Nr 4 - nrapp.no

FORNYBAR ENERGI
23 • NR. 4 - 2009
FeFo vil gjøre slutt på ”ressursutplyndring” sørfra:
Finnmark tar styringa
IKKE LENGER ”VILL VEST”:
– Finnmark framsto tidligere
nærmest som et slags ”vill
vest” hvor folk utenfra bare
kunne komme og ta seg til
rette og hente ut ressursene.
Nå er det andre tider, sier administrerende
direktør i FeFo,
Søren Karlstrøm. Han mener
at etableringen av Finnmark
Kraft AS er et godt eksempel
på at finnmarkingene nå i
atskillig større grad selv vil
høste godene av de rike naturressursene
i fylket.
– Gjennom Finnmarkseiendommen
(FeFo) har vi en helt annet
mulighet enn tidligere til å la
lokalsamfunn og folk i Finnmark
høste godene av fylkets rike
naturressurser. Etableringen
av Finnmark Kraft; hvor FeFo
og kraftselskapene i fylket har
inngått et unikt, nytt samarbeid,
er helt i pakt med FeFo
sine strategier for framtidig
næringsutvikling i fylket.
Tekst: Geir Johansen
Dette sier assisterende direktør
og nærings- og utviklingssjef i
FeFo, Søren Karlstrøm. Han
har lang fartstid innen offentlig
forvaltning i fylket. Før han
ble assisterende direktør i FeFo
var Karlstrøm leder av Statskog
Finnmark – en stilling han tiltrådte
i 1991.
Stor interesse for Finnmark
Karlstrøm sier at man etter dannelsen
av FeFo raskt begynte å
merke økende interesse fra energiselskaper
utenfra som fattet
interesse for Finnmark. - Siden
2007 fikk vi hyppige henvendelser
om møter og samtaler, fra et
tosifret antall energiselskaper
utenfra fylket som viste interesse
for Finnmark.
Henvendelsene gjaldt vannkraftprosjekter,
men utvikling av
vindkraft lå nok bak. Fra FeFos
side fant vi at det var viktig at vi
foretok et veivalg – med henblikk
på de store utbyggingene innen
fornybar energi som er mulig, og
som vil komme, i framtiden, sier
Karlstrøm.
Samlet kraftselskapene
Ut fra dette ble FeFo en viktig pådriver
for å få realisert selskapet
Finnmark Kraft AS. – Gjennom
dette selskapet greide FeFo og
kraftselskapene i fylket å samle
oss om en felles satsing på fornybar
energi. Det er på det rene
at de enkelte selskapene ikke er
sterke nok til å utgjøre en massiv
kraft innen de utbyggingene som
sannsynligvis vil komme. For
første gang opptrer kraftselskapene
i fylket samlet – og sammen
med grunneieren i fylket blir de
til en høyst betydelig aktør, også
ut fra en nasjonal sammenheng,
sier Karlstrøm.
Makta
Han viser til at det ikke er hvem
som helst som styrer kraftselskapene
i fylket: - Når kommunevalg
er unnagjort, så haster det
alltid med å finne ut av hvilke
sentrale maktpersoner som skal
inn i nettopp kraftselskapenes
styrer. Dette fordi kraftselskapene
innehar betydelig med kapital
i landets nordligste fylke.
Det er dermed ofte ordførere, eller
andre med stor lokal makt, som
sitter i styrene for kraftselskapene.
Gjennom Finnmark Kraft
har vi dermed greid å samle de
som sitter med styringsmulighetene
lokalt i Finnmark, påpeker
Karlstrøm.
Vil samarbeide
Han mener å ha registrert en annen
holdning etter at Finnmark
Kraft ble dannet. – Aktører utenfra
innser at man her står overfor
et selskap som det vil være
mest hensiktsmessig å inngå i
samarbeid med. Det er nå en
tydelig vilje til en slik tilnærming
fra energiselskaper utenfra. Og
– dersom vi skal få realisert de
store utbyggingene av fornybar
energi som det legges planer om
i Finnmark, er det helt nødvendig
at vi får tilført både kompetanse
og kapital også fra andre steder
enn Finnmark. Men, i motsetning
til tidligere, så vil fylket ikke
være helt overlatt til store aktører
utenfra. Med Finnmark Kraft
har vi en jevnbyrdig aktør, som vil
sørge for nødvendig balanse innen
utviklingen, sier Karlstrøm.
Nye tider
– Som grunneier i Finnmark er
det viktig for FeFo å understreke
at vi selv skal ha stor påvirkningskraft
for utnyttelsen av
fylkets naturressurser.
