fylkeskommune er 

rett å slette verre enn de råeste kapitalistene. 

Egne behov settes foran selskapets 

muligheter til å utvikle seg videre. Det kan 

være meget skjebnesvangert i en bransje 

som opplever store omstillinger slik kraftbransjen 

gjør for øyeblikket. 

Lave skatte utbetalinger til Tromsø 

kommune og Troms fylkeskommune 

betyr imidlertid ikke at Troms Kraft ikke 

betaler skatt. Selskapet er tvert i mot en 

stor bidragsyter til samfunnet gjennom 

skatteseddelen, mellom 30 og 40 millioner 

kroner har selskapet årlig betalt i 

skatt de siste årene. Skattebetalingene skal 

fordeles på mange kommuner der selskapet 

har virksomhet og det blir derfor 

lite igjen til Tromsø og fylkeskommunen. 

Det er dessuten kommunene Storfjord, 

Kåfjord og Målselv som får mest skattekroner 

fra Troms Kraft med henholdsvis 

9,9, 8,1 og 7,0 millioner kroner hver. 

Høye skatteutbetalinger til disse 

kommunene skyldes eiendomsskatt, 

som utbetales til de kommunene hvor 

kraftverkene faktisk ligger. Altså eiendomsskatt 

på installasjoner. 

Ser en på utviklingen i samlet skatteinnbetalinger 

fra de 28 kraftselskapene 

i vår oversikt har skatteinnbetalingen økt 

med i overkant av 16 prosent fra 1998 til 

i fjor. Til sammenlikning har utbytte utbetalingene 

økte med 223 prosent i samme 

periode. ■ 

Knut Ørjasæter 

RÅ KAPITALIST II: Fylkesordfører i Troms 

RÅ KAPITALIST I: Ordfører i Tromsø 


KRAFTMARKEDET 5 

Nord Norske kraftselskaper i tall 

Skatt Årsresultat Utbytte Ansatte Hovedkontor Telefon Adm.dir. Kommentar 

2000 1999 2000 1999 2000 1999 

7110 3984 24047 20210 0 0 65 Alta 78450900 Tor Emaus 

1581 605 29794 2464 1400 1000 18 Risøyhamn 76115500 Kåre Gjøvik 

9903 6943 27134 19465 13000 10000 86 Bodø 75545000 Leif Finsveen 

2034 1291 5882 6796 3939 3939 17 Rognan 75681950 Truls Paulsen 

1284 731 7736 2385 3000 600 11 Evenes 76984850 Asbjørn Pettersen 

2499 2831 -2044 5741 18000 5000 33 Fauske 75600100 Hans-Henrik Holmvik 

760 300 33847 1818 10000 1700 23 Stokmarknes 76118000 Jacob Normann Jacobsen 

20811 25493 41828 64292 19668 23244 281 Mosjøen 75178700 Ove A. Brattbakk 

6729 6596 16500 23153 12250 12250 121 Harstad 77042500 Svein Heide 

4181 5860 10727 14975 5363 2175 11 Alta 78449650 Harriet Hagan 

12484 11903 24017 36741 11000 16000 101 Svolvær 76067606 Arnt M. Winther 

3007 1885 10383 6129 0 0 24 Lakselv 78460600 Bjørn Jensen 

3537 2493 6092 4480 4000 1800 21 Ørnes 75720170 Karsten I. Hansen 

1765 204 5448 864 0 4800 74 Narvik 76961000 Olaf A. Larsen 

4543 4797 11419 12130 0 0 48 Ulvsvåg 75771000 Asbjørn Hansen 

6864 4544 17203 14247 12000 3000 57 Sørkjosen 77770400 Erling S. Martinsen 

524 496 2638 2475 0 0 13 Kjøllefjord 78499700 Per-Kåre Langås 

9131 8937 23559 23029 40000 40000 22 Tysfjord 75775200 Olaf A. Larsen, kontrollert av Narvik Energi 

19 119 48 332 0 0 2 Tysfjord 75775200 Anders Sæter Administreres av Nordkraft 

523 721 4065 5419 0 0 31 Honningsvåg 78476800 Knut Valle 

3693 1524 9597 6246 31490 820 23 Tjongsfjorden 75098800 Thor Hoff kontrollert av Salten Kraftsamband 

38007 21616 100025 54159 30693 20464 100 Fauske 75402200 Leif Finnsveen 

1502 2489 5785 8350 564 1622 29 Inndyr 75759820 Perry Strømdal 

1 -64 663 602 190 113 14 Misvær 75538207 Torgeir Beldo 

879 684 2184 1535 15 Straumen 75697171 Roald Hansen 

30564 29681 155467 82942 60000 20000 359 Tromsø 77601100 Torvall Lind 

6889 16360 20810 39537 14000 15000 125 Vadsø 78962600 Johannes Sønstebø 

4559 6591 84941 3829 10000 5000 53 Sortland 76112500 Willy Max Bowitz 

Kraftutbyttene i Nord-Norge II: 

Bodø mest grådig 

Av over 300 millioner 

kroner eierne tar i 

utbytte fra nord-norske 

kraftselskaper, er 

Bodø kommune den 

kommunen og eieren 

som tar mest i utbytte. 

Troms fylke er likevel 

den som samlet tar 

mest ut av kraftselskapene 

det eier. 

Det er to metoder eiere bruker for 

å ta ut penger fra kraftselskaper. 

Først og fremst er det i form av 

utbytte, dernest er det i form av rente 

på ansvarlige lån. I Norge tok 

eieren av kraftselskaper til sammen 

ut over 3,4 milliarder kroner 

i utbytte i fjor. Det var en 

økning på 0,3 milliarder kroner 

sammenliknet med året før. Eiere 

av nord-norske kraftselskaper 

representerer vel 10 prosent av samlede 

norske utbytte utbetalinger fra 

kraftselskaper. 

Til sammenlikning er samlede 

norske utbetalinger på ansvarlige 

lån i kraftsektoren over en milliard 

kroner. Det er en økning på 

vel 100 millioner kroner sammenliknet 

med 1999 og en dobling 

sammenliknet med 1998. 

Ansvarlig lån vanlig 

Det har blitt mer og mer vanlig at 

eiere av kraftselskaper omgjør deler 

av egenkapitalen til ansvarlig lån. 

Det gir eierne forholdsvis sikre 

renteinntekter i stedet for et mer 

usikkert utbytte som andel av et 

eventuelt overskudd. I Nord-Norge 

har få eiere av kraftselskaper 

benyttet seg av denne modellen til 

nå. Ett unntak finnes det, Troms 

Kraft. I forbindelse med omdannelse 

til aksjeselskap per 1. januar 

1998 ble det gitt et ansvarlig lån på 

200 millioner kroner. Lånet forrentes 

med 7 prosent rente pr år. 

Det gir Tromsø kommune 5,6 

millioner kroner årlig og fylkeskommunen 

8,4 millioner kroner 

i tillegg til utbytte. 

Dette lånet ble 

innfridd i sin helhet 

i januar i år. 

Bodø kommune 

tar kun 

utbytte fra de to 

store kraftselskapene 

kommunene 

har eierandeler 

i. Ett unntak 

finnes i Bodø 

Energi der kommunen 

har et lån til 

selskapet tilsvarende 

kapitaliserte 

forpliktelser ovenfor 

kommunen for 

drift av gatebelysning 

frem til 

2026. 

Store utbytter 

i sør 

Det er de sør-norske 

selskapene 

som må gi mest til 

eieren i kroner og 

øre. Statkraft betalte 

631 millioner kroner, Statnet 

300 millioner kroner, Agder Energi 

400 millioner kroner, Østfold 

Energi 200 millioner kroner og 

BKK 175 millioner kroner. 

Store nord-norske kraftselskaper 

som utbetaler noen 

ti-talls millioner kroner til sine eier 

blir for småpenger å regne 

sammenliknet med tall sør for 

polarsirkelen. ■ 

Knut Ørjasæter 

Utbytte til krafteiere i Nord-Norge 

(Tall i MNOK) 

2000 1999 1998 

Bodø Komm. 26,0 19,5 25,8 

Troms Fylke 38,0 20,4 18,0 

Tromsø Komm. 24,0 13,6 12,0 

Fauske Komm. 11,5 4,5 5,6 

Rana Komm. 5,3 6,2 4,3 

Kilde: NæringsRapport 

GRADIG: Ordføreren i Bodø 

Kommune 


6 

KRAFTMARKEDET 

Kraftselskapene i Nord-Norge: 

Svakere omsetning – 

bedre inntjening 

Store nedbørsmengder 

og hardere konkurranse 

har de siste årene presset 

kraftprisene ned. Det 

har gitt seg utslag i 

lavere omsetning for 

kraftselskapene. 

Nord-Norske kraftselskaper solgte 

kraft og andre tjenester for til 

sammen i overkant av 3,6 milliarder 

kroner i fjor. Det var en reduksjon 

på i underkant av fire prosent 

sammenliknet med 1999 da samlet 

omsetning var på mellom 3,7 og 3,8 

milliarder kroner. I 1998 var den tilsvarende 

omsetningen over 3,9 milliarder 

kroner. Nå peker kraftprisene 

på nytt oppover og en kan 

vente at omsetningen inneværende 

år vil gå opp for de fleste kraftselskapene. 

Finans redder resultat 

Lave priser og redusert omsetning 

har imidlertid ikke slått ut i redusert 

inntjening. Tvert om har resultatet 

før skatt gått opp fra 553 millioner 

kroner i 1998 til 673 millioner 

kroner i fjor. Dette betyr at 

de nord-norske kraftselskapene i 

gjennomsnitt satt igjen med nesten 

19 øre per krone omsatt før 

skatt. Dette er resultater det står 

respekt av. Gjennomsnittet for 

landet som helhet var i overkant 

av 12 øre per krone omsatt. 

For de nord-norske kraftselskapene 

har den gjennomsnittlige 

fortjenesten før skatt gått opp siden 

1998 da selskapene satt igjen med 

14 øre per omsatt krone. Tilsvarende 

tall etter skatt er 11 øre i 1998 og 19 

øre for fjoråret. Store ekstraordinære 

gevinster har medført at resultat etter 

ordinær skatt faktisk er høyere enn 

ordinært resultat før skatt. 

Den viktigste årsaken til bedret 

inntjening finner vi i selskapenes 

finansposter. I 1998 var samlede 

finanskostnader på 150 millioner kroner. 

I fjor var det snudd til et samlet 

overskudd på 10 millioner kroner. 

To forhold slår spesielt sterkt ut. Det 

ene er løsningen rundt Kobbelv som 

har bidratt til en kraftig reduksjon i 

finanskostnadene for flere eiere deriblant 

Nordkraft. Dernest har gevinster 

på aksjesalg slått veldig positivt 

ut for Salten Kraftsamband. 

Aksjegevinster bedret resultatet i 

fjor med over 30 millioner kroner 

for dette kraftselskapet alene. 

Det har vært og vil fortsatt bli 

et sterkt press for å bedre effektiviteten 

i kraftbransjen. Tradisjonelt 

har det vært lite konkurranse i bransjen 

og da den nye energiloven kom 

åpnet det for konkurranse. Det er 

først de siste tre til fire årene nordnorske 

kraftselskaper har fått merke 

konkurransen. Generelt har 

selskapene vært relativt flinke til 

å tilpasse seg noe tallene ovenfor 

også viser. For øvrig blir det i nordnorsk 

kraftbransje i gjennomsnitt 

omsatt for over to millioner krone 

per ansatt. ■ 


INDUSTRI 7 

Hammerfest Strøm: 

Gullfisk i tidevannsstrøm 

Hammerfest Elverk har engasjert 

seg i det som kan bli tidenes 

største forsknings- og utviklingsprosjekt 

i Nord-Norge. Gjennom 

satsingen på Hammerfest Strøm 

og forskning på utnyttelse av 

tidevannsstrømmer til kraftproduksjon 

har selskapet brukt millionbeløp. 

Nå står man foran det 

virkelige pilotprosjektet og vil 

satse nær 22 millioner kroner på 

å lykkes. 

Verdens øyne er på mange måter rettet mot 

Hammerfest. Byen som har landets lengste 

tradisjoner i bruk av elektrisk strøm aktualiserer 

seg på nytt som i alle fall Nord-Norges 

energihovedstad. Lykkes man med det 

banebrytende arbeidet i å skape elektrisk kraft 

av undervannsstrømmer vil både miljøvernere 

og store internasjonale selskaper sitte på 

fanget til de norske pionerene. 

-– Vi har stor tro på prosjektet, og er klar 

til å gå i gang med å få utprøvd en prototype 

på havbunnen. Dette arbeidet er kostnadsberegnet 

til nær 22 millioner kroner, og vi håper 

å få offentlige tilskudd til prosjektet, sier adm. 

direktør i Hammerfest Strøm, Harald Johansen 

til NæringsRapport. 

Etter et møte med SND og NVE som 

offentlige finansiører har han brakt klarhet i at 

Hammerfest Strøm maksimalt kan forvente 40 

prosent tilskudd til prosjektet. Det er noe mindre 

enn man hadde håpet, men samtidig det 

maksimale det offentlige kan bidra med etter 

EØS-avtalen. 

– Vi hadde håpet på en større offentlig deltakelse, 

men skal klare å stille med de resterende 

60 prosent, sier Johansen, som har stor 

tro på prosjektet. 

Hammerfest Elverk eier over 90 prosent 

av aksjene som utgjør en aksjekapital på 2,1 

millioner kroner. Øvrige aksjonærer er Statoil, 

ABB, Sintef i Trondheim, Alta Kraftlag, Troms 

Kraft og Venturos Invest. 

Vindkraft-modell 

Ideen til tidevannskraften kom egentlig som en 

spøk under et styremøte i Hammerfest Elverk. 

”Det må da være mulig å utnytte strømmen 

i Kvalsundet til å produsere elektrisk kraft” 

var det en som utbrøt. Finnmarkingene var 

ikke snauere enn at de tok ideen videre. 

Danske vindmøller er modell for de undersjøiske 

vannmøllene som Hammerfest Strøm 

har lagt opp til. I Danmark har vindkraftteknologi 

blitt en av de helt store eksportnæringer. 

Nå håper Hammerfest Strøm at kompetanse 

og teknologi om miljøvennlig tidevannsenergi 

skal bli en ny norsk eksportartikkel. 

– Vi har allerede hatt en rekke henvendelser 

fra utenlandske selskaper som er interessert 

i det vi driver med. Foreløpig holder vi 

disse på en armlengs avstand, men det er helt 

klart at de vil være interessante dersom vi lykkes 

og kommer fram til at teknologien fungerer, 

sier Johansen 

Stort potensiale 

Potensialet for norsk tidevannskraft er stort. I tillegg 

til Kvalsundet er trange sund som Saltstraumen, 

Moskenesstraumen, Rystraumen og 

50 – 60 andre lokaliteter langs kysten interessante 

steder for å vurdere lignende etableringer. 

Likevel er det ikke først og fremst i Norge 

vi har de aller beste forholdene for å ta ut 

strøm av havstrømmene. Asia, rundt Filipinene 

og Java har de virkelig gode forholdene for 

De nye tidevannsmøllene til Hammerfest Strøm 

minner mye om vindmølleparker. Propellene får 

en diameter på opptil 18 meter. Forsøk viser at 

økt propellstørrelse kan kan gi kraftig økning i 

produksjon, men samtidig øker belastninger på 

de undersjøiske konstruksjonene. 

ILLUSTRASJON: NAVION 

slik teknologi. 

Beregninger som Bellona har publisert 

viser at potensialet for utbygging av tidevannskraft 

er anslått til 450 TWh. Det er 

tilnærmet fire ganger den totale norske vannkraften. 

EU har utpekt tidevannskraft som 

en av de nye, fornybare energikildene som 

det skal satses på. 

– Vi har sikret oss slik at resultatene av den 

forskning og utvikling som nå finner sted, skal 

eies av Hammerfest strøm, sier Harald Johansen, 

som innrømmer at Hammerfest Elverk kan 

ha fått gullfisken på kroken om de ideer man 

har for slik teknologi virkelig holder stikk. ■ 


8 

KRAFTMARKEDET 

Norsk Miljøkrafts to første prosjekter: 

Et helt altakrafverk 

tatt rett ut av luften 

Han har grunn til å 

smile fornøyd om 

dagen, daglig leder 

og aksjonær Johnny 

Sørensen i Norsk 

Miljøkraft AS. Det er 

nå klart for utbygging 

av to store 

vindkraftverk, etter 

at NMK har fått 

konsesjon til utbygging 

både på Havøygavlen 

i Måsøy 

kommune i Finnmark, 

og på Kvitfjell 

ved Brensholmen 

i Tromsø kommune. 

I tur og orden er disse to kraftprosjektene 

gitt konsesjon av 

NVE, og begge var i tur og orden 

det største vindkraftverket i 

Norge. 

På Havøygavlen i Måsøy 

skal det bygges 26 vindmøller 

med en samla installert effekt 

på 39 MW. Man regner med at 

denne vindturbin-parken vil gi 

en samla årlig produksjon på 

150 millioner kWh, eller 150 

GWh. 

Dette er nok til å dekke behovet 

for 6000 husstander. Da konsesjonen 

for dette vindturbinanlegget 

ble gitt, var dette det 

største til da. 

Men - tross protester og frykt 

for at kulturminner skal gå tapt, 

i vinter ble det også gitt konsesjon 

for et enda større kraftverk 

på søknad fra Norsk Miljøkraft. 

Denne gangen altså på Kvitfjell 

på Kvaløya i Tromsø. 

Konsesjonen gjelder 80 vindturbiner 

med en samlet innstallert 

effekt på 200 MV. 

Dette anlegget vil kunne 

produsere om lag 660 GWh 

årlig. 

Følgelig kan det forsyne hele 

26.500 husstander med strøm. 

Det vil i prasksis si nesten hele 

Tromsø kommune (ca 30.000 

husstander). 

Det aktuelle kraftverket på 

Kvitfjell er større enn den planlagte 

utbygginga av Øvre Otta, 

og er selvfølgelig det største vindkraftverket 

som til nå har fått konsesjon 

i Norge. 

Det er også verdt og merke seg 

at med disse to vindkraftanleggene 

vil Norsk Miljøkraft bygge ut 

vindkraft som i produksjon vil tilsvare 

om lag et Altakraftverk. 

NMK arbeider nå med prosjektering 

og beregning av tre nye 

vindkraftverk i Finnmark. Det er 

Vardø, med effekt på 100 MW, 

Berlevåg med effekt på 40 MW 

og Kjøllefjord (Lebesby) med 

effekt på 38 MW. Konsesjonssøknadene 

for disse vil bli ekspedert 

etterhvert, forteller Johnny 

Sørensen. 

— Men først på programmet 

står Havøygavlen, og vi regner 

med at vi skal komme i gang med 

anleggsarbeidet der i løpet av 

oktober måned. 

— Er det avgjort hvilke entreprenører 

som skal utføre utbygginga 

— Det vil bli avgjort i nær 

fremtid, er svaret. ■ 

Arne R. Hole 

arhole@world-online.no 

VINDKRAFTPIONER: Han har grunn til å smile, daglig leder Johnny Sørensen 

i Norsk Miljkraft AS. Fra sitt kontor i den lille bygda Andersdalen kan 

han snart sette i gang landets største vindkraftutbygging. 

Dette er 

Norsk Miljøkraft AS 

Til i dag har Norsk Miljøkraft 

AS ikke tjent 

penger, men kun hatt 

utgifter til planlegging, 

prosjektering og 

utarbeiding av søknader. 

I fjor var driftsunderskuddet 

vel 1,1 

mill kroner. Når 

anleggsarbeidet på 

Havøygavlen starter i 

løpet av høsten, vil 

selskapet bli tilført 

midler. Blant annet 

har NVE gitt 65 millioner 

kroner i investeringsstønad 

til dette 

prosjektet. 

Ifølge rengskapet har selskapet 

kundefordringer for tilsammen 

3,9 millioner. Alle fordringene er 

prosjekteringsutgifter som er ført 

på datterselskapene. Blant annet 

har NMK 2,5 mill til gode hos 

NMK Måsøy - det vil si i det prosjektet 

som skal påbegynnes på 

Havøygavlen til høsten. 

Selskapet eies av brødrene 

Roy Inge Sørensen, Birger 

Sørensen og Johnny Sørensen 

sammen med Emil Thorkildsen, 

Harald Dirdal og Finn 

Andersen Consult APS, og 

aksjekapitalen er på 1.087.300 

kroner. Selskapet har forretningsadresse 

i Andersdalen i 

Tromsø kommune. 

Norsk Miljøkraft AS har opprettet 

datterselskaper for hvert av 

de vindkraftprosjektene som de 

søker konsesjon for. 

Disse selskapene er: 

Norsk Miljøkraft Andøya AS 

Norsk Miljøkraft Nordkapp AS 

Norsk Miljøkraft Lebesby AS 

Norsk Miljøkraft Vardø AS 

Norsk Miljøkraft Måsøy AS 

Norsk Miljøkraft Tromsø AS 

NMK har innbetalt 50.000 i 

aksjekapital i hvert av disse selskapene. 

Daglig leder i Norsk Miljøkraft 

AS, Johnny Sørensen, opplyser 

at man foreløbig ikke vil 

arbeide med kraftverk i Nordkapp 

kommune. Istedet har man 

kastet sine øyne på Berlevåg, og 

derfor forandret navnet på dette 

selskapet til Norsk Miljøkraft 

Berlevåg AS. 

Norsk Miljøkraft AS kan vise 

seg å bli ei god investering for de 

seks eierne. Selskapet er først ute 

med konsesjonssøknader for 

vindkraft i områder som er svært 

gunstige for slik produksjon. De 

har vært tålmodige, og holdt 

hodet kaldt gjennom en periode 

hvor fagmiljøet ikke har hatt den 

store trua på vindkraft som et økonomisk 

alternativ til vannkraft. 

