Nr 4 - nrapp.no

Nr. 4 – 2009 

NORD-NORGES NÆRINGSBLAD 

20. ÅRGANG 

ISSN 0801-0625 

FOKUS: 

Fornybar energi, vindkraft 

og småkraftverk. 

Transport, spedisjon, 

logistikk. 

Lufta er ikke for alle? 

De gamle indianerne hevdet 

at ingen kan eie landet, vannet 

eller vinden. Men det var 

før dannelsen av selskapet 

Finnmark Kraft AS, hvor Finnmarkseiendommen 

(FeFo) er 

en viktig aktør. 

I følge FeFo skal Finnmark 

Kraft AS ha fortrinnsrett til å 

bygge ut vindkraftressursene 

i Finnmark. 

NæringsRapport har bedt om 

innsyn i aksjonæravtalen til 

Finnmark Kraft AS, men FeFo 

har nektet oss slikt innsyn. 

Aktører innen vindkraft stiller 

seg nå spørsmålet: 

Er andre utbyggere rett og slett uønsket i Finnmark? 

3 og 23 

Veteran på vind 

Jonny Sørensen fra Tromsø 

har arbeidet med å realisere 

vindkraft siden 1994. Nå håper 

han at Kvitfjell-anlegget 

endelig skal bli bygget. 

6 

Ut på anbud 

Tradisjonsrike 

Bjørklids 

Ferjerederi 

deltar nå i 

anbudskamp 

om 

fergeruter. 

Det samme 

gjelder bussselskapene 

i Troms. 

32 

SILA-arkitekten 

For ti år siden 

skrev Paul M. 

Larsen en 

mastergradsoppgave 

om 

logistikk. Den ble 

grunnlaget for et 

av landsdelens 

største industriprosjekter 

nemlig SILAanlegget 

i Narvik. 

11 

Ny riksvei 17 

Første trinn av Vegpakke Salten 

er unnagjort. Veistrekningen 

mellom Tverlandet og Godøystraumen 

er klar. 

40 

Enorme muligheter 

Fornybar 

energi byr på 

enorme muligheter 

for 

næringsutvikling. 

Det er i 

Nord-Norge 

fremtidens 

industriutviklingen 

vil skje. 

24 

Helikoptertransport for Nord-Norge 

21 år 

i Nord Norge 

Trenger du helikopter? 

Nordland og Tromsø: 77 00 16 40 (24t) 

Finnmark: 78 46 40 40 

www.heliteam.no 

Vi løser alle dine transportbehov 

med helikopterløft fra 0-3000 kg.

FORNYBAR ENERGI 

2 • NR. 4 - 2009 

SINTEF Nord i samarbeid med kraftselskapene: 

Utreder nettutbygging 

HASTER MED NETTUTBYGGING: SINTEF Nord, ved administrerende direktør Jørn Eldby, iverksetter nå en 

utredning av hvilke muligheter som fins når det gjelder nettutbygging som kan gjøre Nord-Norge til en viktig 

leverandør av fornybar energi til Europa. – Det haster med å få utredet dette, fordi det er økende interesse 

for å produsere fornybar energi også i andre land, som vil kunne konkurrere med Norge om å selge slik kraft 

til Europa, sier Eldby. (Foto: Fremover) 

SINTEF Nord iverksetter nå, 

sammen med flere kraftselskaper 

og andre aktører innen 

fornybar energi i landsdelen, 

et eget prosjekt som skal utrede 

kommende nettutbygging i 

nord. Målet er at mye skal være 

avklart innen neste sommer. 

Tekst: Geir Johansen 

– Det er av største viktighet at 

de største nordnorske kraftaktørene 

står sammen om å få til 

en mest mulig gavnlig nettutbygging; 

som kan sikre at Nord- 

Norge blir en viktig eksportør 

av fornybar energi til Europa. 

Dette sier administrerende direktør 

i SINTEF Nord, Jørn Eldby. 

Nylig etablerte SINTEF egen 

avdeling i Tromsø, for bedre å 

kunne bistå nordnorsk næringsliv 

og nordnorske forskningsmiljøer 

innen nordområdesatsingen. 

10 terrawatt timer 

– Samarbeid vil være en forutsetning, 

fordi det er såpass store 

utbygginger det her vil bli snakk 

om. Hver for seg vil de nordnorske 

kraftselskapene være for 

små til å få nødvendig slagkraft 

i en slik sammenheng, påpeker 

Eldby. 

Prosjektet baserer seg på produksjon 

på 10 terrawatt timer 

(TWh) med vindkraft i Nord- 

Norge. Til sammenlikning produserer 

samtlige norske vannkraftverk 

i dag rundt 120 Twh, 

og den besluttede vindkraftutbyggingen 

så langt i Norge 

utgjør omkring 1 TWh. 

Haster 

– Vi arbeider nå med finansiering 

av prosjektet, slik at vi kan 

komme konkret i gang med utredningene 

i oktober i år. Det 

haster med å få utredet dette, 

fordi det er en økende interesse 

for å produsere fornybar energi 

også i andre land, som vil kunne 

konkurrere med Norge om å selge 

slik kraft til Europa. 

Vår konkurransefordel er produksjonstid 

på omkring 3500 

timer i året i snitt. På kontinentet 

regnes rundt 1500 timer produksjonstid. 

Et vesentlig spørsmål er 

om transportkostnaden fra nord, 

inkludert tapet i nettet, er lavere 

enn verdien av lengre produksjonstid 

på kontinentet. 

Vi regner med at vi skal ha mesteparten 

utredet til sommeren 

2010, sier Eldby. 

Flere alternativer 

Jørn Elby sier at man vil vurdere 

flere forskjellige alternativer for 

nettutbygging i nord – og at det 

er viktig å finne ut av hvilke løsninger 

de store kundene i Europa 

anser for å være mest hensiktsmessige. 

– Vi vil vurdere likestrømslinjer 

gjennom Sverige og sjøkabel 

langs Norskekysten. Lokalisering 

av optimale produksjonssteder 

vil også utredes. Vinden 

blåser ikke hele tiden, og ut fra 

dette må vi finne ut om kundene 

i Europa vil ønske større kraftleveranser 

i perioder med mye 

vind, eller om de vil foretrekke 

en mer jevn leveranse; fylt opp 

av balansekraft fra vannkraft, 

sier Eldby. 

Teknologien fins 

Han viser til at det i dag fins teknologi 

som muliggjør nettutbygging 

over de avstandene som det 

her er snakk om. 

– I Kina har man vist at nettutbygging 

over svært lange avstander 

i dag er fullt mulig innen akseptable 

tidsrammer. Men det er 

klart at det vil bli snakk om store 

investeringer, på flere titalls milliarder 

kroner. Ikke minst ut fra 

dette er det av største viktighet 

at aktører innen fornybar energi 

i Nord-Norge går sammen om å 

finne fram til de beste løsningene, 

sier Jørn Eldby. 

Visste du at 

7000* 

nordnorske 

ledere 

leser 

Nærings- 

Rapport? 

*Tall i flg. Synovate 

Fagpresseundersøkelsen 

2009, 

filter Nordland, 

Troms og Finnmark. 

Vi sikrer Norge! 

8530 Bjerkvik 

Telefon: 76 96 37 00 

adm@betongrenovering.no 

www.betongrenovering.no 

Med Norges mest 

effektive spylerigg 

har vi spylt de fleste 

skjæringer ved E18. 

Helikoptertjenester

LEDER 

• NR. 4 - 2009 

3 

Komme her og komme her... 

Etter dannelsen av selskapet Finnmark Kraft 

AS, hvor Finnmarkseiendommen (FeFo) inngår 

som viktig aktør, har Næringsrapport mottatt 

flere reaksjoner. Aktører innen vindkraft spør seg 

blant annet om eksterne aktører som vil satse på 

utbygging av vindkraft i Finnmark rett og slett 

er uønsket? 

Næringsrapport har også bedt om å få se aksjonæravtalen 

til Finnmark Kraft – men dette har 

FeFo avslått. 

det ikke en konkurransebegrensning, når FeFo 

– som innehar en sterk markedsposisjon i fylket 

gjennom sitt eierskap til arealene, også er medeier 

i et selskap som skal sikres rett til å utnytte 

vindressursene? 

Aktører vurderer å få dette vurdert, både av Konkurransetilsynet, 

og i forhold til EØS-regelverket. 

Det vises også til at det tross alt er NVE, og ikke 

FeFo, som har konsesjonsgivende myndighet for 

vindkraftutbygginger. 

I medieoppslag etter dannelsen av Finnmark Kraft 

har det blant annet stått at dette selskapet nå skal 

ha en ”eksklusiv rett” til å utbygge og utnytte de 

meget store vindkraftressursene i landets nordligste 

fylke. Denne retten begrunnes ut fra Fe- 

Fos eierandel i selskapet. FeFo har råderett over 

rundt 96 prosent av arealene 

i Finnmark. 

På FeFos egen hjemmeside 

står følgende: ”Det nye lokale 

selskapet Finnmark Kraft har 

av grunneier Finnmarkseiendommen 

fått fortrinnsrett til 

å utnytte vind og vann i Finnmark 

de neste 15 år med muligheter 

for forlengelse.” 

Kapitalkrevende 

Men flere eksterne selskaper har søkt om konsesjoner 

for vindkraftutbygging i Finnmark. Innebærer 

dannelsen av Finnmark Kraft at disse nå 

i realiteten ikke skal få mulighet til å etablere 

virksomhet i Finnmark? Innen miljøet vises det 

til at vindkraftutbygging er svært kapitalkrevende 

i seg selv. Dessuten er infrastruktur og øvrig næringsstruktur 

– som må komme i tillegg til selve 

vindkraftutbyggingene, dårlig utviklet i fylket. Vil 

det ikke være behov for kompetanse og kapital – 

utenfra, dersom de store vindkraftutbyggingene i 

Finnmark skal kunne realiseres? 

Konkurransebegrensning? 

Blant vindkraftaktører spør man seg også om hvordan 

saken stiller seg, rent juridisk: Innebærer 

Blant vindkraftaktører 

spør 

man seg også om 

hvordan saken stiller 

seg, rent juridisk... 

Ikke innsyn i aksjonæravtale 

Næringsrapport har rettet en skriftlig henvendelse 

til FeFo, og spurt om å få innsyn i aksjonæravtalen 

til Finnmark Kraft. Trond Aaarseth i nærings- og 

utviklingsavdelingen til FeFo har i et svar gjort det 

klart at det ikke gis slikt innsyn. 

Aarseth viser til at FeFo 

i utgangspunktet er underlagt 

Offentlighetsloven og deler av 

Forvaltningsloven, men han 

viser til at unntak gjelder for 

”tekniske innretninger og framgangsmåter, 

samt drifts- eller 

forretningsforhold som det vil 

være av konkurransemessig 

betydning å hemmeligholde 

av hensyn til den som opplysningene 

angår”. 

Her vises det til Forvaltningslovens paragraf 13, 

første ledd nummer 2. Det vises til at saken kan 

ankes til Fylkesmannen, men det bemerkes at ”en 

tilsvarende sak har vært prøvd for Fylkesmannen, 

som opprettholdt FeFos avslag.” 

Ikke politisk behandlet 

Næringsrapport har også spurt om aksjonæravtalen 

har vært politisk behandlet i fylkeskommunen, men 

i denne sammenheng viser Aarseth til at Fylkestingets 

eneste oppgave overfor FeFo er å velge tre 

medlemmer til styret, og at saker som FeFo er inne 

i ikke skal opp til politisk behandling. 

Det er ordføreren i Lebesby kommune, Harald 

Larssen, som er styreleder for FeFo. 

EKSTERNE AKTØRER UØNSKET? - Hvilken betydning får det at Finnmarkseiendommen 

er medeier i selskapet Finnmark Kraft AS; samtidig 

som FeFo har råderett over rundt 96 prosent av arealene i Finnmark? 

FeFo hevder selv at Finnmark Kraft – av grunneier – har fått ”fortrinnsrett 

til å utnytte vind og vann i Finnmark de neste 15 år, med mulighet 

for forlengelse”. Trond Aarseth i nærings- og utviklingsavdelingen til 

FeFo har avslått en forespørsel fra Næringsrapport om å få innsyn i 

aksjonæravtalen til Finnmark Kraft AS. 

Foto: Torbjørn Ittelin, Finnmarken 

INNHOLD NR. 4 – 2009 

Utreder nettutbygging. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 

Leder: Komme her og komme her... . . . . . . . . . . . . . . 3 

Lærdom fra Havøygavlen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 

RDA-penger til besvær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 

Veteran innen vindkraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 

Bjørn Blix i vinden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 

Tjener på vindutbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 

Gigantpark på Nordkyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 

SILA: Stort, flott og mektig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 

SILA: Fakta LKAB . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 

SILA: Grunn til å være stolte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 

SILA: 40 år med ny logistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 

SILA: Paul var SILA-arkitekten . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 

SILA: SILA-masse til containerhavn . . . . . . . . . . . . . 16 

SILA: LKAB historiske fakta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 

Gjennom fjell til Boullanjåkka . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 

Finnmark tar styringa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 

Vi samarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 

Enorme muligheter for næringsutvikling . . . . . . . . . 24 

Suksess på Nygårdsfjellet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 

Naturen åpner ”filial” i Virakelva . . . . . . . . . . . . . . . 26 

30 prosent mer småkraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 

Grønne sertifikater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 

Satser på Sørøya . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 

Kraft fra Nordlandsvinden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 

Banebryter for Finnmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 

Skjebnetid for Bjørklids . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 

Motbakke for diesel-gutta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 

”Luftens dronninger” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 

Tok lærdom av finanskrisa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 

75 år på Senja-veiene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 

Utfordringen er nettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 

Prosjektene til Troms Kraft AS . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 

Første trinn av vegpakke Salten . . . . . . . . . . . . . . . . 40 

Klokketro på Rákkocearro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 

Busser imot strømmen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 

Vekst i flytjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 

Helikoptervekst i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 

Cominor ut i det uvisse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 

Torghatten i rute igjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 

Tre familier har full kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 

360 millioner til de ansatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 

Leiv Berg 

ansvarlig redaktør 

Utgiver: NæringsRapport A/S, 

Grønnegt. 32, 4. etg. 

Postboks 1166, 9262 Tromsø 

Telefon: 77 75 31 00, Fax: 77 75 31 09 

E-mail: post@nrapp.no 

Markedskonsulenter: 

Dag Danielsen: dag@nrapp.no 

André Eilertsen: andre@nrapp.no 

Journalister: 

Geir Johansen: 

Knut Ørjasæter: 

Design/Sats: 

Trykk: 

Internett: 

geir@nrapp.no 

bizdev@maknol.com 

www.vargen.no 

Nr 1 Trykk 

www.nrapp.no 

Annonse- og abonnementshenvendelser: 

Telefon: 77 75 31 00 

Abonnementspris kr. 600,- pr. år

VINDKRAFT 

4 • NR. 4 - 2009 

StatoilHydro har drevet Finnmarks første vindpark siden 2002: 

Lærdom fra Havøygavlen 

PILOTPROSJEKTET: 

Siden oktober 2002 har Statoil 

Hydro drevet Havøygavlen Vindpark 

i Måsøy kommune. – Kompetanse 

og erfaringer som StatoilHydro 

har innen andre deler av konsernets 

industrielle virksomhet 

kommer også godt med når det 

gjelder drift av vindparker, sier 

daglig leder Sverre Trollnes i 

Arctic Wind AS – som er eier 

selskapet til Havøygavlen Vindpark. 

– Pilotprosjektet Havøygavlen 

Vindpark i Finnmark har gitt 

oss viktig lærdom, som er god 

å ha med i StatoilHydros videre 

satsing på vindkraft. Dessuten 

viser det seg at kompetanse 

og erfaringer som vi har innen 

andre deler av vår industrielle 

virksomhet også er viktig med 

henblikk på best mulig drift av 

vindparker. 


Dette sier daglig leder Sverre 

Trollnes i Arctic Wind AS, som 

er eierselskapet for Havøygavlen 

Vindpark i Måsøy kommune 

i Finnmark. Den aller første 

vindparken i fylket ble til som 

følge av et samarbeid mellom 

Norsk Miljøkraft AS i Tromsø, 

daværende Norsk Hydro og det 

nederlandske energiselskapet 

Nuon. De tre interessentene gikk 

opprinnelig inn som aksjonærer 

i eierselskapet, mens samtlige 

aksjer i Arctic Wind AS nå eies 

av StatoilHydro. 

Strøm til 4000 husstander 

Det er foretatt investeringer for 

360 millioner kroner i vindparken, 

som har 16 turbiner med 

en installert effekt på 40 MW. 

Anlegget produserer ca 80 gigawatt 

timer (GWh) med elektrisk 

kraft i året; noe som er nok til å 

dekke strømbehovet for 4000 husstander. 

I 2008 ble det imidlertid 

kun produsert rundt 60 GWh ved 

anlegget. 

Harde værforhold 

– Det skyldtes at vi fikk havari 

på et av bladene i vindparken – 

og det resulterte i langt lavere 

produksjon. Og slik er det med 

vindkraft; man stilles overfor 

stadig nye problemstillinger og 

utfordringer, og man må lære 

etter hvert. Dette gjelder ikke 

Nøkkeltall 

minst i et område med såpass 

harde værforhold som ytterst på 

Finnmarkskysten. Ut fra denne 

lærdommen har vi skiftet ut 

flere komponenter i turbinene 

som viste seg å være spesielt sårbare 

i de spesielle klimatiske 

forholdene. I realiteten har de 

fleste av hovedsystemene blitt 

omdesignet – slik at vi nå har en 

ganske annerledes, og langt mer 

robust, vindpark enn vi hadde da 

produksjonen kom i gang i oktober 

2002, sier Sverre Trollnes. 

Drifter mer selv 

Innen vindkraftproduksjon er 

det vanlig at man lar leverandørene 

av turbiner og annet utstyr 

stå for vedlikehold og reparasjoner 

av anlegget. Det har også 

skjedd ved Havøygavlen Vindpark, 

som fikk turbinene levert 

av det tyske selskapet Nordex 

Energy GmbH. 

– Etter hvert så vi imidlertid at 

også vår egen organisasjon burde 

få innsikt i, og praktisk erfaring 

med, drift av vindparken. De 

siste to-tre årene har vi derfor 

påtatt oss en langt større del av 

driftsansvaret selv, og på denne 

måten tilegnet oss viktige kunnskaper, 

opplyser Trollnes. 

Langsiktige leveringsavtaler 

Når det gjelder økonomien i det 

aller første vindkraftprosjektet 

i Finnmark, viser Trollnes til at 

man i utgangspunktet la opp til en 

modell hvor eierselskapet skulle 

prosjektfinansiere anlegget. Man 

har så inngått langsiktige avtaler 

om levering av strøm fram 

til 2016 – noe som vil garantere 

inntekter for de som gikk inn og 

finansierte prosjektet. 

– Når det gjelder finansiering, så 

vil etablering av et felles norsksvensk 

sertifikat marked gjøre 

det lettere å finansiere nye vindkraftprosjekter, 

og det i seg selv 

er jo positivt for videre utbygging 

av vindkraft her i landet. Men 

siden vi for lengst har inngått 

langsiktige leveringsavtaler, 

så vil vårt anlegg i Måsøy ikke 

nyte godt av den nye avtalen, sier 

Trollnes. 

Kompetanse fra annen industri 

Han mener at kompetanse og 

erfaringer som StatoilHydro 

har innen andre deler av konsernets 

industrielle virksomhet 

også kommer godt med når det 

gjelder drift av vindparker. 

– Det dreier seg om god planlegging, 

om nødvendig infrastruktur 

og best mulig vedlikehold og drift 

av vindparker – så vel som for 

all annen industriell virksomhet, 

påpeker Trollnes. 

Han oppsummerer erfaringene 

man har gjort ved Finnmarks 

første vindpark 8. september – 

samme dag som StatoilHydro 

markerer åpningen av nok et 

pilotprosjekt; nemlig verdens 

første fullskala flytende vindturbin 

– Hywind-prosjektet 

utenfor Karmøy. 

– At vi har greid å realisere et 

slikt prosjekt skyldes selvsagt at 

vi har opparbeidet høy teknologisk 

kompetanse i StatoilHydro 

– også innen vindkraft, og slik 

kompetanse vil utvilsomt bli viktig, 

også for den videre vindkraftsatsingen 

i tiden som kommer, 

sier Sverre Trollnes. 

Søker om nye 

konsesjoner 

StatoilHydro har søkt om ytterligere 

to konsesjoner for 

vindparker i Finnmark. Områdene 

det gjelder er Hamnefjell 

i Båtsfjord kommune, samt 

Snefjord i Måsøy kommune. 

Havøygavlen Vindpark 

MANGE TROR VI ER 

SÅ LIDENSKAPELIGE 

HER I NORD 

– Det har de helt rett i 

FOTO: LENE STAVÅ 

Arctic Wind as 

2008 (Tall fra 2007 i parantes) 

Sterke, åpne og begeistrede mennesker med sans 

for humor. Varanger Kraft deler mye med folket i 

Driftsinnt. .................. 24,5 mill. (35,5) 

Driftskostn. ............. 30,9 mill. (25,77) 

Driftsresultat ...............-6,3 mill. (8,7) 

Årsresultat .............. – 38,5 mill. (3,7) 

Sum eiendeler ... 324,8 mill. (211,77) 

Sum EK ................... 128,4 mill. (69,4) 

Sum gjeld ........... 195,88 mill. (142,3) 

Øst-Finnmark. Historien. Visjoner for fremtiden. 

Men mest av alt deler vi varmen og sjenerøsiteten 

mellom mennesker her i nord. 

– inspirert av nordnorsk energi www.varanger-kraft.no

KOMMENTAREN 

• NR. 4 - 2009 

5 

RDA-penger til besvær! 

Penger kan skape trøbbel. Mest når du ikke har dem, selvfølgelig, 

men også når du har dem. Spesielt hvis du har en masse av 

dem. Det er noe av det RDA-styrene i Bodø og Tromsø opplever 

for tiden. Ikke bare har de kritikernes røst i nakken. Nå blir de 

også gransket i Kommunal- og regionaldepartementet. 

RASERT AV RDA: Indre Salten Travlag har investert 10 millioner kroner 

og mange dugnadstimer gjennom ti år for å bygge travbanen på Fauske 

(bildet). Nå gjenstår det bare å legge fast dekke. Nylig fikk Bodø 12,4 

millioner fra RDA-styret i Nordland for å bygge en ny travbane, bare 

seks mil unna. 

Da det ble klart at EUs kontrollorgan 

ESA så det som konkurransevridende 

at byene Bodø og 

Tromsø skulle ha den samme arbeidsgiveravgiften 

som Nordland 

og Troms for øvrig, 5,1 prosent, 

utbredte det seg en fortvilelse. 

Myndighetene satte avgiften opp 

2,8 prosent i de to byene, og signaliserte 

at mellomværende skulle 

tilføres som bruk til forbedret 

infrastruktur. Omkring 150 millioner 

kroner årlig frem til 2013. 

Da ble fortvilelsen mindre 

Bedriftene så for seg at veier og 

flaskehalser endelig kunne opprustes 

uten å vente på en dedikert 

statlig bevilgning. Næringslivet 

sliter mer på grunn av dårlig 

infrastruktur enn de sliter med 

å betale arbeidsgiveravgiften. 

Men det ble aldri som bedriftene 

drømte om. 

I dag ser man konturene av hva 

kompensasjonsmidlene virkelig 

går til; trivielle tiltak, høytflyvende 

akademiske prosjekter og 

– for å kjøpe byene inn i store 

idrettsarrangementer. 

Nå ble det verken OL i Tromsø 

eller EM i fotball i Bodø, men 

næringslivets millioner i de to 

byene holdt i det minste administrasjonene 

og håpet oppe til 

”gonggongen” gikk. 

Både i Tromsø og Bodø holder 

RDA-midlene liv i det akademiske 

miljø i og utenfor universitet 

og høyskole. Dette er enheter som 

er fundert på å kreere prosjekter 

og skrive søknader. De kan dette, 

og får sine søknader gjennom hos 

de bevilgende administrasjoner 

som sjeldent har kompetanse til å 

motsi fagmiljøene som søker. 

Nylig svidde Norinnova av en 

million til forprosjektet Tromsø 

Living. Hensikten var å trekke 

høyt kompetente mennesker til 

Tromsø og sørge for at de trivdes 

i Ishavsbyen. 

Da en omfattende rapport ble lagt 

fram som bevis på at det har vært 

jobbet i prosjektet, var man klar 

til å gå videre inn i et såkalt hovedprosjekt. 

Det var imidlertid 

ikke næringslivet som satte foten 

ned for videreføring. 

Næringslivets reaksjon i denne 

saken er heldigvis ikke enestående. 

Nå truer håndverkerne 

med å forlate Næringsforeningen 

i Tromsøregionen. Næringsforeningen 

er, sammen med NHO 

Tromsø, med i RDA-styret i 

Tromsø. Det har vist seg lukrativt. 

Begge foreningene har vokst 

abnormt under RDA. Til tider er 

det rene stolleken i RDA-styret, 

der noen hele tiden må gå på gangen 

mens det bevilges penger til 

dem selv. 

Habiliteten respekteres! Det gjør 

også lojaliteten! Medlemmene i 

Til tider er 

det rene stolleken 

i RDA-styret, 

der noen hele tiden 

må gå på gangen 

mens det bevilges 

penger til dem selv. 

RDA-styret går ikke tomhendte 

hjem om de har en søknad inne. 

Det har de ofte! 

RDA virker godt, både de bedriftsrettede 

midlene som er kanalisert 

gjennom Innovasjon Norge, og 

de mer samfunnsrettede midlene 

som administreres gjennom 

Troms Fylkeskommune. Vel og 

merke for de bedrifter og organisasjoner 

som har prosjektutvikling 

og søknadsskriving som en 

integrert del av virksomheten. 

Men RDA-midlene skulle tjene 

hele næringslivet. I stedet vil vi 

hevde den udokumenterte påstanden 

om at det har gjort det 

motsatte: 

Den største delen av næringslivet 

som bidrar med innbetaling av 

arbeidsgiveravgift, er små og mellomstore 

(etter nordnorsk målestokk) 

bedrifter. Disse bedriftene, 

ofte hardt konkurranseutsatte, 

bruker hele sin kapasitet på å 

holde hodet over vannet, eller 

skape lønnsomhet. Som regel er 

det bedrifter med liten administrasjon, 

og med liten evne til å 

tenke på prosjekter og å skrive 

søknader. Dermed kan de se langt 

etter kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. 

Det skal hardt holde å finne konsulentmiljøer 

i Tromsø og Bodø 

som ikke har fått mer å gjøre 

gjennom de mange RDA-millioner 

som er bevilget. I en verden som 

styres av tilbud og etterspørsel 

våger vi påstanden om at fri flyt 

av RDA-penger virker prisdrivende 

for kompetansetjenester 

fra konsulenter. 

Konsulentselskapene har fått mer 

å gjøre etter at kompensasjonsmidlene 

kom i omløp. Dermed 

har de høy aktivitet om bedrifter 

skulle henvende seg med sine behov. 

Her må bedriftene belage seg 

på å betale minst tilsvarende av 

hva RDA-finansierte prosjekter 

gjør. Altså skaper bedriftenes 

kompensasjonsmidler en større 

etterspørsel i markedet som i alle 

fall ikke gjør prisen lavere. 

I Nordland hadde ildsjeler i Indre 

Salten Travlag arbeidet med en 

travbane på Fauske helt siden 

1988. Kommunen hadde innarbeidet 

dette i sin strategiske næringsplan, 

og regionrådet hadde 

gjort sitt positive vedtak. 

10 millioner kroner var lagt ned 

i rene penger. Bare toppdekket 

manglet for at banen kunne tas 

i bruk. 

Så skjer det at DA-Bodø som forvalter 

kompensasjonsmidlene, 

bevilger 12,4 millioner til Bodø 

Travlag – for å bygge en bane 

drøye seks mil unna. Det sier seg 

selv at det ikke er grunnlag for å 

ha to baner så nært hverandre! 

Vi kunne gjerne ha gått konkret 

inn på flere vedtak i både Innovasjon 

Norge og de to fylkeskommunene 

Nordland og Troms, men vi 

nøyer oss med å si at det er mye 

godt lesestoff å se i vedtakene som 

ligger åpne på internett. 

Det får være for den enkelte å 

la sine tanker løpe omkring vedtakene. 

Men så mye kan vi si, 

at bare unntaksvis gjelder bevilgningene 

infrastruktur som 

vi har grunn til å tro kan gagne 

næringslivet. Et næringsliv som 

selv har betalt inn midlene, og 

som skulle kompenseres for at 

den forhøyde arbeidsgiveravgiften 

ble innført!

6 

VINDKRAFT 

Tror på Kvitfjellutbygging neste år: 

Veteran innen vindkraft 

VINDKRAFTVETERAN: 

Jonny Sørensen fattet stadig 

større interesse for vindkraft – da 

han i 1991 begynte å vurdere lokal 

energiutbygging til gårdsdrift 

i Andersdalen ved Tromsø. 

Han har møtt på langt mer 

motvind enn han hadde regnet 

med – i løpet av alle de årene han 

har ivret for vindkraftutbygging. 

Nå håper og tror han at Kvitfjell 

Vindpark endelig kan bli en realitet. 

(Foto: Leiv Berg) 

– Omsider ser det ut til at også 

norske myndigheter vil prioritere 

utbygging av fornybar energi; 

innbefattet vindkraft. I midten 

av november søker vi om økonomisk 

støtte fra Enova til utbyggingen 

av Kvitfjell Vindpark, 

og om alt går etter planene vil 

utbygging kunne komme i gang 

neste år. 


Dette sier daglig leder for selskapet 

Norsk Miljøkraft AS, Jonny 

Sørensen. Sørensen må kunne 

kalles veteran innen vindkraftsatsing 

her i landsdelen. Han 

begynte arbeidet med å utrede 

vindkraftressursene her allerede 

i 1994. 

– Den gang hadde jeg ingen begrep 

om all motvinden jeg ville 

møte innen mitt vindkraftengasjement, 

medgir Sørensen i dag. 

På hjemgården 

I 1991 overtok han hjemgården i 

Andersdalen utenfor Tromsø. – 

Jeg begynte å vurdere hvordan 

jeg selv kunne skaffe strøm til 

aktiviteten som skulle foregå på 

gården. I området var det jo både 

elv som kunne egne seg for småkraftutbygging 

og – vind. Med 

dette som utgangspunkt ble jeg 

stadig mer interessert i dette med 

vindkraft. Hvorfor kunne ikke vi 

her oppe i nord; hvor vinden jo til 

stadighet blåser sterkt, utnytte 

denne energikilden – når man 

hadde gjort det gjennom årtier 

andre steder i verden? 

 

Norsk Miljøkraft 

Sammen med sine brødre Birger 

Sørensen og Roy-Inge Sørensen 

stiftet Jonny Sørensen selskapet 

Norsk Miljøkraft, og selskapet ble 

til AS i 1996. Etter hvert kom 

også Harald Dirdal og Emil Thorkildsen 

inn i selskapet. De har i 

ettertid markert seg som sentrale 

aktører innen utbygging av vindkraft 

til havs på Møre-kysten. 

– Vi greide å skape et godt miljø, 

som etter hvert opparbeidet seg 

betydelig med kompetanse for 

utredning av vindkraftprosjekter, 

sier Sørensen. 

Konsesjon for Havøygavlen 

Man utredet prosjekter både i 

Troms og Finnmark. I 1999 fikk 

Norsk Miljøkraft AS den aller 

første konsesjonen for en vindpark 

i Nord-Norge; nemlig for 

Havøygavlen i Finnmark. For å 

få til finansiering inngikk man i 

samarbeid med daværende Norsk 

Hydro og det nederlandske energiselskapet 

Nuon. Parken kom 

i drift i 2002. Etter utbyggingen 

solgte Norske Miljøkraft AS sine 

aksjer til de andre to aktørene, 

og i dag har man ikke lenger 

eierskap i selskapet som driver 

vindparken. 

Kvitfjell 

Allerede mot slutten av 1990- 

tallet utredet man muligheten 

for etablering av en vindpark på 

Kvitfjell på Kvaløya ved Tromsø, 

og i 2001 fikk man konsesjon 

for drift av denne vindparken. 

Parken skal inneholde 80 vindmøller, 

ha en installert effekt 

på 200 MW og produsere rundt 

650 GWH kraft årlig; noe som vil 

være nok til å kunne produsere 

strøm for hele Tromsø by. 

– Enova har hittil hengt håpløst 

etter markedsutviklingen innen 

vindkraft, og man har i alt for 

liten grad vært villige til å lytte 

til vindturbinleverandørene og 

markedet, samt til vindkraftaktørenes 

virkelighetsbeskrivelser 

i Norge. Det har medført at tilskuddsrammene 

til Enova ikke 

har vært tilpasset utbyggernes 

reelle behov. Det har gått spesielt 

hardt utover de store prosjektene 

– som Kvitfjellprosjektet, sier 

Jonny Sørensen. 

For mye olje og gass 

Sist sommer fikk han, og flere 

andre med konsesjoner for større 

vindkraftutbygginger, avslag på 

søknader om støtte fra Enova. 

Det opplevdes som svært nedslående. 

– Enova er i realiteten politisk 

styrt, fra Olje og Energidepartementet. 

Her i landet har det 

vært et alt for ensidig fokus på 

utbygging av energi innen olje 

og gass de siste årene. Dette har 

gått på bekostning av utbygging 

av fornybar energi, innbefattet 

vindkraft. Først i forbindelse med 

siste stortingsvalg ble det gitt 

forsikringer fra den rødgrønne 

regjeringen om en ny, sterk satsing 

på fornybar energi. Det er 

virkelig på tide at den kommer, 

mener Jonny Sørensen. 