Mens fylket tidligere nærmest
framsto som et slags ”vill vest”
hvor folk utenfra bare kunne
komme og ta seg til rette og hente
ut ressursene, så er situasjonen
en helt annen i dag. For oss er
det av avgjørende viktighet at
de rike naturressursene i fylket
kommer lokalsamfunn og folk i
Finnmark til gode, og dannelsen
av Finnmark Kraft AS er i dette
henseende et skritt i riktig retning,
mener Søren Karlstrøm.
VINDKRAFT
Dialog og samarbeid viktig mener reindistriktsleder:
Vi samarbeider
– Ut fra helt konkrete erfaringer
mener jeg at det er viktig
at vi innen reindriftsnæringa
satser på å få til en best mulig
dialog med de selskapene
som vil utvinne vindkraft. På
sikt tror jeg at begge parter, og
lokalsamfunnene, vil tjene på
dette. Det sier lederen for reinbeitedistrikt
7 i Øst-Finnmark,
Magne Andersen.
Tekst: Geir Johansen
Han leder et reinbeitedistrikt som
ligger i et område hvor to selskaper
nå har søkt om konsesjon for
vindkraftparker. Varanger Kraft
AS har søkt om konsesjon for
vindpark på fjellet Ráccocearro
sør for Berlevåg, og StatoilHydro
har søkt om konsesjon på Hamnefjell
i Båtsfjord kommune.
Protester
Så langt har det vist seg at nettopp
konflikt med reindriftsnæringen
har vært en stor utfordring
for de som vil bygge ut vindkraft
i Nord-Norge. Det har resultert i
flere protester, ankebehandlinger
– og en ytterligere forlengelse av
en fra før av lang saksbehandling.
Også lederen for reinbeitedistrikt
7 i Øst-Finnmark var skeptisk
da han fikk presentert de første
planene – fra Varanger Kraft AS
når det gjaldt Ráccocearro:
God dialog
– Ja, da jeg så de første utkastene
til planer ble jeg ytterst skeptisk.
Jeg så at disse planene ville få
alt for stor negativ innvirkning
på vår næring, og jeg fant ikke å
kunne godta dem. Men fra Sør
Varanger Krafts side ble det fra
starten av vist stor vilje til å inngå
i dialog med oss reindriftsutøvere,
og vi inntok den samme holdningen.
Vi avholdt flere møter, og det
viste seg at begge selskapene var
villige til å endre de opprinnelige
planene. Resultatet har blitt at
det nå foreligger planer som vi
fullt og helt kan godta. Vi har
inngått avtaler med selskapene
om økonomisk godtgjørelse – som
jeg helt klart mener vil komme
reindriftsnæringa i distriktet til
gode, sier Magne Andersen.
Lokale forhold
For Varanger Krafts del mener
han at det er en fordel at selskapet
fra før av har godt kjennskap
til lokale forhold, og en vilje til å
tilrettelegge sine planer i pakt
med dette.
– Selskaper som kommer utenifra
har ikke denne kjennskapen,
og det kan lett føre til konflikter
om man innen reindrifta føler
at noen kommer og ”vil ta seg til
rette”. Men – vi fikk også i stand
en svært god dialog og et fruktbart
samarbeid med StatoilHydro
om den planlagte vindparken på
Hamnefjell, og det er jeg godt fornøyd
med, sier Andersen.
Kan bli taper
Magne Andersen oppfordrer
også andre reindriftsutøvere om
å inngå i konstruktiv dialog med
vindkraftutbyggere:
– Vi må nok bare innse at vindkraftutbygging
nordpå nå er noe
som blir en realitet, og da hjelper
det lite å innta alt for steile
holdninger.
I forbindelse med utbyggingen
av Kjøllefjord Vindpark oppsto
det en markant konflikt mellom
utbygger Statkraft og reindriftsnæringa
– men det resulterte til
slutt i at NVE likevel ga tillatelse,
og samlet sett kom reindriftsnæringa
da ut som taper
i alle henseender. Det er langt
bedre å forsøke å finne fram til
løsninger som vil gavne både utbyggere,
reindriftsnæringa – og
lokalsamfunnene dette gjelder,
mener Magne Andersen.
TJENER PÅ SAMARBEID: - Fra reindriftsnæringas side bør det legges
stor vekt på dialog og samarbeid med vindkraftutbyggere i nord. Dette
vil både reindriftsnæringa selv og lokalsamfunnene tjene på, mener
lederen av reinbeitedistrikt 7 i Øst-Finnmark, Magne Andersen.
40 % av Norge er avsatt til reindrift
Rundt 40 prosent av Norges
samlede arealer er avsatt som
områder hvor det kan drives
reindrift.
Landet er delt opp i seks reindriftsområder,
og hvert område
er så delt opp i forskjellige reinbeitedistrikter.
Reinbeitedistrikt
7 i Øst-Finnmark omfatter kommunene
Båtsfjord, Nesseby,
Berlevåg og Tana.