Når nå vindturbinteknologien 

er så forbedret at utbyggingsprisen 

kan konkurrere med vannkraft 

og holdningene i det etablerte 

fagmiljøet i Norge har snudd 

til fordel for vindkraft, kan det 

vise seg at denne pionerbedriften 

kan bli en gullgruve. ■ 



Møller for milliarder 

UTSTILLINGSVINDU FOR NOSK VINDKRAFTTEKNOLOGI: Havøygavlen i Måsøy Kommune, på 71grader nord. Nordishavet like ut. Den perfekte lokalisering av Norges første kommersielle 

vindkraftverk. Diskret plassert i landskapet med minimale naturinngrep. 

Det er store investeringer 

som Norsk 

Miljøkraft skal igang 

med. Utbygginga av 

Havøygavlen er 

beregnet til å koste 

300 millioner kroner, 

mens vindparken på 

Kvitfjell er beregnet til 

å koste 1,3 milliarder 

kroner. Når Havøygavl-utbygginga 

kommer igang, kan 

Norsk Miljøkraft vente 

inntil 65 millioner i 

investeringsstøtte til 

prodsjektet. Det ble 

vedtatt i NVE samtidig 

med at konsesjonen 

ble gitt. 

Det er tydelig at NVE er fornøyd 

med at man nå får såpass store 

vindkraftprosjekter i gang her i landet. 

De eksisterende vindkraftverk 

er bygd ut som meget forsiktige 

prøveprosjekter, og produserer bare 

40 GWh. 

Så sier da også vassdrags- og 

energidirektør Agnar Aas at han 

er fornøyd. 

— Ja, jeg er glad for at vi nå 

går ut av en prøvefase til en utbyggingsfase 

der vindkraft etterhvert 

vil bli et betydelig bidrag til vår 

samlede kraftforsyning, uttaler han. 

NVE har fått analysert vindforholdene 

i hele landet, med 

sikte på ei kartlegging av hva som 

kan være mulig å bygge ut av vindkraft. 

Undersøkelsen viser at 

potensialet kan være så stort som 

480 TWh. Til sammenligning 

kan det nevnes av den realiserbare 

delen av vannkraftpotensialet 

vil utgjøre 140 TWh. 

Dette dreier seg om aktuelle 

utbyggingsområder hvor gjennomsnittlig 

vindhastighet over året er 

mest gunstig og større enn 8 ms. 

Potensialet i høyfjellsområder og 

grunne kystområder er ikke med i 

denne undersøkelsen. 

I utlandet, blant annet i Danmark, 

er kravet til årsmiddelvind 

satt lavere enn vi har gjort her i 

Norge. 

NVE har regnet ut at dersom 

vi senker kravet til årsmiddelvind 

med en sekundmeter til 

7ms, øker det fysiske potensialet 

i de undersøkte områdene til 

900 TWh. ■ 

Vindkraft er blitt mest prisgunstig 

NORGES STØRSTE: Konsesjon på Kvitfjell 

utenfor Tromsø gjelder 80 vindturbiner, nok 

til å forsyne 26.500 husstander med strøm. 

I vannkraftlandet Norge er det kostnadsnivået for utbygging 

av vannkraft som har vært - og er - sammenligningsgrunnlaget 

når man skal ser på lønnsomheten i energiutbygging. 

Både tilgjengelige vannressurser, kompetanse og teknolgi 

opparbeidet gjennom godt og vel hundre år med vannkraftutbygging 

har ført til at vannkraft har vært forholdsvis rimelig 

å bygge ut. 

En oversikt over utbyggingskostnader som ble laget for 

Nordisk Ministerråd i 1992, viste følgende resultat: 

Vannkraft...............................27 øre per kWh. 

Kullkraft.................................31 øre per kWh. 

Vindmølle...............................35 øre per kWh. 

Naturgass................................37 øre per kWh. 

Siden 1992 er bildet endret, både på grunn av at vindturbinteknologien 

har utviklet seg og fordi vannkraftreservene som er 

igjen er dyrere å bygge ut enn vi hittil har vært vant til. 

I konsesjonensdokumentene for Kvitfjell-anlegget, regner 

NVE med at i dette vindkraftverket vil produksjonskostnadene 

ligge på 22 øre per kWh. 

Til sammenligning kan det nevnes at den reduserte utbygginga 

av Øvre Otta-vassdraget som i stor grad baseres på allerede 

utbygde magasiner og dermed blir mindre kostnadskrevende 

enn et normalt vannkraftverk, vil gi en produksjonskostnad 

på 23 øre per kWh. 

En "normal" vannkraftutbygging i dag vil trolig gi en produksjonspris 

på opp imot 30 øre per kWh. ■ 


10 

MILJØMARKEDET 

Avfallsbehandling i Salten: 

Fra ”kald krig” til samarbeid 

-Forholdet mellom vårt selskap, 

Østbø A/S, og det 

interkommunale avfallselskapet 

Iris har gått gjennom 

tre faser – fra kald 

krig, via terrorbalanse, til 

samarbeid. Fastslår administrerende 

direktør i 

Østbø A/S i Bodø, Knut 

Østbø. – Konkurransen 

mellom de to selskapene 

bedrer tilbudet til kundene, 

mener direktør Oddbjørn 

Paulsen i Iris. 

I Salten- regionen fins to av de største 

operatørene innen avfallsinnsamlingsog 

bearbeidelse i landsdelen: Det 

private selskapet Østbø A/S, med ei 

fjorårsomsetning på vel 69 millioner 

kroner – og det interkommunale 

selskapet Iris, med ei omsetning på 

76, 9 millioner i år 2000. Begge 

selskapene har hatt gunstig utvikling 

de siste årene, og ledelsen både i 

Østbø og Iris forventer vekst i omsetninga 

i tida som kommer. – Vi driver 

innen ei av de næringene som forventes 

å vokse sterkest i Europa i årene 

som kommer. Ut fra beregninger, 

så er hver fjerde bil som i dag kjører 

på tyske veier laget helt og fullt ut fra 

avfallsprodukter; som følge av resirkulering. 

Det melder seg stadig nye 

behov og utvikles hele tida nye løsninger, 

konstaterer direktør Oddbjørn 

Paulsen i Iris. 

- Sunt med konkurranse 

Våren 1993 gikk kommunene Beiarn, 

Meløy, Bodø, Saltdal, Fauske, Skjerstad, 

Gildeskål, Steigen, Hamarøy og 

Sørfold sammen om å stifte Iris. Målet 

var å få istand miljøvennlig avfallsbehandling 

for kommunene – samtidig 

som selskapet skulle sørge for avfallsminimering, 

resirkulering og gjenvinning 

av avfallsprodukter. Oddbjørn 

Paulsen ble valgt til å lede selskapet. 

Han var kommunaldriektør for teknisk 

avdeling i Bodø kommune fra 1980 til 

1986. – Fra selskapet ble operativt 1. 

januar 1994 var det ei erklært målsetting 

for oss å la private selskaper få 

anledning til å konkurrere med oss i 

en større andel av markedet enn det 

som er definert juridisk gjennom 

lovverket som klart skille mellom 

offentlig og privat. Vi har i praksis 

ikke fastholdt kommunal monopolstilling 

på avfall som kommer fra 

institusjoner og forretningsdrift; til 

tross for at dette er definert som 

forbruksavfall, som i henhold 

til det rent juridiske skal behandles 

av kommunene. Kun husholdningsavfall 

har vi ansett for å være vårt rene 

ansvarsområde. Forøvrig i landet har 

kommunene vært langt strengere med 

å fastholde sin monopolstilling. Vår 

praksis er imidlertid helt i pakt med de 

nye retningslinjer som nå utformes i 

Forurensningsloven – som går ut på at 

det skal skilles mellom husholdningsavfall 

og næringsavfall, hvor det siste 

skal samles inn og bearbeides etter 

anbudsprinsippet. I forhold til Østbø 

A/S, som er den største private aktøren 

i området, så mener jeg at vi har fått 

til et godt samarbeid, og konkurransen 

mellom Iris og Østbø sørger for at 

kundene hele tida får et bedre tilbud, 

framholder Oddbjørn Paulsen. 

”Skjær i sjøen” 

Administrerende direktør Knut Østbø 

i Østbø A/S legger imidlertid ikke skjul 

på at det har vært ”skjær i sjøen”, i 

forbindelse med at 10 kommuner slo 

seg sammen og ble til en særs sterk 

aktør innen avfallsbehandling. – Utviklinga 

har gått gjennom tre faser – fra 

kald krig, via terrorbalanse til samarbeid. 

I tida som kommer vil det 

utvilsomt være konstruktivt samarbeid 

de to selskapene imellom som blir 

dominerende, mener Østbø. 

-Hva førte til krigen 

-Hovedproblemet var rett og slett 

mistenksomhet, sier Østbø, uten at han 

vil utdype problemstillingen nærmere. 

Det siste året leverte de to 

selskapene inn felles anbud for avfallsbehandling 

i Rana. Det anbudet fikk 

de ikke – men hendelsen skulle jo være 

illustrerende for at samarbeidsklimaet 

er blitt langt bedre. 

RESIRKULERING: Ut fra beregninger, så er hver fjerde bil som i dag kjører på 

tyske veier laget helt og fullt ut fra avfallsprodukter; som følge av resirkulering 

Investerer for 40 millioner 

Norsk Gjenvinning og familien Østbø 

eier selskapet Østbø A/S. 65 prosent 

av aksjene eies av far Kåre og 

brødrene Bjørn, Kjetil og Knut Østbø, 

mens Norsk Gjenvinning eier de 

resterende aksjene. I 1999 solgte Østbø 

selskapets avdeling i Tromsø for 20 

millioner kroner til perpetuum. Med 

hovedkontor i Bodø, ei avdeling i Vestvågøy 

i Lofoten og et datterselskap på 

Mo omsatte selskapene for 69, 3 millioner 

kroner i fjor. Overskuddet for 

morselskapet Østbø A/S ble på 378.000 

kroner, mens konsernet kom ut med 

et underskudd på 289.000 kroner. Styret 

kunne registrere en omsetningsøkning 

for morselskapet på 33 prosent 

i fjor. 

Selskapet har de siste årene spesialisert 

seg innen oppsamling av elektronisk 

avfall og andre former for 

spesialavfall, og foretar slik innsamling 

i hele landsdelen. 

Etter planene vil Østbø A/S i løpet 

av de neste fem årene investere ytterligere 

20 millioner kroner på Langstranda 

i Bodø – og samle all virksomhet 

til Bodø-delen av selskapet der. 

Selskapet har allerede investert for 

rundt 20 millioner kroner i området, i 

nytt sorteringsanlegg og nytt bygg. ■ 

Geir Johansen 


NÆRINGSRAPPORT KOMMENTAREN 11 

Beiarn et stjerne eksempel: 

I utakt med folket 

Jens Stoltenberg og 

hans partifeller lurer på 

hva som er galt etter å 

ha rast nedover på 

meningsmålingene. Han 

burde ha de beste forutsetningene 

til å forstå 

det med lang politisk 

erfaring og samfunnsvitenskaplig 

utdanning. Vi 

kan fortelle ham hva 

som er galt – se bare på 

det som skjedde med 

Beiarn utbyggingen. 

VOKN OPP! Det nytter ikke å sanke stemmer om en ikke er lydhør til det 

som opptar folk lokalt, Jens Stoltenberg. 

Beiarn kommune er en liten utkant 

kommune med mellom 1.300 og 

1.400 innbyggere. Så godt som hele 

lokalbefolkningen i både denne 

kommunen og nabokommunene 

har kjempet for utbygging. Menneskene 

som bor i området trives 

der de bor og ønsker å bli boende. 

En utbygging av Beiarn ville tilført 

en rekke faste arbeidsplasser, 

faste og kjærkomne inntekter 

til kommunekassen og et betydelig 

oppsving for underleverandører, 

spesielt i utbyggingsperioden 

som var beregnet til å 

vare i tre år. 

Etter flere tiår med utredninger, 

der en i justerte utbyggings -planer 

har tatt hensyn til alle mulige 

miljøkonsekvenser. Fiskeforvaltning 

og flomregulering vil trolig få 

det bedre med en regulering. Elven 

har vært død som fiske elv de siste 

20 årene på grunn av gyrodactilus 

infeksjon. Det er derfor ikke mulig 

å vite hvor god elven igjen kan bli 

som fiske elv før den igjen blir åpnet 

for fiske. 

I tolvte time snur Jens & Co. 

og utbyggingen stemmes ned i 

Stortinget til stor skuffelse for 

de fleste som bor i Beiarn kommune 

og nabo kommunene. 

Langt fra Oslo 

Det er ikke merkelig at lokalbefolkningen 

føler det er en lang vei 

til Oslo og de som tar beslutningene. 

Med en statskasse som renner 

over av penger og små lokalsamfunn 

og kommuner som kjemper 

for å ha et minimumstilbud til 

befolkningen, virker det ikke at 

Jens & Co. har det minste forståelse 

for hva en kjemper for i de 

små bygdesamfunn. Avstanden til 

velgerne i gamle Arbeiderpartibastioner 

er blitt meget stor og 

stemmene går til andre. Det gjør 

ikke situasjonen bedre at de 

fremste motstanderne av Beiarn 

utbyggingen også kommer fra 

de store tettstedene i sør Norge. 

Det virker derfor som om det er 

disse motstanderne som bor nær 

beslutningstakerne og ikke de som 

lever i lokalsamfunnet som har tilgang 

til Jens og hans kolleger. 

Tap for begge 

Beiarn befolkningen har mistet 

en utbygging til mellom 350 og 

400 millioner kroner, årlig inntekter 

på flere millioner kroner 

i en slunken kommune kasse og 

ikke minst gode arbeidsplasser. 

Her er listen over de økonomiske 

fordelene lokalsamfunnet ville fått 

ved en utbygging: 

• Næringsfond som ble utbetalt 

i 1989 på 8 millioner kroner 

• Naturressursskatt på ca. 2 

millioner kroner pr. år til 

kommunen og ca. 0,4 millioner 

til fylket. 

• Konsesjonskraft og konsesjonsavgift 

på hhv 7,8 millioner 

kWh og 0,3 millioner 

kroner pr. år. 

• Eiendomsskatt vil variere fra 

0,5 til ca. 2,5 millioner kroner 

pr. år. 

• Samarbeidsavtale mellom 

Statkraft og Beiarn kommune 

med en ramme på 

totalt ca. 7 millioner kr. 

Arbeiderpartiet og Jens har mistet 

stemmer. 

GODT VALG.■ 

IT-motoren 

Region Nord 

Gulbygget ved Mo Industripark 

Tidligere 

Posten SDS 

Regionens 

største IT-bedrift 

Integrerte 

IT-løsninger 

• Utvikling 

• Drift 

• Produksjon 

En IT- og kunnskapspartner 

Tlf: 75 13 94 00 Telefax: 75 13 94 01 http://www.ergogroup.no 


12 


Stor etterpørsel etter el-«utedass» 

- Vi makter ikke å produsere 

så mange toaletter 

som folk ønsker 

akkurat nå, så det er 

ingen som helst tvil om 

at produktet vårt slår 

an! Fastslår daglig 

leder for bedriften Eco- 

Tech A/S på Furuflaten, 

Frode Hansen. Rundt 

700 elektriske toaletter 

er blitt sendt fra bedriften 

hittil i år. 

Selv karakteriserer Hansen det nye 

toalettet som en high-tech arvtaker 

til utedassen. – Og det dreier seg 

om et høyst miljøvennlig produkt. 

Gjennom forbrenning reduseres 

avfallsmengden med 95 prosent, 

og det går med minimale mengder 

energi til å omgjøre doinnholdet 

til aske. Dersom du regner med 

posen som må benyttes og strømforbruk, 

så koster hvert toalettbesøk deg 

50-60 øre, sier Frode Hansen. 

Forbrenning 

-Hvordan foregår det hele 

- Før du setter deg på doen, så 

plasserer du en pose i doskåla – 

nærmest å sammenlikne med et stort 

kaffefilter. Idet du åpner lokket, 

starter ei vifte. Når du er ferdig, ser 

en sensor at lokket er på. Med en 

knapp åpner du et spjeld, og posen 

faller ned i brennkammeret. 

Knappen aktiverer også en varmekolbe 

i kammerets tak. Slik blir 

avfallet «kremert». 

... mens det tydelig lukter 

- -Neida, forsikrer Hansen. - 

Forbrenningsgassene har vært 

gjennom en katalysator som fjerner 

lukt, før de trekkes av gjennom et 

ventilrør av plast. 

Svenskene ga opp 

Det var innen det amerikanske forsvaret 

man først utviklet prisippene for et 

elektronisk toalett. Slike ble benyttet 

i u-båter og andre høvelige steder på 

1950-tallet. Nordmannen Knut Nilsen 

tok idèen med til Norge – og han hadde 

spesielt hyttemarkedet i tankene. 

Han fikk til et samarbeid med et svensk 

firma som begynte å produsere toalettene 

– men produktene hadde en hel 

del ”barnesykdommer”; man fikk klager, 

og svenskenes satsing gikk etterhvert 

– rett i dass. Furuflaten-bedriften 

Optiplast hadde laget plastelementer 

til de svenske toalettene, og Frode 

Hansen var daglig leder for Optiplast. 

- Vi fant ut at vi ville satse på å 

få igang produksjonen igjen. For å 

forbedre de tekniske løsningene, fikk 

ELEKTRISK «UTEDASS»: Erik Holm (til venstre) og paul Samuelsen ved Eco-Tech holder opp ett av de 700 elektriske 

toalettene som forløbig er laget. 

vi verdifull hjelp fra Norut-Teknologi 

i Narvik. Nå mener vi at vi har 

funnet fram til et system som fungerer 

som det skal – og de tilbakemeldinger 

vi har fått fra kundene 

våre viser at vi har truffet riktig, konstaterer 

Frode Hansen. 

- Vil utvide 

Produksjonen av de nye toalettene 

kom igang for fullt sist vinter, og ti 

personer lager nå toalettene på Furuflaten. 

– Med sommeren følger toppsesong 

for dette produktet, da det er 

populært i hytter. Vi arbeider nå for 

å få nye, større produksjonslokaler, 

sier Hansen. 

Han opplyser at rundt 60 

prosent av toalettene selges til Sør- 

Norge. Noen selges også til Finland 

og Sverige. – På sikt ser vi et atskillig 

større marked. På steder hvor det 

ikke er så god tilgang på vann – for 

eksempel store områder i Midt-Østen, 

så vil dette toalettet utgjøre et veldig 

godt alternativ, mener Hansen. 

Bedriften Eco Tech A/S ble etablert 

i juli 1999. Frode Hansen sier 

at man har budsjettert med ei omsetning 

på rundt 11 millioner kroner for 

inneværende år. ■ 

Vi gratulerer TFDS med nybygget 

M/S «Malangen». 

Vi har hatt gleden av å utføre design og 

konstruksjonsarbeid i nært samarbeid med rederiet 

og verftet, og takker for oppdraget. 

P.O.box 90, 6801 Førde 

Tel: (+47) 57 82 30 00 

Fax: (+47) 57 82 84 51 

E-mail: firmapost@multi-maritime.no 

Vi gratulerer 

rederi og verft med M/S «Malangen» 

Vi har lvert Hi-fog brannslokkesystem i 

innredning og maskinrom 

Vi har levert maling 

og katodisk beskyttelse 

Marioff A/S - Postboks 347, 6399 Vestnes 

Telefon: 71 18 24 16, Fax: 71 18 29 03, E-mail: marioff@c2i.net 

Jotun AS, Postboks 2021, 3235 Sandefjord 

Telefon: 33 45 70 00, Telefaks: 33 46 46 13 

Isolerings- og 

innredningsarbeidet 

er utført av oss 

Vi gratulerer rederi 

og verft med M/S Malangen. 

Vi har levert integrert automasjonssystem (IAS) 

og aktive finner for stabilisering (RDS) 

Sundevegen, 6037 Eidsnes 

Telefon: 70 19 95 00 

Telefax: 70 19 95 01 

E-mail: isowest@online.no 

www.isowest.no 

Hollundsdalen, 5427 Urangsvåg, Telefon: 53 42 88 00 - 53 42 88 01 


HANDELSHUSENE 13 

127 årig fam. dynasti 

Han «Koch i Bodø» 

DAGENS EIERE: Johan Jørgen og Preben Koch (t.h.) eier Otto Koch AS sammen med søsteren Rut Koch Bergene. her foran Karl Erik Harrs maleri fra gamle Bodø hvor butikken opprinnelig lå. 

Hver dag, hele året rundt, 

passerer 5000 – 8000 

mennesker gjennom inngangene 

til et av Nord- 

Norges største 

kjøpesentre, det nye Otto 

Koch AS. I mylderet av 

butikker, kafeer og tilbud 

finner Bodøfolk og tilreisende 

svaret på de fleste 

av sine ønsker. ”Koch i 

Bodø” er et gammelt, 

tradisjonsrikt og kjent 

begrep, grunnlagt på de 

gode sildeårene på 

slutten av 1800-tallet, da 

Otto Koch, oldefaren til 

dagens herskende 

handelshus, gjorde det store 

sildevarpet og grunnla 

sin kremmerforretning på 

sildefortjenesten. 

Otto Koch, som da var handelsbetjent, 

fikk midler til å starte sin egen handelsforretning. 

Johan Jørgen Koch, fjerde 

generasjon sammen med broren Preben 

Koch, kan fortelle at denne forretningen 

var svært assortert, med allsalgs 

utstyr, klær, tran, tauverk og blant 

mye annet, også brennevin. 

