Nr 4 - nrapp.no

More documents

Recommendations

Info

SILA-PROSJEKTET 10 • NR. 4 - 2009 SILA – et unikt anlegg i verdensklasse Stort, flott og mektig STORE DIMENSJONER: LKABs kaianlegg i Narvik har kapasitet til å ta imot fartøy på 350.000 dwt. Lastekapasiteten pr år er 25 Mtonn. En gjennomsnittslast er på ca 70.000 tonn og det tar ca 1 døgn å laste et slikt farøy. Antall båtanløp i året i Narvik er på mellom 250 og 300 fartøy. (Foto: LKAB) TRENGTE PENGER: Økonomisjef Tommy Rondestvedt har fått styrket aksjekapitalen til LKAB Norge med 500 MNOK. Pengene gikk til nedbetaling av gjeld. SILA prosjektet til LKAB i Narvik er mer enn ett år forsinket, og det er blitt dobbelt så dyrt som opprinnelig planlagt. Men SILA anlegget som står klart til bruk nå i november 2009, er ikke det samme anlegget en så for seg da de første planene lå på bordet. Tekst: Knut Ørjasæter Opprinnelig var SILA anlegget beregnet å koste mellom 700 og 800 Vi har løftet det meste! millioner kroner. Anlegget skulle være ferdig høsten 2008. Nå er det november 2009 som gjelder. – Hva sluttregningen ender på har vi ikke helt klart for oss, sier Tommy Rondestvedt som er økonomisjef i LKAB Norge. Det gjenstår en del diskusjoner med ulike leverandører før vi kan sette sluttstrek. Slik vil det alltid være i prosjekter av denne størrelsen. Vi regner med å ha investert i overkant av 1,5 milliarder kroner når siste regning er betalt. Noe av økningen skyldes Stakkevollvn. 51 9010 Tromsø Telefon 91 30 11 80 Telefax 77 63 63 73 www.kranor.no – La oss gi deg et løft! kranor@kranor.no Hovedkontor: Vaterlandsvn. 19, 3470 Slemmestad. Tlf 31 29 78 00 Avd: Stavanger - Bergen - Trondheim - Tromsø forsinkelser og kostnadsøkninger, men det er bare en liten del av forklaringen. Dette anlegget har en kapasitet som er dobbelt så stor som da en la de opprinnelige planene, sier prosjektansvarlig i LKAB Norge, Bjørnar Bendiksen. – Da er det jo klart at også kostnadene blir høyere. Prosjektet er dessuten justert og endret ganske mye underveis. Vi har drevet nybrottsarbeid og tatt inn flere nyvinninger på veien. Dette gjelder blant annet innvendige siloer i de store siloene. Disse innvendige siloene skal bidra til å bevare kvaliteten på malm pelletsen, blant annet ved at trykkbelastningen på pellets som ligger nederst ikke blir for stort. For LKAB betyr det mye å være anerkjent som en leverandør av gode kvalitetsprodukter. Det er for øvrig mange som har kommet fra andre steder i verden for å se på anlegget og de løsningene vi har valgt. Vedtatt i 2005 Det var høsten 2005 LKABs styret vedtok å satse stort på et nytt anlegg i Narvik. Noen måneder senere, i mars 2006, tok en de første spadetakene eller rettere sagt, sprengte de første sprengladningene. Industriplåt i Norr AB (iplåt) blev kontaktad av NCC våren 2008 för att utföra arbeten vid Sila-projektet. Anledningen till det var att vi hade anlitats av NCC i Sverige år 2006 vid pelletsverket i Malmberget och ledningen var nöjd med vårt arbete. Vi har monterat isolation, reglar och plåt i lossehallen som är 600 m. lång. Ventilations- och stöv-avtrecksbyggnader med sandwichpaneler och plåt tak. Vid hamnen har vi uppfört byggnader på 40 m. höjd med sandwichpaneler, samt tak plåt på tillhörande betongsilos. Transportgångar från lossning till lastning har vi monterat i sektioner på mark och senare slutfört på hög höjd. Mycket av montaget är utfört med och