Nr 4 - nrapp.no

More documents

Recommendations

Info

SMÅKRAFT 28 • NR. 4 - 2009 Som følge av grønne sertifikater: 30 prosent mer småkraft MER SMÅKRAFT: – Innføring av grønne sertifikater kan øke småkraftutbygging her i landet med rundt 30 prosent, i forhold til dagens estimater, mener lederen av Småkraftforeninga, Bjørn Lauritzen. Nordland er det fylket i landet som har nest-størst potensiale for småkraftutbygging, og småkraft-foreninga regner med at rundt 2000 mindre kraftverk vil kunne bygges ut i dette fylket. Nordland er det fylket i landet som har nest-størst potensiale for utbygging av småkraftverk; med et beregnet utbyggingspotensiale for en produksjon av 5TWh elektrisk kraft årlig. – Med innføring av grønne sertifikater er det all grunn til å tro at småkraftutbygging kan øke med rundt 30 prosent utover dette, sier daglig leder i Småkraftforeninga, Bjørn Lauritzen. Tekst: Geir Johansen Småkraftforeninga har som formål å samle alle som eier eller leier mikrokraftverk, minikraftverk eller småkraftverk her i landet, samt de som har slike kraftverk under planlegging og bygging. For å defineres som mikro-, minieller småkraftverk, er effekten på under 10 MW. Småkraftforeninga arbeider for å øke produksjonen av småkraft, samt for økt etablering av mindre vindkraftanlegg i Norge. Bedre rammevilkår – Det vil ha svært positiv betydning for utbygging av småkraft i Norge at man nå får i stand en ordning med grønne sertifikater, i samarbeid med Sverige. Fra vår forenings side ser vi det også som svært viktig at man får i stand overgangsordninger, slik at også de som vil bygge ut småkraft før 2012; da ordningen skal iverksettes, får langt bedre økonomiske rammevilkår enn i dag. Vi ønsker at de som har bygget etter 2004 også får sertifikater, som tidligere lovet. Vi vil arbeide overfor myndighetene for å få slike overgangsordninger, sier Bjørn Lauritzen. Økning på 30 prosent Ut fra dagens beregninger fins det et samlet potensiale for utbygging av småkraftverk som vil kunne produsere rundt 18 TWh med elektrisk kraft årlig. – Med innføring av grønne sertifikater beregner vi at utbyggingene vil kunne økes med rundt 30 prosent. Sogn og fjordane er det fylket som har aller størst potensiale for småkraftutbygging; for en produksjon på rundt 6 TWh årlig. Et problem her er at nettkapasiteten i enkelte områder er helt sprengt. En omfattende nettutbygging i hele landet er en forutsetning for at småkraft kan bygges ut i en skala som det her er snakk om, påpeker Lauritzen. Nord-Norge Etter Sogn og fjordane er det Nordland som har flest mindre vassdrag – og dermed størst mulighet for utbygging av småkraft. – Vi regner med at det vil kunne utbygges for en produksjon på rundt 5TWh her, og at dette vil kunne økes med 30 prosent med grønne sertifikater. Det innebærer at rundt 2000 mindre vassdrag vil kunne bygges ut i dette fylket. I Troms regner vi med at potensialet ligger på rundt 1,5 TWh timer årlig, mens Finnmark har langt færre egnede elver – med et utbyggingspotensiale på rundt 0,3 TWh, sier Bjørn Lauritzen. Salg til Europa Han mener at Norges Naturvernforbunds innvendinger mot småkraftutbygging ikke holder vann, sett ut fra et større miljøperspektiv: – Selv om vi de siste årene har hatt overskudd av vannkraft i Norge, så har vi perioder om vinteren hvor vi må importere kullkraft eller atomkraft. Dessuten bør Norge legge opp til å bli en viktig eksportør av fornybar energi til Europa i tiden som kommer – nettopp for å