Bombingen 

Men det var bestefaren, Haakon Koch, 

som på 30-tallet fikk skikkelig sving 

på forretningen, og Koch ble på den 

tiden den største postordreforretningen 

i hele landet med en betydelig omsetning 

Selv etter at handelsforretningen 

ble bombet sønder og sammen det første 

krigssåret, i 1940, fortsatte 

Haakon Koch virksomheten både her 

og der. I 1946/47/49 reiste han det som 

skulle bli Bodøs store varehus, Koch 

AS i Storgata 5 på 5000 kvadratmeter. 

Da hadde Bodø fått det aller første 

varehuset i Nord-Norge. Hvor sentralt 

denne forretningen sto i Nordlendingenes 

bevissthet, avsløres i en 

replikk fra en kunde: ”Denne frakken 

kjøpte jeg det året krigen brøt 

ut hos Koch”! En ny Otto kunne overlevere 

et stort, utvidet varehus i 1974. 

Da hadde han vært ansatt i firmaet siden 

1943, og han overtok ledelsen av firmaet 

da Haakon døde i 1954. Otto var 

dynastiets overhode til han avgikk ved 

døden i fjor, og de to brødrene, Preben 

og Johan Jørgen overtok en bedrift som 

er et historisk begrep i Nord-Norge. 

Det nye kjøpesenteret, Otto Koch AS 

med Glasshuset ble på hele 27 000 

kvadratmeter! 

Av dette arealet har Otto Koch AS 

60 prosent, hvilket utgjør 17 000 

kvadratmeter. 

Statuen 

Hva Kochene har betydd for byen 

Bodø, utenom den omfattende forretningsvirksomheten, 

er der en tydelig 

dokumentasjon på i byens stolthet av 

en park, Rensåsparken. Her har Sigurd 

Koch, bror til Haakon, fått sin byste 

som evig påminnelse om det han 

gjorde for byen da han stiftet Foreningen 

til Bodø bys forskjønnelse. 

Den sosiale samvittigheten bragte 

både oldefar Otto og bestefar Haakon 

til ordførertaburetten i Bodø, og senere 

Otto til bystyresalen. Sigurd Koch 

var sterkt engasjert i skogsaken på 

landsbasis. 

Ingen nålevende Koch har vist 

ambisjoner i den retningen, og Johan 

Jørgen forklarer dette med at samfunnsforholdene 

den gangen var ganske 

annerledes enn i dag. 

-Det er slett ikke sikkert at de viktigste 

beslutningene blir tatt i politiske 

fora. Det er flere arenaer hvor det 

drives politikk, forklarer han. 

Utviklingen 

Begrepet Koch fikk etter hvert et nytt 

og annerledes innhold på slutten av 

1980-tallet. Der Koch før hadde hatt 

sin kolonialbutikk og sine andre avdelinger, 

gjorde nå kjedene sitt inntog. 

Fra å drive butikk, er Koch nå et eiendomsfirma, 

med base i Storgt. 5. Tidligere 

hadde Koch også drevet med noe 

utleie, blant annet av kaféen og skoavdelingen. 

-Litt erfaring hadde vi jo, sier Johan 

Jørgen Koch. 

Men utviklingen gikk via varehussuksessen 

på 70-tallet, frem til toppen 

i slutten av 80-tallet. 

Da kom de store nasjonale kjedene, 

og disse hadde behov for å leie 

butikkarealer. Den første gode dialogen 

fikk Koch med Adelsten i 1987, 

kan Johan Jørgen fortelle. Etter dette 

gikk det slag i slag, og varehuset 

Koch ble til et storslagent kjøpesenter. 

Etter hvert overtok kjedene plassen 

i Kochbygget. Her er Lindex, Kapp Ahl, 

Intersport, Platebaren, Narvesen, Trombo, 

konditorier og bakeri og mye mer, i 

tillegg til et stormarked som fyller nesten 

hele underetasjen. Bare kosmetikkavdelingen 

har Kochene beholdt selv. 

-Å drive en eiendom er litt annet 

enn å drive butikkvirksomhet. Men 

målet er det samme. Vi vil ha mange 

folk til å komme hit for å handle. Da 

tjener både vi og leietakerne penger, 

sier Johan Jørgen Koch. 

Urbaniteten 

Han avviser lett at den store utbyggingen, 

blant annet med Glasshuset og 

garasje, kom som en følge av utbyggingen 

av City Nord på Plassmyra litt 

utenfor sentrum. Utviklingen ville kommet 

uansett, mener Johan Jørgen. 

-Koch har alltid hatt en godt forhold 

til kooperasjonen. De driver profesjonelt 

og seriøst og vil klare seg 

utmerket. Vi vil også klare oss utmerket. 

Riktignok konkurrerer vi om de 

samme kundene, men jeg tror at vi til 

sammen trekker flere folk til byen, og 

at vi derfor er til fordel for hverandre, 

sier han. 

Koch sammenfatter forretningsfilosofien 

til tre begrep; det urbane, 

det unge og det klestunge. 

-Folk handler ikke trelast hos oss. 

Vi er i en by, og det burde være utenkelig 

å være ung kvinne i byen og ikke 

kjøpe sine klær hos Koch, sier Johan 

Jørgen, og avslører at utbyggingen ennå 

ikke har hatt sin avslutning. 

-Vi skal ende opp med fem kaféer, 

hvorav en ordentlig bar med rettigheter, 

konditori, en stor, tradisjonell 

kafé og de to kaffebarene som allerede 

er etablert. Jeg håper det atter igjen 

skal bli slik at ”kaffe på Koch” blir 

det faste omgrepet, sier han. 

Byforskjønnelsen 

Også dagens Kocher er opptatt av byens 

utseende og mulighetene til forskjønnelse. 

Ifølge Johan Jørgen er det tre 

plasser i Bodø som bør prioriteres med 

en betydelig ansiktsløfting. Det er torget, 

som i dag er under utbygging, det 

er havnepromenaden hele veien fra 

Småbåthavna mot Hurtigrutekaia og 

Bussterminalen, som bør få en hyggeligere 

utforming. Paviljongens servering 

på torget bør utvikles videre. 

-Torget må gjøres hyggelig og 

artig. Vi kan få et fantastisk folkeliv 

der. I godværet må folk ønske å komme 

til byen og hygge seg. Folk trekker 

folk, slår han fast. 

Dagens torg er et eneste stort, 

gapende hull. Det skyldes bygging av 

garasjen under torget. Denne er en nødvendig 

del av hele sentrumsutbyggingen, 

som skal trekke menneskene 

inn til byen. 

Til sammen investeres om lag 100 

millioner kroner på utbyggingen av 

Koch AS. I tillegg investeres 30 millioner 

kroner i torggarasjen, som flere 

forretningsdrivende i Bodø er deltagere 

i. 

-Hvor stor gjelden er, spiller liten 

rolle. Det som betyr noe er hvor store 

inntekter vi kan bringe inn i forhold til 

gjelden, sier Johan Jørgen Koch, som 

roser både ansatte, arbeidere og kunder, 

som alle har båret utbyggingen og 

tråkket rundt i planker og mørtel, uten 

å mukke. 

Fjerde generasjon Koch puster nå 

ut, og: 

-Vi sover godt om natten, slår 

Johan Jørgen Koch fast. ■ 

Torill Münter 

FAMILISELSKAP: 

Otto Koch AS: Rut, Preben og Johan Jørgen Koch. Preben Koch med tre barn: 

33,32 prosent. Johan Jørgen Koch: 33.32 prosent. Rut Koch Bergene med tre barn: 

33,34 prosent 

GLASSHUSET I SENTRUM: 

Ferdig og åpnet 20. 8. 1992. Hver gårdeier bygget ut utenfor sin gård. Glasshuset 

er basert på felles markedsføring og vedlikehold. Garasje under Glasshuset for 93 

biler. De fem gårdeierne er Koch AS, Jacob Klette, Haakon Koch (Sundem Eiendom), 

Handelens hus Roxy), Aga Mat, Framgården og Gågaten II. 

KVARTAL 11 DA: 

Storgt. 5, (Koch) Sjøgt. 8, (Nilsen-Nygaard) Sjøgt. 10, (BBL), Sjøgt. 12 (Vikan), 

Sjøgt. 14 Vidar Kristensen. Ansvarlig arkitektfirma: Aakerøy, Moe og Bowe, Oslo. 

EIERFORHOLD: 

Otto Koch AS: litt over 60 prosent av Kvartal DA. Resten fordelt på øvrige gårdeiere. 

Koch i Glasshuset drives uavhengig av Glasshuset. Hver har sin egen Senterforening 

til drift og markedsføring. 

FINANSIERING: 

100 millioner kroner i tillegg til 30 millioner i torggarasjen. Det meste finansiert 

med fremmedkapital. Egenkapital 25 prosent. Leieinntekter: Brutto 1700 – 3000 

kroner per kvardratmeter. 


14 

HANDELSHUSENE 

Vi har bygd og levert til han «Koch i Bodø» 

Vi har levert Nor-Safe rullegitter 

og Sapa innvendige glassvegger. 

Postboks 595, 8001 Bodø 


Vi takker for oppdraget med 

grunnarbeidene, belegningsstein og støttemurer, 

og ønsker lykke til med Kvartal 11. 

Vi takker for tilliten! 

Vi har foretatt alt av blikkenslagerarbeider 

ved Kvartal 11 i Bodø. 

Verkstedveien 11, 8013 Bodø 

Telefon: 75 50 90 41 

Telefaks: 75 50 90 42 

Tlf.: 75 51 60 50, Kontor: 75 51 57 98, Fax: 75 51 60 51 

E-mail: aune.blikk@sensewave.com 

Besøksadresse: Bodø Engrossenter, Bygg A, Inng 5 

Postadresse: Postboks 1354, 8001 Bodø 

Vi takker for oppdraget! 


Postboks 3376, 9276 Tromsø 


Alt av 

brannisolering av 

stålkonstruksjoner. 

Vi har vært arkitekter 

for Glasshusutvidelsen! 

Vi har utført betongriving, 

betongskjæring og kjerneboring på Kvartal 11. 

Vi takker oppdragsgiver 

og samarbeidspartnere for godt samarbeid 

Rivingsarbeider • Betongssaging og kjerneboring • Betongrehabilitering 

www.hps-gulv.no 

Kleppavn. 22, 7800 Namsos 

Tlf: 74 27 21 00, Mobil: 909 60082, E-mail: post@hps-gulv.no 

Vi har foretatt 

gulvavretting og legging 

av epoxy-belegg 

med Rescon Mapei 

sine produkter. 


AS Brødrene Midthaug 

6453 Kleive 

Telefon: 71 24 23 03 

Telefaks: 71 24 25 74 

Vi har utført alt 

av rørleggerarbeid i Kvartal 11! 


HANDELSHUSENE 

15 

og gratulerer med Kvartal 11! 

FØRSTE BYGGET: Slik så den første butikken til Otto Koch ut. Det er 1914. 

«Høst-utsalget forgaar nu», står det for de handlende. 

Lettjente penger til jul ! 

NæringsRapport trenger to annonseselgere til spennende, seriøs, 

kulturell avis utgivelse mot forbrukermarkedet i Tromsø by med omegn. 

Opplag: Min. 20.000, Salgsstart: 15. oktober, Utgivelse: Primo desember 

Ring NæringsRapport ved redaktør Leiv Berg, tlf: 77 75 31 00 

eller e-mail: leiv@nrapp.no 

Mannen med de mange idèene 

På Fauske sitter en 

mann med hodet fullt 

av idèer. I motsetning 

til mange andre får 

han satt idèene ut i 

livet. Denne mannen 

står bak 180 ulike 

tømmekalendre, og 

flere er på gang. 

Wiggo-Arne Johansen fra Fauske 

begynte med å lage en "Kjekt å ha"- 

kalender med forfallsdatoer for alt 

mulig. 

- Den var finansiert av reklame, og 

over 90% av det lokale næringslivet 

var med. Og folk brukte den, sier Johansen 

som driver Syklus Produkter. 

Han laget også en alfabetisk 

næringslivskatalog, en katalog som 

ennå er i bruk hos folk. 

Traff gammel kjenning 

- Ved en tilfeldighet i 1996 traff jeg en 

gammel kjenning fra Sulitjelma, Oddbjørn 

Paulsen. Han er direktør i renovasjonsselskapet 

IRIS (Interkommunal 

Renovasjon I Salten). Vi er begge 

fra Sulis. Når jeg så han tenkte jeg tømmekalender. 

De ga ut en slags tømmekalender, 

men 1. juli 1997 skulle de 

begynne med tre dunker i stedet for en, 

altså kildesortering. Jeg fikk da eneretten 

på å lage tømmekalendre for 

IRIS. IRIS fikk kalendrene gratis, jeg 

fikk reklamen og sørget for trykking 

og levering til IRIS, sier Johansen. 

Resultatet var en fornøyd kunde. 

Bare i IRIS-området er det 53 

forskjellige kalendervarianter, siden 

hver tømmerute har egen kalender. 

Etter hvert skulle Johansen erobre nye 

kunder. 

Neste store kunde ble Lofoten 

Avfallsselskap. De skulle begynne med 

kildesortering. 

- Jeg fant etter hvert ut at alle burde 

ha en slik kalender. Jeg fikk også 

god hjelp fra IRIS som spredte "det 

glade budskap", noe som resulterte i at 

renovasjonsselskapene selv begynte å 

ta kontakt. 

TØMMEKALENDER: Wiggo-Arne Johansen fra Fauske er mannen bak tømmekalendrene til 140.000 husstander. 

Synlig i ett år 

- Det er ikke så vanskelig å selge 

inn reklame på en kalender som blir 

hengt på et synlig sted i ett år. Dette 

er en kalender som folk må ha, sier 

Johansen. 

I dag lager Johansen og Syklus 

Produkter tømmekalendre til 7 renovasjonsselskaper 

i 53 kommuner, 

deriblant Tromsø. De 53 kommunene 

befinner seg fra Sør-Trøndelag og nordover. 

Det betyr at Syklus Produkter nå 

produserer 180 ulike tømmekalendre 

til totalt 140.000 husstander, og flere 

er på gang. Finnmark er et område som 

blir interessant når de starter opp med 

kildesortering. 

Tømmekalenderen tar med alternative 

tømmedager ved bevegelige 

helligdager, og på den måten slipper 

renovasjonsselskapene å annonsere ekstra 

for å gjøre folk oppmerksomme på 

tømmedagene for de ulike avfallstypene. 

- Jeg jobber nå med mulighetene 

for å få dette til å bli en flerbrukskalender 

der energiselskapene kan komme 

inn med sine avlesningsdatoer, bussruter 

og lignende, sier Johansen. 

Parallelt med tømmekalendrene 

driver Wiggo-Arne Johansen og pusler 

med mange andre idèer, og kjenner 

vi han rett vil vi få høre mye til han 

også i årene som kommer. ■ 


16 

LANDBRUKSMARKEDET 

Full omstilling i jordbruket: 

Gårdsliv 

blir næringsliv 

OMSTILLING: Gårdbrukerne 

må venne seg til å 

se gården som en bedrift, 

og lære seg å bruke vanlige 

bedriftsøkonomiske 

verktøy og grep for å legge 

opp driften. Dessuten 

må vi få tilbake innovasjonsvilje 

og nytenkning i 

næringa, sier forsker 

Åsbjørn Karlsen ved 

Nordlandsforskning. 

I fjor ble det lagt 

ned over 12 gårdsbruk 

pr. dag her i 

landet. Til sammen 

satte 4700 bønder 

kroken på fjøsdøra 

for godt. I Nord- 

Norge ble 600 

gårdsbruk lagt ned, 

og bare i Troms var 

tallet 203 bruk. 

NæringsRapport Nr.3-2001 

Hva er det som skjer - er det umulig 

å produsere mat i dette landet 

og denne landsdelen 

Eller er bøndene blitt så opptatt 

av å tilpasse seg de ulike tilskuddsordningene 

at nytenkning 

og oppfinnsomhet på gårdene 

rundt omkring er forsvunnet 

— Bøndene må bli flinkere å 

finne frem til de muligheter gården 

gir. De lure bøndene kommer 

til å klare seg også i fremtida, 

mener landbruksdirektøren i 

Troms, Hans Kolbein Dahle. Han 

er mye mer optimistisk på vegne 

av nordnorsk landbruk enn han var 

bare for et års tid sida. 

— Gårdbrukerne må venne 

seg til å se gården som en bedrift, 

og lære seg å bruke vanlige 

bedriftsøkonomiske verktøy og 

grep for å legge opp driften. 

Dessuten må vi få tilbake innovasjonsvilje 

og nytenkning i 

næringa. Der var vi mye bedre 

for bare et par generasjoner 

siden, sier forsker Åsbjørn Karlsen 

ved Nordlandsforskning. 

— Skylda ligger ikke bare hos 

bøndene, men like mye hos videreforedlingsindustrien. 

Dersom vi 

ikke får nytenkning i industrien 

når det gjelder både kvalitet og 

produktutvikling, makter ikke 

bøndene alene å heve lønnsomheten, 

sier leder Espen Aronsen i 

Aron Mat AS. 

Alle tre er enige om at det er 

fullt ut mulig å produsere mat i 

landsdelen, dersom hele produksjonskjeden 

legger seg i selen. 

Forutsetningen er at tilskuddsordningene 

ikke blir sovepute - 

slik de har vært de siste 25 årene. 

Sats på kvalitet og spesialteter - 

og ikke la alt gå i samme produksjonsmølla, 

er oppskrifta. ■ 

Arne R. Hole

LANDBRUKSMARKEDET 17 

Mediestyrt matvareklaging: 

Kvaliteten ikke tema 

Mens vi her i Norge 

aldri har brukt så lite 

av lønna vår til mat, 

fokuserer norske riksmedier 

på hvor dyr 

maten er. I forhold til i 

utlandet, selsagt.11,6 

prosent av lønna går 

til matbudsjettet - det 

er et historisk lavmål. 

Likevel er mediene 

opptatt av at maten 

er for dyr, og sammenligner 

med land 

"som det er naturlig å 

sammenligne oss 

med". Men kvaliteten 

på maten er det lite 

fokus på. 

At vi har et høyere lønns- og prisnivå 

generelt enn i samtlige land 

vi sammenligner med, kommer 

ikke til uttrykk. Om vi tar slike 

hensyn, er det slik at innbyggerne 

i landene vi sammenligner 

med, må arbeide lenger 

enn oss for å få råd til den samme 

matvarekurven 

Men det er faktisk ikke bare 

mediene sin skyld. Også offentlige 

etater må ta skylden for den 

ensidige fokuseringen på pris. 

Sist var Statistisk Sentralbyrå 

ute med en statistikk som viser 

at maten er 62% dyrere i Norge 

enn EU-gjennomsnittet. 

Og her var prisene kun justert 

for valutakursene, og ikke 

etter gjennomsnittlig lønns- og 

kostnadsnivå. 

I Sverige var matvareprisene 

40% dyrere enn gjennomsnittlig 

EU-nivå - altså 22 % 

billigere enn i Norge. 

Men - av pressemeldingene 

går det ikke frem at samtidig tjener 

svenskene i gjennomsnitt 

35% mindre enn oss. 

I paksis vil det si at for en 

svensk husholdning er maten 

faktisk dyrere enn for den norske. 

Og dette var før utslaget av 

den norske momshalveringen av 

matvarer. 

Forsker Lars Svenneby i SSB 

innrømmer at dette er et problem, 

men forsvarer likevel SSBs tall. 

— Dette er en type undersøkelse, 

skulle vi ta hensyn til 

gjennomsnitlig lønnsnivå også, 

ville det bli en annen undersøkelse. 

Jeg skal imidlertid innrømme 

at i pressemeldinga vi 

sendte ut, burde disse forbeholdene 

være tatt, sier han. 

At gjennomsnittlig lønnskostnader 

i EU trekkes kraftig 

ned av lavkostland som f.eks 

Hellas og Portugal, forteller heller 

ikke undersøkelsen noe om. 

Dette er land hvor husholdningene 

bruker over 20% av lønningene 

til mat - tross lave priser 

etter norsk målestokk. 

Resultatet av denne ensidige 

sammenligningen mellom prisnivå 

justert for valutakurser, er 

at vi får ei fokusering på lav pris, 

istedet for på det som egentlig 

burde være tema: Hvilken 

kvalitet holder den maten vi 

kjøper i butikkene. ■ 

Hva har VG funnet ut at matvareprisene 

er i Norge i dag - sammenliknet 

med utlandet - og hvem er billigst av 

kjedene På bildet VG-ledelsen i samrøre 

med kjederepresentantene. 

ØNSKETENKNING 

Solen henger der som et løfte om ren og 

fornybar energi. Men til nå har den vært 

utenfor rekkevidde. Ren, men altfor dyr energi. 

Så spørsmålet blir: skal vi utforske solen videre, 

eller skal vi bare glemme heleutfordringen 

PROFITT ELLER PRINSIPPER 

Det er egentlig ikke noe alternativ å gi opp å 

forske på alternative energikilder. For å holde 

tritt med verdens stadig økende etterspørsel 

etter energi, er det helt nødvendig for oss i 

Shell å forske videre på fornybare energikilder 

ELLER VIRKELIGHET 

som sol-, bio- og vindenergi. Vi har etablert 

Shell International Renewables med en 

grunninvestering på omlag 3,7 milliarder 

norske kroner for å utforske de kommersielle 

mulighetene på disse områdene. Dette er en 

ER DET MULIG Å VELGE 

del av vårt engasjement for en bærekraftig 

utvikling hvor økonomi, miljø og sosialt ansvar 

må tas hensyn til. Med slike konkrete mål og 

investeringer, kan solens energi bli mer enn 

bare ønsketenkning. 