Vil tvinges fram 

Foruten Kvitfjell, så arbeider 

Norske Miljøkraft for å få realisert 

vindparker også på fjellene 

Raudfjell og Sandhaugen 

på Kvaløya. – Kvitfjell er imidlertid 

prosjektet som først vil bli 

utbygd. Utbyggingen vil koste 

rundt 2,5 milliarder kroner – 

og med nødvendig tilskudd vil 

vi kunne produsere lønnsom 

energi. Internasjonalt skjer 

det nå en meget sterk satsing 

på vindkraft, og det er på høy tid 

vi tar igjen noe av det tapte her 

i landet. EU`s nye direktiver om 

satsing på fornybar energi frem 

til 2020 vil også tvinge fram en 

slik satsing i Norge, mener Jonny 

Sørensen. 

Kvitfjell 

I midten av november leverer 

han ny søknad om utbyggingsstøtte 

til Kvitfjell-prosjektet fra 

Enova. I løpet av januar vil han 

ventelig få svar på om han får 

tilskudd. – Jeg håper og tror 

det. Da kan Kvitfjell endelig 

realiseres. Det har tatt atskillig 

lengre tid å få det til enn jeg 

hadde regnet med i utgangspunktet, 

sier Jonny Sørensen. 

 

 

 

 

Klar for 

industrisatsing 

i Mo i Rana 

Industrilokaler for utleie, 

med god tilgang til alt av 

infrastruktur. 

De tidligere lokalene til EKA Chemicals i Mo i Rana 

er tilgjengelig for utleie. 

Dette er moderne prosessindustri-lokaler på i alt 

ca. 5.000 m 2 , og tilrettelagt for alt av infrastruktur, 

som energi, prosessvann/avløp, gasser, og transporttjenester. 

Leietakeren kan ha full konsentrasjon om 

egen kjernevirksomhet. Andre tjenester kan leies 

eller kjøpes fra underleverandører, noe som 

reduserer investeringsbehov og sikrer god lønnsomhet 

i drift. 

Mo Industripark AS eier anlegget, som er lokalisert 

nært havn, like nord for Mo i Rana sentrum. 

Kort om Mo Industripark 

I Mo Industripark er det i alt 115 bedrifter, med ca. 2300 ansatte. 

Her har bedriftene gunstig lokalisering, nært samarbeidspartnere 

og leverandører, samt potensielle kunder. De nyter 

også godt av de mange gode fellesløsningene for infrastruktur. 

Bedriftene i Mo Industripark representerer et lokalt marked på 

ca. 800 millioner kroner i året. 

Bistand til etablering av ny virksomhet gis fra 

Mo Industriinkubator AS og Rana Utviklingsselskap AS. 

Ta kontakt. 

Vi hjelper deg gjerne videre 

til et spenstig fremtidsvalg 

i Mo i Rana!

VINDKRAFT 

• NR. 4 - 2009 

7 

Leder Fred. Olsens nordnorske vindkraftsatsing: 

Bjørn Blix i vinden 

I oktober i fjor gikk Bjørn Blix 

over fra stillingen som prosjektdirektør 

i Hammerfest Energi 

AS – til stilling som prosjektleder 

i selskapet Fred. Olsen Renewables 

AS. – Vårt selskap vil 

inngå som en viktig aktør innen 

satsing på vindkraft også her i 

landet, og min hovedoppgave 

er å finne ut hvordan vi på en 

best mulig måte kan realisere 

vår satsing i Nord-Norge, sier 

Bjørn Blix. 


Fred. Olsen har ved flere anledninger 

gitt klart uttrykk for 

at han mener det nå bør satses 

atskillig sterkere på vindkraftutbygging 

her i landet, og han 

har kritisert sentrale myndigheter 

for å ikke gjøre nok i dette 

henseende. 

– Fred. Olsen mener at det vil 

oppstå et underskudd på fornybar 

energi i Europa om ikke 

så lenge, og at det store europeiske 

markedet vil være villig 

til å betale godt for vindkraft og 

annen fornybar energi fra de til 

nå store uutnyttede områdene i 

Norge, påpeker Bjørn Blix. 

FRED.OLSENS MANN I NORD: 

Bjørn Blix; tidligere prosjektdirektør 

i Hammerfest Energi AS, leder 

nå Fred. Olsens vindkraftsatsing i 

nord – som prosjektleder i selskapet 

Fred. Olsen Renewables AS. 

bles er inne i flere vindkraftprosjekter 

internasjonalt, både 

i Canada, Skottland, Irland og 

i Sverige. I Skottland har selskapet 

etablert vindparker som 

har en produksjonskapasitet på 

176,5 MW, 138 MW er under bygging, 

og selskapet har konsesjon 

for over 1000 MW i Skottland og 

Irland. Et av selskapets datterselskaper, 

Norsk Miljø Energi 

Sør AS, fikk for kort tid siden 

rettskraftig konsesjon for en ny 

vindpark på Lista. 

Nord-Norge 

I Nord-Norge har selskapet søkt 

om seks konsesjoner. I Lebesby 

kommune er det søkt om konsesjon 

for Laksefjord Vindpark, og 

i Gamvik kommune for Digermulen 

Vindpark. Søknadene 

ble levert i 2005, og ved begge 

parkene legges det opp til en produksjon 

på rundt 100MW. Man 

har også søkt om konsesjoner for 

vindkraftutbygginger på Andøya, 

i Mosjøen og i Bindal. 

I oktober søkte selskapet også 

om konsesjon for utbygging av 

vindpark i Kvalsund kommune 

i Finnmark. Det er snakk om en 

planlagt park med 80 turbiner 

med en effekt på 400 MW. 

Nettutbygging 

– For at de enorme vindkraftressursene 

i Finnmark skal kunne 

utnyttes, så er det behov for ei 

storstilt nettutbygging. Vi engasjerer 

oss selvsagt også i dette 

viktige utredningsarbeidet, på 

flere fronter. Blant annet i det 

arbeidet som nå gjøres for å få 

utredet en såkallt bulkoverføring 

fra Finnmark ned til Sør- Sverige 

eller Nord-Tyskland. Dette er i 

pakt med Fred. Olsen sin visjon 

om at Europa vil få et stort behov 

for fornybar energi nordfra, og 

at man også vil være villig til å 

betale en god pris for å kunne 

nyttiggjøre seg denne energien, 

påpeker Bjørn Blix. 

Utfordringer 

Han mener man står overfor tre 

hovedutfordringer med hensyn 

til vindkraftutbygging i Finnmark: 

– Den ene er løsninger for det 

rent fysiske kraftnettet. Den 

andre handler om at regelverket 

tilpasses utbygging av fornybar 

energi. Her må det blant annet 

iverksettes endringer av dagens 

regelverk, slik at det blir lønnsomt 

for kraftlagene å bygge ut 

regionale nettverk. Den tredje 

utfordringen har med arealutnyttelse 

å gjøre – ikke minst i 

forhold til reindriften. Innen 

vårt selskap forsøker vi å få til 

en konstruktiv dialog med reindriftsnæringen. 

Det knytter seg 

jo også en del spørsmål til etableringen 

av Finnmark Kraft; som 

i pressemeldinger har hevdet at 

de har fått eksklusiv rett til å utnytte 

Finnmarkseiendommens 

arealer til vindkraft og småskalakraftutbygging. 

Hvordan skal 

dette samordnes, i forhold til de 

mange andre selskapene som vil 

bygge ut vindkraft i landets nordligste 

fylke? spør Bjørn Blix. 

Kapital-sterk 

Prosjektlederen i Fred. Olsen 

Renewables AS, ser fram til 

det videre arbeidet med å få 

realisert selskapets planer for 

vindkraftutbygging i landsdelen. 

– Jeg arbeider i et selskap som 

innehar høy kompetanse innen 

området, og i tillegg har vi betydelig 

tilgang på kapital; noe 

som jo også er en forutsetning 

for å kunne gjøre planene til 

virkelighet, sier Bjørn Blix. 

Internasjonal satsing 

Selskapet Fred. Olsen Renewa- 

Planområdet for Laksefjord Vindkraftverk på 

Skuohki (Olnilsavikfjellet). Området er vår- og 

sommerbeite for Reinbeitedistrikt 13. 

Vi utvikler fornybare energiprosjekter i Nord-Norge, 

fra idé til ferdig prosjekt 

VINDKRAFT GIR: 

Økt forsyningssikkerhet 

Grunnlag for lokal sysselsetting og næringsutvikling 

God mulighet til å ta i bruk naturgitte forutsetninger 

Energitilførsel til et stadig økende behov for el-kraft 

Bidrag til å nå nasjonale og internasjonale mål for 

produksjon fra grønne energikilder 

Viktige miljøtiltak i kampen mot global oppvarming 

En solid samarbeidspart for kommuner og grunneiere i landsdelen, 

som ønsker å investere i vindkraft. 

Boks 726, 9487 Harstad 

Besøksadresse: 

Storåkeren 11 (Hydrobygget) 

Tlf: 770 66310 

Faks: 770 66311 

Mobil: 99403777 

Mail; geir.skoglund@vindkraftnord.no 

www.vindkraftnord.no

VINDKRAFT 

8 • NR. 4 - 2009 

Samarbeid mellom lokalt næringsliv i Lebesby og Gamvik: 

Tjener på vindutbygging 

LOKALT NÆRINGSLIVSSAMARBEID: Da Kjøllefjord Vindspark ble bygget gikk næringslivet i kommunene 

Lebesby og Gamvik sammen om å etablere en egen stiftelse, Nordkyn Vindkraft. Stiftelsen arbeider for at 

lokalt næringsliv i størst mulig grad får levert varer og tjenester til store vindkraftutbygginger. På bildet 

prosjektleder næring i Lebesby kommune, Toril Svendsen, samt Svein Rune Wian, som er sekretær for 

Nordkyn Vindkraft. 

– I forbindelse med utbyggingen 

av Kjøllefjord Vindpark viste det 

lokale næringslivet i Lebesby 

og Gamvik at det lar seg gjøre 

å tjene betydelig med penger på 

vindkraftutbygging. Nå satser 

næringslivet på å stå enda bedre 

rustet for å ta oppdrag, når flere 

og større vindkraftutbygginger 

kommer. 


Dette sier prosjektleder næring 

Toril Svendsen i Lebesby kommune. 

Da Statkraft bygde Kjøllefjord 

Vindpark i 2006 engasjerte 

det lokale næringslivet seg, gjennom 

å danne stiftelsen Nordkyn 

Vindkraft. 28 bedrifter i Lebesby 

og Gamvik gikk sammen – om 

å få oppdrag i forbindelse med 

selve utbyggingen og under driften 

av vindparken. 

Tjente 25 millioner 

Svein Rune Wian er sekretær for 

stiftelsen. 

– Statkraft benyttet de to store 

selskapene Siemens Windpower 

og AF-Gruppen for å realisere 

vindparken, og byggingen kostet 

rundt 400 millioner kroner. 

Det viste seg fort at det lokale 

næringslivet hadde sitt å bidra 

med, og vi har regnet ut at lokale 

bedrifter til sammen tjente 

rundt 25 millioner kroner under 

utbyggingen. I tillegg fikk 

Lebesby kommune inntekter på 

rundt sju millioner kroner, i forbindelse 

med kaiutbygging og 

annet, sier Wian. 

Han sier at flere bedrifter også 

har hatt oppdrag under driftsfasen, 

med vedlikehold og oppjusteringer 

av parken. 

Lokalt fortrinn 

– Selv om vi ikke er store nok til 

å oppnå de store kontraktene, 

så kan det lokale næringslivet 

levere varer og tjenester over et 

bredt spekter. Det viste seg også 

fort at utbyggerne anså det for 

hensiktsmessig å ta i bruk lokale 

bedrifter, fordi de hadde kjennskap 

til lokale forhold, innarbeidede 

leveringsavtaler og andre 

fordeler. Derfor kom stadig flere 

lokale bedrifter inn etter hvert 

som utbyggingsperioden foregikk, 

sier Wian. 

Kompetanseheving 

Prosjektleder næring, Toril 

Svendsen, sier at man innen det 

lokale næringslivet nå satser på 

å få enda flere oppdrag som følge 

av vindkraftutbygging. 

– Vi foretar en kartlegging av 

hva de enkelte bedriftene kan 

tilby, og vi er i kontakt med kommende 

utbyggere, for å finne 

ut av hvilke behov de har. Det 

er et mål for oss at det lokale 

næringslivet gjennom utvikling, 

kompetanseheving og samarbeid 

skal kunne yte mer overfor 

vindkraftutbyggerne, sier Toril 

Svendsen. 

Nye utbygginger 

Nordkyn Vindkraft er nå blant 

annet i god dialog med selskapet 

Fred. Olsen Renewables, som har 

søkt om konsesjon for en vindpark 

som er to og en halv ganger så 

stor som Kjøllefjord Vindpark. 

– Dette selskapet har klart gitt 

uttykk for at de er interessert i å 

benytte lokalt næringsliv i størst 

mulig grad. Nordkyn-halvøya er 

utpekt som et av de aller mest 

attraktive områdene for utvikling 

av vindkraft her i landet – og 

innen det lokale næringslivet er 

man fullt ut innstilt på å få sin 

del av kaka av kommende utbygginger. 

Ut fra dette, så kan ny 

vindkraft bety et betydelig oppsving 

for næringslivet i Lebesby 

og Gamvik, mener prosjektleder 

næring Toril Svendsen. 

Elektrikerarbeid 

Kjøllefjord-bedriften Abus Entreprenør 

AS er en av bedriftene som 

har hatt oppdrag i forbindelse 

med utbyggingen av Kjøllefjord 

Vindpark. 

– Ja, vi hadde elektrisk installasjon 

i trafobygget, og vi sto for 

jording av en del fundamenter. 

I forbindelse med utbyggingen 

hadde vi oppdrag for rundt en 

million kroner. Vi har også utført 

serviceoppdrag under driftsfasen. 

For oss er det arbeidet 

som stiftelsen Nordkyn Vindkraft 

utfører svært viktig – da 

det bedrer mulighetene for at 

lokalt næringsliv får oppdrag. 

Jeg håper og tror at vi vil få mer 

arbeid når vindkraft blir videre 

utbygd her i området, sier daglig 

leder for Abus Entreprenør AS, 

Arne Berg. 

www.transmeca.no 

Transportbånd 

og remmer 

Vår visjon: 

Teknologi for et bedre samfunn 

SINTEF Nord AS 

Kontoradresse: 

Forskningsparken 

i Tromsø 

Telefon 47 86 54 00 

www.sintef.no 

SINTEF skal være en motor for utvikling av et 

sterkt og mangfoldig næringsliv i Nord-Norge 

Samfunnsoppgave og forretningsidé 

SINTEF ønsker å bidra til utviklingen av Norge gjennom en sunn 

og bærekraftig utvikling av samfunnet. Vi selger forskningsbasert 

kunnskap og tilknyttede tjenester innenfor teknologi, naturvitenskap, 

medisin og samfunnsfag til norske og internasjonale kunder. 

Transmeca leverer Siegling høykvalitets transportbånd og 

remmer, og produserer det meste selv i Norge. 

Eneste leverandør med HAACP-bånd i blå og hvit kvalitet, 

som minimerer problemet med bakterier. For kunder med 

spesielle behov har vi i tillegg andre leverandører. 

Som kunde hos Transmeca får du gleden av god teknisk rådgivning 

og et godt utbygget service-apparat over hele landet. 

Vi yter 24 timers service – 365 dager i året 

www.transmeca.no 

Strømsveien 228, 0668 Oslo 

Tlf: 23 05 11 30 • Fax: 23 05 11 40 

post@transmeca.no • www.transmeca.no 

922 60 720 – 922 61 541

STØRST PÅ VINDKRAFT 

• NR. 4 - 2009 

9 

Statkraft fortsetter satsingen i Finnmark: 

Gigantpark på Nordkyn 

– Vi har fortsatt sterk tro på utbygging 

av vindkraft i Finnmark, 

noe som vil gi både regional 

næringsvekst og kommunale 

skatteinntekter, sier informasjonsansvarlig 

for vindkraft i 

Statkraft, Aslak Øverås. Planene 

innbefatter blant annet 

bygging av en vindpark med en 

ytelse på hele 750 MW på Nordkynhalvøya. 

Tekst:: Geir Johansen 

I løpet av de neste ti årene satser 

Statkraft sitt datterselskap SAE 

Vind; som i dag er landets største 

selskap for utbygging av landbasert 

vindkraft, på å bygge tre 

nye vindparker i Finnmark – på 

Nordkynhalvøya, i Berlevåg og i 

Hammerfest. 

Smøla og Hitra 

Statkraft har til nå etablert tre 

vindparker her i landet: I Møre 

og Romsdal har man bygget 

Smøla Vindpark ut i to trinn, og 

siste trinn var ferdigstilt i 2005. 

Vindparken inneholder 68 turbiner 

som yter 150 MW. Hitra 

Vindpark sto ferdig i 2004. Den 

inneholder 24 turbiner, med en 

installert effekt på 55 MW. 

Kjøllefjord Vindpark 

Statkraft sin tredje vindpark her 

i landet ble etablert i 2006 – på 

Gartefjellet i Lebesby kommune i 

Finnmark. Kjøllefjord Vindpark 

har 17 turbiner, med en effekt 

på 39 MW. 

– Lønnsomheten av produksjonen 

i Kjøllefjord har til nå vært lavere 

enn estimert. Dette skyldes 

flere forhold. Harde værforhold 

har gjort at det har tatt lengre 

tid enn forventet å få turbinene 

til å produsere optimalt. Da vi 

etablerte vindparken i Kjøllefjord 

varslet myndighetene at 

grønne sertifikater skulle innføres. 

Dette skjedde ikke, og 

de økonomiske rammebetingelsene 

for produksjonen ble 

dermed svekket. I tillegg til dette 

har prisen på turbiner økt – som 

følge av sterk internasjonal vindkraftutbygging. 

De naturgitte 

forholdene for produksjon i Kjøllefjord 

er imidlertid meget gode, 

og vi tror på økt lønnsomhet av 

denne vindparken i tiden som 

kommer, sier Øverås. 

Storbritannia 

Statkrafts neste vindpark vil bli 

åpnet i Wales. Det norske statseide 

selskapet er også i gang med 

omfattende vindkraftprosjekter i 

England, Skottland og Sverige; 

både i form av landbaserte anlegg 

og vindkraftanlegg til havs. 

– Men vi satser selvsagt også på 

videre utbygging her i landet, 

både i Midt-Norge, på Vestlandet, 

Sørlandet – og i Finnmark, 

sier Øverås. 

Nye vindparker i Finnmark 

Nå foregår vindkraftsatsingen i 

regi av Statkraft sitt datterselskap 

SAE Vind (Statkraft Agder 

Energi DA). Selskapet ble 

etablert i samarbeid med Agder 

Energi i 2008, og er i dag landets 

største selskap innen satsing på 

landbasert vindkraft. 

Statkraft har søkt om konsesjon 

fra NVE for utbygging av Hammerfest 

Vindpark; på fjellet et 

stykke sør for Hammerfest by. 

Denne parken skal kunne yte 110 

MW. De har videre sendt NVE 

melding om ytterligere to vindparker 

i Finnmark – om en stor 

vindpark på Nordkyn-halvøya, 

med en installert effekt på hele 

750 MW, samt om en vindpark 

på Laukvikdalsfjellet i Berlevåg, 

som skal kunne yte 70 MW. Prosjektene 

forutsetter imidlertid en 

betydelig nettutbygging. 

Nettutbygging 

– Med det store vindkraftpotensialet 

som Finnmark har, så er 

dette selvsagt et viktig satsingsområde 

også for oss. Det må en 

omfattende nettutbygging til i 

Finnmark, dersom vindkraftpotensialet 

her skal kunne utnyttes. 

Vi har foretatt analyser som 

helt klart viser at nettutbygging 

for landbasert vindkraft vil bli 

langt billigere enn nettutbygging 

for havbasert vindkraft. 

Dette mener vi er et argument for 

å satse på landbasert vindkraft 

også i Finnmark, påpeker Aslak 

Øverås. 

I tet 

Statkraft er til nå i klar tetposisjon 

når det gjelder vindkraftutbygging 

her i landet. Av seks 

ferdigstilte vindparker som Enova 

har gitt økonomisk støtte til 

hittil, så har de tre vindparkene 

til Statkraft fått klart mest av 

midlene. 

– Vi har fortsatt sterk tro på utbygging 

av vindkraft i Finnmark, 

noe som vil gi både regional næringsvekst 

og kommunale skatteinntekter, 

sier Aslak Øverås. 

SAE Vind har som mål å ha installert 

1500 MW vindkraft til 

sammen her i landet innen 2020. 

Det vil gi en kraftproduksjon på 

4TWh i året – noe som tilsvarer 

strøm for rundt 200.000 husholdninger. 

Kjøllefjord Vindpark produserte 

i 2008 108,6 GWh med strøm – 

noe som gir strøm til rundt 5400 

husstander. 

NØKKELTALL 

Kjøllefjord Vind AS 




Driftsresultat ...............2,6 mill. (-7,5) 

Årsresultat ............ -6,49 mill. (-13,4) 

Sum eiendeler ...... 322,0 mill. (352,9) 

Sum EK ............... 133,28 mill. (120,8) 

Sum gjeld ............. 188,7 mill. (232,1) 

STORSATSING PÅ NORDKYNHALVØYA: Statkrafts videre planer 

for vindkraftutbygging, skjer gjennom datterselskapet 

SAE Vind, og omfatter blant annet en meget stor vindpark på 

Nordkyn-halvøya; med en installert effekt på hele 750 MW. 

– Utbygging av vindkraft i Finnmark vil gi både regional næringsvekst 

og kommunale skatteinntekter, sier Aslak Øverås, som 

er informasjonsanvarlig for vindkraft i Statkraft.

SILA-PROSJEKTET 

10 • NR. 4 - 2009 

SILA – et unikt anlegg i verdensklasse 

Stort, flott og mektig 

STORE DIMENSJONER: 

LKABs kaianlegg i Narvik 

har kapasitet til å ta imot 

fartøy på 350.000 dwt. 

Lastekapasiteten pr år er 

25 Mtonn. En gjennomsnittslast 

er på ca 70.000 

tonn og det tar ca 1 døgn å 

laste et slikt farøy. Antall 

båtanløp i året i Narvik 

er på mellom 250 og 300 

fartøy. (Foto: LKAB) 

TRENGTE PENGER: Økonomisjef 

Tommy Rondestvedt har fått 

styrket aksjekapitalen til LKAB 

Norge med 500 MNOK. Pengene 

gikk til nedbetaling av gjeld. 

SILA prosjektet til LKAB i Narvik 

er mer enn ett år forsinket, 

og det er blitt dobbelt så dyrt 

som opprinnelig planlagt. Men 

SILA anlegget som står klart 

til bruk nå i november 2009, er 

ikke det samme anlegget en så 

for seg da de første planene lå 

på bordet. 

Tekst: Knut Ørjasæter 

Opprinnelig var SILA anlegget beregnet 

å koste mellom 700 og 800 

Vi har 

løftet 

det 

meste! 

millioner kroner. Anlegget skulle 

være ferdig høsten 2008. Nå er det 

november 2009 som gjelder. 

– Hva sluttregningen ender på har 

vi ikke helt klart for oss, sier Tommy 

Rondestvedt som er økonomisjef 

i LKAB Norge. Det gjenstår en del 

diskusjoner med ulike leverandører 

før vi kan sette sluttstrek. Slik 

vil det alltid være i prosjekter av 

denne størrelsen. Vi regner med 

å ha investert i overkant av 1,5 

milliarder kroner når siste regning 

er betalt. Noe av økningen skyldes 

Stakkevollvn. 51 

9010 Tromsø 

Telefon 91 30 11 80 

Telefax 77 63 63 73 

www.kranor.no 

– La oss gi deg et løft! kranor@kranor.no 

Hovedkontor: Vaterlandsvn. 19, 3470 Slemmestad. Tlf 31 29 78 00 

Avd: Stavanger - Bergen - Trondheim - Tromsø 

forsinkelser og kostnadsøkninger, 

men det er bare en liten del av forklaringen. 

Dette anlegget har en kapasitet 

som er dobbelt så stor som da en 

la de opprinnelige planene, sier 

prosjektansvarlig i LKAB Norge, 

Bjørnar Bendiksen. 

– Da er det jo klart at også kostnadene 

blir høyere. Prosjektet er 

dessuten justert og endret ganske 

mye underveis. Vi har drevet nybrottsarbeid 

og tatt inn flere nyvinninger 

på veien. Dette gjelder blant 

annet innvendige siloer i de store 

siloene. Disse innvendige siloene 

skal bidra til å bevare kvaliteten på 

malm pelletsen, blant annet ved at 

trykkbelastningen på pellets som 

ligger nederst ikke blir for stort. 

For LKAB betyr det mye å være 

anerkjent som en leverandør av 

gode kvalitetsprodukter. Det er for 

øvrig mange som har kommet fra 

andre steder i verden for å se på 

anlegget og de løsningene vi har 

valgt. 

Vedtatt i 2005 

Det var høsten 2005 LKABs styret 

vedtok å satse stort på et nytt 

anlegg i Narvik. Noen måneder 

senere, i mars 2006, tok en de første 

spadetakene eller rettere sagt, 

sprengte de første sprengladningene. 

Industriplåt i Norr AB (iplåt) blev kontaktad av NCC våren 2008 

för att utföra arbeten vid Sila-projektet. Anledningen till det 

var att vi hade anlitats av NCC i Sverige år 2006 vid pelletsverket 

i Malmberget och ledningen var nöjd med vårt arbete. 

Vi har monterat isolation, reglar och plåt i lossehallen som är 

600 m. lång. Ventilations- och stöv-avtrecksbyggnader med 

sandwichpaneler och plåt tak. 

Vid hamnen har vi uppfört byggnader på 40 m. höjd med 

sandwichpaneler, samt tak plåt på tillhörande betongsilos. 

Transportgångar från lossning till lastning har vi monterat i 

sektioner på mark och senare slutfört på hög höjd. 

Mycket av montaget är utfört med och från kran samt 

bomliftar, och har krävt stor varsamhet för att undvika 

olycksfall. 

Vi hoppas att denna satsning lyckas vad gäller miljön för Narvik 

och en rationell hantering av malm. 

Industriplåt i Norr AB 

Brogatan 63 

SE-89234 Domsjö, Sverige 

Tel. 0046-70 5084751 

industriplat@telia.com 

Grovt regnet er pengene investert 

som følger; 

Vel 500 millioner kroner er brukt 

på utsprenging og såkalte bergverksarbeid. 

SILA anlegget består 

av 12 siloer som er sprengt ut eller 

rettere sagt ned i fjellet. De største 

siloene har en diameter 38 meter 

og en dybde på 60 meter. I tillegg 

er det sprengt ut tuneller for transport 

av malm pellets – i alt er det 

2,6 kilometer tuneller. Det er tatt 

ut vel 1,2 milliarder kubikkmeter 

masse som hovedsakelig er brukt 

til utfylling av Narvik havn. 

I underkant av 500 millioner kroner 

er brukt på betongarbeider. 

Det er støpt fundament til siloene 

og det finnes en innvendig silo i 

hver silo. I beløpet inngår også ny 

bygningsmasse, herunder en 700 

meter lang lossehall. 

Vel 300 millioner kroner er brukt 

på monteringsarbeider, ventilasjonsanlegg 

som skal redusere 

støvplager til et minimum, og et 

tineanlegg som tiner og gjør pelletsen 

lettere håndterbar etter å 

ha blitt transportert over fjellet i 

snø og frost vinterstid. 

Andre kostnader inklusive prosjektering 

og prosjektadministrasjon 

utgjør vel 250 millioner 

kroner. 

Styrker egenkapitalen 

SILA prosjektet har tæret kraftig 

på egenkapitalen til LKAB Norge. 

Fra utgangen av 2007 til utgangen 

av 2008 gikk egenkapitalandelen 

ned fra 16 prosent til 9 prosent. 

Dette skyldes primært SILA prosjektet 

som har vært finansiert 

gjennom låneopptakt via det svenske 

morselskapet. 

Tidligere i år ble balansen til 

LKAB Norge as styrket gjennom 

en økning av aksjekapitalen med 

500 millioner kroner, fra 150 til 650 

millioner kroner. Egenkapitalandelen 

er nå på over 30 prosent. 

– Det meste av emisjonspengene 

ble brukt til å nedbetale gjeld, sier 

Går for fullt 

I desember i fjor og januar i år så 

det veldig mørkt ut for LKAB og de 

norske datterselskapene. Krisestemningen 

var til å ta og føle på. 

I disse to månedene var det knapt nok 

en utskipning, sier Rondestvedt. 

– Kundene kjøpte ikke jernmalm. Det 

var bråstopp. Utover vinteren gikk det 

litt bedre, men markedet var likevel 

svært dårlig. Tidlig i juli endret dette 

seg dramatisk. Plutselig skulle alle 

kundene ha malm igjen. Mange kunder 

hadde nesten ikke malm igjen på 

lager og måtte fylle på for å hindre 

stopp i produksjonen. Tradisjonelt 

har vi primært levert malm til europeiske 

kunder. I tillegg ville kinesere 

ha LKAB malm. For oss er dette nye 

kunder. Nå produserer vi det remmer 

og tøyler klarer. LKAB har opplevd 

en nedtur og opptur som mangler 

sidestykke i selskapets historie. 

Fremtiden er svært usikker. LKAB 

har kontrakter som varer frem til 

og med første kvartal neste år. Hva 

som skjer etter dette vet vi ikke, men 

vi håper at det gode markedet skal 

holde seg. 

Analytikere som følger metall markedene 

er også usikre. De ser at det 

har vært en viss lager oppbygging. 

Det er imidlertid naturlig ettersom 

lagrene var bygd helt ned. 

– Vi har gjort undersøkelser blant annet 

i Kina for å se om disse kundene 

primært kjøper for å bygge lager, 

eller om de bruker malmen de får 

i produksjon. De tilbakemeldingene 

vi har fått sier at det ikke er til lageroppbygning. 

Det tyder på at det 

gode markedet skal holde en stund 

fremover, avslutter Rondestvedt 

optimistisk.

• NR. 4 - 2009 

11 

INGENIØRKUNST: Lagersiloene 

sett fra LKABs anlegg og mot 

Frydenlundsbrua. Til venstre 

ses siloene, mens til høyre ses 

jernbanesporene som også skal 

benyttes i fremtiden. 

Rondestvedt. Vi er heldige som 

har et sterk eier som er villig til 

å satse når det er nødvendig. Vi 

har i dag en total balanse på vel 

2 milliarder kroner. Hele SILA 

prosjektet er finansiert gjennom 

morselskapet i Sverige. 

FØR OG NÅ: Her ser vi både gammelt 

og nytt anlegg. I forkant 

verkstedlokaliteter til LKAB 

Norge AS og MTAS, midt i bildet 

eksisterende lossestasjon (der 

malmtogene losses) og kontorbygg 

og bak i bildet de nye siloene 

i SILA-prosjektet 

Narvik er viktig for LKAB konsernet. 

Mellom 65 og 70 prosent 

av all malmen som utvinnes i fra 

gruvene i Sverige blir transportert 

til kunder via Narvik. Resten 

skipes ut i fra havn i Luleå i Nord 

Sverige. LKAB produserer vel 3 

prosent av verdens jernmalm 

uavhengig av kvalitet og har 

10 prosent av produksjonen i 

verden dersom en bare ser på 

jernmalm pellets. 

Det nye anlegget er beregnet å ha 

en levetid frem til 2036. 

Sparer 60 millioner 

Det nye anlegget skal ikke bare 

bidra til mindre støv, og støy. Det 

skal også gi effektiviseringsgevinster 

og bedre kapasiteten på lossing 

av malm fra tog. Nye togsett 

fases også inn for å bedre transportkapasiteten 

og for å redusere 

støy. Diesellokomotiv skiftes ut 

med mindre støyende elektriske 

vognsett. Jernbanen vil klare 30 

tonn aksellast når alt er ferdig. 

Som ledd i besparelser og effektiviseringsarbeidet, 

er LKAB i 

disse dager midt oppe i kraftige 

bemanningsreduksjoner. I alt vil 

bemanningen bli redusert fra 250 

og ned til 125 mann i LKABs to 

norske selskaper, LKAB Norge as 

og Malmtrafikk as. 

LKAB Norge håndterer lossing og 

havnevirksomheten, mens Malmtrafikk 

driver jernbanetrafikk/ 

jernbanetransport fra svenskegrensen 

og til LKABs havneanlegg 

i Narvik. 

– Vi er per oktober i overkant av 

190 mann i de norske selskapene 

og vi regner med å være nede i 

125 ansatte i løpet av 2011, sier 

Rondestvedt. 

– Når det nye anlegget er i drift, 

og bemanningsreduksjonene 

gjennomført, regner vi med å 

spare i overkant av 60 millioner 

kroner årlig. Dessverre er det forholdsvis 

mange ansatte som må 

slutte. Ingen er imidlertid oppsagt 

og avgangen har stort vært løst via 

sluttpakker og førtidspensjon. 

I underkant av 70 jobber i dag i 

Malmtrafikk og resten i LKAB 

Norge. 

Rondestvedt forteller videre at 

det er lasting fra SILA anlegget 

og ut til båt som nå utgjør den 

største flaskehalsen. 

– Vi har en maksimal kapasitet 

på 8.000 tonn per time på lasting 

ut til båt. Dette er imidlertid en 

spissbelastning vi kun klarer for 

kortere perioder. Normalt regner 

vi med en lastekapasitet på 5.000 

tonn per time. 

Det som kanskje er mest imponerende 

er hvor raskt et helt 

togsett losser. 

– De nye vognsettene består av 68 

vogner. Samtlige blir tømt på 10 

til 12 minutter, sier Bendiksen. 

– Hver vogn inneholder 100 tonn 

med malm eller pellets. Det blir 

6800 tonn. Dersom togsettet har 

flere ulike malmkvaliteter vi lossetiden 

øke noe. Tidligere var samlet 

last på et togsett 4.100 tonn. I 

løpet av et år kan vi håndtere 

20-25 millioner tonn. 

På strekningen Kiruna - Narvik 

fraktes i overkant av 16 millioner 

nettotonn malm pr år. For øvrig 

holder det med en mann (lokfører) 

til å håndtere disse lange 

vognsettene. Avtalen mellom 

Norge og Sverige er slik at når et 

malmtog kommer fra Sverige til 

norske grensen, så skifter en fra 

svensk til norsk lokfører. LKABs 

svenske transportselskap er eieren 

av norske Malmtrafikk og 

dette morselskapet er flere ganger 

større enn det norske datterselskapet. 