från kran samt bomliftar, och har krävt stor varsamhet för att undvika olycksfall. Vi hoppas att denna satsning lyckas vad gäller miljön för Narvik och en rationell hantering av malm. Industriplåt i Norr AB Brogatan 63 SE-89234 Domsjö, Sverige Tel. 0046-70 5084751 industriplat@telia.com Grovt regnet er pengene investert som følger; Vel 500 millioner kroner er brukt på utsprenging og såkalte bergverksarbeid. SILA anlegget består av 12 siloer som er sprengt ut eller rettere sagt ned i fjellet. De største siloene har en diameter 38 meter og en dybde på 60 meter. I tillegg er det sprengt ut tuneller for transport av malm pellets – i alt er det 2,6 kilometer tuneller. Det er tatt ut vel 1,2 milliarder kubikkmeter masse som hovedsakelig er brukt til utfylling av Narvik havn. I underkant av 500 millioner kroner er brukt på betongarbeider. Det er støpt fundament til siloene og det finnes en innvendig silo i hver silo. I beløpet inngår også ny bygningsmasse, herunder en 700 meter lang lossehall. Vel 300 millioner kroner er brukt på monteringsarbeider, ventilasjonsanlegg som skal redusere støvplager til et minimum, og et tineanlegg som tiner og gjør pelletsen lettere håndterbar etter å ha blitt transportert over fjellet i snø og frost vinterstid. Andre kostnader inklusive prosjektering og prosjektadministrasjon utgjør vel 250 millioner kroner. Styrker egenkapitalen SILA prosjektet har tæret kraftig på egenkapitalen til LKAB Norge. Fra utgangen av 2007 til utgangen av 2008 gikk egenkapitalandelen ned fra 16 prosent til 9 prosent. Dette skyldes primært SILA prosjektet som har vært finansiert gjennom låneopptakt via det svenske morselskapet. Tidligere i år ble balansen til LKAB Norge as styrket gjennom en økning av aksjekapitalen med 500 millioner kroner, fra 150 til 650 millioner kroner. Egenkapitalandelen er nå på over 30 prosent. – Det meste av emisjonspengene ble brukt til å nedbetale gjeld, sier Går for fullt I desember i fjor og januar i år så det veldig mørkt ut for LKAB og de norske datterselskapene. Krisestemningen var til å ta og føle på. I disse to månedene var det knapt nok en utskipning, sier Rondestvedt. – Kundene kjøpte ikke jernmalm. Det var bråstopp. Utover vinteren gikk det litt bedre, men markedet var likevel svært dårlig. Tidlig i juli endret dette seg dramatisk. Plutselig skulle alle kundene ha malm igjen. Mange kunder hadde nesten ikke malm igjen på lager og måtte fylle på for å hindre stopp i produksjonen. Tradisjonelt har vi primært levert malm til europeiske kunder. I tillegg ville kinesere ha LKAB malm. For oss er dette nye kunder. Nå produserer vi det remmer og tøyler klarer. LKAB har opplevd en nedtur og opptur som mangler sidestykke i selskapets historie. Fremtiden er svært usikker. LKAB har kontrakter som varer frem til og med første kvartal neste år. Hva som skjer etter dette vet vi ikke, men vi håper at det gode markedet skal holde seg. Analytikere som følger metall markedene er også usikre. De ser at det har vært en viss lager oppbygging. Det er imidlertid naturlig ettersom lagrene var bygd helt ned. – Vi har gjort undersøkelser blant annet i Kina for å se om disse kundene primært kjøper for å bygge lager, eller om de bruker malmen de får i produksjon. De tilbakemeldingene vi har fått sier at det ikke er til lageroppbygning. Det tyder på at det gode markedet skal holde en stund fremover, avslutter Rondestvedt optimistisk.