VI VIL GJERNE HA INNSPILL FRA DEG. VENNLIGST TA KONTAKT MED AS NORSKE SHELL PÅ VÅRE INTERNETT SIDER: WWW.SHELL.NO. 

DU KAN OGSÅ SKRIVE TIL AS NORSKE SHELL, V/INFORMASJONSDIREKTØR EINAR KNUDSEN, POSTBOKS 40, 4098 TANANGER. 

(Ethvert Shell-selskap er en selvstendig enhet. I denne annonsen viser ordene “Shell”, “vi”, “oss” og “vår” i visse tilfeller til Royal Dutch/Shell Group som helhet, og i andre tilfeller til individuelle Shell-selskap. 

Likeså henviser Shell International Renewables til de Shell-selskap som individuelt er engasjert i denne type arbeid.) 


18 


Bedre økonomisk styring på gården: 

Gir mer enn et 

vanlig landbruksoppgjør 

Bøndene må nå innse at 

regnskapsmessig og 

driftsmessig oppfølging 

av egen gård er redskaper 

de må lære seg 

å anvende. Norske 

gårdbrukere har vennet 

seg til litt for store kapitalkostnader. 

Lærer de 

seg å bruke vanlige 

bedriftsøkonomiske 

verktøy kan de finne 

svakhetene ved driften 

og rette det opp. Det vil 

gi dem mer igjen enn et 

middels godt landbruksoppgjør! 

Det er landbruksdirektøren i Troms, 

Hans Kolbein Dahle som fyrer av 

denne salven, vel vitende om at ikke 

alle gårdbrukerne er enige i dette 

utsagnet. 

Men Dahle får støtte fra forsker 

Åsbjørn Karlsen ved Nordlandsforskning: 

— Problemet er måten bøndene 

fører regnskapet på - som et 

rent skatteregnskap hvor hensikten 

kun er å tilfredsstille kemnerens 

krav. Noe godt analyseredskap 

for gårdsbedriften er det ikke. 

Men det skal i sannhet sies at her 

har bøndene fått liten støtte fra 

fagmiljøet. 

Den tradisjonelle landbruksøkonomutdanninga 

har ikke fulgt med i 

timen, og har ikke klart å omstille 

seg slik at de kan være til støtte for 

bøndene. 

Jeg er sikker på at vi med det fagmiljøet 

vi har i Nord-Norge ville kunne 

gjort en utmerket jobb blant annet 

på dette området, dersom vi hadde fått 

muligheter til det, mener Karlsen. 

Hans Kolbein Dahle mener en 

fordel ved at bøndene lærer seg rengnskaps- 

og driftsanalyse, er at de da 

kan se mulighetene. 

— Jeg er klar over at mange 

bønder er uenige med meg - det 

viser seg gang på gang når vi møtes 

og tar opp dette temaet. Men det 

viser seg at dersom vi går skikkelig 

inn i problematikken, må de til 

slutt innrømme at jeg har et poeng, 

sier han. 

— For selv om driften av en gård 

er forskjellig fra en hvilken som helst 

bedrift, så er det en del ting som er 

universelle. 

Blant annet kapitalinvesteringer, 

og å legge opp driften slik at man 

får best mulig uttelling på de ressurser 

man rår over. Her har hverken norske 

eller nordnorske bønder vært flinke 

nok. 

Dahle får igjen støtte av Åsbjørn 

Karlsen. 

— For et par generasjoner siden 

var gårdbrukerne i Nord-Norge flinke 

til å finne på nye ting, legge om 

produksjonen etter hva som var lønnsomt. 

Etterhvert har vi fått såkalte 

monokulturer inn på gårdene - hvor 

man kun retter seg inn mot en type 

produksjon enten det er melk eller 

kjøtt, og har mistet evnen til omstilling 

og nytenkning. Man kan nesten 

si at den nytenkning som har foregått, 

har vært å tilpasse produksjonen 

slik at man kan hente mest 

mulig ut av landbruksoppgjørene. 

Det vi trenger er innovasjon, som 

heldigvis er på vei tilbake i landbruket. 

Vi ser gårdbrukere som ser etter 

alternative måter å drive på, og som 

ser etter hvordan de kan bruke mer av 

gårdens ressurser. 

Men bøndene kan ikke være alene 

om dette heller - de må ha foredlingssida 

med seg. Og det er så smått 

i ferd med å skje, forteller Karlsen, 

og viser til initiativet fra bønder på 

Vestvågøy med et konsept de kaller 

for "Lofotmat". 

— Her tenker de nytt, og prøver 

å skape nisjeproduksjon som vil gi 

bedre økonomisk uttelling for den 

IDEDUGNAD: Bøndene må nå innse at regnskapsmessig og driftsmessig 

oppfølging av egen gård er redskaper de må lære seg å anvende, sier landbruksdirektør 

Hans Kolbein Dahle. 

enkelte. Dette er veien å gå. På kjøttsida 

er man i gang, og man er begynt 

å komme etter på meierisida. Men vi 

må også få slik tenking på grønnsaksida: 

Hvorfor skal vi som forbrukere 

være nødt til å kjøpe vassne 

hurtigsvokste poteter, når vi vet 

at det er mulig å produsere delikate, 

faste og melen nordnorsk 

mandelpotet 

Arne Reidar Hole 


På full fart inn i Tromsgårdbruket: 

Gårdsproduksjon og kvalitetsprodukter 

— Vi har eksempler på 

bønder som videreforedler 

hjemme og selger 

direkte fra gården, og 

på den måten har funnet 

sin nisje i markedet.. 

De produserer alt de 

makter, og får omsatt 

alt. De tør ikke gå ut å 

markedsføre produktene, 

rett og slett fordi 

de vet at de ikke vil 

klare å dekke etterspørselen. 

Det gjelder geitbruk, 

som yster hjemme, 

og det kan være 

andre produkter som 

selges direkte fra gård. 

Dette øker inntjeningen 

for gården, og bidrar til 

at bøndene får bedre 

økonomi. Jeg ser større 

vilje til å satse, spesielt 

innen småfenæringa - 

geit og sau. 

Landbruksdirektør Hans Kolbein 

Dahle i Troms innrømmer at dersom 

vi hadde spurt om utsiktene for 

landbruket i landsdelen for et år 

siden, ville han ikke hatt et positivt 

svar å komme med. 

Men nå har trenden snudd. 

— Det ser ut til at gårdbrukene 

nå tar fatt i nye muligheter, og 

at de ikke er så pessimistiske som 

bare for et år siden. 

Det er mye gledelig som skjer, 

og i dag vil jeg si at næringa absolutt 

kommer til å klare seg selv 

med mindre tilskudd, mener 

Dahle. 

— Vi ser også at produsenter 

har tatt tak og prøver å finne gode 

nisjeprodukter. Her i Troms har vi 

eksempelvis Aron Mat, som er helt 

forbilledlig. Ved å lage ekte tradisjonelle 

produkter som pinnekjøtt, 

spekelår og lammerull 

på gammelmåten, har de truffet 

et behov hos forbrukeren som 

forbrukeren er villig til å betale 

for. Nøkkelordet er kvalitet og 

pålitelighet - forbrukerne stoler 

på en produsent som Aron Mat. 

En kar som Espen Aronsen 

har gjort mye for landbruket i 

distriktet i det siste. Jeg opplever 

han som en stor inspirator, som 

med sin entusiasme og sine 

ideer klarer å tenne gårdbrukerne 

på en helt annen måte enn 

oss i landbruksforvaltninga. 

Det er ikke verst attest å få fra 

landbruksdirektøren! 

Dahle mener også å se tendenser 

til at flere undersøker mulighetene 

for å slakte selv - og at vi 

om noen år vil få flere mindre 

distriktsslakterier, som leverer 

kjøttet til nisjeprodusenter til 

høyere priser enn de store bulkprodusentene 

klarer. 

— Har landbrukssamvirket 

og de større private produsentene 

vært for opptatt av å konkurrere 

om å komme inn i kjedene med 

lave priser, fremfor å fremheve 

kvalitet 

— Det kan se slik ut, mener 

Dahle. ■ 


LANDBRUKSMARKEDET 19 

Bøndene blir kreative 

GJØR NOE NYTT: Kvalitetsmat basert på lokalt råstoff gir fremtidsmuligheter. 

Bildet er fra Aron Mat AS i Grøtfjord på Kvaløya,utenfor Tromsø, 

som lager høyt etterspurt pinnekjøtt for hele Norge. I år skal håndsyes 95 

tonn lammerull ved bedriften. 

Fjøset kommer neppe 

til å merkes med AS i 

fremtiden, slik forskningleder 

Odd Jarl 

Borch i Nordlandsforskning 

antydet for 

temmelig nøyaktig et 

år siden her i 

NæringsRapport. Men 

vi kommer til å se nye 

driftsformer som tar 

mønster fra næringslivet, 

med samdrifter 

og mer oppfinnsomhet 

og innovasjon. 

Det spår forsker Åsbjørn Karlsen 

i Nordlandsforskning. Han er den 

forskeren ved Nordlandsforskning 

som har fått oppgaven å analysere 

brukene i Tine Nord-Norges 

distrikt for å finne ut litt om årsakene 

til variasjonen i inntjeningen 

på bruk som ellers er sammenlignbare. 

— Det er klart at det må 

være en årsak til at bruk 

som har ellers like vilkår, kan 

variere med opptil 90-100 000 

kroner i dekningsbidrag! Det 

betyr at det er noen som driver 

fullstendig galt! 

Sier Karlsen om et av funnene 

de har gjort i forskingsprosjektet. 

I prosjektet skal man også 

se på betydningen industrien, i 

dette tilfellet Tine og Gilde, har 

for utviklinga i primærproduksjonen 

på gården, og finne frem 

til samarbeidsstrategier som kan 

gi begge parter mer gevinst. 

— Men det vil bety at også 

industrien er nødt til å tenke alternativt, 

og ikke bare se på industriproduksjonen 

isolert. 

Når vi i fjor antydet aksjeselskapsformen 

som en modell 

for jordbruket, var det mer for å 

antyde at det er andre måter å 

gjøre ting på en hva både bønder 

og industri har vennet seg til. 

Dette er imildertid ikke noe tema 

- det store temaet nå er alternative 

markedsstrategier. I denne 

sammenheng er det svært mange 

trekk som kan overføres fra et 

vanlig aksjeselskap og inn i både 

gårdsdrift og landbrukssamvirke, 

mener Karlsen. 

— Vi ser også på hvordan hele 

gården kan utnyttes. I dag ser vi 

for eksempel at gårder med 

blant annet ressurser i form av 

skog og utmarksbeite, kun driver 

med melkeproduksjon og 

det alene - uten at gårdens øvrige 

ressurser utnyttes. 

I enhver annen bedrift vil slik 

ressurssløsing være helligbrøde. 

Hvorfor skal gårdsdrift være et 

unntak i så måte 

Karlsen mener også å se at 

man prøver å tenke nytt i Nordland. 

— Bjørn Kjennsli på Vestvågøy 

har grepet fatt i problematikken, 

og arbeider med et 

konsept han kaller "Lofotmat" - 

kvalitetsmat basert på lokalt 

råstoff og lokale tradisjoner. Det 

som trenges i tillegg til innovative 

bønder for å få til slike prosjekter, 

er et miljø rundt næringa 

som kan være med å bygge opp 

den kompetansen som skal til. 

I dag er kompetansemiljøet for 

bundet opp i gamle løseninger og 

sannheter. Vi må få utviklet 

en moderne landbrukskompetanse 

både på økonomi og lønnsomhet 

og på marked og videreforedling. 

Innovasjon kaller de 

det i vanlig næringsliv. 

Vi trenger mer innovasjon både 

på gårdene, i videreforedlingsleddene 

og i støtteapparatet! ■ 

Arne R. Hole 


Gikk ikke! 

Organiser gården som aksjeselskap, og det vil gå 

så meget bedre! Joda, dette har faktisk vært tanker 

som har gjort seg gjeldende på vegne av norsk 

jordbruk. Men aksjeselskapsmodellen har ikke 

vært vellykket der man har prøvd den. Siste eksemepel 

her i landet er Nordstu Koppang Sameie i 

Storelvdal i Østerdalen, som nå legger inn årene 

etter 25 års drift. 

Eller rettet - legger om til 

produksjon hvor askjeselskapsmodellen 

kan passe. 

Med 55 melkekyr på båsen 

er Nordstu-Koppang største 

melkeprodusenten i Hedmark. 

— Det er likevel ikke mulig å 

få balanse i regnskapet med melkeproduksjon. 

Derfor legger vi om 

fra melk til korn. Til 

høsten går buskapen til slakteriet, 

og to av tre ansatte blir sagt opp, 

forteller gårdsbestyrer Jo 

Dalseg til NæringsRapport. 

Gården eies av en skipsrederfamilie, 

og alle som arbeider på gården 

er ansatt. Dalseg er en 

av dem - han har vært på gården i 

22 år. 

— Da jeg begynte var det mulig 

å drive med balanse, men rammevilkårene 

for melkedrift har forverret 

seg radikalt de siste to årene. 

Eneste årsaken til at vi fremdeles 

har melkeproduksjon her 

i landet, må være at det legges 

ned kollossalt med gratisarbeid 

på gårdene. 

Når man skal betale ansatte for 

den jobben de gjør, går ikke driften 

engang i balanse. Derfor sender 

vi dyrene til slakteriet og forbereder 

omlegging til kornproduksjon 

med bare en ansatt, forteller 

han. 

Det kan også være at gården 

finner frem til lønnsomme nisjeprodukter 

i tillegg. Med korn istedet 

for kyr vil gårdsbestyreren ha 

større muligheter til å arbeide med 

alternativ inntjening på gården. ■ 


20 


Arons lammerull landet rundt 

Ikke nok med at 

han hentet hjem 

NM-tittel i pinnekjøtt 

i fjor og slo 

vestlendingene så 

det suste, men han 

omtales også som 

en av Troms-jordbrukets 

største 

inspiratorer av 

landbruksdirektøren. 

Men Espen 

Aronsen, daglig 

leder i Aron Mat AS, 

er i øyeblikket mer 

opptatt av Yttersia 

Næringsforening. 

Og varemerket 

Yttersia. Og et markeds 

og utviklingsprosjekt 

for produkter 

fra varemerket 

Yttersia. For å øke 

foredlingsgraden av 

råvarer fra yttersida, 

og for å øke 

verdiskapinga i alle 

ledd. 

— Vi har mye å hente ved å satse 

på nisjeprodukter, ikke bare lokalt 

men på landsbasis. Når det gjelder 

matvarer, produseres 95 % 

av det som omsettes her i landet 

som bulk - alstså ren masseproduksjon. 

Går vi til Tyskland, 

produseres og selges 80% av 

matvarene som bulk, mens 

resten foredles som nisjeprodukter. 

Og verdien av nisjeproduktene 

er like stor som 

verdien av bulkproduksjonen. 

Her i Norge har vi unike muligheter 

til å gjøre det like godt som 

i Tyskland. 

Vi har ren natur, vi har topp 

råvarer og vi har oversiktilige 

forhold slik at det er lett å spore 

produktene og kvaliteten i primærproduksjonen. 

Aronsen levner ikke tvil om at 

dette er noe han tror på. Allerede 

nå har Aron Mat opplegg for sporbare 

produkter i sin produksjon. 

— Kunden skal vite hvor 

lammet er født, hvor det har 

beitet og hva bonden som har 

levert det heter og hvor gården 

ligger. 

Om kunden vil, skal han få 

besøke gården der maten kommer 

fra! sier han. 

Men altså: Yttersia. 

Varemerket er klart. Men en del 

utviklingsarbeid - pionerarbeid - 

må til. Dette har man søkt om 

SND-midler til. 

— Vi ønsker å se mat fra 

yttersida under ett, enten det er fisk 

eller kjøtt. Yttersida Næringsforening 

består av aktører både fra 

landbruket og fiskeriene, men vi 

sliter med å få til samarbeide med 

fiskerisida i verdiskapingsprogrammet. 

Fordi oppbygging 

av markedsføring er en del av 

dette utviklingsprosjektet, henviser 

fiskerimyndighetene til 

Eksportutvalget for fisk, og vil 

ikke påta seg sin andel. Mens 

jordbrukssida av programmet 

er velvillig. 

Næringsforeninga omfatter 

næringsorganisasjoner og bedrifter 

i området fra Ersfjorden og nordover 

øyriket i Tromsø kommune, 

til og med Tromsø-delen av 

Rebbenesøya. I tillegg til Aron 

Mat, er også Tromsdalen Fisk AS 

(Ersfjorden) med, det samme er 

Joh. H. Pettersen AS i Kvaløyvågen 

og Tromvik Fiskeindustri. 

Også bønder og bondeorganiasjoner 

er potensielle medlemmer i 

foreninga. 

I søknaden fremheves det: 

— Potensielle merkevarer 

har vi, vi har bare ikke merket 

dem ennå. 

— Målet er at vi skal komme 

inn med et flott Yttersia-torg i en 

av de store matvarebutikkene i 

Tromsø. COOP obs! vil være et 

utmerket sted for oss - der vil vi 

kunne treffe svært mange kunder 

på et sted. 

Jeg håper at dette kan bli sett 

på som et pilotprosjekt, som også 

TENKTE NYTT OG FIKK DET TIL: Espen Aronsen vet hva han driver med - det har han bevist i sin bedrift Aron 

Mat AS. Her med heder og ære, medaljer og pokalen fra fjorårets NM i pinnekjøtt, som bedriften vant. Norges beste 

pinnekjøtt produseres på Kvaløya! 

kan danne mønster for primærnæring 

og matproduksjon i andre 

deler av landsdelen og landet. 

Imens håper vi at vi skal få de 

omsøkte knappe halvannen millionen 

over de tre prosjektårene, sier 

Espen Aronsen. 

Hele dette merkevareprosjektet 

har ei total kostnadsramme på 

vel 3 mill kroner over 3 år, derav 

Vi bygger og vedlikeholder “riksveiene“ i kraftforsyningen 

– nasjonalt og internasjonalt 

Vi tilbyr: – kraftlinjer 

– master for telekommunikasjon 

– montasje av fiberkabel – stålkonstruksjoner 

– spesialløft med helikopter – betongrehabilitering 

– rassikring – nettoverbygg for avfallsdeponier 

– spesialtransport på vei, sjø og jernbane 

er vel 1,6 mill egeninnsats/egenkapital 

mens man altså søker SND 

om resten. ■ 

Statnett Entreprenør AS Hovedkontor Statnett Entreprenør Sør Statnett Entreprenør Nord Transportavdelingen 

http://www.sne.no Noreveien 22 Prestegårdsskogen Karivollveien 90 Jacob Borchsgate 6 

Pb. 5805 Majorstua Pb. 114 Pb. 10 Brakerøya, Pb. 568 

0308 OSLO 4791 Lillesand 7221 Melhus 3002 Drammen 

Tlf. 22 52 70 00 Tlf. 37 26 81 00 Tlf. 72 87 92 00 Tlf. 32 24 68 40 

Fax: 22 52 71 80 Fax: 37 26 81 01 Fax: 72 87 92 01 Fax: 32 24 68 45 

Arne R. Hole 


Fakta om Aron Mat AS: 

• Startet for 11 år siden av Tor 

Aronsen og sønnen Espen, med 

de to som eneste aksjonærer. 

• De to eier i dag 50,2 % av aksjene, 

mens seks andre personer, deriblant 

tre gårdbrukere, eier resten 

• Omsatte i 1994 for 1,8 millioner 

kroner, i 2000 for 10 millioner og 

regner å komme opp i 13 millioner 

i omsetning i år. 

• Vant i fjor kjøttbransjens prestisjekonkurranse 

"NM i pinnekjøtt", 

og kan dermed reklamere med at 

de lager Norges beste pinnekjøtt. 

• Sysselsetter ca 20 personer, fordelt 

på 13 fulle årsverk 

• Vil i år produsere 95 tonn håndsydd 

lammerull, 15 tonn 

pinnekjøtt, 15 tonn bacon, 10 tonn 

fenalår. 

• Har avtale om levering av 1500 

lam til årets produksjon - hvert 

lam skal være sporbart til hjemstavnsgård! 

• Vil betale 3 kroner mer pr. kg 

levert lammekjøtt enn bøndene 

får gjennom annen produksjon. 

• Er lokalisert i Grøtfjord og Blåmannsvika 

på yttersida av Kvaløya 

i Tromsø kommune. 



Finsk kraft-sisu 

Ishavskraft i spann 

med finsk kraftgigant 

Da lokale elverk etablerte 

Ishavskraft A/S i 

det åpne kraftmarkedet 

var mange skeptisk. 

Men det var før 

den finske energigiganten 

Fortum Energy 

House kom inn som 

en strategisk samarbeidspartner 

og medeier. 

Et år etter at finlenderne overtok 

49 prosent av Ishavskraft A/S 

mener administrerende direktør 

Harriet Hagan at selskapet hun 

leder har fått full klaff med sin nye 

medeier. 

– Fortum har vist seg å være 

svært positivt for Ishavskraft. Ingen 

tvil. Faktisk har Fortum fått en 

langt viktigere og mer positiv rolle 

enn det jeg egentlig hadde turt 

å håpe på, sier Hagan. 

Lokalt selskap 

Da Fortum entret banen og kjøpte 

seg inn i Ishavskraft var daværende 

styreleder i Ishavskraft Tor 

Emaus svært godt fornøyd. Ikke 

bare slo han fast at aksjonærene i 

Ishavskraft hadde oppnådd en «god 

pris», uten å ville tallfeste hva finlenderne 

hadde betalt. Samtidig 

understreket Emaus at millionene 

som skiftet eier ikke har vært det 

viktigste. 