Alt er en del av LKAB 

konsernet. 

Fakta LKAB Norge as 

100 % eid datterselskap av LKAB konsernet 

i Sverige. Driver havnevirksomhet for LKAB, 

herunder lagring, utskipning av jernmalmprodukter. 

I tillegg selger og leier LKAB 

Norge ut eiendommer og tomter i Narvik. 

Dette er imidlertid under avvikling. 

(mill NOK) 2007 2008 

Omsetning 362,2 410,7 

hvorav salg til industri 322,6 388,9 

utleie/salg tomter 26,0 4,0 

Driftsresultat 38,1 31,8 

Res etter skatt 21,2 -14,1 

Fakta Malmtrafikk as 

100 % eid av Malmtrafikk i Kiruna AB, som 

igjen er eid av LKAB konsernet. Driver malmtransport 

på jernbane fra svenskegrensen 

til havneanlegget i Narvik. Fornyer vognsett 

som forventes avsluttet primo 2010. LKAB 

er eneste kunde. 

(mill NOK) 2007 2008 

Omsetning 115,9 102,2 

Driftsresultat 7,5 4,0 

Res etter skatt 3,2 3,1 

FAKTA LKAB-konsern 

100 % eiet av den svenske stat. Over 3800 

ansatte, hvorav over 600 utenfor Sverige. 

Samlet omsetning på 20 mrd NOK i 2008. 

Overskudd på 6,5 mrd NOK i 2008. 

Opplevde et av de mest dramatiske økonomiske 

nedganger noensinne. I første halvår 

2009 falt omsetningen med over 60 % sammenliknet 

med året før. 

70 % av omsetningen går til Europa. Konsernet 

er helt avhengig av Narvik for å kunne 

skipe ut de volumene av jernmalm som 

produseres. 

Lastvägen 33-37, SE-98138 Kiruna, Sverige 

Tel.: +46-98 01 87 20 Fax: +46-98 01 82 20 

www.gmkab.com 

Vi har tilvirket, levert og montert: 

-Stålinnforingen til silo 1 (ca. 160 tonn sliteplater) 

-Railsbane för bandutleggeren (se bilder) 

-Rister/slitegods til 12 stk. losseåpninger i lossehall 

Vi har tilvirket og levert: 

-Slitegods/innstøpte stålplater til vinduer 

-Diverse innstøpte stålplater til Sila-projektet


12 • NR. 4 - 2009 

Anleggssjefen roser arbeiderne ved SILA-anlegget: 

Grunn til å være stolte 

Prosjektsjef for SILA-anlegget, Bjørnar 

Bendiksen, har hatt en hel del å 

holde styr på i løpet av anleggsperioden. 

På det meste har 260 personer 

vært i arbeid, og det er blitt fraktet 

ut til sammen 1,2 millioner kubikkmeter 

med masse. 

– Vi har vi vist at vi har greid å skape 

et unikt anlegg i verdenssammenheng 

her i Narvik. Det har alle som har 

deltatt i dette store anleggsarbeidet 

god grunn til å være stolte over, mener 

anleggssjefen. 

Siden 2007 har han vært prosjektsjef 

for SILA-anlegget, på vegne av LKAB. 

Bendiksen har erfaring med større prosjekter 

fra før. Han var blant annet 

prosjektleder for utbyggingen av Forsvarets 

nye radarstasjoner i Dividalen 

og på Senja. 

– Men SILA er utvilsomt det aller største 

prosjektet jeg har ledet, sier han. 

Mindre støv 

– Det gamle anlegget for transport og 

malmhåndtering i Narvik var for lite 

effektivt i forhold til tidens krav, og 

det holdt langt ifra de miljømessige 

standarder som i dag kreves. I det nye 

anlegget vil alt av masser ligge lagret 

under tak. Vi har montert kraftige 

støvsugere overalt der hvor malmen 

forflyttes i friluft. Dette reduserer 

støvplagene i området til et minimum, 

påpeker Bendiksen. 

1,5 milliarder 

Anlegget, som består av en 700 meter 

lang lossehall, ti store og to mindre 

siloer sprengt inn i fjell, samt 2,6 kilometer 

med transporttunneler inne i 

fjellet, vil ifølge prosjektsjef Bendiksen 

ha kostet rundt 1,5 milliarder kroner 

når det står helt ferdig. 

Det er sprengt ut og fraktet bort 1,2 

millioner kubikkmeter med masse – 

som for det meste har gått til utfylling 

i havneområdet i Narvik. 

Teknisk styring 

– Vi har hatt dyktige fagfolk langs hele 

linja. Det har vært folk rundt om fra 

hele Europa som har arbeidet på anlegget. 

På det meste var det rundt 

260 personer i arbeid her – innen vidt 

forskjellige fagområder. Et anlegg 

som dette krever høy grad av teknisk 

styring og kontroll, og vi har lyktes i å 

finne fram til de riktige ressurspersonene, 

sier Bjørnar Bendiksen. 

Nær bolighus 

Bendiksen sier at det har bydd på spesielle 

utfordringer at anlegget er oppført 

så nær bebyggelsen. 

– I enkelte deler av anlegget er det kun 

rundt 30 meter til nærmest bolighus. 

I rundt to og et halvt år har beboerne 

blitt belemret med støy som følge av 

sprengningsarbeidet. Men også denne 

delen har i store trekk fungert knirkefritt, 

da det ikke har oppstått konflikter 

av betydning, sier Bendiksen. 

Grunn til å være stolte 

Bendiksen er ansatt i LKAB Narvik, 

og nå ser han fram til å ta fatt på nye 

prosjekter. 

– Gjennom realiseringen av SILA-anlegget 

har vi vist at vi har greid å skape 

et unikt anlegg i verdenssammenheng 

her i Narvik. Det har alle som har 

deltatt i dette store anleggsarbeidet 

god grunn til å være stolte over, mener 

anleggssjefen. 

DYKTIGE ARBEIDSFOLK: Bjørnar Bendiksen har 

vært prosjektsjef for SILA-anlegget. Han roser 

arbeiderne som har gjort sitt for at anlegget er 

blitt en realitet, og mener man har grunn til å være 

stolte av at man har bygd et anlegg som er unikt i 

verdenssammenheng. (Foto: Per Helge Berg) 

Vi gratulerer LKAB med det 

nye SILA-anlegget i Narvik 

Multiconsult har prosjektert: 

• Siloringer, silo i silo, bruer over siloer og alle bygningsmessige arbeider 

• Spyle- slokkevann, slamvann, varmeanlegg, vogntineanlegg, isvannsanlegg 

• Ventilasjonsanlegg 

Multiconsult har også vært engasjert som: 

• Prosjekteringsleder 

• Byggeleder for bygningsmessige arbeider 

Multiconsults forretningsområder: 

www.multiconsult.no 

BYGG OG EIENDOM · INDUSTRI · OLJE OG GASS · SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR · ENERGI · MILJØ OG NATURRESSURSER


• NR. 4 - 2009 

13 

Terje Bæverfjord har fulgt utviklingen siden 1968: 

40 år med ny logistikk 

– Innen LKAB i Narvik har det 

vært innføring av nye systemer 

for sterkt rasjonalisert drift 

siden begynnelsen av 1970-tallet, 

og etter min mening har selskapet 

utmerket seg gjennom å 

hele tiden få til gode og fleksible 

ordninger for sine ansatte. 

Dette sier Terje Bæverfjord – 

som begynte som sporskifteraspirant 

i Narvik-avdelingen 

som 20-åring i 1968. 

I perioden fra 2005 til 2007 utførte 

Bæverfjord det siste viktige arbeidet 

for selskapet som han hadde 

jobbet for i nær 40 år: Bæverfjord 

fikk hovedansvaret for å koordinere 

det nye SILA-anlegget i 

de mange allerede eksisterende 

anleggene for transport-, lagring 

og malmhåndtering i Narvik. 

Ny terminal 

Da det nye SILA-anlegget skulle 

integreres i eksisterende anlegg, 

var Bæverfjord ansatt som produksjonssjef 

ved malmhåndteringsterminalen. 

Han hadde blant annet 

ansvaret for banegården til terminalen, 

som hadde 18 vognspor. 

Da SILA-anlegget, og ny terminal 

skulle bygges, måtte antall spor 

her reduseres til fire. Det var en 

hel del brikker som måtte falle på 

plass for at det nye anlegget skulle 

tilpasses alt som var til stede fra 

før. 

Skepsis 

– Ja, det bød på en god del utfordringer. 

Det er ikke grunn til å 

legge skjul på at noen av dem som 

styrte med de gamle anleggene var 

en del skeptiske. Det er nå rart 

med det; man mener gjerne at ting 

som har fungert i en masse år også 

bør kunne fungere inn i framtiden. 

Men etter hvert fant vi fram til de 

riktige løsningene, slik at det nye 

SILA-anlegget ble integrert på en 

best mulig måte, sier Bæverfjord. 

Nær 40 år 

Etter å ha ledet koordineringsarbeidet 

i to år gikk han over i pensjonistenes 

rekker i 2007. Da hadde 

han arbeidet i LKAB i Narvik i 

nær 40 år – og han hadde kunnet 

følge utviklingen på nært hold i 

alle disse årene. Som 20-åring 

ble han ansatt som sporskifteraspirant 

i 1968. Lite visste han da 

om hvilke store forandringer som 

skulle komme. 

800 ansatte 

I 1968 var vi rundt 800 ansatte i 

LKAB Norge sin Narvik-avdeling. 

På den tiden kom det mindre tog 

med mindre vogner i stort antall – 

og vognene kunne inneholde seks 

forskjellige kvaliteter med malm. 

En god del arbeid besto i å skille ut 

de forskjellige malmkvalitetene, og 

få disse over i de riktige vognene. 

På den tiden kunne det gå opp 

til 34 tog hver dag, hver vei, mellom 

Kiruna og Narvik, forteller 

Bæverfjord. 

Logistikk 

Så – utover på 1970-tallet, ble et 

nytt ord innført innen malmtransporten. 

– Man begynte å snakke om logistikk; 

om hvordan malmtransport, 

lagring og håndtering kunne 

gjøres mer effektiv, rasjonell. De 

såkallte MB-vognene, som lettet 

malmhåndteringen, kom mot slutten 

av 1970-tallet. Det ble etter 

hvert større vogner, og større tog. 

Malmen var sortert før den ankom 

Narvik, og det ble behov for 

stadig færre ansatte ved Narvikavdelingen, 

sier han. 

God arbeidsgiver 

Terje Bæverfjord har sett hvordan 

malmtransporten er blitt stadig 

mer effektiv – og hvordan antall 

ansatte er blitt stadig mer redusert. 

Mens rundt 800 var ansatt 

ved LKAB i Narvik da han begynte 

i 1968, arbeider kun rundt 200 ved 

anlegget i dag. 

– Etter min mening har rasjonaliseringen 

gjennom alle år skjedd 

på en god måte. LKAB har vært 

en veldig god arbeidsgiver, som 

har sørget for gode og fleksible 

ordninger for sine ansatte. De 

har sørget for sluttpakker, videreutdanning, 

overføring til annet 

arbeid, samt ordninger med førtidspensjonering. 

Direkte oppsigelser 

som følge av omstillinger har man 

på det nærmeste helt unngått, sier 

Bæverfjord. 

Historiske røtter 

Han mener at dette for en stor grad 

skyldes at arbeiderorganiseringen 

innen LKAB har særs sterke historiske 

røtter. 

– De ansatte har vært klar over 

sine rettigheter, men har samtidig 

vært villige til å inngå i konstruktiv 

dialog med ledelsen; både den 

lokale ledelsen i Narvik og med 

den sentrale ledelsen i Sverige. 

Dette har igjen resultert i positivt 

gehør fra selskapsledelsens side, og 

i fellesskap har man funnet fram til 

løsninger som har vært gavnlige for 

begge parter, sier Bæverfjord. 

Positivt 

Han mener at det nye SILA-anlegget 

er positivt i alle henseender. 

– Ny-anlegget sørger for mer rasjonelle 

løsninger, for langt bedre 

miljø – og for muligheten av å utnytte 

ny teknologi som selskapet 

i dag besitter. Det er et anlegg 

som er tilpasset framtiden. I dag 

betyr logistikk så mye, og SILAanlegget 

er et konkret uttrykk 

for viktigheten av logistikk. Derfor 

er det all grunn til å hilse nyanlegget 

velkommen, sier LKABveteranen. 

96%* av våre lesere har avgjørende 

innflytelse på innkjøp. 

(*Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, 

filter Nordland, Troms og Finnmark.) 

– Kort sagt kan man si at vi har planlagt og prosjektert det meste 

av det som skjedd under jorda på SILA-prosjektet, informerer 

Mikaelsen. Narvik-kontoret har prosjektert alle tuneller og 

siloer. De har planlagt anleggsområdet, og fortalt hvor veier, 

vann og avløp skulle ligge. Alle betongkonstruksjoner mot fjell 

kommer fra deres tegnebrett, og de har i tillegg utført en del 

oppdrag knyttet til landmåling. 

– Totalt har vi brukt rundt 15 årsverk på dette prosjektet, som er 

kontorets største enkeltoppdrag noensinne, forteller Mikaelsen. 

Han forteller samtidig at alle på Narvik-kontoret har vært 

involvert i oppdraget på en eller annen måte. Oppdraget har på 

mange måter vært annerledes og utfordrende. 

– Et element som har gjort prosessen ekstra krevende er at det 

har vært drift på banen samtidig som anlegget er planlagt og 

bygget, informerer Mikaelsen. 

SWECO er regionens ledende rådgiver innenfor teknikk, miljø og 

arkitektur. Selskapets kontor i Narvik huser i underkant av 30 

ansatte, og besitter spisskompetanse på de fleste felt. 

– Vi har i dag rundt 45% av Narvik-markedet, og er med det størst 

i regionen. Vi har også et veldig sterkt fagmiljø. Sammen med 

resten av SWECO-konsernet, som er lokalisert med hovedtyngden 

i Skandinavia, besitter vi en kompetanse som få kan 

konkurrere med, avslutter Mikaelsen. 

LOGISTIKKUTVIKLING: 

Siden Terje Bæverfjord 

begynte som sporskifteraspirant 

ved 

Narvik-avdelingen av 

LKAB i 1968 har han 

vært vitne til at stadig 

nye logistikkløsninger 

er blitt innført. - SILAanlegget 

er et konkret 

uttrykk for viktigheten 

av best mulig logistikk, 

sier han. 

(Foto: Fremover) 

Årets oppdrag i SWECO-konsernet 

Narvik-kontorets arbeid med SILA-prosjektet ble 

kåret til årets prosjekt i Sweco Norge AS i 2008. 

– Det er ikke så verst når man tenker på at Sweco 

Norge har ca. 4000 oppdrag i året, sier regionleder 

ved SWECO Narvik, Trond Mikaelsen 

www.sweco.no

Leonhard Nilsen & Sønner AS (LNS) ble etablert i 1961 og har sitt 

hovedkontor i Risøyhamn i Vesterålen. Konsernet består av i alt 15 

selskaper og er etablert i Chile og i Hong Kong. Vi har en svært stor og 

moderne maskinpark, og er i front når det gjelder å utvikle og benytte 

ny teknologi. I tillegg har vi kompetente medarbeidere og ledere med høy 

faglig kompetanse og lang erfaring. 

Vi har deltatt i flere av de største samferdselsprosjektene i Norge og 

har bygd flere av de lengste veitunnelene. I 2008 var LNS størst på 

underjordsarbeid i Norge, og vi har også egne gruver. Vi har prosjekter 

på Spitsbergen, i Russland, Antarktis, Island og Grønnland. Prosjektene 

spenner seg fra Nordpolen til Sydpolen. Vårt spesialfelt er å løse 

krevende prosjekter på steder med vanskelig logistikk. Våre største 

kunder er Statens Vegvesen, fylker, kommuner, Forsvaret, kraftselskap 

og gruveselskap. 

I 2008 var konsernomsetningen ca 1,8 milliarder NOK. 

Antall medarbeidere er ca 800. 

Våre hovedprodukter og produksjonsenheter er: 

• Tunneler, bergrom 

• Gruveentrepriser 

• Veiprosjekter 

• Bergsikring, injeksjon 

• Masseflytting 

• Betongproduksjon 

• Produksjon av bygningsmoduler og elementer i tre


• NR. 4 - 2009 

15 

Mastergradsoppgave om logistikk var startmotoren: 

Paul var SILA-arkitekten 

I 1999 skrev Paul M. Larsen, 

Erik Sommerli og Geir Zakariassen 

ferdig sin mastergradsoppgave 

på BI. Oppgaven handlet 

om hvordan bedre logistikkløsninger 

kunne gjøre malmtransport 

i Narvik både mer 

effektiv og langt mer skånsom 

for miljøet. 

Denne mastergradsoppgaven 

skulle vise seg å bli selve 

startmotoren for det som nå 

har blitt det største landbaserte 

industriprosjektet noensinne 

i Nord-Norge – nemlig SILAanlegget. 

Paul M. Larsen må sies å kunne 

være selve arkitekten bak SILAanlegget. 

På basis av det som 

han og hans medstudenter ved 

BI hadde kommet fram til i sin 

mastergradsoppgave, lanserte 

han en ny alternativ løsning for 

transport og håndtering av de 

store malmlastene som kommer 

med tog fra Kiruna for utskipning 

fra Narvik. 

Etter mange harde runder 

fikk han gjennomslag for en 

logistikkløsning som innebar 

at man burde bygge lukkede 

siloer inn i fjellet, en lukket lossehall 

– og lukket transport ned 

til Narvik Havn. 

Første prosjektleder 

Han var med på å utarbeide 

forstudie for dagens anlegg på 

begynnelsen av 1990-tallet, og 

han ble ansatt som den første prosjektlederen 

for SILA-anlegget, 

da selve utbyggingen kom i gang 

i 2005. Da han fratrådte stillingen 

av helsemessige grunner i 

2007 var prosjektet kommet på 

skinner. I dag er Paul M. Larsen 

pensjonist. 

Motgang 

Han medgir at det langt ifra var 

noen enkel oppgave å få gjennomslag 

for de nye idèene. 

– Løsningen ville innebære mindre 

behov for arbeidskraft, og en 

lang rekke med løsninger som 

slett ikke alle fant gavnlige. Man 

har å forholde seg til både norsk 

og svensk forretningskultur, 

og det fordrer både innsikt og 

tyngde å nå igjennom med sine 

synspunkter, sier Larsen. 

Historiske røtter 

Selv mener han at det var utslagsgivende 

for saken at han 

har så sterke røtter innen LKABsystemet: 

Paul M. Larsen har selv 

vært ansatt ved Narvik-avdelingen 

av LKAB siden 1967; de siste 

årene som prosjektleder/drifts- og 

vedlikeholdsleder. 

– Min oldefar var rallar, og både 

min bestefar, min far og jeg selv 

har arbeidet i LKAB. Denne 

dype forankring gjør at man lærer 

kulturene å kjenne, både på 

norsk og på svensk side. Det er 

viktig i slike prosesser at man 

rett og slett kan omgås folk. På 

svensk side hadde jeg også hele 

tiden meget god støtte fra Ulf 

Lindstrøm fra svensk LKAB, 

påpeker Larsen. 

Logistikk 

Logistikkløsninger er noe han er 

sterkt interessert i, og noe han 

har arbeidet mye med. 

– For å få til mer effektiv og langt 

mer miljøvennlig transport og 

håndtering av malm i Narvik, 

så var det nødvendig å finne fram 

til nye løsninger. Etter som tiden 

gikk, så var det stadig flere 

som innså dette, også i Narvikmiljøet. 

Tiden var inne for en løsning 

som er tilpasset dagens krav til 

miljøstandarder – og denne løsningen 

er nå realisert gjennom 

SILA-anlegget, mener Paul M. 

Larsen. 

Ryddet vei 

Han sier at det nå føles som en 

seier å se at SILA-anlegget snart 

står ferdig. 

– Jeg vil imidlertid understreke 

at jeg har vært en av svært mange 

bidragsytere, og den viktigste 

innsatsen gjorde jeg på idè- og 

planleggingsstadiet. Det er samling 

av mange gode krefter, både 

på svensk og norsk side, som 

har sørget for at SILA-anlegget 

nå snart står ferdig. Jeg var en 

av de som var med på å rydde 

veien for prosjektet, og det er jeg 

i dag ganske stolt av, sier Paul 

M. Larsen. 

SILA-ARKITEKTEN: Paul M. 

Larsen er selve arkitekten bak 

SILA-anlegget i Narvik. For ti år 

siden gjorde han og to medstudenter 

ferdig en mastergradsoppgave 

om logistikk som skulle 

bli startmotoren for det store 

industriprosjektet – som Larsen 

selv var prosjektleder for de første 

årene. (Foto: Per-Helge Berg) 

Borgeskogen S 

3160 Stokke 

Tlf 33 36 10 00 

www.metso.com 

TEGNING SOM FORKLARING: Denne tegningen var en av flere som 

Paul M. Larsen benyttet; for å gi enkle illustrasjoner på hvordan 

han kunne tenke seg å løse SILA-prosjektet. 

– I en planfase er det viktig å kunne gi slike enkle framstillinger; 

selvsagt kombinert med tunge tekniske data av forskjellig slag, 

sier Larsen. Den fine tegningen er laget av Kjell Magnusson fra 

Skellefteå. – Jeg står med noe som likner et isbor, og graver 

meg ned i fjellet. Svenskene har god erfaring med isboring, 

og jeg synes at akkurat denne tegningen passet godt som 

en illustrasjon, sier Paul M. Larsen. 

Metso Minerals Norway AS er et selskap i den internasjonale Metso 

gruppen, en av verdens ledende produsenter og leverandører 

av maskiner, utstyr og teknologi til prosess, stein og gruveindustrien. 

Metso Minerals Norway AS ved avdelingen i 

Nord-Norge har levert transportbåndene til SILA, 

disse er levert i flere kvaliteter og bredder, 

tilsammen ca. 3600 meter eller ca. 300 tonn med 

gummitransportbånd. Blant annet et Stålcordbånd 

med styrkeklasse ST-3150 (bredde 2000 mm. på 

1400 meter), på 5 ruller bånd á 280 meter som 

tilsammen veier 150 tonn. Disse ble brukt til en 

transportør. 

Foto: Metso Minerals 

Til sammen har 10 mann i to arbeidslag vært på 

plass for å montere båndene.


16 • NR. 4 - 2009 

1,2 millioner kubikkmeter skal fylles ut: 

SILA-masse til containerhavn 

Interform er Nordens ledende 

firma innen glideforskaling, klatrefesialforskaling. 

Vi har 40 års erfaring med alle typer 

prosjekter fra store betongplattformer, LNGtanker 

til siloer og trappe/heisesjakter. 

Kulturhus Lørenskog 

Råvaresiloer Ewos Florø 

Ta gjerne kontakt for mer informasjon. 

Glidefeavylifesialforskaling 

Industriveien 7 - Postboks 24, 1483 Skytta 

Tlf: 47 88 26 60 Fax: 67 05 03 07 

www.interform.as 

Som underentreprenør 

av NCC har B2 Byggentreprenør 

AS støpt den største 

av drivstasjonene i silaprosjektet. 

Stasjonen inneholder 

tekniske instalasjoner. 

Disse har i oppgave å drifte 

det største transportbåndet 

som frakter malmen fra 

siloene i annlegget. 

Vi ser tilbake på ett utfordrene, 

krevende og ikke minst, ett 

veldig spennende prosjekt. 

B2 Byggentreprenør AS har vært med på mange av de største prosjektene 

i Narvik-regionen de siste årene, som f.eks. påbygging av Narvik Energi 

adm.bygg, Kiwi, Esso, Europris, Sommerseth Bilforretning på 

Millerjordbukta, REC ScanCell, utvidelsen 

av NB Engros, SILA, nytt Næringsbygg i Rombaksveien, 

og er nå i full gang med fundamenteringen 

av Narvik's nye storstue, 

Nordkraft arena (Ishallen). 

B2-BYGGENTREPRENØR AS 

Betongarbeider - Fundamentering - Mur & Puss - Tømring - Kjærneboring 

DRONNINGENS GATE 67 – PB 634 - 8508 NARVIK 

LASSE: 415 65 570 – STIAN: 907 73 881 

narvik@b2-bygg.no – Org: 990 478 236 MVA 

B2-BYGGENTREPRENØR AS 

NY CONTAINERHAVN: På det store 

bildet ser vi skravert området på 

Fagernes, hvor det arbeides med å 

få etablert containerhavn i Narvik. På 

det innfelte bildet ser vi masser fra 

LKAB-utbyggingen som er brukt til 

utfylling av den tiltenkte terminalen. 

De antatte 1,2 millioner kubikkmeter 

med masse fra SILAanlegget 

har bidratt til at området, 

som skal bli til ny stor 

containerhavn i Narvik, er blitt 

mye raskere opparbeidet. 

– Fra 2011 kan vi konkret begynne 

å ta inn aktuelle etablerere 

i området, sier havnedirektør 

Rune J. Arnøy i Narvik Havn KF. 

Havneutfyllingen i Narvik er 

den største som er blitt utført i 

Nord-Norge. 

Havnedirektøren sier seg svært 

godt fornøyd med den løsningen 

man har fått til, når det gjelder 

massedeponering i havna. Fra 

utsprengningene til SILA-anlegget 

er det blitt fraktet rundt 

300.000 kubikkmeter med masse 

til indre havn (i selskapet Narvikgården 

AS regi) – og rundt 

900.000 kubikkmeter er blitt/ 

blir fraktet til Narvikterminalen, 

Fagernes; til området hvor den 

Vi gratulerer LKAB 

med nytt anlegg! 

Vi har hatt gleden av å levere 

alt av ferdigbetong!

• NR. 4 - 2009 

17 

nye containerhavna etter planene 

skal etableres. 

30 meter høy fylling 

Det innebærer at man vil ha et 

nytt disponibelt areal på Fagernes 

på 40-45 dekar som kan 

benyttes til nye havnerelaterte 

etableringer. 

– Vi har utført grundig arbeid 

gjennom hele prosessen for å 

sørge for at vi får den best mulige 

løsning. Ikke minst har det vært 

nødvendig å benytte geoteknikere 

for å sikre at bunnforholdene er 

som de bør være. Nøye analyser 

av havbunnen er foretatt. 

Når den nye fyllinga er helt på 

plass i slutten av 2010, så vil den 

være hele 30 meter høy, påpeker 

Arnøy. 

handel og transport mellom vest 

og øst. 

– Uten masseuttaket fra SILA 

ville dette ha tatt mye lengre tid. 

Jeg mener at det er viktig å ha 

litt is i magen. Vi får stadig henvendelser 

fra interessenter som 

vil etablere seg i havneområdet, 

men jeg mener at akkurat det nye 

utfylte området på Narvikterminalen, 

Fagernes bør avsettes til 

de som vil inn som terminalaktører. 

Etter at vi har fått disse 

store utfyllingene vil vi også ha 

andre arealer ledige til folk som 

vil etablere annen virksomhet i 

havneområdet, sier Arnøy. 

RASKERE CONTAINERHAVN: 

Havnedirektør i Narvik Havn KF, 

Rune J. Arnøy, viser til at masse 

fra SILA-anlegget medfører 

raskere utbygging av ny 

containerhavn i Narvik. 

Bedre tilknytning til sjøen 

Mannen som nå er havnedirektør 

i Narvik Havn KF studerte 

logistikk ved BI for ti år siden 

– sammen med Paul M. Larsen 

som først utformet planene som 

senere ble lagt til grunn for SILAutbyggingen. 

– Jeg fikk dermed tidlig innblikk 

i de nye planene. SILA-løsningen 

vil ha svært positiv betydning for 

Narvik – også fordi det nå blir 

enklere å la sentrumsarealene 

få direkte tilknytning imot sjøen. 

De tidligere anleggene til LKAB 

og Jernbaneverket har for en stor 

del virket som en hindring for slik 

tilknytning, sier Arnøy. 

Planlagt masseutnyttelse 

Han mener at man også har fått 

til en god løsning for massedeponiet. 

– Ved store utbygginger er det jo 

ellers altfor vanlig at masser bare 

deponeres ganske tilfeldig. Her 

har vi hatt en nøye plan med hele 

masseutnyttelsen. Narvik kommune 

har, på vegne av Narvik 

Havn KF og Narvikgården AS, 

fått forhandlet fram en gunstig 

avtale med LKAB om bruk av 

massene. Det ble i 2006 avtalt 

at kommunen skulle betale LKAB 

50 millioner kroner for massene, 

herav 37 millioner kroner fra Narvik 

Havn KF, opplyser Arnøy. 

Nærmere containerhavn 

Havnedirektøren mener at man 

med dette er kommet et viktig 

skritt videre på veien mot å få 

etablert ei sentral containerhavn 

i Narvik – med henblikk på økt 

Tøff eller smart? 

Noe viktig å si? 

Da kan du leie et lokale 

på 4000 kvm og innkalle 

7.000 nordnorske ledere 

til et møte. Du betaler 

møtelokalet, reisen og 

serveringen. 

Det er tøft! 

Du kan også nå de samme 

7000* nordnorske lederne 

med en annonse i NæringsRapport. 

Det er smart! 

Største enkeltoppdrag 

I likhet med mange 

andre, har leveransen 

fra Finnsnes Mekaniske 

til SILA-prosjektet, vært 

bedriftens største enkeltoppdrag 

noen sinne. 

Produksjon og montering av takkonstruksjoner og 

stålbygg til en enkelt silo, har gitt bedriften fra troms 

kjærkommen inntekt i en vanskelig tid. 

Daglig leder Yngve Lie Hanssen beskriver oppdraget 

som krevende og interessant. 

- Jobben har krevd mye av arbeiderne hele veien, 

forklarer han. 

Selv om bedriften har måttet leie inn dyre kraner i 

store deler av monteringsfasen, har oppdraget likevel 

gitt god lønnsomhet for den mekaniske bedriften fra 

Midt-Troms. 

Hansen regner med at deres jobb på Sila ferdigstilles 

før ferien. 

- Vi kan se tilbake på en spennende prosess som 

for ettertiden vil ligge langt fremme i referanselista, 

forklarer han. 

Finnsnes Mekaniske AS er en mekanisk bedrift 

lokalisert på Finnsnes i Midt- Troms. Hovedforretningsområde 

er å bistå tung industri. Bedriften er den 

største mekaniske aktøren i området. 

- For to år siden flyttet vi inn i nytt industribygg 

med alle fasiliteter. En stor traverskran gjør at vi kan 

ta større oppdrag. I tillegg har vi investert i nyeste teknologi 

for rensing av sveiserøyk. Systemet både renser 

og bruker varmen til oppvarming av bygget, forteller 

Hanssen. 

Oppdragene er varierte. 

- Det kan være reparasjoner for tungindustrien i 

området, oppsetting av stålbygg, lastebilpåbygg eller 

ulike sveiseoppdrag. Egen lastebil med kran som kan 

løfte 150 tonn, gjør at vi kan ta både løfting, transport 

og montering, legger Hanssen til. 

Fokus på kompetent personell har helt siden oppstarten 

i 2002 hatt stort fokus. 

- Vi har personell med god utdannelse, som har de 

nødvendige sertifikater for å utføre det arbeidet vi til 

en hver tid gjør for våre kunder. 

Finnsnes er ikke så stort. Derfor har vi vært tvunget 

til å utvikle fagarbeidere som behersker flere fag. Det 

har gitt oss en styrke i markedet ved at vi kan sende 

ut en som kan alt fra sveising til skruing. Dette betyr 

lavere kostnader for kundene våre, avslutter Hanssen. 

(*Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 

2009, filter Nordland, Troms 

og Finnmark.)


18 • NR. 4 - 2009 

Historiske fakta: 

LKAB 

LKAB (Luossavaara Kiirunavaara 

Aktiebolag) ble stiftet i 1890. 

Formålet med selskapet var utvinning 

av jernmalm fra fjellene 

Luossavaara og Kiirunavaara i 

Kiruna, og denne utvinningen 

tok til på slutten av 1890-tallet. 

Jernmalm fra Kiruna ble etter 

hvert en ettertraktet vare rundt 

om i hele verden, og det ble behov 

for økt transport. 

15. november 1902 markerte 

man at åpningen av jernbanen 

mellom Kiruna og Narvik; som 

hadde helårlig isfri havn, i motsetning 

til de svenske byene i 

Bottenviken, var et faktum. 

Rallarne 

De sagnomsuste rallarne hadde 

over mange år sørget for å bygge 

jernbane i det svært ulendte terrenget. 

Utskipningen av malm 

fra Narvik rundt om til alle verdens 

hjørner kunne ta til, og 

LKAB Norge fikk sin egen avdeling 

i Narvik. 

Etter krigen arbeidet det 12-1300 

personer med transport, lagring 

og håndtering av malm i Narvik. 

Strategisk – på godt og vondt 

Narviks sentrale plassering i 

malmeksporten fikk sine konsekvenser. 

Den lille nordnorske 

byen ble spesielt hardt rammet 

av det store krakket i 1929 fordi 

malmeksporten var avhengig av 

den internasjonale økonomien. 

Narvik ble også et sentralt strategisk 

mål for tyskerne under 

andre verdenskrig, som følge 

av malmforekomstene. 

Effektivisering 

Fra begynnelsen av 70-tallet ble 

det iverksatt flere tiltak for å 

gjøre malmtransporten, lagringen 

og håndteringen mer effektiv. 

Arbeidet med å forbedre logistikk 

har fortsatt, og har nå resultert i 

det moderne SILA-anlegget. 

LKAB Norge AS hadde i fjor 

ei omsetning på 410,7 millioner 

kroner. De kom ut med et 

driftsoverskudd på 31,7 millioner 

kroner. 

Alle aksjer i selskapet eies av 

det svenske statseide selskapet 

LKAB. Svein Ivar Sivertsen er 

daglig leder for LKAB Norge AS, 

mens svensken Lars Ola Reinhold 

Johnsson er styreleder. 

Vi har levert støvavtrekk og ventilasjonsanlegg til SILA. 

Vi takker for oppdraget, og gratulerer LKAB og Narvik med nytt anlegg! 