forhindre kullkraft- og atomkraftutbygging på kontinentet, samt for å kunne bidra til at avhengigheten av olje og gass blir mindre, sier Bjørn Lauritzen. Grønne sertifikater Ett er at regjeringens foreslåtte støtteordning for fornybar energi ble stoppet av ESA, har grønne sertifikater igjen havnet på dagsorden. Hva er egentlig et grønt sertifikat, og hvordan virker det i praksis? Tekst: Thorstein Jenssen Et grønt sertifikat er et bevis på at en megawattime er produsert basert på en fornybar energikilde. Eieren av kraftverket mottar et sertifikat for hver megawattime han produserer. Sertifikatene deponeres på en konto som kan disponeres på nesten samme måte som en bankkonto, ved at man kan sette inn og ta ut sertifikater. Fornybar plikt At noen kjøper sertifikatene sikres ved at de som selger kraft til sluttbrukere er pålagt å bevise at en gitt andel av den kraften de selger er produsert basert på fornybar energi. For å bevise dette må kraftselgerne vise at de eier et antall grønne sertifikater som tilsvarer den mengden fornybar energi de er pliktige til å skaffe. Straff e-avgift Dersom de ikke selv produserer fornybar energi kan de kjøpe sertifikater av de som har sertifikater tilgjengelige på sin konto. Dersom kraftselgerne ikke har et tilstrekkelig antall sertifikater ved utgangen av året må de betale en straff e-avgift . Så lenge etterspørselen etter sertifikater er høyere enn det antall som tilbys i markedet, vil kraftselgerne derfor være villige til å betale en pris for sertifikatene som er høyere enn null og lavere enn den straff e-avgiften de ellers må betale. Selgerne av fornybar energi vil derfor oppnå en tilleggsinntekt utover salg av kraft. Dette gjør det lønnsomt å investere i for eksempel vindkraft eller småkraftverk som man ellers ikke ville hatt økonomi til å finansiere. Kundene betaler Regningen for sertifikatene ender til syvende og sist opp hos kraft kundene, ved at kraftselgeren legger sine sertifikatkostnader på toppen av ordinær kraft pris. Dersom prisen for sertifikatene er for eksempel 20 øre per kilowattime og kraftselgerne må kjøpe sertifikater for 10 prosent av sitt totale kraftsalg, vil kraft prisen til forbrukeren øke med 2 øre/ kWh. Tilsvarende øker inntekten for produsenten av fornybar energi med 20 øre. Lavere kraftpris til forbruker Siden dette vil føre til økte investeringer i kraftproduksjon kan man regne med at kraft prisen til forbruker isolert sett vil bli lavere, ved at tilgangen på kraft øker. Dette betyr at de som produserer kraft som ikke er fornybar vil oppnå en lavere kraftpris. Nettverk Praktisk tilrettelegging Konkurransedyktig miljø Nærhet til samarbeidspartnere Attraktivt faglig og sosialt miljø Velkommen som bedrift til energibyens knutepunkt www.energibyen.no Kommunikasjon og profilering D E S I G N
VINDKRAFT • NR. 4 - 2009 29 Vindkraft Nord med solide svenske samarbeidspartnere: Satser på Sørøya I samarbeid med svenske partnere; som både kan tilføre høy kompetanse når det gjelder vindkraft, samt betydelig med kapital – satser Harstadselskapet Vindkraft Nord AS på å bli en viktig aktør innen kommende vindkraftsatsing i Nord-Norge. Tekst: Geir Johansen – I tiden som kommer vil vi konsentrere oss spesielt sterkt om utbyggingsprosjekter i Finnmark, med særlig fokus på Hasvik og Sørøya, sier daglig leder for Vindkraft Nord AS, Geir Skoglund. Geir Skoglund fra Harstad har utdannelse innen økonomi og samfunnsfag, og arbeidet i en årrekke med planlegging og prosjektering