- Vi har vært opptatt av å 

finne en sterk samarbeidspartner 

som kan tilføre selskapet 

strategiske verdier og utvikling. 

I tillegg har vi jobbet ut fra at 

den strategiske endringen skal 

sikre selskapet en regional forankring 

også inn i framtiden, sa 

Emaus. 

Så langt tyder mye på at han 

FORNØYD: Direktør i Ishavskraft Harriet Hagan og tidligere styreleder Tor Emaus fikk samarbeidspartneren de 

ønsket til Ishavskraft A/S. Etter ett år etter at finske Fortum ble medeier er fortsatt ledelsen i Ishavskraft like fornøyd. 

og styret traff godt i valget av samarbeidspartner. 

Ishavskraft kan vise 

til pene resultat og Fortums tilstedeværelse 

gjør at Ishavskraft neppe 

er noe hett oppkjøpsobjekt. 

Vakte oppsikt 

Da salget til finske Fortum ble offentlig 

i fjor sommer vakte det oppsikt 

i både det norske og nordnorske 

kraftmarkedet. For Fortum Energy 

House var oppkjøpet i Ishavskraft 

et første steg inn i det norske kraftmarkedet. 

Selskapet er et av Nordens 

ledende energiselskap og har hele 

energikjeden i sitt produkttilbud. 

Det gjelder både kraft og olje som 

selges internasjonal industri, 

kommuner, olje/energiselskap, 

serviceforetak og private kunder. 

Omsetningen er på 11 milliarder 

euro – eller 88 milliarder norske 

kroner. Over 16000 personer 

henter sin lønn fra Fortum Energi 

House. 

Bare el-produksjonen representerer 

over 40.000 GWh, noe 

som utgjør 11 prosent av totalforbruket 

i Norden. Salgsporteføljen 

er på rundt 45.000 GWh. Under 

Fortum Energi House er det syv 

selskap som eies helt eller delvis. 

Av disse er Ishavskraft et av de 

absolutt minste og det eneste i Norge. 

Fortum er stor i både Sverige 

og Danmark. Birka Energi, en av 

Sveriges store energiselskap hvor 

Fortum eier 50 prosent, er blant 

annet et av Fortums brohoder inn 

i det svenske energimarkedet. I tillegg 

er Fortum i dag også aktør i 

Nordsjøen med fra fem til 12 prosents 

eierandeler i viktige felt som 

Heidrun, Brage og Åsgård. 

Strategisk 

– Vi har fått en strategisk samarbeidspartner 

med store dimensjoner. 

De uttalte at de ville bruke 

Ishavskraft for å få et fotfeste i 

Norge. Det har vi opplevd at de har 

stått ved, sier Ishavskrafts administrerende 

direktør. 

Hun er godt fornøyd med det 

Ishavskraft sitter tilbake med etter 

et år i spann med Fortum. Men hun 

tror at også Fortum har fått noe 

tilbake. 

– Fortum har brukt vår kompetanse 

i Norge. Ved flere anledninger 

har vi deltatt på samme side 

av bordet når Fortum har gjort 

framstøt mot markedet på norsk 

side. Vi har sett at vi har hatt noe 

å bidra med, mener Hagan. 

Samtidig har Ishavskraft fått 

tilført kompetanse, ikke minst i 

jobben mot større kunder. Direktøren 

mener at Fortum har gitt 

Ishavskraft et fundament til å kunne 

takle en tilspisset konkurransesituasjon. 

– Jeg ser lyst på framtiden, 

sier Hagan. 

Mot alle odds 

Da Ishavskraft ble etablert av lokale 

energiverk skjedde det til sterk 

skepsis fra forståsegpåere i markedet. 

Da selskapet også kastet seg 

inn krafthandel skjedde det mot 

alle odds. 

– Det handler om å være dyktig 

i markedet og posisjonere seg 

riktig. Så langt kan vi vel si at vi 

har lyktes rimelig bra, mener Harriet 

Hagan. 

Et resultat før skatt i 2000 

på nær 15 millioner kroner i 

et selskap med 11 ansatte lar seg 

høre. Det selv om resultatet 

er fem millioner dårligere enn 

året før. 

– Resultatet avspeiler et tøffere 

marked hvor marginene blir 

lavere. Likevel har vi et godt resultat 

– kanskje et av de bedre selv 

på landsbasis, konkluderer Harriet 

Hagan. ■ 

Jarle Mjøen 


22 

Scanwafer II 

Vi gratulerer selskapet med byggetrinn II 

Multirør AS - et selskap i Miras-gruppen: Antall ansatte 24, over 60 ajourførte sveisesertifikat innenfor sort stål, rustfritt/syrefast og 

titan. Har eget hvitt verksted på 250 m 2 med 20t kran for bearbeiding av hvite materialer. Totale verkstedarealer/kontorer/velferd ca. 

1800 m 2 . Leverer røranlegg innenfor industri, fjernvarme, kraftverk, vannverk og offshore. Beliggenhet i Mo Industripark. 

Til Scanwafer II i Glomfjord har 

vi levert og montert alt av 

prosessledninger og utstyr 

rundt disse. 

Dette innenfor: 

• Varmeanlegg 

• Sanitæranlegg i velferdsanlegg 

• Gass og trykkluft 

• Syre/lutanlegg 

• Slurryanlegg 

• Kuldeanlegg 

• Støvsugeranlegg 

Scanwafer valgte nok en gang Nordia AS 

til å innrede nybygget. Vi har levert og montert: 

Tettvegger, glassvegger og himlinger. 

Vi takker for oppdraget og ønsker lykke til med nybygget. 

Terminalveien 10, 

Postboks 405, 8001 Bodø 

Telefon: 75 55 10 50 

Telefax: 75 55 10 70 

Vi har som HMS rådgivere 

i prosjektet bidratt til å skape helsefremmende 

og ergonomiske arbeidsplasser. 

Ergokonsult AS 

Paradisallen 18 ,5232 Bergen 

Tlf. 55 92 45 40, Fax 55 92 45 41 

Internett : www.ergokonsult.com • E post: Aase.Rokne@ergokonsult.com 

Vi har levert ventilasjonsanlegg til 

renrom, -fabrikkhall, -kontor og garderobefløy 

samt separate avsug fra maskiner. 

ABB Miljø AS 

Gidsken Jakobsensvei 22, 8037 Bodø 

Tlf: 75 55 11 50, Fax: 75 55 11 51 

Internett: www.abb.no 

E-post: joran.marthinussen@no.abb.com 

Vi takker for oppdraget med 

planløsning av kantinen, samt levering og montering 

av kantineutstyr. Lykke til med nybygget! 

avd. Bodø: Sjøgata 22, 8006 Bodø 

Telefon: 75 52 05 33 

Telefaks: 75 52 24 52 

E-mail: norrona@c2i.net 

Vi gratulerer med nybygget 

og takker for oppdraget med maler- og 

byggtapetserarbeidene! 

Vi har levert og montert 

deler av automasjonsanlegget 

Vi gratulerer Scan Wafer II med 

det nye anlegget og takker for oppdraget! 

Vi har levert og montert 

aluminiumsvinduer og fasader! 

Vi takker for et godt samarbeid! 

Vi har levert 

bærende takplater til Scanwafer II. 

Postboks 63, 7321 Fannrem, 


E-mail: eplater@euro-plater.com 

Prosjektering og leveranse av 

slurry mikse- og distribusjonsanlegg. 

Produksjonsutvikling 

Siviling. Lasse Buvik 

Tlf. 755 85 680 

Faks. 755 85 681 

lasse@produksjon.no 

Tjen penger til jul! 

Lettsolgt avisprosjekt i NæringsRapport med utgivelse til jul. 

Se annonse side 15 


Scanwafer II 

23 

Vi har erfaring 

og kompetanse 

til å ivareta: 

• Levering 

• Frakt 

• Prosjektering 

Stadig flere byggherrer velger betongelementer i 

yttervegger fremfor tradisjonelle byggematerialer. 

Fordeler med betongelementbygg: 

• Konkurransedyktige priser 

• Lave vedlikeholdskostnader 

• Bestandig mot mekanisk belastning 

• Energibesparende 

• Økt brannsikkerhet 

• Kort byggetid 

7863 Overhalla • Tlf. 74 28 28 84 • Fax. 74 28 29 84 

E-post: ocem@ocem.no • www.ocem.no 

J.O. Bretteville har levert 12 stk. lavtbyggende 

løftebord med tilt, for riktig ergonomisk arbeidsforhold 

Vi takker for oppdraget 

Hovedkontor: 

Avd. Bergen 

Nye vakåsvei 56, 1378 Nesbru Solheimsgaten 72 

Telelfon: 66 85 25 00 Telefon: 55 20 06 30 

Telefaks: 66 85 25 10 Telefaks: 55 20 20 56 

E-post: mail@job.no E-post: bergen@job.no 

Hydro Gas and Chemicals AS, Postboks 23, Haugenstua, 0915 Oslo 

Tlf. 22 10 64 10 - Fax: 22 68 62 21 - www.hgc.hydro.no 

Din partner for fremtiden innen: 

Leveranser av gass og kjemikalier • Utstyr • Tjenester 

Vi takker 

for oppdraget! 

Vi takker for 

tilliten og gratulerer 

med 

nybygget! 


Telefon: 32 16 18 20, Telefaks: 32 15 75 68, E-mail: mail@tronrud.no 

www.tronrud.no 

Stålfjæra 23 

0975 oslo 

Telefon : 

23 33 89 00 

Internett: 

www.artech.no 

Vi og Thorlag AS takker for 

oppdragene med å konstruere og produsere 

3 av produksjonslinjene, samt 

datafangstsystemet, som skal dokumentere 

kvaliteten på deres produkter. 


24 

ScanWafer AS har inngått en kontrakt med 

Shell Solar B.V., som er en ledende produsent 

av solceller. Avtalen gjelder for flere 

år. Den norske bedriften produserer multikrystallinske 

silisium wafere, som benyttes 

i den internasjonale solcelleindustrien. 

Scanwafer II 

ScanWafer har sin produksjon i Glomfjord 

i Nordland fylke. Der har bedriften produsert 

wafere i fire år. Fabrikken går for full 

kapasitet. Til tross for dette kan ikke Scan- 

Wafer møte all etterspørsel i markedet. Den 

internasjonale solcelleindustrien er i sterk 


vekst, og derfor ferdigstilles nå en ny moderne 

fabrikk ved siden av den eksisterende 

fabrikken i Glomfjord. Den nye fabrikken 

vil firedoble Scanwafers produksjonskapasitet. 

Ny produksjonskapasitet blir 40 millioner 

wafere, tilsvarende omlag 48MW per 

år. Inkludert den nye avtalen med Shell Solar, 

har ScanWafer nå en ordrereserve på over 

to milliarder kroner. Dette sikrer avsetning 

for eksisterende og ny kapasitet i Glomfjord 

de nærmeste 4 årene.■ 

KONSERNLEDELSEN I SCANWAFER: Adm.dir. 

Kjell Sundsli, økonomisjef Christel Ottesen, fabrikksjef 

Svein Are Olsen, teknologidirektør Øivind Gjerstad 

og administrasjonssekr. Nina Sperre 

Telefon: 67 16 71 00 • www.kinnarps.no 

8150 ØRNES 

Telefon: 75 75 41 40 

Telefaks: 75 75 48 10 

Mobil: 950 47129 

416 63618 

Vi har levert 

og montert alt av ventilasjons-kanaler, 

samt montering av alt 

luftteknisk utstyr. 

Vi takker 

for oppdraget! 

Vi takker 

for oppdraget 

og gratulerer med 

nybygget! 

Vi har utført 

følgende arbeider: 

• Grunn- og betongarbeider 

• Tømmer- og snekkerarbeider 

Vi takker 

for leveransen av: 

* Stålkonstruksjoner 

* Betongbrystninger 

* Vegger og tak 

Telefon 75 56 94 40 - Telefaks 75 56 94 41 

E-mail: moldmask@online.no 

Med de beste 

ønsker for fremtiden! 



De mest lønnsomme i 2000 

Årsresultat i 1000 NOK 

2000 

Troms Kraft 155467 

Salten Kraftsamband 100025 

Vesterålskraft Nett 84941 

Helgeland Kraftlag 41828 

Hadsel Energiverk 33847 

Andøy Energi 29794 

Bodø Energi 27134 

Alta Kraflag 24047 

Lofotkraft 24017 

Nordkraft 23559 


Troms 

Kraft 

størst 

I mange sammenhenger - utfordringer 

- for nyansatt administrerende i Troms 

Kraft, Torvall Lind 

De største i 2000 

Omsetning i 1000 NOK 

2000 

Troms Kraft 775662 

Helgeland Kraftlag 519983 

Salten Kraftsamband 498098 

Hålogaland Kraft 236086 

Varanger Kraft 225404 

Bodø Energi 166748 

Nordkraft 156516 

Ishavskraft 149165 

Narvik Energi 125250 

Lofotkraft 115411 


De mest solide: 

Nordnorsk 

dominans 

I listen over landets 

kraftselskaper med 

høyest bokført egenkapital 

i prosent av 

totalkapitalen dominerer 

nord-norske kraftselskaper 

i år som i 

fjor. Det aer imidlertid 

de små kraftverkene 

som er bunnsolide og 

lider av angst mot å ta 

opp lån. 

Selskapenes soliditet kan være ett 

hinder for en nødvendig omstrukturering 

i kraftbransjen, men det gir 

samtidig selskapene en god 

forhandlingsposisjon ved forhandlingsbordet 

hvis forhandlingskortet 

er brukt riktig. Å tro art selskapene 

skal kunne stå i mot utviklingen i all 

evighet er neppe realistisk. 

Bladet Energi gir årlig ut en 

liste over de fleste av landets kraftselskaper 

med nøkkeltall for 

virksomheten. Vi har supplert listen 

med enkelte selskaper som mangler. 

I listen over de 10 mest solide 

selskapene er fem av ti selskaper 

nord-norske. Vi lar listen tale for seg 

selv.a ■ 

Norges 10 mest solide kraftselskaper 

(Bokført egenkapitalandel i 

prosent av totalkapital) 

Kraftselskap 2000 1999 

Fusa Kraftlag 96,2 96,3 

Nordkyn Kraftlag 95,1 94,0 

Bindal Kraftlag 94,4 94,9 

Repvåg Kraftlag 94,0 92,7 

Skånevik Ølen Kraftl. 91,9 -- 

Loustejok Kraftlag 91,8 93,3 

Sør Aurdal Energi 91,6 -- 

Nord Troms Kraftlag 90,8 93,6 

Suldal Everk 90,7 -- 

Evenes Kraftforsyning 90,6 91,8 

Kilde:Bladet Energi/NæringsRapport 


26 

BYGG- OG ANLEGGSMARKEDET 

Stø kurs for Malvin 

Det familieeide 

entreprenørselskapet 

Leonhard Nilsen 

& Sønner er en 

Nord-Norsk gigant. 

Fra 1999 til 2000 

har selskapet fortsatt 

de siste åras 

gode tendens, og 

LNS fremstår som et 

bunnsolid konsern 

med mange bein å 

stå på. 

Andøy-baserte Leonhard Nilsen & 

Sønner er Nord-Norges største 

anleggsentreprenør, selskapet har 

vært gjennom en vellykket satsning 

på flere områder og fremstår 

som svært vitalt. 

SOLID SATSING: Malvin Nilsen i LNS-konsernet slår fast at den tunge satsinga på Svalbard fortsetter. – Satsinga 

i Svea er et spennende prosjekt, som skrider frem med full fart, sier Nilsen. (Foto: Alf Ragnar Olsen) 

2000 ble et godt år 

Administrerende direktør Malvin 

Nilsen i Leonhard Nilsen & 

Sønner kan konstatere at selskapet 

i år 2000 opplevde et godt år. 

Omsetninga har økt med 32,3 

millioner kroner sammenliknet 

med 99 – i 2000 omsatte moderselskapet 

Leonhard Nilsen og 

Sønner for 144,6 millioner 

kroner. I tillegg består konsernet 

av flere virksomheter innen byggebransjen. 

Elementbygg-fabrikken 

Hålogaland Element, Narvik 

Betong, Hålogaland Grus og 

Betong, samt LNS Store Norske – 

som står for virksomheten på Svalbard. 

Totalt sett omsetter konsernet 

for godt over 200 millioner 

kroner, og man sysselsetter drøyt 

200 personer. 

Ikke opptatt av profitt 

Resultatet i moderselskapet Leonhard 

Nilsen & Sønner ble til slutt 

på 1,8 millioner kroner. Det utgjør 

bare 1,2 prosent av omsetninga, 

og enkelte vil nok mene at selskapet 

tjener for lite penger. Malvin 

Nilsen er likevel godt fornøyd 

med tingenes tilstand. 

– Det har aldri blitt betalt 

utbytte i selskapet, og vi er ikke 

opptatt av å ha et stort overskudd. 

Vi tar ut vår lønn, men lar midlene 

bli i selskapet. Vi reinvesterer 

fortløpende i utstyr og materiell. 

Selskapet er solid, slår han fast. 

Satsinga på Svalbard fortsetter 

etter planen, og LNS Store 

Norske har gjort store investeringer 

i nytt materiell. Målet 

er at denne virksomheta skal 

omsette for rundt 30 millioner 

kroner på årsbasis.I startfasen 

gjør imidlertid investeringene 

sitt til at omsetninga blir enda 

større. 

Bunnsolid konsern 

At egenkapitalen er solid er det 

ingen tvil om, moderselskapets 

EK er på 22,2 millioner kroner. 

Den totale kapitalen i selskapet 

er på 51,1 millioner kroner, og 

med en egenkapitalandel på hele 

43,4 prosent kan selskapet med 

rette omtales som bunnsolid. 

Dette tallet har da også ført 

selskapet høyt opp på lista over 

landets mest solide entreprenørbedrifter. 

I følge ei rankingliste 

i magasinet «Byggeindustrien» 

er Leonhard Nilsen og Sønner 

inne i det gode selskap. Uni Bygg 

topper lista med en egenkapitalandel 

på 62,6 – mens LNS med 

sin egenkapitalandel på 43,4 

prosent, ligger på 10. plass. 

Mange bein å stå på 

Malvin Nilsen styrer det store 

Nord-Norske familiekonsernet 

med erfaren hånd. 

– Vi er som en liten familie, 

og selskapet ville ikke hatt en så 

solid posisjon uten lojale, kompetente 

og produktive medarbeidere, 

sier Nilsen. 

Produktiviteten er høy. Ser 

man på forholdet mellom omsetning 

og antall ansatte er tallenes 

tale klar. Moderselskapets 118 

ansatte produserer i snitt for 1,2 

millioner kroner. 

Økninga burde fortsette for 

LNS-gruppen. Konsernet holder 

posisjonen som Nord-Norges 

største anleggsentreprenør, og får 

stadig flere bein å stå på. LNS 

Store Norske er et stort og spennende 

prosjekt, Hålogaland Element 

et annet. Elementfabrikken 

har det travelt, og er blant annet 

igang med et stort leilighetsbygg 

på Sortland. ■ 

Alf Ragnar Olsen 

KRAFTMARKEDET 

Kraftskatt i Nord-Norge: 

Rana topper 

En rekke kraftkommuner 

tjener store 

penger på eiendomsskatt 

fra kraftselskaper. 

Rana topper 

listen i Nord-Norge 

med cirka 50 millioner 

kroner årlig. 

Statkraft er den mest betydelige betaler 

av eiendomsskatt i Norge. I fjor 

fikk betalte statsselskapet i alt 342 

millioner kroner i eiendomsskatt. I 

tillegg får kommunene også enkelte 

andre skatte kroner. Fra Statkraft alene 

fikk nord-norske kommuner i år 

2000 over 120 millioner korner. Til 

sammenlikning betalte Troms Kraft 

til sammen vel 30 millioner kroner i 

skatt til kommuner i Nord-Norge. ■ 

Skattevinnerne (i MNOK) 

2000 1999 1998 1997 

Rana 48,8 49,5 51,2 35,8 

Meløy 32,8 33,7 41,7 41,3 

Narvik 31,9 32,0 32,5 31,0 

Skatt fra Statkraft Kilde: Statkraft 

De mest effektive i 2000 I 

Driftsmargin 

(driftsinnt.i prosnet av omset.) 

2000 1999 

Nordkraft 39,6 38,7 


Nord-Salten Kraftlag 29,3 34,0 

Lofotkraft 27,2 30,7 

Sjøfossen Energi 25,8 29,8 

Salten Kraftsamband 23,6 16,5 

Meløy Energi 23,3 15,3 

Troms Kraft 21,9 19,3 


Hålogaland Kraft 18,4 14,4 


De mest effektive i 2000 II 

Omsetning per ansatt i MNOK 

2000 

Salten Kraftsamband 2,2 

Troms Kraft 2,1 

Andøy Energi 2,0 

Hålogaland Kraft 1,9 

Bodø Energi 1,9 

Hadsel Energiverk 1,9 

Fauske Lysverk 1,9 

Helgeland Kraftlag 1,8 

Varanger Kraft 1,7 

Meløy Energi 1,7 


Rene omsetningsselskaper som 

Ishavskraft er ikke tatt med i 

oversikten. 

De mest lønnsomme i 2000 

Årsresultat i prosent av omsetning 

2000 1999 

Vesterålskraft Nett 124,2 4,3 

Andøy Energi 79,9 5,5 

Hadsel Energiverk 78,4 3,9 

Evenes Kraftforsyning 58,4 16,5 

Luostejok Kraftlag 39,0 21,4 

Alta Kraflag 35,3 29,9 

Nord-Troms Kraftlag 31,0 24,9 



Sjøfossen Energi 21,0 28,4 


Vesterålskraft Nett topper listen i årsresultat 

etter salg av aksjer i Nordkraft 

med en gevinst på 87,7 mill. 

kroner. Narvik Energi kjøpte dem. 