NCC har hatt hovedansvaret 

for alt av betongarbeid på 

SILA. Vi har støpt de gigantiske 

betongsiloene og bygget 

de enorme jernbanebruene 

ved anlegget. 

Oppdraget har omfattet alt fra 

design og konstruksjonsberegninger 

til prosjektering 

og ferdige konstruksjoner. 

Med betongansvaret på skuldrene 

NCCs oppgave har vært mange 

og varierte, men med hovedvekt 

på alt som har med betong å 

gjøre. Den største utfordringen 

har vært å støpe de gigantiske 

siloringene, samt bygge de 

enorme jernbanebroene – 12 i 

tallet, som har et spenn på hele 

40 meter. Disse broene er dimensjonert 

for ekstrem belastning. 

Betongkonstruksjonene har 

vært et totalprosjekt for NCC, 

hvor vi har stått 100 prosent 

ansvarlig for alt, fra start til 

ferdig konstruksjon. 

Blant utfordringene ved SILAprosjektet 

troner monteringen 

av de enorme parvise brobjelkene 

over hver silo. Till tross for 

brobjelkenes massive dimensjoner 

på 40 m i lengden, 80 cm 

bredde, og en vekt på 36 tonn, 

ble operasjonen gjennomført 

uten problemer og i henhold til 

plan. 

En av de mest kritiske oppgavene 

var glidestøpen av innersiloene, 

som var en døgnkonternuerlig 

operasjon uten stopp. 

Med særdeles kompetente 

fagfolk ble også denne prosessen 

gjennomført uten større 

problemer. 

Det er våre fagfolk som tillater 

oss å si: – Forvent litt mer! 

Tlf.: 76 95 07 00 – www.ncc.no

Ny havnestruktur 

ved LKAB i Narvik 

tas nå i bruk! 

Vi har hatt alt av mykfuging, 

samt isolasjon av de 

samme fugene. 

Vi takker for oppdraget og ønsker Narvik by og 

LKAB lykke til med nytt SILA-anlegg! 

Avd: Verdal Fugeservice AS 

Risbakkvegen 67, 2770 Jaren • Telefon: (+47) 91 16 45 75 - Fax: (+47) 94 76 21 11 

9734_siemens_annonse_næringsrapport:9734_siemens_annonse_næringsrapport 25.09.09 12.36 Side 

SILA, de nye nedsprengte lagersiloene 

med overbygd lossehall, tas nå i bruk. 

Med dette får LKAB en mer effektiv 

drift og store miljøgevinster, deriblant 

betydelig redusert støv og støy. 

Vi takker alle som har bidratt i ombyggingsprossen. 

Gratulerer LKAB og Narvik by med nytt SILA-anlegg! 

Siemens er en totalleverandør av løsninger innen energi, automatisering 

og industriell IT. Til SILA-anlegget har vi levert elektrisk kraftforsyning, 

elektrotekniske arbeider, automatisering av prosess, brannalarmanlegg 

og automatiseringsanlegg VVS. 

www.siemens.no 

Vi gratulerer LKAB 

med et topp moderne og fremtidsrettet utskipningsanlegg 

for malm. Det er med stor glede vi har bidratt til realisering 

av prosjektet med betydelige mengder bearbeidet kamstål, 

forskalingsmateriell og tilbehør. Dette er den største 

"enkelt-leveransen" av kamstål i E. A. Smith Harstad sin 

63 årige historie! 

Tusen takk til NCC som har vist oss tillitten verdig til dette krevende prosjektet. 

STOR TAKK FOR ET MEGET GODT SAMARBEIDE! 

LKAB Norge AS 

www.lkab. com 

E. A. SMITH Harstad AS 

Russevikvn. 9, Harstad, Tlf.: 77 05 74 00 / Faks: 77 05 74 30

BOULLANJÅKKA-UTBYGGINGEN 

20 • NR. 4 - 2009 

Ny tunnel øker produksjonen til Kvænangen Kraftverk med ti prosent: 

Gjennom fjell til Buollanjåkka 

DAM FERDIG: Typisk inntaksdam. Her i fra 

Ålmanjåkka. Tilsvarende inntaksdam bygges 

også i Boullanjåkka. 

SPRØYTEROBOT ER LEVERT AV AMV 

AMV er totalleverandør av tunnel og gruveutstyr 

Vi har vært hovedleverandør av 

betong til Boullanjåkka-utbyggingen 

LNS er hovedentreprenør 

for Boullanjåkkautbyggingen 

Tlf.: 38 32 04 20 

www.amv-as.no 

Mail: company@amv-as.no 

 

69%* av våre lesere er toppledere 

(*Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, 

filter Nordland, Troms og Finnmark.) 

vizuelli.no 

14. september; litt i overkant av to år siden første 

salve smalt for anleggs-arbeidet – fikk man gjennomslag 

for den nye tunnelen som markerer at utvidelsen 

av Kvænangen Kraftverk er blitt en realitet. 

– Prosjektet medfører en økning 

av strømproduksjonen i selskapet 

på rundt ti prosent, mer ren, 

fornybar energi, og lavere strømpris 

til forbruker sier Øyvind 

Steffenach, som har vært byggeleder 

for prosjektet på vegne 

av Kvænangen Kraftverk AS. 

Samler elvevann 

Allerede for 22 år siden begynte 

man å arbeide med planer om å 

bygge en tunnel fra vannmagasinet 

Lassojavri til Buollanjokka. 

Formålet er å ta opp vann fra 

fire nye elver i Kvænangsbotnområdet 

og samle dette vannet, 

som har et samlet nedslagsfelt 

på 27 kvadratkilometer – å la 

det inngå i kraftproduksjonen i 

I AKSJON: Driving av tunnel. 

to av de fire kraftverkene som 

Kvænangen Kraftverk AS driver 

i området. Både Kvænangsbotn 

Kraftstasjon og Småvatna 

Kraftverk får nå vann også fra 

de nye elvene. 

100 millioner 

I 1999 fikk man konsesjon for 

utvidelsen, og i 2007 ble byggearbeidet 

igangsatt. Prosjektet 

har en total kostnadsramme på 

100 millioner kroner, og byggeleder 

Steffenach regner med at 

anlegget vil bli enda litt dyrere 

når det står endelig ferdig; etter 

planene før sneen kommer. Målet 

er å nyttiggjøre seg kraften 

fra vårflommen neste år. 

Boullanjåkkautbyggingen skal sikre Kvænangen Kraftverk en økt 

energiproduksjonen på nærmere ti prosent. Tunnelen som bygges 

er på til sammen 7.000 meter og planlegges ferdig høsten 2009. 

Prosjektet har en kostnadsramme på rundt 100 millioner kroner. 

www.lns.no

• NR. 4 - 2009 

21 

”TRANSFORMER?”: Her ankommer 

boreriggen som brukes for å ta seg inn 

gjennom fjellet. Selv tøffe karer kan få 

våte øyne av slike verktøy. 

LASER: Laser tas i 

bruk for å navigere 

inne i fjellet. 

PROSJEKTLEDER: Øyvind Steffenach (til venstre) 

har vært prosjektleder for kraftverkutvidelsen 

i Kvænangsbotn på vegne av Kvænangen 

Kraftlag AS. Her foran tunnelpåhugget i 

bakgrunnen, sammen med prosjektleder fra 

LNS, Kurt E. D. Johnsen. 

Vi har utført betongarbeidet 

på Boullanjåkka-utbyggingen 

 

Store masser 

Det er et høyst betydelig byggeprosjekt 

som nå er gjennomført. 

Tunnelen er 6880 meter 

lang, og har et tverrsnitt på 

23 kvadratmeter. I løpet av 

anleggsperioden er det tatt 

ut 250.000 kubikkmeter med 

masse; fraktet bort gjennom 

21.000 dumperlaster. 

Det er masse nok til å fylle opp 

en fotballbane med stein i 73 

meters høyde! Det er brukt 

800.000 kilo med sprengstoff, 

gjennom sprengning av 1500 

salver. Og det er festet 13.000 

bolter; hver med en størrelse på 

2,5 meter. Utvidelsen innebærer 

at det vil kunne produseres 

27 GWh mer strøm årlig, noe 

som tilsvarer forbruk for rundt 

1800 husstander. 

Høy miljøprofil 

– Kvænangen Kraftverk AS 

satser på å holde en høy miljøprofil. 

Vi er godt fornøyd med 

at vi nå kan tilføre nettet mer 

av ren, fornybar energi – som 

et alternativ til kullkraft, gass 

og olje. I forbindelse med anleggsarbeidet 

har vi lagt stor 

Løsninger som 

forener teknikk 

og miljø 

Sweco er i dag et stort internasjonalt konsern 

med 6.000 ansatte i 10 land. I Norge er vi et 

av landets ledende tekniske rådgiverfirmaer 

med 800 høyt kvalifiserte medarbeidere og 22 

kontorsteder spredt over hele landet. 

I Sweco samarbeider rådgivende ingeniører 

og miljøeksperter, for å bidra til et samfunn 

som utvikles i en riktig og mer miljøvennlig retning. 

Med kunnskap, erfaring og evne til å løse 

sammensatte og kompliserte oppgaver, skal vi 

skape bærekraftige løsninger for våre kunder. 

Våre markedsområder er: 

ó Areal og transport 

ó Bygg og konstruksjoner 

ó Energi 

ó Tekniske installasjonerw 

ó Vann og miljø 

ó Prosjektadministrasjon 

ó Flerfaglig prosjektering 

I Narvik er vår kontoradresse: 

Dronningensgate 52/54, 8514 Narvik 

tlf 76 96 56 80, e-post narvik@sweco.no 

www.sweco.no 

forts. neste side...

22 

BOULLANJÅKKA-UTBYGGINGEN 

Hei 

Vi skal hjelpe industrien 

til å bli mer effektiv 

PÅ VEI INN I FJELLET: Start strossing av tunnel. 

Vi snakkes! 

...forts. fra side 21 

vekt på å gå fram så skånsomt 

som mulig i den vakre Kvænangsnaturen. 

Alt folk ser av 

nyanlegget er at det er blitt et 

23 kvadratmeter stort hull i 

fjellet. Gjennom utvidelsen tilfører 

vi også mer strøm til nettet 

– og mer tilgjengelig strøm 

fører til at pris til forbruker 

går ned. Alt i ett mener vi at 

vi har fått fram et vinn-vinnprosjekt 

med denne utvidelsen, 

sier Øyvind Steffenach. 

Troms Kraft Produksjon AS 

eier 48,2 prosent av aksjene i 

Kvænangen Kraftlag AS. Nord 

Troms Kraftlag AS har 18 prosent 

av aksjene, Alta Kraftlag 

AL har 15 prosent, Repvåg 

Kraftlag AL har 14,6 prosent, 

mens Luostejok Kraftlag AL 

har 3,6 prosent av aksjene. 

Trangt 

– Det er stor forskjell på å 

bygge en vanntunnel og en veitunnel, 

fastslår prosjektleder 

Kurt Eirik Johnsen i firmaet 

Leonhard Nilsen & Sønner AS, 

som har hatt hovedentreprisen 

for anlegget. 

– En veitunnel er tre-fire ganger 

større i tverrsnitt, og det 

gjør det mulig å holde flere arbeidsoperasjoner 

igang samtidig. 

Vanntunnelen vi her har 

bygd er så trang at vi kun har 

kunnet bruke vår aller minste 

dumper for å frakte ut masse 

– og til og med måttet sprenge 

ut ekstra fjell for å få plass til 

bilspeilene! 

Anlegget ligger ellers i et 

ulendt område – langt til fjells, 

nærmere to mil fra nærmeste 

vei. Logistikkmessig har 

dette bydd på betydelige utfordringer, 

spesielt vinterstid. 

Vi har også møtt på en god del 

løsmasser og leire i fjellet. Slike 

områder har vi måttet sikre 

med betong før vi har kunnet 

drive tunnelen videre. Totalt 

har arbeidet tatt rundt to måneder 

lengre tid enn beregnet, 

sier Johnsen. 

Lang erfaring 

Han sier seg imidlertid godt 

fornøyd med at alt av arbeid nå 

er utført tilfredstillende. 

– Det bygges sjelden vanntunneler 

nå, i motsetning til 

da de store vannkraftutbyggingene 

foregikk for 30-40 år 

siden. Den gang hadde man 

mye spesialutstyr å hjelpe seg 

med i arbeidet. Dette utstyret 

er for en stor del gått ut av 

produksjon. 

Men fordi vårt firma har lang 

erfaring i alt av tunnelarbeid, 

så har vi funnet fram til godt 

egnede løsninger. Ethvert prosjekt 

som dette lærer vi noe 

viktig av – og det er lærdom 

som er god å ha med når andre 

prosjekter skal løses, sier Kurt 

Eirik Johnsen. 

Det at du er best til noe 

betyr ikke at du er god til 

alt. TOOLS gjør arbeidsdagen 

din mer effektiv. 

Vi sørger for at du aldri 

går tom for materiell og 

verktøy, og at du unngår 

unødvendige kostnader. 

Så kan du gjøre det du 

er best til! 

VI KASTER IKKE BORT TIDEN DIN 

www.tools.no 

KALDT: Å arbeide i uveisomt terreng oppe til fjells vinterstid byr på 

mange utfordringer. Det kan prosjektleder for hovedentreprenøren for 

anlegget, Kurt Eirik Johnsen i Leonhard Nilsen & Sønner AS bekrefte. 

Her ser vi brakkeriggen i Boullanjåkka. 

TOOLS Kirkenes 78 99 37 69 9900 Kirkenes 

TOOLS Hammerfest 78 42 78 60 9610 Rypefjord 

TOOLS Tromsø 77 61 23 50 9019 Tromsø 

TOOLS Finnsnes 77 85 18 70 9300 Finnsnes 

TOOLS Industributikken 77 00 20 70 9408 Harstad 

TOOLS Narvik 

47 86 59 60 8514 Narvik


23 • NR. 4 - 2009 

FeFo vil gjøre slutt på ”ressursutplyndring” sørfra: 

Finnmark tar styringa 

IKKE LENGER ”VILL VEST”: 

– Finnmark framsto tidligere 

nærmest som et slags ”vill 

vest” hvor folk utenfra bare 

kunne komme og ta seg til 

rette og hente ut ressursene. 

Nå er det andre tider, sier administrerende 

direktør i FeFo, 

Søren Karlstrøm. Han mener 

at etableringen av Finnmark 

Kraft AS er et godt eksempel 

på at finnmarkingene nå i 

atskillig større grad selv vil 

høste godene av de rike naturressursene 

i fylket. 

– Gjennom Finnmarkseiendommen 

(FeFo) har vi en helt annet 

mulighet enn tidligere til å la 

lokalsamfunn og folk i Finnmark 

høste godene av fylkets rike 

naturressurser. Etableringen 

av Finnmark Kraft; hvor FeFo 

og kraftselskapene i fylket har 

inngått et unikt, nytt samarbeid, 

er helt i pakt med FeFo 

sine strategier for framtidig 

næringsutvikling i fylket. 


Dette sier assisterende direktør 

og nærings- og utviklingssjef i 

FeFo, Søren Karlstrøm. Han 

har lang fartstid innen offentlig 

forvaltning i fylket. Før han 

ble assisterende direktør i FeFo 

var Karlstrøm leder av Statskog 

Finnmark – en stilling han tiltrådte 

i 1991. 

Stor interesse for Finnmark 

Karlstrøm sier at man etter dannelsen 

av FeFo raskt begynte å 

merke økende interesse fra energiselskaper 

utenfra som fattet 

interesse for Finnmark. - Siden 

2007 fikk vi hyppige henvendelser 

om møter og samtaler, fra et 

tosifret antall energiselskaper 

utenfra fylket som viste interesse 

for Finnmark. 

Henvendelsene gjaldt vannkraftprosjekter, 

men utvikling av 

vindkraft lå nok bak. Fra FeFos 

side fant vi at det var viktig at vi 

foretok et veivalg – med henblikk 

på de store utbyggingene innen 

fornybar energi som er mulig, og 

som vil komme, i framtiden, sier 

Karlstrøm. 

Samlet kraftselskapene 

Ut fra dette ble FeFo en viktig pådriver 

for å få realisert selskapet 

Finnmark Kraft AS. – Gjennom 

dette selskapet greide FeFo og 

kraftselskapene i fylket å samle 

oss om en felles satsing på fornybar 

energi. Det er på det rene 

at de enkelte selskapene ikke er 

sterke nok til å utgjøre en massiv 

kraft innen de utbyggingene som 

sannsynligvis vil komme. For 

første gang opptrer kraftselskapene 

i fylket samlet – og sammen 

med grunneieren i fylket blir de 

til en høyst betydelig aktør, også 

ut fra en nasjonal sammenheng, 

sier Karlstrøm. 

Makta 

Han viser til at det ikke er hvem 

som helst som styrer kraftselskapene 

i fylket: - Når kommunevalg 

er unnagjort, så haster det 

alltid med å finne ut av hvilke 

sentrale maktpersoner som skal 

inn i nettopp kraftselskapenes 

styrer. Dette fordi kraftselskapene 

innehar betydelig med kapital 

i landets nordligste fylke. 

Det er dermed ofte ordførere, eller 

andre med stor lokal makt, som 

sitter i styrene for kraftselskapene. 

Gjennom Finnmark Kraft 

har vi dermed greid å samle de 

som sitter med styringsmulighetene 

lokalt i Finnmark, påpeker 

Karlstrøm. 

Vil samarbeide 

Han mener å ha registrert en annen 

holdning etter at Finnmark 

Kraft ble dannet. – Aktører utenfra 

innser at man her står overfor 

et selskap som det vil være 

mest hensiktsmessig å inngå i 

samarbeid med. Det er nå en 

tydelig vilje til en slik tilnærming 

fra energiselskaper utenfra. Og 

– dersom vi skal få realisert de 

store utbyggingene av fornybar 

energi som det legges planer om 

i Finnmark, er det helt nødvendig 

at vi får tilført både kompetanse 

og kapital også fra andre steder 

enn Finnmark. Men, i motsetning 

til tidligere, så vil fylket ikke 

være helt overlatt til store aktører 

utenfra. Med Finnmark Kraft 

har vi en jevnbyrdig aktør, som vil 

sørge for nødvendig balanse innen 

utviklingen, sier Karlstrøm. 

Nye tider 

– Som grunneier i Finnmark er 

det viktig for FeFo å understreke 

at vi selv skal ha stor påvirkningskraft 

for utnyttelsen av 

fylkets naturressurser. 

Mens fylket tidligere nærmest 

framsto som et slags ”vill vest” 

hvor folk utenfra bare kunne 

komme og ta seg til rette og hente 

ut ressursene, så er situasjonen 

en helt annen i dag. For oss er 

det av avgjørende viktighet at 

de rike naturressursene i fylket 

kommer lokalsamfunn og folk i 

Finnmark til gode, og dannelsen 

av Finnmark Kraft AS er i dette 

henseende et skritt i riktig retning, 

mener Søren Karlstrøm. 

VINDKRAFT 

Dialog og samarbeid viktig mener reindistriktsleder: 

Vi samarbeider 

– Ut fra helt konkrete erfaringer 

mener jeg at det er viktig 

at vi innen reindriftsnæringa 

satser på å få til en best mulig 

dialog med de selskapene 

som vil utvinne vindkraft. På 

sikt tror jeg at begge parter, og 

lokalsamfunnene, vil tjene på 

dette. Det sier lederen for reinbeitedistrikt 

7 i Øst-Finnmark, 

Magne Andersen. 


Han leder et reinbeitedistrikt som 

ligger i et område hvor to selskaper 

nå har søkt om konsesjon for 

vindkraftparker. Varanger Kraft 

AS har søkt om konsesjon for 

vindpark på fjellet Ráccocearro 

sør for Berlevåg, og StatoilHydro 

har søkt om konsesjon på Hamnefjell 

i Båtsfjord kommune. 

Protester 

Så langt har det vist seg at nettopp 

konflikt med reindriftsnæringen 

har vært en stor utfordring 

for de som vil bygge ut vindkraft 

i Nord-Norge. Det har resultert i 

flere protester, ankebehandlinger 

– og en ytterligere forlengelse av 

en fra før av lang saksbehandling. 

Også lederen for reinbeitedistrikt 

7 i Øst-Finnmark var skeptisk 

da han fikk presentert de første 

planene – fra Varanger Kraft AS 

når det gjaldt Ráccocearro: 

God dialog 

– Ja, da jeg så de første utkastene 

til planer ble jeg ytterst skeptisk. 

Jeg så at disse planene ville få 

alt for stor negativ innvirkning 

på vår næring, og jeg fant ikke å 

kunne godta dem. Men fra Sør 

Varanger Krafts side ble det fra 

starten av vist stor vilje til å inngå 

i dialog med oss reindriftsutøvere, 

og vi inntok den samme holdningen. 

Vi avholdt flere møter, og det 

viste seg at begge selskapene var 

villige til å endre de opprinnelige 

planene. Resultatet har blitt at 

det nå foreligger planer som vi 

fullt og helt kan godta. Vi har 

inngått avtaler med selskapene 

om økonomisk godtgjørelse – som 

jeg helt klart mener vil komme 

reindriftsnæringa i distriktet til 

gode, sier Magne Andersen. 

Lokale forhold 

For Varanger Krafts del mener 

han at det er en fordel at selskapet 

fra før av har godt kjennskap 

til lokale forhold, og en vilje til å 

tilrettelegge sine planer i pakt 

med dette. 

– Selskaper som kommer utenifra 

har ikke denne kjennskapen, 

og det kan lett føre til konflikter 

om man innen reindrifta føler 

at noen kommer og ”vil ta seg til 

rette”. Men – vi fikk også i stand 

en svært god dialog og et fruktbart 

samarbeid med StatoilHydro 

om den planlagte vindparken på 

Hamnefjell, og det er jeg godt fornøyd 

med, sier Andersen. 

Kan bli taper 

Magne Andersen oppfordrer 

også andre reindriftsutøvere om 

å inngå i konstruktiv dialog med 

vindkraftutbyggere: 

– Vi må nok bare innse at vindkraftutbygging 

nordpå nå er noe 

som blir en realitet, og da hjelper 

det lite å innta alt for steile 

holdninger. 


av Kjøllefjord Vindpark oppsto 

det en markant konflikt mellom 

utbygger Statkraft og reindriftsnæringa 

– men det resulterte til 

slutt i at NVE likevel ga tillatelse, 

og samlet sett kom reindriftsnæringa 

da ut som taper 

i alle henseender. Det er langt 

bedre å forsøke å finne fram til 

løsninger som vil gavne både utbyggere, 

reindriftsnæringa – og 

lokalsamfunnene dette gjelder, 

mener Magne Andersen. 

TJENER PÅ SAMARBEID: - Fra reindriftsnæringas side bør det legges 

stor vekt på dialog og samarbeid med vindkraftutbyggere i nord. Dette 

vil både reindriftsnæringa selv og lokalsamfunnene tjene på, mener 

lederen av reinbeitedistrikt 7 i Øst-Finnmark, Magne Andersen. 

40 % av Norge er avsatt til reindrift 

Rundt 40 prosent av Norges 

samlede arealer er avsatt som 

områder hvor det kan drives 

reindrift. 

Landet er delt opp i seks reindriftsområder, 

og hvert område 

er så delt opp i forskjellige reinbeitedistrikter. 

Reinbeitedistrikt 

7 i Øst-Finnmark omfatter kommunene 

Båtsfjord, Nesseby, 

Berlevåg og Tana.

VINDKRAFT 

24 • NR. 4 - 2009 

Enorme muligheter for næring 

I Nord-Norge finnes de aller 

beste forutsetningene for vindkraft 

i hele Europa, for ikke å si 

hele verden. Ikke bare blåser det 

mer og bedre i nord, men gjennom 

vindkraft kan vår nordligste 

landsdel bli et eventyr som vil 

skaffe folk arbeid og kommunene 

store inntekter. 

Tekst: Øyvind Isachsen 

Generalsekretær NORWEA 

Finnmarkinger, tromsværinger 

og nordlendinger har gjennom 

generasjoner sloss med været. Ingen 

kan si at de ikke har taklet 

det, men med vindkraft kan de 

til og med begynne å tjene penger 

på været. 

God distriktspolitikk 

Det er i Nord-Norge fremtidens 

store industriutvikling vil skje. 

Det er her oppe det er olje og gass 

og det er her oppe det er duket for 

storsatsing på gruvedrift. Med 

industribygging kommer behovet 

for mer strøm. 

Nå er det jo sånn at vi selvsagt 

kan la oljeplattformene gå på 

gasskraft som spyr ut CO2, eller 

at gruvene kan drives med dieselaggregat 

som putrer på tomgang. 

Men ved å benytte vindkraft som 

strømkilde til å drive industrien 

slår man to fluer i en smekk. For 

det første vil det redusere CO2- 

utslippene. 

Tenk deg miljømerket bensin fra 

Goliat og svanemerket malm fra 

Tschudi & Cos gruver i Sør-Varanger. 

I dagens verdensmarked, 

der klima rager øverst på dagsordenen, 

skal man ikke lenger 

undervurdere effekten av å selge 

råvarer produsert ved hjelp av 

vindkraft. For det andre vil det 

å knytte vindkraft til industrien 

bidra til enda mer verdiskapning. 

Et godt eksempel er Lebesby kommune. 

I Lebesby kommune har vindkraftverket 

i Kjøllefjord vært en 

knallsuksess. Ikke bare troner 

vindmøllene som selve symbolet 

på nordnorsk råskap og nyskapning, 

men kraftverket betyr mynt 

i kassen for en hardt prøvet kommune. 

Under byggeperioden var 

det mer enn 50 personer i sving 

på anlegget og det ble kjøpt lokale 

varer og tjenester for 40 millioner 

kroner. 

Ordfører Harald Larssen er klar 

i sin tale: «Vindkraften gav et 

stort løft for bygda». I dag er det 

tre mann i fast arbeid på kraftverket. 

Med fire i hver familie 

betyr det at det selges mer enn 

12 par ekstra joggesko på sportsbutikken 

på hjørnet, bakeren må 

bake tre ekstra brød hver dag og 

matbutikken litt lenger borte i 

gaten kan endelig bli kvitt litt 

av hermetikken som har stått på 

lager fra i fjor. 

I tillegg kommer to millioner ekstra 

i eiendomsskatt. Det betyr 

nye fotballbinger, bedre veier og 

moderne gamlehjem. Det lukter 

god distriktspolitikk av dette. 

Redd Europa 

Europa roper etter mer fornybar 

energi og Europa har skjønt at det 

er på tide å satse aggressivt på 

klimatiltak. Innen 2020 skal 20 

prosent av all energiproduksjon 

i Europa komme fra fornybare 

energikilder som vindkraft. Men 

det samme Europa har snart ikke 

områder igjen å bygge på. 

Gjennom EU-direktivets såkalte 

«joint projects scheme» vil land 

som ikke har vindressurser på 

egen jord, få oppfylle direktivets 

krav ved å finansiere prosjekter 

i andre land. Ingen steder i Europa 

vil det være billigere for disse 

landene å gjennomføre sine krav 

enn i de tre nordligste fylkene i 

vårt langstrakte land. 

Når et vindkraftverk i Lebesby 

genererer 40 millioner på utbyggingen 

av 140 GWh, ja da er det 

ikke vanskelig å forstå at 20.000 

GWh vil være en gullgruve. Selvsagt 

handler dette om å redde 

verden fra global oppvarming, 

men det handler minst like mye 

om å gripe muligheten og forstå at 

det er i disse dager det skjer. Det 

er i disse dager Nord-Norge kan 

redde Europa og tjene millioner 

av kroner på det. 

Blåser mest 

I nordlige Finnmark blåser det 

mer enn 7m/s i 43,5 prosent av 

tiden det blåser. I 46 prosent av 

tiden er vinden sterkere enn 8 

m/s. Tar vi med den sørlige delen 

av Finnmark, hele Troms og den 

nordligste delen av Nordland, vil 

det i 32,1 prosent av tiden blåse 

mer enn 7 m/s. Til sammenligning 

er middelvinden i Tyskland, Danmark 

og Spania 6 m/s, men det er 

på de beste områdene for vindkraft, 

som vel å merke ble bygget 

ut for mange tiår tilbake. 

Finnmark 

I Finnmark har per i dag to 

vindkraftverk fått konsesjon, 

inkludert suksessen i Lebesby. 

Nærmere 220 GWh er det ventet 

at disse vil produsere i året. 

Det tilsvarer forbruket til 12.000 

husstander. I tillegg er 14 prosjekter 

under behandling i NVE. Når 

disse blir godkjent vil det kunne 

produseres 6.900 GWh elektrisitet 

i Finnmark fylke. Finnmark 

sitter på ei gullgruve. 

Troms 

Ser vi på Troms, har Fakken i 

Karlsøy kommune endelig fått 

tilsagn om tilskudd. Om ikke 

lenge vil byggingen være i gang. 

Men også her er køen lang. Fem 

prosjekter er under behandling 

hos NVE. Til sammen vil disse 

produsere strøm til 210.000 husstander. 

Troms sitter også på ei 

gullgruve. 

Et samfunn 

i utvikling og vekst 

Unik infrastruktur 

og beliggenhet 

Konkurransedyktig 

næringsliv 

Foto: www.okto.no 

Fantastiske 

boforhold 

Nordland 

Nordland er indrefileten i norsk 

vindkraftindustri. 18 prosjekter 

er under behandling i NVE, med 

en samlet kapasitet på i overkant 

av 9.000 GWh. Fem prosjekter 

har fått konsesjon, tre av dem 

venter på fortsatt på støtte fra 

Enova. På Nygårdsfjellet står 

allerede et vindkraftverk og produserer 

ren fornybar energi til 

1.250 husstander, om ikke lenge 

utvides kapasiteten. 

Spennende 

arbeidsmarked 

Omfattende byggeog 

annleggsvirksomhet 

Arena for internasjonalt 

samarbeid. 

Grenser mot Finland 

og Russland 

Internasjonal 

flyplass 

Isfri dypvannshavn 

hele året. 

Utviklingsorienterte 

bedrifter 

Høyt servicenivå 

Variert 

fagkompetanse 

Grensesprengende! 

Både urbant og 

familievennlig 

Regionens 

kulturhovedstad 

Engasjert 

befolkning. 

Et vindkraftverk kan være det 

som skal til for at sportsbutikken 

på hjørnet skal overleve. Et 

Sør-Varanger Kommune 

www.svk.no

VINDKRAFT OG SMÅKRAFT 

• NR. 4 - 2009 

25 

sutvikling 

vindkraftverk kan være det som 

skal til for at lokalbefolkningen 

ikke flytter, rett og slett fordi det 

er jobber å få i nærområdet. Et 

vindkraftverk kan til og med snu 

trenden og øke innbyggertallet. 

Ringvirkningene av vindkraft 

er gull verdt. 

Rik på vindkraft 

Hva skal vi med all denne strømmen, 

er det mange som spør. 

Goliat og gruvedriften trenger 

den. Midt-Norge trenger den 

for å sikre forsyningen. Vannkraften 

trenger den når den skal 

balansere et vinddrevet Europa. 

Når det er vindstille i Europa, 

må Europa få effekt fra norsk 

vannkraft. 

Vannet som produserer denne effekten 

vil ved hjelp av vindkraften 

pumpes tilbake i magasinene 

slik at vannet er klart for neste 

dag. Energiintensiv industri 

trenger strømmen fra vindkraft. 

Med ren energi kan vi selge ren 

aluminium til verden. 

Det sies at det er i nord Norge 

ender. Det er feil. Det er i nord 

at Norge møter verden. Det er i 

nord det norske vindeventyret 

begynner. Det er i nord Norge 

redder verden. Det er i nord 

Norge blir rik på vindkraft. 

Sterkt på vindkraft og småkraftverk: 

Suksess på 

Nygårdsfjellet 

LEDENDE PÅ FORNYBAR ENERGI: 

Nordkraft AS, tidligere Narvik 

Energi AS, satser nå sterkt både 

på utbygging av vindkraft og 

småkraftverk, sier Prosjektutvikler 

for vindkraft i Nordkraft AS, 

Tore Wiik. 

Når et vindkraftverk 

i Lebesby 

genererer 40 millioner 

på utbyggingen av 

140 GWh, ja da er det 

ikke vanskelig å forstå 

at 20.000 GWh vil 

være en gullgruve. 

Effekt (MW) Energi (GWh) 

Vindparker i drift 88 263 

Vindparker under bygging 0 0 

Vindparker med konsesjon som ikke 

er i drift eller under bygging 468 1.403 

Vindparker som har søkt om konsesjon 1.615 4.845 

Meldte vindparker 4.840 14.520 

Totale planer og igangsatte prosjekter 9.011 21.031 

I drift 

Lokalisering Selskap Kommune Effekt (MW) Energi (GWh) 

Havøygavlen Artic Wind AS Måsøy, F 40 

Gartefjellet Kjøllefjord Vind AS Lebesby, F 39 

Nygårdsfjellet Nordkraft Vind AS Narvik, N 7 

Sandhaugen Norsk Miljøkraft FoU AS Tromsø, T 2 

SUM: 4 stk 88 263 

Gitt konsesjon, ikke i drift/under bygging 

Lokalisering Selskap Kommune Effekt (MW) Energi (GWh) 

Andmyran Andmyran Vindpark AS Andøy, N 160 

Sandhaugen Norsk Miljøkraft AS Tromsø, T 8 

Kvitfjell Norsk Miljøkraft Tromsø Tromsø, T 200 

Nygårdsfjellet II* Nordkraft Vind AS Narvik, N 40 

Fakken Vannøya* Troms Kraft Produksjon Karlsøy, T 60 

Sum: 5 stk 468 1.403 

*Fikk utbyggingsstøtte fra Enova våren 2009. Kilde: Zero 

– Alle våre målinger, samt de 

praktiske resultater, viser at 

Nygårdsfjellet har optimale forhold 

for produksjon av vindkraft. 

Siden vi monterte tre turbiner 

her i 2005 har vi dessuten opparbeidet 

oss betydelig kompetanse 

på vindkraft – noe som 

har stor betydning for vår videre 

satsing. Dette sier prosjektutvikler 

for vindkraft i Nordkraft 

AS, Tore Wiik. 