både innen offentlig og privat sektor. I 2002 begynte han, og tre andre med gründere å interessere seg stadig mer for vindkraft – i ei tid da heller få her i landet fattet interesse for denne energikilden. – Ja, vi følte at vi kunne utføre nybrottsarbeid. Statkraft hadde så vidt kommet i gang, i tillegg til ildsjelene som satte i gang med Kvitfjell på Kvaløya som utgangspunkt, sier Skoglund. Pionèrer og svenske partnere Det gikk ikke lang tid før man kom i kontakt med pionèrer innen norsk vindkraft, som Harald Dirdal og Emil Thorkildsen – folk som i dag leder det store Havgulprosjektet, med mål om å få til større vindkraftutbygging på kysten av Møre og Romsdal. Man kom også tidlig i kontakt med det svenske selskapet Slite Vind AB, som hadde erfaring med vindkraft på Gotland. Det svenske entreprenør- og investeringsselskapet Wallenstam AB, samt det svenske rådgivningsselskapet Tiventus AB er involvert i nettverket. Triventus AB har rundt 40 fagfolk som kontinuerlig arbeider med å utrede alle sider av vindkraft som har betydning i konsesjonssammenheng. Andmyran Vindpark Selskapet ble ut fra dette en av initiativtakerne til å få utredet vindkraftutbygging på Andøya – og man var med på å stifte selskapet Andmyran Vindpark AS. I dag eier Vindkraft Nord AS 49,5 prosent av aksjene i Andmyran Vindpark AS, mens Wallenstam AB eier 51,5 prosent. Anlegget, som skal ha mellom 32 og 64 vindmøller, vil etter planene kunne produsere ca. 450 GWh strøm årlig. Søknad om konsesjon for vindparken ble levert inn i desember 2006, men protester imot utbyggingsplanene ble fremmet, blant annet av Norsk Miljøvernforbund. Saken ligger i dag fortsatt til behandling hos Olje- og Energidepartementet og Miljøverndepartementet. Røst Vindkraft Nord sendte også en søknad om konsesjon for et vindkraftanlegg på Røst – i april 2005. Heller ikke denne søknaden har myndighetene endelig tatt stilling til. – Det er selvsagt svært frustrerende for oss som arbeider for vindkraftutbygging at det tar så lang tid å få behandlet søknader. Nå er det med ett blitt en erklært målsetting innen omtrent samtlige politiske partier at det skal satses sterkt på fornybar energi også her i landet – så vi fester lit til at man får til en langt mer effektiv søknadsbehandling heretter, sier Geir Skoglund. Sørøya I februar 2005 tok Vindkraft Nord kontakt med kommuneledelsen i Hasvik kommune i Finnmark. – Her ble vi møtt med svært positive holdninger, både fra kommuneledelsen og blant lokalbefolkningen. Ordfører Eva D. Husby og hennes medarbeidere gjør i dag en utrolig innsats med tilrettelegging for vindkraftsatsing i lokalsamfunnet, som kan aksepteres av befolkning og næringsutøvere. Vi har foretatt vindmålinger og andre analyser på Sørøya i tre år, og i ett år har vi konsentrert målingene om det området som er mest aktuelt for en ny vindpark; nemlig Dønnesfjord. Vi har inngått avtale med Finnmarkseiendommen (FeFo) om at vi kan disponere et område på rundt 20 kvadratkilometer til ny vindpark – og regner med å SATSER PÅ SØRØYA: Harstad-selskapet Vindkraft Nord AS; ledet av Geir Skoglund, har skaffet seg solide svenske samarbeidspartnere. Innen utgangen av året satser selskapet på å ha levert konsesjonssøknad for en større vindpark på Sørøya i Hasvik kommune. kunne sende konsesjonssøknad for dette prosjektet innen 2009 utløper, sier Skoglund. Samarbeid i Finnmark Han sier at nettopp Finnmark Runde habitat and fishplace framstår som et viktig satsingsområde for