• NR. 4 - 2009 11 INGENIØRKUNST: Lagersiloene sett fra LKABs anlegg og mot Frydenlundsbrua. Til venstre ses siloene, mens til høyre ses jernbanesporene som også skal benyttes i fremtiden. Rondestvedt. Vi er heldige som har et sterk eier som er villig til å satse når det er nødvendig. Vi har i dag en total balanse på vel 2 milliarder kroner. Hele SILA prosjektet er finansiert gjennom morselskapet i Sverige. FØR OG NÅ: Her ser vi både gammelt og nytt anlegg. I forkant verkstedlokaliteter til LKAB Norge AS og MTAS, midt i bildet eksisterende lossestasjon (der malmtogene losses) og kontorbygg og bak i bildet de nye siloene i SILA-prosjektet Narvik er viktig for LKAB konsernet. Mellom 65 og 70 prosent av all malmen som utvinnes i fra gruvene i Sverige blir transportert til kunder via Narvik. Resten skipes ut i fra havn i Luleå i Nord Sverige. LKAB produserer vel 3 prosent av verdens jernmalm uavhengig av kvalitet og har 10 prosent av produksjonen i verden dersom en bare ser på jernmalm pellets. Det nye anlegget er beregnet å ha en levetid frem til 2036. Sparer 60 millioner Det nye anlegget skal ikke bare bidra til mindre støv, og støy. Det skal også gi effektiviseringsgevinster og bedre kapasiteten på lossing av malm fra tog. Nye togsett fases også inn for å bedre transportkapasiteten og for å redusere støy. Diesellokomotiv skiftes ut med mindre støyende elektriske vognsett. Jernbanen vil klare 30 tonn aksellast når alt er ferdig. Som ledd i besparelser og effektiviseringsarbeidet, er LKAB i disse dager midt oppe i kraftige bemanningsreduksjoner. I alt vil bemanningen bli redusert fra 250 og ned til 125 mann i LKABs to norske selskaper, LKAB Norge as og Malmtrafikk as. LKAB Norge håndterer lossing og havnevirksomheten, mens Malmtrafikk driver jernbanetrafikk/ jernbanetransport fra svenskegrensen og til LKABs havneanlegg i Narvik. – Vi er per oktober i overkant av 190 mann i de norske selskapene og vi regner med å være nede i 125 ansatte i løpet av 2011, sier Rondestvedt. – Når det nye anlegget er i drift, og bemanningsreduksjonene gjennomført, regner vi med å spare i overkant av 60 millioner kroner årlig. Dessverre er det forholdsvis mange ansatte som må slutte. Ingen er imidlertid oppsagt og avgangen har stort vært løst via sluttpakker og førtidspensjon. I underkant av 70 jobber i dag i Malmtrafikk og resten i LKAB Norge. Rondestvedt forteller videre at det er lasting fra SILA anlegget og ut til båt som nå utgjør den største flaskehalsen. – Vi har en maksimal kapasitet på 8.000 tonn per time på lasting ut til båt. Dette er imidlertid en spissbelastning vi kun klarer for kortere perioder. Normalt regner vi med en lastekapasitet på 5.000 tonn per time. Det som kanskje er mest imponerende er hvor raskt et helt togsett losser. – De nye vognsettene består av 68 vogner. Samtlige blir tømt på 10 til 12 minutter, sier Bendiksen. – Hver vogn inneholder 100 tonn med malm eller pellets. Det blir 6800 tonn. Dersom togsettet har flere ulike malmkvaliteter vi lossetiden øke noe. Tidligere var samlet last på et togsett 4.100 tonn. I løpet av et år kan vi håndtere 20-25 millioner tonn. På strekningen Kiruna - Narvik fraktes i overkant av 16 millioner nettotonn malm pr år. For