Selskapet Nordkraft Vind AS ble 

stiftet 8. januar 2003. Nordkraft 

Produksjon AS eier 50 prosent 

av aksjene, mens danske Dong 

Energy Power AS eier de resterende 

50 prosent. Sistnevnte er 

datterselskap av Dong Energy 

AS; et statseid dansk storselskap 

som tilsvarer StatoilHydro her i 

landet. – Da vi fikk Dong Energy 

– tidligere Energi E2 AS – inn 

på eiersiden i Narvik Energi, 

så fikk vi også tilført erfaringer 

og kunnskap innen drift av 

vindparker. Det var en viktig 

drivkraft for realiseringen av vår 

vindpark på Nygårdsfjellet, sier 

avtroppende direktør i Nordkraft 

AS, Olaf Larsen. 

Mest vind om vinteren 

– Rundt 70 prosent av vindkraften 

som er produsert av de tre 

turbinene har vært produsert i 

løpet av vinterhalvåret – i tiden 

med best pris. Kald vinter i Sverige 

og varmt vann fra Ofotfjorden 

sørger for jevne vinder fra øst 

– som skaper optimale forhold for 

vindkraftproduksjon på dette fjellet. 

Produksjonsresultatene viser 

at vi er helt i teten her i landet 

når det gjelder antall fullasttimer 

i året for vindkraftproduksjon, 

sier Tore Wiik. 

Kompetanse 

Han sier at man fra starten av 

har lagt stor vekt på forskning og 

utvikling tilknyttet vindparken. 

– Dette viktige arbeidet har 

skjedd i nært samarbeid med 

Høgskolen i Narvik; blant annet 

når det gjelder forskning på 

vindkraft i arktisk klima, med 

isproblemer og annet – samt 

med en rekke andre forskningsmiljøer. 

Ut fra dette har vi opparbeidet 

oss betydelig kompetanse 

innen vindkraft mens turbinene 

på Nygårdsfjellet har vært i drift, 

sier Wiik. 

Tidligere i år fikk Nordkraft Vind 

AS et tilskudd på vel 200 millioner 

kroner fra Enova til å utvide 

vindparken på Nygårdsfjellet. Nå 

skal det monteres ytterligere 11 

turbiner, og etter planene skal 

byggetrinn to av parken står 

ferdig i slutten av 2011. Parken 

vil da ha en installert effekt på 

32-34 MW, mot 6,9 MW i dag. 

Småkraft 

Nordkraft AS satser også sterkt 

på utbygging av småkraftverk i 

tiden som kommer. 

I mars i år kjøpte Nordkraft opp 

76,7 prosent av aksjene i småkraftselskapet 

Fjellkraft AS i 

Oslo. Konsernet har gjennom 

flere år satset på småkraftutbygging. 

– Etter oppkjøpet er vi landets 

nest største – og Nord-Norges 

desidert største – drifter og utbygger 

av småkraft. Vi har nå 

mer enn 90 småkraftprosjekter til 

utredning både i Nord-Norge og 

Sør-Norge, og flere av disse vil det 

bli snarlig søkt om konsesjon for. 

Vi legger opp til at flesteparten 

av disse småkraftverkene skal 

være i drift i løpet av ti år, og 

til sammen vil de kunne levere 

rundt 1,3 TWh med strøm; noe 

som tilsvarer strøm til rundt 

65.000 husstander, sier Olaf 

Larsen. 

Nye vindparker 

Kraftveteranen Larsen – som 

har ledet Nordkraft AS i 15 år 

- sier at fornybar energi nå er et 

klart hovedsatsingsområde for 

Nordkraft-konsernet. 

– Vi er allerede en viktig nasjonal 

aktør innen småkraftverk, 

og vi arbeider hele tiden med å 

utvide vår vindkraftsatsing. Vi 

har meldt inn planer om to nye 

vindparker for NVE; for en park 

i Sørfjord i Tysfjord med en effekt 

på 75 MW, og for en park på 

Åndstadblåheia i Sortland med 

en effekt på 50 MW. Sistnevnte 

park skal vi drive i samarbeid 

med Vesterålskraft. Vår visjon er 

å bli et av de ledende selskapene 

i Nord-Norge på fornybar energi, 

sier Olaf Larsen. 

NØKKELTALL 

Nordkraft Vind AS 


Driftsinnt. ................ 10,06 mill. (5,98) 

Driftskostn. ............... 10,9 mill. (10,6) 

Driftsresultat .....– 855.387 (-4,6 mill) 

Årsresultat ...........201.565 (-2,7 mill) 

Sum eiendeler .......... 91,5 mill. (88,3) 

Sum EK ................. 86,78 mill. (86,58) 

Sum gjeld ................... 4,77 mill. (1,7)

VIRAKELVA OG LAPPVIKELVA SMÅKRAFTVERK 

26 • NR. 4 - 2009 

De to første småkraftprosjektene til Nordkraft Produksjon AS er realisert: 

Naturen åpner ” filial ” i Virakelva 

NATURENS ”BANKFILIAL”: Fra 

det som i anleggsperioden så ut 

som et gjørmehull i skogen, er 

sluttresultatet blitt et diskret, 

nesten usynlig lite bygg. Her 

låner naturen ut nok energi til 

å forsyne 700 hustander med 

strøm. Det geniale i fornybar 

energi er at ”lånet” tilbakebetales 

umiddelbart. 

igjen kan nyttes til å produsere 

mer energi. 

– Vi legger stor vekt på å utføre 

en mest mulig miljømessig skånsom 

løsning. Folk ser bare ei lita 

bygning. Lokalsamfunnet har 

da også fra første stund støttet 

positivt opp om planene, sier 

Klingan. 

I juni var det klart for åpning 

av Virakelva Kraftverk i bygda 

Vidrek i Narvik kommune – og 

første steg i en rekke av småkraftutbygginger 

som Nordkraft 

Produksjon AS skal gjennomføre 

er tatt. 


– Utbyggingen har gitt oss viktige 

erfaringer som gjør at vi står 

godt rustet til videre småkraftutbygging, 

sier utviklingssjef Børge 

Klingan i Nordkraft Produksjon 

AS. 

Nordkraft har store planer om 

småkraftutbygging i årene som 

kommer – og Nordland fylke er 

fylket med nest-størst potensiale 

for småkraftutbygging her i landet. 

Etter kjøpet av Fjellkraft AS 

er Narvik-selskapet nest-størst 

her i landet innen småkraftutbygging. 

Totalt skal det etter 

planene bygges over 100 nye småkraftverk 

med en samlet produksjon 

på ca 1,4 TWh. 

Over 100 avtaker-avtaler 

– Nordkraft og Fjellkraft har til 

nå inngått over 100 avtaler med 

grunneiere for utvilkling av vannfall 

til småkraftverk. Etter kjøpet 

av Fjellkraft har Nordkraftkonsernet 

blitt landsdekkende, 

og prosjektene strekker seg fra 

Rogaland i sør til Troms fylke i 

nord. – Stort sett går det greit 

å få til avtale med grunneiere, 

men i enkelte tilfeller kan det by 

på utfordringer, spesielt i saker 

hvor mange grunneiere er involvert. 

Både Nordkraft og Fjellkraft 

legger stor vekt på å ha ordentlige 

og ryddige prosesser, sier Børge 

Klingan. 

Virakelva 

Konsesjon for utbygging av Virakelva 

Kraftverk fikk man i 

2006. Byggearbeidet ble igangsatt 

i 2007 – og i juni i år var det 

formell åpning; blant annet med 

en tilstelning på bygdehuset i Vidrek. 

Kraftverket har en installert 

effekt på 5 MW, og vil levere 

14 GWh med strøm årlig, eller 

strøm til rundt 700 husstander. 

Det har kostet 42 millioner kroner 

å bygge kraftverket. 

Miljømessig skånsomt 

Inntaket ligger på 371 meter 

over havet. Herfra går det en 

rørledning på 1740 meter med 

320 meters fallhøyde. Vannet 

ledes til kraftstasjonen hvor en 

turbin produserer strøm. Deretter 

slippes vannet ut i elva 

igjen, går ned i en foss, og inn i 

det samme kretsløpet – før det 

Lappvikelva 

Nå er man i gang med å bygge 

nytt småkraftverk – til Lappvikelva. 

Dette vil ha en installert 

effekt på 2,3 MW og levere 

7 GWh med strøm årlig. Dette 

prosjektet har en kostnadsramme 

på 23 millioner kroner, og Lappvikelva 

Kraftverk vil stå ferdig 

rundt juletider. – I forbindelse 

med vår utbygging av småkraft 

anser vi det for å være en prioritert 

oppgave å benytte lokalt 

næringsliv i størst mulig grad. 

Derfor har flere lokale firmaer 

hatt arbeid under byggingen av 

de to kraftverkene, sier Børge 

Klingan. 

Løsninger som forener 

teknikk og miljø 

LOKALE 

BEDRIFTER: 

Fra Nordkrafts 

side er det 

en prioritert 

oppgave å la 

lokale bedrifter få 

arbeid under bygging 

av småkraftverkene. 

Bilde 

fra anleggsfasen 

til Lappvikelva 

Kraftverk. 

Sweco takker for oppdraget med Virakelva og Lappvikelva 

kraftverk, der vi har bistått med: 

ü Konsesjonssøknad 

ü Prosjekteringsledelse 

ü Maskin og elektro 


ü Ingeniørgeologi 

ü Prosjektering 

TURBINEN: 

Her løftes småkraft-turbinen 

på 

plass. Årlig kan 

den hente ut 14 

GWh fra vannet 

som passerer 

gjennom den. 

Vi har bygd inntaksdammen og kraftstasjonen 

på Lappvikelva Kraftverk. 

Byggetekniske arbeider 

er utført av oss 

FORVENT LITT MER 

Tlf.: 76 95 07 00 – www.ncc.no

1 

• NR. 4 - 2009 

27 

VIKTIGE ERFARINGER: 

–Utbyggingen av Virakelva Kraftverk 

har gitt oss viktige erfaringer som 

gjør at vi står godt rustet til å ta fatt 

på flere småkraftutbygginger, sier 

utviklingssjef Børge Klingan i Nordkraft 

Produksjon AS 

Grunnarbeid 

Ballangen-selskapet Elvenes 

Transport & Maskin er et av firmaene 

som har deltatt i byggingen 

av de to kraftverkene. 

– Vi har bygd vei fram til kraftstasjonene, 

vi har hatt ansvaret for å 

opparbeide trasse til rørledningene, 

og vi har utført en del gravearbeid 

og annet grunnarbeid. 


av Virakelva Kraftverk hadde vi 

arbeid for 8-10 millioner kroner, 

så her handler det om høyst betydelige 

oppdrag for oss. Det byr på 

en del interessante utfordringer 

å være med på å berede grunnen 

for småkraftverk – og gjennom 

de to prosjektene vi her deltar i 

får vi verdifulle erfaringer innen 

akkurat dette feltet. Vi har godt 

håp om å få flere oppdrag innen 

småkraftutbygging i tiden som 

kommer, sier anleggsleder for Elvenes 

Transport & Maskin AS, Per 

Arne Elvenes. 

Alt innan røyr, ventilar og delar 

for vasskraft 

www.dahl.no 

Duktile røyr 

Glassfiberrøyr 

Stålrøyr 

PE-røyr 

Vi fører røyr i alle 

trykk-klasser og i 

alle dimensjonar. 

Kontakt oss på telefon 22 72 55 00 

eller mail: bjarte.skar@dahl.no 

NRF nr.: 9999864 

VA-Konsept 

Vannkraft 

“Fra rist til turbin” 

Les meir på våre 

heimesider: 

www.dahl.no/va-konsept 

Utgave 4 

Voith Hydro 

Voith Hydro er en av verdens største leverandører 

av utstyr og tjenester til vannkraftverk, både for 

nyanlegg og moderniseringer. 

Vi er stolte over at våre 

konsepter ble valgt til 

Virak Kraftverk 

Vi leverer komplett 

mekanisk- og elektrisk 

utrustning til kraftverket, 

bestående av: 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Voith Hydro 

Postboks 1, 0613 OSLO 

Tel.: 920 76 000, 

Fax: 2263 3187 

Email: firmapost@voith.com 

www.voith.com 

Selskapet kom i fjor ut med ei omsetning 

på 94 millioner kroner, og 

et driftsoverskudd på 2,09 millioner 

kroner. 

Flere på gang 

Gjennom Fjellkraft har konsernet 

ytterligere to kraftverk under 

bygging. Dette er Imsland kraftverk 

i Rogaland med en produksjon 

på 18 GWh og Leksvik 

kraftverk i Nord-Trøndelag med 

en produksjon på 9 GWh. 

De neste prosjektene som skal 

realiseres er Krogstadelva Kraftverk 

med en produksjon på 10 

GWh og om Dittielva Kraftverk 

med en årlig produksjon på 

14 MWh, begge i Bardu kommune. 

Deretter følger Saltdalelva 

kraftverk i Tromsø på 10 GWh 

og Torsnes kraftverk i Jondal i 

Hordaland på 27 GWh. 

En solid norsk partner med 

spisskompetanse på småkraftverk! 

STP leverer turbiner i effektområdet 500 kW-10MW. 

STP har to typer norskproduserte turbiner (patenterte løsninger): 

– Plateturbinen (Francis) 

– Eksenterturbin (Pelton) 

I tillegg til turbiner leverer STP komplett elektromekanisk utstyr, 

herunder kontrollanlegg, generator, ventil, trykkoljeanlegg 

og transformator. 

Vi fokuserer på høy virkningsgrad og kvalitet i alle ledd. 

STP gir virkningsgaranti på sine turbiner. 

STP leverer turbin/el.mek. pakken til Lappvikelva Kraftverk. 

Small Turbine Partner 

Vi har utført alt av grunnarbeider 

på Virakelva og Lappvikelva Kraftverk 

Vi takker for leveransen av rør til Virakelva! 

www.ahlsell.no

SMÅKRAFT 

28 • NR. 4 - 2009 

Som følge av grønne sertifikater: 

30 prosent mer småkraft 

MER SMÅKRAFT: – Innføring av grønne sertifikater kan øke småkraftutbygging 

her i landet med rundt 30 prosent, i forhold til 

dagens estimater, mener lederen av Småkraftforeninga, Bjørn 

Lauritzen. Nordland er det fylket i landet som har nest-størst potensiale 

for småkraftutbygging, og småkraft-foreninga regner med 

at rundt 2000 mindre kraftverk vil kunne bygges ut i dette fylket. 

Nordland er det fylket i landet 

som har nest-størst potensiale 

for utbygging av småkraftverk; 

med et beregnet utbyggingspotensiale 

for en produksjon av 

5TWh elektrisk kraft årlig. 

– Med innføring av grønne sertifikater 

er det all grunn til å tro at 

småkraftutbygging kan øke med 

rundt 30 prosent utover dette, 

sier daglig leder i Småkraftforeninga, 

Bjørn Lauritzen. 


Småkraftforeninga har som formål 

å samle alle som eier eller leier 

mikrokraftverk, minikraftverk 

eller småkraftverk her i landet, 

samt de som har slike kraftverk 

under planlegging og bygging. 

For å defineres som mikro-, minieller 

småkraftverk, er effekten på 

under 10 MW. Småkraftforeninga 

arbeider for å øke produksjonen 

av småkraft, samt for økt etablering 

av mindre vindkraftanlegg i 

Norge. 

Bedre rammevilkår 

– Det vil ha svært positiv betydning 

for utbygging av småkraft i 

Norge at man nå får i stand en 

ordning med grønne sertifikater, 

i samarbeid med Sverige. Fra vår 

forenings side ser vi det også som 

svært viktig at man får i stand 

overgangsordninger, slik at også de 

som vil bygge ut småkraft før 2012; 

da ordningen skal iverksettes, får 

langt bedre økonomiske rammevilkår 

enn i dag. Vi ønsker at de som 

har bygget etter 2004 også får sertifikater, 

som tidligere lovet. Vi 

vil arbeide overfor myndighetene 

for å få slike overgangsordninger, 

sier Bjørn Lauritzen. 

Økning på 30 prosent 

Ut fra dagens beregninger fins det 

et samlet potensiale for utbygging 

av småkraftverk som vil kunne 

produsere rundt 18 TWh med elektrisk 

kraft årlig. 

– Med innføring av grønne sertifikater 

beregner vi at utbyggingene 

vil kunne økes med rundt 30 prosent. 

Sogn og fjordane er det fylket 

som har aller størst potensiale for 

småkraftutbygging; for en produksjon 

på rundt 6 TWh årlig. Et 

problem her er at nettkapasiteten 

i enkelte områder er helt sprengt. 

En omfattende nettutbygging i 

hele landet er en forutsetning for 

at småkraft kan bygges ut i en 

skala som det her er snakk om, 

påpeker Lauritzen. 

Nord-Norge 

Etter Sogn og fjordane er det 

Nordland som har flest mindre 

vassdrag – og dermed størst 

mulighet for utbygging av småkraft. 

– Vi regner med at det vil kunne 

utbygges for en produksjon på 

rundt 5TWh her, og at dette vil 

kunne økes med 30 prosent med 

grønne sertifikater. Det innebærer 

at rundt 2000 mindre vassdrag vil 

kunne bygges ut i dette fylket. I 

Troms regner vi med at potensialet 

ligger på rundt 1,5 TWh timer 

årlig, mens Finnmark har langt 

færre egnede elver – med et utbyggingspotensiale 

på rundt 0,3 TWh, 

sier Bjørn Lauritzen. 

Salg til Europa 

Han mener at Norges Naturvernforbunds 

innvendinger mot 

småkraftutbygging ikke holder 

vann, sett ut fra et større miljøperspektiv: 

– Selv om vi de siste årene har hatt 

overskudd av vannkraft i Norge, så 

har vi perioder om vinteren hvor 

vi må importere kullkraft eller 

atomkraft. Dessuten bør Norge 

legge opp til å bli en viktig eksportør 

av fornybar energi til Europa i 

tiden som kommer – nettopp for å 

forhindre kullkraft- og atomkraftutbygging 

på kontinentet, samt for 

å kunne bidra til at avhengigheten 

av olje og gass blir mindre, sier 

Bjørn Lauritzen. 

Grønne sertifikater 

Ett er at regjeringens foreslåtte 

støtteordning for fornybar 

energi ble stoppet av ESA, har 

grønne sertifikater igjen havnet 

på dagsorden. 

Hva er egentlig et grønt sertifikat, 

og hvordan virker det i 

praksis? 

Tekst: Thorstein Jenssen 

Et grønt sertifikat er et bevis på 

at en megawattime er produsert 

basert på en fornybar energikilde. 

Eieren av kraftverket mottar et 

sertifikat for hver megawattime 

han produserer. 

Sertifikatene deponeres på en 

konto som kan disponeres på 

nesten samme måte som en bankkonto, 

ved at man kan sette inn 

og ta ut sertifikater. 

Fornybar plikt 

At noen kjøper sertifikatene sikres 

ved at de som selger kraft til 

sluttbrukere er pålagt å bevise at 

en gitt andel av den kraften de 

selger er produsert basert på fornybar 

energi. For å bevise dette 

må kraftselgerne vise at de eier 

et antall grønne sertifikater som 

tilsvarer den mengden fornybar 

energi de er pliktige til å skaffe. 

Straff e-avgift 

Dersom de ikke selv produserer 

fornybar energi kan de kjøpe sertifikater 

av de som har sertifikater 

tilgjengelige på sin konto. 

Dersom kraftselgerne ikke har 

et tilstrekkelig antall sertifikater 

ved utgangen av året må de 

betale en straff e-avgift . 

Så lenge etterspørselen etter sertifikater 

er høyere enn det antall 

som tilbys i markedet, vil kraftselgerne 

derfor være villige til å 

betale en pris for sertifikatene 

som er høyere enn null og lavere 

enn den straff e-avgiften de ellers 

må betale. 

Selgerne av fornybar energi vil 

derfor oppnå en tilleggsinntekt 

utover salg av kraft. Dette gjør 

det lønnsomt å investere i for eksempel 

vindkraft eller småkraftverk 

som man ellers ikke ville 

hatt økonomi til å finansiere. 

Kundene betaler 

Regningen for sertifikatene ender 

til syvende og sist opp hos kraft 

kundene, ved at kraftselgeren 

legger sine sertifikatkostnader på 

toppen av ordinær kraft pris. 

Dersom prisen for sertifikatene er 

for eksempel 20 øre per kilowattime 

og kraftselgerne må kjøpe 

sertifikater for 10 prosent av sitt 

totale kraftsalg, vil kraft prisen 

til forbrukeren øke med 2 øre/ 

kWh. Tilsvarende øker inntekten 

for produsenten av fornybar 

energi med 20 øre. 

Lavere kraftpris 

til forbruker 

Siden dette vil føre til økte investeringer 

i kraftproduksjon 

kan man regne med at kraft 

prisen til forbruker isolert sett 

vil bli lavere, ved at tilgangen 

på kraft øker. 

Dette betyr at de som produserer 

kraft som ikke er 

fornybar vil oppnå en lavere 

kraftpris. 

Nettverk 

Praktisk tilrettelegging 

Konkurransedyktig miljø 

Nærhet til samarbeidspartnere 

Attraktivt faglig og sosialt miljø 

Velkommen som bedrift til energibyens knutepunkt 

www.energibyen.no 

Kommunikasjon og profilering 

D E S I G N

VINDKRAFT 

• NR. 4 - 2009 

29 

Vindkraft Nord med solide svenske samarbeidspartnere: 

Satser på Sørøya 

I samarbeid med svenske 

partnere; som både kan tilføre 

høy kompetanse når det gjelder 

vindkraft, samt betydelig 

med kapital – satser Harstadselskapet 

Vindkraft Nord AS 

på å bli en viktig aktør innen 

kommende vindkraftsatsing i 

Nord-Norge. 


– I tiden som kommer vil vi konsentrere 

oss spesielt sterkt om 

utbyggingsprosjekter i Finnmark, 

med særlig fokus på 

Hasvik og Sørøya, sier daglig 

leder for Vindkraft Nord AS, Geir 

Skoglund. 

Geir Skoglund fra Harstad har 

utdannelse innen økonomi og 

samfunnsfag, og arbeidet i en 

årrekke med planlegging og prosjektering 

både innen offentlig 

og privat sektor. I 2002 begynte 

han, og tre andre med gründere 

å interessere seg stadig mer for 

vindkraft – i ei tid da heller få 

her i landet fattet interesse for 

denne energikilden. 

– Ja, vi følte at vi kunne utføre 

nybrottsarbeid. Statkraft hadde 

så vidt kommet i gang, i tillegg til 

ildsjelene som satte i gang med 

Kvitfjell på Kvaløya som utgangspunkt, 

sier Skoglund. 

Pionèrer og svenske partnere 

Det gikk ikke lang tid før man 

kom i kontakt med pionèrer innen 

norsk vindkraft, som Harald 

Dirdal og Emil Thorkildsen – 

folk som i dag leder det store 

Havgulprosjektet, med mål om 

å få til større vindkraftutbygging 

på kysten av Møre og Romsdal. 

Man kom også tidlig i kontakt 

med det svenske selskapet Slite 

Vind AB, som hadde erfaring 

med vindkraft på Gotland. Det 

svenske entreprenør- og investeringsselskapet 

Wallenstam 

AB, samt det svenske rådgivningsselskapet 

Tiventus AB er 

involvert i nettverket. Triventus 

AB har rundt 40 fagfolk 

som kontinuerlig arbeider med 

å utrede alle sider av vindkraft 

som har betydning i konsesjonssammenheng. 

Andmyran Vindpark 

Selskapet ble ut fra dette en av 

initiativtakerne til å få utredet 

vindkraftutbygging på Andøya 

– og man var med på å stifte selskapet 

Andmyran Vindpark AS. 

I dag eier Vindkraft Nord AS 49,5 

prosent av aksjene i Andmyran 

Vindpark AS, mens Wallenstam 

AB eier 51,5 prosent. Anlegget, 

som skal ha mellom 32 og 64 vindmøller, 

vil etter planene kunne 

produsere ca. 450 GWh strøm 

årlig. 

Søknad om konsesjon for vindparken 

ble levert inn i desember 

2006, men protester imot utbyggingsplanene 

ble fremmet, blant 

annet av Norsk Miljøvernforbund. 

Saken ligger i dag fortsatt til behandling 

hos Olje- og Energidepartementet 

og Miljøverndepartementet. 

Røst 

Vindkraft Nord sendte også en 

søknad om konsesjon for et vindkraftanlegg 

på Røst – i april 2005. 

Heller ikke denne søknaden har 

myndighetene endelig tatt stilling 

til. 

– Det er selvsagt svært frustrerende 

for oss som arbeider for 

vindkraftutbygging at det tar 

så lang tid å få behandlet søknader. 

Nå er det med ett blitt en 

erklært målsetting innen omtrent 

samtlige politiske partier at det 

skal satses sterkt på fornybar 

energi også her i landet – så vi 

fester lit til at man får til en langt 

mer effektiv søknadsbehandling 

heretter, sier Geir Skoglund. 

Sørøya 

I februar 2005 tok Vindkraft Nord 

kontakt med kommuneledelsen i 

Hasvik kommune i Finnmark. 

– Her ble vi møtt med svært 

positive holdninger, både fra 

kommuneledelsen og blant lokalbefolkningen. 

Ordfører Eva 

D. Husby og hennes medarbeidere 

gjør i dag en utrolig innsats 

med tilrettelegging for vindkraftsatsing 

i lokalsamfunnet, som 

kan aksepteres av befolkning og 

næringsutøvere. Vi har foretatt 

vindmålinger og andre analyser 

på Sørøya i tre år, og i ett år har 

vi konsentrert målingene om det 

området som er mest aktuelt for 

en ny vindpark; nemlig Dønnesfjord. 

Vi har inngått avtale med 

Finnmarkseiendommen (FeFo) 

om at vi kan disponere et område 

på rundt 20 kvadratkilometer til 

ny vindpark – og regner med å 

SATSER PÅ SØRØYA: 

Harstad-selskapet 

Vindkraft Nord AS; ledet 

av Geir Skoglund, 

har skaffet seg solide 

svenske samarbeidspartnere. 

Innen utgangen 

av året satser 

selskapet på å ha levert 

konsesjonssøknad for 

en større vindpark på 

Sørøya i Hasvik kommune. 

kunne sende konsesjonssøknad 

for dette prosjektet innen 2009 

utløper, sier Skoglund. 

Samarbeid i Finnmark 

Han sier at nettopp Finnmark 

Runde habitat and fishplace 

framstår som et viktig satsingsområde 

for Vindkraft Nord i tiden 

som kommer. 

– Det er foretatt analyser som 

alle tilsier at vindkraftpotensialet 

er enormt i dette fylket; og 

Grip offshore protection 

da spesielt på Nordkynhalvøya 

og på Varangerhalvøya. Gjennom 

vårt samarbeid med FeFo 

har vi knyttet viktige kontakter 

innen vindkraftutbygging i fylket 

– blant annet med aktører 

Grip beach protection 

bak storsatsingen Finnmark 

Kraft AS. Samlet arbeider flere 

grupperinger sterkt for å bedre 

Fiskeplasser for turistfiske 

strømnettet til fylket – med sikte 

på å kunne overføre strøm fra Fiskeplasser for yrkesfiskere 

Finnmark og ned til Europa om 

noen år. Vi vil gjerne inngå som Utvikling av havbeite Svenner cable protetion 

en aktør innen den storstilte vindkraftutbyggingen 

som utvilsomt 

Rehabilitering av fjorder 

vil komme i landets nordligste Rehabilitering av elver og vassdrag 

fylke, sier Geir Skoglund. 

Utvikle habitat og yngelplasser Svenner cable og fisk system og sjødyr 

Fordel med svensker Rør- og kabelbeskyttelse 

Han mener det innebærer en 

Erosjonssikring av strender 

styrke for Vindkraft Nord AS 

at man har fått så gode svenske Erosjonssikring av offshore installasjoner 

samarbeidspartnere. 

Practical products 

Skape nye næringer innen maritim produksjon 

– Svenskene er kommet lengre 

enn oss i utviklingen av vind-Bygkraft, og – ikke minst – har de 

din 

to 

egen 

secure your values and the 

- 

marine environment! 

fått ordningen med grønne sertifikater 

til å fungere. Norge vil 

være avhengig av nært samarbeid 

med svenskene for å få et 

slikt sertifikatsystem til å fungere 

også her i landet, sier Geir 

Skoglund. 

 

SeaCult 

Protection and life support for the sea! 

Vi tar ansvar for vårt Maritime Miljø 

Med våre produkter kan ødelagt sjøbunn rehabiliteres. 

Dette gir muligheter for et økt fokus mot 

kompenserende tiltak 

NYTTIGE OG PRAKTISKE HABITAT 

SeaCult Garden! 

This is what you gain ! 

Seacult partner Scandinavia 

www.seaworks.no 

Phone: +47 77000550 

Skoglund og de andre initiativtakerne 

til Vindkraft Nord Reef eier Systems nå as Tel (+47) 33 36 29 90 

34 prosent av aksjene Postbox i selskapet, 

mens det svenske N-3101 selskapet Tønsberg E-Mail post @reef-systems.com 

428 E-mail: Fax (+47) post@seaworks.no 

33 36 29 91 Orgnr. 984 507 9 

Slite Vind AB eier 66 prosent Norway av 

www.reef-systems.com 

aksjene. 

21

VINDKRAFT 

30 • NR. 4 - 2009 

Salten Kraftsamband og Troms Kraft med felles satsing: 

Kraft fra Nordlandsvinden 

Etter å ha arbeidet med planer om 

vindkraftutbygging på Sleneset i 

Lurøy kommune i Nordland siden 

1998 – så håper selskapet Nord- 

Norsk Vindkraft nå på endelig å få 

realisert dette prosjektet. Men først 

håper man å kunne gå i gang til våren 

med å bygge en mindre vindpark 

på Vardøya i Træna kommune. 


Prosjektleder Steinar S. Helland har 

arbeidet med å planlegge vindkraftutbygging 

i regi av Nord-Norsk Vindkraft 

i nær sju år. 

– Det viktigste jeg har lært er at dette 

arbeidet krever stor tålmodighet 

og langsiktige strategier. Fortsatt 

er det slik at saksbehandling i NVE 

går alt for tregt, og det er bare å håpe 

på at dette forholdet vil bedre seg ettersom 

utvikling av fornybar energi 

nå settes stadig høyere opp på den 

politiske dagsordenen, sier Steinar 

S. Helland. 

Satsing i Nordland 

Selskapet Nord-Norsk Vindkraft AS 

står for den sterkeste satsingen på 

vindkraft i Nordland fylke. Salten 

Kraftsamband Eiendom AS eier 50,1 

prosent av aksjene i selskapet, Troms 

Kraft Produksjon AS eier 39,7 prosent, 

Rødøy Lurøy Kraftverk eier 10,1 

prosent, mens Meløy Energi har 0,1 

prosent av aksjene. 

Selskapet ble stiftet i 1998, og Ronald 

Hardersen er daglig leder for Nord- 

Norsk Vindkraft AS. 

Sleneset 

Fra starten av var det nettopp planer 

om en vindpark på Sleneset i Lurøy 

kommune som sto i fokus. Planene 

ble lagt på is i 1999, fordi man fant at 

Fortsatt er 

det slik at 

saksbehandling i 

NVE går alt for tregt.. 

de økonomiske rammebetingelsene 

var for dårlige. I 2003 ble planene 

gjenopptatt, og selskapet begynte også 

å utrede flere andre vindkraftprosjekter 

i Nordland. 14. november 2005 ble 

det søkt om konsesjon for en vindpark 

med en installert effekt på 225 MW 

på Sleneset. 

– Vi håper på snarlig positiv behandling 

av denne søknaden, slik at denne 

vindparken endelig kan bli en realitet. 

Det er på det rene at det fins nok ledig 

nettkapasitet for vindparken på 

Sleneset, sier Helland. 

Vardøya 

29. april i år fikk Nord-Norsk Vindkraft 

AS sin første konsesjon for en 

vindpark. Det dreier seg om Vardøya 

vindkraftverk i Træna kommune. Her 

skal det settes opp to turbiner, og parken 

vil kunne produsere 16 GWh med 

strøm årlig. Planlagt byggestart er 

våren 2010 hvis alt går på skinner, 

ellers våren 2011. 

Utenom Sleneset og Vardøya har 

selskapet planer om seks andre vindparker. 

Det er også søkt om konsesjon 

for Sjonfjellet vindkraftverk, som vil 

ha en installert effekt på inntil 436 

MW. 

Offshore vindpark 

En av vindparkene som planlegges 

er et offshore vindkraftverk i Selvær 

– like utenfor Vardøya. Melding om 

denne vindparken ble oversendt NVE i 

2007. Det er en meget stor vindpark 

det er snakk om – med over 100 turbiner, 

og en årlig strømproduksjon 

på rundt 1,6 TWh i året. 

– Dette ligger selvsagt noe fram i tid, 

men vi har funnet at forholdene for 

en offshore vindpark nær land her er 

meget gode, sier Steinar S. Helland. 

VINDSATSING I NORDLAND: Steinar S. Helland er prosjektleder 

for selskapet Nord-Norsk Vindkraft AS – som 

satser på åtte prosjekter for vindkraftutbygging i Nordland. 

Hvis alt går etter planene begynner byggingen av 

den første vindparken; Vardøya vindkraftverk i Træna 

kommune, til våren. 

Vit hvem du handler med! 

I kjølvannet av finanskrisen herjer konkursspøkelset. 

Vi ser en dobling i antall konkurser. 

- Risikoen for å bli berørt av tidenes konkursras 

er for stor til å neglisjeres, sier Lars 

Johanson. 

Over 6000 selskap har gått konkurs 

i 2009, sammenlignet med ca 3000 

samme periode i fjor. Generelle innstramminger, 

utsatte eksportfirmaer 

og bedrifter som ikke får lån er nok 

hovedårsaken til at det går galt. 

- Jeg tror de aller fleste skjønner 

at det er en finansuro, men det er 

samtidig skremmende hvor mange 

som til tross for dette slurver med 

kvalitetssikring av sine kunder og 

leverandører. Virker som mange der 

ute lar det skure og gå – antagelig 

frem til de går på en smell, sier Johanson. 