OFFSHOREMARKEDET 27 

Skål for Hammerfest 

I løpet av kort tid vil det bli 

både jubelbrus og fest i 

Hammerfest. Når Statoil i 

løpet av det nærmeste 

bestemmer seg for Snøhvit 

og byggingen av en landbasert 

LNG gassterminal på 

Melkøya vil startskuddet gå 

det største industrieventyr i 

Nord-Norge noensinne. Da 

må både Hammerfest og 

resten av landsdelen hente 

fram det de har av jubelbrus 

for her vil det bli 

arbeid og penger å tjene i 

mange år fremover. 

– Vi har notert en kjempeinteresse for Snøhvit 

Næringsforening, sier daglig leder, Jan 

Egil Sørensen for Hammerfest og omegn 

Næringsforening (HONU), som også er 

sekretariat for Snøhvit Næringsforening. Bare 

i år har vi fått 70 nye medlemmer slik at vi 

i dag teller flere enn 200. 

Nødvendig posisjonering 

Fra flere hold, deriblant NHO i Troms og 

Finnmark blir nordnorske bedrifter oppfordret 

til å forberede seg på å ta sin del av 

Snøhvit-kaka. Det er begrenset hva næringslivet 

i Hammerfest og Finnmark er i stand 

til å ta av oppdrag, og det er begrenset hva 

som kan lønne seg å bygge opp, spesielt 

for anleggsfasen. Derfor er det nødvendig at 

næringslivet i hele Nord-Norge ser på mulighetene 

for å forberede seg på en utbygging 

og konkurrere om oppdrag. 

– Vi har god erfaring med en tilsvarende 

næringsforening som ble etablert på 

Kjellbergodden, sier informasjonssjef i 

Statoil i Harstad, Sverre Kojedal. – Derfor 

har vi engasjert oss i å få etablert en Snøhvit 

Næringsforening, og vi bidrar også økonomisk 

til driften. Vårt mål er at flest mulig 

nordnorske bedrifter skal kunne ta del i denne 

utbyggingen, og derfor engasjerer vi oss, 

sier han. 

Ikke lokal gutteklubb 

Snøhvit Næringsforening er langt fra noen 

lokal gutteklubb, men er åpen for medlemmer 

blant bedrifter i Troms og Finnmark. Riktignok 

har man plassert ”byens store sønn” 

Arvid Jensen fra Bedriftskompetanse AS 

som styreleder. Alta Næringsforening har 

fått sitt styremedlem, og tidligere Siemensdirektør 

i Tromsø, nå direktør i Nordlys, Geir 

Johansen har også fått sin plass i styret. 

En vesentlig oppgave for foreningen er 

å sette medlemmene bedre i stand til å konkurrere 

om oppdrag. En del ”indremedisinske” 

forhold i bedriften blir gjennomgått før 

man går løs på de mer alvorlige tema som 

kontraktsforhandlinger og lignende. Det er 

Snøhvit Næringsforening som står bak leverandørutviklingsprogrammet, 

som gjennomføres 

av Bedriftskompetanse AS og 

Finnmark Bedriftsrådgivning AS. Statoil 

som er største operatør på Snøhvit er med 

for å gi informasjon om prosjektet og gode 

råd for hvordan å komme i håndgrep med 

leveranser av varer eller tjenester. 

Ser mot Hammerfest 

-– Vi opplever også en boom av aktører utenfra 

som kommer inn som beilere til lokalt 

næringsliv. Det kan være strategisk samarbeid 

eller regelrette fusjoner og oppkjøp, 

Inntektene av driften av Snøhvit er forventet 

å ligge rundt 125 milliarder kroner, 

fra anlegget settes i drift som planlagt 

i 2006 og til man forventer å ha 

tømt reservoarene i 2030. 

sier Jan Egil Sørensen i HONU, som selvfølgelig 

gleder seg over at Hammerfest igjen 

er satt på ”kartet”. 

Ettersom Statoil spytter i kassa er det en 

overkommelig pris for bedrifter å bli medlem. 

Å bli medlem koster i utgangspunktet 

en tusenlapp i engangsinvestering, mens man 

i tillegg årlig må ut med fra 1000 kroner og 

oppover, avhengig av hvor mange ansatte 

man har i bedriften. ■ 

Statoil takler 

både fisk og miljø 

– Dersom styringsgruppen for Snøhvitprosjektet 

aksepterer Regjeringens 

forslag til skattelegging 

tror jeg prosjektet vil kunne gå i 

gang. De miljømessige sidene av 

prosjektet skal vi klare av, sier 

informasjonssjef Sverre Kojedal i 

Statoil Harstad. 

Fra flere hold ber man nå om ytterligere utredninger 

av de miljømessige konsekvensene av en slik utbygging. 

Ikke minst med tanke på konsekvensene i Barentshavet. 

Når og hvis LNG-anlegget på Melkøya kommer 

i drift i 2006 vil det stå for et CO2-utslipp på 900.000 

tonn. Det er to prosent av Norges totale utslipp av 

CO2, en type utslipp Norge er forpliktet til å redusere 

etter kyoto-avtalen. 

SFT, Direktoratet for Naturforvaltning og Norsk 

Polarinstitutt har også fått Miljøverndepartementet til 

å etterlyse en bredere konsekvensanalyse med tanke 

på Barentshavet. Man frykter at et ja til Snøhvit kan 

åpne for også annen petroleumsvirksomhet i Barentshavet 

uten at nødvendige konsekvenser er grundig 

nok utredet. Dersom dette skal utredes videre før prosjektet 

vil få sitt ”ja” vil det i beste fall mkunne forsinke 

utbyggingstakten. 

Det man imidlertid har utredet godt nok til å skape 

fred er forholdene til fisket. Rørledningene som 

vil gå fra feltet og inn til anlegget på Melkøya er 

såkalt ”overtrålbare”, noe som betyr at trålen i 

prinsippet ikke skal kunne sette seg fast i disse. Det 

vil imidlertid bli brukt stein dor å understøtte og 

stabilisere rørledningene, og dette ser man kan 

skape problemer. Steinfyllingene vil imidlertid bli 

avmerket på kart, slik at det skal være mulig for fiskerne 

til å orientere seg om disse områdene. 

For oppdrettsnæringen i området tror man ikke 

problemene vil være store. Det eneste er om et utslipp 

av kondensat skulle forekomme. For å begrense en 

slik skade forutsetter man at utsatte områder båndlegges 

mot fremtidig etablering av oppdrettsanlegg. 

For reindriften er ikke Snøhvit-prosjektet vurdert 

som et reelt problem. Det er ingen reindrift på Melkøya, 

men derimot på Kvaløya. Eneste problem man 

ser er støy i forbindelse med kalving, men man vurderer 

ikke dette som problematisk. ■ 


28 

OFFSHOREMARKEDET 

Nord-Norges største industriinvestering: 

Litt til ”nord” 

- mest til sør! 

VIKTIGE ARBEIDSPLASSER: I driftsfasen vil LNG-terminalen 

tilføre Hammerfest rundt 180 arbeidsplasser. I tillegg venter man 

ringvirkninger av prosjektet som vil sørge for mellom 350 og 400 

sysselsatte. 

Dersom Statoil og de 

øvrige selskapene i 

Snøhvit LNG gir klarsignal 

for utbygging 

vil til sammen 40 milliarder 

kroner bli 

investert i og omkring 

Hammerfest. Prosjekteringsarbeidet 

vil settes 

i gang umiddelbart, 

grunnarbeidene 

vil komme i gang neste 

år, installasjon av 

undervannsinnretninger 

fra 2004 og 

rørledning fra 2005. 

I denne perioden vil 

store deler av nordnorsk 

næringsliv nyte 

godt av at gassmillionene 

strøs over landsdelen 

i det som vil 

være Nord-Norges 

største industriinvestering 

noensinne. 

Til nå har Snøhvit-prosjektet vært 

”konsulentmat” for en rekke både 

private og offentlig konsulent- og 

kompetansemiljøer. En konsekvensutredning 

er laget av de deltakende 

selskap, der en rekke forsknings 

og utredningsrapporter danner 

grunnlag for belysningen av 

alle sider av Snøhvit-prosjektet. 

Første oppdrag 

Eneste selskap som til nå har vært 

i direkte inngrep med utbyggingsplanene 

er Barlindhaug Consult/Multiconsult 

som har hatt 

oppdrag i forbindelse med forprosjekteringen. 

Statoil har gitt 

oppdraget med forprosjekteringen 

til det tyske selskapet 

Linde AG, som har fordelt deler 

av det til konsulentmiljøet i 

Tromsø. Verken hos Barlindhaug 

Consult eller hos Statoil er man 

villig til å snakke om verdien av 

oppdraget. Alle parter har munnkurv, 

utover at hele forprosjekteringen 

har en verdi på 65 millioner 

kroner. 

Operatørenes samlede investeringer 

i Snøhvit-utbyggingen er 

budsjettert til formidable 30 milliarder 

kroner. 20 av disse milliardene 

er rene utbyggingskostnader 

fram til driften kommer i gang i 

2006. I tillegg forventer man 

betydelige beløp blir reinvestert i 

og omkring Hammerfest som en 

del av nødvendig infrastruktur. 

Inntektene av driften av Snøhvit 

er forventet å ligge rundt 

125 milliarder kroner, fra anlegget 

settes i drift som planlagt i 

2006 og til man forventer å ha 

tømt reservoarene i 2030. 

”Lite” lokalt 

De norske vare- og tjenesteleveransene 

er for første fase beregnet 

til å ligge rundt 10 milliarder kroner. 

Av dette beregner man at rundt 

600 millioner kroner vil bli handlet 

regionalt, altså i Finnmark og 

de nærliggende områder. I den store 

sammenheng synes de lokale 

innkjøpene små, men mesteparten 

av investeringene vil være spesialtjenester 

og utstyr som ikke kan 

leveres lokalt. De regionale leveransene 

vil begrense seg til bygg 

og anlegg, varehandel, transport 

og annen tjenestevirksomhet. 

Mange arbeidsplasser 

Den totale anleggsperioden fra 

igangsetting neste år og fram til 

ferdigstillelse i 2006 er forventet 

å gi rundt 28.000 årsverk. To tredeler 

av dette er knyttet til oppbyggingen 

av landanlegget på 

Melkøya. Den regionale sysselsettingseffekten 

er forventet å gi 

fra 100 arbeidsplasser i starten 

til 400 når det topper seg i 2005. 

I driftsfasen vil LNG-terminalen 

tilføre Hammerfest rundt 180 

arbeidsplasser. I tillegg venter man 

ringvirkninger av prosjektet som 

vil sørge for mellom 350 og 400 

sysselsatte. I tillegg forventer man 

at aktivitetene omkring vil være 

en spore til økt næringsutvikling i 

en kommune som de siste tiår 

har vært offer for fraflytting og 

redusert folketall. 

Kommunalt press 

Det som ser ut til å bli en gullgruve 

kan raskt snu seg til en svøpe 

for kommunen. Hammerfest kommune 

har allerede svak økonomi 

og offentlige investeringer basert 

på framtidige inntekter kan bli en 

utfordring. Statoil har imidlertid 

ført en løpende dialog med kommunen, 

og vil fortsette denne så lange 

prosjektet løper. 

Det vil være behov både for å 

øke boligbyggingen og foreta 

annen arealbruk, og kommunen 

må derfor være forberedt på at det 

kommunale planarbeidet må 

skyte fart for ikke å bli en sinke. 

Det kan koste kommunen dyrt i 

først hånd, men inntektene fra 

prosjektet vil trolig etter hvert sikre 

kommunen levelige vilkår.■ 


MILJØMARKEDET 29 

Tromsø kommune og renovasjonen: 

Tette bånd i søppel-samrøre 

Renovasjonskontoret i 

Tromsø kommune 

unngår systematisk 

alt samarbeid med 

lokale private aktører 

på miljø og renovasjonssida. 

I stedet har man 

spunnet sitt eget nett 

av samarbeidspartnere 

blant private, 

halvoffentlige og 

offentlige selskaper. 

Dermed har renovasjonskontoret 

i Tromsø 

kommune satt seg 

selv i en situasjon 

med overhengende 

mistanker om kameraderi. 

håndteres. 

Fra politisk hold er det bare Fremskrittsparti-representant 

Jan Blomseth 

som har reagert. Han forlangte at renovasjonssjef 

Bård Jørgensen måtte 

sparkes for sammenblanding av 

forvaltning og forretninger. Resultatet 

ble en streng irettesettelse fra ordfører 

Hermann Kristoffersen der han fraber 

seg politikere som sier opp kommunalt 

ansatte gjennom media. 

Renovasjonssjefens nærmeste 

overordnede, teknisk kommunaldirektør 

Per Hareide forsvarte også Bård 

Jørgensen. Dermed er den noe tette 

samarbeidsmodellen til Renovasjons- 

SØPPEL-SAMRØRE: 

Renovasjonssjef Bård 

Jørgensen har stått oppreist 

gjennom flere skyllebøtter 

om samrøre mellom forvaltning 

og forretning. Han har 

støtte fra både den politiske 

og administrative ledelsen. 

Midt i edderkoppnettet sitter Harstadselskapet 

SP Maskin AS. Selskapet 

eies og styres av Steinar Pedersen, 

og har vært i søkelyset for påstått 

miljøkriminalitet. Blant annet for 

spesialavfall nettopp fra Tromsø 

Kommune. 

Et annet instrument for Renovasjonskontoret 

i Tromsø kommune er 

Miljøxpert Norge AS. Dette selskapet 

ble startet av RenoVest, det interkommunale 

renovasjonsselskapet i 

Vesterålen. Hensikten med selskapet 

er å motvirke private aktører i 

markedet. Samtidig sitter en av de 

betydelige private aktørene, SP 

Maskin AS med 40 prosent av aksjene. 

Og som om ikke dette er nok, sitter 

SP Maskins daglige leder, Steinar 

Pedersen som styreformann i 

Miljøxpert Norge AS. 

Tromsø kommune har for lengst 

tatt i bruk Miljøxpert Norge AS i sin 

markedsføring. På siste kastekalender 

som kommunen har sendt sine abonnenter 

står en annonse å lese fra 

firmaet. Dersom man ringer telefonnummeret 

som firmaet oppgir 

kommer man imidlertid til Tromsø 

kommunes Renovasjonskontor. Et 

klart eksempel på at Renovasjonskontoret 

har laget sitt finmaskede 

nett av samarbeidspartnere. 

Det eksisterer forretningsmessig 

samarbeid både mellom Tromsø 

kommune og SP Maskin på den ene 

siden og Tromsø kommune og Miljøexpert 

Norge AS på den annen side. 

Da anbudsrunden for restavfallet 

til Tromsø kommune foregikk var 

SP Maskin AS og Avfallsservice AS 

sentrale aktører. I anbudet fra SP 

Maskin AS var Avfallsservice AS 

oppgitt som deponi, mens Avfallsservice 

AS hadde oppgitt SP Maskin 

AS som transportør i sine anbudspapirer. 

Avfallsservice AS gikk seirende 

ut av anbudsrunden, og SP Maskin 

AS knyttes dermed tettere til Tromsø 

kommune. 

Dermed er det klart at det nærmest 

er ”familiære” bånd som knytter 

avfallshåndteringen i Tromsø kommune 

sammen. Mange stiller seg 

spørsmålet om saksbehandlerne har 

nødvendig uavhengighet når sporadiske 

oppdrag skal tildeles og 


30 

KRAFTMARKEDET 

Perpetuum kjemper 

med ryggen mot veggen 

Perpetuum-konsernet i Tromsø føler at et 

urimelig skatteregime er i ferd med 

å ta strupetak på bedriftene. Mens de må 

kalkulere inn skattekostnader i 

sine anbud, slipper konkurrentene denne. 

Resultatet er konkurransevridning, der s 

amfunnet egentlig er den store taperen ved 

at betydelige skatteinntekter går tapt. 

GIR IKKE OPP: Den nye konserndirektøren i Perpetuum AS, 

Anna Maria Aursund, sier at selskapet på ingen måte har gitt 

seg i kampen om søpla i Tromsø. 

Tidligere i år tapte Perpetuum anbudskampen 

mot Avfallsservice AS i 

Nord-Troms om å håndtere restavfallet 

for Tromsø kommune. Avfallsservice 

AS er et interkommunalt 

selskap som ved en paragraf i vedtektene 

om ikke å dele ut utbytte 

slipper skatt på inntekt og formue. 

Saken har vært brakt så langt som til 

Stortinget uten at noen har vært i stand 

til å skjære igjennom. 

– Vi føler maktesløshet overfor 

myndighetene, sier adm. direktør 

Anna Maria Aursund i Perpetuum AS. 

– Vi sitter med vurderinger som tilsier 

at når et interkommunalt selskap 

går utover sine eierkommuner 

og deltar i anbudskonkurranser 

mot private selskaper, så må 

dette ansees som ervervsmessig 

virksomhet. Likevel synes det som 

om ingen gjør noe for å rette opp i 

skjevhetene. 

Det er nå drøye to år siden Mack, 

Barlindhaug, Troms Kraft og Løkse 

Miljø AS i Salangen gikk sammen om 

det som først bar navnet Miljø og 

Ressurssenter Nord AS. Siden har navnet 

blitt endret til Perpetuum og Haldorsen 

AS i Sørreisa har kommet inn 

på eiersiden sammen med Stein Roald 

Haukebøe. Selskapet har gjennomført 

et oppskjøpsraid i Tromsø og Balsfjord, 

og derigjennom sikret seg en 

solid markedsposisjon på næringslivsavfall. 

– Vi håndterer årlig 8000 tonn 

næringslivsavfall i Tromsø av et totalt 

volum på 15000 tonn konkurranseutsatt 

næringsavfall, og er største private 

enkeltaktør. Likevel opplever vi 

Tromsø kommune som en aggressiv 

konkurrent, og opplever at de 

tidvis tilbyr svært lave priser i 

markedet. 

– Mener dere Tromsø kommune 

finansierer konkurransen om næringslivsavfallet 

med penger fra de private 

husholdningene 

– Nei, det har vi ingen konkrete 

holdepunkter for å si. Men så lenge 

de ikke skiller ut aktiviteten i den 

konkurranseutsatte delen for 

næringslivsavfall som egen enhet, 

vil de ha mistanken hengende over 

seg. Det som også er klart er at 

Tromsø i fjor hadde landets fjerde 

høyeste renovasjonsavgift. Jeg tror 

situasjonen for husholdningene hadde 

vært en annen om Tromsø kommune 

hadde valgt å konkurranseutsette 

også husholdningsdelen. Det har 

de åpning for i loven, og det er en 

praksis som mange andre kommuner 

benytter for å sikre husholdningene 

en best mulig pris, sier Aursund. 

Perpetuum AS sitter med et topp 

moderne avfallsdeponi på Stormoen 

i Balsfjord. Her har man også selskapet 

Hygienisering AS som sluttbehandler 

slam og organisk avfall. 

Ettersom store deler av aktiviteten 

har falt ut, slanket Perpetuum i 

høst ledelsen. Tidligere adm. direktør 

Steinar Karlsen gikk over i en rådgiverstilling, 

mens direktør for Perpetuum 

Mobile AS, Anna Maria Aursund 

overtok konsernledelsen. 

– Er det et Perpetuum resignasjon 

vi nå ser 

– Nei på ingen måte. Vi kommer 

først og fremst til å kjempe for like 

vilkår for selskapene som konkurrerer 

på dette området. Dernest vi 

vil kjempe for at den delen som i dag 

ikke er konkurranseutsatt skal bli det 

i framtida. 

– Dere vil ha hånd om husholdningsavfallet 

i Tromsø 

– Ja, hvorfor ikke. Vi mener å 

kunne bidra til å trekke ned kostnadene 

for husholdningene, det du 

og jeg betaler for å bli kvitt søpla 

vår. Politikerne i Tromsø har anledning 

til å åpne for det. De kunne for 

eksempel åpne en del av områdene i 

Tromsø for konkurranseutsetting, slik 

man har gjort i andre byer. På den 

måten får man en oversikt over hva 

tjenesten egentlig koster. 

– Tror du andre og større selskaper 

ville ha kastet seg over Tromsø 

i så måte 

– Det føler jeg meg helt overbevisst 

om. Tromsø er en virkelig attraktiv 

by i en slik sammenheng. Det er 

bra med konkurranse, det bidrar til at 

man må skjerpe seg både med hensyn 

til pris, kvalitet og effektivitet, 

slutter Anna Maria Aursund, som på 

ingen måte har sagt siste ordet i søppeldiskusjonen 

i Tromsø. 

Da Miljø og Ressursenter Nord 

AS ble stiftet i 1999 var aksjekapitalen 

8 millioner kroner. I løpet av de 

siste to årene har det vært nye emisjoner, 

og Perpetuum har i dag en 

aksjekapital på 15,3 mill. kr. ■ 

Driftskontroll-systemer 

for Produksjon 

og Distribusjon 

Vi har mange fornøyde kunder, men ønsker flere! Ta kontakt 

VI HAR STAND A18 PÅ E-VERK 2001 I AUGUST. 

• Vi har levert mange STORE systemer 

for DRIFTSKONTROLL til eldistribusjon 

og produksjon i 

NORGE, og mange små. 

Disse er våre beste referanser. 

• Vi har ETT system, og det dekker 

ALT fra de minste til de største 

RTU`s (10 til 5000 obj.) 