øvrig holder det med en mann (lokfører) til å håndtere disse lange vognsettene. Avtalen mellom Norge og Sverige er slik at når et malmtog kommer fra Sverige til norske grensen, så skifter en fra svensk til norsk lokfører. LKABs svenske transportselskap er eieren av norske Malmtrafikk og dette morselskapet er flere ganger større enn det norske datterselskapet. Alt er en del av LKAB konsernet. Fakta LKAB Norge as 100 % eid datterselskap av LKAB konsernet i Sverige. Driver havnevirksomhet for LKAB, herunder lagring, utskipning av jernmalmprodukter. I tillegg selger og leier LKAB Norge ut eiendommer og tomter i Narvik. Dette er imidlertid under avvikling. (mill NOK) 2007 2008 Omsetning 362,2 410,7 hvorav salg til industri 322,6 388,9 utleie/salg tomter 26,0 4,0 Driftsresultat 38,1 31,8 Res etter skatt 21,2 -14,1 Fakta Malmtrafikk as 100 % eid av Malmtrafikk i Kiruna AB, som igjen er eid av LKAB konsernet. Driver malmtransport på jernbane fra svenskegrensen til havneanlegget i Narvik. Fornyer vognsett som forventes avsluttet primo 2010. LKAB er eneste kunde. (mill NOK) 2007 2008 Omsetning 115,9 102,2 Driftsresultat 7,5 4,0 Res etter skatt 3,2 3,1 FAKTA LKAB-konsern 100 % eiet av den svenske stat. Over 3800 ansatte, hvorav over 600 utenfor Sverige. Samlet omsetning på 20 mrd NOK i 2008. Overskudd på 6,5 mrd NOK i 2008. Opplevde et av de mest dramatiske økonomiske nedganger noensinne. I første halvår 2009 falt omsetningen med over 60 % sammenliknet med året før. 70 % av omsetningen går til Europa. Konsernet er helt avhengig av Narvik for å kunne skipe ut de volumene av jernmalm som produseres. Lastvägen 33-37, SE-98138 Kiruna, Sverige Tel.: +46-98 01 87 20 Fax: +46-98 01 82 20 www.gmkab.com Vi har tilvirket, levert og montert: -Stålinnforingen til silo 1 (ca. 160 tonn sliteplater) -Railsbane för bandutleggeren (se bilder) -Rister/slitegods til 12 stk. losseåpninger i lossehall Vi har tilvirket og levert: -Slitegods/innstøpte stålplater til vinduer -Diverse innstøpte stålplater til Sila-projektet
Page 1 and 2: Nr. 4 - 2009 NORD-NORGES NÆRINGSBL
Page 3 and 4: LEDER • NR. 4 - 2009 3 Komme her
Page 5 and 6: KOMMENTAREN • NR. 4 - 2009 5 RDA-
Page 7 and 8: VINDKRAFT • NR. 4 - 2009 7 Leder
Page 9: STØRST PÅ VINDKRAFT • NR. 4 - 2
Page 13 and 14: SILA-PROSJEKTET • NR. 4 - 2009 13
Page 15 and 16: SILA-PROSJEKTET • NR. 4 - 2009 15
Page 17 and 18: • NR. 4 - 2009 17 nye containerha
Page 19 and 20: Ny havnestruktur ved LKAB i Narvik
Page 21 and 22: • NR. 4 - 2009 21 ”TRANSFORMER?
Page 23 and 24: FORNYBAR ENERGI 23 • NR. 4 - 2009
Page 25 and 26: VINDKRAFT OG SMÅKRAFT • NR. 4 -
Page 27 and 28: 1 • NR. 4 - 2009 27 VIKTIGE ERFAR
Page 29 and 30: VINDKRAFT • NR. 4 - 2009 29 Vindk
Page 31 and 32: VINDKRAFT • NR. 4 - 2009 31 Stors
Page 33 and 34: TRANSPORT • NR. 4 - 2009 33 Finan
Page 35 and 36: HELIKOPTERTRANSPORT • NR. 4 - 200
Page 37 and 38: TRANSPORT • NR. 4 - 2009 37 Senja
Page 39 and 40: FORNYBAR ENERGI • NR. 4 - 2009 39
Page 41 and 42: • NR. 4 - 2009 41 VAKRE NORDLAND:
Page 43 and 44: TRANSPORT • NR. 4 - 2009 43 Henry
Page 45 and 46: TRANSPORT • NR. 4 - 2009 45 Anmel
Page 47 and 48: TRANSPORT • NR. 4 - 2009 47 Veoli

Nr 4 - nrapp.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?