De solide selskapene overlever, 

men det gjelder å vite hvem 

man inngår avtaler med. 

Rask tilstandsjekk kombinert 

med dybdeinformasjon 

Mange personer baserer beslutningene 

sine på gratisinformasjon de 

finner på nett. Vel og bra i mange 

tilfeller, men dersom du skal ta oppdrag 

for en entreprenør eller inngå 

et langt samarbeid med et selskap 

bør du sjekke levedyktigheten på 

sikt. Det er derfor den brukerbetalte 

tjenesten til Proff Forvalt har over 

6000 brukere. 

Vi bruker mange millioner kroner 

årlig på å innhente fersk og bred 

informasjon slik at brukeren kan 

gjøre en rask tilstandsjekk basert på 

et bredt spekter av informasjon. 

Finner faresignalene 

- Regnskapstall, konkursrating, 

nyhetssaker, kunngjøringer, eiere 

og roller er blant opplysningene 

du får ved et par tastetrykk, forklarer 

Lars Johanson, produktsjef 

i Proff Forvalt. 

Det unike med oss er at vi fremhever 

faresignalene. For eksempel 

dersom det er sendt ut varsel om 

tvangsoppløsning, så dukker denne 

informasjonen opp på toppen av 

firmasiden, på gratistjenester finner 

du ikke informasjonen i det hele 

tatt. 

Tjenesten har lang fartstid som 

leverandør av utvidet firma- og 

regnskapsinformasjon, og har vært 

distributør for Brønnøysundregistrene 

siden 1991. – For å avdekke 

FAKTA 

• Leverandør av utvidet firma- og regnskapsinformasjon 

• En del av Eniro Norge AS 

• Over 6000 brukere, bl.a. Ernst&Young og PWC 

• Tilbyr bl. a.: konkursrating, kredittsjekk, e-postvarsling 

av endringer, segmenteringsverktøy. 

Prøv tjenesten gratis i syv dager: www.forvalt.no 

faresignaler må brukeren 

se helheten. Vi henter derfor 

eventuell samarbeidspartner. 

3. Kritiske endringer 

informasjon fra mange kilder, som 

Statistisk sentralbyrå, CyberWatcher 

for nyhetssøk, Eniros databaser, inkassobyråer 

og eiendomsregisteret. 

Vi avdekker hvilke endringer selskapet 

har gått gjennom. For eksempel 

flere styrmedlemmer som fratrer sin 

rolle er nyttig informasjon om selskapet. 

Tjenesten gir også mulighet 

til å legge et selskap til overvåkning, 

hvor man får varsel på e-post 

når noe nytt skjer. 

4. Hvem driver selskapet? 

Informasjon om daglig leder gi en 

god pekepinn på hvordan selskapet 

kan klare seg – har vedkommende 

solide eller mindre solide kontakter 

i næringslivet? Kanskje det er en 

konkursrytter? 

Våre tips 

Vi gir fire tips for hvordan man 

vurderer et firma ved hjelp av Proff 

Forvalt: 

1. Sjekk konkursrating 

Sjekk hvor stor sannsynlighet det er 

for konkurs. Basert på godt utprøvd 

ratingmodell. 

2. Finnes det kommentarer fra 

styret eller revisor? 

”Vesentlig usikkerhet om fortsatt 

drift” er eksempel på kommentar 

som kan stå bakerst i årsregnskapet, 

og som kan være av avgjørende 

betydning for vurderingen av en 

Utvidet firma- og regnskapsinformasjon

VINDKRAFT 

• NR. 4 - 2009 

31 

Storsatsingen Finnmark Kraft AS: 

Banebryter for Finnmark 

–Vi mener at Finnmark Kraft 

AS vil kunne bli en banebryter 

for ny industri- og øvrig 

næringsutvikling i Finnmark 

i årene som kommer. Vi anser 

det for å være av stor betydning 

at befolkningen i fylket selv får 

nyttiggjøre seg verdien av de 

enorme vindkraftressursene 

som fins her. 


Dette sier styreleder Kjell Eliassen 

i selskapet Finnmark Kraft 

AS, som ble stiftet 17. juni i 

år. Samtlige kraftselskaper 

i fylket, Finnmarkseiendommen 

(FeFO), samt Nord-Troms 

Kraftlag, gikk da sammen om 

den nye storsatsingen, som har 

som formål å bygge ut vind- og 

vannkraftressurser i landets 

nordligste fylke. Eliassen er til 

daglig administrerende direktør 

i Varanger Kraft AS. 

Finnmark til gode 

– NVE har foretatt en kartlegging 

som viser at Finnmark 

har rundt 70 prosent av potensialet 

for utvinnbar vindkraft 

her i landet. Dette var 

bakgrunnen for at samtlige 

kraftselskaper i fylket inngikk 

i samarbeid med FeFo om det 

nye selskapet. I alt for lang 

tid har det vært slik at naturressursene 

i Finnmark er blitt 

hentet ut av aktører som kommer 

utenfra fylket. Med det 

nye selskapet vil vi markere at 

vind- og vannressursene i Finnmark 

bør komme befolkningen 

i Finnmark til gode, sier Kjell 

Eliassen. 

Rask handling 

Han opplyser at man siden 

stiftelsen har arbeidet med en 

grundig kartlegging av vind- og 

vannressursene i fylket. 

– Vi legger opp til rask handling. 

Vi regner med å få meldt 

inn de første prosjektene allerede 

innen utgangen av året, og 

vi vil deretter prioritere arbeidet 

med konsesjonssøknader, 

sier Eliassen. 

2700 MW 

Han viser til at det etter beregningene 

fins uutnyttet vannkraft 

for produksjon av rundt 

350 GWh kraft årlig i fylket. 

– Så det er snakk om begrensede 

ressurser, som vil bli bygd 

ut i form av småskala vannkraftverk. 

De virkelig store utbyggingene 

vil komme innen 

vindkraft. Interessen blant 

vindkraftutbyggere vitner da 

også om dette. Nå foreligger 

det meldinger og konsesjonssøknader 

for en samlet effekt 

på rundt 2700 MW for områder 

i landets nordligste fylke, 

påpeker Eliassen. 

Nettutbygging 

Til nå er det kun gitt to vindkraftkonsesjoner 

i Finnmark; 

til vindparker i Lebesby og 

Måsøy, som hver har en effekt 

på 39 MW. 

– Utbygging av overføringsnettet 

er selvsagt en forutsetning 

for den vindkraftutbyggingen 

som skal komme. Vi er godt 

Finnmark har 

rundt 70 prosent 

av potensialet 

for utvinnbar vindkraft 

her i landet. 

fornøyd med de planene som 

Statnett har lagt fram – om 

bygging av ny 420 Kv ledning; 

først fra Balsfjord til Skaidi og 

Hammerfest, og deretter med 

forlengelse til Varangerbotn, 

samt videre sydover i Finland. 

Det er lagt fram en tidsplan for 

utbyggingen fram til Varangerbotn 

i perioden 2016-2025 

– men da konsernsjef Auke 

Lont i Statnett besøkte Kirkenes 

i august, sa han at Statnett 

gjerne samarbeider med kraftbransjen 

i Finnmark med sikte 

på å fremskynde denne utbyggingen. 

Det er svært gledelig, 

sier Kjell Eliassen. 

Han viser til at det også pågår 

utredningsprosjekter for likestrømslinjer 

direkte fra Finnmark 

og ned til kontinentet. 

FeFo 

Eliassen presiserer at samarbeidet 

med FeFo ikke gir Finnmark 

Kraft noen suveren rett 

til å utnytte alle vindkraftressurser 

i fylket: 

–FeFo eier grunnen, og grunneiers 

oppfatning om hvem 

som bør få rett til å bygge ut, 

veier erfaringsmessig tungt i 

konsesjonssaker. Men det er 

selvsagt NVE som tar endelig 

stilling til hvem som skal få 

vindkraftkonsesjonene. Når 

det gjelder vannkraft, så er det 

FeFo som har fallrettighetene 

for vannet, så her har FeFo 

rett til å bestemme hvem som 

skal utvinne vannressursene, 

påpeker Eliassen. 

Også plass for andre 

Selv om han framholder at 

kraftselskapene som står bak 

Finnmark Kraft har nødvendig 

finansiell styrke til også å foreta 

vindkraftutbygginger, så mener 

han helt klart at også selskaper 

utenifra vil komme inn. 

– Vi har ikke nok kapital i 

Finnmark til en så storstilt 

utbygging som potensialet 

tilsier, så her må selvsagt også 

andre komme inn. Vi legger 

imidlertid opp til at Finnmark 

Kraft i tiden som kommer skal 

inngå som en viktig aktør innen 

vindkraftutbyggingen i Finnmark, 

sier han. 

Nordområdesatsing 

Han mener at også sentrale 

myndigheter bør se på Finnmark 

Kraft AS med velvilje. 

– Vi mener at vårt selskap er 

i tråd med intensjonene i den 

erklærte nordområdesatsingen. 

Utbygging av vindkraft i den 

skala som det her er snakk 

om vil åpne for utvikling av ny 

infrastruktur, ny industri og 

generell økt næringsutvikling 

i Finnmark. 

Ut fra et slikt perspektiv håper 

vi at vårt selskap kan være en 

viktig, lokal bidragsyter, sier 

Kjell Eliassen. 

Visste du at 

60% 

av våre lesere 

har husholdningsinntekter 

over 

kr. 700.000,-? 

(*Tall i flg. Synovate 


2009, 

filter Nordland, Troms 

og Finnmark.) 

BANEBRYTER: Styreleder i Finnmark Kraft AS, Kjell Eliassen, mener at 

selskapet vil kunne bli en banebryter for ny industri- og næringsutvikling 

i landets nordligste fylke; i tråd med intensjonene i nordområdesatsingen, 

og til beste for innbyggerne i Finnmark. 

Arctic SeaWorks AS 

rag langs kysten av Norge. Vi leverer alle 

tenkelige tjenester til havbruk, entrrenører, 

kystverket, rgiselskar, havneyndigheter 

Selskte. Dette er 

Vi leverer VA ingeniørtjeneste, ROV kartlegging, 

av havbruksfortøyninger, 

gravearbeid utenfor allfarvei, utleie av lekter 

og rørlegging. 

Vi innehar sertifikat fra både Sellicha og Achilles. 

Prekvalifisert for anleggsdykking StatoilHydro 

samt DNV sertifikat for UV-klassing av fartøy. 

Sentralgodkjenning kl 3. Vi er 32 ansatte. 

Arctic SeaworksMrfest 

Telefrcticseaworks.no 

Løsninger som forener teknikk og miljø 

Som rådgivende ingeniører har Sweco flerfaglig spisskompetanse innen: 

• Prosjektering 

• Prosjektadministrasjon 

• Prosjektutvikling 

• Taksering 

Kontakt oss i Alta tlf 78 45 09 80 

eller Hammerfest tlf 78 40 63 20 


• Byggeadministrasjon 

• Byggeledelse 

• Byggforvaltning 

• Prosjektledelse 

• Bistand i byggesaker 

• Arealplanlegging

FERGESAMBANDET 

32 

• NR. 4 - 2009 

Fergeanbud har skviset ut mindre, lokalt eide fergeselskaper: 

Skjebnetid for Bjørklids 

Bjørklids Ferjerederi AS; som 

i år kan feire 60-årsjubileum, 

har levert inn anbud på fergestrekningene 

over Lyngen og 

Ullsfjord – og i løpet av året vil 

det bli bestemt om man får antatt 

anbudene. 


– Om vi ikke får det, så vil det 

nok være kroken på døra for vårt 

rederi, sier daglig leder for rederiet, 

Kjell Mikal Bjørklid. 

Onsdag 26. august ser han fra 

kontorvinduet på Lyngseidet 

at tåka henger tjukk nedover 

Lyngsalpene. 7. september gikk 

fristen ut for å levere inn anbud 

på fergestrekningene mellom 

Olderdalen og Lyngseidet og mellom 

Svendsby og Breivikeidet. 

– Vi mener selv at vi bør ha gode 

muligheter til å vinne fram i konkurransen; 

ikke minst ut fra den 

erfaring vi har opparbeidet oss 

gjennom mange tiår. Men om vi 

får antatt anbudene er jo umulig 

å vite. Jeg registrerer jo at 

flere andre samband rundt om 

i distriktet nå er overtatt av de 

større selskapene, sier Bjørklid. 

Anbudet, som avgjøres senest i 

desember i år, dreier seg om en 

driftsperiode på åtte år, fra 1. januar 

2012 på begge samband. 

60 år 

– Jeg har arbeidet i rederiet siden 

1982, og det har vært mange lærerike 

og givende år, sier han. 

JUBILEUM ELLER GRAVØL: - Om vi får antatt anbud på de to fergestrekningene vi har driftet gjennom flere 

tiår vil avgjøre om vi på tampen av året vil feire 60-årsjubileum eller markere gravøl for selskapet, sier 

daglig leder for Bjørklids Ferjerederi AS på Lyngseidet, Kjell Mikal Bjørklid. 

I år er det 60 år siden hans bestefar, 

Kjell Bjørklid, kjøpte inn 

den aller første ferga som skulle 

frakte folk og gods mellom Olderdalen 

og Lyngseidet. 

I dag har rederiet tre ferger, og 

sysselsetter rundt 40 personer. 

Rederiet er fortsatt i Bjørklidfamiliens 

eie – og framstår dermed 

som en sjeldenhet innen 

norsk fergedrift. 

Fire store selskaper 

– Ja, ved siden av Bjørklids Ferjerederi 

på Lyngseidet, så er det 

kun det lille rederiet AS Ferjeselskapet 

Drøbak-Hurum-Svelvik 

som fortsatt er lokalt eid og ledet, 

sier leder av Rederienes Landsforening, 

Harald Thomassen. 

Etter at Stortinget besluttet at 

samtlige riksveisamband her i 

landet skulle lyses ut på anbud, 

så har det blitt drastisk færre 

av mindre, lokalt eide fergeselskaper. 

I dag er det i realiteten fire selskaper 

som eier og driver fergesambandene 

her i landet, ofte 

via mindre datterselskaper. Det 

er Tide Sjø, Fjord 1, Torghatten 

Nord og Veolia Transport Nord; 

foruten de to gjenstående mindre 

selskapene på Lyngseidet og i 

Drøbak, sier Thomassen. 

Dyrt med anbud 

Han mener at det har sin naturlige 

årsak. 

– Det er ressurs- og kostnadskrevende 

i seg selv å gå inn i et anbudssystem. 

Det har i praksis 

resultert i flere strategiske oppkjøp 

og fusjoner. De fleste av de 

mindre, lokalt eide selskapene, 

har rett og slett ikke hatt finansielle 

muskler til å kunne overleve 

den nye anbudsepoken, påpeker 

Harald Thomassen. 

God økonomi 

– Om vi ikke får antatt anbudene, 

så er det nok kroken på 

døra for vårt rederi. Da blir det 

gravøl i stedet for jubileumsfeiring 

på tampen av året, sier Kjell 

Mikal Bjørklid. 

Av rederiets årsberetning framgår 

det at man opplevde en svikt i 

passasjertrafikken på 1,7 prosent 

i 2008, og en svikt i personbilenheter 

på 0,4 prosent. 2008 ble 

til tross for det, et godt økonomisk 

år for det tradisjonsrike rederiet, 

med et resultat før skatt på vel 7 

millioner kroner. Omsetningen 

i fjor økte med ca. 13 millioner i 

forhold til 2007. 

At man i fjor fikk utbetalt et oppgjør 

fra Statens Vegvesen på vel 

fire millioner kroner for perioden 

2004 til 2007, bidro også til det 

gode resultatet. 

Bjørklids Ferjerederi AS er et 

solid selskap. Ved utgangen av 

2008 sto selskapet oppført med 

en egenkapital på 17,2 millioner 

kroner. 

NØKKELTALL 

Bjørklids Ferjerederi as 



Driftskostn. ................ 51,2 mill. (48,0) 

Driftsresultat ............. 11,4 mill. (1,19) 

Årsresultat ..........5,0 mill. (-831.394) 

Sum eiendeler......... 92,1 mill. (88,07) 

Sum EK ...................... 17,2 mill. (12,2) 

Sum gjeld ................. 71,7 mill. (73,1) 

TOTALE LOGISTIKK LØSNINGER – ALL THE WAY 

ALTA 

9 

Arne Berg i MEF har fulgt maskinentreprenørene i Alta i 21 år: 

Faglig sterke maskineiere 

Maskinentreprenør - 

miljøet i Alta er så stort 

at man også må finne 

oppdrag langt utenfor 

hjemkommunen. Det 

har resultert i en stadig 

sterkere kompetanseheving 

innen Alta-miljøet 

– og flere store 

maskinentreprenører 

som nå er fullt i stand 

til å konkurrere med 

store selskaper sørfra 

om oppdrag. 

Dette sier distriktssjef for 

Maskinentreprenørenes Forbund 

(MEF) i Region Nord, Finnmark, 

For rask og sikker levering av 

dine viktige forsendelser. 

Ring oss! 

.jetpak.no 

Systembygger av 

aluminiums profi- 

Dører, vinduer, fasader, 

tak i aluminium og glass 

FASADEENTREPRENØR – GLASSFAG 

BLIKKENSLAGERMESTER - SOLSKJERMING 

Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik 

Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 • Mob.: 47 87 50 60 

Besøk oss på: 

www.narvikglass.no

TRANSPORT 

• NR. 4 - 2009 

33 

Finanskrisen skaper usikkerhet i markedet: 

Motbakke for diesel-gutta 

To av de største nordnorske 

familie-eide selskapene som 

selger lastebiler og busser 

i landsdelen; Nordic Last og 

Buss AS i Svolvær og Nordvik 

Last og Buss AS i Bodø, merker 

også finanskrisen. Men daglig 

leder Alexander Nordvik i Nordvik 

Last og Buss tror på bedre 

tider i siste halvdel av 2010. 

Geir Johansen 

I fjor kom Nordvik Last og Buss 

AS ut med ny rekordomsetning – 

på 118,9 millioner kroner. Dette 

var en omsetningsøkning på vel 

16 millioner kroner i forhold til 

i 2007. I fjor ble det også overskudd 

på drift med 1,2 millioner 

kroner. 

Tredoblet omsetning 

– Finanskrisa slo inn i fjor høst, 

men ga ikke betydelige utslag i 

fjorårsregnskapet, fordi vi hadde 

store ordrereserver. I selskapet 

har vi hatt en meget fin utvikling 

de senere årene. Vi har økt omsetningen 

fra 42 millioner kroner 

i 2003 til fjorårets rekordomsetning 

på 118, 9 millioner kroner. 

Vi har nå en markedsandel av 

MAN lastebiler i Nord-Norge 

som er like høy som i resten av 

landet, og det er vi godt fornøyd 

med, sier Nordvik. 

Krevende 

– Vi ser at 2009 og første halvdel 

av 2010 kommer til å bli en 

krevende periode for oss, da heller 

ikke lastebilnæringa i nord 

slipper unna virkningene av finanskrisen. 

Vi håper og tror på 

en bedring i markedet innen siste 

halvdel av 2010, sier Alexander 

Nordvik 

Tregere salg 

Han sier at omsetningen i år 

kommer til å bli noe lavere enn 

i 2008. 

– I første halvår i år har vi merket 

at nybilsalget har vært noe sviktende. 

Mange av våre kunder 

venter med å gjøre ny-innkjøp 

på grunn av de usikre økonomiske 

tidene. Også bruktbilsalget 

innebærer ei utfordring 

for oss. I løpet av siste vår så 

vi imidlertid at det var tegn til 

lysning innen enkelte segmenter. 

Salg av tippbiler og skap/ 

distribusjonsbiler tok seg noe opp, 

mens det fortsatt går noe tregt 

når det gjelder salg av trekkbiler, 

sier Nordvik. 

100 lastebiler 

I løpet av fjoråret solgte Bodøselskapet, 

som også har avdelinger 

i Glomfjord og Tromsø, i 

overkant av 100 forskjellige typer 

lastebiler. Rundt 60 av disse var 

nye lastebiler. 

– Når det gjelder salg av busser, 

er dette markedet mer krevende. 

De fleste kontraktene er 

anbudsstyrt. Dette er store og 

omfattende avtaler med forhandlinger 

i lag med importør, 

påpeker Nordvik. 

Selskapet Toyota Nordvik AS eier 

95 prosent av aksjene i Nordvik 

Last og Buss AS, og samtlige aksjer 

i Toyota-avdelingen i Bodø er 

fordelt på medlemmer av Nordvik-familien. 

Nordic Last og Buss 

Selskapet Nordic Last og Buss 

AS i Svolvær, som selger Volvo 

lastebiler og busser over hele 

landsdelen, hadde en nedgang 

i omsetningen i fjor på rundt 11 

millioner kroner i forhold til i 

2007. Samlet omsetning i fjor 

ble på 301,7 millioner kroner. Det 

økonomisk solide familieselskapet 

kom ut med et driftsresultat på 

13, 88 millioner i pluss i 2008. 

Samtlige aksjer i selskapet er i 

Drechsler-familiens eie. 

NØKKELTALL 

Nordic Last og Buss AS 


Driftsinnt. .............. 301,7 mill. (312,6) 

Driftskostn. ....... 287,87 mill. (296,12) 

Driftsresultat .......... 13,88 mill. (16,5) 

Årsresultat ................. 7,87 mill. (9,9) 

Sum eiendeler ........ 96,6 mill. (109,7) 

Sum EK ..................... 20,9 mill. (16,1) 

Sum gjeld ................. 75,7 mill. (93,6) 

Nordvik Last og Buss AS 


Driftskostn. ........... 117,68 mill. (99,9) 

Driftsresultat ................ 1,2 mill. (2,5) 

Årsresultat ......... 350.000 (1,78 mill.) 


Sum EK ....................... 9,89 mill. (9,5) 

Sum gjeld ............... 35,87 mill. (21,9) 

KREVENDE TIDER: – Vi er akkurat nå inne i krevende 

tider når det gjelder lastebilsalg i landsdelen, medgir 

daglig leder for Nordvik Last og Buss AS i Bodø, Alexander 

Nordvik. Han håper og tror at lastebilsalget 

vil ta seg opp igjen i andre halvdel neste år. 

HOLDER LAV PROFIL: – Vi velger å holde en lav profil 

i media og heller konsentrere oss om å tilfredstille 

våre mange gode kunder. Vi står på og fortsetter med 

å tjene penger, sier daglig leder for Nordic Last og 

Buss AS, Erik Drechsler. 

(Foto: Lofotposten) 

3D VISUALISERING & DESIGN 

DIGITAL MODELLERING AV KONSTRUKSJONER, BYGG OG PROTOTYPER. 

VISUALISERING AV LAKKSKJEMA FOR BÅT, BIL OG FLY - I FULL 3D. 

SE DET – FØR DU GJØR DET 

www.vargen.no 

33

Nordnorsk 

2009 

Transportnæring 

Transportører med lokal tilknytning 

– i luft, på vei og sjø! 

Postboks 31, N-9069 Lyngseidet 

Tlf: 77 71 14 00 - Fax: 77 71 14 10 

TELEFON: 

 

 

www.flytaxinord.no 

9304 Vangsvik 

Tel. 77 85 38 00, Fax. 77 85 38 10 

Mail. post@senja-rutebil.no 

Havnegt. 40 • Postboks 103 • 8905 Brønnøysund 

Tlf. 75 01 81 00 • Fax 75 01 81 01 • www.tts.no 

Telefon: 76 94 20 32 

Epost: ivar@os-expressene.no 

www.os-expressene.no 

A I R P O R T E X P R E S S C O A C H 

Din partner i import, eksport og innlands transport 

tlf 47 88 39 99 fax 75 55 22 01 www.nbuss.no 

Tlf: +47 755 78980 - E-post:info@svenn.no - www.svenn.no 

www.cominor.no 

Tlf: +47 784 44 800 - Fax: +47 784 44 809 

Vakttelefon: 911 44 800 

Humleveien 9, 9514 Alta 

Kristen Halsan 

8160 GLOMFJORD 

75 75 25 91 • 48 27 48 27 

...lokaltransport til næringslivet

HELIKOPTERTRANSPORT 

• NR. 4 - 2009 

35 

Damene sikrer overskudd i helikopterselskapene: 

”Luftens dronninger” 

HØYT OPPE: Bente Slåtto Steien (til venstre) og Anne Severinsen leder 

de to største helikopterselskapene her i landsdelen. Til tross for finanskrise, 

så ble det pluss i regnskapene også i fjor. 

De nordnorske helikopterselskapene 

fikk et bra økonomisk 

år i fjor, til tross for finanskrisen. 

Også for i år ser det lyst 

ut. 


– Vi har for det meste oppdrag 

fra statlige og andre offentlige 

aktører; som ikke er så berørt av 

krisa, sier daglig leder for Heli- 

Team AS, Bente Slåtto Steien. 

Også nykommeren Arctic Helikopterservice 

AS fra Tana kom 

ut med driftsoverskudd i fjor. 

Det klart største nordnorske helikopterselskapet, 

Heli-Team AS 

i Harstad, kom ut med en omsetning 

på 23,6 millioner kroner 

i fjor, og det var en økning på 

rundt en million kroner fra året 

før. Driftsoverskuddet i fjor ble 

på 2,8 millioner kroner. 

Fin utvikling 

Selskapet, som i fjor kunne feire 

20-årsjubileum, ledes av Bente 

Slåtto Steien. 

– Vi sier oss godt fornøyd med 

fjoråret. Vi hadde en rekke større 

oppdrag for kraftselskapene, og 

også for telecomselskapene. Den 

gode utviklingen har fortsatt i 

første halvår i år, så driftsmessig 

har vi all grunn til å se lyst 

på framtiden, sier Bente Slåtto 

Steien. 

Tragedien 

I februar i år mistet Heli-Team 

en av sine mest erfarne piloter, 

Bjørn Erik Lillehov, i en tragisk 

ulykke. 

– Det var en hendelse som gjorde 

veldig sterkt inntrykk på alle oss 

som arbeider i selskapet, og dette 

har naturlig nok også preget vår 

arbeidshverdag i tiden etter ulykken. 

Ut fra dette har vi også lagt 

opp til at 2009 skal bli et ”rolig” 

år, hvor vi ikke tar fatt på nye 

større utfordringer. 

På sikt ser jeg imidlertid betydelige 

utviklingsmuligheter for 

vårt selskap. Dette innbefatter 

også oppdrag innenfor nordområdesatsingen, 

for eksempel innen 

den økende oljevernberedskapen i 

nord, sier Bente Slåtto Steien. 

Nordlandsfly 

Også daglig leder i Nordlandsfly 

AS i Mosjøen, Anne Severinsen, 

sier seg godt fornøyd med fjoråret. 

Også dette selskapet økte omsetningen, 

fra 5,99 millioner kroner 

i 2007 til 6,6 millioner kroner i 

fjor. Driftsoverskuddet i fjor ble 

på 577.000 kroner. 

– Vi har utført våre oppdrag 

for mange gode kunder, og det 

fortsetter vi med i inneværende 

år. Alt tyder på at vi skal kunne 

oppnå pluss i regnskapene i år 

også, sier Anne Severinsen. 

Finnmark 

Nykommeren blant de nordnorske 

helikopterselskapene, Arctic 

Helikopterservice AS i Tana, kom 

også ut med et lite driftsoverskudd 

i fjor. Selskapet ble etablert 

i desember 2007, og daglig 

leder er Jens Ivar Hauge. 

– Vi har registrert at det er et 

betydelig behov for et helikopterselskap 

også i Finnmark. Vi 

har hatt oppdrag rundt om i hele 

fylket, samt i Nord-Troms. I løpet 

av dette året satser vi på å få et 

nytt, større helikopter, og vi akter 

å bygge en hangar i Tana. 

I Finnmark er det for tiden stor 

aktivitet; ikke minst som følge 

Heli-Team AS, Nordlandsfly AS og Arctic 

Helikopterservice AS er de tre nordnorsk 

eide, og ledende helikopterselskapene. 

NØKKELTALL 


Heli-Team AS 



Driftsresultat .............. 4,5 mill. (4,27) 

Årsresultat ................... 2,8 mill. (2,9) 


Sum EK ....................... 6,3 mill. (5,48) 

Sum gjeld ............... 23,3 mill. (21,49) 

Nordlandsfly AS 

Driftsinnt. .................... 6,6 mill. (5,99) 

Driftskostn. ................. 6,0 mill. (5,48) 

Driftsresultat .........577.000 (505.000) 

Åresresultat ...........696.000 (611.000) 

Sum eiendeler .............. 4,1 mill. (4,0) 

Sum EK ......................... 3,2 mill. (2,5) 

Sum gjeld ............. 959.000 (1,5 mill.) 

Arctic Helikopterservice AS 

Driftsinnt. ...............................1,6 mill. 

Driftskostn. ..........................1,37 mill. 

Driftsresultat .........................254.000 

Årsresultat ............................107.000 

Sum eiendeler .......................3,7 mill. 

Sum EK ..................................1,1 mill. 

Sum gjeld ..............................2,6 mill. 

av nordområdesatsingen, og det 

merker vi når det gjelder etterspørselen 

på våre tjenester. Derfor 

akter vi å utvide aktiviteten 

i tiden som kommer, sier Jens 

Ivar Hauge. 

Tre nordnorske – og noen til… 

Utover dette driver Børre Andersen i Alta 

selskapet Heliservice AS – som en underavdeling 

av det svenske selskapet Kallax 

Flyg AB. 

Det sørnorske selskapet Helitrans AS driver 

også med helikoptertransport i nord, 

og med utgangspunkt i Narvik gjennom 

selskapet Helikopterdrift AS Narvik, som 

Helitrans eier samtlige aksjer i. 

Selskapet Airtrans AS har også en avdeling 

i nord, lokalisert til Mo i Rana. 

I tillegg tilbyr også Norlines helikoptertjenester 

i landsdelen. 

Kjell Hansen 

Shipping Eftf. ble 

etablert i 1979, og 

fremstår idag som 

et selskap i vekst 

med en omsetning 

på 116 mill. kroner. 

Selskapet har 45 ansatte 

med hoved - 

kontor i Oslo og avdelingskontorer 

i Bjerkvik og 

Mo i Rana. 

Oslo: 

Bjerkvik: 

Verkseier Furulundsvei 1, 0614 Oslo, 

Tlf.: 22 17 15 15, Fax: 22 17 17 44 

Sletta, 8530 Bjerkvik, 

Tlf.: 76 96 30 50, Fax: 76 96 30 55 

Mo i Rana: Midtregate 10, 8624 Mo i Rana 

Tlf.: 75 14 32 20, Fax: 75 14 32 21 

Selskapets arbeidsområder ligger innen 

containertrafikk, linjetrafikk, lagring, 

spedisjon og stevedoring, og omfatter også 

ro/ro-trailere, skipsmegling og bilmegling. 

Markedstilpassing av produktet betyr idag at 

det benyttes biltransport til en stadig større del 

av oppdragene. Konkurransedyktighet på leveringstider 

betinger bruk av kombiløsninger 

som f.eks. ro-ro/linjetransport. 

Selskapet har utviklet spesialkompetanse 

innen Nordkalott-området og kyst-Norge. 

Vi kan tilby en meget bred dekning av Nord- 

Norge med hyppige avganger som sikrer 

raske leveranser til sluttmottager. 

Nord-Sverige og Nord-Finland spesialtilpasses 

etter behov. På kontinentet tilbyr vi ro/roløsninger 

via Kiel/Hamburg og Rotterdam. 

Tog 

Miljøvennlige transporter 

Nordkalotten/Barents 

Spedisjon og fortolling 

Effektive grensepasseringer er 

en forutsetning for effektive 

internasjonale transporter! 

Flyfrakt 

Markedet for fersk fi sk og 

sjømat er økende. Til fjerntliggende 

markeder som USA og 

Østen er fl y eneste mulighet. 

Spesialtransporter 

Nord-Norsk Spedisjon AS har 

siden oppstarten i 1988, utført 

spesialtransporter av ulike slag. 

Landtransport 

Godt utbygd nettverk vedr. 

transport med bil og bane 

Sjøtransport 

Nord-Norsk Spedisjon AS har 

tilbud på alle typer sjøtransporter. 

Terje Dypvik 

Administrerende direktør 

Tlf: +47 76 92 21 90 

Mob: + 47 91 69 90 05 

E-post: terje.dypvik@nnsped.no 

Odd Willy Karlsen 

Eksport/salgsansvarlig 

Tlf: + 47 76 92 21 90 

Mob: +47 90 62 35 73 

E-post: odd.willy@nnsped.no 

Kristel Øien 

Importansvarlig 

Tlf: + 47 76 92 21 90 

Mob: + 47 91 19 28 64 

E-post: kristel@nnsped.no 

S k i p s m e g l i n g B i l m e g l i n g L i n j e s p e d i s j o n 

S p e d i t ø r e r Fo r t o l l i n g 

www.nnsped.no

TRANSPORT 

36 

• NR. 4 - 2009 

Saltens Bilruter måtte stramme inn i fjor: 

Tok lærdom av finanskrisa 

VERDIFULL LÆRDOM: Wilhelm Hunstad sier at finanskrisa kom skyllende som den reneste tsunami i fjor 

høst – og flere tiltak måtte iverksettes for å få ned kostnadene. – Krisa ga oss imidlertid viktig lærdom, som 

gjør at vi nå står enda bedre rustet overfor svingninger i markedet, sier Hunstad. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

– Finanskrisa kom skyllende 

som den reneste tsunami i fjor 

høst. I ettertid tar vi selvkritikk 

fordi vi ikke iverksatte nødvendige 

mottiltak raskt nok. Men 

krisen ga oss også verdifull 

lærdom – som er god å ha med 

videre på veien, fastslår administrerende 

direktør Wilhelm 

Hunstad i Saltens Bilruter AS. 


I selskapets årsberetning fastslås 

det at 2008 ble et krevende 

år, både med hensyn til økonomi 

og drift. Man konstaterer at det 

ble en betydelig volumnedgang 

i siste halvår i fjor, både innenfor 

gods- og miljøvirksomheten i 

konsernet. Bussaktiviteten holdt 

seg imidlertid på omtrent samme 

nivå som året før. 