• Det er vi som leverer de smarte 

bryterstyringene med radio kommunikasjon 

• Interface mot kartsystemer og 

andre databaserte systemer 

• Direkte interface mot eksisterende 

PLS baserte lokalkontrollanlegg 

og/eller vern. 

Ta kontakt for mer info. 

• Kommunikasjon mot RTU`er 

(prosess-stasjoner) fra andre 

leverandører. 

• Vi kommuniserer med ALLE 

• Vi har lang erfaring i utvikling 

og leveranser av systemer til 

norsk el-forsyning. 

Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 2272-4343 

Brobekkveien 80 Postboks 6, Økern Telefaks: 2272-1323 

0508 Oslo 0508 Oslo E-mail: trohne@nettkon.no 


MILJØMARKEDET 31 

Søkkrik av å stryke 

”kommunene” med håret 

SP Maskin AS, som 

seiler opp som et av 

de heteste selskap 

innen avfallshåndtering 

i Nord-Norge 

nådde i fjor en omsetning 

på 24,3 millioner 

kroner. Driftsresultatet 

ble imponerende 

4,2 millioner, mens 

nettoresultatet endte 

på 2,4 mill. kroner. 

Ikke rart at hovedaksjonær, 

daglig leder 

og enestyre Steinar H. 

Pedersen kunne unne 

seg en halv million 

kroner i utbytte i tillegg 

til lønna på nær 

300 000 kroner. 

Pedersen har skjønt det mange 

andre i avfallsbransjen ikke har 

skjønt. Nemlig å tute med ulvene 

der han er. I stedet for å konkurrere 

med kommunal og 

interkommunal renovasjonstjeneste, 

bruker han sin kompetanse 

til å samarbeide med dem. 

Det viser seg nemlig at det blir 

mer penger av å sitte på fanget 

til den offentlige renovasjonen 

enn å konkurrere med den. 

På selskapets egne hjemmesider 

legger man heller ikke skjul 

på at kommuner og interkommunale 

selskaper et SP Maskins viktigste 

kunder. I tillegg til oljeselskaper 

og Forsvaret. 

SP Maskin har sin virksomhet 

innen avfall og gjenvinning, og 

driver med mottak og bearbeiding 

av metall for gjenvinning, flising 

av trevirke, riving av hus, kaier og 

fabrikkanlegg, opprydding/sikringsarbeide, 

transport, samt utleie 

av fast eiendom. Firmaet ble etablert 

i 1989 og har 16 ansatte. 

Bedriften holder til på Stangnes 

industriområde i Harstad. 

Transport av avfall har også 

blitt en del av bedriftens virksomhetsområde. 

Her har man 

materiell av biler og maskiner som 

er både ny og moderne. 

SP Maskin AS har mange års 

erfaring innen sine virksomhetsområder, 

som bearbeiding av 

metall for gjenvinning, oppryddings- 

og sikringsarbeider, riving 

av bygg, tankanlegg og fabrikkanlegg. 

Bedriften har sentral godkjenning, 

godkjenning for asbestsanering 

og tillatelser til håndtering 

av spillolje og spesialavfall. 

Eget betongknuseanlegg benyttes 

for å ta jern ut av betongen. Egen 

fliskutter benyttes for flising av 

trevirke. 

Selskapets aksjekapital utgjør 

beskjedne 90 000 kroner. 

Men betydelige overskudd de siste 

år har ført til at selskapet har 

generert en betydelig egenkapital 

som ved årsskiftet utgjorde 

5 mill. kroner. Harstad kommune 

kunne for øvrig glede seg 

over skatteinntekter bare fra selskapet 

på 1 mill. kroner. ■ 

RIK PA SØPPEL: 

Steinar Pedersen har 

tjent gode penger på å 

ikke kjempe mot, men 

med, kommunal og 

interkommunal renovasjon 

de siste årene. 

Nord Norsk Kraft 

Tlf: 78 49 97 00 

Fax: 78 49 97 03 

Tlf.: 76 11 25 00 

Fax: 76 11 25 05 

Evenes 

Kraftlforsyning 

Tlf.: 76 98 48 50 

Fax: 76 98 48 69 

Tel: 78 42 82 09, Fax: 78 42 82 06 

www.tidevannsenergi 

Tlf.: 78 45 09 00 • Fax: 78 45 09 10 

Tlf.: 75 77 10 00 

Fax: 75 77 10 01 

Tlf.: 75 03 19 00 • Fax: 75 03 19 10 

Lokale 

energiverk 

med lokal 

samt 

verdiskapning, 

vannkraften 

miljøvennlig 

energikilde. 

Tlf.: 77 77 04 00 • Fax: 77 77 04 01 

Feilmelding: 77 77 04 02 

Tlf.: 76 11 80 00 

Fax: 76 11 80 05 

Tlf.: 78 96 26 00 Fax: 78 96 26 01 

www.varanger-kraft.no 

Tlf.: 75 75 98 20 • Fax: 75 75 72 61 

Tlf.: 75 09 88 00 • Fax: 75 09 88 01 

Tlf.: 76 92 86 00 • Fax: 76 92 80 32 

Finnmark 

Energiverk AS 

Tlf: 78 44 36 00 

Fax: 78 44 36 01 

Lokal kraft til næringslivet! 


32 


MiljøXpert skal danke 

ut private avfallsselskaper 

Til høsten lanseres MiljøXpert som 

næringslivets alternativ til avfallshåndtering. 

Da får det Tromsø-baserte Perpetuum 

for alvor konkurranse fra kommuner 


NÆRINGSLIVETS 

KRAFTLEVERANDØR I 

NORD-NORGE 

Salten Kraftsambands omfattende nettverk av kommisjonærer 

gjør oss til en av landsdelens største kraftleverandører. 

Kommisjonsavtalene gjør at du kan handle kraft direkte fra 

produsent gjennom 5 lokale everk. 

Vi kan skreddersy krafttilbudene til alle større næringslivskunder, og tilbyr 

analysetjenester og bedre rapportering av målt forbruk. 

Kjøp konkurransedyktig kraft direkte hos din lokale leverandør! 

V ÅRE 

KOMMISJONÆRER 

FAUSKE LYSVERK 75 60 01 00 

SJØFOSSEN ENERGI 75 75 98 20 

SØRFOLD KRAFTLAG 75 69 71 71 

SKJERSTAD KRAFTLAG 75 53 82 07 

DRAGEFOSSEN KRAFTANLEGG 75 68 19 50 

og interkommunale selskaper på det 

området der de i dag har mest å gjøre. 

Tromsø og Harstad er tatt ut som satsingsområder 

RØDØY-LURØY KRAFTVERK 75 09 88 00 

Hører du hjemme i kommuner hvor vi ikke har kommisjonær kan du ta 

direkte kontakt med en av våre kundebehandlere på telefon 75 64 03 39. 

ATT OG FRAM: Espen Hansen i Reno- 

Vest og MiljøXpert lover kamp om 

næringslivsavfallet både i Tromsø og 

Harstad når selskapet kommer i drift til 

høsten. 

Kommuner og interkommunale avfallsselskaper 

ønsker ikke å sitte stilltiende å 

se på at private selskaper etablerer seg i 

markedet for miljø og avfall. I løpet av 

høsten vil MiljøXpert Norge AS vise 

muskler, bekrefter daglig leder Espen 

Hansen overfor Næringsrapport. Han 

sier videre at selskapet allerede i dag 

har et godt grep om tilsvarende i hele 

Vesterålen og Lødingen-området. 

– Vi har 24 års erfaring fra å håndtere 

næringslivsavfall. Dette ønsker vi å 

utnytte kommersielt. I løpet av juli måned 

kommer vi ta å ha strategimøter der vi 

legger opp til hvordan satsingen vil å bli. 

De ulike kommuner og selskaper har alle 

sine områder der de er flinke. Det er naturlig 

at vi legger opp til ulik produksjon på 

de ulike steder der vi har best kompetanse 

til det. Det er billig å frakte fraksjonene 

til stedene der vi har best forutsetninger 

for å håndtere det, sier Espen Hansen. 

Han er til daglig direktør for Reno- 

Vest, det interkommunale avfallsselskapet 

i Vesterålen. Det var dette 

selskapet som tok initiativet til 

MiljøXpert, og det var RenoVest som 

fikk SP Maskin AS i Harstad inn i 

selskapet. Nå venter man at Tromsø 

kommune skal gå inn som en tredje 

aksjonær i MiljøXpert. 

– Tromsø kommune har så langt ikke 

innfridd forventningene vi hadde da vi 

undertegnet en intensjonsavtale. Vi forventer 

oss imidlertid at man kommer sterkere 

inn når vi går går inn for en offensiv 

satsing, sier Hansen. 

– På hvilket område har Tromsø 

sviktet 

– Det var forutsatt at de skulle være 

klar for å skille ut næringslivsaktiviteten 

i en egen enhet for lenge siden. Dette har 

de nettopp vedtatt, og det er slik sett 

klarert nå. 

– Hva ønsker dere nå å gjøre 

– Opprinnelig var ideen å bygge 

opp en kjede av private og offentlige 

aktører under varemerket MiljøXpert. 

Dette har vi nå gått bort fra og vil i stedet 

bygge opp et selskap med både private 

og offentlige eiere som kan bli en 

betydelig aktør. 

– Er det stor interesse for etableringen 

– Ja, det må jeg si. Vi har hatt 

henvendelse fra hele 10 nordnorske aktører 

– offentlige og private som ønsker 

samarbeid med oss. I første omgang vil 

vi satse videre med Tromsø kommune og 

SP Maskin AS, så får vi se på hva som 

skjer etter hvert. Det som er helt klart er 

at vi ønsker aktører av en viss størrelse 

inn i samarbeidet. Videre setter vi krav til 

en viss effektivitet for å kunne bli med på 

samarbeidet. 

– Vi bygger oss først og fremst opp 

for å stå imot konkurranse fra større selskaper, 

ikke minst en del av dem som har 

utenlandske eiere, sier Hansen, som har 

tro på at MiljøXpert skal bli en ruvende 

kjempe i nord. 

– Selv om mye av virksomheten 

lokalt fortsatt vil fungere som den gjør 

i dag er meningen at man skal ha ett 

sentralt kontor som skal foreta en rekke 

administrative funksjoner. Blant 

annet ser man for seg felles markedsføring, 

én ordreavdeling og flere fellestiltak 

som de ulike deltakerne i dag 

står for alene. ■

INDUSTRI 33 

Ut av Rana – ut av Norge: 

Miras-gruppen holder stø kurs 

Miras i Rana er på tur 

opp igjen etter nedgangen 

i 1999 og 

2000. Adm.dir Stig 

Frammarsvik uttrykker 

optimisme, samtidig 

som han forbereder 

det solide konsernet 

med dagens 

250 ansatte på å tåle 

neste motbakke. 

Miras-konsernet i Rana hadde en 

omsetningsreduksjon på over 20% 

fra 1999 til i fjor, fra vel 122 til 96 

millioner kroner. Resultatet forble 

imidlertid uendret, med 1 million 

i minus for både 1999 og 2000, 

men soliditeten ble styrket! 

Offshore-nedtur 

- Hva var årsaken til omsetningsnedgangen 

- Det viktigste var konjunkturnedgangen 

innen offshore, forteller 

Frammarsvik. Allerede i 

1998 begynte man å merke situasjonen, 

før volumreduksjon kom 

for alvor. 

- Hvor alvorlig er dette for 

Miras og konsernets datterselskap 

- Ja det VAR dramatisk! 

Miras og datterselskapene har 

gradvis beveget seg inn i offshorebransjen. 

Spesielt når det 

gjelder nybygg. Når det så ble 

en så stor reduksjon her var det 

klart at det fikk store konsekvenser 

for oss. 

Siste del av 2000 var positivt 

- Det ble bare røde tall i fjor 

- Nei, ikke BARE røde tall. 

Rana Hydraulikk og Sandnessjøen 

Engeneering gikk i overskudd, så 

det var ikke rødt overalt. 

- Men ”det går likar no” 

- Prognosene gikk på at konjunkturoppgangen 

skulle komme 

i andre halvår i år. Nedgangen startet 

i 1998, men vi dro med oss så 

mange ordrer inn i 1999 at vi klarte 

oss rimelig bra likevel. Første 

halvår i 2000 ble dårlig, men 

allerede før den forventede konjunkturoppgangen 

begynte vi å 

løfte resultatet. Dermed fikk vi 

positive tall i andre halvår i fjor 

og klarte nesten å rette opp alt, 

forteller Frammarsvik. 

- Hva var årsaken til at oppgangen 

for Mirasgruppen kom før 

konjunkturoppgangen 

- Vi har en del internasjonale 

kunder som er store, norske internasjonale 

aktører, og de er i stor 

grad i offshorebransjen. Disse har 

Miras as (Konsern) 

1999 2000 

Omsetning 122.326 96.032 

Resultat - 988 - 1.209 

Egenkapital 37.069 36.056 

Soliditet 0,494 0,523 

Antall ansatte 178 163 

KONJUKTURLOSER: Adm.dir. Stig Frammarsvik har loset Miras-konsernet trygt gjennom konjunkturnedgangen. Selskapet framstår i dag som større og 

sterkere enn noen gang. 

oppveid konjunkturnedgangen i 

Norge, siden de har større fokus 

utenlands. 

Fokus på kostnader 

- Hvordan ser omsetningen ut for 

inneværende år 

- Budsjettet for 2001 er ca. 

på 1999-nivå, rundt 120 mill. 

kroner. Porteføljen har endret 

seg, men i grove tall er det 

riktig. 

- Du har gitt en forklaring på 

at Miras-gruppen har klart å dempe 

de negative konsekvensene av 

konjunkturnedgangen. Er det andre 

grunner 

- Svaret på det er selvfølgelig 

fokus på kostnader. Vi har redusert 

bemanningen i moderat grad, 

men også der har vi unngått å 

beskjære oss for sterkt. Vi sa opp 

20 mann i Multimaskin. Det var 

den tilpasningen vi gjorde. I tillegg 

har vi hatt en utstrakt bruk av 

permitteringer. 

Miras skal vokse 

- Hvilken strategi arbeide Mirasgruppen 

etter 

- Miras har en vekst-strategi. 

Men med de konjunkturene som 

har vært har vi ikke hatt noe særlig 

vekst de to siste årene. Vi har 

vært raske til å foreta strategiske 

justeringer fordi vi har tro 

på oljeaktiviteten utenfor Helgelandskysten. 

Foreløpig er det 

ikke veldig mye å henge seg på, 

kun Norne-feltet. Men med nye 

satellitter på Norne, Storm og 

forhåpentligvis positive beslutninger 

i forhold til gass kan oljevirksomheten 

utenfor Helgeland 

bli viktig, og vi posisjonerer oss 

derfor i forhold til den. 

- Hvilken filosofi har Miras 

basert vekststrategien på 

- Det er en kombinasjon av 

organisk vekst og oppkjøp. Med 

organisk vekst mener jeg at vi vokser 

i de enkelte selskapene innenfor 

de enkelte segmentene der de 

befinner seg. 

- Hva er tanken bak sammensetningen 

av bedrifter i Mirasgruppen 

- Vi ønsker å være en totalleverandør 

innen verkstedteknisk 

sektor. I tillegg skal vi ta ut synergier 

og gjennomføre fellesfunksjoner 

uten å bygge opp konsernstaben. 

Det betyr at vi har innført 

felles bank, forsikring, profil 

og web samtidig som vi nå 

arbeider med IT og økonomi. 

Prisene henger etter 

- Hvordan vil det se ut de nærmeste 

årene for Miras-konsernet 

- Innen olje forventer vi en 

økning på sikt, i hvert fall innen 

letevirksomheten. Her snakker vi 

om fem til ti år. Det kan få betydning 

for oss når det gjelder vedlikehold 

og modifikasjon. 

- Men i det korte perspektiv, i 

løpet av en toårsperiode, så vil det 

bli en betydelig bedring i forhold 

til de årene vi har lagt bak oss. 2003 

er vi litt mer usikker på. Rett nok 

har vi allerede kontrakter som 

strekker seg inn i år 2002. Det er 

mange år siden vi har hatt så langsiktige 

kontrakter. 

- Men det er fremdeles overkapasitet 

i bransjen. Prisene er ikke 

kommet etter, selv om volumet er 

gått opp. Nå er det lav arbeidsledighet, 

og man kan selvfølgelig 

spørre seg om det egentlig finnes 

ledig kapasitet. Men innenfor 

verkstedteknisk sektor viser det 

seg i alle fall at det fortsatt er 

noen som er villige til å gå lavere 

enn det man skulle ønske. Vi 

kjenner markedet, hvilket prisnivå 

som må til for å tjene penger. 

Ut fra det henger prisene fortsatt 

noe etter, selv om de er kommet 

betydelig opp etter 1998/1999, 

mener Stig Frammarsavik. 

Underleveranser fra øst 

- Når kommer prisene etter 

- Vi forbereder oss på at de 

kanskje ALDRI kommer tilbake 

på det nivået det har vært. Vi mener 

at tiden nå er moden - både for oss 

og øst - til å se på underleveranser 

fra øst på en effektiv og fornuftig 

måte. Framover ser vi for oss et 

Miras som selvfølgelig arbeider 

med egen-produksjon, ja vel, men 

som i stadig større grad er en innkjøpsorganisasjon 

hvor vi leverer 

til våre norske og internasjonale 

kunder, delvis gjennom underleveranser 

fra øst. 

- Men denne bransjen svinger. 

Når kommer neste nedtur 

- Den kan komme fort. Men vi 

har seks bein å stå på, tre hovedbein; 

Skip, offshore og landbasert 

industri. Innenfor hvert av de tre 

beina kan vi bygge nybygg, og vi 

kan vedlikeholde og modifisere. 

Dette gjør oss mer fleksibel. 

- Det var naturlig at vi merket 

det da investeringene på nybygg 

på norsk sokkel gikk ned fra 60 til 

25 mrd. I år vil det bli det investert 

minst 45 mrd på norsk sokkel. 

Dermed begynner vi snart 

å nærme oss det nivået som var 

for et par år siden. Men neste 

nedtur kan komme allerede i 

2003. 

- Er det kortere svingninger nå 

enn tidligere 

- De er kortere og mindre. Alle 

markeder er tettere vevet sammen. 

Før hadde du høye og lange topper, 

høye og lange bunner. Men 

nå svinger det fortere og mindre. 

Det betyr at du strategisk sett må 

handle mye raskere. 

- Hva er årsaken til at Rana 

takler det så bra 

- Vi er raske til å snu oss og 

tilpasse oss nye situasjoner. Fleksibiliteten 

har økt, og vi har posisjonert 

oss. Det er kanskje det viktigste. 

Vi var så ensidige en gang, 

men det har vi sluttet med. Miras 

er gått ut av Rana, ut av industriparken, 

ut av Norge. Vi ser stadig 

mot nye markeder, slutter en optimistisk 

Stig Frammarsvik ■ 

Geir Gisnås 


34 

INDUSTRI 

Er du sliten, Odd Helge 

Administrerende direktør 

i Nordnorsk Vekst AS, 

Odd Helge Skog, har nok 

berget arbeidsplassen 

sin. Ifølge vedtektene for 

investeringsselskapet 

kan aksjonærene ved 

simpelt flertall oppløse 

foretaket på generalforsamlingen 

i år 2002, 

etter ti års virksomhet, 

men så lenge Nordnorsk 

Vekst gir utbytte på fem 

prosent av aksjekapitalens 

pålydende verdi, blir 

det neppe flertall for å 

slakte ei høne som fremdeles 

legger egg. 

De statlige selskapene Venturefondet 

AS og SIVA SF har til sammen 

61 prosent av aksjene i Nordnorsk 

Vekst AS, mens resten av aksjene er 

fordelt på banker, forsikringsselskap 

og industriselskap i Nord-Norge. 

Bestemmelsen om rett til oppløsning 

av selskapet etter ti år, skulle være en 

sikring for at Nordnorsk Vekst AS 

skulle gi avkastning. Så langt kan 

aksjonærene, og mange bedrifter med 

behov for bistand i form av kompetanse 

og kapital, være fornøyd. 

Nordnorsk Vekst AS hadde i fjor 

et resultat på vel 8,2 millioner 

kroner etter bokført gevinst på aksjesalg 

på 9,6 millioner kroner. Med 

en egenkapital på 101 millioner 

kroner, og ca. 28 millioner kroner 

plassert i lett flyttbare omløpsmidler, 

er det ikke merkverdig at ledelsen i 

Nordnorsk Vekst er interessante samtalepartnere 

langs kysten. 

Problemet 

Det store problembarnet for investeringsselskapet 

er Nordic Sea 

Holding AS. NSH er et selskap med 

Aksjonærer i Nordic Sea 

Holding AS, ved årsskiftet, 

før konvertering av lån: 

Nordnorsk Vekst AS 30,38% 

Møller Investor AS 26,14% 

Øystein Jørgensen 18,14% 

Den Norske Bank 8,90% 

SND Invest AS 8,81% 

Nordtrafikk AS 3,82% 

Gunnar Klo Eiendom 2,25% 

Gunnar Klo AS 1,57% 

milliardomsetning innen fiskeri og 

resultat av en fusjon som Odd Helge 

Skog var den drivende kraft bak. 

Første hele regnskapsår, 1999, tapte 

konsernet 45 millioner kroner, i fjor 

tapte Nordic Sea Holding 110 millioner 

kroner. En viktig årsak har vært 

problemer med å gjennomføre integrasjonen 

i selskapet, framgår det av 

årsberetningen. Det er andre ord for 

motsetninger og mistenksomhet 

mellom partene som fikk beskjed om 

å samarbeide. 

I første halvår i fjor ble Nordic 

Sea Holding tilført 30 millioner 

kroner i ny egenkapital, pluss et ansvarlig 

konvertibelt lån på ytterligere 30 

millioner kroner. Nylig vedtok generalforsamlingen 

at selskapet skal få 10 

millioner kroner til i egenkapital. 