Vindkraft Nord i tiden som kommer. – Det er foretatt analyser som alle tilsier at vindkraftpotensialet er enormt i dette fylket; og Grip offshore protection da spesielt på Nordkynhalvøya og på Varangerhalvøya. Gjennom vårt samarbeid med FeFo har vi knyttet viktige kontakter innen vindkraftutbygging i fylket – blant annet med aktører Grip beach protection bak storsatsingen Finnmark Kraft AS. Samlet arbeider flere grupperinger sterkt for å bedre Fiskeplasser for turistfiske strømnettet til fylket – med sikte på å kunne overføre strøm fra Fiskeplasser for yrkesfiskere Finnmark og ned til Europa om noen år. Vi vil gjerne inngå som Utvikling av havbeite Svenner cable protetion en aktør innen den storstilte vindkraftutbyggingen som utvilsomt Rehabilitering av fjorder vil komme i landets nordligste Rehabilitering av elver og vassdrag fylke, sier Geir Skoglund. Utvikle habitat og yngelplasser Svenner cable og fisk system og sjødyr Fordel med svensker Rør- og kabelbeskyttelse Han mener det innebærer en Erosjonssikring av strender styrke for Vindkraft Nord AS at man har fått så gode svenske Erosjonssikring av offshore installasjoner samarbeidspartnere. Practical products Skape nye næringer innen maritim produksjon – Svenskene er kommet lengre enn oss i utviklingen av vind-Bygkraft, og – ikke minst – har de din to egen secure your values and the - marine environment! fått ordningen med grønne sertifikater til å fungere. Norge vil være avhengig av nært samarbeid med svenskene for å få et slikt sertifikatsystem til å fungere også her i landet, sier Geir Skoglund. SeaCult Protection and life support for the sea! Vi tar ansvar for vårt Maritime Miljø Med våre produkter kan ødelagt sjøbunn rehabiliteres. Dette gir muligheter for et økt fokus mot kompenserende tiltak NYTTIGE OG PRAKTISKE HABITAT SeaCult Garden! This is what you gain ! Seacult partner Scandinavia www.seaworks.no Phone: +47 77000550 Skoglund og de andre initiativtakerne til Vindkraft Nord Reef eier Systems nå as Tel (+47) 33 36 29 90 34 prosent av aksjene Postbox i selskapet, mens det svenske N-3101 selskapet Tønsberg E-Mail post @reef-systems.com 428 E-mail: Fax (+47) post@seaworks.no 33 36 29 91 Orgnr. 984 507 9 Slite Vind AB eier 66 prosent Norway av www.reef-systems.com aksjene. 21
Page 1 and 2: Nr. 4 - 2009 NORD-NORGES NÆRINGSBL
Page 3 and 4: LEDER • NR. 4 - 2009 3 Komme her
Page 5 and 6: KOMMENTAREN • NR. 4 - 2009 5 RDA-
Page 7 and 8: VINDKRAFT • NR. 4 - 2009 7 Leder
Page 9 and 10: STØRST PÅ VINDKRAFT • NR. 4 - 2
Page 11 and 12: • NR. 4 - 2009 11 INGENIØRKUNST:
Page 13 and 14: SILA-PROSJEKTET • NR. 4 - 2009 13
Page 15 and 16: SILA-PROSJEKTET • NR. 4 - 2009 15
Page 17 and 18: • NR. 4 - 2009 17 nye containerha
Page 19 and 20: Ny havnestruktur ved LKAB i Narvik
Page 21 and 22: • NR. 4 - 2009 21 ”TRANSFORMER?
Page 23 and 24: FORNYBAR ENERGI 23 • NR. 4 - 2009
Page 25 and 26: VINDKRAFT OG SMÅKRAFT • NR. 4 -
Page 27: 1 • NR. 4 - 2009 27 VIKTIGE ERFAR
Page 31 and 32: VINDKRAFT • NR. 4 - 2009 31 Stors
Page 33 and 34: TRANSPORT • NR. 4 - 2009 33 Finan
Page 35 and 36: HELIKOPTERTRANSPORT • NR. 4 - 200
Page 37 and 38: TRANSPORT • NR. 4 - 2009 37 Senja
Page 39 and 40: FORNYBAR ENERGI • NR. 4 - 2009 39
Page 41 and 42: • NR. 4 - 2009 41 VAKRE NORDLAND:
Page 43 and 44: TRANSPORT • NR. 4 - 2009 43 Henry
Page 45 and 46: TRANSPORT • NR. 4 - 2009 45 Anmel
Page 47 and 48: TRANSPORT • NR. 4 - 2009 47 Veoli

Nr 4 - nrapp.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?