Over 500 millioner 

For første gang oversteg konsernet 

ei omsetning på 500 millioner 

kroner i fjor. Samlet omsetning 

i 2008 ble på 524 millioner kroner, 

mot 487 millioner i 2007. 

Driftsresultat i fjor ble på 10,9 

millioner kroner, mot 18,2 millioner 

i 2007. 

Høye rentekostnader resulterte 

imidlertid i et negativt resultat 

før skatt – på minus 4,7 millioner 

kroner i fjor. Resultat før skatt 

var i 2007 på pluss 10,5 millioner 

kroner. 

Saltens Bilruter AS er et solid 

selskap. Ved utgangen av fjoråret 

var egenkapitalen på hele 91,2 

millioner kroner. 

Mindre gods og miljøavfall 

Ledet av Wilhelm Hunstad har 

Saltens Bilruter gått med betydelige 

overskudd gjennom hele 

2000-tallet, så fjoråret innebar 

ei endring. 

– Ja, vi fikk en betydelig reduksjon 

av godsaktiviteten, og det resulterte 

både i permitteringer og 

oppsigelser, samt i innskrenkning 

av godsavgangene. Vi er også 

inne med 69 prosents eierandel 

i miljøavfallsselskapet Østbø AS 

– og høsten 2008 falt prisene på 

jern; som vi utvinner av miljøavfall, 

drastisk på det internasjonale 

markedet. Det resulterte i 

betydelige tap på denne delen av 

vår virksomhet, og ga seg også 

samlet utslag i konsernregnskapet, 

sier Wilhelm Hunstad. 

Buss gikk bra 

Bussvirksomheten gikk imidlertid 

bra, også i fjor. Det største 

datterselskapet i Saltens Bilruter-konsernet 

er Nordlandsbuss 

AS, hvor selskapet eier 66 prosent 

av aksjene. Nordlandsbuss hadde 

også i fjor positivt resultat, om 

enn svakere enn hva man hadde 

budsjettert med. Selskapet har 

vunnet to nye anbudskonkurranser 

i Nordland – nemlig områdene 

Salten og Steigen, med 

oppstart 1. januar 2010. Dette 

gjør at selskapet vil investere 

for rundt 105 millioner kroner 

i rundt 60 busser. 

”Selskapet har kommet styrket 

ut av de siste års anbudskonkurranser. 

Eksisterende områder er 

beholdt og nye er vunnet”, konstateres 

det med tilfredshet i 

årsberetningen. 

Mer fleksible 

– Fjoråret ga oss viktig lærdom. 

Dersom markedet svinger, så er 

det av største viktighet å iverksette 

nødvendige tiltak i god tid. 

Vi var nok ikke raske nok med 

dette i fjor, men vi har nå fått etablert 

en modell hvor vi står enda 

bedre rustet overfor svingninger 

i markedet. 

Vi har greid å skape en mer fleksibel 

organisasjon, og dette er en 

styrke for vårt selskap som helhet. 

Nå er vi i rett gjenge igjen. 

Første halvår i år vil vi komme 

ut med positive regnskapstall, 

og jeg ser lyst på framtiden, sier 

Wilhelm Hunstad. 

Konsernet 

Saltens Bilruter AS er det største 

kombinerte selskapet innen kollektivtrafikk, 

godstransport og 

miljøvirksomhet i Nord-Norge. 

Konsernet har over 700 medarbeidere 

og rundt 450 kjøretøyer 

til sammen. Saltens Bilruter AS 

eier 66 prosent av aksjene i Nordlandsbuss 

AS, samt alle aksjer i 

Bangs Bilruter, Stoklands Bilruter, 

Saltens Bilruter Transport 

AS og Transport Helgeland AS. 

Videre eier selskapet 97 prosent 

av aksjene i Andøy Trafikklag, og 

69 prosent av aksjene i miljøavfallsselskapet 

Østbø AS. 

NØKKELTALL 

Salten Bilruter AS 

2008 (tall fra 2007 i parantes) 

Driftsinnt. ......... 524, 2 mill. (486,98) 

Driftskostn. ......... 513,2 mill. (468,7) 

Driftsresultat ......... 10, 9 mill. (18,2) 

Årsresultat ................-4,2 mill. (6,9) 

Sum eiend. ...... 435,37 mill. (334,89) 

Sum EK .................. 91,2 mill. (95,2) 

Sum gjeld ......... 344,16 mill. (239,6)

TRANSPORT 

• NR. 4 - 2009 

37 

Senja Rutebil ruster seg til anbudskamp: 

75 år på Senja-veiene 

Ifølge prosjektleder for anbudsutlysning 

i Troms fylkeskommune, 

Knut Bones, vil bussrutene 

på Senja bli lyst ut på anbud i 

begynnelsen av november i år. 

– Vi har, gjennom vår lange erfaring 

og vårt inngående kjennskap 

til regionen, godt håp om å 

nå opp i anbudskonkurransen, 

sier disponent for Senja Rutebil 

AS, Morten Svegre. 


Han leder et tradisjonsrikt bussselskap; 

og ett av de få gjenstående 

mindre buss-selskapene 

som har lokalt forankret aksjemajoritet: 

Alf Hanssen har 33,3 

prosent av aksjene i Senja Rutebil 

AS, mens Trond Svegre, som er 

Morten Svegres far, har 17,38 

prosent. De resterende aksjene, 

49,29 prosent, eies av TIRB, som 

nå er en del av konsernet Hurtigruten. 

”…saa lenge veiene er aapne” 

Senja Rutebil har faktisk bestått 

som selskap i snart 75 år. Det var 

i 1935 at Morten Svegres bestefar, 

Erling Hanssen, og hans bror, Johannes 

Hanssen (far til aksjonær 

Alf Hanssen) inngikk i samarbeid 

med daværende Troms Fylkes 

Dampskibselskap – og begynte 

å kjøre den aller første bussruten 

på Senja, på strekningen 

Vangsvik-Svanelvmo-Silsand, 

”med forlengelse til Grasmyr 

naar veien dit var utbedret”, 

som det står i instruksene fra 

den gang. ”Største høieste fart 

er 30 kilometer i timen. Rutekjøringen 

oprettholdes saa lenge 

veiene er aapne for biltrafikk, 

eller i et tidsrom som fastsettes 

av Overingeniøren”, het det 

videre. 

Etterhvert som veiene ble bygd 

rundt om på Senja, så ble også 

VITAL 75-ÅRING: I snart 75 år har Senja Rutebil AS kjørt bussrutene på Senja. I begynnelsen av november 

lyses også disse rutene ut på anbud – og disponent Morten Svegre har god tro på at hans selskap vil vinne 

fram i anbudskonkurransen. 

virksomheten i det lokale bussselskapet 

utvidet. 

Økt omsetning 

I fjor kom Senja Rutebil AS ut 

med ei omsetning på 26, 1 millioner 

kroner, og driftsoverskuddet 

ble på vel 2,9 millioner kroner. 

– Vi økte både omsetning og 

resultat i fjor, som følge av akt 

aktivitet i selskapet, sier Morten 

Svegre. I fjor ble det delt 

ut utbytte på 676.800 kroner til 

aksjonærene, mens 1,56 millioner 

kroner ble overført til egenkapital. 

Selskapet har tjent bra 

med penger gjennom årene, og 

egenkapitalen var ved utgangen 

av 2008 på 8,6 millioner kroner. 

Nye tider 

Nå skal altså også Senja Rutebil 

delta i anbudskonkurranse – om 

de rundt 20 bussrutene man har 

kjørt gjennom flere tiår. 

– Det er nye tider, og det må 

selvsagt også vi forholde oss til. 

Jeg tror at vi skal kunne ha gode 

muligheter til å nå fram i anbudskonkurransen 

på disse rutene, 

sier Morten Svegre. 

Knut Bones i Troms fylkeskommune 

sier at fristen for å levere 

inn anbud på rutene på Senja 

vil være til midten av januar 

2010. 

NØKKELTALL 

Senja Rutebil AS 


Driftsinnt. ............... 26,1 mill. (24,37) 


Driftsresultat ........... 2,96 mill. (1,39) 

Årsresultat ................... 2,2 mill. (1,0) 


Sum EK ....................... 8,6 mill. (7,09) 

Sum gjeld ................. 6,25 mill. (6,20) 

Med utspring i Norge er 

vi nå etablert i all verdens hjørner. 

Våre fornøyde kunder gjennom 

30 år er vårt 

varemerke og vårt mål. 

AcryliCon System er konstruert 

for å tåle belastningene 

i all industri og gir lang og 

kostnadsbesparende levetid. 

HamcoGarasjen 

- et riktig valg! 

Visste du at 

96%* 

av våre lesere har 

avgjørende innflytelse 

på innkjøp? 

*Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 

2009, filter Nordland, Troms og Finnmark. 

AcrylCon Norge 

AcryliCon Nord-Norge AS 

Tel 73 90 10 00 

Tel 75 58 80 80 

www.acrylicon.com 

37

www.veolia-transport.no


• NR. 4 - 2009 

39 

Troms Kraft planlegger for fremtidens energimarked: 

Utfordringen er nettet 

TILPASSET INDUSTRIVEKST: 

Konsernsjef i Tromskraft AS, 

Oddbjørn Schei, sier at selskapets 

planer om utbygging av 

fornybar energi er nøye tilpasset 

det økende behovet for elektrisk 

kraft som vil komme her i landet 

i tiden som kommer. Schei viser 

blant annet til økt oljeutvinning i 

nord, og til vekst i aluminiumsindustrien. 

Troms Kraft planlegger en rekke 

utbyggingsprosjekter innen 

fornybar energi i de tre nordligste 

fylkene. – Fornybar energi 

er for meg et begrep som ikke 

har noe med festtaler å gjøre, 

sier konsernsjef i Troms Kraft, 

Oddbjørn Schei. 


Verden står overfor enorme miljøutfordringer, 

og regjeringen har 

satt tydelige mål: Ifølge klimaforliket 

skal Norge redusere sine 

utslipp av CO2 med nærmere 20 

millioner tonn fram mot 2020. De 

to viktigste tiltakene er energieffektivisering 

samt overgang fra 

fossil energi til fornybar energi. 

Følgelig må det konkret handling 

til, og her ønsker Troms Kraft 

å innta en ledende posisjon i 

nord. 

–Vårt mål er å bli ledende i 

Nord-Norge, og en stor aktør 

nasjonalt, innen utvikling av ny 

fornybar energi. I vår portefølje 

har vi utbyggingsprosjekter for 

rundt tre milliarder kroner under 

planlegging, sier konsernsjef 

Oddbjørn Schei. 

Mer nettutbygging 

Oddbjørn Schei mener det er 

mye positivt som skjer innenfor 

kraftbransjen i dag. I takt med 

miljøutfordringene har også fokuset 

på nye fornybare energikilder 

økt. Sammen med mulighetene, 

oppstår imidlertid også noen 

utfordringer. En av dem er kapasiteten 

i nettet. 

– Skal de store utbyggingene bli 

virkelighet, er det imidlertid behov 

for en omfattende nettutbygging. 

Statnetts planer for nettutbygging 

i nord er et betydelig 

skritt i riktig retning. Skal Norge 

ta posisjon som en av verdens ledende 

innen fornybar energiproduksjon, 

er de langt fra tilstrekkelige. 

Derfor utreder Troms 

Kraft og andre aktører innen 

kraftbransjen muligheten for 

å få bygget en likestrømskabel 

fra Nord-Norge til Stockholm. I 

tillegg må myndighetene komme 

sterkere på banen, sier Schei. 

Ting tar tid 

Troms Kraft fikk i år tilsagn om 

Enova-støtte til konsernets første 

vindkraftutbygging. Prosessen 

fra Troms Kraft startet søkeprosessen 

til endelig konsesjon har 

tatt mange år. 

I forhold til mange andre søknader 

har denne blitt raskt behandlet, 

og det er vi glade for. Likevel 

håper jeg den økte satsingen på 

fornybar energi bidrar til raskere 

saksbehandling. I disse dager søker 

vi om konsesjon for Vannøya 

Havkraftverk. I dag er jeg 46 år. 

Med dagens saksbehandlingstid, 

vil jeg være bortimot pensjonist 

før dette havkraftverket kan realiseres. 

Se til Finland: Der får 

utbyggere langt raskere adgang 

til å realisere sine prosjekter, 

mener Oddbjørn Schei. 

Positivt 

Han understreker imidlertid at 

han er veldig fornøyd med at 

Troms Kraft fikk 346 millioner 

kroner i tilskudd fra Enova til 

utbyggingen av Fakken Vindpark. 

Ivesteringskostnadene er 

stipulert til rundt 700 millioner 

kroner. 

– Vi opplever at myndighetene 

nå i sterkere grad vil satse på utbygging 

av fornybar energi. Det 

er svært positivt at vi nå får til en 

ordning med grønne sertifikater 

i samarbeid med Sverige. Dette 

vil øke lønnsomheten i prosjektene 

betydelig, mener Oddbjørn 

Schei. 

Vannkraft 

Konsernsjefen i Troms Kraft tar 

til orde for en revurdering av 

vannkraftutbygging her i landet. 

– Statsminister Jens Stoltenberg 

har uttalt at det skal bli slutt på 

alle større vannkraftutbygginger. 

Skal Norge bli en ledende eksportør 

av fornybar energi til Europa, 

så bør vi imidlertid også satse 

på vannkraftutbygging. Energi 

fra norsk vannkraft vil – ut fra 

et miljøperspektiv – være langt 

å foretrekke framfor energi fra 

kullkraftverk i Europa. Vannkraftutbygging 

foregår i dag på 

en helt annen måte enn tidligere. 

Det er slutt på den tiden da 

folk kunne argumentere med 

at vannkraftutbygging virket 

skjemmende for naturen. 

Ett eksempel er ved Kvænangen 

Kraftverk, som bygges ut. Dette 

gjøres ved hjelp av et nytt anlegg 

som ikke er synlig over bakken. 

Med dagens teknologi gjennomfører 

vi skånsomme løsninger – 

også dette ut fra det å holde en 

best mulig miljøprofil, sier Oddbjørn 

Schei. 

Prosjektene til Troms Kraft AS 

Produksjonsstart ved Fakken 

Vindpark på Vannøya i 2012, 

utbygging av en havkraftpark 

til 20 milliarder kroner – og 

sterkt økende satsing på småkraftutbygging 

er bare noen av 

prosjektene for fornybar energi 

som Troms Kraft nå vil realisere. 


Troms Kraft AS, hvor Troms 

Fylkeskommune eier 60 prosent 

av aksjene og Tromsø kommune 

eier 40 prosent, er Nord-Norges 

største energikonsern. Omsetningen 

i konsernet var i fjor på 

2,16 milliarder kroner, og resultat 

før skatt var på 131,8 millioner 

kroner. 

Fakken Vindpark 

Konsernet har de siste årene 

presentert en rekke med planer 

for utbygging av fornybar energi. 

7. juli i år fikk man innvilget et 

tilskudd fra Enova på 346 millioner 

kroner til Fakken Vindpark 

på Vannøya i Karlsøy kommune. 

Parken, som er kostnadsberegnet 

til 700 millioner kroner, vil ha 

20 vindturbiner som skal produsere 

180 GWh med strøm årlig. 

Fakken Vindpark skal stå ferdig 

høsten 2012. 

Vannøya Havkraftpark 

I løpet av denne høsten søker 

Troms Kraft om konsesjon for 

Vannøya Havkraftpark. Denne 

vindmølleparken skal plasseres 

i havet utenfor Vannøya. Den 

planlagte parken vil bli ti ganger 

større enn Fakken Vindpark – 

med en produksjon på nær 2,5 

TWh strøm årlig, eller nok til å 

dekke forbruket til 150.000 husstander. 

Havkraftparken er kostnadsberegnet 

til 20 milliarder 

kroner. 

Sydvaranger Gruve 

Troms Kraft AS har også inngått 

samarbeid med Sydvaranger 

Gruve om å få etablert en vindpark 

på gruveselskapets tomt i 

Bjørnevatn. 

Vindmålinger her startet sist 

vår, og i henhold til de foreløpige 

planene skal parken ha 20 

vindturbiner som skal levere 150 

GWh timer med strøm. Mye av 

energien skal benyttes til gruveanlegget. 

ARTIG: – Kjempeartig med den store internasjonale responsen på vind- og bølgekraftprosjektet Vannøya 

Havkraftverk, sier avdelingssjef Ronald Hardersen og kommunikasjonssjef Lena Glosemeyer Fangel i Troms 

Kraft. Her ved en historisk utgave av en vindmølle – som faktisk var i bruk i Troms fra 1920 til 1960-tallet, 

også på Vannøya.( Foto: Ole Åsheim ) 

Småkraftverk 

Troms Kraft satser nå også sterkt 

på utbygging av småkraftverk. I 

januar i fjor kjøpte selskapet opp 

alle aksjer i småkraftselskapet 

HydroPool Gruppen AS i Lier i 

Buskerud. 

Selskapet har en rekke småkraftprosjekter 

i sin portefølje – for en 

produksjon på 300 GWh årlig. 

På sikt satser man på å bygge 

ut småkraft for dobbelt så stor 

strømproduksjon som dette. 

Fjernvarme 

Også innen energigjenvinning 

satses det. Troms Kraft eier 

91 prosent av aksjene i et nytt 

energigjenvinningsanlegg som 

skal produsere fjernvarme fra 

avfallsforbrenningsanlegget på 

Skattøra i Tromsø. 

Tromsø kommune eier de resterende 

ni prosent av aksjene i 

selskapet som skal utvikle dette 

anlegget. Etter planene skal anlegget 

være ferdig i 2013, og det 

skal da kunne levere 68 GWh fornybar 

varme. I sommer fikk man 

tilskudd på 39,5 millioner kroner 

fra Enova til dette prosjektet. 

Har mer 

Troms Kraft har også to vindmølleparker 

på Flatneset og 

Petersfjellet i Berg kommune 

på Senja til utredning. Utenfor 

Senja utreder man også 

muligheten av å få bygget en 

havmøllepark.

VEINETTET 

40 • NR. 4 - 2009 

Ny riksvei 17 mellom Tverlandet og Godøystraumen: 

Første trinn av Vegpakke 

FØRER TILBAKE DET OPPRINNELIGE: Det er i stor grad benyttet 

stedegen naturlig revegetering inntil asfalten 

Med ferdigstillelsen av veistrekningen 

mellom Tverlandet 

og Godøystraumen på riksvei 

17 er første trinn av fase en av 

Vegpakke Salten unnagjort. – Vi 

har fått mye god lærdom innen 

moderne veibygging i forbindelse 

med dette prosjektet; noe 

som kommer godt med i vårt 

videre arbeid med vei-utbygging 

i regionen, sier Leif Kilvik – som 

har vær prosjektleder for underentreprenør 

M3 Anlegg AS 

fra Bodø. 

Både i Salten og på Helgeland 

skal det i årene som kommer 

utføres omfattende veiutbygginger 

– og utbedringer. Lenge har 

det vært et ønske å få utbedret 

den mye trafikkerte veistrekningen 

mellom Fauske og Bodø, og 

denne utbedringen har nå kommet 

i gang, i form av Vegpakke 

Salten. 

170 millioner 

Arbeidet med å lage ny riksvei 

17 mellom Tverlandet og Godøystraumen 

ble igangsatt høsten 

2007, og i slutten av september 

i år pågikk den siste finpussen 

med asfaltering og arrondering 

av skråninger ned mot veien. 

Selskapet AF Gruppen har hatt 

hovedentreprisen for prosjektet – 

en entreprise på vel 170 millioner 

kroner. AF-Gruppen ASA er et 

Hovedentreprenør 

LANDSKAPSARKITEKTUR: 

Vegen er lagt høyt i terrenget, da blir veien minst 

mulig synlig fordi man unngår høye 

skjæringer i naturen. 

7,3 km ny Rv17 i Bodø Kommune, 

Løding – Godøystraumen. 

www.afgruppen.no 

 

Masseforflytting 

og grunnarbeider er 

utført av: 

Nordkontakt AS har levert 

elektrotavler og automatikk 

til prosjektet 

RV 17 Tverlandet—Godøystraumen 

Telefon +47 75 55 05 00 – www.nordkontakt.no 

Vi takker for oppdraget! 

Nordstrandveien 69, 8012 Bodø, Tlf.: 75 55 13 30, Fax: 75 55 13 33 

www.m3anlegg.no

• NR. 4 - 2009 

41 

VAKRE NORDLAND: På vegen kan man nyte utsikt til Skjærstadfjorden 

Salten 

LOKALISERING: 

Rv 17 ved rundkjøringa i krysset 

mot RV 80. Da befinner vi 

oss i Bodø kommune, nærmere 

bestemt Naurstadhøgda. 

stort bygg-, anleggs- og eiendomskonsern 

med hovedkontor i Oslo. 

Konsernet omsatte i fjor for 5,8 

milliarder kroner. 

7,4 kilometer 

Den gamle riksvei 17 i området 

var for smal til å ha midtstripe, 

og veien hadde mange svinger 

og bakketopper. I nordre del av 

veien var det tettbygd strøk, og 

mange beboere klaget over mye 

støy fra veien. 

Nå er 600 meter av riksvei 80 

lagt om – og i tillegg er det bygd 

7,4 kilometer med ny riksvei 17. 

Strekningen innbefatter to nye 

tunneler; en på 1250 meter og 

en på 250 meter. 

Nyveien 

– De som kommer kjørende langs 

nyveien vil få et helt annet perspektiv 

på landskapet i området. 

Veien er lagt på baksiden 

av bebyggelsen, og det blir veldig 

fin utsikt mot Skjerstadfjorden. 

Veien er bygd i et område hvor det 

tidligere var uberørt natur, og vi 

har lagt stor vekt på å legge veien 

mest mulig skånsomt inn i landskapet, 

sier John Ivar Fagermo, 

som har vært prosjektleder for 

AF Gruppen. 

Med nyveien vil det ta kortere tid 

å ta seg fra Tverlandet til Godøystraumen, 

da veien for det meste 

består av rette strekninger og vil 

få 80-sone. 

Lærerikt 

Bodø-firmaet M3 Anlegg AS har 

vært underentreprenør i prosjektet. 

– Vi har utført arbeid for rundt 

70 millioner kroner, og det har 

vært et lærerikt arbeid for oss. 

Det er slutt med de tider da vi 

fysisk stakk opp veitrassèen. Nå 

skjer alt via data og satellittnavigasjon, 

og vi har topp moderne 

utstyr. (Vi har lært oss enda mer 

om moderne veibygging via dette 

prosjektet, og det er god lærdom 

å ha med videre, sier Leif Kilvik, 

som har vært prosjektleder for 

Bodø-selskapet.) 

M3 Anlegg AS skal nå gå i gang 

med utbedring av E6 I Dunderlandsdalen 

nord for Mo i Rana; 

et prosjekt som er en del av veiutbygging 

på Helgeland. 

– Vi har ordrer for rundt 200 millioner 

kroner i boka, så det vil 

være arbeid nok for oss i tiden 

som kommer, sier Kilvik. 

Vegpakke Salten 

Stortinget har bevilget 420 millioner 

kroner til fase en av Vegpakke 

Salten for perioden 2006-2014. 

Totalt vil det koste 795 millioner 

kroner å få realisert fase 1, og veiutbyggingen 

skal fullfinansieres 

ved hjelp av bompenger. 

Foruten riksveien 17 mellom 

Tverlandet og Godøystraumen 

skal riksvei 80 mellom Røvik og 

Strømsnes utbedres. Dette arbeidet 

skal være ferdig i 2011. 

Til neste år skal riksvei 80 Mjøneskleiva 

utbedres. Da skal det 

etter planen også bygges gang- og 

sykkelsti på strekningen mellom 

Stranda og Røvik. 

Etter at fase en er unnagjort skal 

fase to av strekningen Fauske – 

Bodø iverksettes. Det omfatter 

blant annet utbedring av veien 

mellom Løding og Vikan. 

8283 Leinesfjord, Steigen 

Telefon 97 56 00 62, Fax 75 77 85 70, Mail: nnv.as@online.no 

Vi har levert 

membraner til deler av tunneltakene 

og tekket kulvertene på 

RV 17 Tverlandet - Godøystraumen! 

Vi gratulerer med ferdigstillelsen 

og takker for godt samarbeid. 

Vi har levert og montert veirekkverk til 

RV 17 Tverlandet – Godøystraumen 

Postboks 1382, 8001 Bodø - Telefon: 75 58 40 70 

www.protan.no 

Vi gratulerer Statens vegvesen med ferdigstillelsen! 

Vi har hatt totalentreprise 

på el - og alarminstallasjoner samt 

ventilasjonsanlegg på RV 17 Tverlandet - Godøystraumen.

VINDKRAFT 

42 • NR. 4 - 2009 

Satser på å levere vindkraft til 50.000 husstander innen 2020: 

Klokketro på Rákkocearro 

Innen 2020 satser Varanger Kraft på å få bygd ut en vindpark som skal kunne levere 

strøm til rundt 50.000 husstander – på fjellet Rákkocearro rundt ei mil sør for Berlevåg. 

– Vi har klokketro på dette prosjektet, og håper å ha første byggetrinn realisert i løpet 

av 2013, sier forretningsutvikler i Varanger Kraft AS, Tore Martinsen. 


Varanger Kraft søkte om konsesjon 

for å drive med vindkraft i 

det aktuelle området i 2005. 

– Vi mener at vi har et svært godt 

prosjekt. Fra dag en har vi lagt 

vekt på å inngå i dialog med 

reindriftsnæringen, som har 

næringsinteresser i området. 

Dette har vist seg svært vellykket, 

og i dag samarbeider vi med 

reindriftsnæringen om å få realisert 

vindparken. Både Berlevåg 

kommune og befolkningen der 

støtter opp om vindparken. 

Vi har foretatt vindmålinger i 

området siden 2004, og det viser 

seg at forholdene for vindkraftproduksjon 

her er meget gode. Vi 

har egen regional nettkapasitet 

til å kunne overføre kraftproduksjonen 

fra byggetrinn en. Vi har 

rett og slett god tro på at vi vil 

få konsesjon – i løpet av noen få 

måneder, sier Tore Martinsen. 

350 MW ferdig utbygd 

Han regner med finansieringsløsning 

og byggestart for byggetrinn 

en i løpet av 2011. Trinn en av 

parken vil da stå ferdig i 2013; 

med en installert effekt på 30 

MW, noe som vil gi en kraftproduksjon 

på rundt 100 GWh, som 

tilsvarer strøm til rundt 4000 

husstander. 

Parken skal bygges ut i tre trinn, 

og målet er å få trinn tre realisert 

innen 2020. Fullt utbygd vil parken 

ha en installert effekt på hele 

350 MW; som vil gi en strømproduksjon 

årlig på 1,2 TWh – eller 

strøm til rundt 50.000 husstander. 

Parken vil da ha over 100 

vindturbiner. 

Nettutbygging 

– Utviklingen utover trinn en fordrer 

selvsagt at overføringsnettet 

i Finnmark blir bygd ut. Vi har 

, som det eneste kraftselskapet i 

Finnmark som til nå har engasjert 

seg i vindkraftutbygging, 

gjennom lang tid arbeidet for å 

få til nettutbygging. Vi har god 

dialog med Statnett, og vi mener 

de planene som foreligger om 

nettutbygging i fylket er svært 

positive, sier Tor Martinsen. 

For folk i Finnmark 

– Vi anser det for å være en prioritert 

oppgave for oss å kunne bidra 

for å oppfylle de krav om mer fornybar, 

miljøvennlig, energi innen 

2020 som fremmes av EU. 

Samtidig er det viktig for oss at vi 

får til en regional utbygging som 

kommer næringsliv og folk lokalt 

og regionalt i Finnmark til gode. 

En vindpark av slike dimensjoner 

som vi her planlegger vil selvsagt 

få svært positive ringvirkninger 

for regionen, påpeker Tore Martinsen. 

Samarbeid 

Han regner med at det vil koste 

rundt en halv milliard kroner å 

få realisert byggetrinn 1. 

– Vi er et selskap med god økonomi, 

og om nødvendig vil vi 

selv kunne stå for finansieringen. 

Men – vi vil forsøke å inngå 

i samarbeid med gode partnere; 

med selskaper som har erfaring 

fra, og kompetanse innen, drift 

av vindparker. Vi tror også at 

vårt prosjekt vil framstå som attraktivt 

for samarbeidspartnere, 

sier Tore Martinsen. 

Det beste området 

For nettopp Nordkyn- og Varangerhalvøya 

regnes som det aller 

beste området for utvikling av 

vindkraft her i landet. NVE har 

foretatt beregninger som viser at 

rundt 70 prosent av all potensiell 

landbasert vindkraft her i landet 

vil kunne utvinnes fra Finnmark 

– og at rundt 50 prosent av de 

nasjonale vindkraftressursene 

befinner seg i området Nordkynhalvøya/Varanger-halvøya. 

Dette gjenspeiles også i konsesjonssøknadene 

som nå ligger til 

behandling hos NVE: Fire søknader 

dreier seg om vindparker 

i nettopp dette området. 

Foruten søknaden fra Varanger 

Kraft for Rákkocearro, så har selskapet 

Fred. Olsen Renewables 

søkt om konsesjoner for utbygging 

i Lebesby og Gamvik, og Statoil- 

Hydro har søkt om konsesjon for 

etablering av vindpark på Hamnefjell 

i Båtsfjord kommune. 

Arbeidsbrakker 

med solid kvalitet 

for norske forhold 

Hvile- og spisebrakker 

Kontorbrakker 

Helårs toalettkabiner 

Asbestsaneringsbrakker 

Telehytter/sendestasjoner 

- Spesialløsninger. 

- Kort leveringstid. 

- Solide brakker med 

lang levetid. 

STRØM TIL 50.000 HUSSTANDER: 

Om alt går etter planene, så vil Varanger Kraft – gjennom vindkraftparken 

på fjellet Rákkocearro innen 2020, kunne levere elektrisk kraft til 

50.000 husstander. – Vi har klokketro på dette prosjektet og håper å ha 

første byggetrinn klart innen 2013, sier forretningsutvikler i Varanger 

Kraft AS, Tore Martinsen. (Foto: Lene Stavå) 

NØKKELTALL 

Varanger Kraft konsern 


Driftsinnt. ............ 347,9 mill. (303,19) 



Årsresultat ............ 40, 98 mill. (50,4) 


Sum EK ............ 513,27 mill. (512,38) 

Sum gjeld ............. 430,2 mill. (348,0) 

Mo i Rana 

Besøksadresse: Søderlundmyra 42, 8622 Mo i Rana 

Postadresse: Postboks 144, 8601 Mo i Rana 

 

Bodø 

Besøksadresse: Klinkerveien 9, 8012 Bodø 

Postadresse: 8037 Bodø 

 

Tromsø 

Besøsadresse Ringveien 102, 9018 Tromsø 

Postadresse Postboks 3284, 9275 Tromsø

TRANSPORT 

• NR. 4 - 2009 

43 

Henry Nyvoll kaster seg inn i anbudskampen: 

Busser imot strømmen 

Aksjetap 

I fjor kom selskapet ut med 

overskudd på drift, men med et 

negativt årsresultat på vel fire 


– Vi var inne i aksjemarkedet på 

et uheldig tidspunkt, og valgte 

å ta alt av tap over fjorårsregnskapet. 

I år vil vi igjen komme 

ut med positive tall, både når det 

gjelder drifts- og årsresultat, sier 

han. 

KJEMPER OM ANBUD: Henry 

Nyvolls selskap Bussring AS kaster 

seg nå inn i kampen om å få 

anbud på bussruter i Troms. De 

siste årene er turbuss-segmentet 

blitt stadig viktigere for selskapet., 

og her vokser man fortsatt. 

Mesteparten av pengene som er 

tjent, er pløyd inn i selskapet. 

Ved utgangen av 2008 sto Bussring 

AS oppført med en egenkapital 


Anbud 

I slutten av september ble de første 

bussrutene i Troms lyst ut på 

anbud. Det dreier seg om samtlige 

bussruter i Nord-Troms, som 

til nå har vært kjørt av Cominor. 

Tidlig ut på nyåret vil det være 

klart hvem som får anbudene. 

– Vi leverer inn anbud på disse 

rutene. Vi har inngående kjennskap 

til Nord-Troms-regionen, 

og mener for øvrig at vi har gode 

kvalifikasjoner, sier Nyvoll. 

Bussring vil også konkurrere om 

anbud på ekspressrutene mellom 

Alta og Tromsø, Storslett og 

Tromsø og Narvik og Tromsø. 

Fornøyde kunder 

Turbuss-segmentet er viktig for 

Bussring. Viktig er også en kontrakt 

man har med Riksteateret, 

for turnekjøring rundt om i hele 

landet. 

– Vi vokser innen turbuss. Og 

fornøyde kunder langs hele veien 

er vårt viktigste vekstgrunnlag. 

For i år budsjetterer vi med omtrent 

samme omsetning som i fjor. 

Jeg har ikke ambisjoner om sterk 

vekst innen selskapet, men dersom 

vi får antatt en del anbud, så 

blir det vel nødvendig med noen 

nye busser og litt mer folk også, 

sier Henry Nyvoll. 

I ei tid da store selskaper overtar 

det meste av transportsektoren 

her i landet – så har 

Henry Nyvoll fra Oksfjordhamn i 

Nordreisa maktet å bygge opp et 

mindre lokalt eid buss-selskap 

som nå også akter å være med 

i anbudskampen for bussruter. 

– Fornøyde kunder langs hele 

veien er vårt viktigste vekstgrunnlag, 

sier Nyvoll. 


29. september er Henry Nyvoll 

reiseklar. Han skal en tur til 

München. 

– Jeg fikk god kontakt med folk 

i tyske selskaper som hadde 

store oppdrag i forbindelse med 

Melkøya-utbyggingen. Noen av 

disse selskapene peiler seg også 

inn mot Shtokman. Russland er 

viktig også for vårt buss-selskap, 

så det er greit å pleie gode kontakter, 

sier Nyvoll. 

Masse med arbeid 

Han holder på med å etablere 

egen avdeling av buss-selskapet 

sitt i Russland. Henry Nyvoll 

har sittet i buss siden han var 

guttunge. Både faren, Ole Nyvoll 

og moren Lilly Nyvoll, kjørte 

skolebussrute i hjembygda. Lilly 

Nyvoll holdt på med busskjøring 

til hun var 70 år. 