«NSH er dermed i løpet av få måneder 

tilført over 70 millioner kroner 

i frisk kapital og har fått et finansielt 

grunnlag for å spille en rolle i en 

lønnsom restrukturering av norsk 

fiskerinæring», er den dristige konklusjonen 

i ei pressemelding fra 

Nordic Sea Holding. 

Som største aksjonær har Nord- 

Norsk Vekst vært nødt til å bidra mest 

med ny egenkapital, mens tre andre 

aksjonærer, DnB, SND Invest AS 

og Møllergruppen, er overtalt til å gi 

store bidrag. 

Hvordan aksjonærene skal få 

ei rimelig avkastning av innskutt 

kapital kan bli meget spennende å 

følge med i. 

Jørgensen vil ut 

Av de fire aksjonærene som punger 

ut, er Nordnorsk Vekst størst og har 

bidratt med nesten 30 millioner 

kroner av de nye 70 som fylles på. 

Ikke alt omdannes til aksjekapital. 

Overkursen ved konverteringen 

er ca. 15, som innebærer at gründeren 

Øystein Jørgensens andel av 

konsernets aksjer ikke skrumper 

så fort som den ellers kunne ha 

gjort. 

Jørgensen bidro for to år siden 

med industribedriften Havprodukter 

AS i Båtsfjord, kanskje den mest 

moderne og best drevne enheten i konsernet, 

pluss andeler i andre anlegg 

og fiskefartøy. Ikke uten grunn hadde 

Øystein Jørgensen forventninger 

om selve den administrative toppstillingen 

i Nordic Sea Holding AS. 

Øystein Jørgensen hadde for 

HARD NØTT: Odd Helge Skog i Nordnorsk Vekst AS har akseptert et hardt krav om resultat fra sine aksjonærer. Det kan bli meget 

spennende å se hvordan det tunge engasjementet i Nordic Sea Holding AS skal tilpasses kravet om avkastning på investert kapital. 

to år siden mer enn 21 prosent 

aksjene i konsernet. Han fikk ikke 

lederstillingen, og når de siste 40 

millioner av ny egenkapital er konvertert 

til aksjer, vil Jørgensens 

andel av aksjene sannsynligvis være 

godt under 15%. I mai i år ble det 

kjent at Øystein Jørgensen forsøker 

å ta Havprodukter AS med seg ut av 

Nordic Sea Holding, men det vil ikke 

bli billig. Foreløpig er det ingen løsning 

på denne konflikten, men for 

konsernet er dette en uholdbar tilstand. 

Lederproblem 

Utgangspunktet for konsernet var ikke 

gunstig, ved at ledelsen og de ansatte 

på Myre var mot fusjonen, mens de 

finansielle investorene presset på og 

fikk viljen sin. Enhetene som skulle 

samarbeide, ble preget av motsetning 

og mistenksomhet, som fremdeles 

gjenspeiles i konsernets årsberetning. 

Integrasjonsprosessen 

går tregere enn forventet, kan vi 

lese. 

Et konsern med omsetning på mer 

enn en milliard kroner årlig, og med 

anlegg så langt fra hverandre som i 

Båtsfjord i Finnmark og Myre i Nordland, 

har et sterkt behov for en 

samlende leder. Nordic Sea Holding 

AS har hatt et stort forbruk av toppledere. 

Mens bedriften en samlende 

nestor med autoritet, er det yngre 

økonomer i begynnelsen av en karriere 

som våger å nærme seg dette 

hvepsebolet. Ferske økonomer med 

bankerfaring kan være dyktige nok, 

men mangler vanligvis den autoritet 

og tyngde overfor fiskeindustrien 

som kunne inspirere og få de etablerte 

administrative lederne til å dra 

i samme retning. Mye tid og ressurser 

brukes til å styrke og forsvare egne 

posisjoner i organisasjonen. 

Sitter fast 

Nordic Sea Holding AS er i høy grad 

Odd Helge Skogs produkt. Det er 

vanskelig og ganske urettferdig å 

vurdere i ettertid om fusjonen var 

fornuftig eller en tabbe. Ingen vet 

om de to konsernene på Myre og i 

Båtsfjord ville ha overlevd hvis de 

ikke hadde latt finansinvestorene 

rundt DnB og NordNorsk Vekst 

overta styringen. Mange arbeidsplasser 

sto på spill i områder med 

mangel på sysselsetting. 

Det vi imidlertid kan konstatere, 

er at et engasjement som Nordnorsk 

Vekst i forrige årsberetning 

karakteriserte som større enn ønskelig, 

bare øker og øker i tyngde. 

Disse problemene kan ha en 

spiraleffekt, ved at finansinvestorene 

får større og større tyngde ved sine 

påkrevde innbetalinger, og de 

tidligere industrielle gründerne blir 

mindre og gradvis mister entusiasmen 

for hele prosjektet. 

Med vedvarende «integrasjonsproblemer» 

og dårlige utsikter 

for torskekvoten, kan det ta lang tid 

før de store investorene får avkastning 

på investert kapital. Da hjelper 

det lite på lang sikt å selge 

unna trålere med rettigheter for 

å bedre likviditeten på kort sikt. 

Salg av trålkonsesjoner gir store 

summer i kassa, men uten fiskerettigheter 

kan det bli vanskelig 

å skaffe kontinuerlig og tilstrekkelig 

råstoff når – og hvis – torskebestanden 

tar seg opp igjen. 

Odd Helge Skog i Nordnorsk 

Vekst AS har akseptert et hardt 

krav om resultat fra sine aksjonærer. 

Det kan bli meget spennende 

å se hvordan det tunge engasjementet 

i Nordic Sea Holding 

AS skal tilpasses kravet om avkastning 

på investert kapital. ■ 

Arne Eriksen 

3Dynatel Kabelsøkere 

Et kvalitets verktøy for lokalisering av nedgravde kabelanlegg 

- brukervennlig og pålitelig påvisning. 

■ Kabelsøk/identifisering 

■ Dybdemåling 

■ Kappeskade lokalisering 

■ Elektronisk merkesystem av objekter/punkter 

For ytterligere informasjon, ta kontakt med: 

3M Norge A/S, Avd. Telecom produkter 

Postboks 100, 2026 Skjetten 

Telefon: 63 84 75 00 - Telefax: 63 84 17 88 

E-mail: innovation.no@mmm.com - Internett: www.3m.com/no 


Modell 2273

ARNTS KRONIKK 35 

Milliardflopp i fisk 

Fiskeridepartementet driver 

et næringspolitisk blindesenter. 

Der stirrer man seg 

blind på milliarder uten 

pålydende verdi. Eksportutvalgets 

mediesuksess, 

eksportstatistikken, fungerer 

i praksis som Fiskeridepartementets 

uavhengige 

PR-organ. 

Det fiskeripolitiske blindesenteret ”norsk 

sjømat” drives etter slagordmetoden. ”Nest 

etter oljen” og ”Oljens arvtaker” er de mest 

brukte slagord for norsk fiskerinæring. Men 

det som blinder mest, er nok de blendende 

statistikkene fra Eksportutvalget for fisk. 

Måned etter måned, år for år, har disse statistikkene 

vist vekst i prosenter, tonn og milliarder. 

Fiks ferdig blir de servert i alle medier 

hver eneste måned, i så enkle og gledelige 

størrelser at alle journalister formidler 

dem ukritisk. Og folket forstår dem 

slik: Eventyrlig vekst for norsk sjømat. 

Statistikken er alltid korrekt. Og fryktelig 

gal. Den formidler en løgn, slik den 

forstås. Og den forstås som uttrykk for verdiskapinga 

i norsk fiskerinæring. Slik forstått 

formidler den norsk fiskerinæring som 

et paradenummer i vekst og verdiskaping. 

Sannheten er en annen. 

Her er sannheten 

Til tross for at eksportveksten i år vil øke til 

over tretti milliarder kroner og ny rekord, er 

sannheten at verdiskapinga i villfiskerinæringa 

trolig er den 

minste 

noensinne. 

Nesten 

aldri har 

torskebestanden 

vært 

så liten. Aldri har 

næringa hatt så få fiskere. 

Aldri har fiskeindustrien 

foredlet så lite av den 

fisken de kjøper, aldri 

har den hatt færre arbeidstakere. 

Sjelden har industrien 

tjent så dårlig som i dag. Og sysselsettinga 

i oppdrettsnæringa, den gren som vokser 

raskest, er meget liten i forhold til eksporttallene. 

Verdiene eksporteres 

Eksportverdien er betalinga for fisk som 

eksporteres, altså kjøpes fra Norge. Men produktspekteret 

har en dominerende profil på 

ikke bearbeidede produkter, - fryst rund fisk, 

eller frossen filet. Dette betyr at mesteparten 

av den sjømat som fanges eller produseres 

i Norge, forlater landet 

med minimal verdiskaping 

i form av sysselsetting, 

bosetting og andre 

ringvirkninger for lokalsamfunn 

og 

nasjonen. 

Eksportstatistikken 

gir altså et 

bilde på 

handelen 

med f isk, 

ikke på 

verdien av fangsten 

eller håndteringen av fangsten 

på land langt mindre avledet 

virksomhet. Siden nesten all norsk 

sjømat eksporteres, - og altså med 

minimal bearbeiding – blir 

eksporttallene indirekte også et bilde på 

eksport av verdiskapingen. Det som formidles 

som en glede for norsk fiskerinæring, 

er altså en sorg for mange. 

Arbeidsplasser nedlegges. 

Ettersom fisken stadig mindre bearbeides 

her hjemme, samtidig som bearbeidingen 

automatiseres, blir det stadig færre ansatte 

i norsk sjømatnæring. Det betyr i praksis 

at vi stadig mer eksporterer arbeidsplasser 

ut av landet, ofte til kjøperland som bearbeider 

fisken selv, gjerne for videreeksport. 

Denne bearbeiding av norsk 

råstoff med billig arbeidskraft for videreeksport, 

betyr også at vi møter vår egen 

eksporterte fisk som konkurrent på verdensmarkedet. 

Virksomheten sentraliseres 

Den kraftige eksportveksten er muliggjort 

av moderne fryseteknologi som i stor grad 

bevarer den ferske råstoffkvaliteten lenge. 

Infrastrukturen på land for dette råstoff for 

videre bearbeiding - logistikken – er imidlertid 

organisert og lokalisert i store fryseterminaler 

i byer og de største fiskevær. Dermed 

er fangstlevering og håndtering flyttet 

fra et stort antall fiskevær og fiskekjøp, til 

et fåtall fryseribyer. Disse får da i økende 

grad også verdien av tjenester for fiskeflåten, 

- dagligvarer, bunkers, verkstedtjenester, 

hoteller og utelivsnytelser. Når vi i tillegg 

vet at tallet på mindre fiskefaretøyer 

går tilbake, og fisken stadig mer leveres av 

større fartøyer som oftere hører hjemme i 

byer og sentra, får vi et klart bilde av sentralisert 

virksomhet og verdiskaping i norsk 

fiskerinæring. I Nord-Norge er da også 

vinneren landsdelens største by Tromsø. 

Men oppdrett da 

Joda, selve produksjonen av norsk sjømat i 

oppdrett foregår – og vil nok lenge foregå - 

i fjorder, sund og viker her i landet, - altså 

desentralt. Men sysselsettingeffekten der er 

liten, og inngrepene i kystsonen er store og 

begrensende for annen sjørelatert virksomhet. 

Eierstrukturen derimot domineres 

av store aktører. Penger, administra-sjon, 

salg og utbytte av sjømaten sitter sentralt. 

Ja, og så da 

Men dette er jo bare det vi ser overalt i Norge, 

- sentralisert service for urbaniserte mennesker, 

så hva er galt i det Kanskje ingenting. 

Men målet og selve eksistens-berettigelsen 

for en norsk fiskeripolitikk med et 

eget fiskeridepartement, er å bevare desentraliserte 

arbeidsplasser og bosetting, samt 

en verdiskaping basert på jevn fordeling av 

rettigheter mellom regionene i Norge. Norsk 

fiskeripolitikk gjør ikke den jobben de 

har fått etter de nevnte mål. Den formidable 

veksten som er spådd for havbruksnæringa, 

forutsetter dessuten minst to 

ting: At næringa bevarer helsa, og at 

flaskehalsen manko på fiskefôr forsvinner. 

Da er vi tilbake ved ingressen, og utdyper 

den slik: De mange mærer i fjorder og 

sund er et strukturelt synsbedrag for verdiskapinga 

i norsk havbruk. Eksport-statistikken 

for norsk sjømat lyver om verdiskapinga. 

Norsk fiskerinæring som skulle berge 

lokalsamfunn og spredt bosetting, er blitt 

den sterkeste sentraliseringsfaktor på kysten. 

Det er fakta som tildekkes av eksportstatistikken 

for norsk sjømat, og som Fiskeridepartementet 

synes å sole seg i. ■ 

Arnt Ryvold 

Strømtrafoer for 

lavspenningsanlegg 

Kongens gt. 49 Postboks 55, 8501 Narvik 

Telefon: 76 96 10 00, Telefax: 76 94 10 67 

❏ Kundeservice 

❏ Tjenester 

❏ Om oss 

❏ Nyheter 

❏ Linker 

❏ Tilbake 

Velkommen 

www.narvik-energi.no 

• Standardutvalg: 0,1-8000 A 

• Utføres i klasse: 

0,1-0,2S / 0,2 - 0,5 -1- 3 

• For måling og vern 

• Trafohus i polycarbonat 

• IEC 600 44-1 

Postboks A Bygdøy, 0211 Oslo - Telefon 22 43 11 50 - Telefaks 22 43 11 51 

www.garre.com 

e-mail: firmapost@garre.no 


36 

NÆRINGSMIDDELINDUSTRI 

Ny krøkebærvin er tappa 

Når dette nummeret 

av Nrapp kommer ut 

skal Arnt Mathias Arntzen 

i Lakselv ha unnagjort 

arbeidet med å 

tappe rundt 20.000 

liter av den nye krøkebærvinen 

”Nordkapp 

2000”. Han 

håper på å kunne selge 

vin for over to 

millioner kroner i år. 

Vinen, som ble satt i juli i fjor, har 

seks tonn med krøkebær plukka i 

området rundt Porsangerfjorden 

som basis. Artnzen har videreført 

det arbeidet som Øyvind Finne 

påbegynte i 1994 – med å gjøre krøkebæra 

til glimrende vin-ingrediens. 

Finnes selskap, Bio Nordkapp 

A/S, opphørte å eksistere i 1996 – 

og da lå det et par tusen flasker med 

1996-årgang av vinen på lager. 

Mesteparten av dette er nå solgt 

gjennom Arntzens enkeltformannstak. 

Ved siden av vin selger Arntzen 

også cigarer og en del fiskeutstyr. 

– På litt sikt satser jeg på å 

få med meg flere investorer, og 

utskille vindelen i forretningsdriften 

som et eget aksjeselskap. 

Nå gjelder det å få solgt mest 

mulig av den nye vinen! fastslår 

Arntzen. 

Utlandet 

Staten skal ha sitt, og avgift innbetales 

tritt med alkoholprosenten 

i varer som selges. Siden Arntzens 

nye vin inneholder 15,4 prosent 

alkohol, så betales 42 kroner og 

16 øre i alkoholavgift til staten for 

hver flaske vin som selges. På Vinmonopolet 

koster ei flaske med 

”Nordkapp 2000” kr. 139,80. – 

Salg gjennom polet blir det viktigste 

for meg i tida som kommer, 

og jeg har også avtale med en rekke 

hoteller og restauranter i hele 

landet om levering. Jeg er sikker 

på at vinen vil slå an – og utlandet 

teller selvsagt med. Om kort tid 

står det en reportasje om vinproduksjonen 

i Lakselv i ”Viking 

Magazine”, som leses flittig av 

norskættede i Minnesota. Jeg har 

også kontakter i Sverige, Danmark 

og i Hongkong som skal gjøre 

vinen viden kjent. Hvorfor skal 

vel ikke et så unikt Finnmarks-produkt 

kunne falle i smak langt borte 

også spør Arntzen. 

Selv er han fra Forvik på 

Helgeland, han er fagutdannet serviør 

og vinkelner fra Gastronomisk 

Institutt i Stavanger – med 14 års 

yrkeserfaring fra hotell- og restaurantbransjen. 

Vidder og fjellvann 

Gjennom en smaksprøve kan jeg 

konstatere at vinen fra Lakselv 

er meget god. Den har mørk, 

rubinaktig farge og lukter godt 

av krøkebær. Smaken er markert, 

kanskje litt vel søt. Men 

VINEN ER KLAR: Arnt Mathias Arntzen i Lakselv har nylig tappa rundt 20.000 liter med krøkebærvin, som han 

nå skal arbeide med å få solgt. (Foto: Arne Reiertsen) 

ikke for mye til at smaken lett assosieres 

med friske finnmarske vidder 

og fjellvann. Selvsagt er denne 

vinen helt ypperlig til – reinkjøtt. 

Og som ingrediens i viltsauser. 

Den bør inngå som et helt 

naturlig element i den begynnende 

satsingen i nord på å markere 

lokale mattradisjoner, også på hoteller 

og restauranter – som i alt for 

lang tid har latt tilreisende bale 

med entrecote og kylling og andre 

fantasiløse varianter. En viktig 

del av det å reise er jo å få smake 

på spesielle retter – og drikkevarer 

– i det området man kommer til. 

Leverandøren foreslår servering 

i flere varianter – blant annet 

som aperitif, avkjølt til 10-14 grader. 

Skarven i Tromsø har allerede 

komponert sin egen variant: 

Her tar man et ovalt øl- eller 

vinglass, og fyller dette halvt 

opp med is. Så 50/50 med 

”Nordkapp 2000” og ”Sprite” 

– fire halve skiver med sitron 

som blandes godt inn. Det blir 

til ”Skarvens arktiske bris”. 

Geir Johansen 

INDUSTRI 

Acrylicon står på ”eget gulv” 

Gutta i Acrylicon i 

Bodø har bevist for all 

verden at man slett 

ikke trenger å være 

billigst for å gjøre det 

best. Snarere tvert om 

har man hatt stor 

suksess og tatt rundt 

80 prosent av markedet 

med markedets 

høyeste pris. Til gjengjeld 

ligger industrigulvene 

der de skal til 

den tid man kan 

garantere. 

– Vi kan takke fiskeindustrien for 

mye av vår suksess. De har nemlig 

satt krav til oss som har vært en 

utfordring i å imøtekomme. For 

det første skal de ha en optimal løsning 

når det gjelder hygiene og 

renhold. Samtidig har de store 

mekaniske belastninger med bl.a. 

trucker, i tillegg til at det alltid er 

vann og fukt inne i bildet. Gjerne 

også sjøvann, sier daglig leder Edd 

Charles Moen i Acrylicon Nord- 

Norge. 

– Dette er i høyeste grad 

håndverk som må utføres av godt 

kvalifiserte håndtverkere. Derfor har 

vi vår egen stab. Acrylen er hurtigtørkende, 

og det setter krav til både 

raskt og nøye arbeide, sier han. 

Selskapet med 16 ansatte 

omsetter årlig for rundt 20 millioner 

kroner. I fjor merket selskapet 

nedgangen i fiskerinæringen, 

men omsatte likevel 

for 18,6 millioner kroner og hadde 

drøyt 1,1 million i driftsresultat. 

Etter skatt sto man 

igjen med drøyt 800 000 kroner, 

og kunne bevilge seg 600 000 

kroner i utbytte. 

Selskapet som ikke har mer 

enn minimum aksjekapital på 100 

000 kroner står seg imidlertid på 

et godt økonomisk fundament. Fra 

starten i 1994 har man nemlig 

generert en egenkapital på nær 2,2 

mill. kroner. 

Acrylicon Nord-Norge AS eier 

også 25 prosent av aksjene i Acrylicon 

Nord-Sverige. I tillegg eier 

aksjonærene i selskapet aksjene i 

Acrylicon Trøndelag AS og Bodøselskapene 

Semcon Nord AS og 

Nord Invest AS. 

Gjennom sistnevnte selskap 

har man også gjort et betydelig innhogg 

i eiendomsmarkedet i Bodø. 

I lang tid har man eid Jernbaneveien 

34 i Bodø, der man også har 

hatt kontorer. Nå har man kjøpt 

naboeiendommen, Jernbaneveien 

30 der Semcon Nord AS har flisbutikk 

i tillegg til at man har agentur 

og salg for Rescon, en av landets 

største mørtelprodusenter. 

– Det har blitt litt roligere på 

fiskerisiden i det siste, innrømmer 

Edd Charles Moen, men skyter 

samtidig inn at man tar det lille som 

er. I øyeblikket har man gjennomført 

eller er klar for å gjennomføre 

gulvlegging for Scanwafer AS i 

Glomfjord med ca. 5000 kvm. Videre 

har man kontrakt på Husværfisk 

AS, Aarsæther Vardø AS, 

lakseslakteriet Stolt Polar AS, i 

Hammerfest og Bernt Hansen Eftf. 

på Sommarøy utenfor Tromsø. 

– Oppdrettsnæringen er for 

tiden i vekst 

– Vi er klar over det, men her 

er det ikke så stort potensiale for 

oss. Det er stort sett lakseslakteriene 

som har behov for den type 

gulv vi legger, sier Moen. 

Han poengterer at man kanskje 

mer enn tidligere ser mot andre 

typer virksomhet som verkstedlokaler, 

lagerlokaler, utstillinger 

og butikker som har tilsvarende 

behov enten det gjelder krav til 

hygiene eller slitestyrke.■

Nr 3 - nrapp.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?