30.10.2014 Views

Nr 4 - nrapp.no

Nr 4 - nrapp.no

Nr 4 - nrapp.no

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

SILA-PROSJEKTET<br />

• NR. 4 - 2009<br />

15<br />

Mastergradsoppgave om logistikk var startmotoren:<br />

Paul var SILA-arkitekten<br />

I 1999 skrev Paul M. Larsen,<br />

Erik Sommerli og Geir Zakariassen<br />

ferdig sin mastergradsoppgave<br />

på BI. Oppgaven handlet<br />

om hvordan bedre logistikkløsninger<br />

kunne gjøre malmtransport<br />

i Narvik både mer<br />

effektiv og langt mer skånsom<br />

for miljøet.<br />

Denne mastergradsoppgaven<br />

skulle vise seg å bli selve<br />

startmotoren for det som nå<br />

har blitt det største landbaserte<br />

industriprosjektet <strong>no</strong>ensinne<br />

i Nord-Norge – nemlig SILAanlegget.<br />

Paul M. Larsen må sies å kunne<br />

være selve arkitekten bak SILAanlegget.<br />

På basis av det som<br />

han og hans medstudenter ved<br />

BI hadde kommet fram til i sin<br />

mastergradsoppgave, lanserte<br />

han en ny alternativ løsning for<br />

transport og håndtering av de<br />

store malmlastene som kommer<br />

med tog fra Kiruna for utskipning<br />

fra Narvik.<br />

Etter mange harde runder<br />

fikk han gjen<strong>no</strong>mslag for en<br />

logistikkløsning som innebar<br />

at man burde bygge lukkede<br />

siloer inn i fjellet, en lukket lossehall<br />

– og lukket transport ned<br />

til Narvik Havn.<br />

Første prosjektleder<br />

Han var med på å utarbeide<br />

forstudie for dagens anlegg på<br />

begynnelsen av 1990-tallet, og<br />

han ble ansatt som den første prosjektlederen<br />

for SILA-anlegget,<br />

da selve utbyggingen kom i gang<br />

i 2005. Da han fratrådte stillingen<br />

av helsemessige grunner i<br />

2007 var prosjektet kommet på<br />

skinner. I dag er Paul M. Larsen<br />

pensjonist.<br />

Motgang<br />

Han medgir at det langt ifra var<br />

<strong>no</strong>en enkel oppgave å få gjen<strong>no</strong>mslag<br />

for de nye idèene.<br />

– Løsningen ville innebære mindre<br />

behov for arbeidskraft, og en<br />

lang rekke med løsninger som<br />

slett ikke alle fant gavnlige. Man<br />

har å forholde seg til både <strong>no</strong>rsk<br />

og svensk forretningskultur,<br />

og det fordrer både innsikt og<br />

tyngde å nå igjen<strong>no</strong>m med sine<br />

synspunkter, sier Larsen.<br />

Historiske røtter<br />

Selv mener han at det var utslagsgivende<br />

for saken at han<br />

har så sterke røtter innen LKABsystemet:<br />

Paul M. Larsen har selv<br />

vært ansatt ved Narvik-avdelingen<br />

av LKAB siden 1967; de siste<br />

årene som prosjektleder/drifts- og<br />

vedlikeholdsleder.<br />

– Min oldefar var rallar, og både<br />

min bestefar, min far og jeg selv<br />

har arbeidet i LKAB. Denne<br />

dype forankring gjør at man lærer<br />

kulturene å kjenne, både på<br />

<strong>no</strong>rsk og på svensk side. Det er<br />

viktig i slike prosesser at man<br />

rett og slett kan omgås folk. På<br />

svensk side hadde jeg også hele<br />

tiden meget god støtte fra Ulf<br />

Lindstrøm fra svensk LKAB,<br />

påpeker Larsen.<br />

Logistikk<br />

Logistikkløsninger er <strong>no</strong>e han er<br />

sterkt interessert i, og <strong>no</strong>e han<br />

har arbeidet mye med.<br />

– For å få til mer effektiv og langt<br />

mer miljøvennlig transport og<br />

håndtering av malm i Narvik,<br />

så var det nødvendig å finne fram<br />

til nye løsninger. Etter som tiden<br />

gikk, så var det stadig flere<br />

som innså dette, også i Narvikmiljøet.<br />

Tiden var inne for en løsning<br />

som er tilpasset dagens krav til<br />

miljøstandarder – og denne løsningen<br />

er nå realisert gjen<strong>no</strong>m<br />

SILA-anlegget, mener Paul M.<br />

Larsen.<br />

Ryddet vei<br />

Han sier at det nå føles som en<br />

seier å se at SILA-anlegget snart<br />

står ferdig.<br />

– Jeg vil imidlertid understreke<br />

at jeg har vært en av svært mange<br />

bidragsytere, og den viktigste<br />

innsatsen gjorde jeg på idè- og<br />

planleggingsstadiet. Det er samling<br />

av mange gode krefter, både<br />

på svensk og <strong>no</strong>rsk side, som<br />

har sørget for at SILA-anlegget<br />

nå snart står ferdig. Jeg var en<br />

av de som var med på å rydde<br />

veien for prosjektet, og det er jeg<br />

i dag ganske stolt av, sier Paul<br />

M. Larsen.<br />

SILA-ARKITEKTEN: Paul M.<br />

Larsen er selve arkitekten bak<br />

SILA-anlegget i Narvik. For ti år<br />

siden gjorde han og to medstudenter<br />

ferdig en mastergradsoppgave<br />

om logistikk som skulle<br />

bli startmotoren for det store<br />

industriprosjektet – som Larsen<br />

selv var prosjektleder for de første<br />

årene. (Foto: Per-Helge Berg)<br />

Borgeskogen S<br />

3160 Stokke<br />

Tlf 33 36 10 00<br />

www.metso.com<br />

TEGNING SOM FORKLARING: Denne tegningen var en av flere som<br />

Paul M. Larsen benyttet; for å gi enkle illustrasjoner på hvordan<br />

han kunne tenke seg å løse SILA-prosjektet.<br />

– I en planfase er det viktig å kunne gi slike enkle framstillinger;<br />

selvsagt kombinert med tunge tekniske data av forskjellig slag,<br />

sier Larsen. Den fine tegningen er laget av Kjell Magnusson fra<br />

Skellefteå. – Jeg står med <strong>no</strong>e som likner et isbor, og graver<br />

meg ned i fjellet. Svenskene har god erfaring med isboring,<br />

og jeg synes at akkurat denne tegningen passet godt som<br />

en illustrasjon, sier Paul M. Larsen.<br />

Metso Minerals Norway AS er et selskap i den internasjonale Metso<br />

gruppen, en av verdens ledende produsenter og leverandører<br />

av maskiner, utstyr og tek<strong>no</strong>logi til prosess, stein og gruveindustrien.<br />

Metso Minerals Norway AS ved avdelingen i<br />

Nord-Norge har levert transportbåndene til SILA,<br />

disse er levert i flere kvaliteter og bredder,<br />

tilsammen ca. 3600 meter eller ca. 300 tonn med<br />

gummitransportbånd. Blant annet et Stålcordbånd<br />

med styrkeklasse ST-3150 (bredde 2000 mm. på<br />

1400 meter), på 5 ruller bånd á 280 meter som<br />

tilsammen veier 150 tonn. Disse ble brukt til en<br />

transportør.<br />

Foto: Metso Minerals<br />

Til sammen har 10 mann i to arbeidslag vært på<br />

plass for å montere båndene.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!