– Men jeg fikk fort lære at det 

ikke bare handlet om å sitte i 

buss. Mest av alt innebar busskjøring 

en masse med arbeid. 

Det krevde at man var villig til 

å stå på, seint og tidlig. Den 

lærdommen har vært god å ha 

med opp gjennom de årene jeg 

har ledet arbeidet med å bygge 

opp Bussring, sier Nyvoll. 

Melkøya 

Han begynte selv å arbeide med 

bussdrift i 1992. Sterk vekst i 

selskapet fikk han i forbindelse 

med Melkøya-utbyggingen, der 

han oppnådde en lukrativ kontrakt 

med Statoil for frakt av 

folk til og fra øya. 

Omsetningen i 2006 og 2007 kom 

opp i nær 60 millioner kroner. Nå 

har selskapet ikke lenger kontrakt 

for kjøring i Hammerfest. 

I fjor var omsetningen på vel 33 

millioner kroner. Selskapet har 

nå 25 større og mindre busser, og 

rundt 20 ansatte. 

– Vi har det beste av utstyr og 

meget dyktige fagfolk. Vi tjener 

bra med penger. Og viktigst av 

alt – vi trives med det vi gjør, 

sier Nyvoll. 

NØKKELTALL 

Bussring AS 


Driftsinnt. ................. 33,0 mill. (56,7) 


Driftsresultat ............ 1,29 mill. (14,1) 

Årsresultat .............- 4,06 mill. (10,3) 


Sum EK ................... 21,7 mill. (26,67) 

Sum gjeld ................... 8,5 mill. (15,3) 

A/S Nordlandsfly har 24 års erfaring 

med helikoptertransport i nordnorske 

fjell- og kystområder 

Vi utfører blant annet: 

* godstransport * taxiflyging 

* fotoflyging * vilt-tellinger 

* linjeinspeksjon * befaringer 

A/S Nordlandsfly opererer helikoptre som løfter opp til 900 kilo. 

Våre piloter er rutinerte og har mange års flygererfaring. 

Kontakt oss for pristilbud ! 

Hovedbase: Mosjøen Lufthavn, 8658 MOSJØEN 

Telefon: 75 18 95 00, Fax: 75 18 95 01

LUFTTRANSPORT 

44 • NR. 4 - 2009 

Driver landsdelens eneste privateide flytaxi-selskap: 

Vekst i flytjenester 

I år regner Ole Thorbjørnsen 

i selskapet Fly Taxi Nord AS i 

Tromsø med en betydelig omsetningsøkning. 

Thorbjørnsen 

mener at det er vekstgrunnlag 

– også for et privateid selskap 

som tilbyr flytjenester av forskjellig 

slag i landsdelen. 


I Nord-Norge finnes flere selskaper 

som tilbyr helikoptertjenester, 

men Ole Thorbjørnsen leder det 

eneste selskapet nord for Trondheim 

som tilbyr flytjenester. 

Thorbjørnsen er en av landsdelens 

mest erfarne piloter. Han 

startet opp med flyvning for daværende 

Norving i 1974, og har 

siden hatt rundt 17000 flytimer. 

Sammen med sin sønn, Ronny 

Thorbjørnsen, satser han nå på å 

utvikle selskapet Fly Taxi Nord, 

som ble startet opp i 2001. 

Aeromagnetiske målinger 

I hangaren ved Tromsø Lufthavn 

har selskapet to tomotors fly av 

typen Navajo. Herfra påtar de seg 

oppdrag med taxi- og sightseeingturer 

med opptil sju passasjerer i 

hvert av flyene, samt forskjellige 

fraktoppdrag. I 2003 fikk selskapet 

i stand en avtale med Norges 

Geologiske Undersøkelser (NGU) 

om å drive med aeromagnetiske 

målinger av berggrunn på havbunnen 

– målinger som kan gi 

indikasjoner på om bergartene 

inneholder olje eller gass. 

Økte oppdrag 

– Avtalen med NGU betyr mye 

for oss, og vi har stadig fått utvidede 

avtaler for aeromagnetiske 

undersøkelser. Mens vårt første 

oppdrag besto i å fly i 170 timer 

for å gjøre undersøkelser, så har 

vi for i år en kontrakt på flyvning 

i 550 timer for NGU. Vi foretar 

målinger i havområder fra Havøysund 

i nord til Rebbenesøya 

utenfor Tromsø i sør – noe som 

innebærer at vi flyr 74.300 kilometer, 

forteller Thorbjørnsen. 

Vekst 

Mens omsetningen i fjor var på 

5,4 millioner kroner, så regner 

Thorbjørsen med ei omsetning 

på rundt ni millioner kroner for 

inneværende år. 

– Økningen skyldes i all hovedsak 

våre større oppdrag for NGU. I 

disse finanskrisetider, så har det 

vært en del mindre taxi- og sightseeingturer, 

sier Thorbjørnsen. 

– Jeg mener at det så absolutt er 

liv laga også for et selskap som 

tilbyr flytjenester i landsdelen. 

Det økte fokuset på nordområdene, 

og større aktivitet innen 

flere felter som følge av dette, 

resulterer også i større etterspørsel 

etter flytjenester. Jeg 

har godt håp om at vårt selskap 

skal kunne vokse i årene som 

kommer, sier Thorbjørnsen. 

Han selv og sønnen er foreløpig 

ansatt i selskapet, og i tillegg 

benytter man seg av tre frilans 

flygere. 

FLYTJENESTER I NORD: 

Ole Thorbjørnsen; som har erfaring 

som flyger siden 1974, driver 

landsdelens eneste privateide flytaxiselskap. 

I år blir det betydelig 

omsetningsvekst – hovedsaklig 

som følge av stadig flere oppdrag 

med aeromagnetiske målinger for 

NGU. (Foto: Guttorm Pedersen) 

NØKKELTALL 

Fly Taxi Nord AS 


Driftsinnt. ...................... 5,4 mill. (5,4) 

Driftskostn. ................... 5,5 mill. (4,0) 

Driftsresultat ............. -136.000 (1,39) 

Årsresultat ..........-272.000 (899.000) 

Sum eiendeler ............ 3,97 mill. (4,9) 

Sum EK ......................... 1,1 mill. (1,4) 

Sum gjeld ..................... 2,8 mill. (3,5) 

– Det er i Nord-Norge etterspørselen 

etter helikoptertjenester 

kommer til å øke sterkest i 

årene som kommer; ikke minst 

som følge av store kraftnettutbygginger 

i regi av Statnett, sier 

administrerende direktør for 

helikopterselskapet Helitrans 

AS, Ketil Jansen. 


Helitrans AS i Stjørdal er et av 

landets største helikopterselskap. 

Selskapet, som ble startet i 1990, 

har til sammen 23 helikoptre. 

Helikopterdrift i Narvik 

I 2007 kjøpte selskapet opp alle 

aksjer i Lillestrøm-selskapet 

Helikopterdrift AS – og overtok 

dermed også styringen av Helikopterdrifts 

Narvik-avdeling. 

I Narvik har ekteparet Torstein 

Blant annet som følge av kraftnettutbygging: 

Helikoptervekst i nord 

Larsen og Maiken Larsen gjennom 

ti år drevet selskapet med 

helikoptertjenester. Inntil 1. juni 

i år eide Torstein Larsens selskap, 

Anleggsmaskin AS, basen og de 

to helikoptrene i Narvik – men 

nå har man kommet til enighet 

om at Helitrans også skal overta 

basen og maskinene. 

Maiken Larsen skal fortsatt lede 

salgs- og kundearbeidet ved Narvik-avdelingen 

av Helitrans. 

Mot nord 

– Vi akter også i tiden som kommer 

å være en ledende aktør 

innen det innenlandske helikoptermarkedet, 

og da mener vi det 

er riktig å vende blikk og initiativ 

nordover. Nordområdesatsingen 

får nå helt konkrete følger. Nord- 

Norge er blitt en langt viktigere 

landsdel, påpeker Ketil Jansen. 

Nettutbygging 

Han viser til at Statnett allerede 

har lagt fram planer om store 

nettutbygginger i nord: 

– Det skal bygges en ny linje fra 

Narvik til Alta, samt fra Ofoten 

til Balsfjord. Ny linje mellom 

Balsfjord og Hammerfest vil bli 

et stort prosjekt. Til alt dette vil 

det vært sterkt behov for helikoptertjenester, 

sier Ketil Jansen. 

Til Finnmark 

Han mener at det vil bli behov 

for økte helikopteroppdrag av 

forskjellig slag; også utover det 

med nettutbygging. 

– Innen flere felter er det økende 

aktivitet i den nordligste landsdelen. 

Vår overtakelse av base 

og maskiner ved Helikopterdrift 

i Narvik er en understrekning 

av vår stadig sterkere satsing 

i nord. Vi har 23 helikoptre vi 

kan disponere. I tillegg til de to 

helikoptrene vi nå har på plass 

i Narvik, vil vi også plassere et 

helikopter i Finnmark; for å ivareta 

det økende behovet for våre 

tjenester der, sier Ketil Jansen. 

Helitrans har også en egen avdeling 

med fire fly – etter oppkjøp 

av Fjellanger Widerøe Aviation 

i 2004. 

Reitan og Bjørnevik 

Det er Nordenfjeldske Dampskipsselskap 

sitt datterselskap 

Nordenfjeldske Luftfart AS som 

eier alle aksjer i Helitrans AS. 

Reitan-gruppen; styrt av Rema 

1000-leder Ole Robert Reitan, eier 

50 prosent av aksjene i Nordenfjeldske 

Damskipsselskap AS. 

Den resterende halvdelen eies av 

Boa-gruppen; som er styrt og eid 

av Ole T. Bjørnevik. 

ØKT SATSING I NORD: 

Helitrans AS har nå også overtatt 

base og maskiner til Helikopterdrifts 

Narvik-avdeling. Maiken 

Larsen; som sammen med mannen 

Torstein Larsen, har drevet med helikoptertjenester 

i ti år i Narvik, skal 

nå lede salgs- og kunde-arbeidet 

ved Helitrans Narvik-avdeling. 

Til og Fra Sentrum 

For en bedre bedriftsøkonomi – bruk flybussen 

på dine ansattes tjenestereiser! 

 

 

 

 

Cominors flybusstjenester 

Narvik/Evenes Lufthavn 

Bardufoss Lufthavn - Finnsnes 

- Setermoen 

- Øverbygd 

Tromsø Lufthavn/Tromsø sentrum 

Ruteinfo: www.flybussen.no

TRANSPORT 

• NR. 4 - 2009 

45 

Anmeldt for svindel – og ut i anbudskamp: 

Cominor ut i det uvisse 

I DET UVISSE: Økonomidirektør i Cominor AS, Hege Pedersen, 

arbeider i et selskap som for tiden befinner seg langt ut i det uvisse. 

Hurtig-ruten har ytret ønske om å selge sin aksjeandel i bussselskapet, 

som nå må kjempe med andre selskaper om å oppnå 

anbud for bussruter i Troms – og selskapet er politianmeldt av 

Troms fylkeskommune for millionsvindel. 

Høsten 2009 hersker det stor 

uvisshet omkring framtiden 

for landsdelens største bussselskap, 

Cominor AS. Samtlige 

bussruter i fylket lyses nå ut på 

anbud, og Cominor skal delta i 

denne anbudskampen. Bussselskapet 

er politianmeldt av 

Troms fylkeskommune – fordi 

fylkeskommunen mener selskapet 

har jukset med rapporterte 

kilometertall og dermed 

urettmessig fått flere millioner 

kroner for mye i tilskudd. 

I slutten av september lyste Troms 

fylkeskommune ut de første bussrutene 

her i fylket på anbud. Det 

dreide seg om samtlige bussruter 

i Nord-Troms. Etter hvert skal 

alle bussruter i fylket ut på anbud. 

Dette er ruter som Cominor AS til 

nå har hatt klart størstedelen av; i 

egenskap av å være en sammenslåing 

av de tidligere selskapene AS 

TIRB Rutene og Tromsbuss AS. 

I tillegg inngår tidligere Ofotens 

Bilruter AS i det nye busskonsernet, 

som ble etablert 1. september 

2008. 

salg. Det vil det heller ikke bli – før 

en nærmere avklaring har funnet 

sted angående buss-selskapets 

framtid. Selskapets verdi avhenger 

ikke minst av hvilke bussruter 

i Troms man greier å få antatt anbud 

for. Dette vil ikke være klart 

før ut på nyåret. 

Lenvik kommune 

Lenvik kommune er nest-største 

aksjonær i TIRB, med 10,42 prosent 

av aksjene. Tidligere TIRBleder 

Per Leon Selseth har også 

en stor aksjepost. Gjennom sitt 

selskap, AS Pe-Le Invest eier han 

9,54 prosent av aksjene i TIRB AS. 

– Fra Lenvik kommunes side vil 

det helt klart være ønskelig at 

Cominors eierskap forblir på 

nordnorske hender – og at hovedkontoret 

fortsatt blir liggende 

på Finnsnes. 

Gjennom årtier har TIRB betydd 

mye for både sysselsetting og aktivitet 

i kommunen, og også i dag gir 

Cominor rundt 30 arbeidsplasser 

og mange positive ringvirkninger 

for lokalsamfunnet, sier Lenvikordfører 

Martin Ness. Tidligere 

mangeårig ordfører i Lenvik, Arne 

Bergland, er for øvrig nestleder i 

styret i Cominor AS. 

”…ikke i tråd med 

forventningene” 

Omsetningen i TIRB-konsernet; 

hvor drift av buss-selskapet Cominor 

utgjør klart største del av 

inntektene, ble på 442, 2 millioner 

kroner i fjor, mot vel 420 millioner 

kroner i 2007. Konsernet kom ut 

med et positivt driftsresultat på 34 


”Driftsresultat er ikke i tråd med 

styrets forventinger. Det har 

Visste du at 

7000* 

nordnorske 

ledere 

leser 

Nærings- 

Rapport? 

*Tall i flg. Synovate 


2009, 

filter Nordland, 

Troms og Finnmark. 

sammenheng med at ordinære 

ruteinntekter er blitt betydelig 

redusert i Tromsø etter innføring 

av nytt elektronisk billetteringssystem 

i mai 2007”, heter det blant 

annet i årsmeldingen for 2008. 

Av årsmeldingen framgår det også 

at selskapet ikke har kommet til 

enighet om kompensasjoner man 

mener at Troms fylkeskommune 

skal betale, blant annet som følge 

av endringer i ruteproduksjon. 

Penger til Hurtigruten 

I 2008 ble det utbetalt ekstraordinært 

utbytte til aksjonærene til 

TIRB AS på 110 millioner kroner. 

78,5 millioner kroner ble utbetalt 

til største aksjonær, som er Hurtigruten, 

mens resten ble fordelt 

på øvrige aksjonærer. Dette bidro 

til å redusere den solide egenkapitalen 

i selskapet sterkt – fra 300,6 

millioner kroner ved inngangen til 

2008, til 224, 4 millioner ved siste 

årsskifte. 

Anmeldt for svindel 

Det vakte stor oppsikt sist sommer 

da Cominor ble beskyldt for 

EDI Lagerhotell 

3 P L s ys te mlø s ning for s tyring og drift 

a v la ge r og la ge rutle ie 

Online skanne-modul 

Truckterminal modul /skanning 

Integrasjon mot div. 

merkantile system 

Tollager modul 

Dokument håndtering / skanning 

Elektronisk vektavlesing 

Pall etiketter 

Mottakskontroll 

Uttakskontroll 

Skanning lagerplassering 

Plukkrutiner 

Transportetiketter 

Fraktbrev modul 

Automatisk lagerleieberegning 

Landingseddel Norges Råfisklag 

å ha begått millionbedrageri overfor 

Troms fylkeskommune – fordi 

selskapet angivelig skulle ha oppgitt 

flere kilometer enn hva man 

faktisk hadde kjørt; for dermed å 

kunne hente inn økte tilskudd fra 

fylkeskommunen. 

– Denne saken ser vi fortsatt veldig 

alvorlig på, og saken er politianmeldt, 

sier fylkesråd for samferdsel 

i Troms fylkeskommune, Kari- 

Anne Opsal. 

Hun sier at hennes avdeling i fylkeskommunen 

nå også arbeider 

med å fremme et erstatningskrav 

overfor Cominor, men hun kan ikke 

si når et slikt krav eventuelt vil 

foreligge. 

– Dette er en svært så komplisert 

sak, og vi er i løpende dialog med 

buss-selskapet for å få skaffet alle 

nødvendige opplysninger, sier Kari- 

Anne Opsal. 

Den samme fylkeskommunen som 

har anmeldt Cominor er også indirekte 

eier i selskapet – da Troms 

fylkeskommune jo eier 3,8 prosent 

av aksjene i Hurtigruten. 

EDI-Systems AS - Box 25 - 8401 Sortland 

Tel. +47 76 11 16 40 - Mobil +47 91 31 38 63 - mail robert@edi-systems.no 

Vil selge 

Hurtigruten ASA er største eier i 

morselskapet TIRB AS – som eier 

alle aksjer i Cominor AS. Hurtigruten 

har 71,3 prosent av aksjene 

i TIRB. I fjor gjorde en hardt 

presset ledelse ved Hurtigruten 

det klart at man aktet å selge sin 

aksjeandel i Cominor for å bedre 

økonomien til Hurtigruten, men 

til nå er det ikke blitt noe av slikt 

NØKKELTALL 

AS TIRB konsern 



Driftskostn. ......... 408,07 mill. (401,2) 


Årsresultat ............. 23,48 mill. (18,5) 

Sum eiendeler .... 429,8 mill. (542,27) 

Sum EK ................ 224,4 mill. (300,6) 

Sum gjeld ............ 205,4 mill. (241,6)

46 • NR. 4 - 2009 

I 2008 sleit transportselskapet 

Torghatten Trafikkselskap 

ASA med høy oljepris og med å 

svelge unna 45 ferger og hurtigbåter 

kjøpt fra Hurtigruten 

i oktober. Antall ansatte økte 

med 600. Så stupte oljeprisen, 

og morselskapet måtte ta et 

betydelig tap på aksjer og kommandittandeler 

innen internasjonal 

tankfart. Årsresultat 

etter skatt for konsernet ble 

et underskudd på 33 millioner 

kroner for 2008, mot gevinst 

på hele 211millioner kroner 

for 2007. 

Tekst: Arne Eriksen 

TRANSPORT 

Kjøpte opp ferger og hurtigbåter, og ansatte 600 nye medarbeidere: 

Torghatten i rute igjen 

Shipping-andelene ble ikke solgt 

og Torghatten Trafikkselskap forventer 

ifølge halvårsberetningen 

for 2009 en verdistigning på disse 

andelene. Halvårsresultatet 

viser en dramatisk forbedring, 

98,2 millioner kroner, mot bare 

5 millioner kroner første halvår 

2008. 

Mer sjøtrafikk 

Torghatten er i en prosess der 

sjøtrafikken under Fosen Trafikklag 

ASA og børsnoterte Namsos 

Trafikkselskap ASA er slått 

sammen, og Torghatten Trafikkselskap 

overtar aksjemajoriteten 

i det nye selskapet FosenNamsos 

Sjø AS. Ved sine 71 prosent av 

aksjene i Fosen ASA, som har 

66,7 prosent i FosenNamsos Sjø 

AS, har Torghatten Trafikkselskap 

full kontroll. 

Etter oppkjøpet av ferger og 

hurtigbåter fra Hurtigruten, 

har Torghatten Trafikkselskap 

nær fordoblet antall fartøy, til 

81. Dette styrker selskapet foran 

nye anbudsprosesser i et marked 

der ledelsen ønsker selskapet skal 

være aktivt. 

SATSER OG VINNER: Administrerende 

direktør, Brynja Forbergskog, 

leder et selskap som tør satse tungt 

innen transport og befordring. Selv 

sitter han som største eier i selskapet 

med vel en million aksjer. 

Aktiv i Sør-Norge 

Via oppkjøpet av majoriteten i 

morselskapet Fosen ASA, har 

Torghatten Trafikkselskap fått 

flere føtter innen rutetrafikk rundt 

Oslofjorden. 

BastøFosen AS driver ferge mellom 

Horten og Moss, som kanskje 

fikk svekket sitt grunnlag etter 

tunnelen under Oslofjorden mellom 

Hurumlandet og Drøbak. 

Selskapet NBDS AS befordrer 

persontrafikk i indre Oslofjord. 

Trønderbilene AS driver personog 

godstransport, og dette selskapet 

eier 39 prosent i Gauldal 

Billag AS, som igjen eier samtlige 

aksjer i Østerdal Billag AS. 

Fosen ASA har i 2009 vunnet 

anbud for fire fergesamband i 

Hordaland, og vil overta driften 

på disse ved kommende årsskifte. 

Fosen ASA eier samtlige aksjer i 

selskapet Norgesbuss AS, som er 

et av landets største busselskaper. 

med kontraktskjøring i Oslo 

og Akershus, deriblant Flybussekspressen 

fra Oslo sentrum til 

Gardermoen. Dette selskapet har 

ei datter, Omniservice AS, med 

verksteder som betjener egne og 

andre selskaps busser i indre 

Oslofjord. 

Etter oppkjøp har Torghatten 

også fått hånd om reisebyrået 

Berg-Hansen Nor AS og Berg- 

Hansen Reisebureau Trondheim 

AS. 

Mest buss 

Ifølge halvårsregnskapet for 2009 

utgjør inntekter fra bussdrift 40 

prosent av driftsinntektene. Her 

er Norgesbuss AS den største og 

viktigste aktøren, midt i Norges 

mest tettbefolkede region. Selskapet 

er solid og tjener penger 

til eierne, men de uttrykker bekymring 

over at andre aktører i 

markedet priser sine anbud meget 

lavt, slik at de rett og slett 

taper penger. Men for Torghatten 

Trafikkselskap er det en trøst at 

en slik politikk ikke kan vare. 

Ønsker mer egenkapital 

I konsernet er summen av balanseverdier 

2,259 milliarder kroner, 

mens egenkapitalen utgjør 625 

millioner kroner, som utgjør en 

soliditet på 28 prosent. Egenkapitalen 

ble redusert i forhold til 

året før fra 708 millioner kroner, 

som da utgjorde 33 prosent av 

totalkapitalen. Det er en uttalt 

målsetting for styret å komme 

over 30 prosent i soliditet. 

Torghatten Trafikkselskap har 

andeler i tre kommandittselskap 

med betydelig risiko, blant 

annet innen tankskip, og like 

stor sjanse for gevinst. Selskapet 

har videre aksjer som anleggsverdi 

til en bokført verdi av 39,4 

millioner kroner i andre mindre 

selskap. Finansielt, som omløpsverdi, 

har selskapet investert i 

aksjer til en bokført verdi av 82,1 


Av en aksjekapital på 42,75 

millioner kroner, hver aksje 

pålydende 10 kroner, er administrerende 

direktør Brynjar 

Forbergskog største eier, med 

vel en million aksjer, eller når 

25 prosent. Paul Birger Torgnes 

disponerer 768.100 aksjer, ifølge 

årsberetningen for 2008, mens 

Evall R. Moe, som også har sete i 

styret, har kontroll over 266.000 

aksjer. 

Til sammen har disse tre personene 

kontroll over nesten 50 prosent 

av samtlige aksjer, og dermed full 

kontroll over konsernet. 

RIK KVINNE: Hifo Invest AS 

eier 11,1 % i TT, og eiere i dette 

selskapet er bla.a. Brynjar Forbergskogs 

kone, Hilde Nilsen 

Forbergskog, med 55,19 %. Hun 

har en av Nord-Norges høyeste 

formuer. 

I følge årsberetningen for 2008 

er det få eiere bak det store og 

ekspanderende transportselskapet 

Torghatten Trafikkselskap 

ASA (TT), med hovedkontor 

i Brønnøysund. 

Tre familier har full kontroll 

Adminstrerende direktør Brynjar 

Forbergskog kontrollerer 23,5 prosent 

av aksjene via personlig eie og 

det familie-eide selskapet Saturn 

Invest AS, (12,47 prosent i TT). 

Brynjar Forbergskog eier 49,7 prosent 

i Saturn Invest (SI), resten av 

aksjene i dette selskapet er fordelt 

på JOF Invest AS (30,11 prosent i 

SI), som eies hundre prosent av Jo- 

Inge Forbergskog, og Krifo Invest 

AS (20,11 prosent i SI), som eies 99 

prosent av Kristin Forbergskog. 

Hifo Invest AS eier 11,1 prosent 

i TT, og eiere i dette selskapet 

er – kanskje ikke overraskende 

– Brynjar Forbergskogs kone, 

Hilde Nilsen Forbergskog (55,19 

prosent), Krifo Invest AS og JOF 

Invest AS, begge med 19,13 prosent, 

og til slutt Kristin og Jens 

Otto Forbergskog direkte med 3,28 

prosent hver i Hifo Invest AS. 

Torgnes AS eier 14,05 prosent i 

TT, og dette selskapet eiees igjen 

av Trøndelag Helgeland Invest 

AS (67,86 prosent), Stortoft AS 

(28,03 prosent) og Karl Johann 

Holding AS (3,28 prosent). Trøndelag 

Helgeland Invest AS eies 

av Paul Birger Torgnes (80 prosent) 

og Karl Johan Holding AS 

(20 prosent). Karl Johann Holding 

AS eies hundre prosent av Karl Johann 

Torgnes. Stortoft AS eies av 

Torgnes-familien, Arnfinn (50,10 

prosent), Heidi Cecilie, Knut Idar 

og Torbjørn Torgnes med 16,63 

prosent hver. 

Trøndelag Helgeland Invest AS 

eier direkte 1,36 prosent av aksjene 

i TT. 

Jac. Moe AS eier 3,21 prosent av 

aksjene i TT, og dette eiendomsselskapet 

eies hundre prosent av 

Torstein Moe, med Evall Richard 

Moe som styreleder, kontaktperson 

og forretningsfører. 

Etui Invest AS eier 1,31 prosent 

av aksjene i TT, og dette selskapet 

eies av Jac. Moe AS (44,86 

prosent), samt Inger, Unni og 

Evall Moe med 16,49 prosent, og 

Torstein Moe har 5,68 prosent av 

aksjene i Etui Invest AS. 

Norhav Holding AS eier 10,33 

prosent av TT, og Norhav Holding 

eies av Bjørn Johansen (52,24 prosent), 

Helgeland Vekst AS (30,31 

prosent) Eva og Robert Tønne (til 

sammen 15,17 prosent). Helgeland 

Sparebank er største aksjonær i 

Helgeland Vekst med 38,92 prosent 

av aksjene. 

Til sammen disponerer personene 

i Brønnøysund bak disse selskapene 

53,83 prosent av aksjene i 

Torghatten Trafikkselskap AS, og 

har full kontroll – hvis de samarbeider. 

Uten Norhav Holding og 

Bjørn Johansen har de tre familiene 

Forbergskog, Moe og Torgnes 

minst 43,5 prosent av aksjene, som 

normalt gir full kontroll over en 

generalforsamling. 

Alle typer helikopteroppdrag 

Alt innen asfalt 

Utføres effektivt og trygt! 

Kontakt oss for tilbud! 

Helikopter Drift AS avd. Narvik 

Telefon: 76 96 10 40 

www.helikopter.no 

- en del av Helitranskonsernet 

Tlf. 75 12 76 70

TRANSPORT 

• NR. 4 - 2009 

47 

Veolia kjører inn for store beløp i nord: 

360 millioner til de ansatte 

RASK OVER HAVFLATEN: Her 

ser vi den siste hurtigbåten som 

Veolia Transport Nord har satt 

i drift i Finnmark. Stjernøy ble 

bygget hos Oma Båtbyggeri på 

Stord. 

LØNN SOM FORTJENT: 

Administrerende direktør 

Stig Solheim fikk i 2008 

utbetalt ei lønn på kroner 

1.236.636, pluss bonus. 

I 2008 sendte Veolia Transport 

Nord AS nær 51,7 millioner kroner 

i konsernbidrag til Veolia 

Transport Norge, etter et årsresultat 


Forrige år sendte den nordnorske 

filialen 53 millioner kroner 

sørover, men da etter et sterkt 

årsresultat på 60 millioner kroner. 

Eierne har valgt å ikke ta ut 

skattepliktig utbytte. 

Tekst: Arne Eriksen 

I juli 2006 skiftet selskapet navn 

og struktur fra Connex Norge AS 

til Veolia Transport Nord AS. På 

to år er det sendt nesten 105 millioner 

kroner i konsernbidrag til 

eierselskapet i Stavanger, pluss 

16 millioner i 2006, og dermed er 

hele den innskutte egenkapitalen 

på 116 millioner kroner mer enn 

tilbakebetalt på tre år. 

Men det er ingen fare for det sterkt 

ekspanderende Veolia Transport 

Nord AS, med hovedkontor i gamle 

FFRs lokaler i Hammerfest. Egenkapitalen 

har vokst til 242,4 millioner 

kroner, av en samlet bokført totalkapital 

på 755 millioner kroner. 

En soliditet på nær 30 prosent er 

ikke dårlig for et selskap innen 

transportsektoren med virksomhet 

i alle tre nordnorske fylker. 

I hele Nord-Norge 

Ved oppkjøp av mindre selskap 

og deltakelse i anbudskonkurranser, 

har Veolia Transport Nord 

på få år skaffet seg mange store 

og små oppdrag innen subsidiert 

buss- ferge- og båttransport i hele 

Nord-Norge. 

I Nordland har selskapet bussruter 

for fylkeskommunen i Vesterålen 

og Lofoten, og fergene mellom Nesna 

og Levang og Melbu – Fiskebøl, 

i kontrakt med Statens Vegvesen. 

I tillegg kommer fire ruter for hurtigbåter 

for fylkeskommunen. 

Båt- og busstrafikken ble overtatt 

etter oppkjøp av Helgelandske AS 

i Sandnessjøen i 2005, og Nordtrafikk 

på Sortland i 2006. 

I Troms har selskapet bussruter 

på årskontrakt med fylkeskommunen, 

og disse rutene legges ut på 

anbud i høst for 2011. I april 2009 

kapret selskapet en lukrativ ti-års 

kontrakt for hurtigbåtsambandet 

Tromsø – Finnsnes – Harstad, og 

har i den forbindelse kontrahert tre 

nye båter fra Mandal Båtservice 

AS. Disse bygges i karbonfiber, blir 

lettere og litt kortere enn TFDS/ 

Hurtigruten ASA sine båter, og 

skal etter verftets og selskapets 

løfter bruke 50 prosent mindre 

drivstoff, som skal redusere utslipp 

av CO2 tilsvarende. Alle tre 

båtene skal være i trafikk fra august 

neste år. 

Godt tak om Finnmark 

Selskapets historie begynte i Finnmark 

da Connex Norge AS under 

sterke konflikter internt i Arbeiderpartiet 

fikk kjøpe Finnmark 

Fylkesrederi (FFR) AS i 2003, til 

en meget omstridt pris. Dermed 

overtok selskapet alt av buss- ferge 

og båtruter i det vidstrakte fylket, 

og har fra 2007, uten konkurranse, 

videreført kontrakten for nye åtte 

år med Finnmark fylkeskommune. 

Bare denne kontrakten var verdt 

1,3 milliarder kroner. 

I Finnmark har selskapet dessuten 

overtatt driften av Hertz bilutleie. 

I tillegg greide Veolia-filialen i juli 

i år å vinne anbudet for busstransport 

til og fra gassterminalen 

på Melkøya ved Hammerfest, i 

konkurranse med lille Bussring.no, 

som hadde oppdraget fra 2004. 

Dersom det blir en ny anleggsperiode 

ved Melkøya, kan det bli mye å 

gjøre for Veolia i den forbindelse. 

Veolia har i alt kontrahert fire nye 

lette hurtigbåter, til en samlet pris 

rundt 200 millioner kroner. Samtlige 

skal bruke mindre drivstoff og 

ha mindre utslipp enn eldre båter 

som har trafikkert rutene i Troms 

og Finnmark. 

Stor arbeidsgiver 

Med hel- og deltidsansatte hadde 

Veolia Transport Nord AS 815 

ansatte i 2008, fra Sandnessjøen 

til Kirkenes, mot 788 ansatte i 

2007. 

Lønnskostnadene har økt fra 351 

millioner kroner i 2007 til 360,4 

millioner i 2008, eller bare med 

om lag 2,7 prosent. 

Administrerende direktør Stig Solheim 

fikk i 2008 utbetalt ei lønn 

på 1.236.636 kroner, pluss bonus, 

mot 1.092.251, pluss bonus i 2007, 

hvilket innebærer en økning i fastlønna 

på ca. 13,2 prosent. 

THE LARGEST TRANSIT PORT IN NORTHERN NORWAY 

– THE HUB BETWEEN EAST AND WEST 

RAIL | ROAD | SEA 

Intermodal transit port 

Your Gateway to the North Callotte Area, 

Barents Region, Russia and China. 

BEAR (Barents Euro Arctic Rail) is in operation. 

Contact www.nnsped.no for information. 

New Container area 

(45.000 sq. m.) 

finished 2010. 

P.O. Box 627, N-8508 Narvik, Norway 

Tel : +47 7 x : +47 76 95 03 84 

office@portofnarvik.com 

www.portofnarvik.com

”En helt du kan regne med!” 

sisteskrik.no Foto: Joon Brandt 

INGEN SLÅR BENTE NÅR DET GJELDER BALANSE. NÅ JAKTER HUN PÅ NYE UTFORDRINGER. 

UNDER DITT TAK. HVERDAGSHELTEN BENTE ER EN AV FLERE HUNDRE RÅDGIVERE SOM VIRKELIG 

KAN REGNSKAP. TAR DU SJANSEN PÅ Å OVERLATE TIL NOEN ANDRE ENN OSS Å FÅ ØKONOMIEN I BALANSE? 

TA KONTAKT! 

VI ER LANDETS NEST STØRSTE REGNSKAPSBYRÅKJEDE. 

DU FINNER OSS ET STED NÆR DEG 

FOR MER INFORMASJON SE WWW.OKONOR.NO 

for deg som vil noe

Nr 4 - nrapp.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?